Fridtjof Nansen Nytt

Transkript

1 INNHOLD Nummer 03/ årgang Redaktørens spalte...s2 Overmesters spalte...s3 Storrepresentantens spalte...s4 Sekretærens spalte...s5 Besøk fra Lundertun...s6 Anders Eggums møte med logen...s8 Tore Solgårds møte med logen...s9 Lønn som fortjent...s11 Rotary, Lions og Odd Fellow...s13 Dagens dikt...s17 Anonse muligheter...s18 Fridtjof Nansen Nytt Medlemsblad for Odd Fellow Loge nr. 20 Fridtjof Nansen God jul brødre Her er noen refleksjoner rundt julen fra vår overmester, og vi ønsker med dette leserne en riktig god jul og et fremgangsrikt nyttår. Dessverre er det jo slik at i vårt samfunn idag er adventstiden blitt gjort til en unnskyldning for å utøve eksess nytelse og overdrevent kommersialisme. Den opprinnelige meningen med at adventstiden skulle være tiden for ydmykhet, nøkternhet og forventning for Herrens ankomst er sterkt svekket, for ikke å si nesten borte. Det er ikke min mening å løfte noen pekefinger for vår tids holdning til advent, for vi lever i denne tid og vi må, som alle andre, delta hvis vi ønsker et akseptabelt liv. Men som åndsindivider, hvilket vi jo alle er som mennesker og ikke minst som Odd Fellow brødre, skulle jeg ønske at vi alle i adventstiden innimellom kunne sette oss ned, legge alle utenforliggende krav og mas bort, og stille tenke over hva advent er og hva den er godt for. Det må ikke bli slik at når vi går inn i Julen er all fysisk og åndelig kraft brukt opp i verdslige aktiviteter og at vi ikke har kraft eller evne til å søke nytelsen og gleden som Julen er ment å gi. God lesning! 1

2 Redaktørens spalte Forrige utgivelse av FNN i elektronisk utgave ble vi rimelig godt fornøyd med. Noe vi også har fått flere hyggelige tilbakemeldinger på at vi bør være. Det er flott at vårt arbeid blir verdsatt av våre brødre, og dette setter vi stor pris på å få høre. Denne utgaven vil inneholde artikler av to av våre brødre som forteller om hvordan de opplevde å bli mottatt i vår orden. Aldersspennet var stort, henholdsvis 26 og 51år. Hadde de lik opplevelse, ble de behandlet forskjellig? Denne høsten har medført på flere utfordringer for vår loge. Heldigvis ser det ut som logen har landet på begge beina. Nå ser vi virkelig frem til Loge Fridtjof Nansens 75-årsjubileum. Det er i disse tider 24 år siden første utgave av FNN kom ut med Per Bredo Østby som redaktør. FNNs 25-årsjubileum vil også bli markert neste år. Redaksjonskomiteen takker de brødrene som har bidratt med tekst og bilder. Fristen for innlegg til neste nummer er satt til 15. februar. Sammen skal vi sørge for lage en avis som vår loge vil ha stor glede av i tiden fremover. Redaksjonskomitéen ønsker alle brødrene en riktig god jul og et godt nyttår. Med hilsen i V, K & S Bror Torbjørn Jensen Ansvarlig redaktør Torbjørn Jensen 2

3 Kjære logebrødre, I forrige nummer av FN-Nytt har bror Tore L. Solgård satt ned noen tanker om vår Orden og forholdet til samfunnet der ute. Han stilte vel flere spørsmål enn han gav svar, men den underliggende tonen var etter min oppfatning at Ordenen ikke helt var i samklang med nye brødres søken etter universielle, men også annerledes moralske og etiske verdier som gir livet mening. Jeg forsto han slik at våre metoder og teknikker, etter hans mening, ikke vekket den rette interessen hos dagens samfunnsborgere. Dagens samfunnsborgere med sine segregerte grupper av etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn. Slike spørsmål er meget viktige. Det er ikke avgjørende om du er enig den underliggende påstanden eller ikke, men problemstillingen er helt avgjørende for enhver esoterisk Orden og som sådan viktig for oss alle. Vi skal og må stille slike spørsmål, og vi må jo håpe på at Ordnen velger sine veier med omhu og at de riktige valg blir gjort. Til denne problemstilling er det derfor med store glede jeg registrerer Storlogens tiltak på kunnskap og skolering. Fra vår Loge vil vi ønske lykke og hell med dette arbeidet. Jeg håper at Storlogen får en formidabel suksess med disse tanker og at vi alle om noen år kan si, ja dette var et flott tiltak og samtidig registrere en økning av våre medlemmer og at innholdet i vårt logearbeid løftes ytterligere opp til glede for alle vår medlemmer. Blant brødrene skulle jeg tro at flere hadde tanker og ideèr om dette. Derfor brødre, vis vår loge og vår Orden den honnør å komme frem med hva Overmesters spalte dere mener. Bruk denne avis til å si noe; er vår Orden og Loge riktig skodd for sin oppgave, eller må vi finne nye og mere moderne metoder? Til denne problemstilling er det derfor interessant og gledelig at våre nye (unge) brødre stiller spørsmål til vårt logearbeide. Når jeg hører spørsmål som Ja, nå har jeg fått vennskapsgraden, men hva nå? Når blir jeg tilført noe mer, hva er Ordnens forståelse av vennskap? Når får jeg mere innføring i gradens symbolikk? Jeg blir glad over å høre slike spørsmål og krav. For i dette ligger det nemlig også krav. Den nye bror sier egentlig her: Min inngang i denne Ordnen er basert på mange ulike årsaker, og det ene er det etiske/moralske innhold. Jeg forventer meg at jeg får kunnskap om de forskjellige motto-ordene, og jeg forventer meg at jeg blir belært i Ordnens forståelse av motto- ordene. Som Overmester er jo dette gode spørsmål og krav å få, og det er gledelig å observere at nye medlemmer fra Storsamfunnet der ute er opptatt av Ordnens indre liv og dens belæringer. Men det er også med sorg jeg konstanterer at vi sansynligvis ikke har vært flinke nok til å oppfylle disse nye brødres krav. Både embedsmenn og eldre Eks OM er sannsynligvis, og iallefall med få unntak, ikke skolert for å være mentorer for nye brødre. Vi har ikke kunnskap nok og er ikke istand til å formidle vårt budskap på en god nok måte. Det er på denne bakgrunn jeg er så uendelig glad for Storlogens tiltak, og det er på denne 3 bakgrunn jeg setter stor pris på bror Solgårds spørsmål om vi er på den rette bølgelengden. Denne utgaven av FN-Nytt er vårt Julenummer Høsten er dermed på hell og vinteren nærmer seg hurtig. I skrivende stund er vi noen dager ifra adventstiden som jo i vår kulturkrets kirkesam funn defineres som ventetiden før Jul. Advent er et ord som er utledet av det latinske begrep Adventus, som betyr ankomst og i denne sammenheng Herrens ankomst. Med disse tanker vil jeg ønske alle brøderene en Riktig God Jul Erik Holmen Overmester Overmester Erik Holmen

4 Etterdønningene etter sommerens Storlogemøtet og høstens Storembedsmannsmøte begynner etter hvert å nå ut til Distriktsrådene og til den enkelte ordensenhet. De nevnte begivenheter medfører som oftest endringer i lover og Nummererte sirkulærer. Så også denne gang. Den som vil studere lover og sirkulærer mer inngående finner disse på Ordenens hjemmeside oddfelow.no under Adm.hjelp. (For å komme inn på denne siden trenger du ID-nr. og passord. Ditt ID-nr finner du på baksiden av Ordenes blad De tre kjedeledd, eller, hvis bladet kommer i din ektefelle/samboers navn, hos bror Storrepresentantens spalte Sekretær. Passordet er din fødselsdato åtte siffer ddmmårår). Storlogen vil etter hvert i stadig større grad benytte sin hjemmeside til å formidle informasjon til medlemmer og ordensenheter. Blant annet blir de Nummererte sirkulærer ikke lenger kopiert opp og sendt ut til ordensenhetene. Disse må så selv skrive ut det fornødne antall eksemplarer. Også hovedmatrikkelen (medlemsoversikten) og Ordenens forskjellige lovverk er lagt ut på 0hjemmesiden. Som nevnt i forrige FNN er det neppe noen av endringene i lovverket som vil bli særlig merkbare for medlemmene i det daglige logeliv. De endringene som er gjort i de Nummererte sirkulærene vil jeg orientere nærmere om på et arbeidsmøte. Storrepresentant Trygve Johansen Arbeidet med å finne medlemmer til Odd Fellow Akademiet er i gang likeledes arbeides det med å finne et godt prosjekt for en ny landssak. Alle landets Distriktsråd er med i dette arbeidet. Er nettopp kommet hjem fra dagens Minneloge, full av ettertanke. Først og fremst over Minnelogens innhold, men også over deltagelsen. Eller heller, mangelen på sådan. Bortsette fra de embedsmenn som gjennomført Minnelogen var det 34 (trettifire) brødre på benkene. Selv de lokale fung. Storembedsmenn glimret med sitt fravær. Ser vi bort fra Loge Johan Middelthon, som sto for begivenheten, har Oslologene ca. 700 medlemmer. Fra vår loge var det 6 brødre på benkene. Prosentvis på det var ikke 4 Loge Fridtjof Nansen dårligere representert enn de andre logene, men det må vel sies å være en mager trøst. Kanskje embedskollegiet skulle prøve med litt forhåndsinformasjon til neste år for å se om det hjelper, eller har denne form for felles minnestund i Oslo gått ut på dato? Trygve Johansen Storrepresentant

5 Den 30. september ble jeg installert som ny sekretær for inneværende valgperiode, etter at br. Bjørnulf Jensen av helsemessige grunner måtte trekke seg fra vervet. Jeg vil få takke ham for den støtte han har gitt meg etter at jeg overtok embetet. Det har vært til stor hjelp. NY BROR: Den 16. september ble Nils Aksel Toftøy-Andersen opptatt i vår loge. Vi ønsker vår nye bror hjertelig velkommen. NYTT FRA LEIREN: Den ble brr.; Odd Arne Aas, Bjørnulf Jensen, Oddvar Kvåle og Per Sekretærens spalte Otto Fragaat befordret til DKP i leier nr. 12 Akerhus. Vi gratulerer våre brødre. GRADSPASSERING: ble br. Arne Præsthus tildelt DHSG ble b. Jan Shafeèr tildelt DGVG. 25 ÅRS VETERANJUVEL: Sekretær br. Tom Breirem ble tildelt juvelen RUNDE FØDSELSDAGER: Følgende brødre har passert runde fødselsdager: Tore Svænning Haugen 60 år Finn Gunnar Gjerstad 70 år Vi gratulerer med vel overstått feiring. Br. Gjerstad har feiret sin dag i Thailand. Ny bror Nils Aksel Toftøy-Andersen Opplysninger om personalia: Nils Aksel Toftøy-Andersen (medlem nr. 458) f Adresse: Sørbyhaugen 18 C, 0377 Oslo. Mob.tlf , e-post: ntoftoey@online.no Med broderlig hilsen i V. K. og S. Tom Breirem Sekretær Ny 25 års veteran sekretær Tom Breirem, Overmester Erik Holmen gratulerer Tore Svænning Haugen med 60 årsdagen. 5

6 Helgen september 2010 hadde loge Fridtjof Nansen besøk fra vår vennskapsloge i Ängelholm, Brödraloge nr 85 Lundertun. Besøket hadde samme ramme som sist Lundertun var hos oss (i 2006): I tillegg til mottagelse ved ankomst Oslo fredag kveld var det et kulturelt og sosialt Sven Atle Johannesen program, samt festloge lørdag og felles lunsj før avreise søndag. Ved ankomst fredag ble våre svenske brødre med ledsagere tatt imot og ønsket velkommen av arrangementskomiteen og enkelte andre brødre. De som skulle bo privat dro så til sine vertsfamilier, mens andre hadde en hyggelig prat med en Fridtjof Nansen-bror over en kopp eller et glass før de innlosjerte seg på sitt hotellrom. Det var for øvrig ikke så mange av våre svenske brødre som hadde anledning til å være med på besøket som for to år siden. Det betydde at vi Fridtjof Nansen brødre ikke fikk så mange svenske å ta oss av som sist. Men det betydde også at de Lundertunere med ledsagere som kom kunne ha et solid antall norsk vertskap rundt seg. Lørdag dag besøk på Bygdøy. Besøk fra vår vennskapsloge Lundertun Lørdag besøkte vi lystslottet Oscarshall på Bygdøy. Dette slottet ble bygget i årene på oppdrag fra Kong Oscar I, og i stor utstrekning finansiert med midler fra hans hustru Dronning Josephine. Siden vår Kong Oscar I også var svensk regent var jo dette absolutt også av interesse for våre svenske brødre. Den danske arkitekt Johann Henrik Nebelong fikk her laget en elegant bygning i nygotisk stil, med et matchende parkanlegg. Alt i 1863 ble slottet overdratt til den norske stat fra Kong Oscar Is sønn og etterfølger Kong Karl IV (i Sverige het han Carl XV). Kongehuset har fortsatt å ha disposisjonsretten til både bygning og park. Fra 1881 har bygningen vært museum for publikum. Tidens tann har slitt også på Oscarshall, og i 2005 ble slottet stengt og gjort gjenstand for en storstilt restaurering. 20. august 2009 ble det åpnet igjen for publikum. I tillegg til museum i sommerhalvåret blir bygningen brukt til ulike representasjons- og kulturarrangementer, f.eks. Oslo Kammermusikkfestival. Vi fikk en eksemplarisk omvisning i bygningen, og kunne la oss imponere av interiører og møbler som reflekterte norsk kunst og kultur, og som på samme tid var storslagne og intime. Vår guide poengterte flere ganger at dette var en bygning der det kun ble brukt norske materialer, kun norske håndverkere og arbeidere var engasjert, og kun norske kunstnere deltok i utsmykkingen. Dette var helt i pakt med byggherrens interesser; Kong Oscar I var den svensk-norske regent som hadde de sterkeste norske interesser, og den eneste 6 av disse som snakket norsk. De ulike rom fikk sin identitet ved hjelp av en helhetlig tankegang, vist gjennom malerier, veggdekorasjoner og relieffer laget av kjente norske 1800-talls kunstnere. Vi merket oss særlig navn som Joachim Frich (stifter av Fortidsminneforeningen!), Adolph Tidemand og Hans Gude. At vi hadde en guide som kunne oppvise sterkt engasjement og ekte kjærlighet til bygningen var tydelig. Her var det ingen oppramsing av en utenatlært lekse mens man så på klokka, men en varm og ivrig presentasjon som tydelig sa: Dette må jeg få formidle til deg, for det er viktig for meg! Vår guide fikk da også stor og velfortjent applaus, og signaler om at vi nok kom tilbake på flere besøk for å se og oppleve mer. Ikke minst skal det bli To fornøyde ovemestere

7 spennende nde å se et ferdig restaurert parkanlegg når den tid kommer. Etter omvisningen bar det så ned til bespisning på restaurant Lanternen, beliggende like ved Dronningen i Frognerkilen. Her kunne vi nyte en bedre lunsjtallerken, og praten gikk livlig, både om det vi nettopp hadde opplevd på omvisningen og annet. Det hele ble så avsluttet med båttur fra Dronningen tilbake til sentrum. Akkurat det var imidlertid en heller kald affære septembersola var fraværende, og en sur vind hadde inntatt dens plass. At båten i tillegg var kraftig forsinket avfødte tallrike etterlysninger av Kongeskipet. Imidlertid kom rutebåten fra Båtservice, og etter en halvtime over fjorden ble vi alle satt trygt av ved Rådhusbrygga. Lørdag kveld Festloge. Kvelden var viet Festloge med etterfølgende middag og deretter dans ut i de små timer. Logens embedsmenn gjennomførte ritualet Festloge II korrekt og stilfullt, og det musikalske (musikkansvarlig hadde for anledningen blitt forsterket med innleiet trompetspiller) understreket ritualets høytidelige karakter. Tekstene i Festloge-ritualet er en god presentasjon av hva vår orden ønsker å presentere som viktig og riktig om vår virksomhet. Dette er det verdifullt å presentere for inviterte gjester og ledsagere, og viktig for brødrene å bli minnet på! Festloge II er ikke bare noe vi gjennomfører for gjester, men like mye for oss selv for at vi kan bli minnet om logen og ordenens holdning og åpenhet overfor omverdenen. Det etterfølgende taffel var også en fest verdig, innledet med våre to lands nasjonalsanger. Deretter fulgte utsøkt mat, munter konversasjon, våre logesanger og flere (ikke for lange) taler fra både gjester og vertskap. Det hele munnet ut i kaffe + bar med derpå følgende dans. Med andre ord virket det som 7 en perfekt festlogeaften! Søndag lunsj og munter samtale. Og planer om neste besøk. Søndag møttes vi så til en enkel lunsj i våre logelokaler før våre gjester returnerte til Ängelholm. Også ved dette måltid fløt konversasjonen uhindret rundt mange ulike temaer. Ved undertegnedes bord ble det utvekslet synspunkter på så ulike områder som Karlstad-forliket i 1905, jernbanetunnelen gjennom Hallandsåsen, logeslips(!), surströmning, norsk fotball og svensk ishockey. Ved denne lunsjen så også de to logers overmestere i sine avskjedstaler framover mot de neste offisielle besøk. Om to år er det Fridtjof Nansens tur til å besøke loge Lundertun, et besøk det er all grunn til å se fram til. De brødre som har besøkt Lundertun tidligere snakker alltid varmt om vår vennskapsloge, deres logemøter og deres imøtekommenhet og vennlighet. Det er altså ingen grunn til å bli hjemme når det høsten 2012 legges opp til Sverige-tur! Og vår egen Overmester Erik Holmen gjorde et poeng av at Lundertuns besøk i 2014 kanskje kunne legges til vårhalvåret og kombineres med vår 17. mai feiring en mulighet våre svenske brødre tydelig fant svært fristende. Undertegnede ble for øvrig sterkt oppfordret av en Lundertun-bror til å komme innom på logebesøk utenom våre offisielle visitter hvis jeg nå likevel var i Ängelholm, som han uttrykte det. Nå er jo ikke Ängelholm i umiddelbar nærhet, men når vår OM har funnet at det går an å bo der, så kanskje det lar seg gjør likevel Sven Atle Johannesen

8 Anders Eggums møte med loge nr. 20 Fridjof Nansen Jeg kan ikke seile. Det vil si, jeg har ikke noen form for kurs eller førerbevis for seilbåt. For noen år tilbake ble jeg allikevel invitert av en tidligere kollega og nåværende venn, som er noen år eldre enn meg. En annen bekjent av meg skulle også være med på turen. Jeg tok det for gitt at de jeg gikk ombord sammen med kunne seile, men mens vi rigget seilene gikk det opp for meg at ingen av de andre kunne det, heller. Sistnevnte kamerat hadde ikke anledning til å bli med på jomfruturen, men allikevel la jeg og min eldre venn ut fra kai og trakk i de tauene vi syntes passet. Vi hadde en fantastisk tur. Min introduksjon til Fridtjof Nansen føltes omtrent slik som min første tur i seilbåt, og en bror fortalte meg tidlig at det å være i logen, det var som å være i seilbåt. Akkurat da skjønte jeg ikke helt hva han mente, for jeg hadde ikke seilt før, men i løpet av mine seks år i logen har jeg ofte tenkt på denne similen. I ettertid vil jeg si at det er en meget god sammenlikning. Jeg har fått mange spørsmål om hvordan jeg opplevde å komme til logen som den desidert yngste bror i alder. For meg har det vært uproblematisk. Vår loges medlemsmasse spenner over flere generasjonskløfter, og når jeg tenker på det blir jeg overrasket over hvor flinke vi er til å bygge broer over disse. Det har forekommet at brødre som er eldre enn meg har stilt seg uforstående til hvorfor jeg ønsker å være sammen med dem. Dette har vært både yngre og eldre brødre i logesammenheng. Det har kanskje ikke gått opp for disse at det er like langt mellom 30 og 60 som 60 og 90, og at dette ikke har noen som helst betydning for at man skal kunne seile sammen. På spørsmål om jeg har opplevd klikkdannelser må jeg svare ja. Jeg har også opplevd å føle meg utenfor, men heldigvis har jeg den egenskapen at jeg lett finner tonen med mange forskjellige typer mennesker. Derfor føler jeg meg sjelden helt utenfor og aldri helt alene. Til forsvar for de av våre kjedeledd som har lenket seg ekstra godt sammen vil jeg si at jeg nesten alltid opplever at de har plass til en til, men jeg forstår at det ikke er like fristende for enhver å plassere seg i en VG-jolle som allerede virker full. Heldigvis har vi god plass ombord. Vi har dessuten en matrikkel med morsomme bilder i og kontaktinformasjon i tilfelle noen tar landlov eller rett og slett faller over bord. Jeg synes det er viktig å tenke på likheter og forskjeller mellom Kjærlighet og det å være oppriktig glad i hverandre, Vennskap og hva det betyr å være venner og Sannhet og det å være ærlige mot hverandre. Dermed blir spørsmålet om jeg har fått nye venner i logen litt vanskeligere å svare på! Heldigvis har jeg fått minst én ny venn, som jeg ringer og besøker utenfor logesammenheng, men for meg er det viktigere at jeg har fått en utvidet familie hvor jeg kan føle meg trygg selv om det kun var tilfeldigheter som gjorde at vi havnet i samme båt. Noen ganger går det allikevel opp for meg at jeg ikke er med i logen på grunn av broderskapet. Logen er ingen forening. Jeg vil ikke være med i gutteklubben grei. Vårt formål er ikke å danne en vennegjeng, eller å spise middag sammen, eller å dra på tur. Jeg liker disse tingene, og noen 8 Anders Egum ganger er det disse tingene som gjør at jeg kommer, men dersom dette var det eneste logen dreiet seg om, ville jeg kanskje sett meg om etter noe annet å bruke torsdagene mine til. Kanskje jeg ville skaffet meg en motorbåt. Logen er en orden! I tillegg til prinsippene om Vennskap, Kjærlighet og Sannhet skal vi, blant annet, søke å finne det beste i oss selv og de rundt oss, og utvikle dette. Dette er jeg opptatt av, og jeg føler at mange av dere også er det, både i og utenfor logen. Det som var og er både morsomt og interessant med å seile sammen med et mannskap som stort sett består av landkrabber er at det sjelden tar lang tid før jeg får en ny oppgave, og at jeg fort lærer å trå vannet. Det er åpenbart at ikke alle er like komfortable med oppgaven de har fått tildelt. Når det i tillegg er slik at andelen kapteiner stadig øker, mens tilgangen på matroser er varierende, kan det tidvis bli vanskelig å navigere, og det hender jo at

9 vi går på et og annet skjær. Jeg føler at kapteinene stort sett er tålmodige med meg, og jeg merker at dess mindre vi snakker sammen på dekk, dess mer spiser jeg i byssa. Nei, nå tok metaforene overhånd! Det jeg mener er at jeg trives i logen og at vi alle har våre lyter og skavanker, som vi så fint sier det. Jeg synes det er best når vi tar alt i beste mening, og lar det være rom for at ikke alle er like som oss selv. Med broderlig hilsen i V, K og S Anders Eggum Anders Eggum Tore Solgårds møte med loge nr. 20 Fridjof Nansen Hvorfor akkurat dette tema nå etter over 10 år siden etter min inntreden i FN. Hva skal jeg si hvorfor skal jeg nå reflektere rundt dette for FN Nytt sine opplyste og reflekterte lesere? Husker jeg rett eller har mye gått i glemme-boken? Er noe fortrengt tro både bevisst og ubevisst, her er jeg selv noe usikker. Hva med vår loges rolle som premissleverandør. Hvor reflektert er vi gamle over vårt felleskaps egentlige og oppriktige interesse for nye medlemmer? Er det stor sammenheng mellom det vi sier og det vi viser gjennom våre handlinger som synliggjør at vi er oppriktig glad for å få nye tilfang til fellesskapet. Har mottagelsen og inkludering av nye brødre endret seg etter min tid? Vil måten nye brødre blir introdusert på og opplevelsen av den første usikre og søkende tiden være med på eller kanskje være utslagsgivende for den enkeltes framtidige interesse, motivasjon, engasjement og holdninger til å bli en positiv ressurs i et lengre perspektiv. En mindre heldig variant er at man ikke slutter, men forsvinner i bakgrunnen eller rett og slett gir opp, men fortsetter å betale medlemsavgift til beste for fellesskapet. Hvorfor skal jeg bruke tiden min på en som kanskje kunne være min sønn, med helt andre preferanser, innsikt og erfaringer enn meg? Det kan være fristende å overlate jobben til embetskollegiet, fadderen, eller andre som ser dette som en viktig oppgave. 9 Men det er en annen viktig faktor som jeg også vil dvele ved, nemlig den enkeltes komposisjon, substans og personlighet som kan være utslagsgivende for å lykkes som et inkludert og ønsket medlem av FN. Det er en rekke sosiologiske og psykologiske faktorer som ligger bak undringen vil jeg bli godtatt, satt oppriktig pris på akseptert? Tore Solgård Etter disse innledende betraktninger og tankespinn skal jeg prøve å ta et historisk tilbakeblikk på min inntreden den for over 10 år siden For min del var jeg tidig i 50 år alderen, fortsatt nysgjerrig, søkende, og etter min mening full av overskudd og energi synes jeg selv da. Dette hadde jeg lyst til å satse på! En viktig faktor for min suksess i startfasen bør tillegges min fadder Thor Fagerli, med sin lett til sinns væremåte, sin smittende entusiasme, og som mangeårig kollega i Teleplan. Det er betryggende å ha slik en positiv støttespiller ved sin side, når man trer inne i relativt avskjermet verden, med usynlige sosiologiske

10 Tore Solgård mekanismer og småklikkvesen som kanskje i årevis hadde fått være i fred og vært seg selv nok. Nok et insitament til å komme skikkelig ut på hoppet i prøveomgangen ja det går jo an å se dette i et mer sportslig perspektiv er at jeg fikk oppgaven med å være leder for privatemnden og således for en samling individer som i hovedsak matchet min personprofil og egenskaper. Kan godt tenke meg å se på dette i ettertid som en unik mulighet til å konsentrere meg om noe som har verdi, er viktig og blir satt pris på av fellesskapet. Denne oppgaven bidro sikkert til å ta fokus bort fra mine i ettertid noe imaginære s osiologiske blokkeringer. Det kan være lett å komme inn i et slikt tankemønster, og det kan være en stor fare for at tilfeldige introduksjonsmekanismer, og mangel på tett oppfølging i startfasen, kan sette varige spor i mindre heldig retning. Noen av oss kan muligens oppleve dette mer eller mindre sterkere over tid, eller for en kortere periode av introduksjonstiden, før man føler seg som et fullverdig og akseptert medlem. En annen viktig faktor for bedre å kunne oppleve seg som en viktig brikke i fellesskapet var hvordan veiledningen foregikk ute på gangen ved møter der den uinnvidde ikke kunne bane seg adgang og ikke minst hvem som hadde veileder rollen. Husker den dag i dag hvor heldig jeg var som ble introdusert til logens irrganger av Mons Oppedal, en etter min mening meget sjelden, verdig og reflektert representant for historien og logens substansielle grunnlag. Glem ikke at det er helt normalt for mennesker også i logen - å søke til de man trives best sammen med, kanskje med samme utdannelse, personlighet, jobberfaring og muligens alder også. Like barn leker også best sammen i Stortingsgaten også men det er du vel sikkert 10 klar over allerede. Hvor mye har hver og en av oss brukt av tid, krefter og engasjement til oppriktig å ta aktiv kontakt med den nyankomne bror og vist oppriktig interesse for hvem denne er, hva han er opptatt av, står for og søker etter, eller kanskje ser som vanskelig eller krevende den første tiden. Jeg tror i alle fall at her kan det være en prosessuell kime til om introduksjonen lykkes i et lengre tidsperspektiv eller at det ikke tar så lang før den nye kan miste interessen eller det motsatt få inspirasjon og energi til å engasjere seg i fellesskapet. Hadde jeg flaks eller var det bare tilfeldighet at jeg fortsatt er med eller et eksempel på at en del av de forutsetningene og betingelsene som innledningsvis har reflektert over - ble oppfylt og at de mindre positive sosiologiske betraktningene viste seg ubegrunnet. Tore Solgård

11 Rapport om Lønn som fortjent Vår loge har over et par år gitt økonomisk støtte til prosjektet Lønn som fortjent som administreres gjennom Kirkens Bymisjon. Dette er et tiltak som er rettet inn mot vårt nærområde og hjelper narkomane og alkoholikere med å finne tilbake til en arbeidssituasjon med en ansvarlig rolle i samfunnet. Her kommer noen hovedpunkter om deres aktiviteter i 2009 som jeg tror kan være av interesse for vår loge. Lønn som Fortjent sin hovedmålsetting om at mennesker som er rusavhengige får økt sin selvrespekt og opplevelse av mestring gjennom lønnsarbeid. Videre skal tiltaket bidra til et mer nyansert og positivt bilde av en sterkt stigmatisert gruppe var preget av stor aktivitet med et økt antall oppdrag/flere oppdragsgivere og større tilstrømning av arbeidere. Spesielt i sommerperioden var det svært hektisk med rekordfremmøte på nesten 60 arbeidere. Bymisjonen har sett en utvikling i retning av at de noe tyngre rusavhengige i mindre grad oppsøker Lønn som Fortjent, slik at strukturen på gruppen som helhet beveger seg i retning av flere med alkoholrelaterte problem enn med stoff. Det er grovt sett to tredjedeler som primært har et alkoholmisbruk og denne delen av arbeidstokken har dessuten en høyere gjennomsnittsalder. I 2009 var det gjennomsnittlige fremmøtet 26 personer per dag. Av disse fikk ca 75 % jobb. Det ble utbetalt til sammen kr. 1,5 millioner i lønninger for utførte arbeidstimer. Driftsinntektene var på i underkant av 4 millioner og med en utgiftsramme på ca kr 4.5 millioner måtte Kirkens Bymisjon selv egenfinansiere med kr ,-. Inntektene fra utfakturerte timer for oppdrag økte med ca 50 % fra 2008 til i år. Potensialet for økte driftsinntekter er relativt stor med tanke på blant annet gateryddingsoppdrag i Oslo sentrum. Samtidig erfares det at Lønn som Fortjent i senere tid har opparbeidet en god oppdragsmengde. I snitt er det 5-6 arbeidere som må gå hjem uten jobb. Arbeiderne i Lønn som fortjent. Arbeidstakerne i Lønn som fortjent er i stor grad sammenfallende med målgruppen prosjektet ble startet for. Det er en klar overvekt av menn og kun % av de ca 450 registrerte arbeidstakere er kvinner. Aldersmessig varierer de fra 18 år til over 70. De fleste er UFBere (Uten Fast Bolig). Dette betyr ikke nødvendigvis at de ikke har et sted å bo, men at det ikke eier/leier egen bolig. Arbeidstakerne i Lønn som fortjent er som i samfunnet for øvrig: en broket gjeng. Mange velger å bruke Lønn som fortjent som et rent arbeidstiltak hvor de kommer inn, jobber, får lønn og går. For de aller fleste er det rimelig å anta at Lønn som fortjent er noe mer enn bare en arbeidsplass. Daglig fungerer de ansatte i Bymisjonen vel så mye som miljøarbeidere som arbeidsledere. Mange har et stort udekket behov for å samtale med noen utenfor miljøet og utenfor det ordinære hjelpeapparatet. Mange har behov for klær, mat, 11 Petter A. Knudsen låning av telefonen og et sted å sove. Både for personene selv og tiltaket forsøker Bymisjonen å være restriktive med å legge opp til en drift som ville gjøre det mer til en varmestue/hjelpesentral enn en arbeidsplass. Lønn som Fortjent setter ingen krav om at arbeiderne skal være rusfrie når de møter til arbeid, og dette har gitt arbeidslederne noen utfordringer i året som har gått. Det er alltid en vanskelig balansegang å vurdere om en arbeider er for rusa til å utføre en god jobb. For de aller fleste er dette viktige penger å få med seg, og Bymisjonens ansatte ønsker ikke å avvise folk. De må imidlertid sette ned foten når det

12 Lønn som fortjent kan gå ut over deres egen eller andres sikkerhet. De ansatte har allikevel ikke opplevd noen voldsepisoder i forbindelse med dette, men det har forkommet noen trusler. Arbeidslederne har derimot en klar regel som sier at det er helt uakseptabelt å ruse seg i arbeidstiden. Det har vært noen overtredelser på dette punktet, og det har ført til at de som har forbrutt seg på dette området har blitt utestengt for en kortere periode (som regel 14 dager). Videre sysselsetting som målsetting 12 Lønn som fortjent har ingen uttalt målsetting om å få deltakerne ut i videre sysselsetting. Lønn som fortjent er ment å være et tiltak som ikke stiller krav til brukerne utenom den tiden de er i jobb. Bymisjonen tror dette fraværet av forventninger minsker presset på en allerede presset gruppe og gjør at de finner det lettere å benytte seg av tiltaket. Dette betyr ikke at arbeidslederne ikke har håp om et bedre liv for brukerne og et ønske om at de skal kunne komme seg ut i arbeid hvis de kan, ønsker eller har behov for det. Tvert i mot har Bymisjonen hele tiden sett at dette kan være en av Lønn som Fortjent sine heldige bivirkninger. Når de likevel ikke har dette som hovedmålsetting er dette fordi det allerede finnes mange gode tiltak som jobber med motivasjon og arbeidstrening for denne gruppen. Lønn som fortjent ble opprettet som et svar på et behov, uttrykt av målgruppen, om å ha noe meningsfylt å gjøre i gode perioder. Lønn som fortjent er i dette henseende mer skadereduksjon og omsorg enn et sysselsettingstiltak i tradisjonell betydning. Hva er et godt arbeidsmiljø? Det gode arbeidsmiljøet er for oss alle et miljø hvor deltakerne opplever trivsel, positiv samhandling, ro, mestring og at det tillates at man er seg selv. I tillegg er selve arbeidet, kvaliteten på arbeidet og forutsetningene for å kunne gjøre en god jobb viktige faktorer. Lønn som fortjent er utformet og grunnlagt på prinsipper som Bymisjonen mener gir gode forutsetninger for et godt arbeidsmiljø. Kirkens Bymisjon har lang erfaring med å gi omsorg til de gruppene i samfunnet som har lite eller som faller utenfor. Det har vært en uttalt målsetting innenfor denne organisasjon at de som har det vanskeligst, bør få det beste av det vi andre kan gi. Dette har også vært en målsetting innenfor rammen av Bymisjonens tiltak, ikke bare å gi nok, men gi det beste de kan. Det er derfor ikke nok bare å gi arbeid og lønn, men det skal være et givende arbeid, med en god lønn og innenfor gode rammer og et godt miljø. Jeg håper vi i loge Fridtjof Nansen kan fortsette å støtte Kirkens Bymisjons tiltak Lønn som fortjent også videre. Det var for meg en litt tankevekkende og positiv opplevelse å intervjue en arbeider i Lønn som fortjent han ble noe mer enn bare en håpløs rusavhengig person. Petter A. Knudsen

13 Alle er forskjellig men det er utenpå Det eksisterer en rekke veldedige og safunnsnyttige organisasjoner i Norge som driver uegennyttig arbeid til beste for det enkelte medlem og samfunnet rundt oss. Odd Fellow Ordenen konkurrerer om Petter A. Knudsen oppmerksomheten og engasjementet. Det kunne derfor være interessant å trekke noen enkle sammenligninger og refleksjoner rundt to virksomheter som opererer i dette markedet i Norge nemlig: Rotary og Lions Clubs. Dette er kun informasjon satt sammen fra tilgjengelige kilder og ikke ment som noen dyp analyse av de enkelte organisasjoner. Begge har imidlertid det felles at de har en amerikansk opprinnelse. Det som går igjen er den samme oppmerksomhet rundt det å bli en bedre borger i samfunnet, med fokus på begrepene Vennskap, Kjærlighet, Rettferdighet og Sannhet, mao mye av det vi jobber med og reflekterer over i vår egen Odd Fellow Orden. Disse virksomhetene er omtrent like store i antall Rotary - Lions og Odd Fellow medlemmer, ca 13000, og er spredt rundt i landet gjennom lokale klubber. Begge er åpne for kvinner, og det er stort fokus på å få flere kvinner med i organisasjonene. I større eller mindre grad driver de virksomheter med veldedige formål gjennom direkte sponsede aktiviteter eller indirekte gjennom økonomisk støtte. Dette foregår både nasjonalt og internasjonalt. Til sammenligning omfatter Odd Fellow Ordenen pr hele medlemmer. Dette inkluderer brødre og søstre, fordelt på 151 Odd Fellow loger og 125 Rebekkaloger. Vi er mao like store i medlemstall som Rotary og Lions til sammen, men vel vesentlig mindre kjent og tilsvarende mindre tydelig profilert i samfunnet generelt. Deres evne og vilje til aktivt å markedsføre medlemskapet gjennom klubbpins/logemerker er vel kjent. Rotaryhjulet og Lions L-merke benyttes aktivt og bevisst av medlemmene til fortegnelse fra De tre kjedeledd. Når vi leser om formål og etiske normer for oss og de andre organisasjonene er de etter min mening bygget på samme grunnlag. Les videre og gjør dine egne refleksjoner. 1 Rotary Rotary er en verdensomspennende organisasjon som forener ledere fra næringsliv, frie yrker og offentlig virksomhet som ønsker å fremme velferd, høye etiske normer i alle yrker og som vil bidra til å bygge samhold og fred i verden. 13 Rotarys formål er å fremme og styrke viljen til å gagne andre som grunnlag for all virksomhet. Rotaryklubber finnes i dag i mer enn 200 land og geografiske områder, fordelt på nesten klubber med til sammen over 1.2 millioner medlemmer. Rotarys lovgivende forsamling er lovrådet (Council on Legislation). Lovrådet trer sammen hvert tredje år. Et viktig trinn i Rotarys historie var opprettelsen av Rotaryfondet (The Rotary Foundation) i Rotaryfondet har vokst med årene til å bli et kraftig virkemiddel i Rotarys arbeid, og er i dag et av verdens største privatfinansierte stipendieprogram og driver dessuten en omfattende humanitær virksomhet. De fleste rotarystipendene er gitt av Rotaryfondet. Rotary kom til Norden og Norge med Kristiania Rotary Klubb i Ved byens navneskifte skiftet naturlig nok klubben navn til Oslo Rotaryklubb som også er den eldste rotaryklubben i Skandinavia. Som ett av de land med høyest medlemstetthet er Norge i dag delt inn i syv rotarydistrikter med til sammen 328 klubber og nesten medlemmer. Rotaryklubben Rotaryklubben er selve ryggmargen i den internasjonale rotarybevegelsen. Her møtes medlemmene hver uke til frokost-, lunsj eller kveldsmøter.

14 Rotaryklubbens aktivitet skal inneholde et foredrag med interne og eksterne foredragsholdene om et samfunnsaktuelt tema etterfulgt av korte ettermøter, hvor rotarysaker diskuteres. Medlemskap i en Rotaryklubb baserer seg i hovedsak på yrkestilhørighet og skjer ved invitasjon fra klubben. Det er basert på møteplikt, med minimum 60% oppmøte for å kunne være aktiv medlem. Rotarys formål Rotarys formål er å fremme og styrke viljen til å gagne andre som grunnlag for all virksomhet og spesielt viljen til: Å utvikle vennskap som grunnlag for å gagne andre. Å stille høye etiske krav i vårt yrkesliv, vise respekt for alt nyttig arbeid og bruke hver enkelt rotarianers yrke som mulighet til å gagne samfunnet. Å gagne andre i privatliv, yrke og samfunnsliv. Å arbeide for internasjonal forståelse, samhold og fred gjennom et verdensomspennende fellesskap av personer fra forskjellige yrker forenet i idealet om å gagne andre. Rotarys såkalte 4 hovedveier er: Klubbtjenesten, samfunnstjenesten, yrkestjenesten og internasjonal tjeneste. Rotary hevder derved at de er verdens første frivillige, konfesjonsløse og uavhengige serviceorganisasjon som har plass til alle med den ene ting til felles: Ønske om å vise uegennyttig service. Dette er Rotarys misjon. Yrkeskodeks for rotarianere eller hva hvert medlem må stille seg bak. Jeg ser mitt yrke som mulighet til å gagne andre. Jeg er trofast mot de etiske retningslinjer for mitt yrke, mitt lands lover og de moralske normer i samfunnet. Jeg gjør alt for å holde mitt yrke i ære og fremme mitt yrkes høyeste etiske standard. Jeg er rettferdig mot min arbeidsgiver, mine arbeidskolleger, forretningspartnere, konkurrenter, kunder, allmennheten og alle jeg har yrkesmessig forbindelse med. Jeg erkjenner at alt nyttig arbeid har sin verdi. Jeg bruker mine yrkeskunnskaper og min erfaring til å skape muligheter for unge mennesker, å lindre andres nød og forbedre livskvaliteten for mine medmennesker. Jeg gir allmennheten korrekte og sannferdige opplysninger om mitt arbeid og min yrkesvirksomhet. Jeg hverken ber om eller gir fordeler til en rotarianer som jeg ikke ville gitt til andre i yrkesmessig sammenheng. Dette er de 4 spørsmål en hver rotarianer forholder seg til om saker vi tenker - sier og gjør. Er det sant? Er det rettferdig overfor alle det angår? 14 Vil det skape forståelse og bedre vennskap? Vil det være til beste for alle det angår? Som vi ser av formål og retningslinjer for virksomheten til Rotary har den mye av de samme som i grunnsetningen knyttet til Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. 2 Lions Lions Clubs International (The International Association of Lions Clubs) er en verdensomspennende organisasjon med klubber og 1,4 millioner medlemmer i 202 land verden over. I Norge har man cirka medlemmer fordelt på 505 klubber. Dette gjør Lions til verdens største humanitære serviceorganisasjon. Deres internasjonale hovedkvarter er i USA hvor den ble stiftet i 1917 av Melvin Jones. Medlemskap oppnås gjennom invitasjon. Deltakelse på møter forventes på månedlig eller regulær basis. Politikk, religion eller andre kontroversielle tema er generelt forbudt på klubbmøter. Lions er en samfunnsbasert organisasjon med et hierarki som strekker seg fra «klubb», «sone», «distrikt» (over 35 klubber/1250 medlemmer) og «multippeldistrikt» eller land. Alle opplysninger om organisasjonen, møter og medlemskap er åpne. Medlemskap var lenge forbeholdt menn, men fra

15 1987 har kvinner hatt adgang. Jones idé var å skape en sammenslutning av foreninger som hadde som felles mål å hjelpe mennesker som av ulike grunner hadde behov for støtte. Lions støtter og gjør arbeid for eldre, funksjonshemmede, barn, unge og i katastrofeområder. I Lions er det et ufravikelig prinsipp at de penger som kommer inn ved inntektsbringende aktiviteter i sin helhet skal gå til Lions hjelpearbeid. Utgifter til drift av klubb og organisasjon dekkes gjennom medlemmenes kontingenter og andre former for bidrag fra medlemmene. Lions har fått stor respekt internasjonalt for deres arbeid for blinde og svaksynte. Dette arbeidet er særlig knyttet til de blinde. Lions og Røde fjæraksjonen har vært med på å gjøre den hvite stokken til et symbol for de blinde. De har etablert og støttet flertallet av verdens øyebanker, hundrevis av klinikker, sykehus og øyeforskningssentra verden over, og samlet inn mer enn 5 millioner par brukte briller hvert år for utdeling i utviklingsland. Hva symboliserer Lions Symbolikken i emblemet med den stor L en står for Liberty, Intelligence, Our Nations og Safety. Fargene slik det forklares i Lions står for: Gull: ærlighet, renhet og gavmildhet; Purpur: Trofasthet, styrke og mot; Sirkelen: Enhet, samhold og fellesskap og Løvehodet: Utadrettet virksomhet. Lions oppgave er: Å skape forståelse hos alle mennesker for verdens behov for humanitær hjelp, og yte frivillig innsats med lokalt engasjement og internasjonalt samarbeid. Lions valgspråk er: WE SERVE, eller på norsk: TIL TJENESTE Medlemskap i Lions innebærer et aktivt engasjement i hjelp til andre. Det skal gi mulighet til personlig utvikling og inspirasjon, i et miljø som er preget av vennskap og godt kameratskap. Lions etiske norm Dette er de grunnleggende retningslinjene for alle medlemmer i Lions. Å vise at jeg tror på verdien av min gjerning ved å yte mitt beste så jeg fortjener allmenn tillit. Å søke å gjøre mitt arbeid fremgangsrikt og ta imot den belønning som rettelig tilkommer meg - men ikke urettmessig ta imot fordeler eller goder som vil bety tap av selvrespekt. Å unngå å skaffe meg fremgang på andres bekostning. Å være redelig mot min neste og ærlig mot meg selv. Å la tvilen komme den annen part til gode dersom det skulle være usikkerhet om holdbarheten av mine standpunkter eller mine handlinger. Å betrakte vennskap som et mål og ikke som et middel. Sant vennskap skapes ikke av tjenester og krever ingen gjenytelser, men innebærer at tjenester blir tatt imot i den ånd de er gitt. Å huske mine samfunnsplikter og være lojal i ord og gjerning mot mitt land og folk. Å gi hva jeg kan av min tid, min arbeidskraft og mine midler til samfunnets beste. Å vise medfølelse med dem som lider, å støtte de svake og hjelpe dem som trenger det. Å være varsom med min kritikk og gavmild med min ros. Å arbeide for å bygge opp, ikke rive ned. Lions mål Å skape større forståelse mellom alle mennesker og nasjoner ved å arbeide for økt innsikt i mellomfolkelige problemer. Å fremme en god borgerånd. Å gjøre aktiv innsats for bedre forhold i samfunnet, og hjelpe dem som er i nød. Å forene medlemmene i vennskap og gjensidig forståelse. Å være et forum for fri meningsutveksling om alle saker av allmenn interesse. Bevegelsen er nøytral i politiske og religiøse spørsmål. Å arbeide for en høy etisk standard innen alle yrker 15

16 3 Odd Fellow Ordenen For sammenligningens skyld har jeg satt inn det som er beskrevet om Odd Fellow Ordenen på vår egen Odd Fellow Ordenen er en internasjonal sammenslutning av mennesker, som har forpliktet seg til å følge visse regler og ordninger i sitt medlemskap. Ordenen baserer sin lære og virksomhet på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. En god Odd Fellow skal kjennes på sine holdninger i dagliglivet, og vise at Ordenens etikk er mer enn teori. Målet kommer også til uttrykk i det påbud Ordenen har gitt medlemmene helt fra starten i 1819: Besøke de syke, hjelpe de trengende, begrave de døde og oppdra de foreldreløse. Dette er de grunnpilarer Ordenens arbeid hviler på - et formål til beste for samfunnet selv. hjelp tilbyr Ordenen et etisk opplæringsprogram, som formidles i logemøtene. Det er også en gjensidig påvirkning medlemmene imellom basert på det grunnlaget som klart fremgår av Ordenens motto: Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Dette er visuelt symbolisert i De Tre Kjedeledd, Ordenens offisielle emblem. Odd Fellow Ordenen baserer sitt budskap på medmenneskelige verdier, og søker å gi medlemmene gode etiske holdninger. Etikk kan også betegnes som humanitær morallære. Odd Fellow Ordenens medlemmer bør søke å kunne møte alle mennesker med toleranse og vilje til forståelse. Nestekjærlighet, menneskeverd, rettferdighet, omsorg og medfølelse er begreper som står sentralt i Ordenen. Petter A. Knudsen Formål Å utbre vennskapets, kjærlighetens og sannhetens grunnprinsipper blant menneskene, å undervise dem i kjærlighet til Gud og deres neste, og lære dem at ord ikke er nok, men at disse lærdommer må omsettes i handling for at hver enkelt etter evne kan bidra til menneskenes forbedring og fullkommengjørelse. Dette formålet krever stadig arbeid på en selv. Til 16

17 Dagens dikt Denne gangen har jeg klippet fra 68 generasjonens kultdikter Jan Erik Vold, som gjennom dikt og musikk fornyet diktlesing for denne generasjonen. Jeg har funnet frem til Tale for Loffen fra 1968, en vikelig klassiker: TALE FOR LOFFEN Jeg vil holde en tale for de tykke og de smale - nei det vil jeg ikke, jeg vil snakke om loffen, vår alles venn i brødveien, loffen sprø og fersk og rykende varm like fra butikken, som man stakk fingeren inn i og grov ut varmt deilig hvitt loffestoff og kom opp med etter handelen, loff 17 åpnet av papiret i den ene enden og utminert alt hva en tiårs pekefinger formår, skorpens gylne nybakthet lå vernende omkring og skjulte loffhulens åpning et stakket sekund - hva min mor kunne ha sagt i sakens anledning er glemt, levende tilbake står loffens varme innside, man blir tykk av å spise loff, sies det, det er ikke sunt - mulig det mulig det! men viktigere er det (som jeg tror) at man blir blid av å spise loff, spør nå det første blide menneske du treffer om han liker loff. Vent så bare på svaret. (Eller spør meg!) Petter A. Knudsen

18 Cannes - Ferieleilighet til leie midt på Croisetten Hyggelig ferieleilighet på 38 m2 med topp beliggenhet i Cannes paradegate Croisetten. Palais Miramar er lokalisert mellom de to fasjonable hotellene Carlton og Martinez. Flott strand rett over veien med mange hyggelige kaffèer og restauranter. Fantastiske shoppingmuligheter på Croisetten og i Rue d` Antibes. Leiligheten er velutstyrt og kan leies for lengre eller kortere perioder. Kontakt Torbjørn Jensen for mer informasjon. Annonser Det gis mulighet for annonsering i FNN. 1/1 side kr 500.-, ½ side kr 300.-, ¼ side kr Ta kontakt på

19 Vi ønsker alle brødrene en riktig god jul 19