Fotonettverket. Å bo i drabantby. Ane Hjort Guttu. fig.1.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fotonettverket. Å bo i drabantby. Ane Hjort Guttu. fig.1."

Transkript

1 Fotonettverket Å bo i drabantby Ane Hjort Guttu fig.1.

2 Forside Fig. 1. Schouterrassen, Oslo. (Foto ukjent. Plan- og bygningsetaten Oslo byarkiv. Opprinnelig postkort utgitt av Harstads forlag Fra redaksjonen Ane Hjort Guttu er fotograf, kunstner og skribent. Artikkelen er tidligere publisert i Byggekunst 03/2005. Design About Projects 2

3 Å bo i drabantby Ane Hjort Guttu Denne artikkelen tar for seg fotografier av boligområder i Skandinavia fra ca og fram til i dag. En gjennomgang av et slikt materiale fra tidsskrifter, fagbøker og reportasjer viser en sterk sammenheng mellom den bevisste eller ubevisste retorikken i bildene og samtidige ideologiske og politiske samfunnsstrømninger. De fleste mennesker har forestillinger av for eksempel et sted de har hørt om, selv om de aldri har vært der, og fotografiet spiller sannsynligvis en stor rolle i utformingen av slike forestillinger. En undersøkelse av retoriske grep i fotografier fra drabantbyer, kan dermed klargjøre hvordan folks forestillinger om drabantbyer har oppstått. I tillegg kan den si noe om hvilke politiske og ideologiske føringer som ligger til grunn for dem. 3 Å bo i en drabantby

4 I Bildet fra Schouterrassen på Sinsen i Oslo (fig. 1), er et typisk eksempel på arkitekturfotografi fra 20- og 30-tallet. Sinsenbyen sto ferdig i 1939 og var et relativt stort område planlagt under ett. Fotografen har et tydelig ønske om å formidle monumentalitet, symmetri og sterke perspektivvirkninger. Vi ser bygningene litt nedenfra, med forsvinningspunktet i det gylne snitt innover mellom husfasadene på hver side av gata. Bildet er tilsynelatende tatt midt på dagen, i lettskyet pent vær. Man kan godt si at dette er det vanlige været i dokumentasjon fra 30-tallets funksjonalistiske arkitektur. Skyene skaper variasjon både i himmelflaten og som skyggeflekker på gater og hus. Slik bidrar de til å høyne dramatikken i møtet mellom himmel og fasade, og å lage mønstre på slette fasader som ellers kunne virket noe døde. Den funksjonalistiske arkitekturen trenger kanskje en organisk, humanistisk kontrast, manifestert gjennom disse utflytende skyene. Mennesket i disse bildene framtrer ellers for det meste som målestokk for arkitekturens monumentalitet. Menneskelig aktivitet, som trafikk og handel, beveger seg uvesentlig rundt nede ved foten av husene. I bildet fra Schouterrassen kan man faktisk skimte hele seks personer, men samtlige er langt unna og umulige å få kontakt med. Bilene er naturlig nok få, mens man ikke sjelden får øye på syklister, men da bare som mauraktige kryp. Til sammenligning er det interessant å trekke fram et annet typisk bildeskjema fra 30-tallets fotografi. Dette viser husfasaden (eller oppgangen) sett høyt ovenfra (med trikkeskinnene i gata dypt der nede) eller dypt nedenfra (med balkonger dandert over hverandre), et oppsett som arkitekturfotografene lånte fra russiske konstruktivister som Rodchenko og Tatlin (fig. 2). Slike bilder ble brukt som reportasje og stemningsformidling, og går ofte igjen i bøker om arkitektur eller rapporter fra f.eks. verdensutstillinger. De avspeiler denne tidens glede over store dimensjoner og massefabrikasjon som en løsning på velferdsproblemer. Et interessant trekk ved denne komposisjonen er at menneskets ståsted; et subjektivt perspektiv, plutselig er vektlagt. Dette virker paradoksalt sammenlignet med de nærmest autoritære dokumentasjonsbildene. Kanskje kan dette illustrere funksjonalismens vanskelige balansegang mellom humanisme og formalisme. Verandakassene er ellers en vennlig detalj i dette fotografiet fra et kollektivhus på John Erikssonsgatan i Stockholm. Det er påfallende at mange av disse fotografiene framstår helt uten vegetasjon, tatt i betraktning funksjonalistenes forkjærlighet for høye trær. Delvis har det sin naturlige forklaring, idet de fleste bildene er tatt før trær og busker har fått lov å vokse. Men man kan også tolke mangelen på natur som at byen i seg selv på denne tiden ikke framsto som noen trussel. Den var snarere en fantastisk mulighet som naturen ikke skulle få forstyrre. Dette til forskjell fra f.eks. 50-tallets bilder, der målet var å vise byen og naturen som en sammenhengende organisme. Da klarte man alltid å hoste opp et tre eller litt løvverk, selv på helt nye boligområder. Teknisk sett er stor- eller mellomformatkamera på stativ enerådende innenfor profesjonell dokumentasjon på 20- og 30-tallet. Bildene holder generelt en høy estetisk kvalitet med en behagelig, stødig komposisjon, detaljrikdom og fotografisk autoritet. Innen det subjektive fotografiet er småbildekameraet helt essensielt; 35 mm-kameraet Leica ble satt i masseproduksjon i 1925, og bidro til en revolusjon i valg av blant annet utsnitt og perspektiv. II Vinterbildet fra Ola Narr er tatt i 1950 og er et typisk eksempel på 50-tallets dokumentarfotografi; i dette tilfelle hentet fra Plan- og Bygningsetatens arkiv 4

5 Fig. 2. Fig. 2. Kollektivhuset i John Erikssonsgatan, Stockholm. (Foto ukjent. New Swedish Architecture, Svenska Arkitekters Riksförbund, Stockholm 1939) 5 Å bo i en drabantby

6 Fig. 3. Fig. 4. Fig. 3. Ola Narr, Oslo (Foto: Jarle Birketvedt. Plan- og bygningsetaten. Oslo byarkiv) Fig. 4. Klestørk på Bøler i Oslo, (Foto Dagbladet. Oslo bymuseum) 6

7 Fig. 5. Fig. 6. Fig. 5 Ola Narr, Oslo (Foto: Jarle Tveita, Oslo. (Foto ukjent, ca Plan- og bygningsetaten. Oslo byarkiv.) Fig. 6. Høyhus på Manglerud i Oslo. (Foto: T. Teigen. Byggekunst 1962) 7 Å bo i en drabantby

8 Fig. 7. over nyoppførte boligområder (fig. 3). To gutter baser i snøen; i bakgrunnen ser vi de nye fireetasjers blokkene med saltak. Bildet av husmoren med tøyvasken (fig. 4) er tatt av en fotograf fra Dagbladet og har pressefotografiets noe mer sleivete estetikk, men holdningen er den samme; en vi-bygger-landet-aktig optimisme, selv om utearealene kun består av stein og pukk. Begge disse bildene er typiske for 50-tallsfotografiet, og de har fjernet seg langt fra det spektakulære bybildet fra 30-åra. 50-tallsbildet er gjennomsyret av samfunnets positive holdning til gjenreisningen og det generelle ønsket om harmoni som hersket på denne tiden. Bildene viser bygninger som enten er i ferd med å bli reist, eller som står der nyoppført. Hjertelig tilstede er også alltid et tre eller flere som er blitt stående igjen mellom lamellene. (Ved mangel på et slikt, brukte man ofte en grein som fotografens assistent holdt opp i bildets overkant, slik at bladverket ble hengende ned øverst i bildet.) I motsetning til førkrigsfotografen ønsker drabantbyfotografen fra 50-tallet å vise fram åpenheten og vennligheten i boligområdene. Han bygger opp bildet slik at det danner seg flere forgrunner, mellomgrunner og bakgrunner, og lar det alltid oppstå mellomrom i fasader der en ås, en bakenforliggende blokk eller et bylandskap kan titte fram. Det var tydeligvis et sterkt fokus på det sunne livet i de nye boligområdene, og fotografene ønsker å gjøre det klinkende klart at folk er fornøyde. Figurene er enten barn (gjerne flere) eller husmødre. (Dette er logisk, siden det stort sett er disse gruppene som er hjemme når bildene blir tatt. En annen mer ideologisk årsak er 50-tallets sterke fokus på familieverdier og hjemmet som det sentrale midtpunkt i verden.) Barna leker, helst organisert i f.eks. ringleker. Om vinteren driver de gjerne med vintersport. Hvis menn er avbildet på 50-tallsbilder, holder de ofte på med å flytte inn eller ut, eller evt. fikse på en enslig bil. Distansen til figurene er fortsatt forholdsvis stor; menneskets oppgave i bildene er å illustrere hvordan livet mellom husene fungerer Fig. 7. Skovshoved utenfor København. (Foto: Strüwing. Arkitektur (dansk) 1964) 8

9 i praksis. Man kan sjelden skimte ansiktsuttrykk utover det fornøyde, og uttrykket retter seg da mot en aktivitet de bedriver, aldri mot fotografen. Husene holder enda såpass beskjedne dimensjoner at folk framstår som integrerte, heller enn fortapte. Bildene er så godt som alltid tatt i skarpt solskinn midt på dagen. Dette været virker som det typiske femtitallsværet for oss som aldri opplevde det. Det er høyst sannsynlig at de fleste som maner fram Etterstad 1953 i tankene, ser det for seg i strålende sol. III I en kort periode en gang på 60-tallet tenderte man mot en ny sjanger, i mellomrommet mellom de idylliske femtitallsbildene og de framtidige, polemiske 70-tallsbildene. Dette var et formalistisk bildeskjema, beslektet med 30-tallsfotografiet, men mer brutalt fordi arkitekturen hadde antatt atskillig større dimensjoner. Med effektiviseringen av byggeprosessen og behovet for parkeringsplasser, dannet det seg store, øde mellomrom mellom husene. Dette nedfelte seg fotografisk i folketomme, strengt komponerte urbane landskap. Vi kan ta utgangspunkt i fig. 5, som forestiller den nybygde Hellerud videregående skole, en av de tre høyblokkene på Tveita og en fasade som sannsynligvis tilhører Tveita senter. Bildet er igjen et arkivfoto fra Plan- og bygningsetaten i Oslo. Vi ser umiddelbart at idyllen fra 50-tallet er forlatt. Det er gråvær, ingen mennesker i bildet og sparsomt med vegetasjon. Et påfallende trekk er den bevisste bruken av vinkler og ulike plan, f.eks. insisteringen på den noe intetsigende veggen av sandblåst betong som tar opp en tredjedel av billedflaten, og som møter taket på blokken bak. Vi ser også en dveling ved teksturer. Byggekunsts presentasjon av de tre punkthusene på Manglerud (fig. 6) er også typisk, her skiller ikke bebyggelsen seg stort fra arkitekturmodellen: Litt generaliserende kan man si at fotografen ser på bygningene som skulpturer bestående av flater og former. Fordi mennesker på bilder nesten alltid dreier innholdet i en eller annen etisk eller humanistisk retning, søker fotografene fra midten av 60-tallet å unngå dem; helst fotograferer de både skoler, universiteter, boligområder og industribygg uten folk. Overskyet vær bidrar til å framheve gråtoner og er relativt mye brukt, kanskje er gråværet uttrykk for en objektivitet som skal få bygningskropper og dimensjoner til å tre tydeligere fram. Denne formalistiske tendensen er vanskeligere å påvise enn tendenser i andre tidsperioder. Grunnen er først og fremst at de toneangivende arkitekturtidsskriftene Byggekunst og det svenske Arkitektur ikke dokumenterte betongförortene i sin oppstandelse. Verken Ammerud, Kalbakken, Rødtvedt, Veitvet, Hovseter eller Grorud gjenfinnes her, heller ikke store svenske utbygginger som Tensta, Rinkeby, Bredäng, Skärholmen og Hammarkullen. Byggekunst beskjeftiger seg i stedet med mer prestisjefylt byggeri som universitet, høyskoler eller eneboliger, som de fotograferte i denne strenge, formale stilen. Dette kan tyde på en økende elitisme i arkitektbransjen, og et syn på boligbyggingen som uinteressant fordi den ikke holder mål rent arkitektonisk. Som det heter i en leder fra Byggekunst (s. 141, 1967): Det er et gledelig tegn at det blir stadig lettere å skaffe gode arbeider til bolignumre av Byggekunst. Det er altså kun om boligene er gode at de blir presentert. Slik kan en hytte i Kragerø være mer verdt å gjengi enn den samlede utbyggingen av Groruddalen. (Et annet satsningsområde i Byggekunst på denne tiden er gammel folkearkitektur: Ved en 9 Å bo i en drabantby

10 gjennomgang av Byggekunst fra 1960 til -69 er det bemerkelsesverdig mange reportasjer om organiske småhus- eller hyttestrukturer, fra leirhus i Niger til gamle stabbur. De utgjør en underlig kontrast til arkitektenes eget byggeri på denne tiden. Reportasjene er skrevet i en romantisk stil, med formuleringer som Om aftenen trekkes båtene opp på stranden, og tauverk og fiskeredskaper danner et meningsfylt kontrapunkt til de hvite husenes følsomme former. ( Sant Angelo d Ischia, Byggekunst s ) eller: Mannen bygger med sine hender, og hans hånd er følsom. Den er ikke firkantet. Leiren er også et følsomt materiale. Derfor kan hånden og leiren bare skape følsomme former. ( ) Hvorfor skulle ikke den som kan kjærtegne en kvinne også kjærtegne sitt hus? ( Dogon, Byggekunst s 30, 1965). Med slike formuleringer i bakhodet og blikket vendt mot betongkolossene utenfor Ytre Ringvei i Oslo virker 60-tallet unektelig noe schizofrent.) Vi vender tilbake til den skandinaviske boligvirkeligheten og et annet typisk 60-tallsbilde; utsnittet av fasaden sett rett forfra. Ta f.eks. den gjengitte boligblokken i Skovshoved i Danmark som sto ferdig i 1964 (fig. 7). (Det danske tidsskriftet Arkitektur var langt mer samvittighetsfullt når det gjaldt å presentere nye blokkområder, og reportasjen fra Skovshoved er bare én i en rekke strålende fotoreportasjer med strengt formalistisk tilnærming til gigantblokkene.) Slike geometriske bilder ble ikke assosiert med noe monotont og negativt, derimot opprettholdt de en arkitekturdiskurs der det meste handlet om formale begreper som rytme, brudd, balanse osv. Til denne fasaden lyder billedteksten nøkternt: Bebyggelsen er opført af gule mursten med vinduesbrystninger og altanbrystninger i beton, med en forstøbning af hvide marmorskærver. ( ) Tekst og bilde uttrykker sammen noe essensielt om denne korte perioden i etterkrigsarkitekturens historie; uvilligheten til å diskutere andre enn formale og tekniske aspekter ved arkitektur. IV I det svenske bladet Arkitektur nr ser vi for første gang i skandinaviske arkitekturtidsskrifter tendensen til et mer sosiologisk, og først og fremst kritisk, blikk på arkitekturen. Tidsskriftet presenterer en bred skjønnlitterær bolk om by og arkitektur, og over diktet Gud bevare mig för Hässelby Strand av Sonja Åkesson, ser vi et par med barnevogn og paraply i forgrunnen, og i bakgrunnen; høyblokkene. Det regner. Det er som om dette uvanlige forsøket på et poetisk rom i et arkitekturtidsskrift innevarsler en ny tid. I 1969 la Byggekunst om både format, layout og tematikk og framsto faktisk som et helt nytt blad. Dette ble fulgt av et nytt bildesyn, som hadde eksistert lenge innenfor reportasjefotografiet, og som opparbeidet seg hegemonisk status innenfor arkitekturfotografering utover på 70-tallet: Det engasjerte, politiske dokumentarfotografiet, nært beslektet med pressebildet. Det vanligste bildeskjemaet innenfor det typiske 70-tallsfotografiet består litt forenklet av to elementer: Det ene er en figur som signaliserer, eller symboliserer, noe menneskelig, lite og skjørt. Det er svært ofte ett eller flere barn, det kan være en kvinne med barnevogn eller en gjenstand som f.eks. en leke eller en gammel låve i forfall. Figuren(e) befinner seg alltid i forgrunnen. (Billedoppsettet gammelt slitent hus foran ny stor blokk oppsto på 60-tallet, men da med positivt fortegn: Se hvordan den nye fine blokken utkonkurrerer det gamle rasket. På 70-tallet ble denne betydningen effektivt vendt helt om.) Det andre elementet utgjør bakgrunnen og dominerer denne fullstendig. Det består oftest av høyblokker, men kan også være et motorveikryss eller en parkeringsplass. Uansett representerer bakgrunnen noe overdimensjonert, mekanisk, og på sitt verste direkte inhumant. 10

11 Fig. 8. Fig. 8. Ammerud, Oslo. (Foto: Gunnar Selnæs. Ammerud II. Åbo i drabantby 1971) 11 Å bo i en drabantby

12 Fig. 9. Fig. 10. Fig. 9. Presentasjon av Tveita borettslag, Byggekunst 1970.] Fig. 10. Sandakerveien borettslag, Oslo. (Foto ukjent. OBOS 50 år for tryggere hjem, OBOS 1979] 12

13 Et nytt forhold til billedkomposisjon gjør seg også gjeldende. Skjeve vinkler og horisontlinjer, elementer og figurer ute av fokus og kappet av på midten. Vidvinkelen blir vanligere; med den kan man gå tett på figuren og samtidig få med mye bakgrunn. Et klassisk eksempel er hentet fra rapporten Ammerud II, med undertittelen Å bo i drabantby, som utkom fra Norges Byggforskningsinstitutt i Det lille barnet på sin trehjulssykkel er alene foran en enorm høyblokk (fig. 7). Lekeplassen er tom og uten vegetasjon, og det fortelles i teksten over at Mange av barna var redde for å gå ut, de kunne ikke finne igjen sitt eget vindu, blokkene var for store til at de kunne identifisere mors vindu. Teksten i kombinasjon med bildet ble nærmest paradigmatisk, og denne og lignende historier har trolig hatt sterk påvirkning på den norske oppfatningen av det å bo i blokk. Et annet interessant eksempel ser vi i presentasjonen av det nybygde Tveita borettslag (fig. 8) fra Byggekunst 1970; en ny og kritisk måte å presentere et prosjekt på. Man valgte nå ofte å vise mange små bilder framfor store panoramaer. Fotografen er opptatt av lekeområdene (som framstår som noe stusselige) og blokkens dimensjoner i forhold til menneskekroppen, altså boligen i bruk. Billedstrategien forsøker ikke å gjøre noe for arkitekturen som presenteres, og Tveita står ikke fram som noe barnevennlig borettslag. Også de som ønsket å promotere drabantbyen benyttet seg av dette bildeskjemaet. Når for eksempel OBOS (Oslo Bolig- og Sparelag) skulle vise bilder fra sine borettslag, erstattet de bare det triste, avmektige barnet med flere lekende, og det dårlige været med sol. Et godt eksempel på en slik positiv vinkling er fotografiet av barnet på huske (fig. 10) fra OBOS jubileumsbok som kom ut i Det eksisterer et uendelig antall versjoner av dette bildet, og det vises alltid når man skal reklamere for blokkbebyggelsen. Her behersker barnet omgivelsene gjennom sin overlegne posisjon i bildet. Ikke bare befinner det seg høyt hevet over blokkene, men det flyr i lufta i tillegg. En del av grunnlaget for alle disse barnebildene var det sterke fokuset på oppvekstvilkår, bomiljø og samvær mellom menneskene. I 1971 kom boken Bo-miljø av den danske psykologen Ingrid Gehl ut, og rett etterpå; Livet mellom husene av hennes ektefelle, arkitekten Jan Gehl. De søkte å påvise hvilke faktorer i menneskers bomiljø som bidrar til trivsel, mellommenneskelig kontakt og trygge forhold for barn. Bøkene inneholdt mengder av fotografi og en meget bevisst formgiving, og de ble raskt epokegjørende innenfor arkitektmiljøet. V Dette polemiske fotografiet holdt seg en god stund inn på 80-tallet, helt til budskapet om det elendige høyhuset hadde trengt inn i margen selv på OBOS og andre blokk-entusiaster. Da man begynte utbyggingen av Holmlia og Søndre Nordstrand utenfor Oslo, var det slutt på høyblokker og skivehus på rekke og rad. Prosjektene følger terrenget og ca. 50 % av boligene er småhus. På slutten av 80- og under hele 90-tallet er det særlig to typer boligbilder som er fremherskende. Den ene er det rettframme dokumentasjonsfotografiet av nye prosjekter som f.eks. Hallagerbakken på Holmlia i 1982 (fig. 11). Det er slutt med snapshot-estetikken; man har vendt tilbake til det streite oversiktsbildet uten fallende linjer eller originale vinkler. Et viktig trekk er vektleggingen av vegetasjon; fotografiene framhever naturbevaring og terrengtilpasning. Miljøbølgen kom for fullt på 80-tallet, og alt som hadde med bevaring av eldre skog, småskalabygging og naturmaterialer å gjøre var politisk korrekt. 80- og 90-tallsbildene viser bygning og omgivelser i harmoni; rekkehus eller lavblokker som snor seg gjennom terrenget. Vegetasjonen er nærmest å betrakte som et tegn på at utbyggingen var vellykket. 13 Å bo i en drabantby

14 Fig. 11. Fig. 11. Hallagerbakken borettslag, Holmlia, Oslo. (Foto ukjent. Byggekunst 1982)] Fig. 12. Fra Hammarkullen utenfor Göteborg. (Foto: Håkan Rönnblad)] 14

15 Fig Å bo i en drabantby

16 Ved et nærmere gjennomsyn blir man slått av at mange av bildene er tatt sent på dagen med ettermiddagssol. Dette kan ha flere grunner: En rent teknisk årsak var at man hadde gått over til fargebilder der kveldslyset egnet seg godt, særlig i kombinasjon med naturelementer. Den lave sola skaper også tydeligere slagskygger, som understreker irregulære fasader, utbygg, arker og andre postmoderne arkitektoniske grep. Dessuten ønsker man seg fremdeles beboere på bildene, og disse er nå bare hjemme på ettermiddagen. Men man kan spekulere i om dette varme lyset også er et symptom på en endret politisk agenda. Høyrebølgen kom på begynnelsen av 80-tallet, og det å bo ble i større grad sett på som en privatsak som ikke hadde noe med den politiske virkeligheten å gjøre. Boligen ble relatert til familieverdier og grilling på terrassen, og det romantiske kveldslyset egnet seg langt bedre til en slik framstilling enn for eksempel skyet formiddagsvær. I det andre typiske drabantbyfotografiet fra slutten av det tjuende århundre er arkitekturen nærmest fraværende. Dette bildet forestiller mennesker og nærmer seg portretter (fig. 12). Kun i bakgrunnen kan man skimte deler av noe arkitektonisk, men det er helt underordnet figurene. Menneskene har gjerne ulik hudfarge, og de oppfører f.eks. en revy på Trosterud, deltar på dugnad i borettslaget eller går natursti med klassen sin. Slike bilder skal bidra til et positivt syn på drabantbyens bomiljø, vel og merke ikke det fysiske miljøet, men det sosiale. Målet på 80- og 90-tallet er å fordrive det stigmatiserende 70-tallsbildet med påstanden: Ja, høyblokkene er triste, men vi har et bra miljø likevel. Figurene ser inn i (og ofte ned på) kamera eller har en dialog med hverandre, men de er uansett bevisste på kameraets tilstedeværelse. Disse bildene er ofte tatt av amatører med kompaktkamera og innebygget vidvinkel, eller de etterligner denne typen fotografi. (Portrett med vidvinkel er fotofaglig sett ikke særlig flatterende, men på 90-tallet forekommer de svært ofte.) Man begynte også å manipulere bildene på ulike måter ved hjelp av digitale virkemidler. Mange slike bilder nærmer seg en form for fotodesign der de retoriske grepene, snarere enn å være resultater av fagfolks bevisste valg, oppstår som ubevisst adaptasjon av kommersielle bildestrategier. Det at personene i bildet ser ned i kamera, et grep som på 30-tallet uttrykte et sterkt ideologisk forhold til individ og teknikk, kan nå handle om for eksempel fascinasjon for reklamespråk. De siste billedeksemplene vi skal se på, er hentet fra de publikasjonene som blir kalt Bydelsguiden, og som utgis av alle bydelene i Oslo, med adresser og telefonnumre til service og næring i området (fig. 12, 13 og 14). Hver Bydelsguide har et fotografi på forsiden. På de tre bydelsguidene for Grorud, Alna og Bjerke, de bydelene som omfatter mesteparten av Oslos drabantbyer, ser vi henholdsvis en gammel steinbro fra 1790, et idyllisk nærbilde av Alnaelva og gamle Linderud gård. (På Bydelsguiden for Søndre Nordstrand møter vi et stabbur.) Billedvalget er foretatt av hver enkelt bydelsadministrasjon. De kunne velge et fotografi hver til å representere sin bydel, og de valgte gamle fortidsminnesmerker eller utsnitt av uberørt natur. I lys av dette kan det se ut som om bildet av Groruddalen, Norges tettest befolkede dalføre, nå er totalt frakoblet virkeligheten. Drabantbyens representanter har gitt opp å gå inn i sin egen realitet og vender tilbake til 1800-tallet, den trygge tiden før Groruddalen ble Groruddalen. Disse billedvalgene uttrykker, like sterkt som 70-tallets barn på trehjulssykkel eller 90-tallets optimistiske minoritetsungdom, noe essensielt om framtidige urbane og visuelle utfordringer. 16

17 Fig. 13. Fig. 14 Fig. 13. Gamle Kalbakken bro. (Foto ukjent. Bydelsguiden for Grorud bydel 2004) Fig. 14. Alnaelva. (Foto ukjent. Bydelsguiden for Alna bydel 2004) Fig. 15. Linderud gård. (Foto ukjent. Bydelsguiden for Bjerke bydel 2004) Fig Å bo i en drabantby

18 KILDER: Andersson, Henrik O og Bedoire, Fredric: Stockholms byggnader. Bokförlaget Prisma. Stockholm, Arkitekten, , div. eks. Arkitektnytt , div. eks. Arkitektur (dansk) Arkitektur (svensk) Arkitektur Form Konst. Stockholms kulturforvaltning Asplund, Hans: Farväl til funktionalismen! Byggförlaget/ Atlantis, Boliger for folk flest. Norsk Arkitekturmuseum. Oslo, Brantenberg, Tore: Hus i hage. Arkitekturforlaget/Den norske stats husbank Bull, Grethe, Hansen, Thorbjørn og Haug, Ragnhild: Å bo i drabantby. Ammerud II. Norges Byggforskningsinstitutt, 1971, Byarkivets billeddatabase (www.bar.oslo.kommune.no). Bydelsguiden Oslo kommune, bydelsadministrasjonene. Byggekunst Dyring, Anne Katrine: Natur i boligområder. Landbruksforlaget, Flemstrøm, Karin og Rönnby, Alf: Fallet Rosengård. Bokförlaget Prisma. Stockholm, Fremtid for fortiden 3/ Gehl, Ingrid: Bo-miljø, SBIrapport 71. København, Gehl, Jan: Livet mellem husene. Arkitektens forlag, 1971 (2. rev. utgave AF, København 1980). Guttu, Jon: Den gode boligen. Arkitekthøyskolen i Oslo, Hansen, Thorbjørn og Sæterdal, Anne: Ammerud I. Planlegging av en ny bydel. Norges Byggforskningsinstitutt, Home, sweet home. Academy Editions. London, Jencks, Charles: Modern movements in architecture. Penguin Books, Levende lokalsamfunn. Miljøverndepartementet, Losberg, Boel og Mattsson, Ingemar: Hagas första nybyggda kvarter. Byggforskningsrådet, Marcus, Clare Cooper og Sarkissian, Wendy: Housing as if people mattered. University of California Press, Martens, Johan Ditlef: Århundrets boligprosjekter. Norsk Arkitekturmuseum/Den norske stats Husbank, Mattson, Birgitta: Väck sovstaden. Statens råd för byggnadsforskning, Stockholm, Nordstrøm, Gert Z: Rum Relation Retorik. Carlssons. Stockholm, NBBL-nytt, , div. eks. Näsström, Gunnar: Svensk Funktionalism. Bokförlaget Natur och Kultur. Stockholm, Ny arkitektur i Sverige. Svenska Arkitekters Riksförbund. Stockholm, Nye hjem. Bomiljøer i etterkrigstiden. Norsk Folkemuseum, Ny svensk arkitektur. Svenska Arkitekters Riksförbund. Stockholm, 193?. OBOS-bladet , div. eks. Oslo Byleksikon. Kunnskapsforlaget, Planning and architecture. Barrie & Rockliff. London, Sandvik, Einar: OBOS 50 år for tryggere hjem. OBOS, 1979 Sax, Ulrika: Den vita staden. Hammarbyhöjden under femtio år. Stockholmsmonografier Smalhus framtidshem! Statens råd för byggnadsforskning, Stockholm, Småbørn i bolig og miljø. Børnekommisjonen. København, Trafikk, oppvekst og nærmiljø. Miljøverndepartementet, Utvikling av miljøbyer. Miljøverndepartementet, Ögren, Kerstin: Fråga barnen. Byggforskningsrådet. Stockholm, Brosjyrer og informasjon utgitt av bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner i Oslo Nettsider: com, www. algonet.se/-luis/hammarkullen mm. Jeg ønsker å takke familien Apenes, Arkitekthøyskolen i Oslo, Einar Guttu Ekeberg, Jonas Ekeberg, Jon Guttu, Hjørdis Guttu, familien Longva/Rygh, Ebba Moi, Vegard Skuseth på Norsk Bymuseum, Ellen Ugelstad, div. beboere på Haugenstua, Ammerud, Tveita, Haugerud og Trosterud. 18

Fig. 1. Schouterrassen. (Foto ukjent. Plan- og bygningsetaten 1937. Byarkivet.)

Fig. 1. Schouterrassen. (Foto ukjent. Plan- og bygningsetaten 1937. Byarkivet.) Fig. 1. Schouterrassen. (Foto ukjent. Plan- og bygningsetaten 1937. Byarkivet.) Fig 2. Kollektivhuset i John Erikssonsgatan, Stockholm. (Foto ukjent. New swedish architecture, Svenska Arkitekters Riksförbund,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET

FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET FOTO OG BILDER DEL 1 EN LITEN GREI INNFØRING I Å SE MOTIVET Et bilde forteller mer enn 1000 ord Her har vi et bilde av et rom hvor vi finner noen uvanlige former som elementer i dette rommet, og fotografen

Detaljer

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner

Fotografering av gravminner. Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering av gravminner Denne presentasjonen gir veiledning for de som skal fotografere gravminner Fotografering I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro og beveger seg

Detaljer

En bedre start på et godt liv

En bedre start på et godt liv gressoslo.no / illustrasjoner Eve-Images / foto fra Skorpa: Ingebjørg Fyrileiv Guldvik og Interiør Foto AS En bedre start på et godt liv Vi som står bak prosjektet Utbygger for Utlandet er Skorpa Eiendom

Detaljer

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte

Detaljer

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk

Filmordliste. Antagonist. Bakgrunn. Bildeutsnitt. Dialog. Diegetisk lyd. Effektlyd. Filmmusikk Filmordliste Fagstoff JON HOEM, MARION FEDERL Listen [1] Antagonist I en fortelling er det ofte motsetninger mellom "den gode" helten og "den onde" mostanderen. Motstanderen kalles antagonist, mens helten

Detaljer

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger

Vis deg frem. Bli ny. Showroom, utstillinger, messestand og butikkinnredninger 48 Vis deg frem Å presentere seg selv og sine produkter blir stadig mer viktig. Her får du tipsene om hvordan du optimerer showroom og bedriftens utstillingsvindu. Showroom, utstillinger, messestand og

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL.

Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Presentasjon av balkong og fasadeprosjektet fra styret i Ola Narr BRL. Styret har i løpet av høsten og vinteren 2010-11 jobbet videre med balkong og fasadeprosjektet. Tilbakemeldingene fra generalforsamlingen

Detaljer

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009

KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 KUNSTPROSJEKT VED FALSTADSENTERET AV MAJA NILSEN 2008-2009 PROSJEKTBESKRIVELSE MAJA NILSEN Prosjektet med tittelen jeg hører vinteren nærme seg vil bestå av en utendørsskulptur som er tenkt plassert i

Detaljer

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten INGEN OBJEKT UTEN DIGITALISERING Ny tittel: INGEN DIGITALISERING UTEN OBJEKT Presentasjon av oss selv: Anne

Detaljer

Drabantbyene bedre enn sitt rykte?

Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene bedre enn sitt rykte? Drabantbyene som sted sett fra innsiden og utsiden - omdømme og utvikling. Ingar Brattbakk, Forsker, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO Sted og omdømme

Detaljer

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis.

Illustrasjonsplaner skal utformes i lik målestokk med plankart. Målestokk/originalformat skal oppgis. VEILEDER FOR ILLUSTRASJONER I PLANSAKER Innledning Formålet med veilederen er å sikre at beslutningsgrunnlaget i plansaker er best mulig. Gode illustrasjoner er viktige for å belyse saken for politikere,

Detaljer

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Kunst og håndverk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder.. Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Kunst og håndverk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun

Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun Lev livet litt på landet Ramstad Gård Sundts veg, Nesttun For deg som vil bo i en grønn lunge med enkel tilgang til byens puls Ramstad Gård tilbyr et idyllisk kulturlandskap som ligger en liten kilometer

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Pb. 626, NO-1303 Sandvika Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr. Til: Lars Nielsen, Norconsult AS Fra: Nick Pedersen, Norconsult AS Dato: 2014-19-02 Vurdering av vindforhold ved Kjerrberget sørvest SAMMENDRAG Notatet beskriver en kvalitativ vurdering av vindforholdene

Detaljer

8 tips for bedre mobilbilder

8 tips for bedre mobilbilder 8 tips for bedre mobilbilder 1: Hold "kameraet" stødig En telefon er ikke i utgangspunktet et dedikert kamera, og har dermed som oftest ikke en ergonomi som er idéell for nettopp dette. I tillegg komponerer

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler

uteliv hjem som inspirerer Linjelekre utekjøkken Stilige møbler til terrassen Tim Walkers magiske verden møbler: 15 nye stoler 1324 6 hjem som inspirerer bc 155 03 kr 85,00 møbler: 15 nye stoler fra MILANO arkitektur: Rijksmuseum i Amsterdam design: I verkstedet til Luca Nichetto foto: Tim Walkers magiske verden uteliv Linjelekre

Detaljer

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid

EN INFILL BOLIG. Diplom NTNU 2014 Forarbeid EN INFILL BOLIG Diplom NTNU 2014 Forarbeid vår 2014 et diplomprosjekt av Kjersti Lindheim veileder Torbjørn Tryti INNHOLDSFORTEGNELSE Problemstilling 4 Bakgrunn 6 Sted Tomt Situasjon 8 Bruker 20 Romprogram

Detaljer

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE Landskap Den fremtredende terrengformasjonen i området, der hele Solberg Spinderi ligger i skrånende terreng med markante høydeforskjeller, vil ikke bli svekket i sitt

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger

30. april 2014. Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger 30. april 2014 Fakta om Oslo kommunes kjøp av OBOS utleieboliger En historisk satsing på kommunale boliger Oslo kommune er blitt enige med OBOS om å kjøpe 617 av OBOS utleieboliger for 1,35 mrd kroner.

Detaljer

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund

LYSAKER BRYGGE. Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS. Foto: Anne Norseth og Børre Lund LYSAKER BRYGGE Bærum ARKITEKT: ARKITEKTKONTORET KARI NISSEN BRODTKORB AS Foto: Anne Norseth og Børre Lund Sjøens lys og reflekser På vegne av Gjensidige NOR Næringseiendom fremmet vi i juli 2000 forslag

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt

EYDEHAVN. Fakta om Neskilen Terrasse LYS FREMTID I. 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer. Solrike balkonger og flott sjøutsikt neskilenterrasse.no Fakta om Neskilen Terrasse 17 vestvendte borettslagsleiligheter over 5 etasjer Solrike balkonger og flott sjøutsikt Leiligheter fra 75 til 117 kvm Flere av leilighetene har store takterrasser

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 8.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud

søndag 14 Drøm i farger UKE Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud søndag 14 IDEER, IMPULSER OG INSPIRASJON, 9. APRIL 2006 Foto: Nina Ruud UKE Drøm i farger Line Evensen ga en sveitservilla fra 1882 et helt nytt liv. påhjemmebane Sjefen: Jeg er mer opptatt av det estetiske

Detaljer

HOW TO BECOME A NON-ARTIST

HOW TO BECOME A NON-ARTIST HOW TO BECOME A NON-ARTIST Vinteren 2006 begynte jeg å følge de ulike formeksperimentene til sønnen min, Einar. Einar lager stadig ulike små arrangementer omkring i huset, han kombinerer objekter eller

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Budafjellet Boligområde

Budafjellet Boligområde Naturskjønt område på Roald, Vigra - 9 km fra Ålesund sentrum Budafjellet Boligområde Gled deg til en enklere hverdag i din nye bolig! www.baarevika.no Her skal vi bygge en boligblokk med 16 leiligheter,

Detaljer

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no

Hus D. 24. april 2014. www.jessheimpark.no Hus D 24. april 204 www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Park - en ny bydel på Jessheim Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: - Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim er en spennende

Detaljer

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE HALVÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Tonje Svendsen Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

Fra by til bo på skinner

Fra by til bo på skinner Gausel / Leiligheter BRA 47 122 m 2 / www.gauselengen.no Gauselengen Fra by til bo på skinner Tid til det meste smart, enkelt og greit Ikke langt fra togperrongen og Hinna Park ligger vårt nye boligprosjekt,

Detaljer

19. samling Fremtid. Innledning for lærerne

19. samling Fremtid. Innledning for lærerne 19. samling Fremtid Innledning for lærerne -Det beste med fremtiden er at den kommer en dag om gangen.- Abraham Lincoln Fremtida drømmer vi om, og fremtiden planlegger vi, i alle fall til en viss grad.

Detaljer

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta

GARANTI BOLIGAVIS. Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta GARANTI BOLIGAVIS Nr. 4/2014 Bladet utgis av GARANTI Alta Gakorisletta Borettslag Prisant. 1 260 000 P-Rom 51 m2 Denne leiligheten er perfekt for både unge førstegangs-etablerere og eldre, som ikke trenger

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

Vibrandsøy Vibrandsøy er i dag fellesbetegnelsen for en gruppe øyer like utenfor Haugesund. Den største delen av det vi kaller Vibrandsøy består av grønt uberørt kulturlandskap. Lengst i nord, det vil

Detaljer

To metoder for å tegne en løk

To metoder for å tegne en løk Utdanningsprogram Programfag Trinn Utviklet og gjennomført år KDA - Kunst, design og arkitektur, Kunst og visuelle virkemiddel Vg1 2012 TITTEL To metoder for å tegne en løk. Observasjon er nøkkelen i tegning.

Detaljer

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere 2014. groma 120914. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther

SIRKEL. Idekonkurranse for Mefjorvær. Unge formgivere 2014. groma 120914. Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther SIRKEL Idekonkurranse for Mefjorvær Unge formgivere 2014 groma 120914 * Lina Broström Andrea Pinochet Laura Sæther INNHOLD 0,0 00 Sirkel: Sammenheng + + Tilnærming 1,0 01 Knutepunkt snusirkel Snusirkel

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Preken Kristi forklarelsesdag. Fjellhamar kirke 8. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Markus, i det 9. kapittel: Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og

Detaljer

Hus 23, Lille Stranden 3

Hus 23, Lille Stranden 3 Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som

Detaljer

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet prosess mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet masteroppgave i arkitektur våren 2012 Kirsti Bjerke Øye 2 Prosessheftet viser et utdrag fra prosessen med de undersøkelesene

Detaljer

MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK

MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK MARGUERITE DURAS MICHELLE PORTE STEDENE EN SAMTALE MED MARGUERITE DURAS OVERSATT AV HANNE ØRSTAVIK FORLAGET OKTOBER 2016 FORORD AV HANNE ØRSTAVIK Stedene viser en grunnholdning til hvordan være i verden.

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken

Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken Byggeskikkveileder Utvikling av mal for Husbanken NKF-seminar, Tromsø 29. 30. januar 2007 Siv.ark. MNAL Cecilie Flyen Øyen 1 Mal for utvikling av byggeskikkveileder Er det behov for veiledning? Eksempler

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø

Eldre 10 år etter. 9. 10. september 2008. Solvår I. Wågø Eldre 10 år etter 9. 10. september 2008 Solvår I. Wågø Eldre -10 år etter Et forskningsprosjekt om bokvalitet og hverdagsliv for eldre NBBL Husbanken Statens seniorråd: Eldre og bolig Trondheim 09. og

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

universell utforming som strategi i tidligfase

universell utforming som strategi i tidligfase universell utforming som strategi i tidligfase Arkitektkonkurranser og Arkitekturkonkurranser 09.04.2013 1 Lovverk Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (2008-06-20) Lov om forbud mot diskriminering

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst

KLEPPEVARDEN VEST. Klepps flotteste område UNIK UTSIKT 23 LEILIGHETER. fra 58-118 m 2. innglassede balkonger. Innvendig parkering og ankomst BOLIGER FRA TEAMBYGG BB 13A - 13B UNIK UTSIKT innglassede balkonger Innvendig parkering og ankomst Klepps flotteste område KLEPPEVARDEN VEST 23 LEILIGHETER fra 58-118 m 2 2 Innholdsfortegnelse 2 Om Klepp

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende oppgave.

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

pasteller Hus med lys, luft

pasteller Hus med lys, luft Hus med En herlig miks av gammeldags sjarm og industrielle detaljer preger hjemmet til familien på fire, som flyttet fra byen og ut på landet for å få enda mer boltreplass. HjemmetINTERIØR Tekst: Camilla

Detaljer

Fra by til bo på skinner*

Fra by til bo på skinner* Gausel / Rekkehus BRA 179 m 2 / www.gausel-atrium.no Gausel Atrium Fra by til bo på skinner* *Hver dag i åpne rom smart, enkelt og greit Like ved togperrongen og Hinna Park, finner du vårt nye Norwegian

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

En fotografisk reise

En fotografisk reise En fotografisk reise Sigbjørn Sigbjørnsen TAXI En fotografisk reise Lukketid: 20 år Jeg har fotografert nesten hele livet, mitt første speilreflekskamera fikk jeg da jeg var tretten år, og et par år senere

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Veileder kulturminnedokumentasjon

Veileder kulturminnedokumentasjon Veileder kulturminnedokumentasjon Bergen kommune har klare retningslinjer for at byutvikling og arealplanlegging skal skje i tråd med historiske tradisjoner og eksisterende kvaliteter. Kommunen setter

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

KLUMPEN OG VESLEBROR

KLUMPEN OG VESLEBROR KLUMPEN OG VESLEBROR - en utstilling for barnehagen og småskolen Oddmund Hagen og Akin Düzakin har sammen laget 3 flotte billedbøker om Veslebror og Klumpen. Bøkene Over jordet, Bort fra jordet og Rundt

Detaljer

Byggeskikk og universell utforming

Byggeskikk og universell utforming Byggeskikk og universell utforming Foto: funpic.com Cecilie Flyen Øyen Byggforskseriens femtiårsjubileum (1958 2008) 15. desember 2008 Den Norske Opera & Ballett 2 Hva er egentlig byggeskikk? Empirisk

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

BO MED BARN. Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best? Byliv: Dette savner barna i byen!

BO MED BARN. Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best? Byliv: Dette savner barna i byen! NR 8 NOVEMBER 2014 NY BOLIG Full oversikt her bygger OBOS! SIDE 75 BORETTSLAG Høyt under taket SIDE 56 TEMA: BARN BO MED BARN Møbler, farger og oppbevaring i leken stil Mitt rom: Hva liker barna best?

Detaljer

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem.

innenfor grafisk design i fremtiden. Dette fordi jeg selv ønsker at jeg en dag vil bli en av dem. RAPPORT - INFOGRAFIKK 1. HVA GIKK OPPGAVEN UT PÅ? Ved bruk av opptaksprøvene til Westerdals, så valgte jeg en oppgave som gikk ut på å benytte infografikk for å vise høyskolens utvikling. Men siden jeg

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK FOR 1. TRINN 2016/2017 Faglærere: Linda Grøtt og Linda Hirth MÅL (K06) TEMA TIPS ARBEIDSFORM VURDERING Uttrykke egne opplevelser gjennom tegning Blande og bruke primærfarger

Detaljer

Reportasjefotografen Rodsjenko

Reportasjefotografen Rodsjenko Reportasjefotografen Rodsjenko Fra Tupitsyn, The Soviet Photograph, Yale University Press, 1996 [tilt] # 2 2011 Fo to Side 1 I 1928 og et par år framover skaper Aleksandr Rodsjenko et nytt uttrykk for

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 I utgangspunktet er to klasser ( a/b, c/d, e/f ) sammenslått og delt i tre. I noen perioder jobber vi med hele

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Refleksjonsnotat for Mai.

Refleksjonsnotat for Mai. Refleksjonsnotat for Mai. Mai måned er her og vi har kommet i gang med å ta med små grupper på tur til skogen. Vi har foreløpig delt inn i 4 grupper. Vi har hatt litt ulike erfaringer på de første skog

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

Hus C. www.jessheimpark.no

Hus C. www.jessheimpark.no Hus C www.jessheimpark.no Om prosjektet P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Jessheim Stadion blir Jessheim Park www.jessheimpark.no OM PROSJEKTET P Jessheim Stadion blir Jessheim Park Arkitekt Ove Bøe, Arconsult Ove Bøe AS: Å få anledning til å utforme en helt ny bydel på Jessheim var en spennende og utfordrende

Detaljer

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD

KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD KOMPLEKS 1026 HØGSKOLEN I HARSTAD Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Troms Kommune: 1901/Harstad Opprinnelig funksjon: Industri/lager/handel Nåværende funksjon: Høgskole Foreslått vernekategori: Verneklasse

Detaljer

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober

Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger. Forlaget Oktober Kim Hiorthøy Du kan ikke svikte din beste venn og bli god til å synge samtidig Tekster og Tegninger Forlaget Oktober En morgen, rett etter frokost, ringte det på. Jeg gikk mot døren for å åpne, men så

Detaljer

Prosjektets målsetting Å etablere et "kulturhistorisk film-arkiv" for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares.

Prosjektets målsetting Å etablere et kulturhistorisk film-arkiv for bevaring av viktig kulturhistorisk materiale slik at de kan sikres og bevares. Kulturhistorisk filmprosjekt Det kulturhistoriske filmprosjektet ble startet i 1985. Hvorfor et kulturhistorisk filmprosjekt? Professor i psykiatri Dr. Arne Sund var initiativtaker til prosjektet. Arne

Detaljer

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing

Nyt utelivet. Hagestuer og Balkonginnglassing Nyt utelivet Hagestuer og Balkonginnglassing NYT LIVET TIL FULLE Er det bare naboen som skal hygge seg ute uavhengig av temperatur, vind og regn? Du er velkommen til en av våre dyktige forhandlere for

Detaljer

Morten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5

Morten Nedreås VEDLEGG B-1. Dispensasjonssøknad Bergen, Adresse: Lambertsvei 5 Dispensasjonssøknad Bergen, 27.04.2015 VEDLEGG B-1 Eiendom: gnr.167, bnr.786 Adresse: Lambertsvei 5 Tiltakshaver: Jon Gisle Johannessen Tiltaket består av et nybygg på to til 3 etasjer med til sammen 4

Detaljer

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen

Stephen Shore. Fotografen. av Anne Marit Hansen Stephen Shore 1 Fotografen av Anne Marit Hansen Selvlært fotograf Steven Shore brukte et 35 mm kamera med film som måtte fremkalles i mørkerom. Som en selvlært fotograf måtte han også lære seg fremkallingsprosessen.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch.

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. VENTILER sist rev 12.03.2015/ cr Introduksjon Vi ser et økende ønske om å etablere ventiler

Detaljer

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no

Parkhuset. en deilig plass i Oslo sentrum. Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Pilestredet Skanska Bolig AS Postboks 274 Sentrum 0103 Oslo Besøksadr. Grensevn. 107 www.parkhuset.no Forbehold Alle opplysningene i denne beskrivelse er gitt med forbehold om rett til endringer som er

Detaljer

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider

Læringsstrategi Vøl. -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider 4 Design -Benytte ulike teknikker til overflatebehandling av egne arbeider Læringsmål -Lære å pusse tre - Lære å polere tre -Lære å overflatebehandle tre: beise, male med olje, male med maling - Lære å

Detaljer

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK Formål med faget Til alle tider har mennesket utnyttet og bearbeidet materialer til redskaper, klær, boliger og kunst. De menneskeskapte gjenstandene inngår i de fleste områdene

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer