Fisketom Sognefjord?

Transkript

1 Fisketom Sognefjord? Torbjørn Dale Avd. for Ingeniør- og Naturfag Høgskulen i Sogn og Fjordane Sogndal Foredrag Stiftingsmøte for «Rådet for Sognefjorden» Onsdag 26. november 2014, Sogndal

2 Bekymrede leserinnlegg og reportasjer i lokalaviser

3 Fjordene er stemoderlig behandlet

4 Sognefjorden er fisketom fordi: Forslag i ulike leserinnlegg: Vannkraftutbygging Temperaturøking Klimaendring Cruisefart Seismiske studier Forurensing Endringer i gyteforhold Steinkobbe Oter Måse Brislingfiske Overfiske Generelle årsaker til svingninger i fiskebestander For stort fiske Voksen fiske Bifangst småfisk For stor predasjon på fisken Både yngel og voksen For lite mat til fisken Både yngel og voksen

5 HSF, Sogndal Fiskekonferanse i Sogndal Tema: Fisketom Sognefjord Torsdag 5.- fredag 6. juni 2014 Støttet av Sogn Regionråd Fiskeridepartementet Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane Fylkeskommune

6 Fjorder er Norges mest kompliserte økosystem??? Mange ulike norske økosystem / naturtyper: Land: ulike skogstyper, mark og eng, fjell, myr Ferskvann: vann og elver Sjøvann: fjorder, åpent hav Fjorder er vanskelige økosystem å forvalte: Kompliserte fysiske og biologiske forhold Kompliserte forvaltningsforhold? For eksempel Miljøvern dept: laks Fiskeridepartementet: marin fisk Svært mange ulike «fjord-lover» under ulike departement Opprettelse av vassregioner etter EU sitt Vannrammedirektiv er en bedring?

7 Har det skjedd en endring i økosystemet i Sognefjorden? Mindre fisk? Jrf. leserinnlegg Skyldes eventuelle endringer: Naturlige variasjoner i Sognefjorden eller Nordsjøen? Menneskelige påvirkninger i Sognefjorden eller Nordsjøen?

8 Sognefjorden er stor. Tilsvarer ca 10 % av Norges jordbruksareal Areal: ca 850 km 2 Vol: ca 500 km 3 Vol. Mjøsa: ca 55 km 3

9 Fysiske forhold i fjorder Vanntyper Vannmasser / vannlag overflatevann, mellomlagsvann, bassengvann Strømmer/vannutskifting Overflatestrømmer (ferskvann, brakkvann) estuarine strømmer Mellomvannlagsstrømmer Bassengvannsinnstrømminger

10 Vannmassetyper og strømmer i fjorder. Mye av planteplanktonproduksjonen skjer i brakkvannslaget og de øverste metrene av mellomlaget Johannessen et al. 2010

11 Volum av strømmer i Sognefjorden Volum Mjøsa ca 55 km 3 Volum ferskvannsavrenning i Sognefjorden Ca 10 km 3 /år Genererer en brakkvannstrøm i overflaten ut av fjorden på ca 35 km 3 Genererer en kompensasjonstrøm av saltvann inn fjorden under brakkvannstrømmen på ca 25 km 3 Volum mellomlagsstrømmer Ca x 10 kompensasjonsstrømmen: ca 250 km 3 /år Volum bassengvannsinnstrømminger Vol. bassengvann ca 500 km 3, fornyes ca hvert 7. år. Dvs ca 70 km 3 /år. Disse store vanntransportene viser at fjordene er sterkt påvirket av både kystvann og ferskvann, og at der er stor utveksling av vannmasser. påvirker biologien og havklimaet Illustrerer kompleksiteten i Sognefjordens økosystem

12 To næringskjeder i fjorder Næringskjeder/-nett Pelagisk (frie vannmasser) næringskjede Planteplankton, dyreplankton, brisling, rovfisk, etc. Bentisk (bunnen) næringskjede Nedsunket planteplankton, skjell og makker, bunnfisk og krabber Våroppblomstring av planteplankton: Normalt i mars: Pelagisk næringskjede Bentisk næringskjede Hva om oppblomstringen skjer i februar?

13 Noen av de sterkste miljøpåvirkinger i Sognefjorden de siste 100 år Vannkraftproduksjon (etter ca ?) Fiskeri (etter ca 1960) Global oppvarming (siste år?) Andre??

14 Endringer i miljøforhold i bassengvannet i Sogndalsfjorden Forholdene i bassengvannet i Sogndalsfjorden styres i stor grad av forholdene i Sognefjorden 1: høyere temperatur Økt ca 2 o C 2: lavere saltholdighet Minket ca 1 promille 3: dårligere oksygen forhold Stadig lavere minimums- og maksimumsverdier

15 Opphav til bassengvannet i Sogndalsfjorden og Barsnesfjorden Sognefjorden Sogndalsfjorden Barsnesfjorden Årøyelven Ferskvannsstrøm Strømmer i Mellomlagsvannet 25 m Terskeldyp 8 m Terskeldyp Bassengvannet i Sogndalsfjorden fylles opp med SOMMERVANN fra ca 25 m dyp i Sognefjorden Bassengdyp ca 80 m Bassengvannet i Barsnesfjorden fylles opp med VINTERVANN fra Ca 10 m dyp fra Sognefjorden Bassengdyp ca 260 m

16 Temperature [ C] Sogndalsfjorden Temperaturen i bassengvannet de siste 100 år (M2F, 2011) 9,5 9 8,5 8 7,5 100m 150m 200m 250m 7 6,5 6 5,5 Økingen starter mellom , Date [year]

17 Salinity Saltinnhold: Ytre Barsnesfjord, Juli-Oktober (M2F 2013) De minkende verdiene i bassengvannet m i Barsnesfjorden gjenspeiler vinterverdier i Sognefjorden y = 0,0054x + 32,981 y = 0,0052x + 32,968 y = 0,0105x + 32,401 y = 0,0052x + 32,848 y = 0,0111x + 32,639 y = 0,011x + 32,388 y = 0,012x + 29,146 y = -0,0129x + 19,079 y = -0,0015x + 2, ,00 35,00 30,00 25,00 20,00 15,00 10,00 5,00 0, Lineær (0) Lineær (5) Lineær (10) Lineær (20) Lineær (30) Lineær (40) Lineær (60) Lineær (75) Lineær (75)

18 Noen mulige biologiske effekter av vannkraftproduksjon 1: Dammer reduserer tilførsel av næringssaltet silisium? påvirker planteplanktonproduksjon 2: Vinteravrenning reduserer gjødsling i fjorder om sommeren? Skreslett-hypotesen Reduserer produksjon av planteplankton og dyreplankton (mat for småfisk) Redusere mattilbudet til torskelarver i Lofoten året etter. 3: Vinteravrenning kan framskynde startidspunkt for våroppblomstring av planteplankton? Mindre mat til brisling Mer mat til bunndyr

19 Hva vet vi om fiskebestandene i Ikke så mye Sognefjorden? Havforskingsinstituttet HSF spørreundersøkelse

20 Orig 9 juli 2014 Fisketomme fjorder-birgitte-1 DaTor, HSF Ufullstendig data (En eller ingen informant) #### Kategori "Uforandret antall" dominerer Økende antall i kategori "M inkende" (mer enn 2 observasjoner) Kategori "M inkende antall" dominerer En preliminær oversikt over fiskeforhold i Sognefjorden (mest indre Sogn) Data er innsamlet av Birgitte Ødven i forbindelse med bachelor oppgave ved Høgskulen i Sogn og Fjordane 2012 Denne framstillingen er gjort av Torbjørn Dale på basis av Birgittes data. P erio der B erggylt B reiflabb Skate H estmakrell Kveite M akrell P igghå B ro sme Lyr Steinbit R ø dspette Lange Ål H yse Sild H vitting Spørreundersøkelse om fiskeforhold i Sognefjorden i perioden Omarbeidede data: Birgitte Ødven (2012). «Mulige endringer i forekomst av ulike arter i og langs Sognefjorden de siste 65 år». Bachelor-oppgave, HiSF. Totalt 16 informanter Færrest observasjoner i de første periodene, men en gradvis øking mot slutten. Laks Sjø ø rret B risling T o rsk Sei

21 Vet lite om livet i fjorder Sognefjorden Hvor påvirket er den av fiskebestandene og plankton-produksjonen i Nordsjøen og Atlanterhavet? Hvor mange lokale sildestammer har vi? Sognefjordsild Lustrafjordsild Fretheimsild Esefjordsild Østerbøsild Hvor gyter de? Hvor mange lokale torskestammer? Hvor gyter de? Andre fiskeslag: pigghå, blålange (jfr. Førdefjorden), etc. Finnes det egne forvaltningsplaner for sildestammene, torskestammene eller andre marine fiskestammer i fjordene?

22 Utkast til analyse av Sognefjordens næringsnett (M2F-2014)

23 Bedre forvaltning av alle fjordens ressurser Fjorder er kompliserte og bør derfor få en helhetlig forvaltning Jeg ser gjerne at fjordene får: økt oppmerksomhet økte tilgang på ressurser til å bedre kunnskap og forvaltning

24 Fjordens matproduksjon skaper glede hos mange. Fiskefestivalen «Lyr, lyre og lyrikk» i Vevring, Førdefjorden, 2008 Måtte det også i framtiden være mulig å reise ut på fjorden for kunne fange litt fisk til glede for lokalbefolking og turister Takk for meg