VA må sprenge grensene Holder rørene i 100 år? Fortett med vett Skal advokatene overta? En liten etat med «høy sigarføring» Holder havet rent

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VA må sprenge grensene Holder rørene i 100 år? Fortett med vett Skal advokatene overta? En liten etat med «høy sigarføring» Holder havet rent"

Transkript

1 VA må sprenge grensene Holder rørene i 100 år? Fortett med vett Skal advokatene overta? En liten etat med «høy sigarføring» Holder havet rent VANN OG AVLØP NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING Hovedorgan for Norsk Kommunalteknisk Forening www. kommunalteknikk.no

2 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 60 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA Vi Geopro, Vi har har stor stor kompetanse kompetanseinnen innenspesialavdelinger spesialavdelingersom somhavbruk, Havbruk,Vannkraft, VA-prosjekt, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter sitt fagområde. og løsninger innen sitt fagområde. Ahlsell Norge AS, Pb. 184, 4065 Stavanger Tlf.:

3 nkf som samfunnsaktør strategiske utfordringer 104. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P. b Vika, 0124 Oslo Tlf.: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Av Ole Johan Krog Visjonen vår «kunnskapsdeling for et bedre samfunn» peker i retning av at NKF skal bli en sterkere samfunnsaktør. Strategiplanen skal trekke opp viktige veivalg for å få til dette. Hovedstyret har kommet fram til det forslag som nettopp har vært på høring. Jeg håper dette har skapt debatt og gode tilbakemeldinger fra de tillitsvalgte i foreningen. Strategiplanen er viktig og vil i neste omgang legge føringer for årlige aktivitetsplaner og budsjetter. REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje NKF har vært igjennom en tøff omstillingsprosess for å få økonomien på rett kjøl. Dette har naturlig nok tatt mye fokus, og takket være solid innsats fra hovedstyret, tillitsvalgte og sekretariatet har vi klart å snu minus til pluss på relativt kort tid. Det er derfor nå både tid og handlingsrom for å gjøre NKF mer synlig i kunnskapsformid ling og samfunnsdebatter. Dette vil forhåpentligvis også gi positive effekter i form av flere medlemmer og bedre oppslutning på våre arrangementer. Årsabonnement kr. 550, for 10 utgaver. ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: Et at de temaene som har opptatt meg under arbeidet med strategiplanen er hvordan NKF skal bli en sterkere samfunnsaktør. På mange måter innebærer dette å tenke helhet og trekke opp hovedlinjer på tvers av de kommunaltekniske fag områdene. Fagene skal fortsatt stå sterkt i vår organisasjon men vi må også bidra til gode prosesser og bedre forståelse på tvers av fagområder. En annen strategi vil være å gå i tettere samarbeid med KS og statlige direktorater. En tredje strategi vil være å bidra med gode innspill og høringsuttalelser samt benytte media mer aktivt for å fremme vårt syn. NKF har her allerede fått en sterk posisjon gjennom de mange og gode innspill NKF byggesak har kommet med. Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf ØMERKE ILJ T M Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr LEDER Vi skal også utvikle NKF som organisasjon slik at vi står best mulig rustet til å følge opp våre mål og strategier. Jeg ønsker meg sterkere lokalavdelinger som bedre kan ivareta VA-området og teknisk infrastruktur. Vi må derfor i større grad tenke regioner, noe det skulle ligger godt til rette for i Østlandsområdet. Initiativet som nå er tatt fra Grenland er i så måte svært positivt. Jeg har store forventninger til det videre arbeid med NKF som samfunnsaktør og de strategiske veivalg vi må ta framover og ser fram til mange gode debatter. ISSN x MUNAL T OM K RSK NO NISK EK Forsidefoto: Illustrasjonsfoto NKF FO R ENIN G nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Vi er interessert i små og store artikler. Ta kontakt! - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 GEMINI KRISTIANSAND Mer effektiv varsling om snørydding via SMS. Mer fornøyde kristiansandere. Sømløs kommunikasjon mellom kommunale tjenester, etater og innbyggere. Powel AS, Klæbuveien 194, 7037 Trondheim Tlf: , Fax: , Epost:

5 INNHOLD 6 Aktuelt 10 8 Kurs og konferanser 10 Vann- og avløpssektoren må sprenge grensene 14 Holder VA-rørene i 100 år? Gode uterom i tett by 22 Göran Person Kunnskapen om hva som skjer er stor 23 Stort behov for fagkompetanse innen veg og trafikk Skal advokatane overta? 30 App for ingeniører 32 Vann for konger Byantikvaren en liten etat med «høy sigarføring» 38 Holder havet rent 42 Nytt fra NKF Rådgiverne advarer mot kunnskapsmangel 55 Messer og konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP Elektromagnetisk flowmåler mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt Endringer i friluftsloven trer i kraft 1. januar 2012 Det vil bli lov til å gå i skogplantefelt hele året, og ikke bare vinterstid. Telting: Loven åpner for å lage forskrift som tillater telting nærmere enn 150 meter fra hus og hytte i kystnære områder. Hensynet til grunneierne skal balanseres opp mot hensynet til friluftslivet og allemannsretten, og man skal ferdes med nødvendig aktsomhet. Det blir forbudt å sette opp skilt og stengsel som hindrer lovlig opphold og høsting. Folk skal kunne gå på vei eller sti gjennom innmark for å komme til utmark. Tvangsmulkt blir innført for å få fjernet ulovlige skilt og stengsler. Norpump AS eies nå av Axflow AxFlow AS, som er en del av AxFlow-gruppen part har kjøpt Norpump AS. Norpump har spesialisert seg på leveranse av pumper, komplette pumpestasjoner og service. Kjøpet, som ble formalisert den 15.september, er en viktig milepel for AxFlow AS i bestrebelsene på å skaffe selskapet mer kapasitet innen engineering- og servicetjenester. «Det var spesielt Norpump s satsing på egne pumpeløsninger og service innenfor avløpssektoren som gjorde et Norpump til en ideell partner for oss», kommenterer administrerende direktør i AxFlow Gunnar Ødegård, og fortsetter; «Norpump s kjernekompetanse, produkter og tjenester er svært komplementære i forhold til det vi tilbyr i dag, og dette vil gjøre vårt totale tilbud i markedet enda mer konkurransedyktig.» Rolf A. Goderstad, tidligere eier og administrerende direktør i Norpump AS mener oppkjøpet vil sikre videre utvikling av produkter og tjenester i selskapet. Renere sjøbunn langs kysten Regjeringens nasjonale handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn omfatter 17 prioriterte fjordområder. inkludert Stavanger. Det er den som har forurenset, som har ansvar for å rydde opp og betale for det. For å få til en helhetlig opprydding i områder der ansvarsforholdene er uklare, og/eller kostnadene er større enn de ansvarlige selv kan bære, har Stortinget har bevilget penger over statsbudsjettet. Klif fordeler disse statlige pengene etter behov og i tråd med nasjonale prioriteringer. Spørsmål kan rettes til Klif: seksjonssjef Ingvild Marthinsen, sedimentseksjonen telefon: e-post: overingeniør Jeanette Bente Beckius, sedimentseksjonen telefon: , e-post: Årets trafikksikkerhetskommune Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) vil dele ut en årlig pris til den kommunen her i landet med best trafikksikkerhet. Den beste kommunen får 1 million kroner. Den første prisen for «Årets trafikksikkerhetskommune» blir delt ut våren 2012, opplyser Samferdselsdepartementet. Prisen skal etter dette deles ut hvert år, til en kommune som utmerker seg med god trafikksikkerhet og gode planer for videre arbeid med sikkerhet i trafikken. Deltakerkommuner må blant annet ha en plan for sikring av skoleveier. Lokalt trafikksikkerhetsarbeid er avgjørende viktig for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken. Heldigvis skjer det mye slikt arbeid i kommunene. Jeg ønsker nå å inspirere til enda mer, sier samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp). Konkurransen blir utlyst i løpet av høsten. Kommunene skal selv søke, men Regionvegkontoret kan også nominere kandidater, opplyser Statens vegvesen, som skal administrere ordningen. 6 Kommunalteknikk nr

7 ABSEffeXpumpeserieernåkomplett! Den vellykkede introduksjonen av ABS nedsenkbare avløpspumpe XFP med IE3 høyeffektiv motor er fullført. Nå tilbyr vi en komplett serie pumper som kan dekke alle dine behov innen avløpsvann. Med effekt fra 1,3 kw til 350 kw gir disse unike pumpene helt enestående fordeler for optimal økonomi i hele pumpens levetid: Disse ettertraktede fordelene har resultert i at over 5000 XFP-pumper nå er i drift over hele verden for å tilfredsstille kravene til avløpsbransjen. Du kan også dra nytte av de mest innovative og ressursbesparende løsningen fra ABS ved å bli en del av ABS EffeX Revolution! 2011A001no1 Langsiktig driftssikkerhet Større energibesparelse Førsteklasses håndtering av filler o.l. Fremtidsrettet konstruksjon Bærekraftig produksjon og drift Besøk for mer informasjon og be om en demonstrasjon. JointheABSEffeXRevolution Ta det riktige valget hvis du vil være først eller viktigere, førstevalget for deg som vil gjøre det riktig! Sulzer har overtatt Cardo Flow Solutions inkludert deres varemerker (ABS, Scanpump og andre velkjente produktnavn).

8 kurs & Konferanser TID/STED AKTIVITET november Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Trondheim Arrangeres av NKF bygg og eiendom november Kurs: Valg av gjennomføringsmodell for bygge- og anleggsprosjekter Oslo Arrangeres av NKF bygg og eiendom 30. november Kurs: Mediehåndtering i kommunene Lillestrøm Lær og takle media! 2. desember Kurs: Innføring i plan og- bygningsloven med SAK og TEK Fredrikstad for ansvarlige foretak og kommunene. Arrangeres av NKF byggesak desember Kurs: Enøk og energiledelse i praksis Tromsø Arrangeres av NKF bygg og eiendom 8. desember Kurs: Mediehåndtering i kommunene Trondheim Lær og takle media! Følg med på Her vil det fortløpende bli lagt ut program, nærmere informasjon og påmeldingsskjema NKF NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING nkf kunnskapsdeling for et bedre samfunn Tlf.: Lekkasjekontroll for VA-ledningsnett Mange rørbrudd og lekkasjer som oppstår er skjulte og vises ikke på overflaten. Det er derfor viktig å lokalisere feilsted og feilkilde raskt og effektivt. Til dette behøves ekspertise og avansert utstyr. Kongsberg Esco AS har overtatt agenturet for utstyr fra Halma-Water Management ( Palmer, Radcom m.fl.) Dette dekker områder som lekkasjesøking og overvåking av mengde og trykk for vannforsyning, samt overvåking av overløp for avløpssystemer. Med bedriftens mer enn 130 års erfaring med produksjon og service er vi din naturlige samarbeidspartner! Kongsberg Esco AS Gamle Gomsrud vei 40 Postboks Kongsberg Tlf.: Faks: E-post: Avdeling Bergen Tlf.: / Avdeling Trondheim Tlf.: Foretaksregisteret: NO MVA NS-EN ISO 9001 godkjent NS-EN ISO godkjent -når vann er viktig 8 Kommunalteknikk nr

9 Stort ansvar over bakken? Da bør installasjoner under bakken være problemfrie. Flowtite GRP-rør har unike produktegenskaper som bidrar til langsiktige og bærekraftige prosjekter for vann og avløp, store som små. Flowtite GRP-rør et valg for generasjoner APS Norway AS Postboks Sandefjord Telefon: Et selskap i Group

10 Teknisk infrastruktur bør bli et område for nordisk samarbeid Vann- og avløpssektoren må sprenge grensene I 1980-årene var det et sterkt nordisk samarbeid under Nordisk Ministerråd innen «Drift, vedlikehold og fornyelse av vann- og avløpsledninger». Programmet hadde forankring i både forskning og praktiske løsninger i kommunene. Flere doktorgradsarbeider ble koblet til programmet, samtidig som man involverte et stort antall byer og andre kommuner i diskusjonene. Av sivilingeniør Christen Ræstad Drammen, Norge Vi bør gjenopplive og formalisere et sterkere nordisk samarbeid for vannog avløpsledningsnett spesielt og for rør og kabler i gategrunnen mer generelt. Utfordringene er de samme i alle de nordiske landene, særlig i Norge og Sverige, for eksempel: 1. Mer ekstremnedbør fører til mer ekstreme nedbørsituasjoner og økende vannskader. I hvilke tilfeller skal ansvaret og erstatningsplikten ligge på kommunen som eier av det overbelastede avløpsnettet, og når skal skadene dekkes av huseiers forsikring? Flere norske rettsavgjørelser gjør det aktuelt med en nærmere diskusjon om dette. 2. Hvordan skal vi gjennom lover, forskrifter og økonomiske virkemidler stimulere til lokal overvannshåndtering? I Sverige og Danmark forsterker man de økonomiske virkemidlene ved å utvide praksisen med et særskilt overvannsgebyr. Bør veieier betale overvannsgebyr for å stimulere til å frakoble store mengder overvann fra veiene der overvann kan og bør håndteres lokalt? 3. Hva bør være vilkårene for å legge rør og kabler i gategrunnen? Frustrasjonene er betydelige når veieier krever «flytteplikt» for nye og fullgode rør- og kabelsystem når veiene skal legges om. Om det var samme instans som skulle betale både veien, rør og kabler, da ville man funnet andre løsninger. Sektoriseringen medfører samfunnsmessig suboptimalisering i million- og milliardklassen, og konfliktnivået er sterkt økende. Veieier vurderer å kreve gateleie for at rør- og kabelsystemene får anvende veigrunnen. Det er i så fall et tilbakeskritt. I det etterfølgende vil jeg belyse og stille noen kritiske spørsmål til dagens regler, forvaltning og praksis. 1. Varmere, våtere og villere klima Klimautviklingen med ekstremnedbør vil medføre flere og mer alvorlige oversvømmelser og vannskader hvis man fortsetter å tro at løsningen finnes i bedre avløpsledningsnett. Regnvannet må håndteres lokalt gjennom løsninger som krever samarbeid med arealplanleggerne, FØR regnvannet blir avløpsvann i rør. Flomveier må reserveres på overflaten og det må ikke gis byggetillatelser for gjentetting av grønne områder med hustak og asfalt uten at man har planlagt og sikret overvannshåndteringen. «Vann i rør» må erstattes med «Vann i by». Kommunene har ansvaret, ikke klimautviklingen Det er fortettingen med nedbygging av parker og endring av grønne områder til hustak og asfalt som gir overbelastningen på avløpssystemene og økte vannskader, IKKE klimautviklingen! Derfor er det KOMMUNEN som bør ta erstatningsansvaret for skader, gjennom forsømmelser i arealplaneringen og byggetillatelser, ikke huseieren og huseierens forsikringsselskap. Erfaringene og prognosene for klimautviklingen viser at frekvensen og intensiteten i ekstreme nedbørsituasjoner vil øke. Forsikringsselskapenes statistikker viser økninger i antall vannskader og ikke minst i utbetalingene pr skade. Potetkjelleren er blitt TV-stue. Tilbakeslag av avløpsvann er uakseptabelt. Huseiers mulighet for skadeforebygging er ofte begrenset, selv om mange flere hus i risikosoner burde installere tilbakeslagventiler på avløpet. Forurensingslovens utgangspunkt i 24a er at ledningseier har objektivt ansvar for ansvaret for ledningssystemets kapasitet og vedlikehold: 10 Kommunalteknikk nr

11 Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et avløpsanlegg volder fordi kapasiteten ikke strekker til eller fordi vedlikeholdet har vært utilstrekkelig. Men rettsavgjørelser har fastslått at kommunenes abonnementsvilkår har prioritet foran denne bestemmelsen. Når kommunen kan dokumentere at ledningen var riktig dimensjonert den gang den ble lagt, da har kommunen ikke ansvar for senere overbelastninger. Huseier får sin forsikring utbetalt, men når forsikringsselskapet søker regress overfor kommunen, når de altså ikke fram i retten. Belastningen på avløpsnettet øker vesentlig på grunn av kommunenes arealplanlegging og bygningsmyndighetenes neglisjering av den økte avrenningen på grunn av tette flater, og ikke bare av klimautviklingen. En fortetting fra grønne arealer til asfalt kan firedoble avrenningen til avløpsnettet. Når fortettingen skjer systematisk, slik det har skjedd i byer og tettbygd strøk de siste årene, da blir det dette forholdet som er den «skyldige», ikke en økning i ekstremnedbøren på 10-30%. Lovbestemmelsen er knyttet til 2 forhold, enten «kapasiteten» eller «utilstrekkelig vedlikehold». Nå er en rettsak nylig sluppet inn til Høyesterett (Tyttebærstien i Alta kommune). Partene er enige om at vedlikeholdet av avløpsnettet har vært for dårlig, men lagmannsretten kom til at dette ikke var uaktsomhet fra kommunen. Kommunen ble derfor likevel frikjent. Varmere, våtere, villere. Foto: Christen Ræstad. Man kan reise spørsmålet om man ikke like gjerne kan stryke 24a i forurensingsloven. Er det slik vi vil at vårt lovverk skal være, der man må ha lang juridisk erfaring for å forstå at loven ikke betyr det som står skrevet? 2. Økonomiske og juridiske virkemidler for økt lokal overvannshåndtering Overvannshåndtering og klimatilpasning krever samarbeid mellom arealplanleggerne, landskapsarkitektene og ISFRIE VINDUSPUSSERE GARANTI! Angi ønsket lengde! Fornøyd eller pengene tilbake. VANGBO A/S, 2040 Kløfta. Tlf: , Fax: E-post: web: Introduksjonsrabatt. 12 volt eller 24 volt varme. Lengder fra 30 cm til 71 cm. Slitesterke silikonblader. Enkel montasje. Kommunalteknikk nr

12 Graving i gatene er nødvendig, men også kontroversielt. VA-ingeniørene for at overvann ikke blir avløpsvann som medfører vannskader, overløpsutslipp og dårligere rensing. Norge må lære av Malmø og danskene. Men dette krever individuell vurdering av hvert enkelt område. Noen arealer har grunnforhold, nærhet til bekker og vann eller hage- og parkmessige arealer der lokal overvannshåndtering enkelt bør benyttes. Like inntil dette kan det være arealer der overvannshåndtering bare kan utføres ved å benytte rørsystemene. På grunn av disse forskjellene er det vanskelig og administrativt tidkrevende å benytte juridiske virkemidler med pålegg til grunneier om lokal overvannshåndtering og frakobling av taknedløp og andre overvannstilførseler. Den juridiske hjemmelen er nok der, men jeg tror vi skal vurdere de økonomiske virkemidlene før vi henter fram lovverkets bestemmelser. Derfor er det interessant å se de mangeårige erfaringene man har i München: Kommunen inndeles i overvannssoner der det fastsettes en avrenningsfaktor for hver sone. Eiendommene avkreves et årlig overvannsgebyr på 1,3 euro pr m2, etter at det faktiske arealet er korrigert for avrenningsfaktoren. Eieren kan søke om å få fastsatt en lavere avrenningsfaktor enn angitt for sonen, dersom det kan dokumenteres større grad av lokal overvannshåndtering. Denne løsningen er interessant av flere grunner: Det er grunneierens initiativ å vurdere om overvannsgebyret kan reduseres ved frakobling av eksisterende tilførsler, for eksempel taknedløp og avrenning fra asfalterte flater. Løsningene får en sterk lokal tilpasning, fordi man kan og bør forskjellsbehandle én eiendom i forhold til en annen. Ordningen er enkel å administrere sammenliknet med kommunale pålegg om lokal overvannshåndtering. Ved å pålegge lokale løsninger kan kommunen også komme i ansvar dersom det viser seg at slik håndtering mot formodning likevel skulle gi vannskader nedstrøms. Om vi innfører et årsgebyr for overvannstilførsel til avløpsnettet, skal da også veiene betale dette? «Ja» sa man i Sverige da den nye VA-lagen kom omkring Men om man skal ha et insitament for lokal overvannshåndtering, da er det mest å hente på de eksisterende tilknytningene. Derfor er tilknytningsgebyret (engangs innbetaling ved tilknytningen) ikke et relevant virkemiddel. Overvannsgebyret må derfor være et årsgebyr som også inkluderer veiene. 3. I veien for hverandre gategrunnen fylles opp konfliktene øker Et annet eksempel på behovet for grensesprenging for vann- og avløpssektoren (VA) er mangfoldet av rør og kabler i gategrunnen. Tidligere var det et begrenset antall systemer, med VA-ledningene i bunnen med elektriske kabler og telekablene ovenfor og på siden. Det var plass til alle. Kommunen var sentral koordinator som eier av gategrunnen i byene, eier av VA-ledningene og eier av energiselskapet med strømledningene. I dag er det ikke uvanlig at man har 10 ulike systemer i gategrunnen: 12 Kommunalteknikk nr

13 Vann, spillvann, overvann, fjernvarme, høyspenning og lavspennings el.kabler, kabel-tv-nett, gamle kobberkabler og flere nyere systemer med fiberbredbånd for signaloverføring m.v. Det nyeste er sugerør for avfall og gassledninger. Veier og gater er i sterkt forfall, og situasjonen forverres av infrastrukturvirksomhetene behov for graving i gategrunnen. Konfliktnivået øker, forsterket av økende sektortenking i virkomheter som er konkurranseutsatt med krav til kortsiktig inntjening for utbetaling av utbytte. Det er ikke enkelt å tilpasse dette til langsiktige hensyn fra eiere av veier og gater som ønsker å tenke mer langsiktig med andre økonomiske rammevilkår. Veieierne (trafikverket / kommunale veieiere) må finne samfunnsoptimale løsninger for rør og kabler i gategrunnen. Det er i dag store konflikter i Sverige og Norge, spesielt hva angår flytteplikt. Flytteplikten innebærer at rør og kabler ligger «gratis» i veigrunnen, men veieier kan kreve at rørene og kablene flyttes dersom dette er nødvendig av hensyn til veieiers interesser. For nye kostbare rørledningsanlegg kan dette føre til flyttekrav som ikke er samfunnsøkonomisk optimale ut fra en helhetsvurdering. Skal eiere av rør og kabler betale gateleie (hyra?) for å anvende gategrunnen? Hvordan fordeler man kostnadene i prosjekter med fellesføringer? Hva er lønnsomheten i å kjøre døgnkontinuerlig arbeid ( 24 / 7) for å redusere samlet anleggstid og redusere ulemper for forretningsstanden og trafikantene? Disse problemstillingene ble utredet i en norsk rapport i februar 2008 «I veien for hverandre». Rapporten ble utgitt av interesseorganisasjonene for samtlige systemer for rør og kabler i gategrunnen, med undertegnede som sekretær for arbeidet. Utdrag fra rapporten kan lastes ned på I tabellen under er det vist hovedtall for totale lengder og gjenanskaffelseskostnader for rør og kabler i veigrunn i Norge i Mange av tallene er usikre anslag. Rapporten ble presentert for statlige departementer og direktorater i februar Etter dette har det ikke skjedd så mye. I Norge venter vi fortsatt på forskriften som skal gi tydeligere vilkår fra veieier for legging av rør og kabler i veigrunnen. Spreng grensene med økt nordisk samarbeid!: Det finnes et stort antall andre eksempler på hvordan kompleksiteten og konfliktnivået for teknisk infrastruktur i byene øker. Enorme verdier står på spill. Gevinstene ved å finne Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby MFT sideoverløp Best tilgjengelig teknologi Store vannmengder. Lavtliggende kjellere. Liten nivåforskjell innløp/utløp tlf: gode løsninger er store. Gode eksempler finnes. De nordiske landene har de beste tradisjoner for å samarbeide når det er saker av felles interesse. Hvem kan ta denne ballen? Christen Ræstad er sivilingeniør med vann og avløp som hovedfag fra NTH i Trondheim i Etter 6 år som leder av vannforsyningsdriften i Drammen begynte han egen rådgivervirksomhet i Samlet Andel i eller Gjenanskaffelses- Kommentarer lengde (km) langs vei (km) kostnad for anlegg i veigrunn Elektrisitet Høyspenning og lavspenning Vannforsyning Dype, kostbare grøfter (VA i 1,6 4,0 m dype Avløp inkl overvann felles grøft) Telenor Mye i trekkerør Annen telekom (BaneTele, energiselskap i Bredbåndalliansen mm) Fjernvarme ,5 60 % lagt de siste 10 år Gass 500 Lite i dag, men sterk vekst Totalt Ca Ca Ca 430 mrd kr Kommunalteknikk nr

14 Rådgiveren Jon Brandt (foran) er en viktig premiss-leverandør for rørvalg, ifølge (fra v.) Jarle Hausberg, Bård Moen, Jan Svendsen, Steinar Tragethon og Terje Reiersen. Holder VA-rørene i 100 år? Fokuset på transport av vann og avløp i Norge er sterkt. Det er både viktig og nødvendig, mener rådgiverne Jon Brandt og Arve Hansen. Vannlekkasjer på prosent og begrenset kapasitet på avløpsnettet sier noe om rørkvalitet, mener de to. Av Odd Borgestrand Borg Medier Ledningsfornyelse dekkes inn av de kommunale vann- og avløpsgebyrene, og disse er på et nivå som forutsier levetid på over 100 år. Da må nye røranlegg i hvert fall bygges med en levetid på minimum 100 år, slår rådgiverne i Asplan Viak fast. De store og mange lekkasjene viser at mange rør må fornyes allerede etter 30 år. Det er et tankekors som bransjen må ta på alvor, mener Arve Hansen. Han mener det er viktig med kompetanse ute i kommunene også når det gjelder valg av rør. Hvem bestemmer rørvalget, og hva betyr mest for røranleggenes levetid? Dette var noen av spørsmålene som ble diskutert under fagdagen på Gjerdrum Herredshus nylig. Nesten hele rørbransjen stilte på fagdagen. Her var store og viktige aktører som Basal AS, PAM Norge AS, APS Norway AS, Hallingplast AS og Pipelife AS tilstede med sentrale representanter. Disse selskapene dekker til sammen 95 prosent av det norske markedet, og alle aktuelle rørtyper var representert og ble presentert. Muligheter og begrensninger For ledningseierne er det viktig å kunne få fram de forskjellige produkters muligheter og begrensninger. Men mye tyder på at «gammel vane» ofte er grunnlag for rørvalg, mener Arve Hansen. Duktile støpejernsrør kan leveres med mange varianter av korrosjonsbeskyttelse. GRP-rør har blitt levert til mange store vannledninger i Norge, og er foruten et utmerket avløpsrør, også inne på renseanlegg. PE-rør har utviklet seg enormt med utvendig PP-kappe, og benyttes i stor grad til NoDig-utfø 14 Kommunalteknikk nr

15 FORKLARING TIL TABELLEN Tabellen viser foretrukne materialvalg blant gruppene for vann-, avløps- og overvannsledning. Høyest søyle = mest foretrukne. Maks poengsum er 12 poeng. Verdiene er en sammen stilling av både DN150mm og DN400mm. Ingen andre parametere enn type og dim. på ledning var gitt i oppgaven. relse og som rør i grøft. PVC-rør har en betydelig markedsandel for mindre vann- og avløpsledninger i Norge, men at PP-rør leveres helt opp til DN 630 var nytt for mange. Under fagdagen i Gjerdrum ble det gjennomført et enkelt gruppearbeid, hvor deltakerne skulle svare på hvilket rørmateriale som er mest / minst aktuelt avhengig av rørdimensjoner. Her kommer oppsummeringen av denne meningsmålingen: Driftsassistanse i kommunene Asplan Viak AS har siden 2008 hatt ansvaret for driftsassistansen for vann og avløp i sju kommuner på Romerike (Fet, Nittedal, Hurdal, Nes, Sørum, Gjerdrum, Eidsvoll). Assistansen består i å følge opp 14 avløpsrenseanlegg og 2 vannbehandlingsanlegg med tilhørende transportsystem, arrangere fagmøter og en årlig fagtur samt bistå kommunene med oppgaver de trenger hjelp til på VA-området. Grunnforholdene har avgjørende betydning Astri Eggen fra Norges Geotekniske Institutt tok for seg grunnforholdene på Romerike helt tilbake til istiden. Da ble grunnlaget lagt for dagens utfordringer med kvikkleire, moreneavsetninger, bekkedrag etc. Eggen tok konferansedeltakerene med i de farer som kan oppstå ved bygging av grøfter i skrånende terreng. Grøftestabilitet er viktig, hvor bruk av spunt bidrar til å sikre både grøftearbeidet og personell, mens grøftekasser primært er en personellsikring. Flere av deltakerne hadde opplevd ustabile forhold under grøftearbeid. Spesielt under lekkasjeutbedringer bør nok fokus på stabilitet med grøftekasser være mer i fokus, fordi «alle» kun tenker på at abonnentene må få vannet tilbake fortest mulig. Astri Eggen etterlyser også geotekniske vurderinger tidligere i mange VA-prosjekt. Man kan da justere traséer for sikrere fremdrift, og begrense tilleggsregninger fra entreprenører, legger rådgiverne Arve Hansen og Jon Brandt til. Vann- og avløpsrør skal etter norsk standard holde i 100 år. Det tar minst 100 år før et ledningsstrekk blir fornyet her i landet, og derfor er det også enorme brudd- og lekkasjeproblemer, konstaterer rørfornyeren Øyvind Holskog, som jobber for Rørfornying Norge. Kommunalteknikk nr

16 Bassengtomta sett fra plassen på hjørnet mellom Beddingen og Trenerys gate. Bassengtomta midt i bildet. Til høyre ses hotellet, til venstre Solsiden kjøpesenter. Fortett med vett Gode uterom i tett by Vi har besøkt 27 nye bolig prosjekter i de fire byene Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand på jakt etter gode uterom i tett by. Resultatet fra undersøkelsen er nedslående. Vi fant bare tre eksempler de vil betegne som forbilledlige. I denne eksempelsamlingen presenteres disse tre prosjektene. I tillegg går vi gjennom gode og dårlige løsninger som vi har funnet i alle bolig prosjektene med henblikk på å lære av praksis. Av Jon Guttu og Lene Schmidt Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) Det er bygget uvanlig mange byboliger i senere år. Det kan forklares med et sammenfall av ulike trender: For boligkjøperne fremstår sentralt beliggende boliger som attraktive. For utbyggerne representerer fortettingen et marked med mulighet for høy tomteutnyttelse og fortjeneste. Fra politisk side har man ønsket fortetting av byene for å redusere arealog transportbehovet. Disse trendene har sammen med den økonomiske 16 Kommunalteknikk nr

17 utviklingen resultert i en rekordhøy boligbygging i sentrale byområder. Formål og bakgrunn Utbyggingspress og økende tetthet i nybyggingen har spesielt gått ut over kvaliteten på uterommene. Det er bakgrunnen for å presentere eksempler på uterom i den tette byen fra de siste årenes bybygging. Eksempelsamlingen skal fungere som veileder for prosjekterende, utbyggere, fagfolk og folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. I eksempelsamlingen presenteres resultatene fra en undersøkelse av uterommene i 27 nye byboligprosjekter i Trondheim, Bergen, Stavanger og Kristiansand. Formålet er å løfte frem gode eksempler og drøfte de utfordringene en står overfor Norsk boligpolitikk har hatt som et generelt mål at alle skal kunne bo i en god bolig i et godt bomiljø. Det offentlige har tradisjonelt utarbeidet normer med krav og anbefalinger i Plan- og bygningsloven, byggeforskrifter og regelverk fra Husbanken. I de senere årene har normer og krav til boligkvalitet blitt redusert og omformulert til generelle funksjonskrav. Målet har vært å legge til rette for et velfungerende boligmarked, der tilbud og etterspørsel skulle sikre kvaliteten. Framgangsmåte For å vurdere hva som er gode og dårlige uterom har vi utarbeidet en sjekkliste basert på tilgjengelig kunnskap om bruk av uterom og generelle mål om gode boliger og bomiljø. Vi har lagt til grunn at nye byboliger også skal være egnet for barnefamilier. Vi har innhentet forslag til aktuelle prosjekter fra kommunene og Husbanken. Vi har vært på befaring til alle de foreslåtte prosjektene og innhentet aktuelle dokumenter fra saksbehandlingen. Etter vurderingen ut fra sjekklisten har vi plukket ut de beste prosjektene, der vi har gjennomført en nærmereanalyse. Vi har intervjuet de aktuelle saksbehandlere i kommunene om erfaringene med bruk av juridiske virkemidler. Vi har imidlertid ikke intervjuet beboere eller utbyggere og andre som har vært involvert i planleggingen og utbyggingen. (Bortsett fra landskapsarkitekten for prosjektet Spikerfabrikken i Stavanger.) Tre gode prosjekter Vi presenterer de tre gode eksemplene i sin helhet: Bassengtomta i Trondheim (fig 1.1) ligger i utbyggingsområdet Nedre Elvehavn, et tidligere verftsområde ved Nidelvas utløp. Prosjektet er del av en omfattende byomforming og innholder prosjekter av varierende kvalitet. Grunnen til at vi valgte Bassengtomta som forbilledlig eksempel, er primært måten prosjektet inngår i byen på. Ikke minst takket være Bassengtomta er Nedre Elvehavn blitt en levende bydel. I første og andre etasje mot de omgivende gatene ligger butikker og service. Det indre av komplekset rommer et anselig antall parkeringsplasser og gjør at trafikken for øvrig er dem Urbant badeliv: Georgernes Verft, Bergen Nå løser vi alle problemene mellom 15-63mm! Dimensjon 35-50x40mm NRF Dimensjon 49-63x50mm NRF På lager hos din nærmeste grossist! WHERE QUALITY COUNTS - CHOOSE YOUR PARTNER WISELY Kommunalteknikk nr

18 Spikerfabrikken i Stavanger har moderat tetthet, er anlagt i kvartalsform og har et vakkert og funksjonelt uterom. pet i hele byområdet. Prosjektet har en meget god hoved- og detaljutforming. På tross av en svært høy utnyttelse, er uterommet lyst og vennlig fordi det er løftet opp til fjerde etasje. Her ligger også svakheten ved konseptet: Plasseringen og avlåsingen av uterommet hindrer andre i å bruke og oppleve det. Løsningen bør derfor ikke allmenngjøres. Georgernes Verft i Bergen (fig 1.2) ligger på Nordnes på et tidligere verftsområde, mellom Fredriksberg festning og Puddefjorden. Kvaliteten i prosjektet beror dels på tilknytningen til omgivelsene og sjøen, dels på uterommene. Prosjektet har utnyttet potensialet i situasjonen, det er skapt en promenade og en urban badeplass med tilgang for allmennheten. Skolevei og tilgang til grøntområder er sikret. Georgernes Verft representereret lærestykkefor hvordan en kan ha omsorg for ulike aldersgrupper og brukere i en situasjon hvor nesten alt areal er offentlig. Prosjektet har en vennlig arkitektur og mye oppmerksomhet er viet detaljene. Prosjektet er også kjent for sin miljøprofil. En svakhet ved anlegget har vist seg i manglende skjerming av privatsonen mot kaipromenaden og badeplassen. Dessuten burde boliggaten gjennom bebyggelsen hatt et romsligere tverrsnitt for å sikre bedre solforhold i boliger og balkonger i bakkant. Spikerfabrikken (Nymannsmarkå) i Stavanger (fig 1.3) ligger også på tidligere næringsareal i bydelen Storhaug. Prosjektet har en noe lavere tetthet enn de fleste andre prosjektene vi har sett på og vitner om hvilke boligkvaliteter dette kan utløse. Det er spesielt kvartalsrommet som er forbilledlig i Spikerfabrikken. Som et av svært få prosjekter er Uterommether ikke underbygget med parkering. Dette arealet er tilgjengelig for allmennheten og har Karakterav en frodig, grønn park med flere lekesteder, møteplass og vakker og variert beplanting. Terrenget er bearbeidet for å understreke den differensierte bruken, og prosjektet viser hvordan utearealer med ulik offentlighetsgrad kan tilpasses en tett situasjon. En svakhet ved Spikerfabrikken har vist seg i høydesettingen, som blant annet har ført til innkikk på terrasser på bakkenivå fra offentlig fortau. Dette forbilledlige prosjektet har høy kvalitet i både materialbruk og utforming av uterommene, og de tilfører byen kvaliteter. De har imidlertid også noen problematiske sider. De øvrige prosjektene ble vurdert å være overveiende for dårlige, selv om mange prosjekter kan ha gode delløsninger. Noen prosjekter har høy kvalitet, men for lite uteareal. Andre kan ha nok areal, men dårlig utforming. Vi har prioritert sentralt beliggende boligprosjekter, og noen prosjekter med gode uterom ble valgt bort fordi de ligger i byens periferi. Tre gjennomgående problemer De problemene vi har registrert, kan kategoriseres i tre typer: Tilknytningen til byen er dårlig ivaretatt. Mange prosjekter kan beskrives som sovebyer i byen, og de gir lite tilbake til byfellesskapet i form av butikker, service, kafeer og kulturtilbud på gateplan. De gir riktig nok et bidrag i form av nye boliger, men tilfører få nye kvaliteter til byen. Å nyte uten å yte er å være «gratispassasjer». Prosjektene kommer som enkeltreguleringer og dette stiller store krav til kommunen med å ta vare på «sømmene» mellom prosjektene, sikre tilgang til friområder, og sørge for teknisk og sosial infrastruktur. Det finnes eksempler på at kommunene makter 18 Kommunalteknikk nr

19 å sikre allmennhetens behov, men det er også tilfeller hvor gode intensjoner i offentlige planer blir tilsidesatt i prosessen. Tettheten og arealknappheten er det største problemet. Det fører til at utearealene underbygges med parkering med de begrensninger dette gir for vegetasjon. Dessuten betyr det trange uterom uten plass til de mest nødvendige funksjoner. Trange uterom gir skyggefulle arealer på bakken med dårlige sol- og lysforhold på terrasser, på balkonger og i boliger. Det fører også til problemer med innsyn. Problemer på grunn av høy tetthet kan vanskelig utbedres i framtiden. Beboerne må leve med svakhetene i hele prosjektets levetid. Utformingen av uterommene forteller om varierende intensjoner og kompetanse hos utbyggere og prosjekterende. De fleste fellesarealene på lokk er nakne og golde med sparsom eller ingen vegetasjon. Spesielt savnes trær. Det legges vekt på estetiske sider mer enn brukskvalitet. Små utearealer stykkes opp i enda mindre biter slik at bruksområdet begrenses. Barnas behov for arealkrevende lek er lavt prioritert og må finne sted utenfor prosjektene. Juridiske virkemidler Vi har studert sakspapirene og intervjuet saksbehandlerne i kommunen med ansvar for de tre gode eksemplene. Formålet har vært å få frem erfaringer fra planprosessen og i hvilken grad bruk av juridiske virkemidler kan sikre kvaliteten i uterommene. Alle de fire kommunene har egne lekeplassnormer og vedtekter til plan- og bygningslovens 69, 3, den ubebygde del av tomta. Vår undersøkelse viser at slikebestemmelser er et viktig redskap, men ikke noen garanti for noe godt resultat. De tre gode eksemplene er karakterisert ved at alle har hatt ambisiøse byggherrer og dyktige arkitekter og landskapsarkitekter. Konklusjon Det bygges mange byboligprosjekter med trange og dårlige uterom. Dette rammer alle beboere, men først og fremst barn og eldre som har liten bevegelsesfrihet. Den dårlige kvaliteten kan tilbakeføres til prioriteringer og valg gjennom hele byggeprosessen, der alle aktørene har et ansvar. Kommunene har det overordnete ansvaret for å sikre helheten i by- og boligutviklingen. Alle aktører har et ansvar for å sikre tilstrekkelig store og gode uterom. Utbygger og de prosjekterende har et særlig ansvar for utformingen og opparbeidingen av uterommene. Til tross for at alle de fire kommunene har hatt juridiske bestemmelser med krav til uterom, er kvaliteten i det som bygges for dårlig. Dette er et tankekors. Dersom man ønsker å oppnå politisk formulerte mål om gode boliger og gode bomiljøer, bør offentlige myndigheter både på statlig og kommunalt nivå sette i verk tiltak for å sikre gode uterom i den tette byen. Rehabilitering av kirkegårder og gravlunder -vår teknologi er basert på naturens eget miljøverktøy Vi har gjennom en årrekke arbeidet med å utvikle kvalitet i alle prosesser for å håndtere og bryte ned organisk materiale. Dette er noevi finner i både plastog adipoceregraver. Det er lagt vekt på et nært samarbeide med norske myndigheter og forskningsmiljøer for å utvikle nye metoder og ny teknologi. Rehabiliteringen av gravlunder og kirkegårder er skånsom og setter ikke nevnerdige spor etter seg. Vi har høye krav til sikkerhet, både til vårt arbeidsmiljø og for omgivelsene, samt at vi har et lavt støynivå. Dette gjør metoden fordelaktig for kommuner rundt om i landet som ønsker å gjenbruke sine kirkegårder og gravlunder. En miljøvennlig og kostnadsbesparende prosess Vi muliggjør gjenbruk Kontakt oss for mer informasjon Telefon: Kommunalteknikk nr

20 Mye penger i avfall Statistisk sentralbyrå, November 2011 Foretak innenfor vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet omsatte for 21,8 milliarder kroner i Dette var 19 prosent høyere enn i Målt etter omsetning var avfallshåndtering også i 2010 den klart største næringen, med en omsetning på om lag 19,9 milliarder kroner. Dette utgjorde drøye 91 prosent av den totale omsetningen. Innenfor avfallshåndtering kom 9,6 milliarder kroner av omsetningen fra innsamling av avfall. 7,2 milliarder kom fra materialgjenvinning, mens de resterende 2,9 milliarder kom fra behandling og disponering av avfall. Størst vekst var det innenfor materialgjenvinning, hvor omsetningen økte med nesten 2 milliarder, noe som tilsvarer drøye 37 prosent. Denne oppgangen kan blant annet forklares med sterk prisvekst på metaller dette året. Omsetning etter næring , mill kroner Flest sysselsatte innenfor avfallshåndtering Sysselsettingen steg med drøye 5 prosent, til ansatte. Av disse arbeidet drøye 85 prosent med avfallshåndtering. Innenfor avfallshåndtering arbeidet med innsamling av avfall, med materialgjenvinning og 999 med behandling og disponering av avfall. Vann, avløp og nye rettsregler november 2011, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen påmelding: Snarest mulig Norsk vannforsyning utfordres Hvordan møter vi utfordringene? januar 2012, Kursdagene ved NTNU, Trondheim påmeldingsfrist: 12. desember 2011 PÅMELDING Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening 20 Kommunalteknikk nr

21 Brødrene Dahl skal fremstå som ledende innen miljøarbeid og tilbud av miljøvennlige produkter innen vår bransje som grossist. Nye og oppdaterte VA-Konsept finner du på: PE- rør og deler Betong Duktile rør og deler ekanaler Kabelvern UV-filter Plastkummer Renseløsninger Trykk og test Vann under trykk Vannkraft Vei og bane Overvannshåndtering Radonsystem Snøproduksjon Nedstigningskummer Strekkfaste duktile rør Park & Hage

22 Göran Persson på Bygg Reis Deg 2011 Kunnskapen om hva som skjer er stor Den tidligere svenske statsministeren innehar mye kunnskap om klimautfordringer og formidlet i klar tale i sitt foredrag at vi må begynne å «behandle» klimautfordringene nå. Aslaug Koksvik Norsk Kommunalteknisk Forening Redaktør Kommunalteknikk Göran Persson hadde fortjent et større publikum under seminaret på Bygg Reis Deg Persson mente det har vært lite politisk interesse for å sette klima-temaet på dagsorden, og riktignok var det alt for få som møtte opp for å få med seg konferansen under Bygg Reis Deg messen, her burde alle stoler vært tatt i bruk. Et av Perssons budskap var at utvikling av ny teknikk vil være med på å løse utfordringene vi står overfor, og han mener at de som er best på dette er fremtidens vinnere. Göran Persson snakket om energiproduksjon og energikonsum og har stor tro på solenergi som alternativ energi. Han mener vi ligger veldig nære et teknologiskifte hvor vi kan ta i bruk solenergi kommersielt. Den dagen solens stråler kan tas inn i el-systemet er vi berget, sa Persson. Et bilde han ga oss for å illustrere solens kraft var at; Energien av en times solstråler mot jorden tilsvarer ett års energiforbruk på jorda. Da er det lett å skjønne at solen kan få en viktig betydning i utviklingen av energibildet i fremtiden. Persson mener også at vi må bruke økonomiske stimulerende tiltak til eksisterende boliger og bygninger for å ta i bruk mindre energikrevende løsninger. I Sverige har man gjort langt mer enn i Norge når det gjelder å redusere «energiverstinger» i eksisterende bygningsmasser. Det er i eldre bygninger det først og fremst sløses med energi. I nye bygninger ligger ofte energisparetiltak innbygd fra starten. Persson er en engasjert formidler som er troverdig i det han fremfører. Han ser utfordringene, men han ser også muligheter til løsning og presenterer et nyansert fremtidsbilde. Når det gjelder energi konsum mener Göran Persson at strømprisene bør holdes oppe for å stimulere til å endre energibruken. Videre stilte han selv spørsmålet: Er det klimakrisen som kommer 60 år før forventet eller er det naturlige svingninger i vær vi ser nå? Dette kan vel ingen svare på med sikkerhet, men for å forebygge at det vokser ut av vår kontroll er det viktig at vi setter inn tiltak nå det skader ingen. Det er stor enighet om at klimaet er i endring kunnskapen om hva som skjer er stor. Perssons budskap er: Inn med ny teknologi, den kan løse problemet ut med gammel teknologi, den skaper problemet. Ut med olje gass kull. Inn med vind sol vann! Foredraget til Göran Persson ligger i sin helhet på 22 Kommunalteknikk nr

23 Drift og vedlikehold av veger: Stort behov for fagkompetanse innen veg og trafikk Under messen Bygg Reis Deg 2011 hadde Statens Vegvesen seminar om blant annet tema Drift og vedlikehold av veger. Oppgaver og utfordringer. Aslaug Koksvik Norsk Kommunalteknisk Forening Redaktør Kommunalteknikk Under foredraget til Øystein Larsen kom det tydelig frem at nå og i framtiden er det stort behov for dyktige medarbeidere innen veg og trafikk. Når det gjelder drift og vedlikehold av veger så er det mange oppgaver og fagområder som krever bred erfaring og kunnskaper på mange områder. En veg har mange brukere som skal ivaretas, det er mye forskjellig utstyr som benyttes, og vegen har ulike omgivelser og naboer som skal ivaretas. Som resultat av blant annet større trafikk på veiene (3-dobling de siste 30 år), tyngre og lengre kjøretøy, økte klimapåkjenninger, økte krav til standard og ikke minst teknisk komplisert utstyr med kort levetid er behovet for drift og vedlikehold av veger vesentlig endret de siste årene. Behov på flere nivå Det er behov for medarbeidere med utdanning innenfor drift og vedlikehold både på høgskole/universitetnivå og i fagskole/videregående skole. Det vil si både for ingeniørnivået og de som jobber ute på vegen. Statens vegvesen har et tett samarbeid med NTNU som bla har laget et EVU-kurs i vinterdrift. På høgskolenivå har de etablert et godt samarbeid med flere høgskoler: Narvik, Oslo og Ålesund (nytt kurs startet i Ålesund i høst hvor det også er med etterutdanningstudenter fra entreprenører, kommuner og Statens vegvesen (kfr Rolf-Magnus Sundgot ved høgskolen i Ålesund: Statens vegvesen kjører en del utdanning i vegvesenregi i samarbeid med entreprenørbransjen, jfr kurs i vinterdrift for operatører som skal kjøres for alle nye kontrakter neste høst. Øystein Larsen holdt foredrag om Drift og vedlikehold av veger på Bygg Reis Deg I vegsektoren brukes det i dag svært avansert teknologi og forskning og utvikling er en viktig del i fagområdet. Det er mange spennende oppgaver som skal løses det burde være muligheter og utfordringer nok også for den kommende generasjon i å satse på vegfaget. Kurs i vinterdrift for operatører i Steinkjer i høst. Dette var et prøvekurs for å teste opplegget før kursopplegget kjøres i gang for fullt neste høst. Foreleseren som du ser på bilde er meteorolog Stine Mikalsen. Foto: Øystein Larssen Kommunalteknikk nr

24 Xylem er vårt nye navn! Men vår organisasjon i Norge er uforandret. Få vite mer ved å gå inn på

25 FLYGT SANITAIRE LOWARA GODWIN VOGEL OSLO Tlf HAMAR Tlf KRISTIANSAND Tlf STAVANGER Tlf BERGEN Tlf ÅLESUND Tlf TRONDHEIM Tlf BODØ Tlf TROMSØ Tlf

26 Evaluering av ingeniørkompetanse Skal advokatane overta? Aktørane i rådgjevarbransjen konkurrer om kommunale oppdrag, og det kan vere interessant å oppsummere snart 40 års røynsle frå rådgjevarsida. Mitt grunnlag er som rådgjevar i fagområdet kommunalteknikk i firmaet Cowi AS (før Østlandskonsult/Interconsult) I hovudsak har eg arbeidd for kommunar på Vestlandet frå vårt kontor i Bergen. Svein Otto Sande Sivilingeniør COWI AS Litt historikk I dei fleste kommunar har kommuneingeniøren hatt hovudansvaret for å vurdere kva kommunaltekniske oppgåver ein skulle nytte rådgjevar til, og korleis ein skulle velje rådgjevar. Oppdrag kunne tildelast etter ein enkel og avgrensa konkurranse, eller direkte utan konkurranse. «Ingeniørnormen» ga haldepunkt for avtale om honorarsum for dei ulike tekniske oppgåvene. Dersom rådgjevaren gjorde ein god og tillitvekkande jobb, så låg det godt til rette for vidare engasjement til den neste oppgåva. Mange kommunar hadde «huskonsulentar» som fekk god lokalkunnskap, og som kommunane var godt nøgde med. Men talet på rådgjevarfirma auka, og det kom ønskje og krav frå konkurrentar og politikarar om større grad av konkurranse. Kommunane sitt konkurransegrunnlag har opp gjennom åra vore svært variabelt når det gjeld 26 Kommunalteknikk nr

27 Robust og pålitelig flergassdetektor spesifisering av oppgåvene og kriterium for tildeling. Stipulert honorarsum i form av «øvre ramme» eller fastpris var oftast avgjerande. Oppdrag som var vunne i lågpriskonkurranse førde ofte til utidige diskusjonar om tilleggshonorar fordi det var vanskeleg å gjennomføre arbeidet fagleg forsvarleg innfor tilbodsramma. Men kommunane vart gradvis flinkare til å definere sine krav og spesifikasjonar, og vi fekk krav om kvalifikasjonar og referansar, utvida tildelingskriterium med poeng for kompetanse, gjennomføringsforslag, framdrift m.v. Nokre la faktisk meir vekt på desse faktorane enn på prisen. Så kom lova om offentlege innkjøp Vi har fått eit gradvis meir detaljert og spesifisert regelverk, og gjeldande «Veileder til reglene om offentlige anskaffelser» er på 214 sider. Ein skulle såleis tru at det no bør vere enkelt å gjennomføre konkurransar om alle typar anlegg og tenster på ein rettferdig måte som alle partar er tilfreds med, berre ein «følgjer boka». Men både kommunar og velrøynde konsulentar gjer feil i høve til regelverket, og begge partar må ha hjelp av juristar for å utforme klage til KOFA eller svare på klager frå konkurrentar, entreprenørar og leverandørar. Vi går inn i ein ny fase der advokatane ser eit marknadspotensial i å tilby seminar og kurs. Nokre tilbyr også gjennomføringa av konkurranseprosessane. Og kvifor skal ikkje velkjende advokatfirma tilby sine tenester som «rådgjevande advokatar» når kommunane elles nyttar vår kompetanse i rådgjevarbransjen til å gjennomføre tilbodsinnhenting og evaluering for entreprenørog leverandørtilbod på kommunaltekniske anlegg? Skilnaden gjeld naturleg nok den kompetansen som er dominerande hos ingeniørar i forhold til juristar. Vi har best greie på ingeniørfag, juristane er flinkare enn oss når det gjeld juridiske spørsmål. Når det gjeld entreprisar og leveransar for vegbygging, vassforsyning, avløp, avfall m.v. har vi ofte gjennomført den prosjekteringa som er grunnlaget for førespurnaden. Vi kan forklare eventuelle spørsmål i tilbodsfasen, vurdere og stille krav til kapasitet og kvalitet, relevante referansar, gjennomføringsevne, miljøtiltak m.v. Juristane har ikkje kompetanse til å vurdere dei relevante ingeniørfaglege moment i konkurransen, men kan bli trekt inn i vurdering av spesielle juridiske problemstillingar. Kven har kompetanse til å evaluere rådgjevingsoppdrag? Det naturlege svaret vil vere at den som definerer oppdraget, og som skal vere prosjektansvarleg for oppdragsgjevaren, også er den mest kompetente for utforming av Flergassdetektor med enkel énknappsbetjening Den robuste og pålitelige GasAlertQuattro kombinerer et omfattende utvalg av funksjoner med enkel énknappsbetjening. Måleren egner seg til en rekke industrielle bruksområder og er fullt kompatibel med MicroDock II automatisk test- og kalibreringssystem. Énknappsbetjening og enkelt brukergrensesnitt reduserer behovet for opplæring Kompakt og lett design gjør den komfortabel å bære Vanntett og med lyssterke, vidvinklede lysalarmfelter Strømalternativer som kan brukes om hverandre, med forlenget levetid på batteri for lengre skift Stort utvalg av tilbehør Les mer om GasAlert-serien på Møt oss på følgende arrangementer: VA-dagene på Vestlandet (Voss sept.) VA-dagene Midt-Norge (Stjørdal okt.) VA-konferansen Sogn & Fjordane (Stryn 2-3 nov.) VA-dagene for Innlandet (Hafjell 8-9 nov.) Fagtreff vann & avløp (Drammen nov.) KROHNE Instrumentation Tlf: Kommunalteknikk nr

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 29.10.2014 Lene Schmidt, NIBR Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs 20.09.2016 Lene Schmidt Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : løfte frem 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene

Detaljer

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09

Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Boliger i sentrum problem eller ressurs? Lene Schmidt, NIBR Stord 04.05.09 Formål og bakgrunn Eksempelsamling: Kvalitet i uterom i by : 2-3 gode eksempler fra fire byer, drøfte utfordringene MD Nettverk

Detaljer

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, 19.09.08 Lene Schmidt, NIBR Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer:

Detaljer

(2) Hva er våre utfordringer?

(2) Hva er våre utfordringer? Infrastrukturdagene 2011 9.-10.februar 2011 Rørledninger, kabler og asfalt i veigrunnen (2) Hva er våre utfordringer? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen rastad @ online.no 917

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010

Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 Infrastruktur i veggrunn Innspill til forskrift til vegloven 32 fra eierne av infrastruktur i veggrunn Mai 2010 1 Status i dag Offentlig veggrunn er en viktig ressurs for fremføring av all annen infrastruktur.

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA

(4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Vann, avløp og nye rettsregler Tekna og Norsk Vann Clarion Hotel Oslo Airport 25.-26.nov. 2009 (4) Overvannshåndteringen Forholdet mellom vei og VA Sivilingeniør Christen Ræstad Supplert med illustrasjoner

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR

Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,

Detaljer

(4) Myndighet, ansvar og finansiering

(4) Myndighet, ansvar og finansiering Tekna seminar 6.-7.april 2011 Overvannshåndtering i urbane områder (4) Myndighet, ansvar og finansiering Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen rastad @ online.no 917 24 855 1 Konklusjoner

Detaljer

Hva betyr trendene innen klima, miljø og marked for aktørene i infrastrukturkjeden?

Hva betyr trendene innen klima, miljø og marked for aktørene i infrastrukturkjeden? Rørdagene 2017 - Pipelife 14.-15.februar 2017 Hva betyr trendene innen klima, miljø og marked for aktørene i infrastrukturkjeden? Sivilingeniør Christen Ræstad rastad@online.no 0047-917 24 855 Pipelife

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur?

Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur? EBL Nettkonferansen 2008 Delsesjon 5: Utfordringer ved nettutvikling Offentlig samhandling Et suksesskriterium for rasjonell infrastruktur? Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen

Detaljer

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19

ALTADOMMEN KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND ALTADOMMEN 2013/03/19 KOMMUNENS OBJEKTIVE ANSVAR ETTER FORURENSNINGSLOVENS 24A FRANK LUND FORURENSNINGSLOVEN 24a. (særlige erstatningsregler for avløpsanlegg) Anleggseieren er ansvarlig uten hensyn til skyld for skade som et

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

APS Norway. Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. Selskapspresentasjon. HMS/Kvalitet Vår eier.

APS Norway. Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri. Selskapspresentasjon. HMS/Kvalitet Vår eier. APS Norway Leverandør av rørsystemer innenfor vann, avløp, kraftverk og industri Selskapspresentasjon APS Norway AS Amiantit trading Flowtite GRP-rør GRP-rør til kraftverk GRP-rør til vann og avløp (VA)

Detaljer

Veivann ved veiskille

Veivann ved veiskille Kommunevegdagene 2012 Drammen 23.-24.mai Veivann ved veiskille Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Konklusjoner 1 Klimautviklingen går fra vondt til verre. Mye varmere,

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven)

Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) Eneeier Eneeier og rettighetshavere Sameiere (sameieloven) 2 Til dels overlappende regler a) Offentlig myndighetsutøvelse PBL og forskrifter (gjelder både vann og avløp) Forurensningsloven (gjelder bare

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013 2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Overvannshåndtering 2013 Samarbeid om overvann i Oslo på tvers av sektorer og interesser Oslo er en

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

SAKSFRAMLEGG HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/1465-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Plan- og utbyggingsutvalget HOVEDPLAN VANNFORSYNING, AVLØP OG VANNMILJØ

Detaljer

Tobias Dahle DISFVA i samarbeid med Bjarte Koppen Molde kommune. Bergen 25 mars 2015

Tobias Dahle DISFVA i samarbeid med Bjarte Koppen Molde kommune. Bergen 25 mars 2015 Tobias Dahle DISFVA i samarbeid med Bjarte Koppen Molde kommune Bergen 25 mars 2015 Rettstilstanden i høve til 24 A i Forurensingslova Skal gjeeinoversikt over ulike rettsavgjerder deisiste åra med hovudvektpå

Detaljer

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I

MEF-notat nr. 1-2012. Fokus på VA-Norge I MEF-notat nr. 1-2012 Fokus på VA-Norge I Mai 2012 1. Hvorfor vil MEF fokusere på VA-Norge? Vann- og avløp (VA) er et av MEFbedriftenes viktigste markeder. Det er stort utbyggingsbehov for nye VAanlegg

Detaljer

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München.

( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel. for LOD der fellesledninger skal. beholdes. Erfaringer fra München. ( 8 ) Overvannsgebyr som virkemiddel for LOD der fellesledninger skal beholdes. Erfaringer fra München. Svein Håkon Høyvik VA sjef, Stavanger kommune Bidrag fra: > Samtaler med representanter fra Münchner

Detaljer

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm

Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Per Helge Tomren Offentlege anskaffelser reglar, typiske feil mm Innledning Kven handlar det om Stat, fylkeskommuner og kommuner Offentligrettslige organ Regelverk Lov om offentlige anskaffelser (LOA kom

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr

Moss kommune. NOU 2015:16 Overvann i byggesakene. Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr Moss kommune NOU 2015:16 Overvann i byggesakene Ann-Janette Hansen Rådgiver - Moss kommune Tlf nr. 477 74 400 Tiltak for å redusere skadevirkningene må planlegges Endret klima, mer totalnedbør, mer intens

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere

Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Overvannshåndtering Bærum kommune En kort veileder for utbyggere og grunneiere Bærum kommune Vann og avløp januar 2017 Det kommunale avløpsnettet er ikke dimensjonert for å ta hånd om store mengder overvann

Detaljer

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør

Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger. Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbanken og helhetlig boligplanlegging erfaringer, virkemidler og anbefalinger Svein Hoelseth, sjefarkitekt, Husbanken sør Husbankens rolle i norsk boligpolitikk Statens viktigste virkemiddel mht. gjennomføring

Detaljer

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger:

Vannforsyning i planområdet i dag består av følgende kommunale ledninger: Oppdragsgiver: Magnus Helland AS Oppdrag: 524251 VA-rammeplan Nygårdslien Del: VA-rammeplan Dato: 2011-04-04 Revisjon: Skrevet av: 1 Åshild Skare Kvalitetskontroll: Anders Prøsch REVISJON AV VA-RAMMEPLAN

Detaljer

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden

(5) Tilbakeblikk fra Fremtiden Klimatilpasningsdagene i Sandnes 25.-26.august 2016 (5) Tilbakeblikk fra Fremtiden 2016-2030 Oppfølging av NOU 2015 16 «Overvann i byer og tettsteder» og Klimautviklingens hendelser Sivilingeniør Christen

Detaljer

Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp. Kjersti Tau Strand

Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp. Kjersti Tau Strand Norsk Vann prosjekt om grunne ledninger og trykkavløp Kjersti Tau Strand Bakgrunn Gjennom rammeavtale for utviklingstjenester innen vann og avløp har Norsk Vann lyst ut mini-konkurranse om prosjektet «Grunne

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord

Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Vår visjon - Rent vann til folk og fjord Komite KMBY 06.12.11 VA 1 Vann- og avløpsetaten Fjøsangerveien 68 Pb. 7700 5020 Bergen www.bergenvann.no VA-etatens oppgaver er å sørge for: God, tilstrekkelig

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg:

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7. Utvalg: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siw Anita Thorsen Arkiv: 000 &13 Arkivsaksnr.: 16/7 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 09.05.2016 HØRING NOU 2015-16 - OVERVANN I BYER OG TETTSTEDER HØRINGSUTTALELSE FRA KARMØY

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise

Juridiske virkemidler. Juridisk rådgiver Elin Riise Juridiske virkemidler Juridisk rådgiver Elin Riise Fra klimatilpasning til håndtering av overvann x x Kommunens ansvar for å håndtere overvann Meld. St. 33 (2012-2013) Det er kommunen som har ansvar for

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Fornebu fra planer til ferdig by

Fornebu fra planer til ferdig by Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand 2013 ved reguleringssjef Kjell Seberg Fornebu fra planer til ferdig by Landskonferanse bad, park og idrett Kristiansand

Detaljer

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009. Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksfremlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE ARKIVNR. JOURNALNR. DATO HBE-09/4426-1 K23 &18 23434/09 27.04.2009 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø

Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Husbankens arbeid med byggeskikk, arkitektur og bomiljø Boligplanlegging i by 2012 Dagny Marie Bakke Seniorarkitekt Husbanken, Region Sør. 17 oktober 2012 17. okt. 2012 1 Regionkontorene i Husbanken -

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP SØGNE KOMMUNE INGENIØRVESENET 1.5.16 Bakgrunn Det skal ved utarbeidelse av reguleringsplaner i Søgne kommune også lages rammeplan for vann og avløp

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft

Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Kompaktby, bokvalitet og sosial Kompaktby, bokvalitet og sosial bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Lene Schmidt, NIBR NFR 26.08.2014 bærekraft Hvordan håndtere målkonflikter? Formål og bakgrunn

Detaljer

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger Overvannsutvalget kommer med NOU om regelverket for håndtering av overvann 1.desember 2015 Utvalgets arbeid er fortrolig og ukjent for andre enn utvalget. Et blikk i krystallkulen med sannsynlige gjetninger

Detaljer

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014

Vann og avløp i byggetillatelse. Plan- og bygningslovkonferansen. 30. oktober 2014 Vann og avløp i byggetillatelse Plan- og bygningslovkonferansen 30. oktober 2014 Gjertrud Eid, Norsk Vann Norsk Vann En interesseorganisasjon for vannbransjen. Bidrar til å oppfylle visjonen om rent vann

Detaljer

Standard abonnementsvilkår

Standard abonnementsvilkår Standard abonnementsvilkår for vann og avløp Kommuneforlaget 2008 Tidligere Normalreglement for sanitæranlegg 06.04.2011 Terje Wikstrøm Driftsassistansen i Hedmark 1 Standard abonnementsvilkår for vann

Detaljer

BOLIGPOLITIKK ER NALs FANESAK 2013

BOLIGPOLITIKK ER NALs FANESAK 2013 BOLIGPOLITIKK ER NALs FANESAK 2013 OVERORDNET MÅL: VÆRE SYNLIG AKTØR MED TYDELIGE STANDPUNKTER I BOLIGDEBATTEN PÅVIRKE MYNDIGHETER OG ANDRE BESLUTNINGSTAKERE INNHOLD: BAKTEPPE HVA KAN ARKITEKTENE GJØRE?

Detaljer

Konkurranse- og leverandørstrategier

Konkurranse- og leverandørstrategier Konkurranse- og leverandørstrategier Bransje- og leverandørmøte Veg og Bane 15. Mars 2011 Lars Erik Hauer Direktør Veg- og transportavd Vegdirektoratet Statens vegvesens byggherrestrategi Det overordnete

Detaljer

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp

Overvann, Rana. Veiledende tekniske bestemmelser. Bydrift Vann og avløp Overvann, Rana Veiledende tekniske bestemmelser Bydrift Vann og avløp Rev. 2, 20.02.2017 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon... 2 2 Hovedprinsipper... 2 3 Spesifikke krav... 2 3.1 Utførelse... 2 3.2 Dimensjoneringskriterier...

Detaljer

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer:

TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006. VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: TEKNA/ NORVAR-kurs om Vann, avløp og nye rettsregler 2006 Gardermoen, 30. november 2006 VA-sektorens veg- og kabelutfordringer: Kabler, ledninger for gass, fjernvarme og VA i offentlig veg: Hjertesukk

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim

Informasjon fra Norsk Vann. Einar Melheim 1 Informasjon fra Norsk Vann Einar Melheim Norsk Vann Ikke-kommersiell interesseorganisasjon for vann- og avløpssektoren Eiere Norske kommuner Kommunalt eide VA-selskaper Kommunenes driftsassistanser 2

Detaljer

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning Workshop Sandnes den 11.april 2013 Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasning Framtidens byer gry.backe@dsb.no 47467582 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs. XYZ Januar 2016 NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder -Som problem og ressurs XYZ Januar 2016 Mer nedbør og mer fortetting Norge må forberede seg på mer nedbør og mer intens nedbør frem mot 2100. Fortetting i byer

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 2015 NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JANUAR 215 NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune

VA-utfordringar i ein by i vekst. Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune VA-utfordringar i ein by i vekst Signe Stahl Kvandal, VA-sjef Sandnes kommune Sandnes kommune Sandnes ligger på Nordjæren, vi grenser mot blant annet Sola, Stavanger og Klepp Vi er nå den raskest voksende

Detaljer

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger

Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014. (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Infrastrukturdagene 27.-28.mars 2014 (15) Håndtering av overvann fra urbane veger Sivilingeniør Christen Ræstad ( rastad @ online.no - tel 917 24 855) Hva er dette? 1. Vegens overvannsanlegg? 2. Avløpsvirksomhetens

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer

Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Samarbeid mellom kommuner, FoU og kommersielle bedrifter om utvikling av kunnskap om grønne løsninger for tettsteder og byer Presentasjon på ROBÆR seminar «Robuste og bærekraftige lokalsamfunn i Norge»

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet

Vegdirektoratet 2014. Bedre Sikkerhet Vegdirektoratet 2014 Bedre Sikkerhet i Trafikken (BEST) P i lot p ro s j e k t i N a s j o n a lt p ro g r a m fo r l e v e r a n d ø ru t v i k l i n g Bedre Sikkerhet i Trafikken Innhold Bakgrunn 3 Eget

Detaljer

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs

NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder Som problem og ressurs Bakgrunn og formål Utvalget ble nedsatt av regjeringen 11. april 2014 for å gjennomgå gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing

Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder. Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Regnvann på avveier planlegging av sikre åpne flomveger i tettbygde områder Jon Røstum, sjefstrateg, dr.ing Jon.Rostum@Powel.no Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger hvorfor er det så bra

Detaljer

Drift av avløpsledningsnett

Drift av avløpsledningsnett TEKNA KONFERANSE www.teknakurs.no/intconf Drift av avløpsledningsnett fra hendelsesbasert oppfølging til planlagt drift og tilstandsbasert vedlikehold 6. og 7. mai 2014, Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen

Detaljer

V/A-arbeid Veiarbeid Fjellsikring Betongarbeid www.hyllandas.no

V/A-arbeid Veiarbeid Fjellsikring Betongarbeid www.hyllandas.no V/A-arbeid Veiarbeid Fjellsikring Betongarbeid www.hyllandas.no Hylland AS har siden oppstarten i 1998 vært en pålitelig og profesjonell tjenesteleverandør med lojale kunder. Vi har lang og konkret erfaring

Detaljer

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger

Å leve i te( by. Øystein Bull- Hansen byplanlegger Å leve i te( by Øystein Bull- Hansen byplanlegger Sentrum er lite definert, selvgrodd og glissent, men med muligheter for forte=ng... Mange av fasadene oppleves som stengte og som om de vender ryggen @l.

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen).

Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). Skisseforslag fra Bergen kommune/va-etaten (IDK/GEB): Justert 12.august -14 Informasjon om Forsøk med grønne tak (på pumpestasjonen på Nygårdstangen). På og ved Nygårdstangen pumpestasjon skal det informeres:

Detaljer

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010

1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 1A - VA dagene 2010 i Midt Norge- 26-27 Oktober 2010 DAG 2: Sanering/rehabilitering av ledningsnett Tittel: Akseptabel utskiftingstakt på ledningsnettet Steinkjer kommune, avd for plan og natur v/arne

Detaljer