Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING. Med dette innkalles til møte på. Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl.

Transkript

1 Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag kl. 08:30-16:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Kl Oppmøte på Frøystad for befaring Saksbehandling i hht saksliste Roa, Jenny Eide Hemstad fagleder Kopi legges ut på Side 1 av 98

2 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 63/15 15/153 - Sak 64/15 11/ Sak 65/15 11/ Sak 66/15 15/ Sak 67/15 14/348 - Sak 68/15 15/137 - Referater og orienteringer - Formannskapet 2015 P Helhetlig Frøystad - legges frem for P3 vedtak "Godkjenning av skisseprosjekt" Helhetlig Frøystad - Etablering av idrettsanlegg for Lunner fotball Etablering av kunstgressbane - Granly - Grua Investeringsmidler til utarbeidelse av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen på Grua Budsjettjusteringer per juli Sak 69/15 15/392 - Plan- og bygningslovens kapittel /7 - Søknad om dispensasjon for å bruksendre til bolig utenfor "bygda"- grensa Sak 70/15 15/651 - Plan- og bygningsloven 12-12, OPPHEVING AV REGULERINGSPLAN FOR LUNNER GOLFBANE PLAN-ID STADFESTING/VEDTAK Sak 71/15 14/ Plan- og bygningsloven 12-12, Oppheving av reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen Plan-ID Sak 72/15 14/186 - Plan- og bygningsloven Merknads- og vedtaksbehandling Nordre Kvernhusmoen boligområde Sak 73/15 15/ Plan- og bygningsloven Endring av reguleringsplan for Kjørven nedre Sak 74/15 13/ Plan- og bygningsloven Sak 75/15 15/750 - Detaljregulering for Nordstrand skidestinasjon TV - aksjonen 2015 Side 2 av 98

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/153-9 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/15 Formannskapet Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - FORMANNSKAPET 2015 Referatnr. Referat: 58/15 Ordførers orientering 59/15 Rådmannens orientering 60/15 Delegerte vedtak Areal og samfunn 61/15 Delegerte vedtak Landbrukskontoret 62/15 Høring - Ny forskrift om støyforebygging av Oslo lufthavn 63/15 Høring - revisjon av "Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen" 64/15 Høring - forslag til endringer i matrikkelforskriften og forskrift om konsesjonsfrihet som følge av elektronisk tinglysning 65/15 Høring - Endringer i byggesaksforskriften 66/15 Årsmelding Vannområde Leira-Nitelva /15 Høring - Endring i forskrift om energiutredninger 68/15 Oversendelse av vedtatt Regional plan for Hadeland /15 Økning i ankomstallene for barn som søker asyl alene 70/15 Innføring av nytt nasjonalt legevaktnummer i kommunene 71/15 Mulig makebytte Roshov DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Referatene Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 3 av 98

4 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 64/15 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef P HELHETLIG FRØYSTAD - LEGGES FREM FOR P3 VEDTAK "GODKJENNING AV SKISSEPROSJEKT" Rådmannens innstilling: 1. Prosjekt P 207 Helhetlig Frøystad «Godkjenning av skisseprosjekt» vedtas som et P-3 vedtak. 2. Prosjektet går videre til planleggingsfasen med utbyggingstrinn 1, med minimum kostnadskalkyle, som beskrevet i saksutredningen, og bringer denne frem til P4-vedtak etter at reguleringsplanen for Frøystad er vedtatt. 3. Utbyggingstrinn 2 vurderes gjennomført på et senere tidspunkt. 4. Budsjett for planleggingsfasen, frem til P4-vedtak, settes til kr 3 millioner, og belastes gjenstående ubenyttet beløp på prosjekt P207. Side 4 av 98

5 Sammendrag: Etterbruk av Frøystadanlegget har vært gjenstand for flere kommunestyrevedtak de siste årene. Årsaken til at flere av tiltakene ikke er gjennomført som vedtatt beror på flere momenter. Gammel bygningsmasse som gjør det vanskelig å vite hvor mye som skal pusses opp, avklare hvilke kommunale tjenester som skal ha sitt tilholdssted på Frøystad, finne fornuftig nivå mellom brukernes ønsker og muligheter for sambruk, få god oversikt over tekniske anlegg og tilstanden på dette. Frøystad er strategisk viktig for Lunner. Området har et stort utviklingspotensial og riktig forvaltning og utnytting av området vil være en nøkkelfaktor i den fremtidige utviklingen av Lunner som en attraktiv plass for våre innbyggere. Dette gjelder både i forhold til kommunale tjenester, frivillige lag og foreninger, samt private tilbud. Hovedtyngden av byggene på Frøystad antas å være fra om lag 1965 og den tekniske tilstanden er varierende. Deler av bygningsmassen er i så dårlig tekniske og bygningsmessig forfatning at det anses å være uforsvarlig for mennesker å oppholde seg i byggene. På bakgrunn av dette er noen av arealene anbefalt revet. Dette gjelder arealer som er merket lilla i vedlagt plan. I tillegg er de tekniske anleggene noen steder i så dårlig forfatning at det er forutsatt at disse ikke røres i denne omgang. Første steg i en oppgradering av Frøystadanlegget vil være å oppgradere de tekniske anleggene. Det vil måtte etableres en egen teknisk sentral for anlegget som helhet, samt oppgradere de tekniske anleggene der dette er nødvendig. Dette vil i hovedsak knytte seg til elektrotekniske anlegg, tekniske anlegg for oppvarming, samt ventilasjonsanlegg. Kostnadskalkylen er utført i en tidlig fase av prosjektet. Det knytter seg derfor en rekke usikkerheter til tallene. Areal, løsning, omfang av oppgradering, nivå på oppgradering/nybygg, marked mm vil påvirke kostnadene. Kalkylen viser situasjonen med en full utbygging, samt en utbygging i to trinn. Det er i tillegg lagt inn et minimum, medium og maksimum for hvert av de tre situasjonene. Se tabell under. Byggetrinn Min kost Med kost Max kost Full utbygging i ett trinn KR KR KR Utbygging trinn KR KR KR Utbygging trinn KR KR KR Sum trinn 1 og KR KR KR Side 5 av 98

6 Saksutredning: FAKTA: Bakgrunn Etterbruk av Frøystadanlegget har vært gjenstand for flere kommunestyrevedtak de siste årene. Årsaken til at flere av tiltakene ikke er gjennomført som vedtatt beror på flere momenter. Gammel bygningsmasse som gjør det vanskelig å vite hvor mye som skal pusses opp, avklare hvilke kommunale tjenester som skal ha sitt tilholdssted på Frøystad, finne fornuftig nivå mellom brukernes ønsker og muligheter for sambruk, få god oversikt over tekniske anlegg og tilstanden på dette. Et annet uavklart moment har vært Lunner fotballklubbs behov for arealer til nyetablering av fotballanlegg. Klubben har mistet sitt hovedanlegg på Myra som følge av etablering av ny RV4 og det er satt i gang en prosess hvor klubben og kommunen sammen har sett på en løsning hvor kommunen tilbyr arealer på Frøystad for å etablere nytt fotballanlegg med til hørende klubbhus til Lunner fotballklubb. I tillegg har bibliotekets behov for nye lokaler gjort det aktuelt å se på en løsning for etablering av disse på Frøystad. Bygningsmassens tekniske tilstand Sammen med utfordringer i behovsavklaringen, har det også vært store utfordringer å komme frem til hvordan man skal ta fatt på den eksisterende bygningsmassen. Hovedtyngden av byggene på Frøystad antas å være fra om lag 1965, og den tekniske tilstanden er varierende. En stor del av bygningsmassen på Frøystad er i meget dårlig forfatning. Noen av byggene er å anse som helseskadelige og farlige for mennesker å oppholde seg i. For å få en helhet og tilrettelegge for fremtiden må det gjøres grep i den eksisterende bygningsmassen som sikrer at anlegget kan legge grunnlaget for fremtidige utbygginger, og ikke minst ivaretar sikkerheten hos mennesker og verdier som ligger i bygningsmassen. På bakgrunn av dette er noen av arealene anbefalt revet. I tillegg er de tekniske anleggene noen steder i så dårlig forfatning at det er forutsatt at disse ikke røres i denne omgang. Dette gjelder for bygg som fortsatt er funksjonelle i noe år, men har tekniske anlegg som bør oppgraderes. En oppgradering av de tekniske anleggene i disse arealene kan ikke forsvares økonomisk, da det vil være rimeligere å bygge nytt enn å oppgradere. Første steg i en oppgradering av Frøystadanlegget bør være å etablere teknisk anlegg for fremtidig utbygging, samt oppgradere eksisterende tekniske anleggene der dette er forutsatt nødvendig. Det er utenkelig å sette i gang bygningsmessige arbeider på eksisterende og ny bygningsmasse før dette er gjennomført. Dette knytter seg blant annet til muligheten for og kunne planlegge helhetlig, samt hensynet til sikkerhet. Rådmannen vil fraråde at man setter i gang bygningsmessige arbeider før dette er ivaretatt. Videre vil det være fornuftig å prioritere en utbygging basert på de foreliggende behovene til brukerne på anlegget. Tilrettelagte tjenester (TT) har det største behovet for nye og utvidede arealer og det er naturlig at dagsenteret prioriteres inn i første trinn i utbyggingen. Side 6 av 98

7 Frøystads viktighet for Lunner kommune Frøystad er strategisk viktig for Lunner. Området har et stort utviklingspotensial og riktig forvaltning og utnytting av området vil være en nøkkelfaktor i den fremtidige utviklingen av Lunner som en attraktiv plass for våre innbyggere. Dette gjelder både i forhold til kommunale tjenester, frivillige lag og foreninger, samt private tilbud. Områdets viktighet, sammen med en rekke uavklarte momenter har gjort det nødvendig å bruke tid på å sikre at det tilrettelegges på en måte som gir rammer for en god og fremtidsrettet utvikling av området. Det har den siste tiden vært arbeidet med å samle alle løse tråder og det er utarbeidet skisser som viser hvordan Frøystad kan utnyttes. Skissene legger til rette for en trinnvis utbygging og ivaretar de ulike interessentenes uttrykte arealbehov. Funksjonene i de utarbeidede skissene anbefales lagt til grunn i detaljreguleringen for Frøystad. Det anbefales å lese vedlagte «Mulighetsstudie av Frøystad» før resten av saksutredningen leses. VURDERING/DRØFTING: Følgende vedtak er gjort i saken: Sak 45/08 Frøystadanlegget skal fortsatt benyttes til skoledrift det gjelder svømmehallen, idrettsanlegget samt øvrige lokaler som det er hensiktsmessig å benytte. Lokalene skal samle kjernetjenester som Voksenopplæring, Tilrettelagte Tjenester, Frivilligsentralen og Flyktningetjenesten. Sak 58/12 21.juni Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold til saksutredningen iverksettes med økonomisk ramme på kr ,- (tidligere vedtatte midler) 2- Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til rivning av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjett Det gis en tilleggsbevilgning på kr ,- til utbedringer og nødvendige tilpasninger (bruksendring kreves) for å innplassere Frivilligsentralen. Denne bevilgningen innarbeides i investeringsbudsjettet for Sak 124/ Rammen for etterbruk Frøystad utvides med kr 1,5 millioner kroner til realisering av Frivilligsentral og ny ramme blir kr ,-. Det ble ikke gitt en tilleggsbevilgning til rivning av mellombygg samt Fjellstua. Side 7 av 98

8 Sak 128/ Kommunestyre behandlet saken om Bibliotekstruktur i Lunner kommune som i kulepkt 2 sier: Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. Dagens bibliotek er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. Oppsummert er følgende vedtatt : Saksnr: Vedtak Bevilgning, utført/ikke utført Sak 58/ Bygningsmessige utbedringer og tilpasninger i henhold til saksutredningen iverksettes med en økonomisk ramme: ,- Dette omfatter: -Voksenopplæringen arealene i blir tatt i bruk etter at det er foretatt noe utbedring på fasader(utvendig, vinduer ol) som er nødvendig. -Tilrettelagte tjenester Det vil bli gjennomført arealdisponeringer (stellerom, nye rominndelinger) kjøkken, og nødvendige sanitærforhold som er påkrevd samt ventilasjon, universell utforming, toaletter, heis. - Mellombygg og Fjellstua rives 2. Det gis en tilleggsbevilgning til rivning av mellombygg samt Fjellstua med stabbur. Innarbeides i investeringsbudsjett Det gis tilleggsbevilgning til utbedringer og nødvendige tilpasninger for å innplassere Frivilligsentralen. Dette innarbeides i investeringsbudsjett for Utført Ikke utført Ikke utført Ikke utført Er plassert midlertidig på rådhuset. Sak 128/ 12 Det skal etableres nytt folkebibliotek på Roa. Dagens bibliotek er i en slik forfatning at Ikke utført Side 8 av 98

9 det må prioriteres nye lokaler tidligere enn etablering av nytt folkebibliotek på Harestua. Til sammen ,- Totalt vedtatt i sak 124/12, ny ramme ,- FAKTA: Først presenteres de spesielle forholdene knyttet til Helhetlig Frøystad. Medvirkning Lunner kommune utarbeidet i 2013 en brukermatrise/ romprogram som viste samlede arealbehov for funksjonene som er- eller planlegges etablert på Frøystad. Representanter fra de tjenestene har vært tett involvert i utarbeidelsen av matrisen. Ved årsskiftet 2014/2015 ble SG Arkitektur engasjert for kvalitetssikre romprogrammet, og det ble avholdt nye møter med alle tjenestene. Formålet med møtene var å avklare eventuelt endrede behov, samt gjennomgå muligheten for sambruk av arealer. Romprogrammet ble revidert med bakgrunn i dette. Brukernes situasjon i dag er også kartlagt, og dette gir et godt grunnlag for å anbefale prioritert utbyggingsrekkefølge. Eksisterende bebyggelse og tekniske anlegg på Frøystad Hovedtyngden av byggene på Frøystad antas å være fra om lag 1965 og den tekniske tilstanden er varierende. Deler av bygningsmassen er i så dårlig tekniske og bygningsmessig forfatning at det anses å være uforsvarlig for mennesker å oppholde seg i byggene. På bakgrunn av dette er noen av arealene anbefalt revet. Dette gjelder arealer som er merket lilla i vedlagt plan. I tillegg er de tekniske anleggene noen steder i så dårlig forfatning at det er forutsatt at disse ikke røres i denne omgang. Bakgrunnen for dette er at en teknisk oppgradering av disse byggene ikke vil kunne forsvares økonomisk. Disse arealene bør stå slik de er til de er modne for sanering. Dette gjelder arealene merket gult i vedlagt plan. Men dette som utgangspunkt vil første steg i en oppgradering av Frøystadanlegget være å oppgradere de tekniske anleggene. Det vil måtte etableres en egen teknisk sentral for anlegget som helhet, samt oppgradere de tekniske anleggene der dette er nødvendig. Dette vil i hovedsak knytte seg til elektrotekniske anlegg, tekniske anlegg for oppvarming, samt ventilasjonsanlegg. Det vil med andre ord være nødvendig å oppgradere de tekniske anleggene før man starte rehabilitering/oppgradering eller bygging av ny bygningsmasse. Dette vil være absolutt nødvendig for å ivareta sikkerheten til de menneskene som daglig oppholder seg i bygget, samt sikre verdiene som ligger i bygningsmassen. Det er utenkelig å sette i gang arbeider med eksisterende og ny bygningsmasse før denne oppgraderingen er gjennomført. Det Side 9 av 98

10 vises til vedlagt mulighetsstudie og notat fra rådgivende ingeniør for elektrotekniske fag for ytterligere beskrivelse. Energiforsyning I dag forsynes de eksisterende byggene på Frøystad med elektrisk oppvarming. For bygningsarealer som nyetableres vil andre og mer energivennlige energikilder måtte etableres. Her finnes flere ulike alternativer og endelig beslutning på hvilken løsning som skal benyttes må fattes etter utarbeidet forprosjekt. Det er viktig at det i nye bygningsmasser på Frøystad legges til rette for en felles energisentral som kan forsyne flere bygg (både deler av eksisterende bygningsmasser og nye bygningsmasser). Dette er både økonomisk og miljømessig fornuftig. I tillegg vil det være naturlig at fremtidige fotballbaner kan forsynes fra samme sentral og at det tilrettelegges for en utvidelse av energisentralen når det bygges nye bygg i fremtiden. Opparbeidelse av løsning for energiforsyning vil være en del av første trinn og en innledende investering for å rigge Frøystad for den videre oppgraderingen og utbyggingen. I en forprosjektfase må det legges vekt å velge den økonomisk mest fordelaktige løsningen når det gjelder energiforsyning. Om forslaget Forslaget er et resultat av en grundig brukerprosess. Det er gjennomført flere møter med de involverte brukerne og det har vært stort fokus på avklaring av fremtidige behov og hvordan man best mulig kan sambruke arealene. Aktører som har deltatt i prosessen er: Voksenopplæringen (VO) Tilrettelagte tjenester (TT) Lunner Frivillighetssentral (FS) Flyktningetjenesten Bibliotek Ungdomsarena Kulturskolen, kor og korps Lunner Fotballklubb Lunner skytterlag Det presiseres at utbyggingsalternativet kun er en skissert tenkt løsning og at det kan være rom for alternative løsninger og funksjoner. Det vises for øvrig til vedlagt mulighetsstudie. Side 10 av 98

11 Trinnvis utbyggingsmulighet Det er i mulighetsstudien lagt stor vekt på at utbyggingen av Frøystad skal kunne gjennomføres trinnvis. En vellykket trinnvis utbygging forutsetter at bygningsmessig og tekniske status samt brukerbehovene er tilstrekkelig kartlagt. Det forutsetter også at det legges en helhetlig plan for utbygging. Ut ifra et helhetlig perspektiv vil det være hensiktsmessig å ikke dele utbyggingen inn i for mange trinn. Det er derfor fremlagt forslag for utbygging i ett trinn eller i to trinn. Prioritering av rekkefølge Dersom det velges en trinnvis utbygging er det vesentlig at man velger en rekkefølge som prioriterer de brukergruppene som i dag har størst behov. Det er også svært viktig at man tenker en bygningsmessig og teknisk helhet. Etter samtaler med alle brukere og befaring i deres eksisterende lokaler, er det vår vurdering av Tilrettelagte tjenester i dag har de minst egnede lokalene. Dagens lokaler er i liten grad tilpasset brukernes behov, og det er ikke forskriftsmessige personalarealer. Deler av arealene som TT benytter er også vedtatt revet. Dagsenter for TT har muligheter for støtte fra Husbanken, og vil kunne få dekket betydelige deler av investeringen av tilskudd. Videre er det vårt inntrykk at Kulturskolen har mangelfulle arealer. Arealene de disponerer er mangelfulle, bla med hensyn på akustikk, og de har ikke tilgang på tilstrekkelig antall rom. Voksenopplæringen har fått økt antall elever, og opplyser at de i dag mangler undervisningsarealer. Basert på dette anbefales det at disse tre gruppene prioriteres i første omgang: Tilrettelagte tjenester Voksenopplæringen Kulturskolen Utbyggingstrinn 1 vil da kunne bestå av: Se vedlegg 3 og 4 til mulighetsstudien for benevnelse av bygg og funksjoner Brukergruppe Bygg Tiltak Tilrettelagte tjenester Nytt bygg Nybygg Voksenopplæringen BYGG A: Søndre Oppdalenbygget Oppgradering av overflater, teknisk oppgradering, nytt tilbygg med heis Kulturskolen BYGG A: Søndre Oppdalen- Oppgradering av overflater, teknisk oppgradering, nytt Side 11 av 98

12 Alle bygget Bygg B Bygg C Teknisk anlegg / helhetlig energiløsning tilbygg med heis, etablering av arealer til sambruk Rives (tidligere vedtatt) Rives Ny trafo, Helhetlig energiløsning Alle Utomhus Tilstrekkelig oppgradering Utbyggingstrinn 2 Fase to i en utbygging vil være å komplettere anlegget med andre nødvendige funksjoner. Usikkerhet i tidsperspektivet gjør det vanskelig å gi en klar anbefaling her på grunn av behovet kan være endret. Basert på en helhetlig tankegang må det i en fase to legges inn funksjoner som tilfører stedet noe mer enn kun det som er nødvendig av arealer. Det må tilføres arealer som skaper liv og et bredere tilbud enn det som finnes i dag. Den videre prioriteringen vil da være ombygging av eksisterende gymsal til kultursal, etablering av kantine med kjøkken, bibliotek og full oppgradering av utomhus. Utbyggingstrinn 2 vil da kunne bestå av: Se vedlegg 3 og 4 til mulighetsstudien for benevnelse av bygg og funksjoner Brukergruppe Bygg Tiltak Alle Kantine og kjøkken Nytt bygg Flyktningetjenesten Del av nytt bygg Nytt bygg Voksenopplæringen (arbeidsplasser) Bygg D Full oppgradering Frivillighetssentral Del av nytt bygg Nytt bygg Bibliotek Del av nytt bygg Nytt bygg Alle (Kultursal) Del av bygg E Overflate og teknisk oppgradering Alle Teknisk anlegg / helhetlig energiløsning Helhetlig energiløsning Alle Utomhus Full oppgradering Side 12 av 98

13 Fotballanlegg Lunner fotballklubb mister sine arealer på Myra i forbindelse med etablering av ny RV4. Tomtene hvor fotballanlegget er etablert ble vedtatt tilbakeført til LNF-område (dyrket mark) etter som den nye veistrekningen beslaglegger betydelige arealer dyrket mark. Fotballklubben har mottatt tilbud om erstatning fra Statens Veivesen som følge av at tapet av fotballanlegget. Fotballklubben har behov for nye arealer og det er igangsatt en prosess hvor klubben og kommunen sammen har sett på en løsning hvor kommunen tilbyr arealer på Frøystad for å etablere nytt fotballanlegg til Lunner fotballklubb. Forslaget inneholder 1 stk 11 er-bane (eksisterende i dag), 1 stk 9 er-bane og 1 stk 5 er-bane. I tillegg etableres det klubbhus med møterom, garderobefasiliteter og utsalgsareal. Forslaget inneholder også tilhørende parkering som klubben har behov for til treninger og arrangementer. Rådmannen stiller seg positiv til at fotballklubben etablerer seg på Frøystad med nytt fotballanlegg. Anlegget vil øke aktiviteten på området og ikke minst ivareta det eksisterende fotballmiljøet i kommunen. I tillegg vil et slikt anlegg tilrettelegge for et bredere tilbud enn kun fotball. Detaljene ift. eierskap, investeringer og økonomiske forhold mellom Lunner kommune og Lunner fotballklubb er ikke avklart og behandles i egen sak. Bibliotek som en ressurs i Frøystadanlegget Bibliotekets behov for nye lokaler har vært en viktig brikke i arbeidet med å komme frem til en helhetlig løsning for Frøystad. Biblioteket brukes flittig av befolkningen og fungerer både som sosialt møtested og et senter for kunnskap og kultur. Bibliotekets tjenester ser ut til å ha et bredt nedslagsfelt blant kommunens innbyggere og i en fremtidig løsning for Frøystad vil biblioteket kunne ha en enda større rolle enn hva som er tilfelle i dag. Biblioteket bør være et naturlig nav i området, som i enda større grad enn i dag tilrettelegger for kunnskapsutvikling, sosialisering og sosial integrering av alle folkegrupper i lokalsamfunnet. Lunner kommune mottar et stort antall flyktninger og en betydelig andel av disse er del av kommunens voksenopplæringstjeneste som er lokalisert på Frøystad. Disse menneskene er også en viktig og stor brukergruppe av bibliotekets tjenester. Dette samsvarer med flere undersøkelser som viser at ikke-vestlige innvandrere bruker bibliotekene mer og flittigere enn etnisk Norske. Biblioteket tilbyr tjenester og arealer som fremmer sosial integrering og norskkunnskap, arealer for skolearbeid, samt tilgang til kunnskap. Med det verdensbilde man ser i dag med massive flyktningestrømmer inn mot Europa, er det stor grunn til å anta at Norge og Lunner i fremtiden vil fortsette å motta et stort antall flyktninger. Med en god tilrettelegging i bibliotektjeneste vil dette bidra positivt i integreringsprosessen for de flyktningene kommunen mottar og som daglig oppholder seg på Frøystad. Bibliotekets besøks og utlånstall har hatt en økende trend i årene fra Dette er positivt og viser at biblioteket står sterkt. Bibliotekets ledelse opplyser at de besøkende varierer i kjønn, alder og etnisitet. Under vises statistikk fra Lunner biblioteks utlånssystemer. Tallene fra 2015 er estimerte tall basert på foreløpige tall så langt i år. Til Side 13 av 98

14 tross for stigningen totalt sett, ser man en nedgang i Det samme ser også ut til å være tilfelle i Om nedgangen i 2013 og 2015 vil fortsette vil fremtiden vise. Bibliotekstatistikken for 2013 for folkebibliotekene i Oppland (se vedlegg) viser at kommuner som satser økonomisk på bibliotektjenesten får tilbake en bibliotektjeneste som blir en enda viktigere institusjon for kommunens innbyggere. Det er ingen andre faktorer som i så stor grad sikrer en høy bruk av kommunens folkebibliotek, heter det i rapporten. En investering i biblioteket tyder altså på at etterspørselen vi fortsette å være økende. Vi vet at de eksisterende biblioteklokalene på Frøystad er i meget dårlig forfatning og behovet for nye lokaler er stort. Det vises til utredningen «Bibliotekstruktur i Lunner kommune» hvor anbefalingen er som følger: «Dagens lokaler på Roa er i en slik forfatning at det må prioriteres nye lokaler til filialen tidligere enn etablering av nytt hovedbibliotek på Harestua». Man vet fra studier (se vedlegg) at bibliotekene brukes på en mer variert måte i dag enn hva som var tilfellet før. Et bibliotektilbud som dreier seg om utlevering av bøker fra kiosk, vil på langt nær dekke det behovet som befolkningen ønsker seg i dag. Dette tatt i betraktning vil det være fornuftig å investere i et nytt bibliotektilbud på Frøystad hvor man har mulighet til å integrere tjenesten inn i en større helhet som kan simulere til variert og innovativ bruk. Økonomi Det ble i kommunestyresak 58/12 vedtatt å bevilge en total ramme på Kr til prosjekt P207. Ny vedtatt ramme ble revidert til Kr i HPØ Riving av bygg rundt Frøystad er gjort som en egen riveentreprise i prosjektet «Omsorgsboliger Frøystadtunet». Det er pr medgått kr i prosjektet. Gjenstående midler beløper seg til Kr Under vises en oversikt over hva de benyttede midlene er benyttet til. Side 14 av 98

15 Prosjektregnskap År Beløp Kommentar 2012 kr ,00 Rehabilitering, VO 2013 kr ,00 Rehabilitering, VO 2014 Kr ,00 Skytebane 506', VO 538', Friv.sent 233' Pr 1/ Kr ,00 Tek. konsulenter, ARK, PL Sum benyttet kr ,00 Kalkyle utbygging av Frøystad Ved beregning av kostnader benyttes i hovedsak: Byggekostnader fra Byggfakta. Basert på innhentede tall fra gjennomførte byggeprosjekter. Oppdateres kvartalsvis Tall hentet fra kalkyleprogrammet Calcus. Egne innhentede erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter. Innhentede tall vurderes mot kompleksitet og utsikkerhet i det konkrete prosjektet, samt markedssituasjonene. Kalkylen er utført i tidligfase. Det knytter seg derfor en rekke usikkerheter til tallene. Areal, løsning, omfang av oppgradering, nivå på oppgradering/nybygg, marked mm vil påvirke kostnadene. Kalkylen viser situasjon med en full utbygging, samt en utbygging i to trinn. Det er i tillegg lagt inn et minimum, medium og maksimum for hvert av de tre situasjonene. Se tabell under. Alle priser inkl mva. Byggetrinn Min kost Med kost Max kost Full utbygging i ett trinn KR KR KR Utbygging trinn KR KR KR Utbygging trinn KR KR KR Sum trinn 1 og KR KR KR Side 15 av 98

16 Kalkylen viser at en trinnvis utbygging vil være litt dyrere enn å etablere hele anlegget i ett trinn. Dette er som forventet. Det vises til vedlagt mulighetsstudie for en mer detaljert kalkyle. Fremdrift Fremdrift for en total utbygging av Frøystad med fremlagt skisser som grunnlag vil i stor grad avhenge av ønsket utbyggingstakt, samt tiden det tar å gjennomføre reguleringsprosessen for området. Det antas at en reguleringsprosess vil ta ca. +/- ett år. Et forprosjekt vil ta fra 2 5 måneder, basert på tiden som går til brukermedvirkning. Om man legger til grunn en kontinuerlig utbygging fra kontrahering, anslås det en byggetid på ca. 2,5 år. Under vises en tentativ, grov fremdriftsplan med full utbygging i ett trinn samt en utbygging i to trinn. Det er knyttet stor usikkerhet til fremdriften i trinn 2. Fremdriftsplan ligger også som vedlegg Om man antar at reguleringsprosess kan kjøres parallelt med forprosjekt og tilbudsperiode vil total tidsramme grovt sett anslås til å være 3-5 år. Konsept: Skisseprosjekt (Oppsummering av punkter i milepælsplan - prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter) Side 16 av 98

17 A9 Avstemme aktiviteter og faseinndeling etter prosjektets egenart Ivaretatt. A10 Økonomiske beregninger/analyser Det vises til Pkt 8 under overskriften «FAKTA» og vedlagt mulighetsstudie. A11 Revidere interessentanalyse Lunner kommune utarbeidet i 2013 en brukermatrise/ romprogram som viste samlede arealbehov for funksjonene som er- eller planlegges etablert på Frøystad. Representanter fra de tjenestene har vært tett involvert i utarbeidelsen av matrisen. Ved årsskiftet 2014/2015 ble SG Arkitektur engasjert for kvalitetssikre romprogrammet, og det ble avholdt nye møter med alle tjenestene. Formålet med møtene var å avklare eventuelt endrede behov, samt gjennomgå muligheten for sambruk av arealer. Romprogrammet ble revidert med bakgrunn i dette. Brukernes situasjon i dag er også kartlagt, og dette gir et godt grunnlag for å anbefale prioritert utbyggingsrekkefølge. Alle aktører som er vist i som «prosjektgruppe/brukergruppe» i pkt. A12 har vært involvert i saken. A12 Etablere prosjektorganisasjon med interessenter /tillitsvalgte /vernetj. De fleste aktører som har vært involvert tidligere i prosjektet har vært med involvert i den siste delen av prosessen. Det har vært noe utskiftning av personer i prosjektgruppen av naturlige årsaker. Den siste tiden har prosjektgruppen bestått av følgende personer og enheter: Side 17 av 98

18 A13 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Se pkt: A11 A14 Reguleringsplanprosess Det er vedtatt igangsatt detaljregulering av Frøystadområdet 11. juni Det vises til til Arkivsaksnr.: 11/ Detaljreguleringen forventas igangsatt ila. høsten Den presenterte løsningen for Frøystad presentert i denne saken bør legges til grunn for den kommende detaljreguleringen for området. Side 18 av 98

19 A15 Vurdere skisser/tekniske løsninger, tilgjengelig areal etc. Arbeidet med å komme frem til en skisse for området har pågått over flere år og det er foretatt endringer underveis i prosessen. Det har i løpet av prosessen vært diskutert om man skulle vurdere oppkjøp av arealer for å dekke blant annet fotballklubbens behov for arealer. Med de store arealene som allerede er tilgjengelige og er i kommunalt eierskap, har man i stedet prioritert å løse behovet på egen tomt. Man vil da unngå tilleggskostnader for oppkjøp av tilstøtende eiendommer. Skissen er også endret ift utgangspunktet der man hadde to innkjøringer på området. Den presenterte skissen har én innkjøring til området og legger opp til parkering som dekker dagens behov for alle aktørene på området. Unntaket kan være tider hvor fotballklubben arrangerer større arrangementer på anlegget. Parkering i tilstøtende områder vil da kunne benyttes. A16 Alternative løsninger Det er i denne saken ikke spesifikt presentert flere ulike alternative utbyggingsmuligheter. Løsningen kan derimot utbygges trinnvis. Etter som det har blitt arbeidet med prosjektet etappevis i flere år, har løsningene gradvis blitt utviklet og flere alternativer har vært vurdert. A17 Bygg programmering Se A11 og vedlagte arealskjemaer. A18 Risiko for anslag/synliggjøre usikkerhet I fremlagt kostnadsestimat for prosjektet ligger det inn usikkerhetsavsetninger og marginer ihht. Norsk standard for byggeprosjekter, NS 3453, spesifikasjon av kostnader i byggeprosjektet. Når detaljprosjektering er i gang anbefales det at det gjennomføres en usikkerhetsanalyse for å kvalitetssikre kostnadsrammen i prosjektet. A19 Helhetlige samfunnskonsekvenser Hele grunntanken med å få en helhetlig løsning for Frøystad er å kunne forberede området for den fremtidige utviklingen som man forventer vil komme. Frøystad er allerede et senter for ulike kommunale tjenester og det forventes at det vil fortsette å være slik også i fremtiden. Side 19 av 98

20 Ved å legge til rette for en helhetlig løsning og samlokalisering av ulike kommunale, frivillige og private tilbud vil dette være en positiv samfunnsmessig utvikling. Både sett fra et miljøperspektiv, et sosialt perspektiv og et kunnskapsperspektiv vil dette være en riktig måte å utvikle et område på. Løsningen konsentrerer jobb og skolereiser til et bestemt område. Løsningen legger til rette for sosialisering mellom ulike folkegrupper Løsningen legger til rette for kunnskapsutvikling mellom mennesker med ulike fagbakgrunn og erfaring. A20 Utarbeide tegninger og eventuelt kartgrunnlag Det er utarbeidet skisser og tegninger for den tenkte løsningen. Det vises til vedlagte dokumenter. A21 Driftskonsekvenser En utbygging av den fremlagte skissen vil gi et større antall m2 bygningsmasse i kommunalt eierskap. Konsekvensen av dette vil være en større eiendomsportefølje, med de kostnadene dette medfører. Det er påbegynt LCC-beregninger (livssyklusberegninger) for hele løsningen. Dette må derimot konkretiseres ytterligere når detaljeringen i prosjektet er større for å få en fornuftig fremstilling. LCC-beregninger er ikke vedlagt i denne saken. Konklusjon Å finne helhetlige gode og prisgunstige løsninger for dette prosjektet er krevende. Det aller meste av bygningsmassen har nådd sin teknisk-økonomiske levealder for lenge siden, og spesielt de tekniske anleggene krever full utskiftning. Flere av de kommunale tjenestene som holder til på Frøystad har ventet tålmodig på at det skal komme til en avklaring, slik at det kan igangsettes ulike typer tiltak. Spesielt gjelder dette dagsenter for Tilrettelagte tjenester. Rådmannen anbefaler derfor at man velger en trinnvis utbygging, hvor man i første trinn får på plass nødvendig tekniske installasjoner som vil legge grunnen for videre tiltak på Frøystad, samt løsninger som skissert i trinn 1 for Tilrettelagte tjenester, Voksenopplæringen og Kulturskolen. Senere må man vurdere om kommunen har råd til å gå videre med et byggetrinn 2. Side 20 av 98

21 Vedlegg: Vedlegg 1: Helhetlig Frøystad - Programmering og mulighetsstudie 2015 m/vedlegg Vedlegg 2: Situasjonsplan Frøystad Vedlegg 3: Arealoversikt eksisterende brukere Vedlegg 4: Forslag til bygningsmessige oppgradering Vedlegg 5: Funksjonsplaner helhetlig løsning Vedlegg 6: Notat RIE 01 Overordnet elektroteknisk løsning for Frøystad Vedlegg 7: bibliotekstatistikken_2013_-_folkebibliotekene_i_oppland_ Vedlegg 8: Funksjonsplan 1. etasje Vedlegg 9: Funksjonsplan 2. etasje Vedlegg 10: Funksjonsplan U. etasje Vedlegg 11: Bygningsmessige løsninger 1 Vedlegg 12: Bygningsmessige løsninger 2 Vedlegg 13: Etterbruk av Frøystad, kontosammendrag Vedlegg 14: Romprogram brukerbehov Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21 av 98

22 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 11/ Ark.: 614 A20 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 65/15 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef HELHETLIG FRØYSTAD - ETABLERING AV IDRETTSANLEGG FOR LUNNER FOTBALL Rådmannens innstilling: 1. Det vedtas å etablere nytt fotballanlegg for Lunner fotballklubb på Frøystad med de funksjoner som er presentert i saken. a. Lunner Fotballklubb står som utbygger av eget fotballanlegg b. Lunner kommune beholder 100% eierskap i alle tomter som allerede er i kommunalt eie på Frøystad. 2. Det utarbeides en avtale mellom Lunner fotballklubb og Lunner kommune ang. driftsansvar, eierskap, leie etc. for fremtidig fotballanlegg på Frøystad. 3. Det settes i gang et planleggingsarbeid i samarbeid med Lunner fotball, og saken legges frem for P4-vedtak høsten Kostnader knyttet til denne fasen belastes P Lunner kommune skal forskuttere for spillemidler til Lunner fotball, til dette blir utbetalt. Side 22 av 98

23 Sammendrag: Lunner fotballklubb mister sine arealer på Myra i forbindelse med etablering av ny RV4. Tomtene hvor fotballanlegget er etablert ble vedtatt tilbakeført til LNF-område (dyrket mark) etter som den nye veistrekningen beslagla betydelige arealer dyrket mark. Fotballklubben har mottatt tilbud om erstatning fra Statens Vegvesen som følge av tapet av fotballanlegget. Fotballklubben har behov for nye arealer og det er igangsatt en prosess hvor klubben og kommunen sammen har sett på en løsning hvor kommunen tilbyr arealer på Frøystad for å etablere nytt fotballanlegg til Lunner fotballklubb. Forslaget inneholder 1 stk 11 er-bane (eksisterende i dag), 1 stk 9 er-bane og 1 stk 5 er-bane, samt klubbhus med garderobefasiliteter, møterom, utsalgsareal og et mindre forsamlingsareal. De overordnede prinsippene for utforming av fotballanlegget er skissert og fremlagt som del av politisk sak «P207 Helhetlig Frøystad, fremmes for P3 vedtak i henhold til prosessbeskrivelse for investeringsprosjekter». Følgende vedtak er gjort i saken: Det foreligger ikke sakshistorikk i saken, men detaljreguleringsplansaken for RV4, kommunestyresak 11/14, gir grunnlaget for at Lunner fotball må avgi nåværende idrettsanlegg til LNF-formål. Saksutredning: FAKTA: Fotballklubbens areaer på Myra Lunner fotballklubb mister sine arealer på Myra i forbindelse med etablering av ny RV4. Tomtene hvor fotballanlegget er etablert ble vedtatt tilbakeført til LNF-område (dyrket mark) etter som den nye veistrekningen beslagla betydelige arealer dyrket mark. Fotballklubben har mottatt tilbud om erstatning fra Statens Vegvesen på ca. kr som følge av at tapet av fotballanlegget. Fotballklubben eier de tre tomtene som anlegget er etablert på i dag. Dette er hhv tomter med g.nr/b.nr; 42/7, 42/10 og 42/12 og utgjør til sammen ca 25 mål. Som følge av at klubben mister muligheten til å benytte arealene har de nå behov for nye arealer til et nytt fotballanlegg. Det er igangsatt en prosess hvor man ser på en løsning hvor kommunen tilbyr fotballklubben å etablere nytt anlegg på Frøystad. Eksisterende fotballanlegg på Frøystad Det ble i 2010 gjort vedtak om etablering av kunstgressbane uten undervarme på Frøystad gjennom vedtak i sak 92/10. Banen ble etablert i Side 23 av 98

24 Lunner kommune sto som utbygger av kunstgressbanen og det ble inngått avtale om at Lunner kommune skulle ha eierskap og ansvar for drift i ti år etter avtaleinngåelse. Etter ti år overføres driftsansvar og eierskap av kunstgressbanen til Lunner fotballklubb. Kunstgressbanen ble finansiert på følgende måte: Totalkostnad - Spillemidler - Merverdiavgiftskompensasjon som overføres til investeringsregnskapet for banen Gjenstående kostnader etter dette ble avtalt fordelt like mellom Lunner kommune og Lunner fotballklubb. Ihht. til kommunestyrets vedtak sak 92/10 kunne ikke kommunens andel overstige kr ,-. Det ble videre avtalt at banen primært skulle dekke Lunner fotballklubbs behov i forhold til trening og kamper, men at banen kunne lånes ut til andre klubber, samt være tilgjengelig for bruk av kommunale skoler og andre kommunale enheter. Det ble også avtalt at banen skulle være åpen for allmenn bruk til fotballspilling, tilsvarende et nærmiljøanlegg når det ikke pågikk treninger og kamper på banen. Det vises for øvrig til vedlagt avtale mellom Lunner kommune og Lunner fotballklubb. Nytt fotballanlegg på Frøystad Det er utarbeidet forslag til nytt fotballanlegg for Lunner fotballklubb på Frøystad. Forslaget inneholder 1 stk 11 er-bane (eksisterende i dag), 1 stk 9 er-bane og 1 stk 5 erbane hvor begge er kunstgressbaner og hvor det er lagt undervarme under 9 er banen. Klubbhuset er på drøyt 400 m2 og inneholder dommergarderobe, 4 ordinære garderober, lager, kontor, kjøkken for kioskdrift, og forsamlingsareal. Klubbhuset ligger tett opp til fotballbanene for å sikre lett tilgjengelighet til kiosk og garderober. Klubbhuset vil kunne tilrettelegges med sambruksarealer. En fremtidig frisklivsentral vil kunne benytte disse arealene. I dialogen mellom Lunner kommune og Lunner fotballklubb har sambruk vært et sentralt tema og fotballklubben har vært klar på at både klubbhus og fotballbaner vil kunne benyttes at andre lag/foreninger og andre som måtte ha behov. Anlegget vil ha et totalt areal på ca m2. Det vises til vedlagt situasjonsplan og romprogram. Side 24 av 98

25 Eierskapet på Frøystad I forbindelse med at det er igangsatt en prosess for å se på muligheten for etablering av nytt fotballanlegg til Lunner fotballklubb på Frøystad, er eierskap et viktig tema. Spørsmål om hvem som skal eie arealene hvor et nytt fotballanlegg etableres har vært oppe til diskusjon. Lunner fotballklubb har vært klare på at de ønsker eierskap til både grunn og det fremtidige anlegget. Store deler av Frøystad er i kommunalt eie. Den stiplede linjen på kartet under viser kommunens eierskap. I tillegg eier kommunen tilstøtende tomt i nordvest hvor Frøystadtunet i dag bygges. I 2020 tilfaller eksisterende kunstgressbane, Lunner fotballklubb ihht vedlagt avtale. Som kartet viser, disponerer kommunen store arealer på området. Det vil i fremtiden være viktig at kommunen har eierskap i disse arealene. Frøystad anses som «indrefileten» på Roa. Kommunalt eierskap på området gir kommunen en unik mulighet til å styre den fremtidige utviklingen. Dette vil være avgjørende for å sikre kommunens interesser i området i tiden fremover. Å gå inn i en avtale hvor kommunen mister retten til å drive utvikling av Frøystad i egenregi, kan føre til at den beste tomta i bygda ekskluderes for fremtidig utbygging av pålagte kommunale tjenester. Det vil være uheldig om kommunen mister denne muligheten. Noen vil kunne mene at det ikke ligger i kommunens rolle å sitte som tomteeier for å vente på en fremtidig utvikling. Dette er et punkt som må vurderes grundig i lys av den ønskede fremtidige utviklingen av området. Rådmannen anbefaler at arealene fortsatt beholdes i kommunens eierskap, men at Lunner fotballklubb gis tilgang til å benytte arealene til fotballrelaterte formål. Lunner fotball er uenig i denne vurderingen og ønsker å kunne kjøpe den grunnen på Frøystad som baner og klubbhus skal ligge på. Side 25 av 98

26 Drift av nytt anlegg Det utarbeides avtale som regulerer kommunens og fotballklubbens forpliktelser knyttet til drift av fotballanlegget. Leie av arealer Det er planlagt klubbhus for fotballen som del av det nye anlegget. Detaljene i forhold til utformingen av huset gjøres i neste fase. Både fotballklubben og Lunner kommune vil være tjent med at det legges arealer inn i et klubbhus som også kan benyttes utenfor de tidene fotballen har behov for arealene. Lunner kommune må i neste fase vurdere om man har behov for tilgang til å leie arealer i klubbhuset ved behov. Finansiering av nytt anlegg Et nytt fotballanlegg på Frøystad er estimert til en kostnadsramme på kr ,-. Av dette utgjør klubbhuset ca kr 11 millioner og utomhuskostnaden ca kr 6,5 millioner. Det bemerkes at det er knyttet usikkerhet til kalkylen i denne fasen av prosjektet og det er lagt til 10% margin på kalkylen. Det vil kunne tildeles spillemidler til 5 er- og 9 er banen inkludert belysning og til klubbhuset. Spillemidlene vil trolig ligge i mellom 4,5 5,0 millioner kr. I tillegg til dette er fotballklubben tilbydd ca kr fra Statens Vegvesen som erstatning for sitt tidligere anlegg på Myra. Gitt disse tallene vil restandelen bli: Prosjektkostnad Kr spillemidler Kr andel Lunner fotball Kr = Restandel Kr Om man legger inn egeninnsats i form av dugnadsarbeid fra klubben sin side, vil restandelen kunne bli mindre. Det må i neste fase vurderes nærmere grensesnittet mellom tekniske anlegg og parkeringsareal, og hvilket prosjekt kostnadene skal tilhøre. I denne fasen må det også vurderes hvem som skal stå som utbygger og om kostnadene skal dekkes av fotballklubben, kommunen, eller i et spleiselag mellom klubben og kommunen. Eksisterende kunstgressbane ble finansiert 50/50 av Lunner kommune og Lunner FK. Her Side 26 av 98

27 gikk kommunen altså inn i prosjektet med tomt, samt 50% av finansieringskostnaden. En viktig del for at kommunen den gang sto som utbygger var for å sikre mva- kompensasjon. De siste årene er spillemiddelordningen endret og det er fra 2011 til 2014 en økning i antall innvilgede søknader fra ca. 70% - 90% for tilbakebetaling av merverdiavgift for tilskudds berettigede anleggselementer for lag og foreninger. Det vises til vedlagt tallgrunnlag fra lotteristiftelsen. For fotballklubben sin del vil det derfor ikke være stor risiko for ikke å få tilbakebetalt merverdiavgiften. Kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for lag og foreninger for å sikre at det kan drives aktiviteter lokalt. Gjennom å tilby arealer som kan benyttes av den lokale fotballklubben bidrar kommunen til dette. Om kommunens rolle også skal omfatte å investere i klubbhus og treningsarealer til lag og foreninger er et prinsipielt spørsmål som kan skape presedens for fremtidige prosjekter. I en kommune som Lunner med en presset økonomisk situasjon, er det ikke gitt at det er i slike prosjekter det skal investeres. Størrelsen på kommunens andel bør derfor vurderes nøye. Tilgjengelighet for allmenheten Dagens kunstgressbane på Frøystad er tilgjengelig for allmenn bruk på dagtid og når det ikke foregår treninger og kamper. Det vil være viktig å sikre at det fremtidige anlegget også vil være tilgjengelig for allmenn bruk. Dette må sikres når området skal detaljreguleres og bør være en forutsetning i en avtale mellom Lunner FK og Lunner Kommune. Vedlegg 1) Avtale mellom Lunner kommune og Lunner fotballklubb 2) Skisse nytt fotballanlegg på Frøystad 3) Statistikk fra lotteristiftelsen 4) Kontosammendrag, Kalkyle klubbhus og baner 5) Romprogram Klubbhus Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 27 av 98

28 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: D11 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 66/15 Formannskapet Saksbehandler: Idun Eid, kommunalsjef ETABLERING AV KUNSTGRESSBANE - GRANLY - GRUA Rådmannens innstilling: 1. Det fremlagte prosjektet om etablering av kunstgressbane på Granly, Grua, vedtas som et P3-vedtak. 2. Det arbeides videre med planleggingsfasen F3, slik at prosjektet kommer med i søknadsprosessen om spillemidler høsten Prosjektet får prosjektnummer P-578, og legges frem til P4-vedtak før påsken 2016, og igangsetting av gjennomføringsfasen vil skje i april/mai 2016 med ferdigstillelse i august Det bevilges inntil kr inkl mva, til dekking av kostnader til F3 planleggingsfasen. Beløpet belastes disponibelt investeringsfond. Side 28 av 98

29 Sammendrag: Grua ungdoms og idrettslag (GUIL) ønsker å etablere en tidsmessig 11 er kunstgressbane på samme sted som dagens gressbane på Granly. Formålet er å legge til rette for at alle barn, ungdom og voksne som vil spille fotball skal kunne gjøre det under gode forhold opp mot 9-10 måneder i året. Dette er et prosjekt med få aktiviteter og lav risiko. De største usikkerhetsfaktorene er tilbudsprisene for grunnarbeid og kunstgressbane, samt kostnadene til etablering av flomlys på banen. Finansieringsoversikt Kostnadskalkyle Kr Spillemidler (inntil 2,5 mill) Kr GUILs andel, 1/3 Kr Mva-refusjon, 25% av ca kr 5,5 millioner Kr Lunner kommunes andel Kr Det er to ulike alternativer for fremdrift i dette prosjektet. Fremdriften påvirkes av om etableringen av kunstgressbanen først må vedtas som et tiltak i kommunedelplan Kultur, eller om politikerne vedtar prosjektet som et P3-vedtak slik det legges frem i denne saken. Alternativ 1: P3-vedtak fattes av kommunestyret 3. september Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept P3-vedtak Planleggingsfase Vedtak spillemidler P4-vedtak Gj.føringsfase Klar til bruk Alternativ 2: Tiltaket legges inn i kommunedelplanen for Kultur Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Jul Aug Sept Okt Nov Des Rullering av kommunedelplan Kultur, P1-vedtak Ide/Mandat/skissefase P3-vedtak Planleggingsfase Vedtak spillemidler P4-vedtak Gj.føringsfase Klar til bruk 2017 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Side 29 av 98

30 Det skiller ett år på de to ulike fremdriftsplanene, og det skyldes at tidspunktet for kommunestyrevedtak om prioriteringen av prosjekter som skal søke om spillemidler, er i desember hvert år. Rådmannen mener at alternativ 1 er et realistisk vedtak, da det er stor sannsynlighet for at tiltaket vil bli høyt prioritert i tiltaksplanen for kommunedelplan Kultur som skal vedtas i desember. GUIL har stor engasjement i saken og ønsker raskt å kunne jobbe videre med å få etablert kunstgressbanen. Idrettsanlegget vil ha stor positiv effekt for folkehelsa på Grua, og kommunens kostnad sett i lys av nytten er gjør dette til en investering som kommunen bør ta. Saksutredning: FAKTA: Grua ungdoms og idrettslag (GUIL) ønsker å etablere en tidsmessig riktig 11 er kunstgressbane på samme sted som dagens gressbane på Granly. Formålet er å legge til rette for at alle barn, ungdom og voksne som vil spille fotball skal kunne gjøre det under gode forhold opp mot 9-10 måneder i året. GUIL har laget et behovsnotat som er vedlagt saken. I kommunedelplanen for Kultur er målsettingen i kap 2.4 Idrett: "Gi alle som ønsker å utøve idrett og fysisk aktivitet mulighet for dette". Ambisjonen er at tettstedene Harestua, Grua, Roa og Lunner skal ha minimum ett tidsriktig nærmiljøanlegg. Tiltaket med kunstgressbane på Grua er ikke foreslått i kommunedelplan Kultur , men GUIL har et innspill om nytt klubbhus for GUIL som er omtalt som et uprioritert tiltak. GUIL ønsker nå sette byggingen av nytt klubbhus til side og ser et større behov for at det etableres en kunstgressbane. Ordfører Harald Tyrdal, seksjonsleder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ved kulturkontoret for Lunner og Gran Else Hagen Lyngstad og kommunalsjef Idun Eid møtte representanter for GUIL i et møte 24. juni 2015 hvor idrettslaget presenterte prosjektet for Lunner kommune. Det ble avtalt at administrasjonen skulle presentere prosjektet i en politisk sak for politikerne. Prosjektet vil være et investeringsprosjekt for Lunner kommune, og det er derfor naturlig å benytte vedtatte milepælsplan for investeringer i presentasjonen av prosjektet. IDÉ- OG MANDATSFASE A 0 Tiltak foreslått i kommunedelplanen GUILs ønske om å etablere en kunstgressbane ligger ikke i kommunedelplanen for Kultur, slik punkt «A0 Tiltak foreslått i kommunedelplanen» i Milepælsplan investeringer krever. I kommunedelplanen ligger et uprioritert innspill fra GUIL om å bygge allaktivitetshus/klubbhus på Grua. GUIL ser nå et større behov for en kunstgressbane enn et klubbhus, og ønsker å jobbe for å etablere dette. Tiltaket skal derfor i henhold til rutinene først være vedtatt i kommunedelplan Kultur, før Idé- og mandatsfasen kan starte. I dette tilfellet har ordføreren bedt om at administrasjonen likevel igangsetter denne fasen og bringer saken frem til kommunestyret for et eventuelt P3-vedtak. Side 30 av 98

31 Dagens bane på Granly, Grua, er i dårlig forfatning og kombinasjonen av høy aktivitet og kort vekstsesong for gresset, gjør det vanskelig å opprettholde en standard på banen som er tilfredsstillende. I dag medfører baneproblemene at den holdes stengt i lange perioder av sommerhalvåret, slik at den skal være brukbar til treninger og kamper. Dette går utover den egenorganiserte aktiviteten. I 2014 var banen i så dårlig forfatning etter vinteren at den ikke ble åpnet for trening og kamper før etter sommerferien. GUIL ønsker derfor å etablere en kunstgressbane på Granly som erstatning for dagens gressbane, for å ivareta og øke aktivitetsnivået for barn og unge på Grua. Se vedlagte behovsanalyse fra GUIL. Gressbanen på Graly, Grua, tatt 24. juni Innenfor Grua skolekrets bor det pr innbyggere, og av disse er det 247 barn i alderen 6-15 år. A 1 Etablering av prosjektbeskrivelse med tilhørende mandat for prosjektorganisasjon Å etablere en kunstgressbane er et enkelt investeringsprosjekt. Det er kun fem år siden Lunner kommune sist etablert to kunstgressbaner, på Roa og på Harestua. I utarbeidelsen av dette saksfremlegget har det vært møte mellom representanter for GUIL, tjenesteleder for Eiendom og infrastruktur, Rønnaug Braastad, seksjonsleder for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv ved Kulturkontoret for Lunner og Gran, Else Hagen Lyngstad, landskapsarkitekt Arvid Moger og kommunalsjef Idun Eid, hvor prosjektet er gjennomgått og kvalitetssikret. Prosjektet er enkelt, både i planlegging og i gjennomføringsfasen. Det er derfor mulig allerede nå å kunne bringe frem tilstrekkelig med dokumentasjon til at det kan fattes et P3-vedtak -«Godkjenne skisseprosjektet og vedta oppstart av planleggingsfasen». A 2 Interesseanalyse Det er ikke gjennomført spesifikk interesseanalyse blant innbyggerne på Grua, men vedlagte behovsanalysen viser til at det pr i dag er ca 90 spillere på Grua, fordelt på 10 lag. Erfaringsmessig ser man at aktiviteten øker hos de klubbene som etablerer kunstgressbaner. Side 31 av 98

32 A 3 Vurdere og beskrive overordnet tidsplan når behovet er aktuelt å etablere Det er to ulike alternativer for fremdrift i dette prosjektet. Fremdriften påvirkes av om etableringen av kunstgressbanen først må vedtas som et tiltak i kommunedelplan Kultur, eller om politikerne vedtar prosjektet som et P3-vedtak slik det legges frem i denne saken. Alternativ 1: P3-vedtak fattes av kommunestyret 3. september Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept P3-vedtak Planleggingsfase Vedtak spillemidler P4-vedtak Gj.føringsfase Klar til bruk Alternativ 2: Tiltaket legges inn i kommunedelplanen for Kultur Des Jan Feb Mars Apr Mai Juni Jul Aug Sept Okt Nov Des Rullering av kommunedelplan Kultur, P1-vedtak Ide/Mandat/skissefase P3-vedtak Planleggingsfase Vedtak spillemidler P4-vedtak Gj.føringsfase Klar til bruk 2017 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Det skiller ett år på de to ulike fremdriftsplanene, og det skyldes at tidspunktet for kommunestyrevedtak om prioriteringen av prosjekter som skal søke om spillemidler, er i desember hvert år. A 4 Etablere et forslag til organisering/ansvar Prosjektgruppa vil bestå av medlemmer av styret til GUIL, representant fra Eiendom & infrastruktur i lunner kommune, representant fra Kulturkontoret for Lunner og Gran, prosjektleder/byggeleder. A 5 Opprette sak i ESA Sak er opprettet med saksnummer 15/1492. Side 32 av 98

33 A 6 Budsjett for neste fase I planleggingsfasen frem til P4-vedtak vil det være behov for å kjøpe prosjektledertjenester, til en kostnad på ca kr ,- A 7 Risiko Dette er et prosjekt med få aktiviteter og lav risiko. De største usikkerhetsfaktorene er tilbudsprisene for grunnarbeid og kunstgressbane, samt kostnadene til etablering av flomlys på banen. Denne risikoen tas det hensyn til i budsjettoverslaget som «Uforutsett», hvor man legger til 10% på kalkylen for grunnarbeid og kjøp av kunstgress. A 8 Avklare politisk mandag og utarbeide prosjektmandat I og med at man i dette prosjektet slår fase 1 og fase 2 i milepælsplanen sammen, så faller denne aktiviteten bort. A 9 Avstemme aktiviteter og faseinndeling etter prosjektets egenart I denne fasen av prosjektet er det ingen spesielle hensyn eller aktiviteter som påvirker utarbeidelsen av prosjektet. Det kreves ikke reguleringsendring for etableringen av kunstgressbanen, og arealet ligger i dagens kommuneplan definert til idrettsanlegg. A 10 Økonomiske beregninger GUIL har vært i samtaler med NFF som har laget en kostnadskalkyle for etablering av kunstgressbane på Grua. Side 33 av 98

34 Landskapsarkitekt Arvid Moger har kvalitetssikret denne kalkylen basert på sine erfaringer og lokale priser, og mener at kalkylen ligger litt for lavt. Spesielt er det postene «Grunnarbeid» og «Uspesifisert/uforutsett» som er lagt litt lavt. Moger anslår kalkylen for «SUM ANLEGGSKOSTNADER INKL. MVA» til å være kr kr Det gis spillemidler til denne typen baner. For 11 er kunstgress gis det inntil 1/3 av kostnaden i spillemidler, maks kr 2,5 millioner. Gressbanen på Granly fikk i 1999 kr i spillemidler til rehabilitering av banen. Disse er gjeldende for 10 år, og vil ikke føre til avkortning av eventuelle spillemidler til en kunstgressbane. Se vedlagte svarbrev fra Kulturdepartementet. Styret i GUIL har besluttet at de vil stille med 1/3 av finansiering av kunstgressbanen. Se vedlagte styrereferat. Side 34 av 98

35 Finansieringsoversikt Kostnadskalkyle Kr Spillemidler (inntil 2,5 mill) Kr GUILs andel, 1/3 Kr Mva-refusjon, 25% av ca kr 5,5 millioner Kr Lunner kommunes andel Kr A 11 Revidere interesse analyse Se tidligere punkt A 2. A 12 Etablere prosjektorganisasjon med interesser/tillitsvalgte/vernetjenesten Se tidligere punkt A 4. Det er et idrettsanlegg som skal etableres. Det er derfor ikke nødvendig med deltagelse fra fagorganisasjonene og vernetjenesten. A 13 Gjennomføre brukerprosess og medvirkning Dette prosjektet er initiert av GUIL, som er brukergruppen i dette prosjektet. Prosjektet er også presentert for Lunner idrettsråd i møte 24. juni 2015, som er positive til at det etableres kunstgressbane på Grua. GUIL vil ha sine representanter i prosjektgruppa. A 14 Reguleringsplanprosess Det er avklart med lederen for Eiendom og infrastruktur av dette prosjektet krever ingen slik prosess for å kunne gjennomføres. A 15 Vurdere skisser/løsninger, tilgjengelig areal osv NFF har hjulpet GUIL med å lage skisser og forslag til løsning for etableringen av kunstgressbanen. Notatet fra NFF ligger vedlagt saken. Side 35 av 98

36 A 16 Alternative løsninger GUIL har vurdert to ulike alternativer for kunstgressbanen, På eksisterende grusbane ved Grua stasjon På eksisterende gressbane, Granly Arealet på grusbanen er ikke tilstrekkelig stor, og lar seg ikke utvide, til å dekke en 11 er bane med minimumsmål 100m x 60 m. GUIL mener derfor at kunstgressbanen bør etableres på Granly, hvor drenering og banestørrelse gjør etableringen enkel. A 17 Byggprogrammering Det skal etableres en kunstgressbane på eksisterende gressbane. Spilleflaten vil bli på 96m x 60 m. Anlegget skal ha flombelysning. A 18 Risiko/synliggjøre usikkerhet Dette er et prosjekt med liten risiko og uforutsette problemer. Det vil være en viss risiko knyttet til hvor godt området er drenert og tykkelsen på bærelaget på gressbanen. Disse forholdene vil bli grundig gjennomgått i planleggingsfasen - F3. Størst usikkerhet knyttes til tilbudsprisene på grunnarbeidene. Det er derfor lagt inn 10% usikkerhet i kostnadskakylen på dette stadiet i prosjektet. Side 36 av 98

37 A 19 Helhetlige samfunnskonsekvenser Grua er et tett sted i Lunner kommune som er i vekst. Vedtatte kommuneplan viser betydelig areal for fremtidig vekst på Grua. Tidsmessige idrettsanlegg vil være med på å skape en møteplass for både den organiserte og egenorganiserte aktiviteter. Den kan være med på å skape tilhørighet til et nabolag og øke trivselen og tryggheten. Grua har opplevd en betydelig innflytting de seneste årene. Å få vokse opp i et nabolag og lokalsamfunn preget av fellesskap, sosial samhandling og organisasjonsaktivitet fremmer psykisk helse blant barn og unge. Et idrettsanlegg som kan være aktivt i bruk store deler av året vil være en viktig sosial møteplass for både barn og voksne, som fremmer både den fysiske aktiviteten og den sosiale tilhørighet til Grua. Dette vil ha positive effekter for folkehelsa. Granly ligger sentralt på Grua og lar seg enkelt nå til fots eller på sykkel. I tillegg ligger idrettsanlegget innenfor en akseptabel avstand for Grua skole, slik at disse vil kunne benytte anlegget i skoletiden. Med tanke på den planlagte befolkningsveksten de neste tiårene på Grua, vil en kunstgressbane kunne bidra til å skape et positivt bilde av Grua for mennesker som vurderer å flytte hit. A 20 Utarbeide tegninger og kartgrunnlag NFF har laget skisser for hvordan banen vil kunne løses på Granly. Se også punkt A 15. A 21 Driftskonsekvenser NFF har basert på erfaringstall laget et kostnadsoverslag for hva en 11 er bane vil koste å drifte i sommerhalvåret. Estimatet er va kr ,- men mye av mannskapskostanden kan løses som dugnad fra GUIL. Etableringen forutsetter at det inngås en driftsavtale mellom GUIL og Lunner kommune, lik den som er inngått mellom Lunner fotball/harestua idrettslag og Lunner kommune i forbindelse med etableringen av kunstgressbanene på Roa og Harestua. A 22 Prosjektforslag til politisk behandling med oppdatert budsjettforslag Rådmannen konkluderer med at det finnes to ulikealternativer til politisk vedtak: Alternativ 1 1. Det fremlagte prosjektet om etablering av kunstgressbane på Granly, Grua, vedtas som et P3-vedtak. 2. Det arbeides videre med planleggingsfasen F3, slik at prosjektet kommer med i søknadsprosessen om spillemidler høsten Prosjektet legges frem til P4-vedtak før påsken 2016, og igangsetting av gjennomføringsfasen vil skje i april/mai 2016 med ferdigstillelse i august Det bevilges inntil kr til dekking av kostnader til F3 planleggingsfasen. Alternativ 2 1. Det fremlagte prosjektet om etablering av kunstgressbane på Granly, Grua, innarbeides i rulleringen av kommunedelplan Kultur for Prosjektet legges frem til P2 og P3 vedtak våren 2016, slik at prosjektet kommer med i søknadsprosessen om spillemidler høsten P4 vedtak og gjennomføringen av prosjektet vil skje i 2017, med ferdigstillelse i august Kostandene til F3 Planleggingsfasen legges inn i HPØ Side 37 av 98

38 Konklusjon med begrunnelse Rådmannen mener at alternativ 1 er et realistisk vedtak, da det er stor sannsynlighet for at tiltaket vil bli høyt prioritert i tiltaksplanen for kommunedelplan Kultur som skal vedtas i desember. GUIL har stor engasjement i saken og ønsker raskt å kunne jobbe videre med å få etablert kunstgressbanen. Idrettsanlegget vil ha stor positiv effekt for folkehelsa på Grua, og kommunens kostnad sett i lys av nytten er gjør dette til en investering som kommunen bør ta. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 1. Behovsnotat fra GUIL 2. Notat fra NFF 3. Skisse fra NFF 4. Svarbrev fra KUD Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 38 av 98

39 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/348-2 Ark.: 242 D41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 67/15 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, rådgiver politikk og samfunn INVESTERINGSMIDLER TIL UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV GRAVPLASSEN PÅ GRUA Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til reguleringsplan ved utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Hele beløpet på kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økn Re d Re d Økn Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård Sum Netto 0 Side 39 av 98

40 Saksutredning: FAKTA: I henhold til Gravferdsforskriften 2 skal kommunen sørge for at det er tilstrekkelig areal til gravplass og skal selv, i samråd med kirkelig fellesråd, regulere slikt areal etter kapittel 12 i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Lunner kommune har ved makebytte ervervet grunn til utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Det ble i 2010 bevilget kr ,- til prosjektering av utvidelse av Grua kirkegård. Av dette er kr ,- brukt til nødvendige utbedringer av kirkegården på Grua (drenering og vannrør), slik at det gjenstår kr ,- til prosjektering Det er ikke utarbeidet reguleringsplan for det utvidede området. Etter å ha innhentet anbud på dette arbeidet, anslås dette å kunne dreie seg om ca. kr ,- eksl. mva. Beløpet er noe usikkert, da anskaffelsen er under gjennomføring. I tillegg påløper kommunalt gebyr på kr ,-. Vurdering: Det vises til vedlagte søknad fra Lunner kirkelige fellesråd, hvor det framkommer at de ikke har mulighet til å dekke kostnadene til reguleringsplan for området. Det anbefales derfor at Lunner kommune bevilger kr ,- til reguleringsarbeidet. Da det ikke er disponible midler til dette, anbefales det at bevilgningen finansieres ved låneopptak. Konklusjon: Det bevilges kr ,- til reguleringsplan ved utvidelse av gravplassen ved Grua kirkegård. Hele beløpet på kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån, signere for låneopptak og godkjenne rentevilkår. Det vedtas å budsjettjustere ihht. følgende tabell: DELEGASJONSVEDTAK OM BUDSJETTKORRIGERING 2014 Utgift Inntekt Art Ansv Tjen Pro Tekst Økn Red Red Økn Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård Reguleringsplan utvidelse av Grua kirkegård Sum Netto 0 Side 40 av 98

41 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14/3685 Søknad om investeringsmidler til utarbeiding av reguleringsplan for utvidelse av gravplassen ved Grua kirke. Avsender:Lunner Kirkelig fellesråd Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner kirkelige fellesråd, kirkeverge@lunner.kirken.no Økonomiavdelingen v/mona Sørlie Revisjonen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 41 av 98

42 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/137-7 Ark.: 153 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 68/15 Formannskapet Saksbehandler: Maria Rosenberg, controller BUDSJETTJUSTERINGER PER JULI Lovhjemmel: Budsjettforskriften Økonomireglement for Lunner kommune Rådmannens innstilling: Budsjettjusteringer i tråd med tabellen nedenfor, innarbeides i årsbudsjett for Side 42 av 98

43 Sammendrag: Denne saken inneholder forslag til budsjettjusteringer for å innarbeide politiske vedtak i budsjett Saksutredning: FAKTA: Budsjettjustering knyttet til økt bosetting av flyktninger i 2015 Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 46/15, der det ble bestemt å øke antall flyktninger som skal bosettes med 10 personer i 2015 til 34 flyktninger. Som en oppfølging av dette vedtaket foreslås her en budsjettjustering for å innplassere påregnede inntekter og utgifter knyttet til økningen i flyktninger i budsjettet for 2015, jf. linjene 1-9 i tabell 1. Budsjettjustering knyttet til bruk av kulturfondet Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 65/15, der det ble vedtatt å bevilge inntil kr til Hadeland MS-forening, kr til Hadeland Janitsjar og kr til Grua UIL. Det foreslås her en budsjettjustering med bruk av disposisjonsfond for å innarbeide dette vedtaket i budsjett for 2015, jf. linjene i tabell 1. Budsjettjustering knyttet til negativ resultatutfordring i 2015 Det vises til Kommunestyrets vedtak i sak 48/15, punkt 2, som lyder: «Rådmannen bes finne tiltak for å løse den negative utfordringen på 2,5 mill. kroner i 2015». Det foreslås her en rekke budsjettjusteringer, med effekt på 1,537 mill. kroner. Utover effekten som kan innarbeides i budsjettet, foreslås det omrokkeringer innen Areal og Samfunn som følge av endret arbeidsfordeling mellom områder med selvkost og områder uten selvkost. Dette vil påvirke selvkostoppgjøret og kommunens regnskapsmessige resultat positivt. Dersom ikke disse omrokkeringene gjøres, ville kommunen regnskapsmessig måtte avsette til fond (utgift) i større grad. Dette utgjør anslagsvis kroner. Samlet foreslås tiltak med resultateffekt på 1,797 mill. kroner. Det foreslås at motpostene er: Redusert budsjett for skatteinntekter mill. kr Økt budsjett legevaktsamarbeid som følge av for lavt budsjettert i forhold til utgiftene, kr Økt budsjett Tilrettelagte tjenester for å kompensere for indeksregulering av eksterne plasser, kr Økt budsjett driftstilskudd legetjeneste, kr, Jf. linjene i tabell 1. Side 43 av 98

44 Tabell 1: Forslag til budsjettjusteringer per juli Side 44 av 98

45 Konklusjon med begrunnelse Budsjettjusteringer i tråd med tabell 1 innarbeides i årsbudsjett for Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45 av 98

46 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/392-9 Ark.: GNR 109/7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 69/15 Formannskapet Saksbehandler: Trine Myrmo, byggesaksbehandler 109/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FOR Å BRUKSENDRE TIL BOLIG UTENFOR "BYGDA"- GRENSA Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Plan- og bygningsloven 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap VI Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 109/ bnr 7, søknad om dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel om bruksendring til bolig. Vilkåret om at fritidsboliger som skal bruks-endres til bolig skal ligge innenfor området definert som bygda, vurderes å bli vesentlig tilsidesatt når fritidsboligen ligger langt unna «bygda» og boligområder, og det ikke er landbruksfaglige behov for bolig nr 2 på eiendommen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtaket, jfr. Plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. Side 46 av 98

47 Sammendrag: Oslo Havnevesens personalforening fikk i 1992 tillatelse til oppføring av felleshus for småhytter på Brattvold. Nå er eiendommen solgt til privat eier, som ønsker å bruksendre felleshuset til bolig. Planbestemmelsene til kommuneplanens arealdel åpner bare for bruksendring til bolig når fritidsboliger ligger innenfor «bygda»- området. Det søkes dispensasjon for å bruksendre felleshuset til bolig. Siden Brattvold ligger langt utenfor «bygda-området, siden det er langt til nærmeste boligområde og siden landbrukskontoret ikke ser at det er landbruksfaglige behov for bolig nr 2 på eiendommen, er rådmannen negativ til å gi dispensasjon i denne saken. Saksutredning: 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok søknad om dispensasjon fra planformål i forbindelse med søknad om bruksendring fra fritidsbolig til bolig for Vollavegen 399 på gnr 109 / bnr 7. Pilen på kartet til høyre viser tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Pilen, på situasjonsplanen under, viser tiltakets plassering mer detaljert. Side 47 av 98

48 Saken har bakgrunn i at Lunner kommune i februar fikk melding om at 2 personer hadde oppgitt offisiell adresse i Vollavegen 399. Bygget er registrert som fritidsbolig. Det er oppført etter at det i 1992 ble gitt byggetillatelse for felleshus for feriestedet Brattvold. Tillatelse gjaldt felleshus med innlagt vann for 7 hytter. Det ble presisert at det ikke var tillatt å legge inn vann i hyttene. Brattvold var fram til eid av Oslo havnevesens personalforening. Etter dette har eiendommen vært i privat eie. Arkivet viser videre saksgang slik: Lunner kommune sender forespørsel om bruk av feriested Lunner kommune mottar bekreftelse på at fritidsbolig leies ut midlertidig, og at eier ønsker å søke om bruksendring til bolig Lunner kommune sender forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr, pålegg om opphør av ulovlig bruk og ileggelse av tvangsmulkt Lunner kommune mottar søknad om rammetillatelse for bruksendring til bolig Lunner kommune mottar uttalelse til forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr mm. Eier sier at bygget er leid ut som fritidsbolig, at leier pendler mellom Østfold og Vollavegen 399 og at eier vil sørge for at leieavtalen om fritidsbolig blir etterlevd inntil søknad om bruksendring til bolig er avklart Lunner kommune etterspør tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring. Det bes om redegjørelse for en del forhold som kan ha betydning for om det skal gis dispensasjon Lunner kommune mottar tilleggsopplysninger. Bilder av bygningen som ønskes bruksendret til bolig Side 48 av 98

49 Byggets planløsning som er noe justert siden det ble oppført. 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 109 / bnr 7 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til eksisterende område for fritidsbebyggelse. Det er ikke vedtatt hensynssoner for området. Side 49 av 98

50 Kommuneplanens arealdel gir, på visse vilkår, mulighet for bruksendring fra fritidsbebyggelse til bolig dersom fritidsbolig ligger innenfor område definert som «bygda». Aktuelle eiendom ligger utenfor bygda-grensa, og kan da ikke bruksendres til bolig uten at det gis dispensasjon. Kartet til venstre viser Lunner kommune med området som er definert som «bygda» markert med rosa. Pilen viser Brattvold utenfor bygda. Side 50 av 98

51 Under gjengis planbestemmelsenes vilkår for bruksendring fra fritidsbolig til bolig: Av disse punktene må følgende avklares videre: Trengs det utvidelse av dagens vei, så går denne over ca 20m dyrkbar mark, c-jord. Landbrukskontoret ser ikke en oppgradering av eksisterende vei som Side 51 av 98

52 problematisk. Må veien omlegges, for framkommelighet for tømmebiler, ønsker de imidlertid å vurdere tapet av dyrkbar mark nærmere. Bygget har i dag utslippstillatelse for fritidsbebyggelse, med tett tank. Det må søkes om ny utslippstillatelse for helårsbolig. Framkommelighet for tømmebil, vil være vesentlig for å gi utslippstillatelse. Morten Bratvold, som den siste tiden har tømt septiktankene på Bratvold, sier at veien ikke egner seg for vintertømming. Han mener framtidig tømming ikke kan være avhengig av at det må tømmes vinterstid, dersom atkomstforholdene ikke utbedres. Eier sier imidlertid at det er gjort vesentlige endringer etter siste tømming. Veien er drenert, det er kjørt på mer grus og det er lagd større snuplass. Er tiltakshaver villig til å gjøre forbedringer for å strekke seg mot krav i byggteknisk forskrift? Bruksendringssøknaden har hittil forholdt seg noe lettvint til å redegjøre for hva som må eller skal gjøres for at bygget skal tilfredsstille krav til boliger. Det er sagt at stuetaket er senket og isolert med 15 cm isolasjon, det er ca 10 cm isolasjon i vegger, ny rentbrennende vedovn er montert, hoveddør er skiftet og vinduene er doble. Det søkes om generelt fritak fra bestemmelsene i TEK 10 for energibruk og varmetap da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det argumenteres med at det er svært god tilgang til ved til fyring. De angir at vedfyring regnes som CO2-nøytralt, og at det derfor i et energiperspektiv derfor neppe er klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. Plan- og bygningslovens 31-2 sier at «kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen». Lunner kommune ønsker en større vilje til å gjøre tiltak for å minske byggets energibruk, eller en fyldigere dokumentasjon for hvorfor de skal fritas fra krav. Det framgår av plan- og bygningsloven 11-6 at kommuneplanens arealdel fastsetter framtidig arealbruk for området, og er ved kommunestyrets vedtak bindende for nye tiltak eller utvidelser av eksisterende tiltak som nevnt i lovens 1-6. Kommunen kan i følge plan- og bygningslovens 19-2 gi dispensasjon fra arealplaner. 1.3 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir Side 52 av 98

53 direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-3 kan midlertidig dispensasjon gis tidsbestemt eller for ubestemt tid. Ved dispensasjonstidens utløp eller ved pålegg må søkeren uten utgift for kommunen fjerne eller endre det utførte, eller opphøre med midlertidig tillatt bruk, eller oppfylle det krav det er gitt utsettelse med, og hvis det kreves, gjenopprette den tidligere tilstand. Dispensasjonen kan gjøres betinget av erklæring der også eier eller feste for sin del aksepterer disse forpliktelser. Erklæringen kan kreves tinglyst. Den er bindende for panthavere og andre rettighetshavere i eiendommen uten hensyn til når retten er stiftet og uten hensyn til om erklæringen er tinglyst. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. Side 53 av 98

54 1.4 Begrunnelse for dispensasjon Tiltakshaver har følgende argumenter i dispensasjonssøknaden: Det pekes på at det i løpet av de siste årene er kommet flere helårsboliger lengre borte i Vollavegen mot Myllsgrenda i tillegg til at det er 2 andre gårdsbruk i nærheten. Ut fra likebehandlingsprinsippet, mener de da at de også må kunne få tillatelse til å ha en bolig til på eiendommen. De mener det må kunne gis unntak fra bestemmelsen når det er særskilt behov for arbeidskraft på gården. Det angis følgende fordeler ved å gi dispensasjon: Det tilrettelegges for å opprettholde drift av gårdsbruket med grasproduksjon og beitemark samt at man sikrer åpent kulturlandskap. Man sikrer at det er lys i vinduene hele året Man opprettholder bosetting i kommunen generelt og for gårdsbrukene rundt Mylla spesielt. Om ulemper sies følgende: Ulempene synes helt ubetydelige. Bygget har vært bygget og benyttet som et felleshus for fritidsboligene, men har i hovedsak utspilt sin rolle. Det vil likevel fremdeles være tilgang til dusj og wc i kjeller for hyttene på eiendommen i et sambruk med de som skal bebo boligen. Det sies følgende om krav i byggteknisk forskrift: Det søkes generelt fritak for bestemmelsene i TEK10 på energi og varmetap, da det blir en for omfattende ombygging å oppgradere bygningen til dagens standard. Det påpekes at det er svært god tilgang til ved til fyring som i Norge regnes som CO2-nøytralt. I et energiperspektiv er det derfor neppe klimavennlig å oppgradere og bygge om en slik gammel bygning til dagens boligstandard. 1.5 Nabomerknader Det er ikke mottatt nabomerknader. Side 54 av 98

55 2. HØRINGSUTTALELSER Dersom kommunestyret ønsker å gi dispensasjon, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland, da vedtaket utløser krav om ny eller utvidet utslippstillatelse. 3. VURDERINGER 3.1 Hensynet bak vilkåret om at fritidsboliger må ligge innenfor området definert som «bygda» dersom det skal kunne gis tillatelse til bruksendring. Bestemmelsen er gitt for å vise hvor i kommunen man ønsker boliger. Kommunen har et ønske om ikke å spre bebyggelsen for mye, for å ta vare på natur- og friluftsområder, redusere bilkjøring, herunder skoleskyss, omsorgstjenester og privatkjøring. Prinsippet om at det ikke skal tillates nye boligområder utenfor bygda-området, er aktivt brukt i vurderingen av nye boligområder i kommuneplanarbeidet. Bratvold er langt unna «bygda»-området, inne blant større områder for fritidsbebygelse. Søker viser til boliger i Myllagrenda. Her ligger 4 boliger på rekke. I luftlinje ligger de ca 450m unna. De siste eiendommene her er fradelt i De eldste boligeiendommene ble fradelt i 1972 og Siste bolig fikk byggetillatelse i Bestemmelsen om bygdagrensa er gitt etter at disse boligene fikk byggetillatelse, for å hindre en videre utvikling med boliger med slik plassering. Dersom en tillatelse til bruksendring ikke skal uthule bestemmelsen om at bruksendring til boliger ikke skal tillates utenfor «bygda», må man kunne vise til at det er behov for denne boligen for driften av landbrukseiendommen. Landbrukskontoret vurderer at landbrukseiendommen Bratvold ikke har en drift som gjør at det er behov for 2 boliger. Ut fra tenkte drift, vil det være naturlig at jorda forpaktes bort til andre bønder i nabolaget. Bønder som ikke trenger bolig på Bratvold. Lunner kommune forstår det slik at eier, i første omgang, ikke selv har tenkt å bo på eiendommen. Eier ønsker å benytte eksisterende våningshus som fritidsbolig. Eier ønsker imidlertid at jorda skal drives, og trenger da andre til å drifte jorda. Det er ønskelig å kunne tilby bolig til den som skal drive jorda, og det er ønskelig at det er folk til stede på eiendommen når eier selv ikke er der. Eier ser for seg at det skal være grasproduksjon og beitemark på eiendommen. Hun har på søknadstidspunktet ingen planer om å ha dyr, men satser på samarbeid med andre bønder. 3.2 Konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Side 55 av 98

56 Å tillate boliger, utenfor bygdaområdet, vil være å skape et større transportbehov, noe som anses som negativt for energibruk og utslipp av klimagasser. 3.3 Statlige og regionale rammer og mål Overordnede myndigheter ønsker på den ene siden at transporteffektiv boligbebyggelse, samtidig som det er stort fokus på å utnytte eksisterende bebyggelse til å få flere boliger. 3.4 Andre liknende saker Det er ikke funnet tilsvarende saker, men det er ved henvendelser om bruksendringer til bolig utenfor «bygda» informert om at dette ikke er i henhold til planbestemmelser. 3.5 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Eier ser det som en fordel at kulturlandskapet holdes åpent. På eiendommen er det etter jordloven driveplikt, slik at dette er noe eier uansett må sørge for om det tillates en ekstra bolig, eller ei. Driveplikten kan ivaretas ved å leie bort jorda til nabobønder. Eier ser det som en fordel at det er lys i bygget til daglig. Lunner kommune ser ikke at man skal gå inn for en praksis der fritidseiendommer skal tillates til boliger. Dersom man ønsker lys i vinduer på eiendommen, kan man la noen bo i hovedhuset på gården, og bruke fritidsboligene til fritidsboliger. Eier ser det som en fordel at man opprettholder bosettingen i kommunen og rundt Mylla. Lunner kommune har i sine arealplaner bestemt at man utenfor bygdaområdet, bare ønsker beboelse som naturlig tilhører landbrukseiendommene. Denne saken reiser spørsmålet om vi vil åpne for bruksendring fra fritidsbolig til bolig utenfor bygda-området. Dette vil bl.a. ha konsekvenser for annen kommunal tjenesteyting som skoleskyss og omsorgstjenester. Side 56 av 98

57 Eier ser ikke ulemper ved å gi dispensasjon. Hun sier at bygget har utspilt sin rolle som felleshus for fritidsboligene, men at det likevel fremdeles vil være tilgang til dusj og wc i kjeller for hyttene på eiendommen i et sambruk med de som skal bebo boligen. Lunner kommune skal ikke gå inn på hvilke driftsformer som er mulig for eiendommen. Med hytter på ca 30 m2, antas det imidlertid at det trolig ville være større bruksmulighet for disse dersom man fortsatt hadde felleshuset å spille på. Lunner kommune anser at største ulempen ved å gi dispensasjon, antakelig er at man uthuler en planbestemmelse om hvor i kommunen en ønsker boliger. I tillegg åpner man opp for bruksendringer som gir rom for større utbygging av eiendommer. Fritidsboliger kan ha maksimalt 150 m2 BRA på eiendommen, mens det på boligeiendommer kan bygges 30 % tomtestørelsen. På landbrukseiendommer er det bare begrensning for areal på kårboliger. 4. TOTALVURDERING Lunner kommune ser at eiendommen ligger langt utenfor «området definert som «bygda» og ligger langt unna boligområder, og at det ikke er landbruksfaglige begrunnelser for å tillate bolig nr 2 på eiendommen. På denne bakgrunn vurderes det at det vil være å vesentlig tilsidesette bestemmelsen man søker dispensasjon fra, dersom det gis dispensasjon. Plan- og bygningsloven sier at det ikke er anledning til å gi dispensasjon dersom hensynet bak bestemmelsen vesentlig tilsidesettes. Dersom kommunestyret skulle gjøre en annen vurdering, og vurdere at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, vil bruksendringen avhenge av avklaringer på følgende områder: Om det gis utvidet utslippstillatelse for helårsbolig Om landbruksmyndighetene godtar eventuell omlegging av vei Om det kan gis fritak fra byggteknisk forskrifts krav til energibruk og varmetap. Og hvilke uttalelser overordnede myndigheter har i saken. Disse avklaringene vil kreve videre saksbehandling før det gjøres vedtak om bruksendring. Side 57 av 98

58 5. ALTERNATIVE FORSLAG TIL VEDTAK 5.1 Avslag på dispensasjonssøknad I medhold av plan- og bygningslovens 19-2 avslår Lunner kommune, for eiendommen gnr 109/ bnr 7, søknad om dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel om bruksendring til bolig. Vilkåret om at fritidsboliger som skal bruks-endres til bolig skal ligge innenfor området definert som bygda, vurderes å bli vesentlig tilsidesatt når fritidsboligen ligger langt unna «bygda» og boligområder, og det ikke er landbruksfaglige behov for bolig nr 2 på eiendommen. 5.2 Innvilgelse av dispensasjon Lunner kommune har vurdert dispensasjonssøknad for eiendommen gnr 109 / bnr 7 i henhold til plan- og bygningslovens 19-2 og er positive til å innvilge dispensasjon fra bestemmelser til kommuneplanens arealdel om bruksendring til bolig. Vilkåret om at fritidsboliger som skal bruks-endres til bolig skal ligge innenfor området definert som bygda, vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene. Vilkår: Før saken ferdigbehandles, skal saken på høring til Fylkesmannen i Oppland. Søknaden om bruksendring trenger flere avklaringer som behandles administrativt. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 15/392-4 Søknad om rammetillatelse 15/392-8 Tilleggsdokumentasjon til søknad om bruksendring Øvrige dokument: 15/ /7 - Forespørsel om bruk av feriested. Avsender:Inger Johanne Wiese 15/ /7 - Etterspørring etter tilleggsdokumentasjon Avsender:B Arkitekter AS Side 58 av 98

59 til søknad om bruksendring. 15/ /7 - Forhåndsvarsel om overtredelsesgebyr - Pålegg om opphør av ulovlig bruk om ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Forhåndsvarsel om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt. 15/ /7 - Bekreftelse på bruk av fritidbolig - Forespørsel om bruk av feriested. Avsender:Inger Johanne Wiese Avsender:Inger Johanne Wiese Avsender:Inger Johanne Wiese Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: 4B Arkitekter AS, Oscars gate OSLO, nh@4b.no Inger Johanne Wiese, Jansbergveien OSLO, ingerjohannewiese@yahoo.com Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 59 av 98

60 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: PLAN L13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Formannskapet / Kommunestyret 70/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OPPHEVING AV REGULERINGSPLAN FOR LUNNER GOLFBANE PLAN-ID STADFESTING/VEDTAK Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-12, Klagerett: Etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune oppheving av reguleringsplan for Lunner Golfbane (planid: ). Som en følge av oppheving av reguleringsplanen, blir kommuneplanens arealdel automatisk gjeldende for arealbruken innenfor planområdet. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 60 av 98

61 Sammendrag: Lunner kommune har startet arbeidet med å oppheve reguleringsplaner som ikke lenger er relevante, bla reguleringsplan for Lunner Golfbane. Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av oppheving av reguleringsplanen har vært på høring/offentlig ettersyn fram til 10. juni Det har ikke kommet inn merknader til planarbeidet. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen oppheves. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Reguleringsplanen ble vedtatt i 2006, K-sak 31/06 i møtet Planen har i perioden som har gått siden vedtaksdato ikke blitt realisert. Arealbruken innafor planområdet har vært LNF-formål og skytebane-aktivitet. Lunner kommune har behov for en oversiktlig planstatus og ønsker å oppheve reguleringsplaner som ikke er relevante og ivareta arealbruken gjennom kommuneplanens arealdel. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det vises til Utviklingsutvalget vedtak i sak 28/08 og brev fra grunneierne datert Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av oppheving av reguleringsplanen har vært på høring i perioden 25. april 2015 til 10. juni Parter har fått tilsendt informasjon om planprosessen direkte. I tillegg er det informert via annonse i avisa Hadeland og på kommunens hjemmeside. 2.MERKNADSBEHANDLING Det er ikke kommet merknader til planprosessen og/eller konsekvenser av opphevingen. 3.KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune oppheving av reguleringsplan for Lunner Golfbane (planid: ). Som en følge av oppheving av reguleringsplanen, blir kommuneplanens arealdel automatisk gjeldende for arealbruken innenfor planområdet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/6129 Lunner Golfbane - oppheving av reguleringsplan - oppstartsvarsling og offentlig ettersyn. Avsender:Parter 15/5610 Ønske om oppheving av reguleringsplan for Lunner Avsender:Elisabeth og Jørgen Golfbane. Kjørven 15/7109 Automatisk svar på din henvendelse til Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/8678 Opphør av reguleringsplan ifht skravur over kommuneplanens arealdel. Avsender:Kommunal- og moderniseringsdepartmentet 15/7106 Automatisk svar på din henvendelse til Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/7164 Merknad fra Statens vegvesen. Avsender:Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Oppland fylkeskommune,, postmottak@oppland.org Fylkesmannen i Oppland,, fmoppost@fylkesmannen.no Hans Morten Hammerud, Maristugutua LUNNER, Side 61 av 98

62 Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24 C 1410 KOLBOTN, Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, Kristian Bakken, Moen, Maristugutua LUNNER, Anders Persson Andersen, Grindvollinna LUNNER, Inger Hilde Waaler, Lunnerlinna 105 A 2730 LUNNER, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14 B 1400 SKI, Rolf Wøien, Maristugutua LUNNER, Hans Heier, Grinvollinna LUNNER, Svein Christian Lunde, Maristugutua LUNNER, Inga Vatne, Maristugutua LUNNER, Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen LUNNER, Sten Einar Lunder, Kjørkevegen LUNNER, Marianne Nygård, Grindvollinna LUNNER, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 62 av 98

63 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN l12 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Formannskapet / Kommunestyret 71/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger OPPHEVING AV REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE VED KJEVLINGEN PLAN-ID Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-12, Klagerett: Etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune oppheving av reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen (planid: ). Som en følge av oppheving av reguleringsplanen, blir kommuneplanens arealdel automatisk gjeldende for arealbruken innenfor planområdet. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jf. forvaltningslovens kap. VI. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 63 av 98

64 Sammendrag: Kommunestyret vedtok i sak 8/14 å starte prosess for å oppheve reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen og tilbakeføre arealet til LNF-formål. Grunneierne er positive til oppheving av planen og ønsker at arealene tilbakeføres til LNF-formål. Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av oppheving av reguleringsplanen har vært på høring fram til 10. juni Det har ikke kommet merknader til planarbeidet. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen oppheves. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen ble vedtatt av Kommunestyret , sak 15/13. Grunneiere og naboer klaget på vedtaket. Fylkesmannen har i brev datert anmodet Lunner kommune om å endre eller behandle reguleringsplan for Skytebane på Kjevlingen på nytt primært grunnet kombinert arealformål skytebane/lnf. Kommunestyret vedtok oppheving av reguleringsplanen i sitt møte i februar Formell prosess og medvirkning Kommunestyret vedtok i møtet sak 8/14 å sette i gang planprosess for å oppheve reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen og tilbakeføre arealet til LNF-formål. Grunneierne har uttalt seg negativt til reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen gjennom hele detaljreguleringsplanprosessen. Varsel om oppstart og offentlig ettersyn av oppheving av reguleringsplanen har vært på høring i perioden 25. april 2015 til 10. juni Parter har fått tilsendt informasjon om planprosessen direkte. I tillegg er det informert via annonse i avisa Hadeland og på kommunens hjemmesider. 2.MERKNADSBEHANDLING Det har ikke kommet merknader til planprosessen og/eller konsekvenser av opphevingen. 3.KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune oppheving av reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen (planid: ). Som en følge av oppheving av reguleringsplanen, blir kommuneplanens arealdel automatisk gjeldende for arealbruken innenfor planområdet. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: 15/6607 Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Avsender:Parter oppheving av reguleringsplanplan-id /7162 Merknad fra Statens vegvesen. Avsender:Statens vegvesen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C 1410 KOLBOTN, hans-erik@ballangrud.no Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A 2743 HARESTUA, bjohan4@online.no Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, Jorgen_Kjorven@hotmail.com Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen 0511 OSLO, Side 64 av 98

65 Hans Morten Hammerud, Maristugutua LUNNER, Hipolito AS, Korsrudlinna LUNNER, Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen JAREN, postmottak@gran.kommune.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 65 av 98

66 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 14/ Ark.: PLAN L32 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 72/15 Formannskapet Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, planlegger MERKNADS- OG VEDTAKSBEHANDLING NORDRE KVERNHUSMOEN BOLIGOMRÅDE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen boligområde. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Kvernhusmoen som omfattes av detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen boligområde. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. Side 66 av 98

67 Sammendrag: Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS har fremmet forslag til detaljregulering for 12 kjedede eneboliger beliggende innerst i Kvernhusvegen på Harestua. Planforslaget har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 15. juni til 10. august Det kom inn 2 merknader. Viktigste merknad er knyttet til trafikksikkerhet for gående/syklende mellom planområdet og Hadelandsvegen. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omfatter bygging av 12 kjedede eneboliger med gjennomsnittlig tomtestørrelse på 510 m2 og med en carport pr. bolig i eiendomsgrensa. Byggene er planlagt bygget som lave trehus i en etasje. 1.2 Formell prosess og medvirkning Planforslaget har i høringsperioden ligget tilgjengelig på Lunner kommune sin hjemmeside. Berørte naboer og andre parter har fått planforslaget tilsendt. 2. MERKNADSBEHANDLING Nedenfor følger utdrag av innkomne merknader og administrasjonens kommentarer til disse. Begge merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Oppland fylkeskommune mottatt 24.juli 2015 Viser til sine merknader ved planoppstart og har ikke ytterligere merknader. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 2.2 Fra Statens vegvesen mottatt 3. juli 2015 Det bør settes rekkefølgekrav i planen for tilrettelegging for myke trafikanter fra nytt og eksisterende boligområder og inn mot rundkjøring på fv.16 for å sikre at skoleelever og andre myke trafikanter, ut fra trafikksikkerhetshensyn, ikke blandes med tungtrafikk inn til industriområdet. Administrasjonens kommentar: Som kommentert ved offentlig ettersyn må det vurderes arealer til snarveg/gangveg mellom boligbebyggelsen i Kvernhusvegen og Harestua sentrum/harestua skole ved videre utvikling av næringsarealene sør og øst for planforslaget. Strekningen langs Stubbengvegen mellom krysset med Kvernhusvegen og fram til gangvegen vest for krysset med Hadelandsvegen, snaue 50 meter, meldes inn som trafikksikkerhetstiltak til kommunedelplan teknisk. Både Stubbengvegen og Kvernhusvegen driftes som kommunale veger. Eiendommene 116/1 og 173/382 kan bli berørt av trafikksikkerhetstiltak på denne strekningen. Omtalte strekning er vist på kartutsnitt til høyre. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven vedtar Lunner kommune detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen boligområde. I medhold av plan- og bygningsloven opphever Lunner kommune den del av reguleringsplan for Kvernhusmoen som omfattes av detaljregulering for Nordre Kvernhusmoen boligområde. Side 67 av 98

68 Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtaket jfr. plan- og bygningsloven 1-9 og forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Plankart. Planbestemmelser rettet etter offentlig ettersyn. Planbeskrivelse og ROS-analyse. Merknader Øvrige dokument: 12/12621 Tilbakemelding på planforslag fra Formannskapet. Avsender:Hadeland Bygg og Eiendomsutvikling AS 14/2818 Varsel om oppstart detaljregulering for Kvernhusmoen. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/1603 Varslingsdokumenter til gjennomgang. Avsender:Sivilingeniør Bjrøn Leifsen AS Avsender:Oppland fylkeskommune 13/ /71 Uttalelse til forespørsel om behov for kulturminneregistreringer. 14/14596 Planbestemmelser. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14589 Planbeskrivelse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14590 Plankart. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14593 Samlede innspill fra oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14595 Fra Oppland fylkeskommune - uttalelse til oppstartsvarsel. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 14/14592 ROS-analyse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/4427 SV: Kvernhusmoen. Avsender:'Pål Hagen' 15/3815 Oversendelse av planmateriale - Reguleringsplan for Kvernhusmoen. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/4034 SV: Tilbakemelding på innkommet planforslag. Avsender:Bjørn Leifsen 14/14591 ROS-analyse. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/5369 Reguleringsplan Kvernhusmoen.. Avsender:Bjørn Leifsen 15/3689 Tilbakemelding på innkommet planforslag. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS 14/14228 Oversendelse av planbeskrivelse - kvernhusmoen. Avsender:Bjørn Leifsen 14/14764 Tilbakemelding på planforslag. Avsender:Bjørn Leifsen AS 15/10287 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Planskjema - Avsender:Fylkesmannen i Fylkesmannen i Oppland. Oppland 15/7266 Perspektiver. Avsender:Pål Hagen 15/7228 3D-modell. Avsender:Pål Hagen 15/10286 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Detaljregulering - Fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/10288 Bekreftelse på mottatt henvendelse - Planskjema - Avsender:Oppland Oppland fylkeskommune. fylkeskommune 15/8791 Situasjonsplan.. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/11988 Uttalelse - Oppland fylkeskommune. Avsender:Oppland fylkeskommune Side 68 av 98

69 15/9875 Opprettet planbeskrivelse og ny sosi-fil mottatt Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/7273 Opprettet planmateriale. Avsender:Pål Hagen 15/9008 Teknisk kontroll av Detaljregulering for Nordre Avsender:Anita Høie Kvernhusmoen, Lunner kommune. 15/8491 Merknad fra fylkesmannen i Oppland. Avsender:Fylkesmannen i Oppland 15/8492 Merknad fra Statens vegvesen. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/8496 Plankart for offentlig ettersyn. Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen 15/8490 Merknad fra Oppland fylkeskommune regionalenheten. Avsender:Oppland fylkeskommune 15/11366 Statens vegvesen - Uttalelse til detaljregulering for Avsender:Statens Vegvesen Nordre Kvernhusmoen. 15/7926 Detaljregulering for nordre Kvernhusmoen boligområde - tilbakemelding på innkommet Avsender:Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS planmateriell datert /10191 Detaljregulering for nordre Kvernhusmoen boligområde i Lunner kommune - Offentlig ettersyn fram til 10. august Avsender:Parter Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Eiendom AS, Postboks ROA, Mail4you AS, Kvernhusvegen HARESTUA, Fylkesmannen i Oppland, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Serviceboks 2626 LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva 2605 LILLEHAMMER, firmapost-ost@vegvesen.no NVE, region øst, Postboks HAMAR, ro@nve.no Hadeland Energi, Jarenvegen JAREN, firmapost@henett.no Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS, Vågårdsveien HØNEFOSS, Leo Aleksander Bjørnevåg, Kloppavegen HARESTUA, Åge Borgen, Kvernhusvegen 2716 HARESTUA, Morten Bruvold AS, Postboks HARESTUA, Kvernhuset AS, Hadelandsvegen HARESTUA, Åge Gåsbakk, Kvernhusvegen HARESTUA, Celina Gåsbakk, Kvernhusvegen HARESTUA, Aina og Knut Henning Eriksen, Kvernhusvegen HARESTUA, Nygård Halvar A Karlsen, Kvernhusvegen HARESTUA, Bjørnar Gullen, Kvernhusvegen HARESTUA, Jorunn Kristiansen, Kvernhusvegen HARESTUA, Bjørn Vestgård, Bjørgeseter, Hadelandsvegen HARESTUA, Lunner Almenning, Hadelandsvegen HARESTUA, Hadeland Bygg- og Eiendomsutvikling AS, Postboks GRUA, paal@hadeland-anlegg.no Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 69 av 98

70 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 15/ Ark.: PLAN Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Formannskapet / Kommunestyret 73/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KJØRVEN NEDRE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang:Ja, etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av bestemmelser i reguleringsplan for Kjørven nedre. 3 om Høyder, 2. kulepunkt endres til: Garasjer kan bygges inntil 70m 2 og ha maks mønehøyde 5m over gjennomsnittlig planert terreng. Garasjer skal ikke ha takoppløft eller ark. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningsloven kap. VI, av part eller annen med rettslig klageinteresse. En eventuell klage må framsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket. Side 70 av 98

71 Sammendrag: Det er søkt om mindre endring av reguleringsplan for Kjørven nedre for å kunne etablere garasjer med en størrelse på inntil 70m 2 bebygd areal innen planområdet. Da det ikke er igangsatt bygging på annet enn søkers eiendom og nabolaget har en begrensing på garasjestørrelse tilsvarende det omsøkte, stiller administrasjonen seg positive til endringen. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1. Bakgrunn for saken og planstatus Reguleringsplanen for Kjørven nedre ble vedtatt av kommunestyret Tone og Svein Holmen har nå fremmet forslag om mindre endring av planen slik at maksimalstørrelsen på garasjer blir økt fra 50m 2 bebygd areal (BYA) til 70m 2 BYA. Nedenfor vises plankartet med fire boligtomter. Eneboligbebyggelsen i nord og mot øst ligger i uregulert strøk, og utbygging der styres av arealbruk og bestemmelser i kommuneplanens arealdel Side 71 av 98

72 De to vestre tomtene eies av Tone og Svein Holmen, mens de to østre har andre hjemmelshavere. Det er gitt igangsettingstillatelse for bygging av bolig på den sørligste av Holmens tomter (bygg vises med grønn skravur). De tre øvrige er foreløpig ubebygde. 1.2 Søknaden 2. Nabovarsling Søker har sendt nabovarsel til omkringliggende eiendommer. Det har ikke kommet merknader innen fristen. 3. Regional høring Saken er oversendt Fylkesmannen i Oppland og Oppland fylkeskommune, jfr. plan- og bygningsloven 12-14, 3. ledd. Side 72 av 98

73 3.1 Merknad fra Fylkesmannen i Oppland datert VURDERING/DRØFTING Endringen går ut på å øke maksbegrensingen på garasjer fra 50 til 70m 2 BYA. Dette gjøres uten at den totale grad av utnytting for tomtene endres. Denne er i planen satt til 25 %. Kommuneplanbestemmelsene ble endret høsten 2014 slik at garasjer i uregulert strøk kan bygges inntil 70m 2. Boligbebyggelsen fra Lunner sentrum og helt opp til «Kjørven nedreplanen» ligger i uregulert strøk. Følgelig kan det bygges garasjer på 70m 2 i hele dette området. Samtidig er den totale utnyttingsgraden i uregulert strøk på 30 %. Ut i fra dette er det rimelig at garasjestørrelsen innenfor Kjørven nedre justeres opp som omsøkt. 5. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE Med hjemmel i plan- og bygningsloven 12-14, jfr vedtar Lunner kommune mindre endring av bestemmelser i reguleringsplan for Kjørven nedre. 3 om Høyder, 2. kulepunkt endres til: Garasjer kan bygges inntil 70m 2 og ha maks mønehøyde 5m over gjennomsnittlig planert terreng. Garasjer skal ikke ha takoppløft eller ark. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Planbestemmelser Plankart Øvrige dokument: 15/12364 Gjenpart av nabovarsel Avsender: Tone og Svein Holmen 15/12225 Ingen merknader - Mindre endring av Avsender:Fylkesmannen i reguleringsplan for Kjørven nedre - Fylkesmannen i Oppland Oppland. 15/11036 Søknad om mindre endring av reguleringsplan for Avsender:Tone Grina Holmen Kjørven nedre. 15/11353 Forelegging av mindre endring av reguleringsplan for Kjørven nedre. Avsender:Fylkesmannen i Oppland Side 73 av 98

74 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Fylkesmannen i Oppland, Postboks LILLEHAMMER, fmoppost@fylkesmannen.no Oppland fylkeskommune, Postboks LILLEHAMMER, postmottak@oppland.org Tone og Svein Holmen, Hadelandsvegen LUNNER, tone@lupro.no Marita Haakenstad, Jon og Eva Klakeg, Glads vei 50B 0489 OSLO, Therese Haakenstad, Anders Sandvigs gt. 52D 2609 LILLEHAMMER, Camilla og Thomas Stenshorne, Tomtervegen 32B 2730 LUNNER, Jenny og Kenneth Hemstad, Tomtervegen LUNNER, Brit-Marit Aasheim, Tomtervegen LUNNER, Hanne Øien Jacobsen, Ole Reistads vei 21D 1068 OSLO, Ragnar Kjørven, Piperveien HARESTUA, Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen LUNNER, Halvor Mikael Haakenstad, Feldbergkroken JEVNAKER, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 74 av 98

75 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/ Ark.: PLAN 13/1446 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 74/15 Formannskapet Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, tjenesteleder areal og samfunn DETALJREGULERING FOR NORDSTRAND SKIDESTINASJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klagerett: Nei Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven avviser Lunner kommune forslag til reguleringsplan for Nordstrand skidestinasjon da planen ikke er i samsvar med arealbruk i kommuneplanens arealdel I tillegg er kommunen av den oppfatning at bygg for fritidsleiligheter er lagt ugunstig med hensyn til solforhold, jfr. soldiagram i planbeskrivelsen, og at nordvendte terrasseleiligheter ikke er riktig type bebyggelse på denne lokaliteten. Side 75 av 98

76 Sammendrag: Kommunen har mottatt forslag til reguleringsplan for Nordstrand skidestinasjon i nordøstenden av Sveavannet. Planen foreslår å legge til rette for 60 fritidsleiligheter (i form av fire terrasseblokker hver med 15 leiligheter), parkeringsplass og servicebygg. Administrasjonen foreslår å avvise planforslaget da den vestre blokken er lagt inn i område som er avsatt til ordinær hyttebebyggelse ved Nordstrandskollen. I tillegg ligger de øvrige blokkene ugunstig til m.h.t. solforhold. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Saken fremmes til politisk behandling med bakgrunn i at kommunen har mottatt forslag til detaljreguleringsplan for Nordstrand skidestinasjon fra Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS. Planen er utarbeidet på vegne av grunneier Kjell Kjørven. Planen legger til rette for fire leilighetsbygg hver med 15 leiligheter, til sammen 60 enheter. I tillegg planlegges et servicebygg og parkeringsplass. 1.2 Formell prosess og medvirkning Det ble holdt oppstartmøte mellom utbygger, plankonsulent og Lunner kommune om planarbeidet den Møtet omhandlet både detaljregulering for Nordstrand skidestinasjon og detaljregulering for Nye Nordstrandkollen (hytteområde). Planoppstart for begge reguleringsplanene ble sendt fra plankonsulent og annonsert i avisen Hadeland Til høyre er kartutsnitt som viser avgrensingen av de to planområdene slik det framgikk av oppstartsvarselet. Frist for innspill var satt til Det kom innspill fra 12 personer/organisasjoner/fagmyndigheter til oppstartvarselet. Disse er referert og kommentert i kapittel 3 i saksutredningen. 1.3 Planstatus Kommuneplanens arealdel Side 76 av 98

77 Kommuneplanen arealdel ble vedtatt av kommunestyret I planen er området ved Nordstrand avsatt til framtidig byggeområde for fritids- og turistformål samt byggeområde for fritidsbebyggelse. Området er merket som 1B (lilla farge) og 1C (oransje farge) på kommuneplanutsnittet til høyre. Mot fv. 13 i nordøst ligger en hensynsone med støy knyttet til vegtrafikk. I tilhørende konsekvensutredning er det konkludert med at: Området anbefales bygd ut til parkering/ servering/leiligheter pga. positive konsekvenser for temaene sysselsetting, utfartsparkering, serveringssted og friluftsliv forutsatt at infrastruktur løses slik at utbyggingen ikke bidrar til forurensing innenfor nedbørfeltet til to kalksjøer. Ved regulering av området må en ha fokus på å begrense avrenning til utvalgt naturtype kalksjø, jfr. naturmangfoldloven 10. I planbestemmelsene 6 til kommuneplanen er det satt krav til hva som skal avklares i videre reguleringsplanarbeid. Følgende er relevante for Nordstrand skidestinasjon: Krav til risiko- og sårbarhetsanalyse o Flom/flomskred o Skred o Overvann o Støy o Grunnforurensing o Radon o Geotekniske vurderinger Kartlegging av naturmangfold der dette er satt som krav i konsekvensutredningen Sikring av avkjørsler og kryss Krav til 3D-modell Utarbeide bestemmelser for bl.a. terrengtilpasning, utforming, og farge- og materialbruk Kommuneplanens samfunnsdel I samfunnsdelen til kommuneplanen, som ble vedtatt av kommunestyret 20. juni 2013 (sak 47/13), er det nedfelt flere målsettinger som skal ha betydning for reguleringsplanarbeidet på skidestinasjonen: Lunner kommune skal legge til rette for bærekraftig energibruk som bidrar til naturlig utvikling av klima og miljø ved å: o Selv vise vilje og gå i front for å redusere klimagassutslipp og energiforbruk o Bevisstgjøre kommunen innbyggere og næringsliv i forhold til klima og miljø Side 77 av 98

78 o Arealplanlegging skal legge til rette for økt bruk av kollektivtransport Arealplanleggingen skal fremme løsninger som legger til rette for aktivitet hos innbyggerne. Det skal prioriteres tiltak som fremmer god helse i befolkningen og hos medarbeiderne, med spesielt fokus på forebyggende tiltak, jfr. samhandlingsreformen. Det skal etableres nye arbeidsplasser i kommunen (dobbelt av befolkningsveksten i prosent). Kommunedelplan for samfunnsutvikling Kommunedelplan for samfunnsutvikling ble vedtatt av kommunestyret Her er det fastsatt en rekke strategier av betydning for reguleringsarbeidet: Planavklarte områder skal realiseres i planperioden Areal- og transportplanlegging skal bidra til bedre folkehelse, redusert bilbruk og økt bruk av kollektivtransport og aktiv transport (gå/sykle). Kommunen skal som planmyndighet sette krav til grønne lunger, byggeavstand til vassdrag og fornuftig overvannshåndtering. Legge til rette for fysisk aktivitet (eks. tilgjengelighet til utmark og badeplasser etablere parkeringsplasser) Sørge for at krav til tilrettelegging for vannbåren varme tas inn i reguleringsplanbestemmelser Risiko- og sårbarhet skal vurderes i all planlegging, drift og forvaltning Lunner kommune skal fokusere på næringsutvikling og sysselsetting, herunder sørge for utvikling av turist- og opplevelsesnæringen 2. PLANFORSLAGET 2.1 Plankartet Til høyre vises planforslaget i forhold til omgivelsene slik det er lokalisert i kryssområdet på Nordstrand Svea. Fv13 Sveavegen avgrenser området i nord/nordøst, kommunal veg i nord/nordvest og Nordstrandskollen hyttefelt i sør. Plankartet viser områder for etablering av fritidsbebyggelse (blokk), fritids- og turistformål, veg, parkering, grønnstruktur, landbruk og frisiktsoner. Området for terrassert blokkbebyggelse er på 9 daa og er lagt inn mot skråningen på nord og nordvestsiden av Nordstrandkollen hyttefelt. Planen legger til rette for fire like terrasseblokker hver med 15 leiligheter, til sammen 60 enheter. Byggene er planlagt i fem etasjer + pluss parkering i underetasje. Byggene har en høyde på ca. 16m målt fra gulv parkeringskjeller til topp møne. De skal ha saltak med torv. Det er fastsatt maks. kotehøyde på den Side 78 av 98

79 enkelte blokk i planbestemmelsen. Et servicebygg planlegges i nordvest. Dette skal ha en høyde på maks. 8m. På det sammenstilte kartet til høyre, viser rød strek områdeavgrensingen for det som er avsatt til fritids- og turistformål i kommuneplanen. Her framgår det at den vestre blokka ligger betydelig inne i et område avsatt til hyttebebyggelse på Nordstrandkollen. Også et område avsatt til hyttebebyggelse ved de midtre blokkene ligger inne i blokkområdet. Dette betyr at blokkbebyggelsen er lagt tettere inntil de etablerte hyttene på Nordstrandkollen enn det kommuneplanen legger opp til og inn i områder avsatt til ordinær hyttebebyggelse. Plangrensa er flyttet i de samme områdene sammenliknet med ved planoppstart, jfr. kart i kap. 1.2 over. 2.2 Visualisering/3D-modell Konsekvenser av nye reguleringsplaner med mer enn 10 nye bolig- eller fritidsboliger skal belyses ved bruk av 3D-modell. Illustrasjonene nedenfor viser Nordstrand skidestinasjon med de fire terrasseblokkene, servicebygget og parkeringsplassen sett fra nordlig og nordvestlig retning med bl.a. Nordstrandkollen hyttefelt i bakgrunnen. Side 79 av 98

80 Terrengsnitt gjennom hver av blokkene (snitt a-d) vises nedenfor. Snitt e går øst-vest tvers gjennom de fire blokkene. Side 80 av 98

81 2.3 Soldiagram Blokkbebyggelsen ligger i en markant nord-, delvis nordvestlig helling. Soldiagrammet viser at de tre østre blokkene ligger skyggefullt til, og de vil i liten grad ha sol på terrassen i perioden Side 81 av 98

82 september til mars (vinterstid). 2.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse Ved utarbeidelse av reguleringsplan er utbyggingsformål, kreves det at det gjennomføres en ROSanalyse for utbyggingsformålet, jfr. pbl 4-3. ROS-analysen skal avdekke og dokumentere eventuelle risiko- og sårbarhetsforhold som ikke er avklart på overordnet nivå. ROS-analysen skal utføres i henhold til sjekkliste for Lunner kommune som er vedlagt kommuneplanen. Avbøtende tiltak skal inngå i ROS-analysen. Aktuelle avbøtende tiltak skal være gjennomført før det gis tillatelse til bygging. Ved ny bebyggelse og/eller større ombygging/rehabiliteringer (fortetting eller nye områder) gjelder følgende hovedprinsipper: Side 82 av 98