Tokke Vinje, krav 2006, Villrein ikke inkludert, høring 2013, villreinnemndene forbigått i høringa Sira-Kvina, krav 2009, Villrein viktig del av

Transkript

1 På vegne av villreinnemnda; takk for taletid i dette seminaret med et innhold som er så relevant for vårt arbeid. Takk for at tema menneskeskapte barrierer i og mellom vr omr. blir satt på dagsorden, og at en har klart å få inn både infrastruktur og kraftutbygging i samme semniar, da de begge, både hver for seg og sammen bidrar til det samme; oppdeling av villreinen sine leveområder. Vil prøve å være konkret og orientert om reelle eksempler å hekte teoriene på. Bedt om å fortelle om erfaringer nemnda har gjort i arbeid knytta til revisjoner og revisjonskrav så langt. Relevant for både Nordfjella og Fjellheimen, men prosessene er kommet lengst i Nordfjella, og det er her vi så langt har lagt ned den største innsatsen. Villrein ikke utryddingstrua, men den landlevende enkeltarten hvis leveområde er mest berørt, og den er en art Norge har et helt spesielt ansvar for å ta vare på, på den måten det terrestre økosystemet sin laksefisk. 1

2 Revisjonskrav; framlagte krav om åpning av revisjonssak; De jeg kjenner til innenfor villreinområder (kan være noen jeg ikke kan navnet på ) Kartet: kraftmagasin i vr omr fargekoda etter når de respektive konsesjonene kan komme til revisjon Nordlige områder: Auravassdraget m Aursjøen i Snøhetta: Revisjonskrav utarbeida i 2004, villrein et viktig tema i kravet Åpna i 2006 Høring i 2008 Mye arbeid for å dokumentere områdebruk og utfordringer for villrein, utredning og forskning 2

3 Tokke Vinje, krav 2006, Villrein ikke inkludert, høring 2013, villreinnemndene forbigått i høringa Sira-Kvina, krav 2009, Villrein viktig del av revisjonskravet, revisjonsdokumenter under utarbeiding Hemsilvassdraget, krav 2007, Villrein inkludert, - egen fagrapport (Naturrestaurering, Flydal og Coleman okt 2012), høring 2013 Holsvassdraget, åpnet sak allerede i 1998 etter krav fra Hol kommune, ferdig 2001, venta til 2011 gjenåpning og reviderte dokumenter klar for høring siden våren 2013, men ikke lagt ut. Fått bekrefta at Villrein ikke er tema i revisjonsdokumentene ble i sin tid ikke spilt inn i kravdokumentet. 3

4 Vil prøve å vise Overordna sammenhenger i villreinområdet, her et ikke tilfeldig valgt bilde fra Kvevatnet tatt rett ved siden av demningen Peke på noen store utfordringer Kanskje dryppe noen tanker om muligheter Jeg vil fokusere på riktig skala i vurderingene som skal gjøres Og jeg håper innlegget kan bli et innspill til framtidige kost-nytte vurderinger i Nordfjella 4

5 Peke på Filefjell (Rv52) Aurland-Hol (Fv50) Bergensbanen Kommunene: Hol, Ål, Hemsedal, Lærdal, Aurland, Ulvik Lavreservene = de gule og orange sonene Øst: Størst areal m lavbeite, nedbeita på 80 tallet, nå bygd opp igjen Vest: Bremmer med lavbeiter, mye brukt; Aurland og Lærdal, nå tegn på gjenopptaking østover 5

6 Regionalplan: 8 fokusområder, dvs. områder med særlige utfordringer Jernbanen m Finse Fretheimsvatnet/Viddalsmagasinet Aurlandsfjellet (Aurland-Lærdal) turisttrafikk, trekbarriere Rv52 (Filefjell) tamrein Østlige områder rekreasjonsområder mye ferdsel, tett sti- og løypenett Geiteryggen: mulig trekkpassasje over Fv50 lite brukt Kongshelleren (del av nyhellermagasinet, turisthytte + sti i resttrekk) Gravdalen sårbart område, fare for nye inngrep kalvingstrekk og viktig trekk fro østvest bevegelse 6

7 Magasinene i Nordfjella Aurlandsvassdraget Lærdalsvassdraget Hemsilvasdraget Holsvassdraget Uste-Hallingdalsvassdraget (alle de siste tre er en del av det større Hallingdalsvassdraget 7

8 Magasinene Stupene 8

9 Trekkrutene styres av dette To hovedretninger: Nord-Sør, der trekket over Fv50 styrer muligheten for utveksling av dyr mellom sørlige og nordlige deler Utveksling mot Hardangervidda er gjenopprettet over Finsetunnellen I dag; nermest to delstammer. På 90 tallet var det nesten dyretomt i sørlige deler Så har en øst-vest bevegelsen mest utprega i de nordlige områdene. Disse bevegelsene er styrt av terrenget og avgrensa av oppdemmingene, særlig av Nyhelleren og Flågrunnsvotni/Kvevotni Øst-Vest 9

10 Kart av Per Aksel Knudsen under kartlegging av tidligere trekk viser Bevegelsesmønsteret over Nyhelleren og Kvevotni før oppdemming. Hovedrutene øst vest gikk her, men og sammenbinding av områdene rundt, med nord-sørbevegelse Nyhellerområdet var det reneste veikryss 10

11 Rutene er blokkerte. I Vampen har det hendt en sjelden gang at dyra har svømt. Under nedtapping har også dyra kryssa her. Dette arbeidet ble gjort i samband med erstatningssaken etter Aurlandsreguleringen som gikk på slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90 tallet. Knudsen og videre Gaare, Reimers og Gabrielsen dokumenterer gjennom observasjonsdata og fellingsstatistikker at det er skapt en lesone rundt vest- og sørsida av magasinet 11

12 Forsøk på å kartfeste lesona. Trekkruter grå, trekkruter m negativ påvirkning og redusert bruk: lysegrå, trekk blokkert av magasin: mørkegrå 12

13 Datasettet fra gps-merking i Nordfjella fra bekrefter dette i stor grad. Tidligere var det mye dyr også i dette området. Dette gjør at neddemmingene har hatt effekt på utvekslingen av dyr nord-sør En av årsakene til manglende kryssinger er at dyra ikke beveger seg ned mot vegen! 13

14 En kan tenke seg tilsvarende soner mellom de andre store magasinene også. Blokkeringene på tvers av vannene bortsett fra midtvinters gjør at tilkomsten til disse områdene typisk om høsten kun kan skje fra nord-vest. Utveksling østenfor vannene er begrensa av sti- og løyperutenettet som tetner til. Forbi Flævatnet er trekket redusert pga fysiske inngrep og utfart. Med denne oppsplittingen av de østlige beiteområdene blir det viktig å prøve å ta vare på og evt. reetablere ødelagte trekk som kan skape forbindelser. 14

15 Venstre: Tilbake til aksen Geiteryggen-Gravdalen ser vi at det er bevegelser mellom magasinene, og i enda større grad nord for Kvevatnet. Vi kan også se hvordan dyra stanger mot Hardbakkspranget i Kvevatnet, som var et sentralt trekk tidligere. De resterende trekkrutene blir svært viktige for dyra sin områdebruk. Ikke minst med tanke på tilkomsten til kalvingsland i Lærdalsfjella på fjellryggene/bremmene på begge sider av Gravdalen Høyre: Her er plott gjennom kalvingsperioden inkl. trekket mot; trekt ut data fra april, mai og juni, i denne perioden står viktigheten av omr nord for Kvevatnet enda tydeligere fram. 15

16 Zoomet inn i sona mellom Kvevatnet og Gravdalen ser vi hvordan trekka styres av terrenget. For simlene i april og mai er det det nordligste trekket som er helt avgjørende. Vi ser at det går en anleggsvei opp til Kvevatnet. Vegen blir brukt til tilsyn av anlegget og av fiskere. Likevel har dyra tilstrekkelig fred i de mest sårbare tidsromma denne vegen åpner ikke før i juli måned pga tunge snøforhold, og også da er ferdselen begrenset ved at vegen er stengt med bom. Inngrepa og forstyrrelsne har ennå ikke nådd det terskelnivået som gjør at områdebruken er endra eller trekkrutene hindra. Nye inngrep i dette området vil kunne heve forstyrrelsesnivået. Vi vet ikke hvor denne terskelen går før den evt er overskredet. Tiltak i dette området kan ikke vurderes som en isolert sak. Vi må se det i et større perspektiv, i lys av belastningen av de eksisterende inngrepa, vi får zoome ut igjen! 16

17 Vi må zoome oss ut igjen! Viktigste grep: Ta vare på resttrekka Prøve å rydde vei for trekk som er forstyrra av tiltak som er reversible Eventuelle landbruer??; de mest intuitive plassene (IKKE utreda) naturlig best til rette, og mulighet for bruk: Vampen i Nyhelleren, Hardbakkspranget i Kvevatnet, evt. kryssinger av Stolsvatn? 17

18 18

19 19

20 Se for all del nøye på detaljene, 20

21 men løft også blikket og få med deg hele bildet 21

22 Reservefoiler v. evt. diskusjon om prioriteringer 22

23 Kap Villrein Flere viktige villreinområder ligger i eller ved vannkraftanlegg. Norge har de siste gjenlevende bestandene av villrein i Europa, og har derfor et spesielt ansvar for å ta vare på denne arten (jf. bl.a. St.meld Om rikets miljøtilstand). Et hovedproblem i forhold til villrein er neddemming av arealer som enkelte steder har ført til avskjæring av reinens trekkveier. Andre problemer er knyttet til økt vintervannføring med åpne vannløp, samt anleggsveger og kraftledninger som kan medføre barrierevirkninger for villrein. Den negative effekten av slike inngrep forsterkes ofte av påfølgende hytteutbygging og økt fritidsbruk av fjellet med utgangspunkt i inngrepene. Magasinrestriksjoner (temporær nedtapping) kan være et aktuelt tiltak for å åpne tidligere trekkveier, men effekten er usikker. Tilrettelegging av trekkveier kan gjøres gjennom å opprette landbruer (jf. tiltak i Blåsjømagasinet i Setesdal- Ryfylkeheiene), eller bygge terskler (jf. forslag til terskler for Aursjømagasinet). Tilrettelegging for gjenopptagelse av trekk på andre arealer enn de som er neddemt, kan i en del tilfeller være en løsning som bør vurderes. For å bedre forholdene for villrein, vil det ofte være nødvendig med en kombinasjon av flere tiltak, hvorav enkelte vil ligge utenfor rammen av en vannkraftrevisjon. I prosjektet er det ikke gjort detaljerte vurderinger av mulige tiltak for å bedre forhold for villrein. Selv om det ikke er påpekt spesielle tiltak, vil hensynet til villrein være et aktuelt tema i revisjoner som berører viktige villreinområder. 23

24 24

25 Påvirkningsgraden på anadrom fisk er fastsatt ut fra oppgitt bestandstilstand i lakseregisteret, og om vassdragsregulering er vurdert å være bestemmende eller medvirkende faktor. Påvirkningsgraden på naturtyper og arter er vurdert og bestemt ut fra eksisterende tilstandsvurderinger i Naturbasen eller Vann-Nett, eller på grunnlag av egne vurderinger der informasjon mangler. Når det gjelder påvirkning fra vassdragsregulering på landskap og friluftsliv, finnes det generelt mindre konkret informasjon tilgjengelig. Vurderingene på dette området er derfor noe mer basert på skjønn enn for de andre temaene. Et mer detaljert sett av støttekriterer for vurdering av påvirkningsgrad for miljøtemaene er utarbeidet i prosjektet, se Vedlegg 5. 25

26 Dette gjør at på tross av mulig verdisetting som svært viktig vil tema villrein ikke utløse høyeste grad av verdi/påvirkning for tema naturmangfold. Skalaen for påvirkning harmonerer ikke med tilsvarende metodikk for vurderinger av skadevirkning innenfor annen forvaltning, som t.d. arealplanlegging og naturforvaltning. 26