Anna-Eva Bergmans universer. Lærerveiledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anna-Eva Bergmans universer. Lærerveiledning"

Transkript

1 Anna-Eva Bergmans universer Lærerveiledning NORDNORSK KUNSTMUSEUM TROMSØ 2010

2 Innhold En vandreutstilling fra Nordnorsk Kunstmuseum Forord... 4 Anna-Eva Bergmans universer... 5 Grafiske universer... 6 Tidlige år... 7 Det gylne snitt i et abstrakt formspråk... 8 Abstraksjoner i Norge... 9 Nord-Norge og monumentalitet... 9 Utlendighet og «hjemkomst» Litteratur Katalog... 12

3 Anna-Eva Bergmans universer En vandreutstilling fra Nordnorsk Kunstmuseum Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø AKS Arktisk Kultursenter, Hammerfest Nordkappmuseet, Honningsvåg Várjjat Sámi Musea, Nesseby Alta Museum IKS, Alta Galleri Nord-Norge, Harstad Rana Kunstforening, Mo i Rana Galleri Bodøgaard, Bodø Nordnorsk Kunstnersenter, Svolvær Galleri Svalbard, Longyearbyen Utstillingsansvarlig og redaktør: Lise Dahl Redaksjon: Knut Ljøgodt, Charis Gullickson, Stine Lundblad Copyright : Nordnorsk Kunstmuseum 2010 Foto: Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø, kat.nr. 1, 2, 3, 4, 5, 8 Fondation Hans Hartung et Anna-Eva Bergman, Antibes, kat.nr. 6 Sametinget, Karasjok; fotograf Jan Martin Berg, kat.nr. 7 kat.nr. 1: Svart form/une forme noire/black Form, 1953 kat.nr. 8: Åskam/Crête/Rock, 1972

4 Forord Nordnorsk Kunstmuseum er et landsdelsmuseum som har som sitt formål å «skape interesse for, øke kjennskapen til og kunnskapen om billedkunst og kunsthåndverk i den nordnorske landsdel», ifølge museets vedtekter. Museet har således som oppgaveå formidle kunst ut til hele det nordnorske publikum. Siden midten av 1990-årene har vi samarbeidet med skolene i regionenom vandreutstillinger. Idag når disse utstillingene nærmere 300 skoler og over elever i de tre nordligste fylkene. Nå finner vi imidlertid at tiden er moden for et bredere tilbud utover skolene, til det almene publikum i Nordland, Troms, Finnmark og på Svalbard! Nordnorsk Kunstmuseum har derfor opprettet en egen avdeling som skal arbeide spesielt mot landsdelen. I årene fremover vil vi kunne tilby utstillinger og annen kunstformidling til publikum i regionen. Dette er ingen liten oppgave i en langstrakt landsdel. Utfordringene er store, både praktisk og faglig sett. Vi er derfor helt avhengige av å samarbeide med lokale aktører for å gjennomføre vårt landsdelsdekkende program. I årene som kommer, håper vi å videreutvikle vårt tilbud på bakgrunn av de forskjellige lokalsamfunnenes behov. På sikt ser vi det som naturlig at regionale og kommunale myndigheter vil delta i planleggingen og bidra til dette arbeidet. Nordnorsk Kunstmuseum vektlegger at de utstillinger som tilbys publikum i landsdelen skal holde et høyt, kunstnerisk nivå. Vi har derfor valgt å åpne vår turnévirksomhet med Anna- Eva Bergman, et av de store navn innen norsk modernisme i annen halvdel av 1900-tallet. To besøk i Nord-Norge var avgjørende for hennes utvikling. Naturen her, og spesielt i Finnmark, gjorde sterkt inntrykk på Bergman, som har skildret den forenklet inntil det abstrakte i sine storslagne bilder. En stor takk til vår prosjektkoordinator, Lise Dahl, som er ansvarlig for utstillingen og for gjennomføringen av vårt landsdelsdekkende program. Takk til Sparebank 1 Nord-Norge, som støtter Nordnorsk Kunstmuseums formidlingstilbud. Takk også til Sparebankstiftelsen DnB NOR, som har stilt flere av Bergmans grafiske blader til vår rådighet. Sist, men ikke minst, en stor takk til alle visningssteder som har meldt sin interesse for Anna-Eva Bergmanutstillingen. Vi håper at vi sammen skal kunne løfte formidlingstilbudet på kunstfronten i hele vår landsdel! Tromsø, september 2010 Knut Ljøgodt Direktør

5 Anna-Eva Bergmans universer Lise Dahl Nordnorsk Kunstmuseum er stolt av å kunne presentere den første vandreutstillingen i vårt landsdelsdekkende program. Utstillingen, som skal turnere i hele Nord-Norge, består av 22 grafiske blader av den internasjonalt anerkjente norske kunstneren Anna-Eva Bergman, og har fått tittelen Anna-Eva Bergmans universer. Det er en ekstra glede å kunne bidra til å hente frem Bergmans kunstnerskap til det nordnorske publikum. Ikke bare fordi hun selv var så begeistret for vår nordlige landsdel, men også fordi hennes kunstnerskap fortjener oppmerksomhet og anerkjennelse. For selv om Bergman oppnådde internasjonal status gjennom sitt kunstneriske virke, har hun ikke på samme måte vært etablert og gjort kjent i sitt eget hjemland. Først etter sin død har hun oppnådd økt interesse her til lands, men da med fokus på hennes malerier fra den senere, monumentale stil. Når det gjelder Bergmans grafiske virke er dette knapt nevnt i norsk grafikkhistorie, til tross for at hun hadde det beste utgangspunktet til å hevde seg i denne tradisjonstunge teknikken som hun behersket utmerket. Like viktig er det å formidle de grafiske verkene som en betydelig del av hennes kunstnerskap, og som et medium og uttrykksform hun tok like mye på alvor som de monumentale maleriene hun utviklet i samme periode. På lik linje med de andre teknikkene hun benyttet seg av, gjenspeiler også de grafiske arbeidene hennes kunstneriske forløp, fra den tidlige surrealistiske perioden og frem til den «store stil».

6 Grafiske universer Etter flere års utforskning av tegning og maleri som medium, oppdaget Bergman grafikken nokså sent i sin karriere. Året var 1952, og hun hadde nylig flyttet tilbake til Paris etter et lengre opphold i Norge på grunn av andre verdenskrig. I Paris fikk hun gå i lære hos grafikeren Roger Lacourière, som var en «taille-doucier», det vi si en spesialist og mester innen faget. Kjente kunstnere som Picasso, Chagall og Dalì hadde alle vært tilknyttet hans miljø, og hadde dratt nytte av hans inngående kunnskaper om mediet. Hos Lacourière fikk også Bergman kjennskap til de grafiske teknikker, og her utførte hun de første etsningene av det hun selv betegnet som sine «universer». Utstillingens tittel refererer således både til de grafiske bladene som sådan, så vel som Bergmans beskrivelse av sin motivkrets som hun hentet fra urformene stein, himmellegemer og galakser (se eksempel kat.nr. 11 s. 4). Dette var motiver hun gjerne repeterte og utforsket gjennom flere typer medier, blant annet i de monumentale maleriene. Av de mange grafiske teknikkene Bergman benyttet, var det særlig tresnittet som skulle bli hennes favoriserte teknikk. Hun gledet seg over den vakre strukturen mønsteret i treet ga, og hun likte følelsen av å arbeide med treet som materiale. I verket Landskap med to linjer fra 1967 (se kat.nr. 2, s. 17), er dette fremtredende. De organiske linjene iboende treets struktur vises i hele billedflaten og lager sitt eget landskap. Ved hjelp av to horisontale linjer deles komposisjonen lett og elegant i land, sjø og himmel. Selv om Bergman hadde forkjærlighet for tresnittet og riktignok teller tresnittene de fleste verkene i denne utstillingen behersket hun utmerket andre grafiske teknikker, som litografi, kobberstikk, akvatint, gravering og etsning. På lik linje med Bergmans malerier vises det også i de grafiske arbeidene at hun i denne perioden skiftet stil fra den surrealistiske med nonfigurasjon og over til figurasjonen. Et skifte som blant annet kan knyttes opp mot hennes fascinasjon for naturens former. Særlig sentralt element i overgangen fra den nonfigurative perioden og frem til hun finner sin særegne stil, er steinen. Hun var selv en steinsamler, og kanskje var det steinen som symbol på selve det kosmiske «urmaterialet» som opptok henne? I Bergmans tidligere arbeider var det steinen som først ble benyttet som form. Dette er ikke overraskende da bruken av steinformene også kan representere overgangen fra hennes surrealistiske periode, hvor geometriens lover spilte inn i verkets komposisjon og utforming. Dette kan vi særlig se i akvatinten Cinq formes fra 1953 (se kat.nr. 3, s. 7), hvor fem steinformer får spille mot hverandre i et stramt komponert, innbyrdes forhold. Etter hvert dyrket hun steinen i sin enkelthet, som for eksempel i Une forme noire, 1953 (se kat.nr. 1, s. 6 og forsiden), en form som nærmest

7 svever og kan minne om en enslig meteoritt i et kosmos. Senere kom steinen inn som selve symbolet på det vi kan se på som det norske landskap. Det var dette landskapet Anna-Eva Bergman hadde forlatt til fordel for et liv i utlendighet. Hun brakte nå sine røtter inn i kunsten, og behandlet dem med arketypiske motiver fra Norge, som fjell, fjord, isbreer, hav, klipper og stein. Bergmans senere og mer monumentale stil gjenspeiler seg også i grafikken, i de reduktive, minimaliserte motivene, som vi blant annet finner i litografiet Terre, mer, ciel fra Ikke bare arbeidet hun nå generelt i større formater, men også motivene i seg selv får monumentalitet i kraft av renere linjer og store flater som utgjør landskap. Landskapene ble aldri gjort stedsspesifikke, men vi gjenkjenner likevel det finnmarkske landskap som kunstneren opplevde på sine turer til Nord-Norge, til Nordkapp, til et arktisk landskap bestående av store kontraster mellom fjell, land, himmel og hav. Betydningen av Bergmans grafiske virke ser man særlig dersom man studerer hennes utstillingsvirksomhet de første årene etter tilbakekomsten til Paris, for da stilte hun fortrinnsvis ut grafikk. Etter hvert deltok hun på grafikkutstillinger ellers i utlandet, blant annet i London, Stockholm, Oslo, Zürich, Ljubljana, Hannover og Nice, og hele to ganger var hun Norges representant på São Paolobiennalen i Brasil. Den første gang i 1955, med nettopp grafikk. Tidlige år Anna-Eva Bergman ble født i 1909 i Stockholm, men vokste opp i fosterhjem hos sin tante i Fredrikstad. Det ble tidlig oppdaget at hun hadde talent innen tegning, og allerede som sekstenåring tok hun fatt på sin kunstutdannelse. I årene 1925 til 1928 studerte hun i Oslo, først ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, og deretter Statens Kunstakademi, med professor Axel Revold som lærer. Utferdstrang og kunnskapshunger skulle imidlertid året etter endt utdanninelse føre henne til Kunstgewerbeschule i Wien, til professor Steinhof, og deretter til Paris, hvor hun studerte hos André Lhote. Begge disse lærerne underviste i en postkubistisk malertradisjon som var sentral i mellomkrigstidens Paris. I Paris traff hun sitt livs kjærlighet og tilkommende ektemann, den tyske kunstneren Hans Hartung. Hartung var allerede en etablert kunstner i det parisiske miljøet og arbeidet innenfor det abstrakte formspråk, noe han selv erklærte som verken en -isme eller en stil, men som selve den nye formen å uttrykke seg på innen billedkunsten. Bergman hadde til nå arbeidet i en mer konvensjonell, figurativ tradisjon, og tok ikke umiddelbart opp den samme ideen

8 i sine arbeider. Likevel studerte hun flittig sammen med sin mann geometriens konstruktive betydning for maleriet. Denne høyst teoretiske tilnærmingen var blant annet inspirert av den russiske maleren Vassily Kandinskys essay fra 1912, Om det åndelige i kunsten. Kandinsky definerte den abstrakte kunsten som en skildring av virkelighetens indre, det vil si tilknyttet intellektet, som en motsetning til skildring av den ytre virkelighet (kunst som gjengir noe sansbart, figurativ kunst). Dette skulle til slutt ende i en åndelig forløsning for mennesket og dets kultur, basert på åndelige, objektive sannheter. For å oppnå det åndelige i kunsten ble gjerne surrealismens automatisme benyttet som redskap. Gjennom den automatiske metode, som innebar en fristilling av menneskets ubevisste indre, skulle kunstneren fritt og ukontrollert ved hjelp av sitt instinkt og sine umiddelbare impulser, gi uttrykk for den indre virkelighet. I Bergmans arbeider fra hennes surrealistiske periode ( ), kan dette relateres til hennes fokus på rytme i motivet. I sine egne tekster om tematikken beskrev hun hvordan linjen skulle følge rytmen, som hun hevdet lå iboende ethvert motiv, og hvor rytmen da skulle styre kunstnerens linjeføring. Det gylne snitt i et abstrakt formspråk Selv om Anna-Eva Bergman gjennom Hartung ble innlemmet i de nye strømningene innen billedkunsten, studerte hun parallelt middelalderens og renessansens kunst, for kunstens klassiske perioder hadde opptatt henne helt siden akademitiden i Norge. I løpet av de nærmeste årene utviklet ekteparet Hartung og Bergman en dyp interesse for det klassisistiske kompositoriske prinsippet «det gylne snitt». Prinsippet ble benyttet innen skulptur allerede i antikkens Hellas, og senere anvendt i en tekst av Leonardo da Vinci og matematikeren Luca Pacioli fra renessansen. Prinsippet bygger på et bestemt geometrisk delingsforhold i et gitt linjestykke. Snittet skal dele linjen slik at det korteste linjestykket står i samme forhold til det lengste linjestykket, som det lengste linjestykket forholder seg til hele linjen. Et godt eksempel på dette prinsippet er Bergmans maleri Cap Noir fra 1977 (se ill. 2, s. 11). Her utgjør Nordkapps platåspiss snittetsom deler horisontens linje, og slik ender opp i et harmonisk delingsforhold som gir en komposisjon i balanse og ro. Dersom man studerer skissemateriale fra Bergmans surrealistiske periode, kan man se at slike geometriske konstruksjoner er utforsket gjennom forskjellige komposisjoner også i disse arbeidene, men her er det gylne snitt benyttet for å skape balanse i komposisjonen, men ikke nødvendigvis ro. For Bergman skulle interessen for det gylne snitt vare livet ut, og få en sentral og gjennomgående betydning for hele hennes kunstneriske virke.

9 Abstraksjoner i Norge Opptakten til andre verdenskrig utløste et ulykksalig brudd med Hans Hartung i 1939, og Anna-Eva Bergman vendte hjem til Norge igjen. Årene i Norge ble til ulykkelige år, i et mislykket ekteskap nummer to, og med krigens dystre påkjenninger. I tillegg slet Bergman med dårlig helse, og hun fant ikke ro til å male. Ikke før krigens slutt tok hun opp malerpenselen igjen, og den spede begynnelsen ble først utført i den konvensjonelle figurative tradisjonen hun til nå hadde arbeidet i. Interessen hun i tiden sammen med Hans Hartung hadde utviklet for det gylne snitt, skulle etter hvert føre henne over i abstraksjonen. I årene tilbrakte Anna-Eva Bergman, sammen med Inger Sitter, Carl Nesjar, Harald Ruud og Rigmor Holter, tre somrer på Citadelløya utenfor Stavern. Disse somrene ble alle viet til studier av abstraksjoner av naturen. Hun lot seg inspirere av de europeiske strømninger hun hadde stiftet bekjentskap med i Tyskland, Frankrike og Italia gjennom 1930-årene. Dette skulle føre til at hennes kunst gjorde en dreining fra det figurative til det nonfigurative (se eksempel ill. 1, s. 9). Inspirasjon hentet hun fra sine tidligere studier sammen med Hans Hartung, men også andre surrealister som Joan Mirò og Paul Klee, samt Vassily Kandinskys tanker om det åndelige i kunsten. I egne dagboknotater redegjorde Bergman for hvordan det gylne snitt skulle bygge opp om bildets tematikk, hvordan det skulle ligge til grunn for hele bildets formale oppbygning, og virke sammen med dets format, rytme, komposisjon, tegning, linjer og farger. Det gylne snitt ble holdt opp som et kompositorisk element som skulle sette motivet i relasjon til billedflaten, og som skulle stå i forhold til andre formelementer i bildet. I Norge fikk Bergman kritikk for sin nye stil. Man forstod ikke hennes kunst, og betraktet den som ren dekor uten å gå dypere inn i hennes nonfigurative prosjekt. Hennes bidrag til norsk etterkrigstids kunst ble verken erkjent eller anerkjent til tross for at hun, sammen med andre norske pionerer som Gunnar S. Gundersen, Ludvig Eikaas og Jacob Weidemann, medvirket til at en abstrakt tradisjon skulle spire også her hjemme. Nord-Norge og monumentalitet Bergmans endelige reise tilbake til Frankrike i 1952 skulle innebære mer enn hennes oppdagelse av det grafiske medium. Hun gjenforentes nå med sin eksmann Hans Hartung, og dette ble en gjenforening som resulterte i konstruktive endringer i Bergmans liv. Hun opplevde nå større selvstendighet i sitt arbeid og utviklet sin egen, høyst personlige stil. Hun hadde endelig funnet frem til sitt uttrykk. Det er fristende å antyde at nettopp Bergmans

10 forhold til det nordnorske landskapet skulle være med på å bidra til denne omveltningen. To reiser med Hurtigruten til Nord-Norge utløste en fascinasjon for landsdelen som skulle komme til å prege hennes kunst i ettertid. Dette skulle blant annet føre til flere motiver med tittelen Finnmarksbilder (se ill. 3, s. 19, Finnmark i gull, 1965). Den første reisen var i 1950, og den neste sammen med Hans Hartung, i Sistnevnte reise var mot slutten av juni måned med Nordstjernen og varte hele veien langs kysten, fra Bergen til Kirkenes og tilbake. I ettertid uttalte Bergman følgende til A-magasinet: Det er Finnmark og Nord-Norge jeg drømmer om. Lyset der setter meg i ekstase. Det ligger lagvis og gir inntrykk av forskjellige rom som samtidig er nær og langt borte. Det kan virke som det er luftlag mellom lysstrålene og disse luftlagene danner et eget perspektiv. Det er mystisk. I Bergmans og Hartungs nye hjem i Antibes hadde hun nå fått atskillig romsligere atelier, noe som tillot henne å arbeide med større formater enn det hadde vært mulig å gjøre tidligere. Med det mektige nordnorske landskapet og lyset i minne, arbeidet hun seg frem til «den store stil», med monumentale og reduktive motiver. Her gjenforentes hun med figurasjonen, om enn så reduksjonistisk at det nærmer seg det abstrakte. Likevel figurasjon i motivene, gjennom vektlegging av steinformer, fjellprofiler, himmellegemer og trær. Hun endret teknikk fra olje til tempera, og etter hvert også akryl. Samtidig videreførte hun eksperimenteringen med metallfolie i bildene, en teknikk hun hadde påbegynt i sin surrealistiske periode. Teknikken var inspirert av blant annet middelalderensbysantinske flatekunst, hvor man benyttet gullbakgrunn på billedtavlene. Metalliske effekter anvendte hun også i de grafiske verkene, men det var i de monumentale maleriene at denne teknikken kom til sin fulle rett. Folien fordret klare, store flater, og nærmest tvang frem en forenkling av formene. Hun anvendte sølv, aluminium, gull, kopper og bronse, la så på lasur, lag for lag, del for del, for deretter å skrape bort. Bergman utviklet slik en særegen teknikk, også i internasjonal sammenheng en teknikk som skulle bli hennes varemerke. Utlendighet og «hjemkomst» I løpet av sin kunstnerkarriere høstet Bergman anerkjennelse internasjonalt. Hun var ettertraktet og viste store utstillinger både i Frankrike, Tyskland og Italia. I Norge, derimot, oppnådde hun lite oppmerksomhet i sin levetid, og for henne opplevdes dette alltid sårt.

11 Bergmans grafiske virke fikk heller ikke særlig oppmerksomhet i Norge, til tross for at dette var en betydelig del av hennes produksjon, og til tross for at hun hadde vist grafikk for Norge på Sao Paolo-biennalen i I boken Norsk Grafikk gjennom 100 år plasseres Bergman under overskriften «nonfigurative innslag», og det refereres her til at hun «i hovedsak var virksom i Frankrike og spilte en marginal rolle i norsk grafikkliv». Med bakgrunn i en slik beskrivelse kan den mest opplagte forklaringen på manglende norsk interesse være at hun bodde så mange år i utlandet at man rent glemte å ta hennes kunst i betraktning. Det var først etter Anna-Eva Bergmans død i 1987 at interessen for hennes arbeider i Norge vokste. Fortrinnsvis fikk hennes senere kunstnerskap atskillig større aksept og rosende omtale enn de tidligere surrealistiske arbeidene. Først de senere år har man dristet seg til å sammenligne Bergman med andre store kunstnere fra hennes samtid. Blant annet har det vært trukket forbindelseslinjer mellom Bergmans senere stil og etterkrigstids amerikanske stilperioder som color-field painting (Mark Rothko), forløp for minimalismen (BarnettNewmann), og abstrakt ekspresjonisme (JacksonPollock). Utover 1990-tallet har Anna-Eva Bergmans kunst blitt viet stadig større oppmerksomhet her hjemme. Likevel gjenstår ytterligere forskning samt en faglig begrunnet, og mer sentral plassering av hennes kunstnerskap i så vel den norske som den internasjonale kunsthistorien. Interessen for å vise utstillinger av Bergmans kunst har også økt her til lands de senere år, også i nord. For eksempel benyttet man henne som festspillutstiller under Festspillene i Nord-Norge i 2006, og høsten 2010 feires hennes kunstnerskap med den omfattende utstillingen Anna-Eva Bergman: Fra surrealismen til finnmarksbildene, i Nordnorsk Kunstmuseum. Dette er en utstilling som tar for seg størstedelen av hennes kunstnerskap, i alt ca. 150 arbeider, og viser verker som aldri før har vært vist i Norge. Med denne utstillingen, samt vårt landsdelsdekkende programs turnering av utstillingen Anna-Eva Bergmans universer, håper Nordnorsk Kunstmuseum ytterligere å bidra til å rette fokus mot, og øke interessen for Bergmans kunstnerskap også i vår nordlige landsdel.

12 Litteratur Harrison, Charles og Paul Wood: Art in Theory : An Anthology of Changing Ideas, Blackwell Publishing, 1993 Helliesen, Sidsel: Norsk Grafikk gjennom 100 år, Aschehoug Forlag, Oslo, 2000 Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, red. Karin Hellandsjø: Surrealisme, linje og form: Anna Eva Bergmans formative år , utstillingskatalog, 2010 Kandinsky, Vassily: Om det åndelige i kunsten, Artes-serien, Pax Forlag A/S, Oslo, 2001 Koefoed, Helge og Øivind Storm Bjerke: Tidens øye: En innføring i norsk malerkunst, J.M. Stenersens Forlag A/S, Oslo, 2001 Krauss, Rosalind E.: Avantgardens originalitet og andre modernistiske myter, Artes-serien, Pax Forlag A/S, Oslo, 2002 Moe, Ole Henrik: Anna-Eva Bergman Liv og Verk, Dreyer Forlag A/S, Oslo, 1990 Museet for samtidskunst, Oslo: Minnespeil tegninger av Anna-Eva Bergman, utstillingskatalog, 2002 Norsk Kunstnerleksikon, bind 1, Universitetsforlaget, Oslo, 1980 Katalog 1. Svart form, 1953 Une forme noire Black Form Fargetrykk på kobberplate, 225 x 287 mm NNKM.Dep./Sparebankstiftelsen DnB NOR (avb. s. 6 og forsiden) 2. Landskap med to linjer, 1967 Paysage aux deux lignes Landscape with Two Lines Tresnitt, 497 x 735 mm Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM.01583) (avb. s. 17) 3. Fem former, 1953 Cinq forms Five Forms Akvatint og radering, 348 x 277 mm NNKM.Dep./Sparebankstiftelsen DnB NOR (avb. s. 7) 4. Land, hav, himmel, 1972 Terre, mer, ciel Land, Ocean, Sky Litografi, 738 x 538 mm Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM.01586) (avb. s. 8) 5. Fjellkam, 1972 Crête Mountain Ridge Litografi, 738 x 537 mm Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM.01587) (avb. baksiden)

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978.

Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. 66 Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling Sidsel Westbø: Silvery Moon, serigrafi, 1978. Da grafikken kom til Haugesund om Haugesund Billedgalleris grafikksamling 67 DA

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

OSCAR BODØGAARD 1923-2011

OSCAR BODØGAARD 1923-2011 Malingen har størknet, mesteren er borte. Minnene og maleriene, er blitt enda sterkere. Oscar Bodøgaard døde 22. november i år. Men hans atelier dirrer ennå av liv og kunst. Oscar er betrakteren, den fødte

Detaljer

Olav Mosebekk 100 år

Olav Mosebekk 100 år Olav Mosebekk 100 år Mor og barn Kongsberg Rådhus 11. oktober 21. oktober 2010 Olav Mosebekk 100 år Formidlingsprogram KJÆRE ALLE LÆRERE! I år er det 100 år siden Olav Mosebekk ble født i Kongsberg. Kongsberg

Detaljer

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger

Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger TRASTAD SAMLINGER MUSEUM OG GALLERI FOR OUTSIDER ART Outsider Art Av Simone Romy Rossner, Daglig leder ved Trastad Samlinger «Folk flest tror å mene at kreativt talent må være forankret i en logisk, intellektuell

Detaljer

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter

TERJE FINNSEN. terje@terjefinnsen.com. www.terjefinnsen.com. Patricia Tveter Noen billedkunstnere beveger seg i løpet av sin karriere gjennom en stor skala av arbeidsmåter og benytter seg av ulike stiler. Terje Finnsen er ikke en slik maler. Han hører til blant kunstnerne som har

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2013

PROGRAM UTSTILLINGER 2013 PROGRAM UTSTILLINGER 2013 VELKOMMEN TIL KUNSTNERSENTERET Kunstnersenteret Møre og Romsdal er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og feirer dermed 35-årsjubileum

Detaljer

Modernisten Iver Jåks

Modernisten Iver Jåks Modernisten Iver Jåks Charis Gullickson Iver Jåks (1932 2007) benyttet hyppig samiske elementer i sitt arbeid. Kunstverkene hans forstås derfor gjerne som samiske. Men Jåks hentet også impulser fra modernistisk

Detaljer

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen.

Lærerveiledning. Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. Lærerveiledning Skulptur. Ulike uttrykk i modernismen. LÆRERVEILEDING Kjære lærer og elev. Vi på Trondheim Kunstmuseum ønsker 5. til 10. trinn velkommen til et møte med samtidens ulike skulpturuttrykk.

Detaljer

KATRINE GIÆVER Istanbul lakk på aluminium 180x125cm 2010 Maxilla lakk på aluminium 180x125cm 2010 Jazz lakk på aluminium 180x125cm 2010 Atlas lakk på aluminium 2 stk á 125x150cm 2010 Push I, II lakk

Detaljer

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland.

Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Du leser nå i programmet for et helt nytt pilotprosjekt innen kunstformidling og Kultur for eldre i Grenland. Målet med dette pilotprosjektet er å tilrettelegge for

Detaljer

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015

TOVE SUNDT-HANSEN. OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 TOVE SUNDT-HANSEN OTTO-HUSET Finnøy i Ryfylke 30.05 12.07 2015 HALSENØY KLOSTER Sundhordland Museum 14.06 15.08 2015 Til mor og far Omveier mot egenhet Av Trond Borgen Tove Sundt-Hansen er en reisende

Detaljer

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes

Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes 1 Hvilket rektangel liker du best? Foreta denne uhøytidelige og svært uvitenskapelige undersøkelsen for å se om et flertall av elevene synes rektangelet som er laget etter det gylne snitt (E) er penest.

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013. LÆRER: Geir A. Iversen ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: Geir A. Iversen MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 4. KLASSE Grunnleggende

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Formidlingstilbud for videregående skoler

Formidlingstilbud for videregående skoler Formidlingstilbud for videregående skoler SKOLEÅRET 2013 2014 Foto: Dag Fosse KODE 1: Europeisk design og kunsthåndverk, samt skiftende utstillinger. KODE 2: Skiftende utstillinger og samtidskunstavdeling.

Detaljer

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00

PRESSEMELDING. Oslo Soli 48 min. Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 PRESSEMELDING Oslo Soli 48 min Åpning 27. august / Pressevisning 24. august kl 12.00 Magne Rygh MALERI OG GRAFIKK Dimitri Koutsomytis FOTO Janniche Dyrø URBANE REFLEKSJONER Eva Fagerli Sæthren MALERI OG

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST & HÅNDVERK 7. TRINN Årstimetallet i faget: Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

Sommeren på kunstskolen 2016

Sommeren på kunstskolen 2016 Sommeren på kunstskolen 2016 Dato/Tid: 16-19.august, tirsdag fredag, kl 10-15 Påmelding: Avdeling Visuell kunst www.kulturskolentromso.no SØK ELEVPLASS Sommerskoler Visuell kunst (Kunstskolen) Kontakt:

Detaljer

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,-

Årstall: 2001 2002. granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Utsmykkingsted: Nordal skole Kunstner: Siri Bjerke Årstall: 2001 2002 Utsmykkingen består av: Hesteskulptur i granitt, noen deler polert, noen grovt tilhugget. Avsatte midler: Kr. 100.000,- Les videre

Detaljer

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb

Bjørn Saastad Maja Povenius. Kristian Finborud. Xiaoli Duan. Galleri gamle Tomb 2013 1. utstilling 25. mai til 23. juni Bjørn Saastad Maja Povenius Kari RindaHl Endresen Bruce Naigles 2. utstilling 29. juni til 4. august Kristian Finborud Anne Valen Næss Xiaoli Duan Chris White hovedbilde

Detaljer

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene?

Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? Kompetansemål 1. 2. Trinn Hvordan bidra til at de grunnleggende ferdigheter blir utviklet gjennom arbeidet med hovedområdene? muntlige beskrivelser og virkemidler og sammenhenger utvikling av tekstforsåelse.

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet

Detaljer

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011

press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 press review DET Menneskelige mønster hannah ryggen I vår tid Kunsthall Oslo 5. Mars -24. APRIL 2011 Det menneskelige mønster Hannah Ryggen i vår tid Hannah Ryggen, Gerd Arntz, Anna-Eva Bergman,

Detaljer

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene. 30 H E N I E O N S T A D K U N S T S E N T E R SVEIN AASER FOTO:STIG B. FIKSDAL DnB NOR SPONSOR FOR HENIE ONSTAD KUNSTSENTER KARIN HELLANDSJØ Samarbeidsavtalen DnB NOR har inngått med Henie Onstad kunstsenter

Detaljer

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN Kunst og Håndtverk 1.-10. TRINN LOKAL FAGPLAN og Håndtverk 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig i kunst og håndverk om sitt eget og andres arbeid er en viktig del av faget. Samtalen kan føres på ulike nivåer,

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

FORMIDLINGSTILBUD. Videregående skole Vår 2013 KODE 4 KODE 3

FORMIDLINGSTILBUD. Videregående skole Vår 2013 KODE 4 KODE 3 FORMIDLINGSTILBUD Videregående skole Vår 2013 KODE 4 KODE 3 KODE 2 KODE 1 Foto: Dag Fosse Velkommen til KODE Museet ønsker å gi elevene gode kunstopplevelser, rom for undring, nytenkning og kreativ utfoldelse.

Detaljer

Ragnar Hartvig & Nina Ruud

Ragnar Hartvig & Nina Ruud Oslo N 4 2013 Mia GjerdruM HelGesen billedkunstner og designer Kunsten å berøre Det er den psykiske stemningen i øyeblikkene Helgesen ønsker å utforske med sine bilder. Øyeblikkene blir frosset i kunstverket,

Detaljer

PROSJEKT // BW OFFSHORE/BERGESEN ga Kunstverket i oppdrag å komme med flere forslag til utsmykking av fire møterom. Med likt interiør på møterommene valgte vi å engasjere én kunstner til oppdraget. Kunstneren

Detaljer

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011

WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS. Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 WILLIAM EGGLESTON & DAVID REED PRESS p. 2 Fargeoverføringer på vegg Morgenbladet, March 25, 2011 1 Fargeoverføringer på vegg Vertikalt: Utstillingen viser William Egglestons 70- tallsfotografier side om

Detaljer

Katalog 22-33 25-02-08 08:49 Side 22 REIDAR RUDJORD

Katalog 22-33 25-02-08 08:49 Side 22 REIDAR RUDJORD Katalog 22-33 25-02-08 08:49 Side 22 REIDAR RUDJORD Katalog 22-33 25-02-08 08:49 Side 23 Katalog 22-33 25-02-08 08:49 Side 24 24 Landskap i rødt - Paysage rouge - Red landscape 1972. 32 x49 etsning - gravure

Detaljer

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal

Spire jobber for en rettferdig og bærekraftig fordeling. hovedfokus på miljø, matsikkerhet og internasjonal Hva jobber Spire med? Spire arrangerer årlige kampanjer som setter fokus og jobber politisk med sentrale temaer innenfor Spires hovedfokusområder. Høsten 2011 het kampanjen Monsanto ut av oljefondet. Våren

Detaljer

KUNSTPROSJEKTET. Mitt landskap. Deltakende kunstnere

KUNSTPROSJEKTET. Mitt landskap. Deltakende kunstnere KUNSTPROSJEKTET Mitt landskap Deltakende kunstnere Presentasjon av kunstnerne : - Gunnar Tollefsen - Siri Austeen - Hans Christian Gilje - Linn Halvorsrød - Johanne Hestvold - Olav Christoffer Jenssen

Detaljer

Vi har gleden av å presentere høstprogrammet til Gallerirunden, og vårt tilbud innen kunstformidling til Kultur for eldre i Grenland.

Vi har gleden av å presentere høstprogrammet til Gallerirunden, og vårt tilbud innen kunstformidling til Kultur for eldre i Grenland. BLI MED PÅ GALLERIRUNDEN I GRENLAND! Vi har gleden av å presentere høstprogrammet til Gallerirunden, og vårt tilbud innen kunstformidling til Kultur for eldre i Grenland. Vi hadde et prøveprosjekt i våres

Detaljer

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet

Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet Kunstformidling på Astrup Fearnley Museet FORMIDLINGSTILBUD Skoleformidling: Målgruppe: Grunnskole og videregående skole. Tilbud: Astrup Fearnley Museet (AFM) tilbyr tre gratis omvisninger for skoleklasser

Detaljer

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul!

Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! LNM Nyhetsbrev Desember 2013 Tiril Schrøder: The motion of inetial objects Styret og administrasjonen i LNM ønsker alle gamle og nye medlemmer riktig God jul! Nyåret åpner torsdag 9. januar 2014 med en

Detaljer

Peter Esdaile. Gulden. kunstverk. Echoes from an Inner Journey. separatutstilling, malerier 24. januar - 15. februar, 2015

Peter Esdaile. Gulden. kunstverk. Echoes from an Inner Journey. separatutstilling, malerier 24. januar - 15. februar, 2015 separatutstilling, malerier 24. januar - 15. februar, 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 The Waterfall of Amida, Hokusai red olje på lerret 200 x 125 kr 70 000 2 The Waterfall of Lo Shan, Hokusai redux

Detaljer

CATHRINE KNUDSEN LYDLØS. LIKEVEKT 180 x 180

CATHRINE KNUDSEN LYDLØS. LIKEVEKT 180 x 180 CATHRINE KNUDSEN LYDLØS LIKEVEKT 180 x 180 CATHRINE KNUDSEN Jeg ønsker ikke endring, jeg ønsker ikke overraskelser. Det jeg ønsker er ro. Jeg ønsker at tingene rundt meg skal forbli som de er og jeg ønsker

Detaljer

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010

lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 lisbeth hjort malerier i utvalg Galleri Albin Upp 2010 Farge først så form I et nøtteskall er dét oppgaven Lisbet Hjort har stilt seg selv, det er rammen hun velger å arbeide innenfor. Stramme komposisjoner

Detaljer

PROGRAM UTSTILLINGER 2014

PROGRAM UTSTILLINGER 2014 PROGRAM UTSTILLINGER 2014 VELKOMMEN TIL KUNSTSENTERET Møre og Romsdal kunstsenter er et av 15 kunstsentre som ligger spredd fylkesvis i Norge. Senteret ble opprettet i 1978, og sommeren 2012 flyttet vi

Detaljer

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved

HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved HUSET ET MALEPROSJEKT MED Yngve Henriksen og 5.klassene ved Svolvær skole Nov./des. 2001 i regi av Vågan biblioteks prosjekt: Biblioteket som kunstformidler, Nordnorsk Kunstnersentrum og Svolvær barne-

Detaljer

Jan Baker. En frydefull og frodig surrealist

Jan Baker. En frydefull og frodig surrealist Jan Baker En frydefull og frodig surrealist Jan Baker (født 1939) har i snart 50 år frydet et kresent kunstpublikum med sine temperamentsfulle, burleske, fabulenede og surrealistiske motiver, som med sin

Detaljer

Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen

Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen Årsmøteprotokoll fra SKINNs årsmøte 11.mars 2016, Gardermoen Sak 1: Godkjenning av innkalling Opplest og godkjent Godkjenning av dagsorden Opplest og godkjent Navneopprop, godkjenning av delegater (13

Detaljer

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com

STIAN ÅDLANDSVIK. Entrée Nøstegaten 42, 5011 Bergen www.entreebergen.no entree.randi@gmail.com STIAN ÅDLANDSVIK Stian Ådlandsvik (f. 1981, Bergen) er utdannet ved Statens Kunstakademi og Hochschule für bildende Künste i Hamburg. Arbeidene hans har ofte en indre logikk, hvor hendelser og gjenstander

Detaljer

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15

Del 1 Født under Hitler og oppvokst under Stalin... 15 Jeg former.book Page 5 Thursday, May 10, 2007 11:51 AM Innhold Kapittel 1 Innledning en strategisk refleksjon............................ 11 Mellom fascinasjon og uforståelighet..................................

Detaljer

Esker med min barndom i

Esker med min barndom i Esker med min barndom i En utstilling av tre kunsthåndverkere om tilnærminger til form. Introduksjon Noen skaper idé ut fra form, andre skaper form ut fra idé: Det finnes en lang rekke materialer å uttrykke

Detaljer

SILVIA PAPAS RAPPORT FRA IDAG GALLERI PINGVIN. 7. mars - 22. mars 2009

SILVIA PAPAS RAPPORT FRA IDAG GALLERI PINGVIN. 7. mars - 22. mars 2009 SILVIA PAPAS GALLERI PINGVIN 7. mars - 22. mars 2009 RAPPORT FRA IDAG SILVIA PAPAS Rapport fra idag Vernissage Torsdag 5. mars kl. 19 20 malerier, samt grafikk for salg Velkommen! 2 SILVIA PAPAS Rapport

Detaljer

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem.

Ett vennskap og samarbeid. De skaper og jeg formidler, og forsøker å finne de rette samlinger for dem. P jong! kurator. jong! har snakket med gallerist Kristin Hjellegjerde. En inspirerende kvinne med et genuint ønske om å skape et trygt sted for kunstneren å vise frem kunsten sin på. Hun forteller om hvordan

Detaljer

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016

Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 Årsplan i Kunst & handverk 9.klasse 2015-2016 De grunnleggende ferdighetene i faget De grunnleggende ferdighetene i kunst og håndverk er integrert i kompetansemålene, der de er en del av og medvirker til

Detaljer

Oppgaven Inspirasjon & referanser.

Oppgaven Inspirasjon & referanser. INSPO Oppgaven Inspirasjon & referanser. Denne oppgaven har som mål at vi skal 1 Få kjennskap til diverse stilarter historie, trender, teknikker. 2 Få kjennskap til diverse kunstnere, regissører, fotografer,

Detaljer

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former

Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Jorunn Steffensen: Abstrakte Former Telemark Kunstsenter Skien 2015 Layout, typografi & illustrasjon Hilde & Bård Tørdal www.tordal.no 2015 JORUNN STEFFENSEN Tekst av Ida Bringedal i møtes som regel hjemme

Detaljer

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012. LÆRER: June Brattfjord Skolens navn: Adresse: 9593 Breivikbotn Telefon: 78 45 27 25 / 26 ÅRSPLAN I K&H FOR 3.-4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: June Brattfjord Kompetansemålene som vektlegges for skoleåret 2011 2012

Detaljer

Marianne Heske tour Retour 29.10.2014 20.02.2015

Marianne Heske tour Retour 29.10.2014 20.02.2015 Lærerveiledning for grunntrinnet Marianne Heske tour Retour 29.10.2014 20.02.2015 VELKOMMEN TIL ASTRUP FEARNLEY MUSEET! Strandpromenaden 2, Tjuvholmen www.afmuseet.no Marianne Heske - tour Retour Vi ønsker

Detaljer

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen

KOM TIL LUKAS. VANDREUTSTILLING nr. 107. Lærerveiledning. En utstilling produsert av Kunst i Skolen KOM TIL LUKAS Lærerveiledning VANDREUTSTILLING nr. 107 En utstilling produsert av Kunst i Skolen Kom til Lukas - en utstilling for barnehagen De seks originalillustrasjonene i denne utstillingen fra Kunst

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Egil Røed. Tresnitt fra 1988 til 2013. Med Island som utgangspunkt. Oseana Kunst og Kultursenter 11. januar - 22. februar 2014

Egil Røed. Tresnitt fra 1988 til 2013. Med Island som utgangspunkt. Oseana Kunst og Kultursenter 11. januar - 22. februar 2014 Egil Røed Egil Røed Tresnitt fra 1988 til 2013 Med Island som utgangspunkt Oseana Kunst og Kultursenter 11. januar - 22. februar 2014 Island. Denne fasinerende og spennende øya midt ute i Nord-Atlanteren,

Detaljer

Kunstreise i antikkens Hellas Bli med på malekurs til antikkens Aten

Kunstreise i antikkens Hellas Bli med på malekurs til antikkens Aten Kunstreise i antikkens Hellas Bli med på malekurs til antikkens Aten Lær å male bildene du drømmer om, inspirert av rike kulturopplevelser i antikkens Aten Tidspunkt: 1. mai 8. mai 2014 Arrangør: Kultur-

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014

ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 ÅRSPLAN I KUNST OG HÅNDVERK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2013-2014 Lærer: Kari Kvil Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene

Detaljer

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010 Program Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010 Handlingsplan DKS Bodø Den kulturelle skolesekkens mål: Sikre et profesjonelt kulturtilbud til alle elever i grunnskolen Legge til rette for at elever i grunnskolen

Detaljer

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013

OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 OMVISNINGSTILBUD TIL SKOLENE VÅREN 2013 Trøndelag Senter for Samtidskunst vil med dette informere om utstillingsprogrammet for første halvdel av 2013, og opplyse at vi tar gjerne imot skoleklasser for

Detaljer

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015

Karl Erik Harr. Rotur i evigheten. Gulden. kunstverk. malerier 7. mai - 28. juni 2015 Karl Erik Harr Rotur i evigheten malerier 7. mai - 28. juni 2015 Gulden kunstverk etablert 1985 KJÆRE VÅRHERRE Gi meg en halvtime til av oppholdsvær under skyene. Fjorden går i striper av sølv mot Yttersida.

Detaljer

FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18

FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18 FOTOGRAFIETS DAG 2012 KARLJOHANSVERN, HORTEN 26.8 12-18 Fotografiets dag er festdag spekket med utstillinger, foredrag og ulike aktiviteter for alle som har et forhold til fotografi. De fleste behov vil

Detaljer

Vær sett med barns øyne

Vær sett med barns øyne fotografering som teknikk og formidlingsform. Foto: Barnehagene i Ringebu kommune/kks Utarbeidet av: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen. Undervisningsopplegget er videreutviklet og tilrettelagt

Detaljer

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28

Dans i Drammen. Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Dans i Drammen Av Øivind Storm Bjerke 14.05.2009 09:28 Kunsthistorieprofessor Øivind Storm Bjerke anmelder utstillingen Trisha Brown Company i Nøstetangenrommet, Drammens Museum. Utstillingen står til

Detaljer

LNM. Nyhetsbrev. April 2012

LNM. Nyhetsbrev. April 2012 LNM Nyhetsbrev April 2012 Andreas Glad, Harvest 2011 Påsken 2012 Jeg vil si takk og gi respekt til Nina Refsnes som styrte skuta med faglig dyktighet og naturlig autoritet. Nå skal jeg være styreleder

Detaljer

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS

CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS CONSTANTIN BRÂNCUSI PRESS 1 List of content: p. 3 Line Ulekleiv, "I Brancusis bilde," Dagbladet, January 20, 2014 p. 4 Øivind Storm Bjerke, "Skulptur som fotografi", Klassekampen, January 22, 2014 2 MANDAG

Detaljer

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014

Grafisk workshop! Barcelona - Quadrad Nou! okt 2014 Grafisk workshop Barcelona - Quadrad Nou okt 2014 foto, fra v : Are Andreassen, Kurt Edvind Blix Hansen,verkstmester Alain Chardon, Magne Vangsnes og Arnold Johansen. Grafisk workshop I oktober 2014 møttes

Detaljer

SKULPTURER I SKIEN Hjalmar Johansen i Lundedalen Pedagogisk opplegg utarbeidet av Lene Heibø Knudsen og Yngvar Næss Høie ved Pedagogisk senter i Skien

SKULPTURER I SKIEN Hjalmar Johansen i Lundedalen Pedagogisk opplegg utarbeidet av Lene Heibø Knudsen og Yngvar Næss Høie ved Pedagogisk senter i Skien Kunstner: Wilhelm R. Rasmussen (1879-1965) Materiale: Bronse på Granitt Størrelse: 260x175x230 Målgruppe: Elever på 6. og 7.trinn Innfallsvinkler: Samtalespørsmål, Quiz og ordkart Etter 7.årstrinn: Kunst

Detaljer

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv.

Klangbilde. Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Klangbilde Hva er musikk? Hva er ikke musikk? Går det an å spille til et bilde dere har laget? Denne gangen skal dere få bestemme dette selv. Konsert for 1. - 4/5.- 7. årstrinn Om programmet Hva er musikk?

Detaljer

LOUISE BOURGEOIS PRESS

LOUISE BOURGEOIS PRESS LOUISE BOURGEOIS PRESS 1 List of content: p. 3 Lotte Sandberg, "Kunsten og byen," Aftenposten, January 14, 2010 p. 5 Hugo Lauritz Jensen, I fyr og flamme, D2 Dagens Næringsliv, November 12, 2009 p. 10

Detaljer

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder.

i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. Musikk, teater, film, litteratur, forestillinger, foredrag, vandring og verksteder. MUNCHiFREDRIKSTAD. i Fredrikstad Opplevelser i 2013 Forord Fotografiapparatet kan ikke konkurrere med pensel og palett

Detaljer

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett.

To av kunstprosjektene skal vi si litt mer om. Det ene er Wenche Gulbransens Mangelfullt selvportrett. KUNSTEN PÅ TEGLVERKET. Teglverket skole har i 2015 fått en rekke store kunstprosjekt i regi av Oslo Kommunes kulturavdeling. De integrerte kunstverkene og kunstnerne som har laget dem, kan lærere og elever

Detaljer

Prosjekt kreativitet og skaperglede:

Prosjekt kreativitet og skaperglede: Prosjekt kreativitet og skaperglede: Når vi møtes et annet sted enn i ordflommen Tekst: Gudrun Håheim, Hilde Merete Ask, Kjell-Eivind Granbakk, Elisabeth H. Botnen, Eskil Haglund Pedersen, Ann-Elisebeth

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN. Kunstner: Erik Pirolt. Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010.

Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN. Kunstner: Erik Pirolt. Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010. Vest-Agder fylkeskommune LÆRERVEILEDNING TIL VANDREUTSTILLINGEN LINEDANSEREN Kunstner: Erik Pirolt Skissemodell Erik Pirolt, Linedanseren, 2010. LINEDANSEREN Kjære lærer Dette er en unik sjanse til å la

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester

Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte. Produksjon av varer og tjenester Entreprenørskap i valgfagene - Idéhefte Dette er eksempler på hvordan entreprenørskap og UEs programmer kan innlemmes i de nye valgfagene. Eksemplene er ikke fullstendige, og det vil være nødvendig med

Detaljer

Forslag fra Nasjonalmuseet 22.1.2016 som svar på spørsmål fra Statsbygg i forbindelse med konseptvalg-utredning for Tullinløkka-området

Forslag fra Nasjonalmuseet 22.1.2016 som svar på spørsmål fra Statsbygg i forbindelse med konseptvalg-utredning for Tullinløkka-området 1 BRUK AV NASJONALGALLERIET TIL KUNST FREMTIDIG ALTERNATIV Forslag fra Nasjonalmuseet 22.1.2016 som svar på spørsmål fra Statsbygg i forbindelse med konseptvalg-utredning for Tullinløkka-området Nasjonalmuseet

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Kunst og håndverk Tema: Matisse Trinn: 7. Tidsramme: 8 timer (4 x 2 timer) ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner Barneskole

Detaljer

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK:

ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: ÅRSPLAN I KOH FOR 3. og 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 06, OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER

Detaljer

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP

BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP BILDENDE KUNSTNERE HEDMARK SØKNADSSKJEMA for MEDLEMSKAP Søknadsfrist: 1. april og 1. oktober hvert år. Søknadsnummer (fylles ut av BKH) SØKNAD for MEDLEMSKAP BILDENE KUNSTNERE HEDMARK Alle punktene skal

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Program 2010 Formidlingsavdelingen ved Haugar Vestfold kunstmuseum

Program 2010 Formidlingsavdelingen ved Haugar Vestfold kunstmuseum Program 2010 Formidlingsavdelingen ved Haugar Vestfold kunstmuseum Utstillingsplanen for skoleåret 2010: 22.05.2010-05.09.2010 Munch by Andy Warhol 05.06.2010-05.09.2010 Kjærlighetens strand- Edvard Munch

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen.

Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Åpningsinnlegg, toppidrett og utdanning Granåsen 06.03.2014 Hanne Moe Bjørnbet Kjære alle sammen! Hjertelig velkommen til seminar om toppidrett og utdanning her i Granåsen. Idrett er en viktig del av identiteten

Detaljer

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren

TRÅD. BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren TRÅD BILLEDVEV AV KARI VEVLE UTSTILLING og kunstverksted med kunstneren RAPPORT fra prosjekt for Den Kulturelle skolesekken Atelier Lofoten, Svolvær 16.06. 03.09.06 Alta Kunstforening 29.09 22.10.06. 451

Detaljer

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER

PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER PÅ TUR I LARS HERTERVIGS LANDSKAPSBILDER Mitt yndlingsbilde av Lars Hertervig Oppgavehefte for 1.-4.klasse og 5.-7.klasse Aktiviteter i Lars Hertervig-rommet Løs oppgaver, syng, fortell eventyr og tegn

Detaljer

Velkommen til Kunstskolen på Heimdal

Velkommen til Kunstskolen på Heimdal Kurs 2 Velkommen til Kunstskolen på Heimdal Kunstskolen er åpen for alle over 14 år. Skolen er godkjent etter lov om voksenopplæring. Skolens formål er å bidra til å gi mennesker i voksen alder likestilling

Detaljer

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7

R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 R e i d a r H ø v å s E t u t v a l g m a l e r i e r f r a G a l l e r i K a m p e n 2 7. o k t 1 8. n o v. 2 0 0 7 FRA ET PERFEKT SNITT i skylaget skar sola seg gjennom det åpne vinduet i galleriet og

Detaljer

Malekurs ved. Jan-Ove Tuv. Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) malekurstuv.no malekurstuv.

Malekurs ved. Jan-Ove Tuv. Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) malekurstuv.no malekurstuv. Malekurs ved Jan-Ove Tuv Elev av Odd Nerdrum (1996-2002) 2013 Selvportrett som stolt kitschmaler (detalj) Denne katalogen er laget for å gi et bredere overblikk over min kursvirksomhet. Katalogen kan fritt

Detaljer

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS.

Skutvik skole. Kunstuka 2011 11. til 14. april. elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. Kunstuka 2011 11. til 14. april Skutvik skole elever fra 1. til 6. klasse, skolens hyggelige lærere og Kari Malmberg / Kristin Risan fra NNKS. (Prosjektet er gjennomført etter ide og initiativ fra Skutvik

Detaljer

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål

Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Læreplan i kunst og håndverk - kompetansemål Etter 4. årstrinn 7. lage enkle gjenstander gjennom å strikke, veve, filte, sy, spikre og skru i ulike materialer 8. bruke enkle, hensiktsmessige håndverktøy

Detaljer