Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo"

Transkript

1 Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Bachelorstudiet 180 studiepoeng Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og 25. januar 2008 Denne utgaven er publisert 10. juli Med forbehold om endringer.

2 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Mål... 4 Innhold... 5 Læring og organisering Vurdering Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Med forbehold om endringer. 2

3 Innledning Fagplanen for det 3-årige studiet i sykepleie tar utgangspunkt i rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 25. januar 2008 og 1. desember Mennesket er i kontinuerlig samspill med andre mennesker og sitt miljø. Vi lever i spenningstilstander mellom helse og sykdom, uavhengighet og avhengighet, velvære og lidelse, og er i stadig forandring. Sykepleiens sentrale oppgave er å fremme helse og lindre lidelse. Sykepleiens kjerneverdi er barmhjertighet, som uttrykkes gjennom respekt, empati, omsorg og medmenneskelighet. Sykepleiens fundament er et helhetlig menneskesyn som bygger på rettferdighet og likeverd, og som ivaretar menneskets autonomi og integritet. Formålet med sykepleierutdanningen er å utdanne yrkesutøvere som er kvalifisert for sykepleiefaglig arbeid i alle ledd av helsetjenesten, og i samarbeid med andre faggrupper. Sykepleiefaglig kompetanse bygger på en helhet av kunnskaper, holdninger og ferdigheter. Sykepleieren forholder seg til pleie og kontinuerlig omsorg for den syke ut fra hvordan det erfares å være syk, og ut fra kunnskap om de enkelte sykdommers årsak, behandling, diagnostikk og prognose, men retter seg også mot grupper av pasienter, pårørende og omgivelser. Sykepleieren skal ha kompetanse i helsefremmende og forebyggende arbeid, undervisning og veiledning, forskning og fagutvikling, kvalitetssikring, organisering og ledelse. Sykepleieren skal ha kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen. Utdanningen skal fremme en yrkesetisk holdning og en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Fullført studium gir graden bachelor i sykepleie og gir grunnlag for å søke autorisasjon som sykepleier i henhold til Lov om helsepersonell. Bachelorstudiet er totalt på 180 studiepoeng hvorav ferdighetstrening og kliniske studier utgjør 90 studiepoeng. Avdelingen har organisert innholdet i 5 moduler som er gjennomgående for alle tre studieårene: 1. Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap 2. Sykepleie - helse, sykdom og lidelse 3. Sykepleie - folkehelse og samfunn 4. Sykepleierens handlingskompetanse 5. Sykepleie - samhandling, metoder og læring Utdanningen har følgende profileringsområder: Læring som sosial praksis Innhold og organisering av studiene har som mål å utvikle ansvarsbevisste yrkesutøvere som har et sykepleiefaglig høyt nivå. Studentenes lærings- og arbeidsformer i sykepleierstudiet bygger på en oppfatning om at læring er en sosial og livslang prosess. Denne oppfatningen kommer til uttrykk i de praksisfellesskapene som den enkelte til enhver tid er en del av, både i utdanningssammenheng og i fremtidig yrkesutøvelse som sykepleier. Nærhet til forskning Handlingskompetanse i sykepleie utvikles ved at studentenes kunnskapsbygging baserer seg på undervisning som er fagutviklings- og forskningsbasert. Det skjer i tett samspill med avdelingens stadig voksende forskningsmiljø både når det gjelder å bruke forskningsresultater fra eget og andre fagmiljø, og ved at studentene medvirker i avdelingens/høgskolens og praksisfeltets fagutviklings- og forskningsprosjekter på forskjellige måter. En høgskole i storbyen - kulturelt mangfold Utdanningen befinner seg i storbyen Oslo. Det innebærer at storbyens utfordringer utgjør en stor og viktig del av erfaringsgrunnlaget for fremtidens sykepleiere som utdannes i hovedstaden. Det kulturelle mangfoldet er en realitet i alle samfunnssektorer, og storbyen utfordrer kontinuerlig 3

4 sykepleierutdanningen med problemstillinger som i stor grad dreier seg om sosiale og økonomiske forskjeller, økende problematikk i forhold til rusproblemer og psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere enslige og eldre og større forekomst av kriminalitet, vold og ulykker. Mål Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie. Utdanningen skal kvalifisere for et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Læring må derfor ses i et livslangt perspektiv der både yrkesutøver og arbeidsgiver har ansvar (Rammeplan, 2008:1) Sykepleiefaglig kompetanse bygger på fagets overordnede perspektiv. Dette synliggjøres som en helhetlig kompetanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter. Det sykepleievitenskapelige grunnlaget gir utdanningsmessige føringer for utvalg av vitenskapsbasert kunnskap innen humanistiske -, naturog samfunnsvitenskapelige fagområder. Det å ha sykepleiekompetanse innebærer at man er faglig kvalifisert og utøver yrket i tråd med gjeldende lover, regler og yrkesetiske retningslinjer. Denne kompetansen innebærer at man har opparbeidet vurderingsevne for å håndtere enkeltsituasjoner med pasient og pårørende. Sykepleierens handlinger skal også ha et kreativt element som viser evne og vilje til å finne gode løsninger. 4

5 Innhold De 5 modulene er i delt inn i kurs. Alle moduler henter og integrerer innhold fra humanistiske, natur- og samfunnsvitenskapelige fagområder. Modulene er bygd opp slik at nye læringserfaringer skal bygge på tidligere kunnskap, men med utvidet fokus og dybde. Dette innebærer at læringsinnholdet i hver enkelt modul blir gradvis mer komplekst og omfattende. Dette vil tydeliggjøres i undervisningsplanene gjennom valg av litteratur, studieoppgavenes oppbygging og vanskelighetsgrad samt kursenes sammensetting. Modul 1: Sykepleie - fag, profesjon og vitenskap Modulen fokuserer på sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Studentene får kunnskap om sykepleiens historiske utvikling, dens verdier og etiske fundament. Videre må studentene tilegne seg kunnskap om vitenskapsteori og vitenskapelig metode for å se betydningen av å anvende forskningsresultater og forskningsbasert litteratur i sykepleiefaget. Gjennom problematisering og refleksjon over ulike praktiske situasjoner skal studentene bevisstgjøres i forhold til etisk teori og etiske dilemmaer. Helsepolitiske prioriteringer og yrkes- og forskningsetiske problemstillinger drøftes. Med utgangspunkt i teori og eksempler fra praksis vil betydningen av ulike typer kunnskap og teoretiske perspektiver på sykepleie bli drøftet. Det legges spesiell vekt på pasientfenomener og hvordan begreper som menneske, omsorg, helse, sykdom og lidelser får konsekvenser for helsetjenesten generelt og for tilbudet til den enkelte pasient spesielt. Studentene vil hele tiden være i en læreprosess som vektlegger samhandling på grunnlag av omsorg for enkeltindividet, og skape helsefremmende relasjoner til pasienten og pasientens pårørende. De muligheter og utfordringer som kjennetegner Oslo som en multikulturell storby, trekkes spesielt frem. Studentene får kunnskap om det multikulturelle samfunn og pasienters individuelle behov. Modulen skal bidra til at studentene får oversikt over sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Hoveddelen av modulens innhold blir presentert i 1. studieår. Mot slutten av utdanningen forventes det at studentene anvender kunnskap fra de andre modulene og belyser dette innenfor en sykepleiefaglig ramme. Bacheloroppgaven er derfor knyttet opp mot denne modulen. Modulen har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: Kurs ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket vise et helhetlig syn på mennesket og respekt for menneskets integritet og rettigheter utøve sykepleie i tråd med nasjonale og internasjonale yrkesetiske retningslinjer anvende relevante forskningsresultater ved utøvelse av sykepleie kunne begrunne sine handlinger ut fra et kunnskapsbasert syn på sykepleie identifisere etiske dilemmaer, reflektere over etiske problemstillinger, ha etisk handlingsberedskap ha kunnskap om helse- og sosialpolitikken i nasjonalt og internasjonalt perspektiv ha kunnskap om hvordan man kan påvirke helse og sosialpolitikken Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag Sykepleiens teoretiske og historiske grunnlag Sykepleiens etiske grunnlag 5

6 Modul 2: Sykepleie - helse, sykdom og lidelse Hensikten med modulen er at studenten utvikler grunnlaget for handlingskompetanse for å kunne utøve sykepleie til pasienter i alle aldersgrupper. Dette innebærer at studentene kan identifisere behovet for sykepleie og planlegge begrunnede sykepleieintervensjoner. Kunnskaper om kroppens anatomiske forhold og ulike organers og organsystemers funksjon og samspill, vil medføre at studenten blir i stand til å analysere behov for sykepleie når de grunnleggende behov hos pasienten blir truet. Studentene skal også utfordres til å begrunne sammenhenger mellom sykdommers patofysiologi og sykdomsforandringer, og symptomer som kan oppstå. Kunnskap om pasientfenomener knyttet til det å være syk og hjelpetrengende, og pasientens opplevelse av dette vil danne basis for utvikling av intervensjoner. Studentene skal tilegne seg forståelse av virkning, bivirkning og individuelle legemiddelresponser ved ulike medikamenter. Pasientens pårørende betraktes som en ressurs for pasienten. Studentene må ha kunnskap om hvordan sykdom påvirker de pårørende og omgivelsene rundt pasienten, og hvordan man kan involvere og samhandle med pasientens pårørende. Modulen har som mål at studenten har tilegnet seg kunnskap og kompetanse som er nødvendig for å: Kurs: identifisere pasientens grunnleggende behov relatert til alder, kjønn, helse og sykdom kunne iverksette og følge opp forordnet behandling og undersøkelser i akutte og forventede situasjoner i praksis forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår ved utøvelse av sykepleie benytte aktuelle forskningsresultater i pasientomsorgen gjøre rede for medikamenters virkning og bivirkning ved håndtering av legemidler observere effekten av det forordnete medikamentet i forhold til pasientens tilstand, alder og forordnet dose Grunnleggende sykepleie Sykepleie til mennesker med langvarig sykdom Farmakologi og legemiddelhåndtering Mikrobiologi og hygiene Anatomi, fysiologi og biokjemi Sykdomslære Psykologi Sykepleie til eldre Sykepleie til pasienter med psykiske lidelser Sykepleie til mennesker med akutt forverring av langvarige sykdommer Sykepleie til akutt og kritisk syke mennesker Sykepleie til akutt, kritisk og langvarig syke barn/unge og deres pårørende Modul 3: Sykepleie - folkehelse og samfunn Modulen retter fokus mot sykepleiens samfunnsmessige og flerprofesjonelle perspektiver, og mot sykepleierens organisatoriske kompetanse. Den profesjonelle sykepleier skal ha kompetanse til å se pasienten så vel i et individ- som et systemperspektiv, og forholder seg dermed til at helse- og sykdomstilstander, samt opplevelsen av disse, kan ha sammenheng med samfunnsmessige forhold. Modulen tar for seg samspillet mellom samfunnet og helse. Dette innebærer økt fokus på helseproblemer i forbindelse med f.eks. flere mennesker med rusproblemer, psykiske lidelser, ungdomsproblemer, flere aleneboere, flere eldre og et rikt og utfordrende kulturelt mangfold. 6

7 Sykepleie tar utgangspunkt i pasientenes helse- og sykdomstilstand og deres opplevelse av denne. Studenten skal tilegne seg kunnskap om hvordan alder, kjønn, livsvilkår og levevaner kan påvirke menneskets helse og risiko for utvikling av sykdom. Studentene må ha kunnskap om risiko for gradvis funksjonssvikt og hvordan man kan forebygge komplikasjoner. Gjennom teoretiske og praktiske studier, problematisering og refleksjon skal studentene utvikle profesjonell handlingskompetanse overfor nåværende og fremtidige utfordringer knyttet til folkehelsen. Det innebærer også å stille seg kritisk til samfunnets håndtering av helsepolitiske utfordringer som f.eks. pasienten i sentrum, brukermedvirkning, rett til helsehjelp, og de utfordringer som oppstår når effektivitet og bedriftsøkonomiske krav setter sykepleieren som yrkesutøver i en verdikonflikt. Kunnskapsgrunnlaget er i hovedsak hentet fra samfunnsvitenskaplige fagområder, bl.a. sosiologi, sosialantropologi, organisasjonskunnskap og statsvitenskap. Modulen setter søkelys på at internasjonalisering og mobilitet på tvers av landegrenser stiller økende krav til sykepleiere om forståelse for at andre nasjoner kan ha en annen ideologi og ressurstilgang for helsetjenester. Internasjonal virksomhet som nødhjelp og annen helsehjelp i utviklingsland er en utfordring som skaper behov for kompetanse til yrkesutøvelse under ulike samfunns- og miljøforhold. Modulen har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: Kurs: ha faglig og personlig ansvar for egne handlinger og vurderinger, og opptre på en måte som styrker pasienten og samfunnets tillit til profesjonen og respekten for sykepleietjenesten ha forståelse for sykepleierens organisatoriske kompetanse samarbeide tverrfaglig ha kunnskap om helse- og sosialproblemer, velferdsstaten og dens profesjoner ha kunnskap om helsemessige risikofaktorer i befolkningens livsstil kjenne rammene for egen faggruppe og oppgavefordelingen mellom helse- og sosialfaggruppene kjenne bakgrunnen for helse- og sosialpolitiske prioriteringer og kjenne til konsekvenser av slike prioriteringer kommunisere med mennesker med ulik etnisk, religiøs og kulturell bakgrunn ha en flerkulturell forståelse av helse, sykdom og lidelse argumentere kritisk i forhold til sammenhengen mellom samfunn og helse Sykepleierens flerkulturelle og organisatorisk kompetanse Folkehelsevitenskap og helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Modul 4: Sykepleierens handlingskompetanse Hensikten med modulen er å få dypere innsikt i og erfaring med sykepleiehandlinger knyttet til pasientomsorgen. Det sentrale er sykepleierens observasjoner, vurderinger og handlinger overfor pasienter som trenger generell pleie og omsorg, og/eller aktiviteter av helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende eller rehabiliterende/habiliterende art. Modulen omhandler sykepleierens handlingskompetanse knyttet til ulike sider ved yrkesfunksjonen i klinisk sykepleie. Begrepet klinisk retter oppmerksomheten mot pasienten og sykepleiernes funksjon i pasientomsorgen. Gjennom møte med pasienter og deres pårørende, aktuelle problemstillinger, vurderinger og refleksjoner ønsker man her at studentene blir bevisst de utfordringer og handlingsvalg som knyttes til sykepleiehandlinger både av ferdighetsmessig og relasjonell art. Modulen skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk, og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. En viktig hensikt med modulen er at studentene utvikler klinisk forståelse og kompetanse, samt vurderer egne og andres beslutninger. 7

8 Studentene vil i denne modulen måtte forholde seg til ulike tjenestenivåer og yrkesgrupper. Pasientenes helsetilstand og forventet måloppnåelse vil danne retning for handlingene. Modulen har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: prioritere handlingsvalg i forhold til ulike pasientgruppers behov forstå risikofaktorer av individuell og/eller miljømessig karakter og ha innsikt i tiltak som fremmer helse og forebygger sykdom delta i helsefremmende arbeid og fokusere på å styrke positive faktorer hos individer og i miljøet anvende kunnskap om sykdommer og menneskets ulike reaksjoner på sykdom i helsefremmende og forebyggende arbeid observere, vurdere, planlegge, gjennomføre, evaluere og dokumentere pleie og omsorg til pasienter og pårørende forhindre at komplikasjoner og tilleggslidelser oppstår lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død utøve godt og riktig håndlag informere, undervise og veilede pasienter og pårørende om problemer og behov som oppstår ved sykdom, lidelse og død organisere, lede og koordinere pasientomsorgen kvalitetssikre og evaluere egen yrkesutøvelse Modul 5: Sykepleie samhandling, metoder og læring Hensikten er å utvikle evne til samhandling og læring i et felleskap, samt ulike metodiske arbeidsformer og ferdigheter. Samhandling er sentralt i utøvelsen av sykepleie og innebærer relasjonskunnskap, kommunikasjonsferdigheter, samarbeidsformer og metoder. Samhandling integreres i modulens 5 kurs. Læring sees i et livslangt perspektiv. Studentene skal lære å lære, stille seg reflektert og kritisk til egen og andres praksis samt delta aktivt i læringsfellesskapet. Et viktig premiss i studiet er å knytte de fagdidaktiske føringene opp mot det praktiske yrkesliv. Metodiske arbeidsformer og ferdigheter inkluderer sykepleieprosessen, ulike forskningsmetoder, dokumentasjon og praktiske ferdigheter. Modulen har som mål at studenten oppnår handlingskompetanse knyttet til å: mestre praktiske ferdigheter bruke ulike søkeverktøy bruke forskning som grunnlag for pasientomsorgen dokumentere og evaluere eget arbeid utføre prosjektarbeid bruke kunnskap om konfliktløsning være i stand til å utføre medikamentregning betjene og kvalitetssikre vanlig medisinsk utstyr være deltaker i et lærende fellesskap Kurs: Læring og informasjonskompetanse Metoder i sykepleie o Klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap o Praktiske ferdigheter o Dokumentasjon av sykepleie o Akuttkurs 8

9 Litteratur Basislitteratur er den litteraturen som det forventes at alle setter seg inn i. Anbefalt litteratur er utdypende i forhold til fagområdene. Selvvalgt litteratur kan velges fritt eller fra anbefalt litteratur. Studentens selvvalgte litteratur vil vises i litteraturlister knyttet til studiets skriftlige arbeider. Utvalg av litteratur gjøres på bakgrunn av følgende prinsipper: All litteratur skal velges ut fra sykepleiefaglige og fagdidaktiske kriterier Utdanningens/ årsenhetenes litteratur er delt inn i basislitteratur, anbefalt litteratur og selvvalgt litteratur Litteraturen skal inneholde engelskspråklig litteratur og fag/forskningsartikler, og relateres til profileringsområdene Avdelingen skal velge det fremste innen erfaringsbasert og forskningsbasert kunnskap, nasjonalt og internasjonalt For å sikre det sykepleiefaglige innholdet velger avdelingen basislitteratur og angir anbefalt litteratur For å ivareta studentenes aktive deltakelse og påvirkning av egen læring gis studentene mulighet til bruk av selvvalgt litteratur som skal begrunnes Litteraturen som velges skal presentere kunnskapen på en slik måte at det stimulerer studentene til å lese faglitteratur og inspirerer til videre fordypning Litteraturen skal ses i sammenheng med gradene, økende fagfordypning fra bachelor- til mastergrad Det skal være sammenheng mellom studieoppgaver, basislitteratur, anbefalt litteratur og eventuelt selvvalgt litteratur Det skal anvendes litteratur produsert av tilsatte ved avdelingen 9

10 Læring og organisering Læring skjer gjennom deltakelse i et sosialt og kulturelt læringsfellesskap, i stadig dialog med andre mennesker. En slik læringsforståelse innebærer at studenter aktivt bruker det sosiale miljøet som instrument i sin egen læringsprosess. Studentene har kunnskap på ulike områder og deres erfaring vil være til nytte for helhetsforståelsen. De er en ressurs både for seg selv og for andre studenter. Studentene blir dermed ikke ansvarlig bare for egen læring, men har et felles ansvar for hverandres læring. Utdanningen benytter seg av varierte metoder i undervisningen. Deler av undervisningen vil være timeplanlagt som oversikts- og ressursforelesninger, seminarer eller veiledning i større eller mindre grupper knyttet til de teoretiske og praktiske studiene, se Hver gruppe får en veileder i de ulike studieperiodene. For øvrig legges det til rette for at studentene i stor grad skal arbeide selvstendig i grupper eller individuelt. Deler av studietilbudet i bachelorutdanningen tilbys på engelsk, og internasjonale perspektiver trekkes inn i studiet og synliggjøres på undervisningsplannivå. Mappe som pedagogisk metode Mappe er både et redskap for læring, og en vurderingsform. Hensikten er å flytte oppmerksomheten fra ensidig fokus på vurdering og kontroll til læring, slik at det blir et samsvar mellom det som skjer i læringsprosessen og det som vurderes. Mappemetodikk vektlegger at mappebidragene blir noe mer enn en forberedelse til sluttvurdering. Studiet tilrettelegger for større bredde i studentenes læring enn det som inngår i den summative vurderingen. Mappebidragene består i hovedsak av ulike studieoppgaver der forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, blant annet fra egne praksisstudier, integreres. Følgende mappebetegnelser er valgt: Arbeidsmappe er den mappen studenten samler alle sine arbeider i. Her inngår de notater og skriv som studenten ser som viktige i sin prosess. For eksempel arbeidsnotater som utkast til ideer/studieoppgaver, forelesningsnotater, litteraturbearbeiding osv. som ikke er med i de ulike sluttproduktene. Dette gjelder også skriftlige notat og arbeider i løpet av praksisstudiene. Presentasjonsmappe omfatter alle studieoppgaver og andre notater som fastsettes for hvert semester. (se det enkeltes studieårs undervisningsplan). Presentasjonsmappen må være ferdigstilt for å kunne gå opp til den summative vurderingen. Vurderingsmappe er den summative vurderingen; dvs. eksamensbesvarelsen med eventuelle vedlegg. Lærende fellesskap Det legges til rette for et læringsmiljø der studenter og veileder samarbeider, drøfter hverandres bidrag og gjennom dette deler kunnskap og perspektiver. Det skal gi studentene relevant erfaring om hvordan man skal kunne jobbe profesjonelt som sykepleier i framtiden, og bidra til at studentene utvikler en faglig kompetanse hvor evnen til å vurdere, utvikle og formidle fagstoff står sentralt. Sentralt i læringsfellesskapet, og i utvikling av egen faglig kompetanse, står arbeid med studieoppgaver. Det forventes at studentene setter seg inn i modulene/kursets ulike tema samt aktuell litteratur. Dette innebærer selvstudier utover de læringsaktiviteter som er beskrevet i planverket. Et gjennomgående prinsipp er at studentene alltid skal ha arbeidet med fagstoffet før og etter de møter forelesere, praksisveiledere, studiegruppen eller veileder. På denne måten vil de stadig få bearbeidet og utviklet sine faglige bidrag. Utkast til studieoppgaver, forberedelser til diskusjoner, 10

11 ferdigheter og medstudentresponser skal bidra til at man utnytter hverandres ressurser og da får dekket større områder innenfor de ulike tema. Vurdering er et nødvendig element i læring. Summativ vurdering gis i den hensikt å sertifisere og godkjenne, og knyttes til eksamener og tester. Formativ vurdering er veiledning som gis underveis i læringsprosessen, slik at studentene får tilbakemelding på hvordan man kan utvikle seg mot fagets mål og forventninger. Slike vurderinger kan være både muntlige og skriftlige, men har til felles at det forventes at man skal jobbe videre med oppgaven (evt. ferdigheten) etter at vurderingen er gitt. Gruppen som læringsenhet Alle studenter i et studieår/kull er inndelt i grupper. De er tilknyttet en studiegruppe på 8-10 studenter i den teoretiske del av studiene. Studentgruppene i praksisstudiene er av forskjellige størrelser. Gruppene endres mellom hvert studieår eller hver praksisperiode. For å legge til rette for et lærende fellesskap som skal styrke gruppen og den enkeltes faglige utvikling, skal studentene kontinuerlig arbeide med ulike oppgaver i samarbeid med medstudenter. Studiegruppen avtaler jevnlige møter med Høgskolens veileder. Det skrives et kort referat med oversikt over hvem som var tilstede, tema som ble tatt opp og inngåtte avtaler etter hvert møte. Referatet legges ut på Fronter. Møteledelse og referatskriving går på omgang i studiegruppen. I tillegg til det faglige innholdet vil veiledningsmøtene være knyttet til læring, samarbeid og studieprogresjon. Hensikten med veiledningene er å vise sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrke. Veiledningene legger til rette for planlegging og evaluering av den enkelte og studiegruppas læringsprosess. Sammenhengen mellom studiets organisering og fremtidig yrkesrolle diskuteres, bl.a. gjennom referanser til yrkesetiske retningslinjer, Ramme- og fagplan. Som arbeidsredskap brukes individuell studiekontrakt og gruppekontrakt (Utfyllende bestemmelser for gruppekontrakt og individuell studiekontrakt, se Det å få arbeidet i studiegruppen til å fungere, er både et middel og et mål for læring. Alle gruppens medlemmer er forpliktet til å bidra slik at samarbeidet innad i gruppen fungerer. I dette ligger både det å holde hverandre orientert om forhold som kan påvirke samarbeidet, samt det å organisere arbeidet i gruppen slik at alle har anledning til å bidra. En students bidrag til gruppen må ikke nødvendigvis alltid være knyttet til en konkret studieoppgave, gruppen har også anledning til å finne andre former for bidrag som fremmer gruppens læring. Oppstår det problemer i gruppen og disse ikke blir løst internt, kontaktes veileder. Det er gruppens ansvar å gi beskjed til veileder om at enkeltstudenter ikke bidrar. Det er veileders ansvar å følge dette opp. Manglende deltakelse i gruppen kan resultere i at man ikke får utført de studieoppgaver eller læringsaktiviteter som er nødvendige for å fremstille seg til eksamen. Ved samarbeidsproblemer i gruppen følges følgende rutiner: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de oppfatter gruppesamarbeidet til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmene er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder gruppenormer diskuteres, justeres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes Rutinene for samarbeidsproblemer i grupper kan ved særskilte behov justeres av veileder i samarbeid med studieleder. Studieoppgaver For å utnytte læringsfellesskapet vil studieoppgavene kreve at studenten samarbeider med andre studenter i studiegruppen eller i praksisgruppen underveis i arbeidsprosessen, også når det gjelder de individuelle oppgavene. For å få størst mulig bredde og dybde i besvarelsen av studieoppgaver benyttes ulike tekst- og arbeidsformer. En beskrivelse av disse og andre retningslinjer finnes på avdelingens nettsider: 11

12 Studieoppgaven skal ikke basere seg på og/eller sitere, andres og/eller eget tidligere arbeid uten at dette er oppgitt i teksten eller litteraturlisten. Selvstendig produkt Med særegent produkt inngår det blant annet at produktet er et resultat av eget selvstendig arbeid eller en gruppes selvstendige arbeid. Videre skal det ikke ha vært brukt til annen eksamen/innlevering ved Høgskolen i Oslo eller ved annen høgskole/universitet. Individuelt arbeid Et arbeid er individuelt i den forstand at den enkelte student leverer et selvstendig produkt som vurderes individuelt. Gruppesamarbeid En gruppe består av to eller flere personer som gjennom samarbeid lager et selvstendig produkt som vurderes. Ved manglende deltakelse i studiegruppeoppgaver følges følgende rutine: hver student leverer en kort skriftlig redegjørelse av hvordan de har bidratt i forbindelse med gruppestudieoppgaven(e) til veileder det avtales et møte hvor alle gruppemedlemmer er til stede, og hvor hver student kommer med sine innspill ut fra det studenten har levert til veileder den enkelte students bidrag diskuteres og konsekvenser besluttes dato for evalueringen og avtale for veileders oppfølging fastsettes ved kortvarig fravær fra gruppearbeidet kan studenten etter søknad til studieleder, gjennomføre en tilrettelagt studieoppgave. Dokumentert deltakelse i gruppediskusjoner/seminarer: Studenter som ikke deltar i gruppediskusjon/seminar inntil 2 ganger må skrive et notat for hver manglende deltakelse. Notatet legges i studiegruppens rom på Fronter. Notatet skal være på ca. 600 ord, og være knyttet til den (de) spesifikke studieoppgaven(e) studenten ikke har deltatt i. Studiegruppens veileder attesterer det skriftlige notatet. Den vil gjelde som dokumentert deltakelse i presentasjonsmappen. Studenter som uteblir fra gruppediskusjon/seminar mer enn 2 ganger, må søke studieleder om en alternativ måte å utarbeide presentasjonsmappen på. Tilstedeværelse på gruppediskusjoner i forbindelse med gruppestudieoppgavene der veileder er til stede, dokumenteres på eget skjema. Praksisstudier Praksisstudiene i første studieår foregår i kommune- eller spesialisthelsetjenesten. I andre studieår foregår de i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt hos andre samarbeidspartnere, som for eksempel frivillige organisasjoner. Praksisstudiene i tredje studieår foregår i spesialisthelsetjenesten. Det er ulike måter å organisere praksisstudiene på. Alle praksisstudier er veiledet. Veileder fra høgskolen, praksisveileder og studentansvarlig sykepleier på praksisstedet samarbeider om veiledning og tilrettelegging av læresituasjoner i praksisstudiene. For hver veiledet praksisperiode skal studenten i samråd med veileder fra høgskolen, praksisveileder eller studentansvarlig sykepleier sette opp egne læringsmål, turnus og ukeplaner. Læringsmål må være i tråd med utdanningens mål og læresituasjoner på det enkelte praksissted. Studenten utarbeider konkrete framdriftsplaner/ukeplaner/logger som synliggjør læringsmålene, bevisste valg av læresituasjoner og arbeid med studieoppgaver. All dokumentasjon knyttet til praksisstudier tas vare på av studenten i hans/hennes arbeidsmappe, og kan dermed brukes som referanse i forbindelse med utarbeidelse av studieoppgaver til presentasjonsmappen og/eller i forbindelse med summativ vurdering. 12

13 Tilstedeværelse i praksis utgjør 30 timer pr. uke. Disse skal turnusplanlegges. Avhengig av praksissted går studentene vakter både dag, kveld, natt og helg i løpet av praksisperioden, og følger i hovedsak praksisveileders turnus der hvor det er aktuelt. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning hos praksisveileder, studentansvarlig sykepleier og veileder fra høgskolen, samt møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Veileder fra høgskolen er jevnlig til stede i praksisgruppen, og har ansvaret for å tilrettelegge for veiledning knyttet til praksisoppgaver og utviklingsprosjekter i samarbeid med praksisfeltet. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten være til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Ved fravær mellom 10 og 20 % kan fravær tas igjen i forbindelse med praksisperioden etter avtale med praksisfeltet og veileder. Dersom fraværet overstiger 20 %, må praksisperioden tas igjen i sin helhet. Dette sees i forhold til studentens individuelle utdanningsplan. Dette kan medføre forsinkelser i studieforløpet. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles. For mer informasjon om deltagelse og turnus i praksisstudier og kriterier for ikke bestått praksis, samt tildeling av praksisplass, se utfyllende bestemmelser på avdelingens nettsider Internasjonalisering Avdeling for sykepleierutdanning har et godt etablert samarbeid med en rekke universiteter og høgskoler i land i og utenfor Europa. Vi er også medlem i ulike faglige internasjonale nettverk. Vår erfaring tilsier at et studieopphold i utlandet gir et viktig bidrag til faglig og personlig utvikling; det gir studenter nye faglige utfordringer, nye internasjonale kontakter, bedre språkkunnskaper og innsikt i andre kulturer. Studentene har mulighet for å reise i utveksling til institusjoner avdelingen har samarbeid med, og kan gjennomføre deler av eller hele 4. og/eller 5. semester i utlandet. Studentene kan delta på kortere internasjonale intensive kurs innenfor nettverkene. Kursenes varighet er fra en til tre uker. Dette er et utvekslingstilbud der studentene møter internasjonale studenter og samarbeider om internasjonale utfordringer relatert til helsefaglige problemstillinger. Noen av intensivkursene er tverrfaglige. Studenter som skal reise til land i Sør (det man tidligere kalte utviklingsland) må delta på obligatorisk feltforberedende kurs i regi av høgskolen før avreise. Studenter som reiser i utveksling og er ute hele 4.semester i 2.året, må påregne å gjøre en oppgave som vurderes til bestått/ikke bestått for å oppfylle kravet om å produsere 60 studiepoeng pr. år. 13

14 Vurdering Vurdering av studenten har to formål: stimulere til faglig og personlig utvikling dokumentere at studenten oppnår handlingskompetanse i sykepleie, og at han/hun fyller kravene til autorisasjon som sykepleier Obligatorisk tilstedeværelse I ferdighetstrening og øvelser er det krav om tilstedeværelse i undervisningen. Enkelte studieoppgaver krever også fremmøte. Eksempler på dette er obligatorisk veiledning i studiegruppene, på prosjekter og oppgaver, muntlig fremstilling, gruppearbeid og deltagelse på seminar. Det er obligatorisk med tilstedeværelse i praksis. Konsekvenser ved manglende tilstedeværelse kan være at studenten ikke får godkjent et kurs, at studenten ikke får fremstille seg til eksamen eller at studenten ikke får godkjent praksisperioden. Det gis tilbud om fire timer veiledning knyttet til bacheloroppgaven hvorav to skal være individuelle. Disse er obligatoriske, en skal være gjennomført i første del av skriveperioden og en i andre del av skriveperioden. Studenter som ikke benytter obligatorisk veiledning, vil ikke få sin eksamensoppgave sensurert. Langvarig fravær i obligatoriske deler av studiet, kan føre til at studenten kan bli 1 år forsinket med studiene. Formativ vurdering Det er lagt opp til at studenter får jevnlig respons fra så vel medstudenter som sykepleier og lærer underveis i læringsprosessen. Lærer- og medstudentrespons gis til enkeltstudenter og grupper. Responsen knyttes til arbeidsprosessen i gruppen, studieoppgave under utarbeidelse og praktisk utøvelse. Veilederes rolle er å støtte gruppa underveis i ulike prosesser, som for eksempel studieoppgavearbeid og praksis. Fordeling av lærer- og studentresponser samt tidspunkt for disse avtales i starten av semesteret og nedfelles i en forpliktende studiekontrakt, se Formativ vurdering i praksisstudier I praksisstudiene er formativ vurdering knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midtvurderingen. I løpet de av de første ukene i praksisstudiene utarbeider studenten personlig målsetting, basert på hensikten med og vurderingsgrunnlaget for praksisperioden. Målene tas opp til diskusjon med praksisveileder og veileder fra Høgskolen ved forventningssamtalen (målsamtalen). Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsresultat (eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, sykepleieplaner, respons fra medstudenter/veiledere m.m.) og vurdere hvordan dette konkretiserer punktene i vurderingsskjemaet. Vurderingen av en praksisperiode skal bringes videre til neste praksisperiode. Studenten tar selv med kopi av vurderingsskjema for praksisstudier fra forrige periode og utarbeider ny selvstendig målsetting for neste periode på grunnlag av denne. Ved behov, kan studenten kan bli innkalt til samtale med veiledere/studieleder, praksissted og studieadministrasjon (trekantsamtale) før neste praksisperiode. 14

15 TP1PT Med Fagplan for bachelor i sykepleie heltid Summativ vurderingtpf1f Første studieår Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Grunnleggende sykepleie Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Øvrige praksisstudier Ferdighetsstrening Dokumentert deltakelse(skjema) Test på øvelsespost Prøve i praktiske Intern sensur Bestått / 6 ferdigheter ikke bestått Anatomi, fysiologi og Individuell eksamen Intern og ekstern A-F 7 biokjemi under tilsyn. 4 timer sensur(samsensur) Legemiddelregning Test Intern sensur Bestått/ ikke - bestått Mappevurdering i Bestått/ikke 14 sykepleie 1. år del 1 bestått 9 Presentasjonsmappe Semesteroppgave Mappevurdering i sykepleie 1.år-del 2 Presentasjonsmappe Studieoppgaver Individuell skriftlig oppgave Studieoppgaver Godkjent innlevering. Intern sensur. Godkjent innlevering. Bestått/ikke bestått A-F (12) (2) 12 (8) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig oppgave. 3 dager. Intern sensur. Vurderingsordningen evalueres eksternt A-F (4) Adgang til andre studieår For å påbegynne andre studieår må studenten ha: Bestått praksisstudier Bestått prøve i legemiddelregning Bestått prøve i praktiske ferdigheter Bestått eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi Bestått mappevurdering i sykepleie 1. år del 1 og 2 forbehold om endringer. 15

16 Andre studieår Emner Form Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Eldre og langtidssyke Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått 12 Praksisstudier Psykisk helsearbeid Veiledet. 8 uker Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Bestått / ikke bestått Praksisstudier Prosjektorganisert Veiledet. 8 uker Intern sensur Bestått / Mappevurdering 2.år del 1 Presentasjonsmappe Semesteroppgave Sykdomslære 1 Mappevurdering i sykepleie 2.år-del2 Presentasjonsmappe Hjemmeeksamen Adgang til tredje studieår Studieoppgaver/ øvrige praksisstudier Individuell skriftlig oppgave. Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Studieoppgaver Individuell skriftlig hjemmeeksamen. 3 dager Godkjent innlevering. Intern sensur ikke bestått Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Intern sensur A-F 4 Godkjent innlevering. Intern sensur. Vurderingsordning evaluert eksternt For å påbegynne tredje studieår, må studentene ha: Bestått praksisstudier Bestått eksamen i sykdomslære Bestått mappevurdering i sykepleie 2. år del 1 og 2 Tredje studieår Emner Type Sensur Karakter Studiepoeng Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 8 uker 12 Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder. Praksisen må være bestått før 10-ukers praksis påbegynnes Praksisstudier Medisinsk/kirurgisk Veiledet. 10 uker. Intern sensur i samråd med praksisstedets veileder Sykdomslære 2 Bacheloroppgave i sykepleie Mappevurdering i sykepleie 3.år Individuell eksamen under tilsyn. 2 timer Individuell skriftlig oppgave. 8 uker A-F A-F Bestått / ikke bestått (10) Bestått / 15 ikke bestått Intern sensur A-F 4 Intern sensur. Vurderingsordning evaluert eksternt (2) 8 (4) (4) A-F 15 A-F 14 Presentasjonsmappe Studieoppgaver/ øvrige praksisstudier Godkjent innlevering (9) Hjemmeeksamen Individuell skriftlig hjemmeeksamen 2 dager Intern sensur. Vurderingsordning evaluert eksternt 16 A-F (5)

17 Emner Praksisstudier Praksisstudiene vurderes til bestått når studenten har vist at handlingskompetanse i sykepleie er oppnådd. Studentens utvikling relatert til utdanningens ulike kompetanseområder (se Rammeplan 2005 og 2008), og gjennomførte studieoppgaver i praksis danner grunnlaget for vurdering til bestått, eller ikke bestått praksis. Se vurderingsskjema og utfyllende bestemmelser (karaktersetting og kriterier for ikke bestått praksis) på Praktiske ferdigheter Studenten må ha gjennomført alle øvelser på øvelsespost for å kunne avlegge test på øvelsesposten. Mappevurdering i sykepleie Mappevurdering 1. år del 1 og mappevurdering 2. år del 1 Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på semesteroppgaven. Semesteroppgaven vurderes til bestått/ikke bestått. Mappen i høstesemesteret 1. og 2.år (del 1) må være levert og vurdert til bestått før studenten kan fremstille seg til hjemmeeksamen i det følgende vårsemesteret (hhv. mappe 1. og 2. år del 2). Mappevurdering 1. år del 2 og mappevurdering 2. år del 2 Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen vurderes med bokstavkarakter. Mappevurdering i sykepleie 3. år Presentasjonsmappen må være komplett/godkjent innlevert for at studenten skal få sensur på hjemmeeksamen. Hjemmeeksamen vurderes med bokstavkarakter. Innhold i presentasjonsmappene: Presentasjonsmappe Mappevurdering 1år del 1 Innlevering av presentasjonsmappe inneholdende: Studieoppgaver i henhold til undervisningsplanen Presentasjonsmappe Mappevurdering 1. år del 2 Innlevering av presentasjonsmappe inneholdende: Dokumentert tilstedeværelse på kurs i klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap I Dokumentert gjennomført akuttkurs I Studieoppgaver i henhold til undervisningsplan Presentasjonsmappe Mappevurdering 2. år del 1 Innlevering av presentasjonsmappe inneholdende: Studieoppgaver i henhold til undervisningsplanen Presentasjonsmappe Mappevurdering 2. år del 2 Innlevering av presentasjonsmappe inneholdende: Dokumentert tilstedeværelse på kurs i klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap II Dokumentert gjennomført akuttkurs II Dokumentert gjennomført sårkurs Studieoppgaver i henhold til undervisningsplan 17

18 Presentasjonsmappe Mappevurdering 3. år Innlevering av presentasjonsmappe inneholdende: Dokumentert tilstedeværelse på kurs i klinisk kommunikasjon og relasjonskunnskap III Dokumentert gjennomført akuttkurs III Studieoppgaver i henhold til undervisningsplan Hjemmeeksamen 1. og 2. studieår Individuell hjemmeeksamen dokumenterer sykepleiefaglig kompetanse. Hjemmeeksamen går over tre dager og tar utgangspunkt i en eller flere av studieoppgavene i presentasjonsmappen som er levert i høst- eller vårsemesteret. Kun besvarelsen vurderes, ikke studieoppgaven. Hjemmeeksamen 3. studieår Individuell hjemmeeksamen dokumenterer sykepleiefaglig kompetanse. Hjemmeeksamen går over to dager. En studieoppgave fra presentasjonsmappen som er levert i høstsemesteret, trekkes ut og sensureres sammen med en kunnskapslogg. Sensur Eksamen vurderes av interne sensorer. Sensorordningen innebærer at det i tillegg til de interne sensorene oppnevnes en ekstern sensorgruppe. Denne gruppen har fokus på både vurderingsordningen og interne sensorers anvendelse av kriteriene for studieoppgavene. Ca. 10 % av oppgavene på hjemmeeksamen blir trukket ut til ekstern sensur i tillegg til den interne. Med utgangspunkt i ovenstående vurderer gruppen kvaliteten på studiet slik det kommer til uttrykk i studentenes besvarelser. Ved studieårets slutt utarbeider gruppen et notat om erfaringene med arbeidet som avdelingens eksterne sensorgruppe. De eksterne og interne sensorenes vurderinger og anbefalinger tas hensyn til ved planlegging og gjennomføring av mappevurdering de neste studieårene. Vitnemål På vitnemålet vil praksisstudier og ikke-veiledet praksis komme til uttrykk som emnesamlinger. 18

19 Vedlegg: Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. 1. Virkeområde Ifølge forskrift 7. oktober 2005 nr om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering etter lov om universiteter og høyskoler 4-10, skal skikkethetsvurdering foregå ved følgende utdanninger: 1. førskolelærerutdanning, 2. allmennlærerutdanning, 3. faglærerutdanning, 4. yrkesfaglærerutdanning, 5. praktisk-pedagogisk utdanning, 6. audiograf (audiolog), 7. barnevernspedagog, 8. bioingeniør, 9. ergoterapeut, 10. farmasøyt (inkludert reseptar), 11. fysioterapeut, 12. jordmor, 13. klinisk ernæringsfysiolog, 14. lege, 15. optiker, 16. ortopediingeniør, 17. psykolog, 18. radiograf, 19. sosionom, 20. sykepleier, 21. tannlege, 22. tannpleier, 23. tanntekniker, 24. vernepleier. 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers eller pasienters, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. 3. Vurderingskriterier for lærerutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: 19

20 a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 4. Vurderingskriterier for helse- og sosialfagutdanningene Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 6 til 24 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for pasienter, klienter eller brukere. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere. c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen. d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av pasienter, klienter eller brukere. h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. 5. Informasjon til studentene Ved studiestart skal institusjonen sørge for at alle studentene får informasjon om skikkethetsvurderingen og hva den innebærer. 6. Skikkethetsnemnd Styret selv skal oppnevne en skikkethetsnemnd. Nemnda skal bestå av: - en faglig leder for avdeling eller fakultet for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - en faglig studieleder for lærerutdanningen eller helse- eller sosialfagutdanningene, eller tilsvarende funksjon - to representanter fra praksisfeltet - to faglærere - to studentrepresentanter - en ekstern representant med juridisk embetseksamen. Medlemmer oppnevnes for tre år av gangen. Studentrepresentantene oppnevnes for ett år. Faglig leder for avdeling eller fakultet eller tilsvarende funksjon, er nemndas leder. 20

21 Minst to tredjedeler av nemndas medlemmer skal være til stede ved saksbehandlingen. 7. Institusjonsansvarlig Styret oppnevner en ansatt ved institusjonen som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurderingen. Institusjonsansvarlig kan oppnevnes blant skikkethetsnemndas medlemmer. 8. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig. Den som leverer tvilsmelding, regnes ikke som part i saken. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 9. Behandling hos institusjonsansvarlig Studenten skal varsles skriftlig om at det foreligger begrunnet tvil om vedkommendes skikkethet. Institusjonsansvarlig skal innkalle studenten til vurderingssamtale, og sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig. Studenten skal få tilbud om utvidet oppfølging og veiledning med mindre det er åpenbart at slik oppfølging ikke er egnet til å hjelpe studenten. Praksisperioder kan utsettes til etter at utvidet veiledning er avsluttet. Fra vurderingssamtalen skal det lages skriftlig referat, som inneholder en beskrivelse av saksforholdet og eventuelle planer for utvidet oppfølging og veiledning av studenten. Hvis utvidet oppfølging og veiledning ikke medfører den nødvendige endring og utvikling hos studenten, skal institusjonsansvarlig fremme saken for skikkethetsnemnda. 10. Behandling i skikkethetsnemnda Saker som fremmes for skikkethetsnemnda skal følges av all skriftlig dokumentasjon i saken. Nemnda skal utrede saken ytterligere dersom det er nødvendig. Studenten skal varsles i god tid om tidspunktet for møtet, og gjøres kjent med sakens opplysninger. Studenten skal ha mulighet til å legge frem sine synspunkter for nemnda før møtet. Nemnda lager en innstilling til styret eller institusjonens klagenemnd med en vurdering av hvorvidt studenten er skikket eller ikke, hvorvidt studenten bør utestenges helt eller delvis fra den aktuelle utdanningen, samt lengden på utestengingsperioden og eventuelle vilkår for at studenten skal få gjenoppta utdanningen. Uenighet i nemnda skal begrunnes og fremgå i innstillingen. 11. Behandling i styret/institusjonens klagenemnd På bakgrunn av skikkethetsnemndas innstilling fatter styret selv eller institusjonens klagenemnd vedtak om at en student ikke er skikket etter reglene i lov om universiteter og høyskoler 4-10 tredje ledd og fjerde ledd. Det skal ikke utstedes vitnemål for den aktuelle utdanningen til en student som er funnet ikke-skikket. Hvis en student som er funnet ikke-skikket skal utestenges fra utdanningen, skal det fattes særskilt vedtak om dette. Studenten kan utestenges fra utdanningen i inntil 3 år. Ved kortere utestenging kan styret eller institusjonens klagenemnd stille vilkår som må være oppfylt før utdanningen gjenopptas. Vedtak om utestenging skal opplyse studenten om at han/hun ikke kan søke eller ta imot plass ved tilsvarende utdanninger ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler i utestengingsperioden, og at han/hun må søke nytt opptak dersom utdanningen skal gjenopptas etter utestengingsperioden. 12. Sentralt register Når det er fattet vedtak om at en student utestenges på grunn av vedtak om ikke-skikkethet, skal opplysninger om studentens navn, omfang og utestengingsperiode sendes til Samordna opptak, som vil opprette et sentralt register. Hvis vedtak blir omgjort etter klage, skal det sendes melding til Samordna opptak om dette. Opplysningene i det sentrale registret skal slettes når utestengingsperioden er over. 13. Overgangsbestemmelser For utdanningene som nevnt i 1 nr. 6 til 24, gjelder skikkethetsvurdering etter denne forskrift for nye studenter som begynner de aktuelle utdanningene fra og med 1. august 2006 og senere. For utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5, gjelder skikkethetsvurdering også for de studenter som har påbegynt utdanning før 1. august

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 2006-06-30-859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets-

Detaljer

Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo

Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Fagplan for bachelor i sykepleie 2008-2009 Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Bachelorstudiet 180 studiepoeng 2008-2009 Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato

Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 16/1493-28.06.2016 Endringer i skikkethetsforskriften Det foretatt endringer i forskrift 30. juni 2006 nr. 859 om skikkethetsvurdering i høyere utdanning (skikkethetsforskriften)

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole

Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Retningslinjer for behandling av skikkethetssaker ved VID vitenskapelige høgskole Fastsatt av rektor 11. november 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler, 4-10 og 4-12,

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

En student er uskikket i profesjonsutdanningen i teologi dersom ett eller flere av følgende kriterier er oppfylt: Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering.

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden

Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: Sak nr.: 2012/9488 Møte: 27.09.2012 Oppnevning av medlemmer i Skikkethetsnemnda for perioden 1.8.2012 31.7.2015 Bakgrunn Med utgangspunkt

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Somatisk

Sluttvurdering av praksis - Somatisk Sluttvurdering av praksis - Somatisk Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke etter

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Forskrift 30. juni 2006 nr. 859 Regelverk Universitets- og høyskoleloven 4-10 Forskrift 7. oktober 2005 om hvilke utdanninger som skal omfattes av skikkethetsvurdering

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter

Skikkethetsvurdering. Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter Skikkethetsvurdering Løpende og særskilt skikkethetsvurdering Utfordringer og muligheter KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING 1 Utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering 13.

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad

Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet, og når blir det vanskelig? Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse i Oslo 23. oktober 2007, Gunn Rognstad Hvordan vurdere skikkethet? 2. Skikkethetsvurdering/definisjon Løpende

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Kirurgi/medisin:

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 )

PRAKSISDOKUMENT. BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS 1 Emne HSSOS20211 (ukene44-51 i 2017 ) 1 Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse og velferd v/ (+ skoleveileders navn) Postboks 700, 1757 Halden Tlf.: 69 60 80 00 Praksisteam: praksis-fred@hiof.no PRAKSISDOKUMENT BACHELOR I SOSIALT ARBEID PRAKSIS

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsfag Vurdering av praktiske studier i kommunehelsetjenesten YP 211/YP 214 jemmesykepleie praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad / Kristiansand: Praksissted: Tidsrom:

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Mammografi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING

Skikkethetsvurdering. Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING Skikkethetsvurdering Løpende skikkethetsvurdering KARI KILDAHL - INSTITUSJONSANSVARLIG FOR SKIKKETHETSVURDERING 1 Utdanninger omfattet av skikkethetsvurdering 1. barnehage- og førskolelærerutdanning 2.

Detaljer

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis MR pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en uke

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår.

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213

Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/SYP 213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i spesialisthelsetjenesten YP 210/YP 213 Kirurgisk praksis Bachelor ykepleie tudent: Kull: Grimstad/Kristiansand: Tidsrom: Utarbeidet

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling)

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk avdeling) Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk Studentens navn:... Student nr... Kull... 21.8.13 VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag.

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Sluttvurdering av praksis - Ultralyd WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis

BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 Fax: 69 30 30 02 BACHELOR I VERNEPLEIE PRAKSIS 1 Vurderingsskjema vurdering i praksis STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt / psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kirurgisk felt og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP5A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

FAGPLAN. Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo. 180 studiepoeng

FAGPLAN. Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo. 180 studiepoeng FAGPLAN Bachelor i sykepleie Høgskolen i Oslo 180 studiepoeng 2010-2011 Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005 og

Detaljer

Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo

Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Fagplan for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo Bachelorstudiet 180 studiepoeng 2010 2011 Til revisjon for studieåret 2010-2011(280410) Etter rammeplan og forskrift for 3-årig sykepleierutdanning

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i kommunehelsetjenesten SYP 211/SYP 214 Hjemmesykepleie praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad / Kristiansand:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Nukleærmedisin og PET/CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet

Detaljer

Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing 180 sp/ects Heltid (SYPLGR) 3. studieår (kull 2011)

Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing 180 sp/ects Heltid (SYPLGR) 3. studieår (kull 2011) Bachelor i sykepleie Bachelor in Nursing 180 sp/ects Heltid (SYPLGR) 3. studieår (kull 2011) Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret: 12.06.2013 Innhold INNLEDNING...

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema

BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag 1757 Halden Tlf.: 69 30 30 00 BACHELOR I VERNEPLEIE - Vurderingsskjema STUDENT KULL TIDSROM PRAKSISSTED ADR. TLF. SKOLEVEILEDER PRAKSISVEILEDER GENERELT

Detaljer

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår.

Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurdering av praksis - CT BRP101, Første studieår. Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - Stråleterapi pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Rundskriv. Universiteter og høyskoler Samordna opptak. Erstatter rundskriv F-060-99. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning

Rundskriv. Universiteter og høyskoler Samordna opptak. Erstatter rundskriv F-060-99. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Rundskriv Universiteter og høyskoler Samordna opptak Erstatter rundskriv F-060-99 Nr. Vår ref Dato F-14-06 200600906 14.07.2006 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid

Veiledede praksisstudier. Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Veiledede praksisstudier Emne HSSPL40410/HSSPD40409 Psykisk helsearbeid Studentens navn:... Student nr... Kull... VURDERING AV PRAKSISSTUDIER Høgskolen i Østfold, Avd. for Helse- og sosialfag. Bachelor

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Konvensjonell røntgen pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsfag Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Med rett til endringer!

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis Angio og intervensjon pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow

Detaljer

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow

Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Sluttvurdering av praksis - CT pilot WISEflow Vurderingsskjemaet fylles ut av praksisveileder og leveres studenten siste praksisdag. Studenten er ansvarlig får å laste opp skjemaet i WISEflow innen en

Detaljer

Veileder til forpraksissteder PSYC5401

Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Veileder til forpraksissteder PSYC5401 Denne veilederen beskriver forpraksis barn/unge, retningslinjer for gjennomføring av praksis, samt annen relevant informasjon. Formål og retningslinjer Forpraksis

Detaljer

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310

Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og Plan for praktiske studier Samhandlingspraksis SYP310 Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted: Tidsrom: Utarbeidet av:

Detaljer

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR10 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR10 Studiepoeng: 25 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Etter gjennomført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte:

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

UNIVERSITETET I TROMSØ

UNIVERSITETET I TROMSØ Del 7: 1. Formål Det helsevitenskapelige fakultet skal fokusere på å utdanne og danne studenter til å utføre sin profesjon på en etisk og faglig forsvarlig måte. Prosedyrene skal klargjøre hva skikkethetsvurdering

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet

Veiledede praksisstudier Emne HSSPL Sykepleie til mennesker i hjemmet Vurderingsdokument Praksisstudier EmneHSSPL40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Veiledede praksisstudier Emne HSSPL 40510 Sykepleie til mennesker i hjemmet Studentens navn:...student nr....kull:. VURDERING

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter:kirurgisk felt/ kommunehelsetjeneste Emnekode: BSYP4B_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Administrativ informasjon ved gjennomføring av praksisstudier

Administrativ informasjon ved gjennomføring av praksisstudier Høgskolen i Sør-Trøndelag Administrativ informasjon ved gjennomføring av praksisstudier Avdeling for helse- og sosialfag Praksiskontoret AHS - praksiskontor-ahs@hist.no Revidert august 2013 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer