1 ITS for vegvedlikehold
|
|
- Anne Bjørnstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 ITS for vegvedlikehold 1.1 ITS-system for vinterdrift Omfang Dette avsnitt inneholder beskrivelse av noen ITS tiltak og system som kan rasjonalisere og effektivisere vinterdriften. Med hjelp av IT-system kan vegvedlikeholdsressurser settes inn der de gir mest nytte. Dette sparer kostnader, og det øker trafikksikkerheten og framkommeligheten ettersom vegholders ressurser benyttes optimalt. I Skandinavia er GPS styrt salting et aktuelt satsningsområde. Hensikten med systemet er å optimalisere saltingen ved at saltmengder og spredningsbredder er forhåndsprogrammert og styres av en kjøretøycomputer. Ruten programmeres inn ved hjelp av GPS posisjonering. Føreren kan da kjøre i normalt tempo og konsentrere seg om kjøringen. Salting styrt av GPS øker sikkerheten både for saltsprederen og andre trafikanter. Saltingen blir mer presis og saltmengden minsker ettersom man unngår saltning utenfor kjørebanen. Tester av systemet er utført i Danmark og pågår for tiden i Sverige. 1
2 Figur 1 GPS-styrt salting (illustrasjon EPOKE AS) Med tilpassede ITS system skapes også nye muligheter for å øke trafikksikkerheten på vinterføre gjennom telematikk og datafusjon. Informasjon om vinterføret fra ESP og ABS i kjøretøy og værdata fra vegvesenets klimastasjoner kobles sammen og distribueres til vegholder og videre via trafikkinformasjonskanaler til trafikantene, gjennom f.eks. radio. Et slikt system har blitt utprøvd i det svenske prosjektet SRIS (Slippery Road Information System). Med dette systemet oppnås raskere varsel om glatt føre og bedre vinterdrift. 2
3 Figur 2 SRIS - Slippery Road Information system (illustrasjon Gjennom automatisk avisning på broer kan en med ITS effektivt igjen oppnå en tilfredsstillende friksjon. Når ising oppstår på en brokonstruksjon, kan tiltak settes inn umiddelbart etter at overvåkningssystemet gir signal. Ettersom systemet hurtig og presist starter avisningen økes trafikksikkerheten på broer som ellers er spesiell utsatt for ising ved hurtige væromslag. Systemet overvåkes og kontrolleres fra en trafikksentral og kan være enten helt automatisk eller styres av en operatør. Systemet er utbredd i Nordamerika der det finnes slike system i minst 12 amerikanske delstater. 3
4 Figur 3 Avisningsmiddel sprayes ut via ventiler på en bro i Kentucky (foto Kentucky Transportation Center) avisningsmiddel på en bro i Kentucky (foto Kentucky Transportation Center) Figur 4 Spayventil for 4
5 Figur 5 Tank for avisningsmiddel (foto Kentycky Transportation Center) Gjennomføring (implementering) Vinterdrift er vegholderens ansvar. I de system der varsling av glatt føre er koblet til kjøretøybasert ITS er også bildindustrien en aktør. For utvikling av ITS system for vinterdrift kan konstellasjoner mellom vegvesen, industri og forskningssentre sammen drive fram løsinger som senere innføres i vegutstyr og i kjøretøy. Prosjektet SRIS Slippery Road Information System er et samarbeidsprosjekt mellom svenske Vägverket, Semcon, Klimator, Logica, Bilia, Caran-Eis, Saab samt Combitech. Prosjektet delfinansieres gjennom forskningsprosjektet Intelligent Vehicle Safety Systems IVSS Fordeling av kostnader Vinterdrift finansieres av vegholderen. I system som baseres på informasjon fra kjøretøybaserte ITS system er også trafikanten med å finansiere systemet. Det kan også tenkes at forsikringsselskaper i framtiden tilbyr forsikringsrabatter for de som har installert system som varsler om isføre i sine biler. For å få bedre trafikkinformasjonen om føreforhold kan trafikanten i framtiden tenkes å kjøpe informasjon fra tjenesteleverandører som f.eks. produsenter av GPS/navigator-system, mobiltelefon eller kommersielle leverandører av trafikkinformasjon. Salget skjer da gjennom en informasjonsmegler Samband med (koppling til) andre tiltak eller styringsmidler I takt med at avanserte system for førerstøtte blir vanligere aktualiseres behovet for interaksjon mellom kjøretøy og vegutstyr. Slik utveksling av informasjon mellom kjøretøy og vegutstyr ser vi innen f.eks. EU-prosjektet CVIS (Cooperative Vehicle-Information Systems). 5
6 1.1.5 Marked (forretningsidé) I prosjektet SRIS (Slippery Road Information System) har man laget en forretningsplan for markedsføring av konseptet. Idéen bygger på at tjenesteformidlere, utviklere av kjøretøyelektronikk og spesialister innen værmodeller sammen retter seg inn mot nasjonale vegvesen og andre vegholdere som vil effektivisere sin vinterdrift. Argumentet er å kunne rasjonalisere vinterdriften, som bare i Norge koster over en milliard kroner per år. ( Figur 6 Forretningsmodell for SRIS ( Adferd I Danmark har Vejdirektoratet sammen med et flertall kommunale vegholdere fastsatt GPSstyrt salting som et fokusområde ettersom dette minsker saltforbruket og øker trafikksikkerheten. Dette innebærer at man fra myndighetenes side aktivt deltar i utprøvningen og utviklingen av teknikken sammen med industrien. Automatisk avisningssystem for broer har ikke kapasitet til å erstatte tradisjonelle vinterdriftsmetoder, som brøyting og salting med bil. Systemet er bare effektivt ved middels ising som f.eks. ising ved plutselige væromslag. Systemet kompletterer tradisjonelle metoder, men erstatter de ikke. I den sammenheng er det viktig at trafikantene er oppmerksomme på systemets begrensninger og ikke regner med at broen er isfri bare fordi et avisningssystem er installert. Her kan variable tekstskilt (VMS) være hensiktsmessig for å varsle om når systemet med avisning er i gang Effekter Tilgjengelighet/framkommelighet ITS system for vinterdrift kan lede til mer nøyaktig og hurtig reetablering av tilfredsstillede kjøreforhold noe som bidrar til forbedret framkommelighet. Dette har bl.a. blitt bekreftet gjennom de danske forsøkene med GPS-styrt salting. 6
7 Transportkvalitet Trafikanten kan tenkes å oppleve økt trygghet når informasjon om ugunstig føre finnes lett tilgjengelig i kjøretøyet. På samme måte kan avanserte system for vinterdrift tenkes bidra til økt trafikksikkerhet og transportkvalitet. Trafikksikkerhet Systemet SRIS automatiske overvåkning av vinterføre i sanntid gis muligheter for å samle inn data fra ESP og ABS-systmer i kjøretøy. Informasjonen distribueres raskt og presist til vegvesen og vinterdriftoperatører som på denne måten får en mer effektiv og mer pålitelig vinterdrift og dermed minsket risiko for ulykker. Automatisk avisning på en bro i Salt Lake City (Utah) førte, ifølge en amerikansk studie, til at ulykkene minsket med 30 % sammenliknet med situasjonen før systemet var installert. (Decker et al. 1998) Miljø Med GPS-styrt saltspredning minsker miljøbelastningen takket være at doseringen av vegsalt skjer mer eksakt og oversalting unngås. På tilsvarende måte kan automatisk broavising også lede til minsket forbruk av avisningsmiddel, ved at doseringen skjer akkurat når isingen oppstår Kostnader og kostnadsfaktorer Kostnaden for et avisingsystem på en bro i Salt Lake City er oppgitt i 1998 til dollar. (Decker et al. 1998) Prosjektet SRIS har ikke gjort kostnadsberegninger for implementering Kostnadseffektivitet Nytten med isvarsling i sanntid (SRIS) har blitt analysert i en rapport fra konsulentfirmaet Movea. Vurderingen som gjøres er at den samfunnsøknomiske nytten med bedre isvarsling i Sverige kan estimeres til mellom 700 og millioner kroner gjennom en treårsperiode. For å oppnå den største nytten forutsettes en raskere isvarsling enn i dag samt at kjøretøyenes HMI forbedres slik at isvarslinger gis som anbefalt hastighet og ikke bare som isvarsling. (Movea 2008) 7
8 Figur 7 Summering av samfunnsøkonomisk nytte for ulike SRIS scenarier (Movea 2008) Overførbarhet GPS-styrt saltspredning bør være aktuelt i alle de nordiske landene samt at dynamisk isvarsling i sanntid bør kunne gjøre nytte også i Norge. Derimot er det mer uklart hvorvidt automatisk broavisning er gjennomførbart i Norge med tanke på systemets dårlige tilpasning til hardere vinterklima. Muligvis kan slike system være et komplement til tradisjonelle vinterdriftstiltak Referanser AUTOMATED BRIDGE DECK AND. AI\D DEICING SYSTEM, Decker et al., Transportation Research Board National Research Council, 1998 Evaluation of automated bridge deck de-icing system, Barett et. Al, University of Kentucky, 2001 Samhällsekonomisk nyttoanalys av SRIS, Movea, 2008 Presentation av GPS-styrd saltspridning på VTI Transportforum 2009 av Patric Odermatt, Skanska. 8
1.1 Optimering av kjørerute for tung trafikk
1.1 Optimering av kjørerute for tung trafikk 1.1.1 Omfang Vegholdere og øvrige aktører ser flere formål med system for optimering av kjørerute for tung trafikk. Dels handler det om å kunne følge gods og
DetaljerHvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten?
Hvordan kan vi bruke ITS i vintertjenesten? Torgeir Vaa TMT-T, ITS-seksjonen VINTERKONFERANSEN 27. 28. MARS 2012 Innhold Hva er ITS Hva er vintertjeneste Områder for anvendelse av ITS Eksempler på tiltak
Detaljer1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA)
1.1 Anropsbaserte kollektivtrafikktjenester for alle (AKTA) 1.1.1 Omfang Statens vegvesen driver i samarbeid med blant annet SINTEF et prosjekt for anropsbasert kollektivtrafikk for alle (AKTA). AKTA-prosjektet
DetaljerITS Handlingsplan for Statens vegvesen
ITS Handlingsplan for Statens vegvesen Trafikksikkerhet med ITS NTNU 07.01.2010 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Utfordringer og bakgrunn Statens vegvesen sin tilnærming til bruk av ITS ITS-Tiltak
Detaljer1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler
1.1 Sykkelprioritering i trafikksignaler 1.1.1 Omfang Prioritering i trafikksignaler gjennomføres først og fremst for å fremme visse kjøretøygrupper i trafikken som kollektivtrafikk, gods eller utrykningskjøretøy.
DetaljerITS = Intelligente Transport Systemer. ITS og beslutningsstøtte EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte
EVI Arbeidspakke 3 ITS og beslutningsstøtte ITS = Intelligente Transport Systemer ITS og beslutningsstøtte 1 Bakgrunn ITS (Intelligente transportsystemer) har stort potensiale innenfor vinterdrift Det
DetaljerErik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS
Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS 09/03/2017 ITS seminar 1 Samvirkende ITS systemer / C-ITS Innhold Hva er samvirkende systemer / C-ITS C-ITS for trafikksikkerhet
Detaljer1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning)
1.1 Tilgjengelige trafikksignaler i Gøteborg (universell utformning) 1.1.1 Omfang Den svenske Riksdagen har, på tilsvarende måte som den norske regjering vedtatt en handlingsplan 1 for handikappolitikken.
DetaljerITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012
ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter
Detaljer1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt)
1.1 Fartsmålingstavler (hastighetspåminnende variable trafikkskilt) 1.1.1 Omfang Variable trafikkskilt eller fra engelsk Variable Message Sign (VMS) er et samleuttrykk for trafikkskilt som kan vise forskjellige
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART Vær på veg-konferanse. Trondheim - 2. november 2010
Etatsprogrammet Salt SMART 2007-2011 Vær på veg-konferanse Trondheim - 2. november 2010 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologi Målet for etatsprogrammet Salt SMART
DetaljerHvordan kan ITS brukes til å forbedre vintertjenestene?
Hvordan kan ITS brukes til å forbedre vintertjenestene? Torgeir Vaa, Vegdirektoratet, ITS-seksjonen ITS - definisjon ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester) Begrepet brukes
Detaljer1.1 Overvåking og styring av miljøsoner
1.1 Overvåking og styring av miljøsoner 1.1.1 Omfang I forbindelse med at Beijing skulle arrangere sommer OL i 2008 ble prosjektet Intelligent Transport Systems for Traffic Air Pollution (ITS-TAP) initiert
Detaljer1.1 Køvarslingssystem
1.1 Køvarslingssystem 1.1.1 Omfang Køvarslingssystem har som formål å varsle om kødannelser i trafikken og på den måten kunne forhindre farlige situasjoner og forhindre ulykker. Køvarslingssystem kan bestå
DetaljerProsedyre Vintervedlikehold på veg Prosesskode: 95
Salting og Strøing DkB - lav Side 1 av 7 Veier med DkB - lav Kontraktinformasjon Definisjoner Hentet fra kontrakt og håndbok 111 Syklustid Tidsbruk mellom hver gang hele strøarealet er bearbeidet med strøing.
DetaljerITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
DetaljerBård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift
Bård Nonstad, Statens vegvesen Etatsprogram Vinterdrift Foto: Knut Opeide, Svv Innhold Bakgrunn og motivasjon Arbeidspakker Eksempler på pågående aktivitet Samarbeid med NTNU Innspill fra salen Foto: Adressa.no
DetaljerArbeidspakke 1Salting og kjemikalier
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 1Salting og kjemikalier Kai Rune Lysbakken Statens vegvesen, Vegdirektoratet Leder av Etatsprogram Vinterdrift Bakgrunn - salting Viktig virkemiddel i vinterdriften
DetaljerKlimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi
Klimaets betydning for valg av salt/sandingsstrategi Harald Norem (Staffan Möller) Målsettinger med arbeidet ved VTI Analysere sammenhengen mellom vinterrelaterte ulykker, klimatiske forhold og standard
DetaljerITS TOOLBOX. Kurs i trafikksikkerhet med ITS. Tor Eriksen, Statens vegvesen
ITS TOOLBOX Kurs i trafikksikkerhet med ITS Tor Eriksen, Statens vegvesen 1 Innhold ATK Fartstavler Variable fartsgrenser Hendelsesdetektering (AID) Køvarsling Kjørefeltsignaler Dynamisk varsling av fare/hendelse
DetaljerForsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren
Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Digitalisering, mobilitet og automatiserte transporter Anders Godal Holt, seksjonsleder ITS-seksjonen Statens vegvesens Virksomhetsstrategi Strategiske mål
DetaljerITS Fra behov til løsning
Bildyta - Välj Infoga bild ITS Fra behov til løsning Kunnskapsøkende satsninger i Sverige Lilia Halsen Bidar ITS konferanse Trondheim 9. mars 2009 1 Oversikt ITS Utdannelsespakke Lokale ITS system ITS
DetaljerSmarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)
Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS) Nils Torgeir Wetterhus og Paal Aaserud, Vianova Eureka Utfordringene for transportsektoren 1 Utfordringene for transportsektoren
Detaljer1.1 Sanntid reisetid Omfang Gjennomføring (implementering)
1.1 Sanntid reisetid 1.1.1 Omfang Sanntid reisetid omfatter system med detektorer som måler flyt og hastighet i trafikken og deretter omsetter informasjonen i variable tekstskilt som viser reisetid for
DetaljerVisjoner og mål for vinterdrift
Kurs i vinterdrift Visjoner og mål for vinterdrift 1 Visjoner og mål for vinterdrift Kapittel A: 2 Jeg vil snakke om Statens vegvesens ansvar Formål, visjon og verdier Nasjonal transportplan Nasjonal handlingsplan
DetaljerSalt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober
Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober Innhold Føringer Viktige funn Driftsrelaterte kontrakter Faste anlegg Diskusjon Føringer
DetaljerAnbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten)
Anbefalinger fra Salt SMART (kap.6 i Sluttrapporten) Sluttseminar 29. november 2012 Åge Sivertsen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Hovedspørsmål ved bruk av salt:
DetaljerITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008
ITS Intelligente Transport Systemer Teknologidagene Trondheim 11. september 2008 Per J. Lillestøl Definisjon av ITS ITS er forkortelse for Intelligente Transport Systemer (og tjenester). Begrepet brukes
DetaljerEVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling
EVI Arbeidspakke 4 Metodeutvikling Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen EVI - Ap 4 Metodeutvikling Bakgrunn Erkjennelse: For lite aktivitet på utstyr- og metodeutvikling siden produksjon ble utskilt fra
DetaljerKontraktsformer og kvalitet. Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen
Kontraktsformer og kvalitet Sjefingeniør Torgeir Leland Vegdirektoratet - Byggherreseksjonen 1 Et lite tilbakeblikk til 2002 Hva ble sagt om kvalitet Kvalifiserte entreprenører må ha et kvalitetssystem
Detaljer1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis)
1 Miljø ITS 1.1 Minskede Co2-utslipp gjennom Adaptive Trafikksignaler i Stockholm (Matsis) 1.1.1 Omfang I Stockholms indre by er trafikksignalsystemet hjertet i det overordnede trafikkledningssystemet.
Detaljermuligheter og utfordringer?
Peter F. Hjort-seminar 21.mars UiT, Tromsø Framtidas infrastruktur muligheter og utfordringer? Strategisjef Unni M. Gifstad 22.03.2019 Framtidas Statens vegvesen Flere aktører Statens vegvesens rolle Tilrettelegge
DetaljerBEVEGELSE. Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle
BEVEGELSE Bedre drift og vedlikehold for å få flere til å gå og sykle Nyttepotensiale Nytte for trafikantene: Bedre tilgjengelighet, kortere reisetid, mindre utrygghet, færre ulykker og bedre helse. Nytte
DetaljerOpplysningene gjelder ikke et spesielt produkt på markedet. Honda Motor Co. Ltd. forbeholder seg retten til å forandre utstyr og spesifikasjoner uten
Opplysningene gjelder ikke et spesielt produkt på markedet. Honda Motor Co. Ltd. forbeholder seg retten til å forandre utstyr og spesifikasjoner uten varsel. Detaljer, farger, beskrivelser og bilder er
DetaljerSalt SMART. Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen. Forum Bilvask 09.
Salt SMART Etatsprogrammet Salt SMART Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen Forum Bilvask 09. juni 2011 Del I Hvordan utnytter vi saltets egenskaper? Hensikten med bruk
DetaljerTrafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert
Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert Nye løsninger fra Statens vegvesen Ivar Christiansen, Kjersti Boag og Stine Mikalsen Vegdirektoratet Innhold Litt om: Hensikt og policy Utvikling Åpne
DetaljerPRINT PRIoritering av NæringsTransport i by
PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by Børge Bang SINTEF Teknologi og samfunn Transportforskning Teknologi og samfunn 1 Utsnitt fra Dagbladets nettutgave 25/4 2005 Teknologi og samfunn 3 PRINT Partnere
DetaljerEffekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag. Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt
Effekter av salting på ulykker oppdatert faktagrunnlag Teknologidagene, Trondheim 11. oktober 2011 Torkel Bjørnskau Transportøkonomisk institutt Oppdrag fra Statens vegvesen Oppdatere kunnskapen om sikkerhetseffekten
DetaljerUtfordringer med posisjonering i C-ITS.
Utfordringer med posisjonering i C-ITS Tomas.Levin@vegvesen.no Trond.Arve.Haakonsen@vegvesen.no C-ITS ETSI: Over recent years, the emphasis in intelligent vehicle research has turned to Cooperative ITS
DetaljerFoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt
FoU i driftskontrakt Indre Romsdal Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt FOU Indre Romsdal FOU-prosjekt knyttet til funksjonskontrakt 1503 Indre Romsdal (2006-2013) Ved kontraktsstart ble
DetaljerVolvo Car Group. Øystein Herland. twitter
Volvo Car Group Øystein Herland twitter : @oherland tema Fremtiden Vår Nullvisjon Selvkjørende biler Connected cars FREMTIDEN D A G E N S R E A L I T E T Globale megatrender Urbanisering Økt antall megabyer
DetaljerEVU-kurs vinterdrift av veger 2010. Generelle opplysninger. - Studiekompetanse ved gjennomført eksamen: 5 studiepoeng
1 av 7 Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Referanse Horvli PROGRAM EVU-kurs vinterdrift av veger 2010 Generelle opplysninger - Kompetansegivende etter- og
DetaljerNasjonalt tilgangspunkt og DATAKVALITET
Teknologidagene 2018 På vei mot Samvirkende ITS Nasjonalt tilgangspunkt og DATAKVALITET IVAR CHRISTIANSEN TOPPEN TRAFIKK AS Innhold Hva er NAP (National Access Point) Lovbestemte krav til data Litt om
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt. Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT
ITS - Intelligente transportsystemer og tjenester en oversikt Kjersti Leiren Boag, ViaNova TransIT Innhold: Hva er ITS? ITS i Norge ITS Norway Statens vegvesens satsing Internasjonal satsing på ITS Kjært
DetaljerD2-ID9300e Bruk av salt
Filnavn: D2-ID9300e-BrukAvSalt-20111013 Henvisning: Kap. D1, prosess 95 Brøyting, rydding, strøing m.m. Dato: 2011-10-13 Innhold Bruk av salt metoder og utførelse Side 1 av 10 Bruk av salt metoder og utførelse
DetaljerAUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE
AUTONOM NÆRINGSTRANSPORT PÅ VEI - RASKERE, BEDRE OG RIMELIGERE Terje Moen, seniorrådgiver Transport & Logistikk 2017, Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, 24. oktober 2017 Bakgrunnsbilde: thecoolist.com
DetaljerSESJON 2. Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet. Statens vegvesen
SESJON 2 Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet Statens vegvesen E8 Borealis / NTP pilot / NW2 Innovasjonsprosjekt 27.09.2018 Platooning demonstrert 8. mai https://www.tu.no/artikler/ her-styrer-forste-lastebilgass-og-brems-fornummer-to-og-tre/436866
DetaljerEtatsprogrammet Salt SMART
Etatsprogrammet Salt SMART Status pr september 2010 NVF-seminar Horsens 25 september Åge Sivertsen Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Trenden i Norge viser økt saltbruk Målet for etatsprogrammet Salt
DetaljerIssuer: Corporate Communications; Company Presentation 2016 version ; Security Class: External/internal usage but not for external
Issuer: Corporate Communications; Company Presentation 2016 version 2016-02-18; Security Class: External/internal usage but not for external distribution Volvo Car Group Øystein Herland Issuer: Corporate
DetaljerHva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS
Hva gjør Statens vegvesen fremover innen ITS Anders Godal Holt Seksjonsleder ITS seksjonen Statens vegvesen 1 Statens vegvesens Virksomhetsstrategi 2 Strategiske mål Tilrettelegge for framtidens transportsystem
DetaljerHva gjør denne dingsen da?
Torbjørn Tronsmoen: Hva gjør denne dingsen da? Kan førerstøttesystemer i bil hjelpe eldre bilister, eller virker dette bare forstyrrende? Førerkortinnehavere over 70 år i Norge 2004 og 2014 2004 2014 108
DetaljerRASKERE FÅR DEG FREM TIL TRAFFIC TOMTOM REISEMÅLET TOMTOM TRAFFIC FÅR DEG RASKERE FREM TIL REISEMÅLET
TOMTOM TRAFFIC FÅR DEG RASKERE FREM TIL REISEMÅLET TomTom er en ledende leverandør av trafikkinformasjon. TomTom overvåker, behandler og leverer trafikkinformasjon via teknologi som utvikles internt. TomTom
DetaljerTekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Tekna Vegdrift 2013 - vinterdrift GPS-styrt strøing (salting) Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GPS-styrt strøing Innhold Innledning Utstyrsbehov Forberedelse og programmering av rode
DetaljerEffekter av valg av driftsstrategier. Harald Norem, Statens vegvesen
Effekter av valg av driftsstrategier Harald Norem, Statens vegvesen Hva påvirker valg av vinterdriftsstrategi? Framkommelighet Kjørehastighet Regularitet Komfort Kapasitet Sikkerhet ----------------------
DetaljerAgenda. Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på?
Førerstøttesystemer Agenda Hvilke systemer har vi i dag, og hvordan virker disse? Hvordan påvirker systemene føreren? Forandrer det måten vi tenker eller kjører bil på? Hva kommer i framtiden? Den moderne
DetaljerAnmodning om vurdering av behov for forskrift om veisalting
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.12.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/9815 Saksbehandler: Helga Gunnarsdottir Anmodning om vurdering av
Detaljer1 Trafikkstyring via variable skilt
1 Trafikkstyring via variable skilt 1.1 Variable hastighetsgrenser 1.1.1 Omfang Variable hastigheter omfattes av elektronisk variable skilt (Variable Message Sign VMS) som viser aktuell (eller i visse
DetaljerNytte-kostnadsanalyse som evalueringsverktøy for ITS-investeringer
TØI rapport 501/2000 Forfattere: Hanne Samstad Tom E. Markussen Oslo 2000, 75 sider Sammendrag: Nytte-kostnadsanalyse som Er tradisjonell nytte-kostnadsanalyse et egnet verktøy for å evaluere den samfunnsøkonomiske
DetaljerFOR TRAFIKKSIKKER TRANSPORT ET VIRKEMIDDEL SOM STADIG FLERE TRANSPORTØRER TAR I BRUK FOR Å KVALITETSSIKRE TRANSPORTER OG STYRKE EGET OMDØMME
ALKOLÅS ET VIRKEMIDDEL SOM STADIG FLERE TRANSPORTØRER TAR I BRUK FOR Å KVALITETSSIKRE TRANSPORTER OG STYRKE EGET OMDØMME A N B E FA L E R ALKOLÅS Bedrifter og organisasjoner kan nå installere alkolås i
DetaljerStatens vegvesen og ITS Noen smakebiter
Transport- og logistikkdagen 2014 Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter Ivar Christiansen Trafikkforvaltning / Vegdirektoratet Google en global ITS-aktør nær deg 2 ITS strategi februar 2013 ITS handlingsplan
DetaljerSeminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det?
Seminaret ÅPNE DATA - 2.september 2009 Hva sier direktivene og hva gjør Statens vegvesen med det? ITS-direktivet: Ivar Christiansen, Trafikkforvaltning INSPIRE-direktivet: Per Andersen, NVDB-Geodata ITS
DetaljerITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet
ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet Sjefingeniør Ivar Christiansen Trafikkforvaltning - Vegdirektoratet 1 Innhold Hva er ITS? Internasjonal utvikling Lovgrunnlag og NTP Norsk aktivitet
DetaljerITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens. ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl
ITS Strategi og Handlingsplan for Statens vegvesens ITS Konferansen 2009 Trondheim 9. mars 2009 Per J. Lillestøl INNHOLD Hva er ITS? Senarier Hvor kan vi være om 10 år? Utfordringer og bakgrunn, strategiprosess
DetaljerAPP TIL EFFEKTIV REGISTRERING AV TID OG FRAVÆR
APP TIL EFFEKTIV REGISTRERING AV TID OG FRAVÆR Med -appen kan medarbeiderne registrere fremmøte, fravær og tid på forskjellige arbeidsoppgaver på deres smarttelefon uansett hvor de arbeider. De kan også
DetaljerMobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging. Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013
Mobilitetskonferansen 5. juni 2013 Nasjonal Reiseplanlegging Prosjektleder Jacob Trondsen 06.06.2013 1 Hvorfor? Bedre reiseplanlegging med alle reisealternativer Flere tjenester for reiseplanlegging Oppdatert
DetaljerITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011
ITS i Statens vegvesen Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011 Grunnlag Statens vegvesen har sektoransvar Områder for sektoransvaret (Handlingsplanen 2010-2013) Koordinere trafikksikkerhetsarbeidet
DetaljerVinterdrift under ekstreme forhold
Vinterdrift under ekstreme forhold Sjefsing. Harald Norem Vegdirektoratet Emne for foredraget Hvordan tar vi vare på sikkerheten under vanskelige kjøreforhold Sammenlikne praksis med hvordan trafikkregulerende
DetaljerHøring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Levert: :03 Svartype:
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 1. mars 2017 12:04 Til: postmottak SD Emne: Nytt høringssvar til 16/1716 - Høring - Forslag til ny lov om utprøving av selvkjørende kjøretøy på veg Referanse: 16/1716
DetaljerITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009. Teknologiavdelingen Anders Godal Holt
ITS på veg mot 2020 Etatsprogram og implementering Presentasjon Forskningskonferansen 071009 Teknologiavdelingen Anders Godal Holt Disposisjon Litt om ITS og ITS på veg mot 2020 Implementering sett i lys
DetaljerSatellitt (GNSS)-assistert strøing. Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet
Satellitt (GNSS)-assistert strøing Dagfin Gryteselv, Statens vegvesen, Vegdirektoratet GNSS-assisert strøing Innledning Benytter satellittnavigasjon (GPS - Global Positioning System) (GNSS - Global Navigation
DetaljerITS Arena. Innovasjonsbasert forretningsutvikling. Nilmar.Lohne@Triona.no
ITS Arena Innovasjonsbasert forretningsutvikling Nilmar.Lohne@Triona.no Bakgrunn Ny teknologi Internett i bilen Kommunikasjon mellom kjøretøy og veg Sanntidsutvikling med tilstand i transportnettet Dette
DetaljerLastebilnæringens synspunkter på vinterdriften med hovedvekt på salting
Lastebilnæringens synspunkter på vinterdriften med hovedvekt på salting Statens vegvesens saltkonferanse 27. oktober 2010 Fagsjef/cand.polit. Terje Grytbakk, NLF UTEN VEGER STOPPER LASTEBILEN UTEN LASTEBILEN
DetaljerVinterdrift og ITS Vinterdrift og ITS
26. 10. 2015 ITS = Intelligente Transport Systemer ITS favner vidt, og det er flere eksempler på områder hvor ITS er tatt i bruk innenfor vinterdrift: Flåtestyring Automatisk dataoppsamling Værstasjoner
DetaljerForkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART
Forkningskonferansen 2011 Trondheim 11. okt Bestilling Etatsprogrammet Salt SMART Lars Aksnes Vegdirektør Hvorfor salter vi? Vi salter for å berge liv og helse på vegene, og for å få folk fram. Hvordan
DetaljerFjernmåling av føreforhold/vegtilstand
Vinterdagene 2016 Fjernmåling av føreforhold/vegtilstand 17. 03. 2016 Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Fjernmåling av vegtilstand Nye datakilder i tillegg til værstasjonsdata Optiske sensorer
DetaljerBedre trafikksikkerhet i Norge
TØI rapport 446/1999 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1999, 116 sider Sammendrag: Bedre trafikksikkerhet i Norge Denne rapporten er et bidrag til myndighetenes arbeid med Nasjonal transportplan for perioden
DetaljerINTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES
INTELLIGENT SERVICE FOR EN ENKLERE HVERDAG KONE 24/7 CONNECTED SERVICES KONE har i samarbeid med IBM gjort heiser smartere. Ved å koble heiser til skyen kan vi samle inn store mengder data ved hjelp av
DetaljerImplementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet. Lars Aksnes Fungerende vegdirektør
Implementering av resultatene fra Salt SMART prosjektet Lars Aksnes Fungerende vegdirektør Forutsetning for å ta i bruk resultatene Trafikksikkerheten og fremkommeligheten skal ikke bli dårligere når alternative
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. desember 2017 kl. 17.20 PDF-versjon 8. januar 2018 19.12.2017 nr. 2240 Forskrift om
DetaljerAVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET?
1 AVANSERTE HJELPEMIDLER I BILEN HVA VET VI EGENTLIG OM EFFEKTEN PÅ ATFERD OG SIKKERHET? Professor Stein Johannessen, Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerProsjekt vinterdrift. Bård Nonstad, Statens vegvesen
Prosjekt vinterdrift Bård Nonstad, Statens vegvesen Innhold Medlemmer Møteplan Prosjektmål Nordisk gruppe for vintertjenste Medlemmer SVERIGE (3) FINLAND (4) ISLAND (2) NORGE (7) DANMARK (6) Patrik Lidström
DetaljerMetoder og utførelse for redusert saltbruk
Metoder og utførelse for redusert saltbruk Sluttseminar Salt SMART 29. november 2012 Kai Rune Lysbakken Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø og teknologi Vegteknologiseksjonen Metoder og gjennomføring
DetaljerSensor & Actuator Solutions
Intelligent Transport & Logistikk Espen Braathe IBM Ikke fleip men Fakta! 2 Sensor based solutions for traceability is a strategic opportunity for IBM and customers Sensors Actuators Controllers IBM s
DetaljerFremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi.
Fremtidens betalingsløsninger og ny bruk av kjent teknologi. Per Einar Pedersli, ITS seksjonen, avd TMT, Statens vegvesen Innhold Teknologier DSRC (Dedicated Short-Range Communications) GNSS (Global Navigation
DetaljerPrioritering av godstransport
Prioritering av godstransport Ny teknologi for fleksible løsninger Børge Bang, SINTEF Borge.Bang@sintef.no Forum for lokale godstransporter 28. april 2008 1 Trendbrudd Fra fokus på bygging av infrastrukturen
DetaljerUtfordringer for tungtransport på vegnettet i Region nord
Tungbil konferanse Bodø 13. mars 2014 Utfordringer for tungtransport på vegnettet i Region nord Hovedutfordringer for vegnettet i Nord Norge Avstander / avstandsulemper Befolkningsstruktur Framkommelighet
DetaljerNordisk chefsforum, 16-19.juni 2007
Nordisk chefsforum, 16-19.juni 2007 Nytt fra Norge Eva Solvi Nytt fra Norge Vegdirektør skifte Forvaltningsreformen/regionreformen Vegtilsyn? Nasjonal transportplan 2010-2019 Funksjonskontrakter status
DetaljerSkilting. Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting. Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019
Skilting Grunnleggende krav som gjelder for korrekt og funksjonell skilting Kurs i drift og vedlikeholds Vegdirektoratet 4 april 2019 Bjørn Skaar Vegdirektoratet - TS seksjonen 04.04.2019 Formålet med
DetaljerUtfordringer og muligheter for næringstransporter
Smartere vegtrafikk med ITS Utfordringer og muligheter for næringstransporter på norske vinterveger Torgeir Vaa, Sjefingeniør, ITS-seksjonen Bilbergingsdatabasen - eksempler på uhell i 2012 Stopp i stigning
DetaljerSkriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger
Skriveradministrasjonsløsninger Skriveradministrasjonsløsninger For enkel, sentralisert administrasjon av skrivere og multifunksjonsmaskiner ADMINISTRER ARBEIDSFLYTEN ENKEL ADMINISTRASJON AV SKRIVERE OG
DetaljerInnhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter
EVI - Etatsprogram vinterdrift Arbeidspakke 2 - Friksjon og vegbaneforhold Bård Nonstad, Vegteknologiseksjonen Innhold presentasjon Bakgrunn Hensikt/mål Pågående aktiviteter Planlagte aktiviteter 2 1 Bakgrunn
DetaljerArbeidspakke 1 Salt SMART
Arbeidspakke 1 Salt SMART Optimalisering og alternative metoder Fokus: Sett fra vegsida Saltets (kjemikaliers) hensikt Virkning på veg- og kjøreforhold Grunnlaget for Arbeidspakke 1 Inndeling av vegnettet
DetaljerKJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe
EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En
DetaljerHiab 211W Kapasitet på 21 tm
Hiab 211W Kapasitet på 21 tm Produktbrosjyre Gjør gjenvinning enda enklere Hurtig og kompakt Hiab XS 211W er en kran i 21 tm-klassen som er tilpasset renovasjon. Kranen har høy hastighet og presisjon,
DetaljerVeiesystem og satellittassistert strøing riktig mengde på rett plass?
Vinterkonferansen 2016 Veiesystem og satellittassistert strøing riktig mengde på rett plass? Dagfin Gryteselv/Torgeir Vaa, Statens vegvesen, Vegdirektoratet Veiesystem og satelittassistert strøing Innhold
DetaljerTrafikkskilt. Kurs i drift og vedlikehold. Mars 2015 Oslo. Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning
Trafikkskilt Kurs i drift og vedlikehold Mars 2015 Oslo Øystein Buran Vegdirektoratet Veg og transportavdelingen Seksjon for trafikkforvaltning Nå Formålet med skilting Prinsipper og regelverk for skilting
DetaljerStatens vegvesen D2-S10-1 Fellesdokument driftskontrakt veg. D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser 2014-05-01
Statens vegvesen D2-S10-1 D2-S10 Krav til ulike vinterdriftsklasser Innhold 1 Generelt... 2 2 Vinterdriftsklasse DkA... 2 3 Vinterdriftsklasse DkB - høy... 3 4 Vinterdriftsklasse DkB - middels... 4 5 Vinterdriftsklasse
DetaljerVisjon for Geminisentrene: Være internasjonalt fremragende sammen
RISIT Programseminar 1. og 2. oktober 2003 RISIT-prosjekt Sikkerhetseffekter og systemer for førerstøtte Kontraktspartner: SINTEF Bygg og miljøteknikk, Avdeling veg og samferdsel Presentasjon ved Professor
DetaljerMekanisk fjerning av snø, is og vatn
Bruk av sweeper/kost FoU-prosjekt i Ålesund 2009-2012 (del av Salt Smart prosjekt) Kjell Haukeberg Gardermoen 16.mars. 2016 Sammenhenger Det er en direkte sammenheng mellom behovet for mengden av salt
DetaljerITS for trafikksikre biler og førere
ITS for trafikksikre biler og førere Terje Moen, SINTEF ITS Konferansen 2009, Trondheim 1 Innhold Passive og aktive sikkerhetssytemer Samvirkende systemer Hva betyr den nye teknologien for fremtidens vegsystem?
Detaljer