gull verdt POLITI NR.3 // OKTOBER 2009 Et slag biljard kan være NORSK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "gull verdt POLITI NR.3 // OKTOBER 2009 Et slag biljard kan være NORSK"

Transkript

1 NORSK POLITI NR.3 // OKTOBER 2009 Et slag biljard kan være gull verdt Nå er jeg han politimannen som spilte biljard med dem, sier Bjørn Erik Øvrum. Han er jevnlig på ungdomsklubber for å bygge tillit med dialog som redskap. Side 6 25

2 NORSK POLITI Magasinet Norsk Politi Politidirektoratet Pb Dep., 0031 Oslo Intern e-post: Postmottak POD Ekstern e-post: Fagblad for politi- og lensmannsetaten. Magasinet kan også leses på Ansvarlig utgiver: Politidirektør Ingelin Killengreen «dersom politiet ikke er på den arenaen hvor folket er, så vil dette svekke kontakten mellom politi og publikum» LEDER RUNAR KVERNEN Redaktør Redaktør: Runar Kvernen Desk: Eirik Norderud, Øyvind Kristiansen, Marianne Østensen Medarbeidere i denne utgave: Jan P. Solberg (frilansjournalist), Hans Fredrik Asbjørnsen, André Pedersen (fotografer), Lene Bovim, Søndre Buskerud pd, Kenneth Lauvengv, (grafikk), Anne D. Nilsen, Helene Mack, Gunhild Holta, Bjørn Hareide (POD), Torill Gulbrandsen (PHS), Anna Brandal, Salten pd og Anette Frøyland, Rogaland pd. Øvrige bidragsytere: Hans Sverre Sjøvold, rektor Politihøgskolen, Morten Hojem Ervik (POD), Arne Johannessen, forbundsleder PF, Vidar Refvik (POD). Førstesidefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen Design/produksjon/rådgivning: Teft Design Trykk og distribusjon: Stens Trykkeri Opplag: Neste utgave: november 2009 All gjengivelse fra magasinet skal krediteres Magasinet Norsk Politi. ISSN politi.no mot kriminalitet Politiet presenterte sine nye nettløsninger 31. august i år. Nå kan publikum anmelde på nett skadeverk og noen typer tyveri. Også tipsløsningen fra publikum til politiet er forbedret, det samme er informasjonsinnhold og funksjonalitet. Nå er det ingen verdensbegivenhet at en etat eller en organisasjon får nye eller oppgraderte nettløsninger. Men for politiet og innbyggerne i Norge markerer 31. august et tidsskille, fordi det fra denne datoen er mulig å levere anmeldelser på nett. Dette har vært etterlyst i den offentlige debatten og fra innbyggerne. Nå er ordningen i gang, og innbyggerne startet umiddelbart med å benytte seg av de nye tjenestene. Det har, også internt i politiet og påtalemyndigheten, vært skepsis til å kunne anmelde på nett. Det kan medføre straffeansvar å levere inn falske anmeldelser. En bekymring har vært at terskelen for å anmelde rett og slett ble for lav, slik at en amper stemning en lørdagskveld kan resultere i en litt for spontan handling, via nettet. Det har også vært en bekymring for at det personlige møtet mellom politi og publikum bortfaller, og at viktige detaljer og informasjon rundt anmeldelser kunne bli skadelidende. Når man da likevel åpner for dette, skyldes det rett og slett at det er tvingende nødvendig. Vi kan levere selvangivelsen, med personlige opplysninger, trygt og sikkert på nett. Vi kan kjøpe hus og bil, ta opp lån, ordne med forsikringer og søke om offentlige ytelser på en trygg måte på nett. Publikum forventer det, og dersom politiet ikke er på den arenaen hvor folket er, vil dette svekke kontakten mellom politi og publikum. Det ville være svært alvorlig, publikum er politiets beste allierte i kampen for å forebygge og bekjempe kriminalitet. Derfor legger politiet nå til rette for en lavere terskel i kontakten med publikum, inkludert anmeldelser og tips, i tillegg til informasjon og råd fra politiet. Det som ble igangsatt 31. august skal utvikles, politiet skal mer på nett. Politiet ser også nå på de nye sosiale mediene og hva vi kan få utrettet der, med samme begrunnelse. Vi arbeider for å utvide våre tjenester på nett, og vi må arbeide for å integrere og oppgradere våre totale løsninger. På dette området har politiet store utfordringer. Vi trenger en storstilt oppgradering og nyinvesteringer i forhold til våre IKT-systemer, og vi trenger en opptrapping av satsingen på hele politiet. Valget er over, men løftene består. Det gjør også publikums forventninger. Se også artikkel side NORSK POLITI

3 Innhold TEMA DIALOG Politiyrket består mye av å hjelpe mennesker i krise. Det hjelper ikke bare å være stor og sterk. Man må like å snakke, og man må beherske å snakke, sier Erling Børstad, seksjonssjef for forebygging og analyse i Politidirektoratet. SIDE STORE AMBISJONER GJØR SKOLEN FOR LITEN Vi må utdanne flere studenter enn 550 hvert år for å nå bemanningsøkningen som er ønskelig. Den gledelige økningen i opptaket har imidlertid medført et stort press på Politihøgskolens lokaler, skriver rektor ved Politihøgskolen, Hans Sverre Sjøvold. PORTRETTET: INGELIN KILLENGREEN Jeg hater å kjede meg, sier Ingelin Killengreen. Og kjedelig blir det ikke med politidirektøren ved roret. Hun har laget en liste med saker hun ønsker å få gjennomført de tre neste årene. Hvilke punkter som er viktigst? Sjekk portrettet... MYSTERIET SOM BLE MIRAKELET I dag vet vi mye om hva som skjedde da 13 år gamle Susanne fra Slemmestad ble slept under en bil. Men på åstedet hadde politiet en ulykke med et offer som var forsvunnet i løse lufta! Følg historien fra minutt til minutt, slik politifolkene opplevde det. LEVER ANMELDELSE PÅ POLITI.NO NÅ Nå kan man levere enkle anmeldelser fra jobben eller hjemme i stua. Målet med nettsatsingen politi.no er å få flere til å anmelde samtidig vil det også bidra til å korte ned køene ved politistasjonene rundt om i landet. NORSK POLITI

4 Politihøgskolen trenger nye KRONIKK Hans Sverre Sjøvold Rektor Politihøgskolen I dag har vi 1,8 politiårsverk pr innbyggere i Norge. Rapporten «Politiet mot 2020» synliggjør et behov for en dekning på 2 politiårsverk pr innbyggere i framtiden. Det må utdannes ca. 550 studenter pr. år for å nå målet. OSLO: Hovedbegrunnelsen for økningen er at politiet må styrkes i takt med befolkningsøkningen. Det er bred enighet om dette. Til syvende og sist vil jo politiets framtidige oppgaveløsning være et spørsmål om økt tilgang på kompetent arbeidskraft. Den politiske ambisjonen har vært tydelig. Regjeringen har lagt opp til å følge rapportens anbefaling, noe som er positivt. Regjeringen økte opptaket til Politihøgskolen til 552 studenter høsten Beregningsmodellen i rapporten «Politiet mot 2020» bygger på en rekke forutsetninger. En av disse er en gjennomstrømningsprosent (hvor stor del av studentene som begynner på studiet, fullfører) på tilnærmet 100 prosent hos Politihøgskolens bachelorstudenter. Det er tilfellet i dag. Det legges til grunn, i samsvar med god tradisjon, at alle som er ferdige med bachelorutdanning på Politihøgskolen skal tilbys jobb i etaten. Videre legges det til grunn at fem prosent av de uteksaminerte studentene ikke begynner i politiet etter endt utdanning. I tillegg bygger modellen på et gitt frafall fra yrket som følge av pensjonsavgang og annen avgang, for eksempel overgang til andre yrker. Samtidig som rapporten kom, og i tiden etterpå, ser vi en antydning til at noen flere slutter i politiet enn det som er lagt til grunn «På kort sikt kan vi løse oppgavene gjennom utbyggingen på Kongsvinger og i Stavern, men midlertidige løsninger må forbli midlertidige.» Her står de på rekke og råd, de nyutdannede studentene fra Politihøgskolen. De må bli flere i fremtiden, men dagens skoler har ikke plass til alle. Foto: Scanpix i «Politiet mot 2020». Vi må altså utdanne flere studenter enn 550 hvert år for å nå den ønskede bemanningsøkningen. I september fortalte Storberget at opptaket ved Politihøgskolen vil bli økt til 720 fra høsten Dette var et positivt signal og tyder på at ambisjonen i rapporten har politisk aksept. Den gledelige økningen i opptaket har imidlertid medført et stort press på Politihøgskolens lokaler. For liten plass Skolene på Majorstuen og i Bodø har ikke kapasitet til å ivareta økningen. Opptaket i 2009 ble løst ved å bygge ut Politihøgskolens utdanningssenter på Kongsvinger. Beslutningen om å øke opptaket til 720 studenter i 2010 medfører at Justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern må huse studenter fra Disse løsningene er nødvendige, men er ingen gode og varige løsninger. Spørsmålet nå dreier seg om hvordan kapasiteten ved Politihøgskolen best kan bygges ut på lengre sikt. Fire utdanningssteder for en så liten studentmasse gir store utfordringer knyttet til kvalitet og ressurser. En utvidelse ut over Oslo og Bodø er ikke er ønskelig eller hensiktsmessig på lang sikt. På kort sikt kan vi løse oppgavene gjennom utbyggingen på Kongsvinger og i Stavern, men midlertidige løsninger må forbli midlertidige. De investeringer som gjøres på disse stedene vil uansett komme til nytte senere for å dekke framtidige behov for etter- og videreutdanning. Det er tydelig at politiets utdanning engasjerer, ikke mindre enn 20 kommuner har kastet seg inn i debatten og ønsker hele eller deler av utdanningen lagt til sin kommune. En krevende utdanning Politiets utdanning må være av svært høy kvalitet for at landets borgere skal opprettholde tilliten til samfunnets maktapparat. Politiutdanningen er spesiell, krevende og underlagt stramme faglige og enhetlige rammer. Politihøgskolen må tilfredsstille alle de krav som settes til norsk høyere utdanning. Utdanningen skal også være enhetlig for alle studentene. Det er ikke godt nok kjent i det offentlige rom hvor krevende det er å utdanne politifolk. Høsten 2010 vil det være ca NORSK POLITI

5 e lokaler studenter ved Politihøgskolen på bachelornivå. En tredjedel av studentene er ute i praksis til enhver tid. Politifagene og utdanning innen operativt politiarbeid er meget ressurskrevende både med hensyn til materiell, lokaler, utstyr og fagpersonale. Å utdanne politifolk krever lokaler som rommer skytesimulatorer, treningsarealer, svømmebasseng, garderober, datarom med tilgang til politiets lukkede nett, kriminalteknikkrom og åstedsleiligheter. Utdanningen krever lærekrefter i form av jurister, samfunnsvitere og politiutdannet personale. Vi legger stor vekt på en tverrfaglig tilnærming og samhandling i formidlingen av politifaget. Studentene skal så lang det er mulig, presenteres for en helhet. Et samlet fagmiljø i Oslo For å holde og utvikle det faglige nivået som møysommelig er bygd opp siden 1992, er Politihøgskolen avhengig av at utdanningen opprettholdes i Oslo. Avdelingen i Bodø er der, og den er bygget opp for å kunne gi det samme tilbud som i Oslo, men begrenset til bachelornivå. Masterstudiet og etter og videreutdanningene er lagt til Oslo, fordi det kreves faglig sett langt mer å tilby slike utdanninger. Fag- og forskningsmiljøet ved Politihøgskolen er ledende i Norden. Mer enn 80 fagansatte er ansatt på ulike nivåer for å undervise og utvikle politifaget og politivitenskapen. Flere av disse er i doktorgradsløp. Et fagmiljø må ha en kritisk masse for å kunne være bærekraftig og representere god kvalitet. Med en desentralisert modell ut over det vi har i dag, kan vi risikere at utdanningen blir uensartet, og at kvaliteten svekkes. Det koster betydelige ressurser faglig og administrativt å koordinere og sikre en lik utdanning over store geografiske avstander. Penger og kompetanse kan brukes mest effektivt ved at Politihøgskolen beholder sitt hovedsete i Oslo. En forutsetning for å kunne levere en kvalitativ god utdanning er nærhet til de store politifagmiljøene. I Oslo finnes tilgjengeligheten og nærheten til spesialkompetanse innenfor politifaglige og juridiske miljøer, som Økokrim, Kripos, spesialenheter i etaten, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Oslo politidistrikt. Fra disse miljøene kan vi enkelt hente inn forelesere og fagansatte. Politihøgskolen er en nasjonal kompetanseinstitusjon. I et internasjonalt perspektiv har vi kanskje den beste politiutdanningen i verden. Det haster med å beslutte utvidelsen i Oslo av hensyn til kvaliteten på politiets utdanning. Organisert innsats mot organisert kriminalitet FAGLIG SETT Morten Hojem Ervik, seksjonssjef i Organisert kriminalitet-seksjonen Politidirektoratet ORGANISERT: Som nyansatt leder for Organisert kriminalitet seksjonen i Politidirektoratet registrerer jeg at vi har lagt bak oss en valgkamp hvor kriminalpolitikken har fått en del oppmerksomhet. Ikke minst synes det å være konsensus rundt regjeringens politikk som omfatter opptrapping av antall politistudenter. Skal vi kunne bekjempe den organiserte og grove kriminaliteten, er det en forutsetning at politiet til enhver tid har den nødvendige grunnbemanningen. Det kan ikke være tvil om at en effektiv kriminalitetsbekjempelse på dette området er ressurskrevende. Avdekking av grov narkotikakriminalitet, grove ran, menneskehandel og annen alvorlig kriminalitet krever som regel god etterretning, ikke ubetydelig etterforskning, bruk av ekstraordinære etterforskningsmetoder, godt samarbeid mellom politidistrikter og aktuelle særorgan, og ikke minst internasjonalt politisamarbeid. Vårt arbeid i direktoratet består i å tilrettelegge, samordne og styre ressursbruken slik at vi oppnår best mulige resultater. En viktig forutsetning for å lykkes er at vi forstår hverandre, at vi snakker samme språk. I den sammenheng er det fornuftig å peke på at begrepet organisert kriminalitet dekker ulike former for kriminalitet, samt en rekke ulike miljøer og nettverk. «Alvoret ved den moderne kriminaliteten henger i stor grad sammen med at denne har sluttet å være sporadisk og tilfeldig og har blitt organisert og kontinuerlig.» Sitatet er fra en åtti år gammel klassisk studie av gjenger hvor det ble understreket at på grunn av sin organisering er den organiserte kriminaliteten blitt mer effektiv og profittabell. Beskrivelsen kunne vært skrevet i dag. Fra politiets side var organisert kriminalitet tidligere nærmest ensbetydende med narkotikarelaterte lovbrudd. Dette har nok til en viss grad medført at andre former for organisert kriminalitet har fått noe mer begrenset oppmerksomhet frem til de senere årene. Samtidig er det grunn til å legge til at en god del av de tiltak og strategier som har vært utviklet mot organisert kriminalitet, har sin bakgrunn i bekjempelsen av narkotikaomsetningen. Narkotikakriminalitet er fortsatt et meget betydelig samfunnsproblem, i tillegg til å være en tragedie for de mange rusavhengige og deres familier. Vi vet i dag at narkotikakriminaliteten er nært knyttet til annen alvorlig kriminalitet. Dette kan være våpenhandel, grove ran, menneskehandel og menneskesmugling. Kriminelle grupperinger er fleksible og innsetter inn virksomheten der gevinsten er størst. Politidirektoratet initierte i oktober 2006 et gjengprosjekt som var et samarbeid mellom sentrale politidistrikter, særorgan og høyere påtalemyndighet. De etablerte gjengene i østlandsområdet har over år opparbeidet seg en dominerende posisjon i det organiserte kriminelle miljøet, og det er grunn til å påpeke at gjengstrukturene har en betydelig voldskapasitet og vilje til å bruke den. Her må det være viktig å hindre nyrekruttering, og beslag og inndragning av synlige verdier og statussymboler vil være sentralt. Gjengprosjektet har på dette området gjort en betydelig innsats. Et annet kjennemerke i dagens kriminalitetsbilde er at globaliseringen har medført at kriminalitet begått av statsborgere fra andre land øker. Kripos har foretatt en analyse fra 2000 t.o.m. juli 2009 av kriminalitet begått av østeuropeere i Norge, og utviklingen er entydig negativ både hva gjelder det totale antall saker og i særdeleshet vinningssakene. Vi møter her store utfordringer. Ikke minst i forhold til at denne kriminaliteten begås i raskt tempo på tvers av politidistriktene, før de krysser landegrensen. Det er gledelig å registrere at flere politidistrikter nå går aktivt sammen for å stoppe den negative utviklingen. Tettere nasjonalt og internasjonalt politisamarbeid er avgjørende for at vi skal lykkes. «Kriminelle grupperinger er fleksible og setter inn virksomheten der gevinsten er størst.» NORSK POLITI

6 T DIALOG Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen 6 NORSK POLITI

7 Det viktigste er å vinne guttas tillit Politioverbetjent Bjørn Erik Øvrum utfordrer gjerne de unge ved Skullerud aktivitetshus i Oslo til biljard. Øvrum ser det som viktig å møte ungdom på deres egne arenaer og vise dem respekt. NORSK POLITI

8 DIALOG Er det noen vits i å snakke? Når politioverbetjent Bjørn Erik Øvrum vanker på ungdomsklubben, er det for å bygge tillit. Manglerud politistasjon i Oslo satser stort på dialog med de unge. OSLO: Fredag kveld klokken syv. Ute striregner det. Inne på Skullerud aktivitetshus klinker det i biljardkuler. En gjeng åringer står rundt bordet og ser på kameraten som spiller mot politioverbetjent Øvrum. Da Øvrum og politibetjent Lone Strand forlater ungdomsklubben en halvtime senere, er det smil å se i ansiktene rundt dem. Dere må huske å trene til neste gang, sier Øvrum. Betjentene setter seg i patruljebilen og kjører videre. Et slag biljard er en god investering, forklarer Øvrum. Nå husker de meg. Nå er jeg han politimannen som spilte biljard med dem. Det handler om å bygge tillit og relasjoner. Om det skjer noe, og en av dem trenger å snakke med politiet, så har de et navn og et ansikt. Manglerud leder an Forebyggende avsnitt ved Manglerud politistasjon teller hele 16 tjenestemenn og utgjør prosent av stasjonens totale politiansatte. Dette er unikt i nasjonal målestokk, ifølge Øvrum. Avsnittets hovedfokus er ungdom, og patruljering er viktig. Men vel så sentralt er kontakt med skolene, særlig de 18 ungdomsskolene i ansvarsområdet. Vi besøker alle ungdomsskolene minimum hver fjortende dag. Vi har møter med ledelsen og går litt rundt i skolegården. Elever kommer bort og vil snakke med oss, og det er fint. Da kan vi bli kjent med hverandre. Hvis det oppstår en amper situasjon en gang og vi blir tilkalt, har det en veldig dempende effekt å være på fornavn. Det er ikke politiet som kommer. Det er Bjørn. Å vise respekt er et annet nøkkelord i dialogen med ungdom, ifølge Øvrum. Å stoppe ved en nærbutikk og stupe i lommene på en 15-åring, prøver vi å unngå. Vi forsøker å ta oss tid til å snakke med vedkommende og forklare at vi må se i lommene hans, men at vi kan gå rundt hjørnet, så ikke alle ser oss. Vi er jo ikke der ute for å ydmyke og straffe ungdom. Øvrum og kollegene ble nylig tilkalt til en fritidsklubb hvor en ungdom som hadde stukket av fra en barnevernsinstitusjon, laget bråk. Det ble et lite basketak før politiet kjørte gutten tilbake til barnevernsinstitusjonen. Etterpå dro politiet tilbake til klubben og snakket med ungdommene og spilte litt biljard. Vi ville vise at vi brydde oss. De som lurte på noe, kunne spørre oss. Nynazistene ble borte For de som ikke vet det, så er Bjørn Erik Øvrum arkitekten bak bekymringssamtalen. Mens han jobbet med nynazist-miljøet på Nordstrand på 90-tallet, fikk han ideen å invitere de unge og deres foreldre til samtaler, og han laget en mal for samtalene. Halvparten forlot nynazist-miljøet etter en slik samtale. Resten av dem tok vi med opp i Jotunheimen og viste dem at det finnes bedre ting å gjøre for å få spenning enn å gå rundt i byen å banke opp innvandrere. Alle disse ungdommene forlot nynazist-miljøet. Bekymringssamtalen er i dag et hovedverktøy ved forebyggende avsnitt på Manglerud. Tagging, nasking, vold og rus er hovedgrunnene til at ungdom under 18 blir innkalt til bekymringssamtale, ifølge Øvrum. Denne fredagen kommer en 17-åring som er tatt med kniv. Både mor og far er med. Gutten har vært til samtale én gang tidligere. Du har skiftet hårfarge, sier Øvrum. Ja, smiler gutten, tydelig glad for at politimannen ser det. Siden 1998 har Manglerud politistasjon hatt bekymringssamtaler i året. Øvrum har vært både i Danmark og Sverige og holdt foredrag om ordningen. I midten av august var Sveriges integreringsminister på Manglerud politistasjon for å se hvordan stasjonen jobber med ungdom. Mange steder i Sverige og Danmark benytter nå bekymringssamtaler etter norsk modell. Pisseprøve En god bekymringssamtale avsluttes med at vi blir enig om hjemmelekse, sier Øvrum. Om en ungdom har vært borti narkotika, vil jeg kanskje spørre: Hva kan du gjøre for at mor og far skal bli mindre redd for deg. Pisseprøve? kan han foreslå, og da tar jeg straks frem kontrakt for frivillig urintesting som han underskriver. I nærmeste fremtid må han jevnlig levere urinprøver til helsesøster. Dette kan være godt for ham selv også. Når han møter gjengen, kan han si at han holder på med pisseprøver og kan ikke bruke narkotika. Erfaringen min er at det fungerer best når de unge selv kommer med forslag til hjemmelekse. En tagger kan foreslå at han går hjem og kaster sprayboksene sine. Min egen hjemmelekse kan være at jeg om to måneder kommer på skolen til vedkommende for å høre hvordan det går. Forebyggende avsnitt har fått mange tilbakemeldinger fra foreldre som er glad for at politiet tok initiativ til bekymringssamtale. Foreldrene ringer også selv og ber om bekymringssamtale. 8 NORSK POLITI

9 Humor og gjensidig respekt gir resultater på Manglerud. Det kan være greit for både politiet og ungdommene å være på fornavn. Bekymringssamtalen er i dag et hovedverktøy ved forebyggende avsnitt på Manglerud. Her har Bjørn Erik Øvrum kalt inn en 17-åring som er tatt med kniv og hans foreldre. NORSK POLITI

10 DIALOG Etnisitet er ingen risikofaktor i seg selv. Vi møter først og fremst ungdom, sier Bjørn Erik Øvrum, her i prat med noen innbyggere på Manglerud. Vi deltar ved foreldremøtene på ungdomsskolene, og det gjør det nok lettere for foreldrene å ta kontakt. De syns de kjenner oss litt, sier politibetjent Lone Strand. Øvrum ser også stor verdi i det tette samarbeidet som politiet har med andre etater, som barnevern og utekontakt. De samarbeider om enkeltsaker, og har regelmessige møter og utveksler informasjon, for eksempel om spesielle ungdomsmiljøer. Er det særlig fokus på minoritetsungdom? Nei. Etnisitet er ingen risikofaktor i seg selv. Vi fokuserer på all ungdom som har det vanskelig. Er det ikke store kulturelle forskjeller å sette seg inn i? Jo. Men først og fremst er de ungdommer. Vi møter mange som er i opposisjon til foreldrene og sliter på skolen. Suksesshistorier At forebygging og dialog nytter, er Øvrum ikke i tvil om. I resten av landet er de mest kriminelle i aldersgruppen 19 21, mens i vårt ansvarsområde er toppen ved 17 år. Dette fordi vi griper inn på et tidlig tidspunkt og holder trykk mot ungdomsskolene. Suksesshistorier mangler heller ikke. Under demonstrasjonene mot Gaza-krigen sist vinter ble 14 ungdommer fra Mangleruds ansvarsområde pågrepet for bråk og ødeleggelser. Tre av dem fikk påtaleunnlatelse med gjennomføring av et konsekvensprogram som særvilkår: samtale med politi og minoritetsrådgiver, samt søppelplukking i Frognerparken en hel dag. Øvrum legger ikke skjul på at han er stolt av resultatet: Én av dem var nylig med meg på Politihøgskolen for å bistå meg under et foredrag om flerkulturell forståelse. Det syns jeg er et eksempel på hva dialog og tillit kan føre til. Fra å være et problem for politiet er gutten blitt en ressurs. Grønt lys for dialog Hvis justisministeren virkelig mener at ingen ungdom under 18 år skal sitte i fengsel, er vi nødt til å bruke dialog som verktøy, sier Erling Børstad, seksjonssjef for forebygging og analyse i Politidirektoratet. Dette er svært ressurskrevende arbeid. Man må snakke med de unge igjen og igjen, jobbe seg inn på dem og hjelpe dem til å få selvinnsikt, inntil de selv tar et valg. Men hvis man klarer å hindre at ungdom velger en kriminell karriere, så er det verdt det. Å beherske dialog ser Børstad som en av de viktigste egenskapene til en god polititjenestemann. Politiyrket består mye av å hjelpe mennesker i krise. Det hjelper ikke bare å være stor og sterk. Man må like å snakke, og man må beherske å snakke. Erling Børstad, sjef for forebygging og analyse i Politidirektoratet Lektor Ivar Fahsing ved Politihøgskolen i Oslo ser også dialog som svært sentralt i politiets arbeid. Også fordi tillit er så nært knyttet til dialog. I møtet med publikum er tillit ofte viktigere enn resultatet. Jeg tenker bare på meg selv. Jeg kan akseptere at et fly er forsinket hvis jeg får god informasjon om det. England la nylig om evalueringen av politiet, og tillit er nå det viktigste parameteret politiet blir målt på. Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er fremdeles viktig, men aller viktigst er tillit. Jeg tror fokus på dialog er på full fart inn i norsk politi også, sier Fahsing. 10 NORSK POLITI

11 God intern-dialog ga konfliktrådløsninger Mens de fleste politidistriktene sliter med å overføre saker til konfliktrådet, går stadig flere saker i Salten til konfliktmegling. Oppskrift: God intern-dialog i politiet og tett dialog med konfliktrådets ansatte. Tekst: Jan P. Solberg SALTEN: Da politimester Tone Vangen i Salten politidistrikt sa ja til et prøveprosjekt som hadde som målsetting å få flere av politiets saker til konfliktrådet, satte hun en betingelse: Hun trengte litt tid på å forberede organisasjonen sin. Hun ba om et halvt år. Det tror jeg har vært smart, sier politiinspektør Knut Erik Huseby, som er ansvarlig for prosjektet i POD. Det handlet om å forankre prosjektet i organisasjonen og utvikle eierskap. De ansatte kunne stille spørsmål og lufte frustrasjon. Hvorfor var det særlig viktig med god interndialog i dette prosjektet? At såpass få av sakene som politiet etterforsker går videre til konfliktrådet, har delvis å gjøre med interne prosesser i politiet. Derfor var det så viktig at organisasjonen stilte seg bak prosjektet. Ingen enkel løsning Formålet med konfliktråd er at partene i konflikter gjør opp ved å snakke sammen. Man forsøker å reparere skadene med dialog. Men tro ikke at konfliktråd er en enklere løsning for dem som har begått ugjerningen, sier Huseby, som tidligere har vært megler i konfliktrådet i Bærum. Jeg har flere ganger hørt partene si at det ville vært mer behagelig med forelegg. Huseby er overbevist om at det er godt forebyggende politiarbeid å legge forholdene til rette for mer bruk av konfliktmekling. Konfliktråd oppfattes av partene som mye mer grensesettende enn forelegg, sier Huseby. Politimester Tone Vangen i Salten politidistrikt forteller at distriktet i fjor hadde rekordmange saker som gikk til konfliktrådet, men legger til at det ikke utelukkende kan tilskrives nevnte prosjekt. En viktig faktor var også at konfliktrådet flyttet inn i lokaler ved Bodø politihus, og det oppstod en tettere dialog mellom konfliktråd og politi. NORAF, det norske politiprosjektet i Afghanistan, er et bilateralt prosjekt som startet opp våren Prosjektet bygger på fem pilarer: menneskerettigheter, utdanning, ledelse, narkotikabekjempelse og kvinners rolle i den afghanske politiorganisasjonen. Foto: Anne-Karin Hannevold Dialog er vårt fundament OSLO: Dialog er selve fundamentet for vår jobb. Uten god dialog med lokalt politi og sivilbefolkning får vi ikke gjort jobben vår. Da kan vi like gjerne pakke sammen og dra hjem, sier Henning Høgseth, leder ved Politidirektoratets kontor som har ansvar for norsk politi-deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner. Norsk politi deltar for tiden i ti operasjoner utenlands. Blant annet i Darfur, i Liberia, i Afghanistan og på Balkan. Alle må gjennom et 14-dagerskurs på Politihøgskolen i Oslo. Stor forståelse for kulturelle koder er helt nødvendig, sier Høgseth. Hvis ikke, kan man komme skjevt ut med lokalbefolkning og lokalt politi, og da har vi ingenting der å gjøre, sier Høgseth. NORSK POLITI

12 DIALOG Bjarne Olsen forteller om noen guttunger som sykler gjennom blomsterbedet hvor han bor. Lensmann Svein Midtskog lytter. Lensmann Svein Midtskog (t.v.) og politiførstebetjent Atle Morset er kjente fjes i Rakkestad. Begge er engasjert i lokalsamfunnet på fritiden, og har enorme kontaktnett som kommer godt med i jobben. Rakkestad er bygda der alle k Lensmann Svein Midtskog i Rakkestad har som leveregel at han alltid stopper og lytter når folk vil ham noe, også i fritiden. Det blir det god dialog og mye kunnskap av. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen RAKKESTAD: Svein Midtskog rusler ned hovedgaten i Rakkestad, hvor han både bor og jobber. Han stopper og hilser på Bjarne Olsen, som har satt seg på en benk. Rullatoren ved siden av, og en liten flaske øl han skjuler inni nevene. Du har kommet deg fint etter trafikkulykken, sier lensmannen. Ja, sier Bjarne. Er alt bra ellers? Det er noen guttunger som driver og sykler gjennom blomsterbedet der jeg bor. Vi har snakket med noen av dem. Jeg tror det tar slutt nå, sier lensmannen. Du vet at jeg kjente far din? sier Bjarne. Enorm menneskekunnskap Midtskog er født og oppvokst i Rakkestad. Med unntak av ti år har han bodd her hele livet. Den bakgrunnen deler han med halve staben sin. Men også innflytterne ved lensmannskontoret har dype røtter i bygda. Førstebetjent Atle Morset er fra Hadeland, men har jobbet ved Rakkestad lensmannskontor siden han gikk ut ved Politiskolen i Kontinuitet betyr at folk liker seg. Og folk som trives, gjør en bedre jobb, sier Midtskog. Kontinuitet gir i tillegg mye kunnskap om lokalsamfunnet. Jeg tror vi kan ta hvilket som helst navn i kommunen og si det høyt på et morgenmøte, og så er det noen på kontoret som kjenner vedkommende. Dette er svært nyttig, for eksempel i namnssaker. Fordi vi kjenner bakgrunnen til folk, kan vi sette ting i perspektiv. En annen regel som Midtskog praktiserer, er at hele staben, også de sivilt ansatte, skal være til stede under morgenmøtene. Ikke bare gjør det staben mer sammensveiset, det er også en fin anledning å dele informasjon. Superkjendis Når Midtskog handler i butikken, får han sjelden gå helt i fred. Alle vet hvem han er. Han er i Rakkestad Avis i hver eneste utgave. I butikken kommer folk til ham med små og store anliggender. En slektning som kjører fort med bil, en nabo som har for høy hekk. På Kiwi i går var det en som var irritert på forgjengere som gikk på høyre side av veien. Uansett hva det handler om, så lytter Midtskog. Det er svært viktig å være hyggelig og imøtekommende. Dialog med publikum er alfa og omega om vi skal gjøre en god jobb. Overalt hvor vi ferdes, snapper vi opp informasjon som vi kan få bruk for i saker vi jobber med, eller som er nyttig for å forstå lokalsamfunnet. Flere av kontorets ni ti ansatte er engasjert i lokalsamfunnet på fritiden, og har ekstra store kontaktnett. Atle Morset har vært 12 NORSK POLITI

13 Rune Sandbo føler seg trygg i Rakkestad. Lensmann Svein Midtskog anbefaler ham likevel å låse bilen, ellers kan han få problemer med forsikringsselskapet om den skulle bli stjålet. Marianne Laengen veksler gjerne et par ord med lensmannen utenfor Grand Café. kjenner lensmannen lagleder i håndball og fotball. Mens Midtskog spiller i storband og har fortid i idretten. Det er ti år siden jeg var lagleder i fotball, men ennå ringer folk fra den tiden og spør etter meg, forteller Midtskog. Ser problemene tidlig Den tette publikumsdialogen kommer særlig til nytte i forebygging. Fordi vi er et lite samfunn, får vi mye gratis. Vi kan være i forkant og slipper å løpe etter, sier Morset. Hvis vi hører om en 17-åring som driver og kjører bil ulovlig, ber vi vedkommende komme til en samtale, og så snakker vi ordentlig sammen. Når ungdom har problemer, er det ofte bakenforliggende årsaker. Og fordi vi kjenner lokalsamfunnet så godt, vet vi stort sett hva som ligger bak. Morset sier han opplever det som svært meningsfullt å jobbe på et lensmannskontor. For å trives, sier han, er det en forutsetning at man liker å snakke med alle slags folk, og man må bry seg. Man må dessuten takle å bli gjenkjent overalt som politimann. Opplever du at publikumskontakten kan bli vel tett? Nei, jeg stortrives og har alltid gjort det. Jeg tenker som så at jeg har ingenting å skjule. Men jeg vet godt at mange politifolk ønsker å jobbe i en by, nettopp fordi de kan trekke seg tilbake etter jobb og gå på kino uten å bli gjenkjent. Slik er det ikke her. Her er man politimann 24 timer i døgnet. Alt du gjør, blir lagt merke til. Du kan godt dra på puben og ta en øl eller to, det vet jeg at de andre gjestene liker. Men du bør ikke drikke mer enn et par øl. Selv drar jeg aldri på offentlige fester. Jeg orker ikke fulle folk som henger rundt halsen på meg og sikler og skal snakke om noe som skjedde for tjue år siden. Man er rollemodell døgnet rundt, legger Midtskog til. Alt man gjør, blir lagt merke til. Kjører du bil, må du alltid bruke bilbelte og være påpasselig med blinklys. Midtskog sier det er viktig å ha noen arenaer hvor man kan trekke seg tilbake og være alene. Selv liker han å gå i skogen. I feriene drar han gjerne utenlands eller til fjells. Han har også kamerater som liker friluftsliv. Lensmannskontoret drar også på turer sammen. Trenger formalisert dialog Lensmannen beskriver Rakkestad som gjennomsiktig, og dialogen med publikum er tett. Likevel ville han ikke ha vært den formaliserte dialogen med andre etater foruten. Selv på et lite sted er det nyttig med formalisert dialog. Våre fire operative politibetjenter har ansvar for dialog med hver sin skole. I Det kriminalitetsforebyggende råd møter vi regelsmessig kommune, sogneprest, privat næringsliv, frivillige organisasjoner og varaordfører. Tonen er god, og mye nyttig informasjon utveksles. I Politirådet samarbeider vi tett med kommunen. Som felles målsetting har vi blant annet å gjøre kommunikasjon med publikum enda bedre. Vi har også regelmessige møter med rus- og psykiatrietaten og barnevernet. Rakkestad lensmannskontor hadde i fjor hele 14 overgrepssaker, der ofrene i hovedsak var barn. Det er nå felt dom i nesten alle disse sakene. Den gode dialogen mellom barnevernet og lensmannskontoret har i stor grad æren for det resultatet, sier Midtskog. NORSK POLITI

14 DIALOG Det virker som en del politifolk glemmer at folk som ringer politiet, gjør det for å få hjelp, sier Kari Rønneberg. Hun har forsket på telfonsamtaler mellom politi og publikum. Politiets telefonvakt under lupen Kari Rønneberg har i sitt doktorgradsarbeid lyttet til 900 telefonsamtaler mellom politi og publikum. Hun etterlyser mer empati, imøtekommenhet og høflighet fra politiets hold.. Tekst: Jan P. Solberg Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen OSLO: Hvor ofte har folk flest kontakt med politiet? spør Rønneberg og gir svaret selv: Veldig sjelden. Kanskje ringer de når de trenger nytt pass. Hvordan politiet tar imot publikum på telefonen, blir derfor svært viktig for publikums oppfatning av politiet. Dette handler også om merkevarebygging. Hvordan ønsker politiet å bli oppfattet? Rønneberg er til daglig førstelektor ved Politihøgskolen i Oslo, og har arbeidet med doktoravhandlingen parallelt med undervisningen. Hele 900 lydopptak av samtaler ved Sentrum politivakt har hun gått igjennom for å undersøke hvordan politiet møter publikum på telefonen. Sentrum politivakt er døgnåpen og tar imot samtaler fra hele landet på kvelds- og nattestid. Mangler høflighet og empati Rønneberg sier at stort sett var politibetjentene i «vakta» både høflige og hjelpsomme mot publikum på telefonen. Samtidig legger hun ikke skjul på at en del av dem har en betydelig vei å gå. Det virker som en del politifolk glemmer at folk som ringer politiet, gjør det for å få hjelp, sier Rønneberg. Mange er i en fortvilet situasjon. Det koster lite for en politibetjent å si et par medfølende ord, men det betyr mye for den som ringer, å få høre disse ordene. Eksempel: En kvinne ringte for å forhøre seg om en sak med en mann som var anmeldt for grov vold. «Hva er deres relasjon til mannen?» ble hun spurt. «Han er min sønn,» sa kvinnen, og det var tydelig at det var vanskelig for henne å si det. Likevel fikk hun ikke et eneste medfølende ord tilbake. Hva syns du politibetjenten burde ha sagt? «Det var leit å høre» eller «beklager». Et par ord hadde vært nok. Beklagelser er også på sin plass når politiet gir avslag på forespørsler, mener Rønneberg. Politiet gir avslag hele tiden, men det er veldig sjelden de beklager det. Det syns jeg er uheldig. Det hele handler om respekt. Om 14 NORSK POLITI

15 Betjenten: Det var du som var fornærmet ikke sant? Innringeren: Neei, det var det ikke nei... he he he... Betjenten: Hvem var det som er fornærmet da? Innringeren: He he, vet ikke, jeg var helt fornøyd med alt jeg! noen ringer og forteller om innbrudd, er det ikke uvanlig at politiet svarer: «Vi kan ikke sende noen bil.» Innringer kan da tolke det som uvillighet, vi har ikke lyst til å sende noen bil. Hvorfor sier ikke politiet heller: Vi skulle gjerne ha hjulpet deg, men har dessverre ikke kapasitet i kveld. Innringer vil da sitte igjen med en helt annen oppfatning av politiet. Måten man sier det på, gjør den store forskjellen, fortsetter Rønneberg. Det er ikke avslaget som er det verste, men mangelen på empati. Innringeren føler seg avspist, og det kan føre til at de får politiet i vrangstrupen. Rønneberg sier hun er usikker hvorvidt politistudentene forstår betydningen av god dialog. En av studentene hennes sa rett ut at han ikke forstod poenget med å beklage noe som ikke var hans feil. Det hender jeg undrer hva studentene tenker om politiyrket. Det virker som noen tror det handler om å løpe etter folk for å ta nakkegrep. Jeg forsøker å si til dem at det viktigste verktøyet deres er å snakke med publikum. Det er ikke nok å trene seg på avhør. Å snakke med folk er noe av det viktigste politifolk kan lære seg. Stammespråk Folk som snakker dårlig norsk, kan også komme dårlig ut i telefonsamtaler med politiet, ifølge Rønneberg. Det er sjelden at politiet forklarer noe eller spør om innringeren har oppfattet det man har snakket om. Det er ikke alltid betjenten tar seg bryet med å finne ut hvorfor folk ringer heller. Dårlig språk og forklaringsevne kan også skyldes at folk er nervøse. Jeg blir nervøs selv i møte med autoriteter. En del politifolk bruker «stammespråk» på telefonen. De tar for gitt at publikum kan like mye om politiarbeid og justissektoren som de selv. Jeg syns det er ganske frekt å anta av folk skal forstå faguttrykk. Ikke alle vet hva «fremstilling» eller «åsted» eller «inngi anmeldelse» betyr. I en samtale forstod ikke innringeren hva «fornærmet» betydde, og det gikk over ti minutter før politibetjenten tok seg bryet med å forklare det. Utdrag fra samtalen: Betjenten: Det var du som var fornærmet ikke sant? Innringeren: Neei, det var det ikke nei... he he he... Betjenten: Hvem var det som er fornærmet da? Innringeren: He he, vet ikke, jeg var helt fornøyd med alt jeg! Brysk i uniform Er det politifolk som tror det hører til rollen å være litt brysk på telefonen? Politiet er et serviceorgan, men det kan virke som en del tjenestemenn ikke har oppfattet det. Kanskje ønsker de heller å være ute «på gata» og fakke tyver, og ser på innringerne som noe brysomt de er pålagt å ta seg av. Men da oppstår det et sprik i forventningene hvis publikum ser på politiet som et service-organ. Rønneberg er takknemlig for at hun fikk lov til å slippe til med forskningen sin i politiet. Hun syns det vitner om at politiet ønsker åpenhet og er positivt til innspill som kan gi forbedringer. Samtidig er åpenheten med og bekrefter at det ikke står helt bra til med politiets telefon-adferd, ifølge forskeren. Alle som var på jobb i det aktuelle tidsrommet, visste at samtalene ble tatt opp på bånd. Det at de visste det ble gjort opptak, men likevel svarte som de gjorde, tyder på at politibetjentene selv trodde de gjorde det riktige. Rønneberg er glad for at politiutdanningen nå får et nytt fag: «Kommunikasjon og konflikthåndtering». Hun skal selv undervise i faget, og planlegger å spille av telefonsamtalene for studentene for å få dem til å forstå viktigheten av god publikumsdialog. NORSK POLITI

16 DIALOG Roar Pedersen er tilbake der søsteren mistet livet i den tragiske rasulykken i Ålesund. Sammen med politiførstebetjent Norleif Jønland, som var de pårørendes kontaktperson, går han igjennom detaljer på nytt. Her døde Roars søster. Nå er han tilbake på ulykkesstedet med politimannen han snakket med hver dag i én måned NORSK POLITI

17 NORSK POLITI

18 Det ble et sterkt gjensyn mellom Roar Pedersen og pårørende-kontakten Norleif Jønland da vi bragte dem sammen noen måneder etter ulykken der en boligblokk kollapset i Ålesund. Det var ingen tvil om at de to hadde knyttet spesielle bånd. Under leteaksjonen etter rasulykken i Ålesund i fjor meldte politiførstebetjent Norleif Jønland seg som de pårørendes kontaktperson. Den dialogen har beriket livet hans, sier han. Tekst: Jan P. Solberg Foto: André Pedersen ÅLESUND: Tidlig om morgenen 27. mars i fjor ble Jønland beordret til Fjelltunveien 31 i Ålesund. Det hadde gått et voldsomt ras og en boligblokk hadde kollapset. Jeg husker jeg stod på åstedet og så noen pårørende som hadde datteren sin i ruinene. Og jeg husker at jeg tenkte: Bare jeg slipper å snakke med dem. Det er vel en menneskelig reaksjon? Jo, jeg oppdaget hvor fint og meningsfullt det var, men da jeg meldte meg til oppgaven som pårørendekontakt. Forholdet til de pårørende ble så godt at Jønland ble invitert og bedt om å komme i alle begravelsene og minnesamværene. Under minnehøytidlighetene ble politiet rost for god innsats under leteaksjonen. Jønlands navn ble trukket frem for den gode informasjonsjobben han gjorde. Også i ettertid har han støtt på pårørende som har uttrykt stor takknemlighet. Følte du at du var med og bygde politiets omdømme? Jeg tror at de pårørende er fornøyd med politiets innsats. Jeg tror politiet har deres tillit. Meldte seg frivillig På ulykkesdagen jobbet Jønland ved Rica Parken Hotel, som var evakueringssenteret. Oppgaven hans var å holde kontakt med de overlevende, som hadde mange spørsmål. Neste dag fikk vi høre at de pårørende følte seg glemt. Stasjonssjefen kalte dem inn til møte, hvor jeg var med, og de pårørende uttrykte at de ønsket seg mer informasjon og én kontaktperson de kunne forholde seg til i politiet. Jønland meldte seg frivillig til oppgaven. Fem stykker var da savnet. Han laget seg en liste med telefonnumrene til de pårørende, åtte ti stykker totalt. For å skaffe meg informasjon sørget jeg for å delta på alle stabsmøtene. Etter møtene ringte jeg alltid til de pårørende. Det var ikke alltid noe nytt å melde, men da meldte jeg det. Det tok sin tid å ringe og snakke med åtte ti stykker, og det var slitsomt å si det samme om og om igjen. Men jeg fikk klar forståelse av at de syntes det var veldig viktig. Om det var noe nytt, ønsket de å høre det først, før det stod i avisen eller ble sendt på tv. Riktig mann til oppgaven Roar Pedersen, som mistet sin søster i ulykken, beskriver møtet med politiet som svært positivt. Det var et helt annet møte med politiet enn man var vant til. Etter ulykken hadde politiet en slags servicerolle. Ellers møter man politiet i trafikkontroller og liknende. Når slike katastrofer skjer, går timene sakte, og vi som sitter og venter, har veldig mange spørsmål. Man kan lett bli litt aggressiv og vil vite hvorfor ikke det og det blir gjort. I starten var vi også frustrert over at vi fikk nesten all informasjon gjennom mediene. Pedersen beskriver Norleif Jønland som svært godt egnet til pårørendekontakt. Han sørget for god kommunikasjon mellom politiet og de pårørende. Han var presis og korrekt og en behagelig person å forholde seg til. Det var flere støttegrupper som tilbød de pårørende hjelp, men jeg prioriterte å forholde meg til politiet, som også hadde det operative ansvaret for leteaksjonen. Pedersen er ingeniør og hadde også synspunkter på redningsaksjonen. Blant annet anbefalte han politiet å opprette en byggfaglig 18 NORSK POLITI

19 Det var et helt annet møte med politiet enn man var vant til. Etter ulykken hadde politiet en slags servicerolle, sier Roar Pedersen, som mistet søsteren sin i ulykken i Ålesund. gruppe som kunne vurdere det sammenraste bygget. Forslaget hans ble tatt alvorlig og han fikk en telefon fra justisministeren om saken. Etter at søsteren var funnet, sørget Jønland og politiet for at han fikk anledning til å komme på tomten og se stedet hvor hun var funnet. Det satte han stor pris på. For ham var det naturlig å invitere politiet og brannvesenet til søsterens minnesamvær. Hvor viktig er det at politiet har pårørendekontakt? Det anser jeg som svært viktig. Ikke bare i ulykker som denne, men også i andre typer, for eksempel trafikkulykker. Hva kunne politiet ha gjort annerledes etter rasulykken? Politiet gjorde alt i alt en svært god jobb, som fra vårt ståsted var preget av medfølelse og engasjement. Politiet ledet en omfattende operasjon som involverte politi, brannvesen, sivilforsvar, Røde Kors, omsorgsgrupper og innleide eksperter og konsulenter. De hadde ansvar for å avholde pressekonferanser der alle disse gruppene kunne fortelle hva de hadde gjort og hvilke planer de hadde for neste fase. Til å begynne med ble pressekonferanser holdt uten at de pårørende var orientert om tidspunkt og budskap. For eksempel kom den byggfaglige gruppen med en litt for rask konklusjon om at huset måtte rives før de omkomne fra første etasje kunne tas ut, noe som ville ha tatt ca. tre måneder. Etter denne episoden fikk vi telefon fra Jønland om når pressekonferanser skulle holdes, og et kort sammendrag av hva som ville bli sagt. Mange rykter Det tok en måned før alle de savnede var funnet. I mellomtiden fikk de status som omkomne. Jønland var den som ga de pårørende beskjed om alle slike endringer. Leteaksjonen tok på for alle. De pårørende spurte om det var nødvendig at det tok så lang tid. Sammen med kommunens kriseteam inviterte vi dem med opp til åstedet. Det var flere prester med. Det var godt for de pårørende selv å se hvor vanskelige forhold mannskapene jobbet under. Flere av dem snakket med letemannskapene og ba dem være forsiktige. En del av jobben hans var også å avkrefte rykter som verserte. For eksempel hadde de pårørende hørt at de ikke kunne begrave sine før alle var funnet og identifisert. Helt i begynnelsen av samarbeidet sa jeg til de pårørende at de måtte ringe meg når de hadde behov, også utenom arbeidstiden. Den muligheten satte de stor pris på. Jønland fortsatte å ringe de pårørende en hel måned. Hver morgen og hver kveld, også i helgene, til aksjonen var over. Ofte hadde jeg lite nytt å rapportere, men de trengte å høre stemmen min. En dag jeg var veldig sliten, tenkte jeg at det fikk holde med en SMS. Men jeg rakk ikke å skrive den ferdig før de første pårørende ringte for å snakke. Det må ha vært en emosjonell tøff måned? Joa, men samtidig var det veldig godt å kunne hjelpe. Da jeg var på opptak til Politiskolen for 25 år siden, ble jeg spurt om hvilke tanker jeg hadde om politiarbeid. Da svarte jeg at jeg ønsket å være til hjelp for andre. Å være pårørendekontakt gir god anledning til det. Er det viktig at de pårørende har én politikontakt å forholde seg til? Ja. Vedkommende tar da ansvar og vet hele tiden hva som er sagt og ikke. Men dette bør være en person med litt erfaring, blant annet for å vurdere informasjon som skal ut. Hvor viktig syns du det er at politifolk er flinke til å snakke med publikum? Jeg syns det er veldig viktig. Men det holder ikke med tomme ord. Det må ligge empati og innlevelse bak. Det handler om å forstå menneskene bak hendelsene. «Noe av det mest meningsfulle jeg har gjort.» NORSK POLITI

20 DIALOG Nå tar vi gata tilbake! Folk har savnet synlig og tilgjengelig politi i gatene. Nå tar vi gata tilbake, sier Frode Børstad, prosjektleder for Trygghet og tillit i Sør-Trøndelag politidistrikt. Tekst og foto: Anne D. Nilsen SØR-TRØNDELAG: Sammen med tre andre politidistrikter og Politiets Utlendingsenhet (PU) har Sør-Trøndelag siden i vinter jobber med å etablere tiltak som skal øke og bedre dialogen mellom politiet og innvandrerbefolkningen. Som medlem i prosjektgruppa dro Frode Børstad selv til England for å hente erfaringer. Her hadde de gjort en undersøkelse som viste at politiet hadde svært liten tillit i befolkningen. De konkluderte med at de måtte gjøre noe for å få oppklaringsprosenten opp. Men dette hjalp overhodet ikke i forhold til folks tillit til politiet. Det folk ville ha, var økt kontakt med politiet og å bli behandlet med respekt, forteller Børstad. Sykkel som isbryter Politiet i Sør-Trøndelag bestemte seg raskt for å bygge videre på en allerede etablert suksess i Trondheim: sykkelpatruljen. Fire somre på rad hadde den vært i sving. I mai i år økte de bemanningen fra fire til åtte, og den syklende patruljen fikk i oppdrag å ha et særlig fokus på å komme i dialog med folk fra andre kulturer. De sykler gjerne to og to i turnus. Folk er veldig nysgjerrige og positive, og vi opplever at de ønsker kontakt, sier Erling Frode Soligard (57), politispesialist og nestor ved Sentrum politistasjon i Trondheim. Han har et ekstra stort engasjement for folk fra andre kulturer, og for ungdom. Å ta seg rundt på sykkel gjør det lettere å komme i kontakt med innvandrerungdom. Syklene våre er godt utstyr, og vi kan prate om dette og om trening, som de er opptatt av, sier han. Det syklende politiet har sine faste plasser å oppsøke i bykjernen. Ikke sjelden møter Erling Frode på de samme ungdommene som han har møtt i politiets «Dialogforum» et tiltak som skal få unge lovbrytere til å forplikte seg til et liv utenfor murene, med bl.a. samtaler med NAV, idretten, politiet og andre instanser. «Poenget er å komme seg ut av bilen og slå av en prat med folk. Språk og samtale skaper tillit og den er vi avhengig av» Frode Børstad, medlem i prosjektgruppa fra Sør-Trøndelag politidistrikt. Internasjonal kafé Men ett sted hadde ikke sykkelpatruljen vært før Norsk Politi kom på besøk: nemlig på Internasjonalt senter og biljard i Trondheim. Det utveksles mistroiske blikk idet Erling Frode Soligard gjør sin entré ned trappa. Men uformelle sykkelbukser og et vennlig smil feier ganske snart skepsisen for politimakten til side. Vi ønsker å bli bedre kjent med dere, sier han rolig og ber om å få kjøpt en kopp kaffe og kurdiske kaker fra disken. Mens han venter, slår han av en prat med to karer ved biljardbordet og en eldre mann i sofaen. Hva har vi gjort galt? tenker den kurdiske innehaveren Mohammed Ali lettere febrilsk da han kommer på jobb. Han er overrasket over å se en politisykkel ved inngangen. Men når han får høre om prosjektet, endrer han holdning. Dette er bare positivt. Jeg ønsker å invitere politiet til en felles fotballkamp og grilling, sier kaféverten ivrig. Han legger ikke skjul på at stedets 400 brukere fra 30 til 40 land er svært skeptiske til politiet. Det har vært tilfeller der politiet har kommet til kaféen for å lete etter personer, og de fleste gjestene har forlatt lokalet i frykt. En gang det var bråk, ringte Ali selv til politiet, til store protester fra sine gjester. Jeg vil gjerne ha bedre kontakt med dere, og nå setter jeg opp et skilt i kaféen som sier at vi ønsker politiet velkommen hit,og at de er våre venner. Dermed håper jeg at folk ikke skal bli redde, sier Mohammed Ali. Du er ikke redd for å miste kunder? Nei, dette er bare positivt. Vi har bare ting å tjene på å ha politiet som venner, sier Ali. Dialog som metode Sykkelentusiast Erling Frode Soligard er glad og opprømt etter kafébesøket, og sier dette blir et viktig sted for dem å besøke videre. Jeg har skaffet meg flere gode kontakter her, sier han. Prosjektleder Frode Børstad tror dialog som metode er overførbart til mange andre arbeidsområder i politiet. Det gir uttrykk for et moderne og proaktivt politi som er opptatt av å styre sin virksomhet etter kunnskapen man tilegner seg. Sykkelen er bare en «ice-breaker» i forhold til publikum. Den samme arbeidsmetodikken kan politiet bruke selv om de tar bilen ut på oppdrag. Poenget er å komme seg ut av bilen og slå av en prat med folk. Språk og samtale skaper tillit og den er vi avhengig av, sier han. Et suksesskriterium for sykkelpatruljen vil være hvis vi begynner å motta mail, telefoner og andre henvendelser fra minoritetsbefolkningen. Da ha vi lyktes med å få til den kontakten vi ønsker oss, sier Børstad. 20 NORSK POLITI

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING

LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING LUNDEDALEN BARNEHAGE. LEK, HUMOR OG LÆRING, GIR BARNA NÆRING PROSJEKT 2011-2012: SKAL VI LEKE BUTIKK? urdu tigrinja spansk arabisk litauisk thai dari norsk somalisk kurdisk sorani albansk Lundedalen barnehage,

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?

Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011

Mer politikraft. Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 Mer politikraft Justisminister Knut Storberget Gardermoen 16. juni 2011 2 Dagdrømmer fra pappaperm! Politiet leverer De nyutdannede begynner i en etat som leverer Nye tall fra SSB viser blant annet en

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Verdier. fra ord til handling

Verdier. fra ord til handling Verdier fra ord til handling Vedtatt i Bamble kommunestyre 8. november 2012 Verdier Bamble kommune Gjennom alt vi gjør som ansatte i Bamble kommune realiserer vi verdier, enten vi er oppmerksom på det

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin.

ADALHEIDUR OLDEIDE. - Det er vanskelig å forklare med ord hvordan det er å ikke kunne være med familien sin. Harald mener tallet på rømninger kunne vært mye lavere. - Hadde de lyttet bedre til meg, ville jeg nok ikke rømt, sier han.foto: Håvard Bjelland Harald (21) rømte fire ganger fra barnevernet I fjor ble

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1

Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 Frivilligheten ønsker deg velkommen med på laget! Frivillighet Norge 1 FRIVILLIGHETEN TRENGER DEG! I Norge finnes det 115 000 frivillige organisasjoner. De holder på med alle tenkelige aktiviteter fra

Detaljer

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11

Oversatt: Sverre Breian. SNOWBOUND Scene 11 Oversatt: Sverre Breian SNOWBOUND Scene 11 AKT II, DEL II Scene 11 Toms hus, desember 2007 Tom og Marie ligger i sofaen. Tom er rastløs. Hva er det? Ingenting. Så ikke gjør det, da. Hva da? Ikke gjør de

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 3 Kapittel 3, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Leyla har lyst på en jobb. Hun har god tid, og hun kjeder seg litt hjemme. Barna hennes går på skole, og mannen

Detaljer

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik

Dror Mishani. Naboens sønn. Politietterforsker Avi Avrahams første sak. Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Dror Mishani Naboens sønn Politietterforsker Avi Avrahams første sak Oversatt fra hebraisk av Kjell Risvik Tilegnet Marta Hvordan møttes de? Ved en tilfeldighet, som alle andre? DENIS DIDEROT, Fatalisten

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet

SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet SOMMERFESTGUDSTJENESTE MED NATTVERD 5. søndag i treenighet PREKEN Fjellhamar kirke 19. juni 2016 Matteus 18,12 18 BIBELTEKSTEN Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og én av dem går seg vill,

Detaljer

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM

MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM MITT BLIKK - FOTOWORKSHOP MED FLYKTNINGER OG LOKAL UNGDOM Bodø Røde Kors og Kunst og kultursenteret gjennomførte i forbindelse med tv-aksjonen et fotoprosjekt rettet mot enslige mindreårige flyktninger

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig?

Kommunikasjon. Hvordan få sagt noe viktig? Kommunikasjon Hvordan få sagt noe viktig? Hvordan bruke IVK??? IVK ikke voldskommunikasjon. Det såkalte giraffspråket. IVK er en måte å kommunisere på som får oss til å komme i kontakt med andre på en

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF

Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Hva gjør du når det er HELT KRISE? Norsk Havneforenings fagseminar 2012 Informasjonssjef Anne Kristin Hjukse i Oslo Havn KF Havnedrift er risikofylt Tre hovedelementer i god krisekommunikasjon ET VARMT

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ

LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ LEIKRIT: ENDALIG ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ 1. INT. TAXI -DAG (22) kjører taxibilen gjennom et tomt øde landskap På Baksetet sitter en MANN (40) og hans SØNN (11) De ser rejseklare ut, og virker

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/ HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Saksframlegg Ark.: Lnr.: 9200/16 Arkivsaksnr.: 16/1730-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren HØRING AV POLITIMESTERENS FORELØPIGE FORSLAG TIL LOKAL STRUKTUR I INNLANDET POLITIDISTRIKT Vedlegg: Høringsbrev fra

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer