Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 1. Studentsamskipnadenes rapport knyttet til Teknisk forskrift 2010 (TEK10)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 1. Studentsamskipnadenes rapport knyttet til Teknisk forskrift 2010 (TEK10)"

Transkript

1 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 1 Studentsamskipnadenes rapport knyttet til Teknisk forskrift 2010 (TEK10)

2 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 2 Innholdsfortegnelse 1. Sammendrag Bakgrunn Økonomiske forhold Økonomiske rammebetingelsene ved studentboligbygging Estimert økt kostnad med bakgrunn i krav i TEK Estimat Estimat Estimat Konklusjon på estimert prisøkning Kostnadskonsekvenser ved nye forskrifter Vurdering av tiltak Krav til Tilgjenglighet for studentboliger Premisser for Tilgjenglighetskrav Krav til tilgjenglighet i teknisk forskrift, tolkning og oppsummering Krav til bygging, tekniske forhold og utforming Byggeforskriften 12-9 Bad og toalett Byggeforskriften Bod og oppbevaringsplass Byggeforskriften 13 Luftkvalitet Byggeforskriften 14-2 og 3 Energieffektivitet/rammer Byggeforskriften 14-7 Energiforsyning Byggeforskriften Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Byggeforskriften Minste krav - Solavskjerming Lydkrav i Byggeforskriften og NS Begrepet Boenhet i studentboligsammenheng Energimerkeforskriften Byggesaksforskriften Obligatoriske krav om uavhengig kontroll NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner Forslag til endring i lovverk Eksempel på tilpasning av lovverk Studentboliger som eget arealformål i reguleringsplan Studentboliger som særskilt tiltak Husbanken som premissgiver...26 Kilder:...27 Vedlegg 1 Estimat 1 Økonomiske konsekvenser i forbindelse med et studentboligprosjekt i Trondheim...28 Vedlegg 2 Estimat 2 Selvaags bakgrunnstall...30 Vedlegg 3 Tabeller Figuroversikt Figur 1 Oversikt over kostnadsutvikling. Kilde SSB. Tall i kr/he...5 Figur 2 Oversikt over estimerte tillegg. Detaljert beskrivelse i vedlegg 1 og 2. Tall i kr/he...6 Figur 3 Økonomisk oversikt ved nye krav. Tall i kr/he...8 Figur 4 Tabell for veiledning til TEK Figur 5 Tabell over energirammer i TEK10. Hentet fra forskriftens Figur 6 Tabell over krav til luftlydisolasjon i henhold til NS Figur 7 Tabell over anbefalte lydkrav...20 Endringshistorikk Dato Versjon Beskrivelse av/årsak til endringen Etablert foreløpig rapport Justeringer i kap Justering tekst kap 1 og 3

3 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 3 1. Sammendrag Prosjektgruppen har på oppdrag fra styret i Samskipnadsrådet ved Knut Solberg utarbeidet denne rapporten. Arbeidet med rapporten har bakgrunn i de senere års nye regelverk knyttet til bygging av boliger. Som en del av arbeidet er en rekke av de nye kravene vurdert mht konsekvenser disse har for studentsamskipnadene som store og små utbyggere i hele landet. Rapporten beskriver de økonomiske rammebetingelsene som studentboligbygging i regi av studentsamskipnader er underlagt. I den forbindelse er det redegjort for historisk utviklingen av kostnadsrammen som studentboliger skal bygges innenfor. Gjennomgangen av de økonomiske rammebetingelsene viser at kostnadsrammen samskipnadene i dag bygger under kan sies å være spist opp av den generelle økning i byggekostnadene. Uavhengig av de økte byggekostnadene på grunn av høy pristigning påfører de nye byggereglene studentboligprosjekter økte kostnader på i gjennomsnitt kr pr hybelenhet (HE). Merkostnadene er størst for de minste boligene (hybel med eget bad og felles kjøkken og en- og toroms hybler med eget kjøkken og bad). Rapporten tar for seg de nye kravene som prosjektgruppen mener har vesentlig innvirkning på studentboligbyggingen. Her vises både til krav, tolkning, samskipnadenes erfaringer og en anbefaling i forhold til hva som anses som en god løsning for studentboligbygging. Videre gjenomgås en rekke begreper rundt temaet universell utforming/tilgjenglighet, og det fremlegges forslag til hvordan vi mener dette hensynet best skal ivaretas. Det er gjort rede for hvordan utbyggere av studentboliger bør gis mulighet til å ha egne byggeregler der disse avviker noe fra de nye kravene. Det foreslås at bygging av studentboliger i regi av studentsamskipnader defineres som særskilt tiltak etter 1-2 i Forskrift om tekniske krav til byggeverk. For å kunne gjennomføre dette, vil det også kreves endring i Plan- og bygningslovens 12-5 og Ved at forslaget om studentboligbygging som særskilt tiltak kun skal gjelde for Studentsamskipnader, vil regelverket ikke ha innvirkning på annen boligbygging. Studentsamskipnadene er positive til intensjonene som ligger bak TEK10 og andre nye forskrifter, men samskipnadene mener at overordnete målsettinger best ivaretas gjennom et eget regelverk for studentboligbygging som er bedre tilpasset de oppgaver studentsamskipnadene er satt til å ivareta. Det foreslås at Husbanken tildeles en sentral rolle i utforming av dette regelverket. Som et eksempel på tilpasning nevnes myndighetenes ønske om tilgjenglighet ut fra tanken om at flest mulig skal kunne bo hjemme lengst mulig. Da samskipnadene kun bygger boliger for studenter som trenger bolig i en begrenset periode bør begreper knyttet til livsløpsstandard ikke være kriteriet ved studentboligbygging. Samskipnadene skal sikre tilgjenglighet, men ønsker fleksibilitet mht det som tilbys slik at det kan tilbys en høyere grad av tilgjengelighet og tilpasning knyttet opp mot grupper med spesielle krav til sin bolig, fremfor det noe lavere tilgjengelighetsnivået for hver boenhet som det nye regelverket legger opp til. Studentsamskipnadene mener at nåværende samlede krav og regelverk i for stor grad påvirker og begrenser mulighetene vi har til å bygge gode og rimelige boliger innenfor de økonomiske rammene som er gitt fra Kunnskapsdepartementet (KD). Ved å etablere et særskilt tilpasset regelverk for studentboligbygging, gis Studentsamskipnadene mulighet til å bygge gode boliger tilpasset studentenes differensierte behov og samtidig ivareta overordnede politiske målsettinger som blant annet et universelt utformet Norge innen Den foreslåtte forskriftsendring gir følgende fordeler: - bedre utnyttelse av de økonomiske ressurser som disponeres til studentboligbygging - entydig regelverk tilpasset studentboligbyggingens spesielle behov mht boenhetsdefinisjon, særlige tilgjengelighetskrav, normareal, utforming mm. - større forutsigbarhet mht praktisering av regelverk for studentboligbygging i alle landets kommuner, og redusert behov for eventuelle dispensasjoner

4 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 4 2. Bakgrunn Samskipnadsrådet har nedsatt en prosjektgruppe for å vurdere regelverkets innvirkning på og konsekvenser for bygging av studentboliger og fremlegge forslag til endringer på områder hvor reglene har uheldige konsekvenser. Rapporten er utarbeidet av en arbeidsgruppe nedsatt av Knut Solberg (konserndirektør SiT), på oppdrag fra Styret i Samskipnadsrådet. Arbeidsgruppen har bestått av følgende medlemmer: - Lars Olav Moen (Dyrø og Moen AS arkitekter) - Bård Kåre Flem (Studentsamskipnaden i Trondheim) - Arvid Eriksen (Studentsamskipnaden i Trondheim) - Tom Tørnquist (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus) - Espen Schram (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus) - Øistein Myhrvold (Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus) - Thorbjørn Haug (Studentsamskipnaden i Bergen) - Frank Indrøy (Studentsamskipnaden i Bergen) Bygging av studentboliger følger i dag samme regelverk som annen boligbygging. Ny forskrift nr 489, Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggeteknisk forskrift), også kalt TEK 10, trådte i kraft , men er fult ut gjeldene fra og med Forskriften innebærer en videreføring og skjerping av kravene som ble innført i TEK 07, og omfatter blant annet økte krav til tilgjenglighet, energibruk, uavhengig kontroll, brannsikring (sprinkling) og dokumentasjon. I tillegg er det også kommet nye forskrifter til elektriske anlegg og tiltak mot diskriminering. Den samlede mengde nye krav er meget omfattende. Forskriftenes krav til en boenhet tar utgangspunkt i en normalbolig for enslige eller familier. Dette har imidlertid lite til felles med en ung students boligbehov for kun en tidsbegrenset periode. Byggeforskriftene stiller krav om tilgjengelighet knyttet til den enkelte boenhet. Formål er blant annet å legge til rette for at beboer skal kunne bo lenger i boligen ved en eventuell funksjonsnedsettelse (jf veiledning til forskriften 12-9). Dette hensynet ivaretar imidlertid studentsamskipnadene allerede ved at de i slike tilfeller tilbyr boliger som skreddersys til den enkelte funksjonsreduserte brukers behov i langt større grad enn det som er minstekravet i regelverket om tilgjengelig boenhet. Det nye regelverket har en ikke ubetydelig kostnadsside mht kontroll-, energi- og miljøtiltak og særlig krav om tilgjengelighet. De fleste av kravene som ble innført i TEK 07 er først nå i ferd med å bli implementert i studentboligbyggingen. Prosjektgruppens undersøkelser viser at bl.a. kravene til ventilasjon og oppvarming medfører investeringer i kostbare styringssystemer. Formålet om redusert energiforbruk er oppnådd, men investeringskostnadene har vært svært utfordrende å håndtere innenfor gitte budsjettrammer. Det er viktig å presisere at en studentbolig ikke er én type bolig, men en rekke ulike boligtyper som omfatter alt fra enroms leilighet med alle fasiliteter som eget kjøkken og bad, til fellesskapsløsninger hvor 3-8 deler kjøkken og/eller baderom. Slik regleverket for bygging i dag er utformet gis det sterke føringer på de boligtyper som kan bygges innfor fastsatt kostnadsramme.

5 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 5 3. Økonomiske forhold 3.1 Økonomiske rammebetingelsene ved studentboligbygging Samskipnadene stiller seg positiv til intensjonene bak TEK 10, særlig mht tiltak som sikrer lavere energiforbruk, verner miljø og sikrer tilgjengelighet, og ønsker å realisere studentboligprosjekter som ivaretar disse forhold. De økonomiske rammene som studentsamskipnadene i dag skal bygge studentboliger for er kr/he ( kr/he i pressområder, Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø og Drammen). Av dette er kr/he ( i pressområder) tilskudd, resterende beløp tas opp som lån i Husbanken og betjenes gjennom husleien til de boende studentene. Tilskuddet har de siste årene vært uendret, samtidig som den totale rammen er økt. Dette har medført at tilskuddsandelen er redusert fra 60 % til 33,3 % (35,7 %). Verken tilskudd eller økonomisk ramme indeksreguleres. Tabellen under viser hvordan rammen for bygging av studentboliger har endret seg fra 2002 til Tabellen viser også hvordan den generelle prisveksten har vært i sammen periode og hvordan byggekostnadene har utviklet seg med utgangspunkt i byggeramme på kr ,- i Videre viser siste kolonne hvilken versjon av plan- og bygningsloven (PBL) byggingen var underlagt. Årstall Byggeramme Konsumprisindeks (KPI) Byggekostnadsindeks Boligblokk fra SSB PBL Figur 1 Oversikt over kostnadsutvikling. Kilde SSB. Tall i kr/he, gjeldene pressområder. Som tabellen viser har den generelle prisveksten (KPI) vært relativ moderat, mens byggekostnadene har hatt en langt sterkere økning. Tabellen viser at utviklingen av kostnadsrammen ikke har klart å følge byggekostnadene. Når man i tillegg har hatt en rivende og prisdrivende utvikling på krav til byggingen gjennom ny/revidert Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter er det i dag en vesentlig underdekning på finansieringen av studentboliger. AS Bygganalyse har gjennom egne analyser regnet ut at prisøkningen for boligblokk fra 2000 frem til 2011 kan ligge 10 % over tallene fra som fremkommer i statistikken til SSB. Byggekostnadsindeksen fanger ikke opp, eller bare i svært begrenset grad, kostnader knyttet til det nye regelverket som er innført etter sommeren 2010.

6 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Estimert økt kostnad med bakgrunn i krav i TEK10 Tabellen under viser sammendraget av tre estimater som er fremskaffet. Estimatene kommenteres nærmere i påfølgende avsnitt. Økte krav innen: Estimat 1 Estimat 2 Estimat 3 1 Kontrollansvar og ansvarlig søkers rolle Tredjepartskontroll Elektroforskriften NEK Energi Energimerking Brannkrav Lydkrav Radon Tilgjengelighet Utvidet granati Estimerte tilllegg som følge av nye krav Tillegg inkl mva, byggherrekostnad (2%) og byggelånsrente (7,5%) Figur 2 Oversikt over estimerte tillegg. Detaljert beskrivelse i vedlegg 1 og 2. Tall i kr/he Estimat 1 SiT har i forbindelse med et kommende prosjekt mottatt et overslag fra en entreprenør som viser økte kostnader i forbindelse med nye forskrifter. Den tar ikke bare for seg TEK, men også nye EL-standard, NEK 400:2010 og Energimerkeforskriften. De mottatte tallene er avrundet og kun overslag, men gir likevel en indikasjon på omfanget av de økonomiske konsekvensene. SiT har i lengre tid innarbeidet deler av kravene som nå har kommet i det nye regelverket. Derfor er tallet for estimat 1 noe kunstig lavt, og derfor er heller ikke alle kolonnene fylt ut. For å vurdere kostnadene er det viktig å beskrive hvilken type prosjekt som er analysert. Prosjektet består av seks blokker, med to parleiligheter og to sekser-kollektiv i hver etasje. Dette gir totalt 240 bad, hvorav 158 er i henhold til kravene i TEK av badene er sekundærbad og mindre. Dette gir da 2,68 HE/bad i snitt. Total bygningsmasse er på ca m2 BTA inklusive to kjellere. I beregningen av økt kostnader er det tatt utgangspunkt i at det er satt av ca 27 m 2 BRA / HE. Figur 2 viser et oppsett over entreprenørens overslag over tilleggskostnader basert på de tidligere nevnte kriteriene. Økningen i areal, som ligger til grunn for post vedrørende bevegelseshemming, er estimert til 0,8 m 2 /HE i dette prosjektet (se vedlegg 1). Vi har i tillegg, med erfaring i andre prosjekter, gjort et kvalifisert estimat på hvor mye tillegg for heis, krav til dekning av termisk energi og radonsperre vil koste. De prosjektspesifikke kostnadene er hentet fra et relativt stort prosjekt med arealeffektive løsninger, fordelaktiv boligmiks og stort antall felles bad og felles kjøkken. Dette eksemplet gir derfor et minimum av hva som må påregnes av økte kostnader. Det vil være større kostnadskonsekvenser for mindre prosjekter med en annen boligsammensetning Estimat 2 Doktorgradstipendiat Are Oust fra Trondheim Økonomiske Høgskole er i VG (se referanseliste) referert til med en samlet prisøkning på en 2-roms-leilighet som følge av endringer i forskrifter fra 2007 til 2010 på totalt kr ,-. Ved å omregne Ousts tall til HE, 2-roms leilighet = 2 HE, kan vi anta følgende: Kr ,- for 2-roms: Tilsvarer 2 HE: Tillegg pr HE: ,-. Dette regneeksempelet er et signal om at det er betydelige kostnadsøkninger som påløper ved bygging etter TEK 10. Vi har ikke detaljene rundt dette estimatet. 1

7 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Estimat 3 Det tredje estimatet er fra Selvaag Bolig. De har tatt utgangspunkt i en type bolig som blir hardt rammet på kostnadssiden av nye regler og forskrifter de senere år: 3-etasjers boligblokk med små 2-roms på 30 m2. Tabellen i figur 2 viser fordeling av kostnadene fordelt pr HE (Selvaag Boligs tall delt på 2) Kort oppsummert mener Selvaag at størrelsen på boenheten vil måtte økes fra 30 m 2 til 37 m 2. Ut i fra dette mener de at prosjektkostnaden pr leilighet vil øke fra 1,4 mill kr til 2 mill kr. I følge administrerende direktør i Selvaag Bolig, Baard Schumann, vil hovedtyngden av kostnadene slå inn som følge av TEK10, selv om tidsperspektivet går tilbake til TEK97, dog uten videre effekt før 4. utgave (TEK07) blir gjeldende. De påpeker at effekten av TEK07 har blitt lite synlig som følge av finanskrisen fra 2008, før markedet er i mer balanse i Ifølge Selvaag ville kostprisutviklingen i denne perioden vært negativ uten innføring av TEK07, ikke tilnærmet flat som følge av denne. Tallene over inneholder altså nye krav fra både TEK07 og TEK10. Disse uttalelsene støttes også av OBOS-sjef Martin Mæland. Vedlegg 3 beskriver nærmere hvordan Selvaag Bolig mener at de nye forskriftene påvirker kostnadsutviklingen. Ved å omregne den omtalte leiligheten til hybelenheter (toroms leilighet = 2 HE), vil dette gi 18,5 m2 pr HE og en kostnadsøkning på ca kr pr HE inkludert alle kostnader som mva og byggelånsrente. Dette som en konsekvens av innføring av TEK07, TEK10, energimerkeordningen, elektroforskrift NEK og nye energikrav. Regneksempelet fra Selvaag Bolig ligger etter prosjektgruppens mening i det øvre sjikt av skalaen, men det gir like fullt et tydelig bilde av at de samlede nye krav utgjør en betydelig kostnadsøkning. 3.3 Konklusjon på estimert prisøkning De nye kravene vil i stor grad påvirke byggingen av nye studentboliger, men det er ikke mulig å beregne en eksakt kostnadsøkning for alle type prosjekter som følge av de nye byggereglene. Dette gjelder priskonsekvens både pr kvadratmeter og pr HE. Følgende prisøkinger pr. HE er vist i eksemplene over: Estimat 1: Kr ,- Estimat 2: Kr ,- Estimat 3: Kr ,- Som tallene viser er det store variasjoner i anslagene, og boligprosjektene er også svært ulike. Prosjektgruppen er av den oppfatning at man ikke kan sette et nøyaktig tall på konsekvensene av ny lovgivning da de økonomiske merkostnader vil være avhengig av det enkelte prosjekts størrelse, utforming, boligsammensetning og beliggenhet. Det er imidlertid på det rene at økningen vil ligge på rundt regnet kr ,- med en variasjon på opp mot +/- 30 til 40 %. Vi velger derfor å bruke kr pr HE som en gjennomsnittlig angivelse av økte byggekostnader

8 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Kostnadskonsekvenser ved nye forskrifter De fleste studentboligprosjekter er på grunn av variasjoner i program og ytre forhold svært ulike i utforming og løsninger. Dette burde gi rom for store variasjoner som likefullt må være innenfor de fastsatte kostnadsrammene. Dette er den store utfordringen med dagens økonomiske rammer og nytt regelverk. Heis / ikke heis, antall bad pr HE, antall m 2 BRA / HE er nøkkelparametre som styrer kostnadene. I tillegg vil den enkelte samskipnads kapasitet til å sette seg inn i og følge opp nye krav være avgjørende, da mindre samskipnader i større grad vil måtte leie/kjøpe inn mer ekstern kompetanse. Etterfølgende tabell beskriver en estimert kostnadsøkning i forbindelse med de nye reglene, sett i forhold til nåværende kostnadsramme for samskipnader i pressområder. Beskrivelse Beløp Resulterende ramme Nåværende ramme Oppregulert ramme fra Kostnadsøkning TEK 10/PBL Figur 3 Økonomisk oversikt ved nye krav. Tall i kr/he i pressområder Som tabellen viser er dagens rammer ikke store nok til å dekke alle kostnadene som påløper når alle nye krav i regelverk skal implementeres, det vil si det er en underfinansiering. Det har alltid vært stramme rammer ved bygging av studentboliger, og for å få realisert prosjektene har det ofte vært nødvendig å få aksept for mindre forenklinger og endringer for tilpasning til regelverk, men dette har ofte vært improvisert fra prosjekt til prosjekt. Med de nye byggereglene vil summen av alle nye krav være større enn det som er mulig å realisere innenfor kostnadsrammen. I de påfølgende kapitler gjennomgås forskjellige områder der de nye byggereglene er lite tilpasset studentboligbygging. Viktige punkter i krav og regelverk gjennomgås, og det fremlegges forslag til tilpasninger av regelverk slik at de økonomiske følger i noen grad kan reduseres. Samtidig redegjøres det for hvordan disse foreslåtte tilpasningene likevel ikke er i konflikt med lovgivers intensjon med de nye byggereglene.

9 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 9 4. Vurdering av tiltak 4.1 Krav til Tilgjenglighet for studentboliger Premisser for Tilgjenglighetskrav Det er tre lovverk som er spesielt knyttet til bygging av studentboliger - Lov om studentsamskipnader med forskrifter - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Plan og bygningsloven med tilhørende forskrift om tekniske krav til byggverk Studentsamskipnadene driftes iht. Lov om studentsamskipnader. I Forskrift om studentsamskipnader er studentvelferdstjenester beskrevet 8. I det siste avsnitt står det følgende: Studentsamskipnadene skal tilpasse studentvelferdstilbudet etter de lokale studenters ønsker og behov, samt øvrige lokale forutsetninger, som tilbudet på stedet for øvrig, inntektsgrunnlag for tjenestene og studentsamskipnadens økonomi. Med studentvelferdstilbud menes i denne rapportens sammenheng: studentboliger. I Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er plikt til generell tilrettelegging (universell utforming) beskrevet i 9: Offentlig virksomhet skal arbeide aktivt og målrettet for å fremme universell utforming innenfor virksomheten. Tilsvarende gjelder for privat virksomhet rettet mot allmennheten. I avsnitt 2 står det: Med universell utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene slik at virksomhetens alminnelige funksjon kan benyttes av flest mulig. I lovens 10 beskrives Universell utforming av bygninger, anlegg mv: For bygninger, anlegg og uteområder tettet mot allmennheten gjelder kravene til universell utforming i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. I lovens 12 om Plikt til individuell tilrettelegging står det i avsnitt 2: skole og utdanningsinstitusjon skal foreta rimelig individuell tilrettelegging av lærested og undervisning for å sikre at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne får likeverdige opplærings og utdanningsmuligheter. Plan- og bygningslovens (PBL) formål er beskrevet i 1-1, første ledd: Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. I samme paragraf, siste ledd står det: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. I Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) står det følgende i formålsparagrafen: Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi.

10 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 10 Husbanken rolle som rådgiver Husbanken (KRD) har siden 2004 hatt en aktiv rolle som rådgiver overfor samskipnadene som enten skulle rehabilitere eller bygge nye boliger. Arbeidsområdet omfatter vurdering av planløsninger, størrelse på boenheter og tilgjengelighet, og Husbankens godkjenning legges til grunn for tilskudd- og låneramme. Regjeringen arbeider for at Norge skal være universelt utformet innen (Barneog likestillingsdepartementet: Handlingsplan; Norge universelt utformet 2025) Krav Krav til tilgjenglighet i teknisk forskrift, tolkning og oppsummering I TEK 10 i 12-2 stilles det krav om tilgjengelig boenhet. I veiledningen til TEK10 brukes utrykket tilgjengelig for en standard der ikke alle krav til universell utforming gjelder. Dimensjoneringsgrunnlaget er bruk av rullestol samt gitte krav til orientering. Begrepet tilgjengelig brukes i forbindelse med krav til enkelte bolig. Fra veiledningen til TEK ,står følgende: Det anbefales at flest mulig boenheter blir prosjektert og utført slik at de er tilgjengelig for flest mulig. I TEK (1) om planløsning står det: Byggverk skal ha planløsning tilpasset byggverkets funksjon. Fra veiledningen til TEK (1) står det bl.a.: Planløsning har stor betydning for byggverkets funksjonalitet, brukbarhet, innemiljø, mulighet for vedlikehold og renhold mv. Planløsning og størrelse på byggverk må vurderes i forhold til planlagt bruk, god mulighet for orientering og ut fra hensynet til et godt innemiljø. Fra Statens Byggtekniske Etat (BE) er det fra Universell Utforming og Begrepshåndboken hentet følgende om besøksstandard: Tolkning Besøksstandard skal gi en tilgjengelighet som er god nok til at funksjonshemmede kan besøke leiligheten. Dette er ingen vanlig standard da det ikke knyttes spesifikke krav til standarden. Den er lite egnet til planleggings- og saksbehandlingsformål. I TEK stilles det krav om tilgjengelig boenhet som kan sammenlignes med et tidligere brukt begrep, nemlig livsløpsstandard. Studentboliger er å anse som en midlertidig bolig for den enkelte beboer, og denne boligtypen er ikke nevnt i verken PBL eller TEK. Behovene i en studentbolig vil derfor i de fleste tilfelle avvike fra kravene til en komplett tilgjengelig bolig med livsløpsstandard. Ut fra en studentbolig sin funksjon og planlagt bruk som beskrevet i TEK 12-5 (1), skal en studentsamskipnad tilby differensierte boliger som dekker alle studenters behov ved det aktuelle studiestedet. I Byggforsk sitt blad nr om evaluering av tilgjengelighet for funksjonshemmede, finnes følgende gradering av tilgjengelighet: Nivå 1: minimumskrav for nye byggverk Tilgjengelighetsnivå 1 tilsvarer intensjonene i pbl og TEK slik de er fortolket i veiledning og henvisninger dvs. et offentlig akseptert minimumsnivå for tilgjengelighet. Dette representerer ikke et kvalitetsmessig godt tilgjengelighetsnivå, men er minstekrav for generell tilrettelegging, dvs. at mange som bruker lette hjelpemidler som f.eks. manuell rullestol eller høreapparat kan fungere selvstendig.

11 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 11 Nivå 2: god tilgjengelighet Tilgjengelighetsnivå 2 angir et høyere nivå enn det som kreves i TEK og innebærer at man har tatt noe flere og større hensyn enn minstekravene. Tilgjengelighetsnivået kan fungere godt for mange, men er ikke tilstrekkelig for sterkt funksjonshemmede. Nivå 3: svært god tilgjengelighet Tilgjengelighetsnivå 3 angir svært god tilgjengelighet. Nivået er aktuelt der man vil legge til rette for at funksjonshemmede brukere skal ha gode forhold og at de kan fungere selvstendig. Områder med nivå 3 vil være tilgjengelige også for en del sterkt funksjonshemmede, selv om noen i tillegg likevel kan behøve helt spesielle særtiltak. Nivå 1-boliger: Intensjonen i PBL og TEK vil for en studentbolig være krav at alle boligene skal tilfredsstille nivå 1: Det kreves tilgjengelighet for alle dvs. en besøksstandard. Ulike begrep knyttet til tilgjengelighet er nevnt i Husbankens veileder 2010 (HB 8.C.6). I veilederen står det at:..studiestedet skal ha et tilfredsstillende tilbud av universelt utformede boliger tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne. Hver enkelt studentsamskipnad må vurdere behovet for slike boliger. I forbindelse med godkjenning av forprosjektet skal studentsamskipnadene godtgjøre at de har et tilfredsstillende tilbud. Dersom det eksisterer et udekket behov for boliger tilrettelagt for studenter med redusert funksjonsevne, og prosjektet ikke bidrar til å øke antallet, kan Husbanken avslå søknaden. Videre nevnes det at: det ofte kan være vanskelig å få til livsløpsstandard i de minste hyblene. For å gjøre det mulig for en rullestolbruker å besøke beboere i boenheter uten livsløpsstandard, vil Husbanken kunne godkjenne boenheter uten livsløpsstandard dersom boenhetene får besøksstandard. Besøksstandard betyr at en rullestolbruker får tilgang til og kommer inn i boenheten, men at vedkommende må benytte WC utenfor boenheten. Husbanken forutsetter da at tilgjengelig WC beregnet for rullestolbruker etableres i rimelig nærhet til de boenhetene som ikke har livsløpsstandard. WC for rullestolbruker på hvert etasjeplan vil være ok. Nivå 2 og 3 boliger: Boliger med tilgjenglighetsnivå 2 og 3 er jevnt over større og mer kostbare enn en bolig i nivå 1 og av solidaritetshensyn er husleien for studenthybler i nivå 1, 2 og 3 den samme. Det er spesielt ved bygging av små hybelleiligheter at det ønskes å legge til rette for å kunne bygge mindre bad og toalettrom mer enn det som er hjemlet i dagens forskrift. Våtrom er det dyreste rommet i en bolig, og et redusert areal her vil gi kostnadsbesparelser og mulighet for noe større areal i andre viktige deler av boligen. For boliger i regi av Samskipnader kan fellesskapsløsninger være vel så gode, eller bedre enn det som er hjemlet i forskrift. Ved bygging av studentboliger bør det derfor åpnes for mulighet for å tilby felles universelt utformet felles toalettrom i nærhet av boenheten(e) som har besøksstandard. Dette toalettet (og evt. bad) vil i være forbeholdt besøkende og vil bruksmessig være bedre enn minstestandard i forskriften som gjelder for hver tilgjengelig boenhet En studentsamskipnad skal til enhver tid ha tilstrekkelige antall boliger tilrettelagt for alle studenter ved studiestedet uavhengig av sin funksjonshemming. Dette stiller krav til både tilgjengelighetsnivå 2 og 3, og disse boligene er langt bedre tilpasset brukere enn den minstestandard som tilfredsstiller krav til tilgjengelige boenheter iht. TEK10.

12 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 12 Erfaring Studentsamskipnadene har som mål å kunne tilby alle studenter uavhengig av sin funksjonshemming et fullverdig boligtilbud (ved det aktuelle studiestedet) tilnærmet livsløpsstandard i nivå 2 og 3. De fleste Studentsamskipnader har i dag langt flere godt tilrettelagte boliger til studenter med funksjonshemming enn det som er behovet på det enkelte lærested, det vil si at det er en overkapasitet i forhold til behov. Det legges også vekt på at slike utvidete tilbud til de med helst spesielle behov skal inkludere valgfrihet på studentby og plassering i bygget, også oppover i bygningen. Anbefaling Studentsamskipnadene er av den oppfatning at intensjonen i Tilgjengelighetsloven samt Planog Bygningsloven med forskrifter blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte ved at det alle boligene skal være i minimum nivå 1 og at det bygges tilstrekkelig antall boliger i nivå 2 og 3 ved hver bygning/studentby. For å få aksept for vår tolkning av TEK10, må det gjøres en endring/tilpasning i forskriften, mer om dette i kapittel Krav til bygging, tekniske forhold og utforming Tek 10 stiller nye krav til tekniske forhold i byggene samt til den fysiske utformingen av byggene, både med tanke på universell utforming, energi og miljø. Krav Byggeforskriften 12-9 Bad og toalett (1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: Tolkning a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. Ved små ettroms leiligheter og bofellesskap med egne bad blir det forholdsvise store bad dersom kravene skal oppfylles. Slike boenheter tildeles ikke de studenter som har behov for rullestol, men kan selvfølgelig benyttes av orienteringshemmede og miljøhemmede. Erfaring Studentsamskipnader har god erfaring med å bygge små ettroms leiligheter og bofellesskap som er tilgjengelige for rullestolbrukere, men hvor badene er for små for snusirkel (badene er ca 1,8-1,9 m2), tilsvarer nivå 1. Besøkstoalett med snusirkel er da tilgjengelig i rimelig nærhet. Flere samskipnader bygger også ettroms leiligheter med egne bad med snusirkel og bofellesskap hvor flere deler bad hvor bare ett bad har snusirkel. Disse boenhetene er da i nivå 2 eller 3, og har dermed minst ett av badene som tilfredsstiller kravene til bad/toalett i 12-9.

13 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 13 Anbefaling Studentsamskipnadene er av den oppfatning at intensjonen i forskriften ivaretaes ved at det bygges: Nivå 1 boliger med bad uten snusirkel, men med besøkstoalett som universelt tilpasset lett tilgjengelig. Nivå 2 boliger med minst ett bad som tilfredsstiller forskriften fullt ut. Nivå 3 boliger med spesialtilpassede bad utover forskriften. Ved et regelverk tilpasset studentboligbygging, vil kostnadsreduserende tiltak knyttet til tilgjengelighet være svært ulikt fra prosjekt til prosjekt, men det vil uansett utgjøre betydelige beløp. Krav Byggeforskriften Bod og oppbevaringsplass (1) Boenhet skal ha tilstrekkelig plass for oppbevaring av klær, mat, sykler, barnevogner, sportsutstyr, hagemøbler mv. Følgende skal minst være oppfylt: (innvendig bod/oppbevaringsplass) a) Boenhet skal, i tillegg til oppbevaringsplass for mat og klær, ha innvendig oppbevaringsplass eller bod på minimum 3 m 2 BRA. For 1-roms leiligheter kan innvendig oppbevaringsplass eller bod være 1,5 m 2 BRA eller minimum 2 løpemeter skap. (sportsbod/oppbevaringsplass) b) Boenhet skal ha oppbevaringsplass eller bod på minimum 5 m 2 BRA for sykler, sportsutstyr, barnevogner m.m. (2) Boenhet med krav om tilgjengelighet skal ha trinnfri atkomst til oppbevaringsplass. Nødvendig oppbevaringsplass skal være tilgjengelig ved bruk av rullestol. Tolkning Kravet til boder i TEK er satt ut fra at det er en ordinær bosituasjon, og ikke tilrettelagt for studentboliger som er midlertidige boliger. Innvendig bod (1.a): TEK07 og TEK 10 har samme krav til innvendig boder: 3,0 m2 for en vanlig bolig, men 1,5 m² for 1-roms leiligheter. Sportsbod (1.b): I TEK07 var kravet til sportsbod 5,0 m², men 2,5 m² for hybler. I TEK10 er kravet 5,0 m² opprettholdt, men er ikke halvert for hybler eller 1-roms leiligheter. Kan dette være en forglemmelse eller ønskes det å opprettholde kravet på 5,0 m² også for hybler? Erfaring Studentsamskipnadene har lang erfaring med å bygge og drifte studentboliger, og har godt kjennskap til studentenes behov for lagerplass. Gjennomsnittlig botid ved flere av samskipnadene er på 1,5 år. SiT, SiO og SiB har basert dimensjoneringen av boder etter følgende kriterier. Bod innenfor boenheter (1.a): 1 stk 1-meters garderobeskap pr HE, ingen øvrige krav. Dette tilsvarer 0,6 m² eller ca 1,2 m3 i volum. I de fleste boligprosjektene har hyblene ingen ekstra innebod utover garderobeskapet, og det har i hovedtrekk vært tilstrekkelig. Sportsbod utenfor boenheten (1.b):

14 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 14-1 m² bod med nettingvegger pr HE vanligvis plassert i kjeller - 1 stk sykkelparkering pr HE, enten i kjeller eller utendørs (relativt ny praksis, tilsvarende 1,5 m 2 ). I de fleste boligprosjektene har det vært tilstrekkelig med en sportsbod på ca 1 m² og 1 stk sykkelparkering ute (med eller uten takoverbygg). Vi kan opplyse at de fleste studentsamskipnader tilbyr følgende tilleggstjenester utover det som finnes i tilknytning til selve boligen og som i enkelte tilfeller kompenserer for individuelle ønsker om mer lagerplass : Vaskeri på flere studentbyer: vask/tørk, noen med strykemuligheter. Felles aktivitetsrom med tilbud på flere typer aktiviteter Tilbud om lagring av større møbler og lignende Tilbud på leie av gjestesenger/madrasser Lagring av bildekk/mopeder mm Anbefaling Innebod (1.a): Vi mener at kravet på 1,5 m² til en hybel i TEK er noe for stort, og anbefaler at vi tar utgangspunkt i vår egen praksis og erfaring med ett garderobeskap på 1 løpemeter. I tillegg bør det legges til rette for andre løsninger, slik som hylle over dør til hybel og gjerne med lagerplass under seng. Sportsbod (1.b): Vi mener at krav til sportsbod bør halveres fra 5 til 2,5 m², slik som det ble gjort i TEK07. Dette kravet tilfredsstiller vi ved at 1 m² bod legges til kjeller og 1 stk sykkelparkering ute (tilsvarer 1,5 m² bod) med eller uten tak. Forskriftens krav om tilgjengelig oppbevaringsplass ved bruk av rullestol bør kun gjelde ved leiligheter med tilgjengelighetsnivå 2 og 3. Det er ventelig ikke økonomiske besparelser knyttet opp til dette kravet, da redusert bodareal ved dispensasjon er gjennomført i de fleste nyere studentboligprosjekter. Krav Byggeforskriften 13 Luftkvalitet 13-1 setter generelle krav til ventilasjon i en bygning, mens 13-2 setter krav til ventilasjon i boenhet: 13-2 Ventilasjon i boenhet. (1) I boenhet skal rom for varig opphold ha ventilasjon som sikrer frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten er i bruk og minimum 0,7 m3 pr. time pr. m2 gulvareal når rommene eller boenheten ikke er i bruk. (2) Soverom skal tilføres minimum 26 m3 friskluft pr. time pr. sengeplass når rommet eller boenheten er i bruk. Rom som ikke er beregnet for varig opphold skal ha ventilasjon som sikrer 0,7 m3 friskluft pr. time pr. m2 gulvareal. Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal ha avtrekk med tilfredsstillende effektivitet I veiledningen til Tek10 står det bl.a. følgende til annet ledd: Kjøkken, sanitærrom og våtrom skal i tillegg til å ha frisklufttilførsel på minimum 1,2 m3 per time per m2 ha ventilasjon tilrettelagt for forsert ventilasjon. Videre er det under preaksepterte ytelser vist etterfølgende tabell for våtrommene. Ved forsert ventilasjon må tilsvarende luftmengder tilføres rommene som de trekkes av.

15 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Tabell 1: Avtrekksvolum i bolig. Rom Grunnventilasjon Forsert ventilasjon Kjøkken 36 m 3 /h 108 m 3 /h Bad 54 m 3 /h 108 m 3 /h Toalett 36 m 3 /h Som grunnventilasjon Vaskerom 36 m 3 /h 72 m 3 /h Figur 4 Tabell for veiledning til TEK Tolkning og erfaring I de mindre studentboligenhetene, som hybler med eget bad og kjøkken, oppleves ventilasjonsmengdene som kreves å gi uønskede effekter: Opplevd trekk i boligen Stort energibehov til ventilasjon Erfaringen for små enheter er stor luftmengde (vekslinger) per kvadratmeter sammenliknet mot normale leiligheter. De har som regel samme luftmengde men da fordelt på 60 m2 istedenfor 15 m2. Man kan benytte behovsstyring såfremt man ikke går under 0,5 luftskifter per time. Anbefaling Kravet i TEK10 bør vurderes endret for små boenheter som studenthybler. Lavere krav til luftmengder vil kunne medføre at det kan benyttes mindre anlegg med besparelser både i kostnader og i areal både i tekniske rom og sjakter. Dette vil påvirke økonomien i både investerings- og driftsfasen. Krav Byggeforskriften 14-2 og 3 Energieffektivitet/rammer Kapittel 14 i forskriften omhandler energi, og vi har sett behov for å kommentere del II Energieffektivitet. En bygning skal tilfredsstille nivå angitt i 14-3 eller ha totalt netto energibehov mindre enn energirammer gitt i skal også tilfredsstilles. Det som vi spesielt ønsker å ta opp er energirammene i De er vist i etterfølgende tabell (neste side).

16 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 16 Figur 5 Tabell over energirammer i TEK10. Hentet fra forskriftens 14-4 Tolkning Forskriften gir differensierte krav til maksbehov for i alt 12 forskjellige bygningskategorier, hvor kravet er tilpasset den enkelte kategoris spesielle energibehov i forhold til funksjon/bruk. Når det gjelder begrepet bygningskategori i tabellen, finnes ikke studentbolig som egen kategori. Av kategoriene i tabellen vil Studentbolig vil måtte gå under boligblokk. Forskriftens krav til netto energibehov (maks) er da på 115 (kwh/m 2 oppvarmet BRA pr. år). Diskusjon om studentbolig vs boligblokk Et studentboligbygg skiller seg fra en tradisjonell boligblokk ved at den har betydelig mindre boenheter. De har alle fasiliteter fordelt på en meget begrenset areal. Beregningsmessig etter NS3031, gir dette et høyt energibehov per kvadratmeter (kwh/m 2 ) sammenliknet mot standard boligbygg. Studentboligene blir en blanding av boligbygg og hotell, men må per i dag evalueres som bolig. Vi har gjort noen beregninger for å kvantifisere forskjellene. A) I følge SSBs boligstatistikker er en gjennomsnitts blokkleilighet på 2,75 rom og 1,7 personer bor i hver bolig. (Tabell 1 i vedlegg 3). For å finne gjennomsnittlig størrelse på boenheter i boligblokk har vi hentet informasjon fra NBBLs Byggstatistikk for 2009 (Tabell 3). Denne viser et gjennomsnittlig BRA på 82,4 m 2. Dette gir 48,5 m 2 BRA pr. beboer i blokkleilighet. B) Tilsvarende beregning for studentboligbygg basert på SiOs 3 siste prosjekter fra Pilestredet Park Studenthus ferdig 2006 til Sogn 2012 som er under planlegging nå, viser et gjennomsnitt på 1,2 HE pr. boenhet. (HE = Hybelenhet = seng) (Tabell 2 Vedlegg 3) Vestgrensa II (ferdig 2010) har et samlet BRA på m 2 fordelt på 200 beboere. Dette gir 26 m 2 BRA pr. beboer i studentbolig. Videre inneholder bygget 162 boenheter som gir et gjennomsnittlig areal på 31,6 m2 BRA pr. bolig Tallene viser da: 1. Beboertettheten i studentboligbygg er tilnærmet lik dobbelt så høy som for boligblokk. 2. Det er i snitt 2,6 boenheter i et studentboligbygg på samme areal som det er 1 boenhet i en boligblokk.

17 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 17 I forhold til energi vil en dobling i beboertetthet gi en dobling av det personavhengige forbruket som varmtvann, vask/tørk, oppvask, komfyr, TV/PC. kjøl/frys. Ut fra Sintefs oversikt Fordeling av elektrisitetsforbruk for norske husholdninger (Tabell 4 i vedlegg 3), utgjør dette ca. 30 % av totalforbruket. Forbruk i tilknytning til belysning påvirkes muligens noe av beboertettheten, men merforbruket er vanskelig å tallfeste. Det må vel også forutsette at alle 2,75 rom i en gjennomsnitts blokkleilighet til enhver tid er oppvarmet, så forskjell i beboertetthet eller boenhetsstørrelse gir ikke utslag på forbruket til oppvarming. Erfaring Ved prosjektering av Sogn 2012 har det vist seg vanskelig å klare energirammen for boligblokk. Studentboliger både er og brukes annerledes enn andre boliger Anbefaling Ut fra energirammen for boligblokk og resonnementene over, bør energirammen for studentboliger evalueres og eventuelt revideres. Konsekvens av å ikke få redusert behovet vil være at ventilasjonsmengden vil oppleves for høy, og det brukes unødvendig mye energi og kostnader til dette formålet. I tillegg vil det være vanskelig å bygge studentboliger med samme krav som for boligblokk. Krav Byggeforskriften 14-7 Energiforsyning Kravene i 14-7 om alternativ energiforsyning: Tolkning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (3) Bygning inntil 500 m2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. (4) Kravet til energiforsyning etter annet og tredje ledd gjelder ikke dersom det dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. For boligbygning gjelder kravet til energiforsyning heller ikke dersom netto varmebehov beregnes til mindre enn kwh/år eller kravet fører til merkostnader over boligbygningens livsløp. (5) Boligbygning som etter fjerde ledd er unntatt fra krav om energiforsyning skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boenhet under 50 m2 oppvarmet BRA eller bolig som tilfredsstiller passivhusnivå. Fra veiledningen: Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, fjernvarme, varmepumpe, pelletskamin, vedovn, biokjel, biogass, bioolje, etc. Overskuddsvarme fra faste installasjoner som f.eks. serverparker, kjøledisker e.l. kan også medregnes ved oppfyllelse av kravet, forutsatt at varmen overføres via et vannbårent system. Varmesystem med direktevirkende elektrisitet hos sluttbruker omfatter varmeutstyr som panelovner, elektriske varmekabler, stråleovner, elektrobasert varmebatteri i

18 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 18 Erfaring ventilasjonsanlegg, elektrokjel, elektriske varmtvannsberedere o.l. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. Varmeløsningene må kunne tas i bruk med det samme bygningen er ferdigstilt og må kunne brukes kontinuerlig gjennom bygningens levetid. Energiforsyning til tekniske installasjoner i eller i direkte tilknytning til en bygning som skal dekke bygningens varmebehov, herunder ulike typer kjeler, beredere etc., betraktes alltid som sluttbruk og kravet til energiforsyning må oppfylles. Det spiller ingen rolle hvor i bygningen installasjonene er plassert. Dersom varme leveres fra frittliggende energisentraler kan det være mindre åpenbart hvorvidt kravet til energiforsyning kommer til anvendelse. Dette kan avhenge av forhold som energisentralens størrelse, mulighet for sluttbruker til å påvirke valg av energikilde og antall tilknyttede bygninger. Ett ytterpunkt kan være når noen boligeiere går sammen om en felles løsning for energiforsyning. Her bør kravet komme til anvendelse. Det andre ytterpunktet kan være der større frittliggende energisentraler leverer varme til store utbyggingsområder. I slike tilfeller vil det være vanskeligere å tenke seg at kravet kommer til anvendelse Der det ikke er fjernvarme tilgjengelig vil man ikke kunne basere seg på eksempelvis bare elkjel eller bare panelovner. Vedovner og pelletskaminer synes lite aktuelt for studentboliger. Solfangere kan være aktuelt, men vil ikke kunne dekke 60 % av varmebehovet. Varmepumper kan være aktuelt, men vurderes å være kostbare investeringer. Konklusjonen er at kravet kan innfris, men vurderes å ha meget høy kostnad. Anbefaling Kravet til energiforsyning er kostbart der fjernvarme ikke er tilgjengelig, og dette er tilfellet i mange deler av landet. Under disse forutsetningene bør det i større grad åpnes opp for å fravike kravet. Forskriftens formulering som fritak fra krav der det er praktisk mulig er lite presist og lite forutsigbart med hensyn til kommunal saksbehandling. Krav om alternativ energiforsyning kan ha store økonomiske konsekvenser. Krav Byggeforskriften Tiltak for å påvirke rømnings- og redningstider Kravene som gjelder boligsprinkling forefinnes i forskriftens (TEK10) a og 2 a og b. Disse avsnittene sier henholdsvis: Og: Tolkning Byggverk, eller del av byggverk, i risikoklasse 4 hvor det kreves heis, skal ha automatisk brannslokkeanlegg. Deler av et byggverk med og uten automatisk slokkeanlegg skal være ulike brannseksjoner. Byggverk beregnet for virksomhet i risikoklasse 2 til 6 skal ha brannalarmanlegg. I byggverk beregnet for få personer og byggverk av mindre størrelse, kan det brukes røykvarslere dersom rømningsforholdene er særlig enkle og oversiktlige. Røykvarslere skal være tilknyttet strømforsyningen og ha batteribackup. I branncelle med behov for flere røykvarslere, skal varslerne være seriekoblet. I byggverk uten strømforsyning kan det benyttes batteridrevne røykvarslere. Studentboliger er i veiledning om tekniske krav til byggverk 11-2 tabell 1 definert som risikoklasse 4. Dette medfører at i alle studentboliger fra og med tre etasjer, altså der det

19 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 19 kreves heis iht TEK , skal det installeres brannslokkeanlegg. Enkleste og rimeligste løsning for dette er det som er definert som boligsprinkling. Det er også krav om brannalarmanlegg. Minimumskravet er seriekoblede røykvarslere tilknyttet strømforsyning med batteribackup. Erfaring Det er variert erfaring knyttet til både bruk av boligsprinkling og automatiske varslingsanlegg. Enkelte samskipnader har benyttet automatiske varslingsanlegg med felles sentral, mens andre har benyttet seg av boligsprinkling. Andre har kun benyttet standard røykvarslere. Det er med andre ord meget blandet erfaringer hva gjelder brannforebyggende tiltak. Konklusjon Brannsikkerhet er viktig, og samskipnadene vil ikke be om endring av krav som påvirker sikkerheten til personer. Økonomiske konsekvens av innføring av disse kravene ligger mellom kr og kr Krav Byggeforskriften Minste krav - Solavskjerming Minstekrav i 14-5 (3) b): (3) I tillegg gjelder følgende minstekrav, med unntak for småhus: Tolkning b) Total solfaktor for glass/vindu (g t ) skal være mindre enn 0,15 på solbelastet fasade, med mindre det kan dokumenteres at bygningen ikke har kjølebehov. Dette kravet tolkes slik at for fasader utsatt for sollys i store deler av dagen vil det være krav om solavskjerming for å hindre varmeinntregning. Dette løses enklest ved utvendige persienner. Erfaring Lite erfaring fra dette i praksis, kun mottatt pris for dette i estimat 1, punkt Solskjermingssystemer har ofte begrenset levetid, og kan være relativt kostbare over tid. Anbefaling Kravet bør drøftes videre, da det har en kostnadskonsekvens knyttet til både investering og drift. Krav Lydkrav i Byggeforskriften og NS8175 I TEK10 gjengis ingen konkrete tall for luftlydisolasjon, trinnlydisolasjon eller etterklangstid. Heller ikke i veiledningen til TEK, men her henvises det til NS 8175 som sier: Bygningsmyndighetenes minstekrav til tilfredsstillende lydforhold dokumenteres ved å legge til grunn grenseverdiene i lydklasse C angitt i NS8175.

20 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 20 Krav til luftlydisolasjon iht. NS 8175 er som følger: For boliger er laveste grensemålinger for veid feltmålt lydreduksjonstall R (w) Bruksareal Krav Klasse C Anbefaling Mellom selvstendige boenheter R (w) >55 db Mellom rom innbyrdes i en boenhet Ingen krav Mellom boenheter og fellesarealer/ fellesgang/trapperom ol R (w) >55 db Mellom boenhet og svalegang/utvendige trapper R (w) >45 db Figur 6 Tabell over krav til luftlydisolasjon i henhold til NS 8175 Tolkning I NS8175 angir tabell 1 en fotnote som sier: Grenseverdiene for studentboliger og lignende vil avhenge av løsninger som er brukt, og det bør sikres at den samlede lydreduksjonen for vegg med dørforbindelse gir tilstrekkelig lydisolasjon. Vi vurderer en hybelleilighet, parleilighet og et bofellesskap for 2-8 studenter som en selvstendig boenhet, og dermed stilles det ingen lydkrav mellom rom i samme boenhet. Da vi mener at lydkravene som er definert i standarden er for strenge, har SiT fått utredet lydforholdene for studentboliger av Rambøll Norge AS og Cowi AS. Konsulentene konkluderer ut fra en totalvurdering at det med følgende anbefalinger vil være tilstrekkelig for å ivareta intensjonen i teknisk forskrift: Bruksareal Krav Klasse C Anbefaling Mellom selvstendige boenheter R (w) >55 db R (w) >55 db Mellom hybler uten dørforbindelse 1) Ingen krav R (w) >52 db Mellom hybler med dørforbindelse og mellom hybler og internt fellesrom Ingen krav R (w) >45 db Mellom boenheter og fellesarealer/ fellesgang/trapperom og lignende 2) R (w) >55 db R (w) =40-45 db Figur 7 Tabell over anbefalte lydkrav 1) Lydkravet på 52dB tilsvarer lydkravene som for hotell mellom enkeltrom. 2) Når det gjelder skille mellom boenhet og gang er det normalt med henvisning til NBI og av brukerhensyn å søke dette kravet redusert. Ved bruk av lydklasse 40 dør (enkelt dør uten sluse) og en skillekonstruksjon av høy kvalitet vil en praktisk oppnåelig lydisolasjon ligge mellom 40 og 45 db. Erfaring Studentsamskipnadene i lengre tid praktisert lydkravene på 52 db mellom hybler og db mellom boenheter og fellesgang. Vi har mottatt relativt få klager på støy mellom hybler innenfor et bofellesskap med normal bruk av stemmer og lydanlegg. Når det gjelder støy fra korridorer til boenheter har dette ikke vært et aktuelt tema. Anbefaling Det kan anbefales at lydkravene i NS 8175 tilpasses studentboligbruken som er beskrevet ovenfor hvor anbefalte lydkrav er angitt. Økonomisk er lydkrav tilpasset studentboliger vanskelig å anslå, men det vil være viktig å ha et entydig og tilpasset regelverk.

21 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Begrepet Boenhet i studentboligsammenheng Begrepet boenhet ser ut til å inneholde forskjellige meninger og definisjoner i de forskjellige offentlige lover, veiledninger og forskrifter. I studentboligsammenheng er begrepet hybelenhet (HE) innarbeidet som betegnelse på en boenhet for en student. Dette begrepet brukes også av Husbanken (Husbankens veileder 2010 (HB 8.C.6)), og Kunnskapsdepartementet. Husbanken har i sitt skriv om studentboligbygging under punkt 5.1 definert hybelenhet i forhold til boenhet. En hybelenhet er beregnet ut i fra det antall personer som boenheten er beregnet for. En boenhet beregnet på en person = 1 hybelenhet. En boenhet beregnet på to personer = 2 hybelenheter. En boenhet beregnet på to voksne og ett barn = 2,5 hybelenheter. En boenhet beregnet for to voksne og mer enn ett barn = 3 hybelenheter. En boenhet utgjør så mange hybelenheter som det antall personer boenheten er beregnet for. Ut i fra denne definisjonen kan en boenhet i en studentboligbygg inneholde alt fra en person til for eksempel kollektiv på opp til åtte personer eller langt flere. Krav Byggeforskriftenes ulike krav er knyttet opp til begrepet boenhet, og gjelder eksempelvis: Uteareal Parkering Brannkrav o Branncelle o Sprinkling o Brannvarsling Heis Boder Bad og toalett Lydkrav Tolkning Definisjon av boenhet vil på denne bakgrunn ha betydning for hvordan en studentbolig skal utformes, og siden studentboliger som boenhet ikke er et entydig begrep det kan knyttes kvantitative krav til, vil man få forskjellige tolkninger fra kommune til kommune. Dette kan medføre til at et prosjekt ikke kan la seg gjennomføre innenfor de økonomiske rammene gitt av KD, samt at det også ikke gir en forutsigbarhet for prosjektene vedrørende tolkning av kravene i TEK 10. Anbefaling Studentboliger bør derfor defineres spesielt der begrepet hybelenhet følger definisjoner gitt av Husbanken. Økonomisk er ulike tolkninger av boenhetsbegrepet knyttet til studentboliger vanskelig å anslå, men det vil være viktig å ha et entydig og tilpasset regelverk. 4.4 Energimerkeforskriften Krav Energimerkeforskriften (FOR , ) Forskriften trådte i kraft og fikk noen mindre endringer fra For samskipnadene er det verdt å merke seg at selvstendigboenhet (bolig) med bruksareal under 50 m 2 er unntatt fra ordningen.

22 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 22 6 Energiattest ved utleie av boliger eller bygninger. Eier skal legge frem energiattest for leietaker, før avtale om utleie av bolig eller bygning blir inngått. Dersom utleie av boligen eller bygningen markedsføres, skal energiattesten være en del av denne markedsføringen. Dersom en bygning utelukkende består av utleieboliger, kan plikten i første og andre ledd oppfylles ved å legge frem energiattest for en representativ bolig i bygningen. 9; Dersom forskriften her ikke sier noe annet, gjelder ikke forskriften for: Tolkning a) frittstående bygninger, boliger eller selvstendig enhet i bolig, med bruksarealmindre enn 50 m². Det er ikke krav for boenheter under 50 m², men ordningen gjelder for familieleiligheter og kollektiv større enn 50 m². Erfaring Ingen erfaring ennå. Anbefaling Dersom det blir nødvendig med merking anbefales en egen klasse basert på resonnementet i kapittel Energibehovet i en studentbolig er så spesiell at de klassene som er opprettet ikke er representative, og dermed ikke yter rettferdighet til byggene i forhold til energibruken. Økonomisk sett er det ikke store kostnader knyttet til kravet, men det bør drøftes om energimerking er relevant ved studentboligbygging (kost-nytte). 4.5 Byggesaksforskriften Obligatoriske krav om uavhengig kontroll Krav Forskriften sier følgende om uavhengig kontroll i 14-2: Det skal gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-6 av fuktsikring ved nybygging og ombygging av våtrom i alle boliger og med lufttetthet i nye boliger. Det samme gjelder for fritidsboliger med mer enn én boenhet. Ansvarlig kontrollerende skal kontrollere at det er gjennomført tilstrekkelig prosjektering av fuktsikring, herunder utforming av viktige løsninger, og at det foreligger nødvendig produksjonsunderlag innenfor kontrollområdet. I tillegg til uavhengig kontroll etter første ledd skal det også gjennomføres uavhengig kontroll i samsvar med 14-7 for følgende oppgaver i tiltaksklasse 2 og 3: a) Bygningsfysikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til energieffektivitet og detaljprosjektering av lufttetthet og fuktsikring i yttervegger, tak og terrasser, og kontrollkravet for utførelse begrenses til byggfukt, lufttetthet og ventilasjon, og at dette er gjennomført og dokumentert som prosjektert b) Konstruksjonssikkerhet, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til risiko for sammenbrudd i hovedbæresystem, herunder prosjekteringsgrunnlaget, lastantakelser, stabilitet og materialegenskaper, og kontrollkravet for utførelse begrenses til at hovedbæresystem er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at valgte materialer har egenskaper som bestemt i prosjekteringen c) Geoteknikk, hvor kontrollkravet for prosjektering begrenses til kontroll av at det er gjort kvalifisert undersøkelse for å bestemme geoteknisk kategori og fastsettelse av pålitelighetsklasse, og kontrollkravet for utførelse begrenses til at geotekniske oppgaver er gjennomført og dokumentert som prosjektert, herunder at de er fulgt opp og rapportert slik som anvist av prosjekterende

23 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 23 d) Brannsikkerhet, hvor kontrollkravet begrenses til prosjektering av brannsikkerhetsstrategi/konsept. Når prosjektering, utførelse og kvalitetssikring er gjennomført i samsvar med relevant, gjeldende Norsk Standard med kontrollanvisninger, eller likeverdig europeisk standard, begrenses kontrollkravet til kontroll av at standardens kontrollanvisninger for utvidet kontroll er fulgt. Fra veiledningen er det hentet følgende formuleringer: Endringen innebærer en innstramming og tydeliggjøring av når det er nødvendig med kontroll. I tidligere regelverk har det vært mulig for kommunene å kreve uavhengig kontroll av viktige og kritiske områder, men muligheten er i de fleste kommuner praktisert som en unntaksregel. Lovendringen innebærer at kravet om uavhengig kontroll blir obligatorisk for de områdene som er beskrevet i 14-2, samtidig som kommunene i tillegg får mulighet til å kreve uavhengig kontroll ut fra lokale forhold... Videre er det presisert at: Tolkning Under Stortingets behandling av loven ble det forutsatt at kriteriene for når det skal kreves uavhengig kontroll vil ta utgangspunkt i områder som har betydning for liv, helse og sikkerhet, hvor konsekvensene av feil er alvorlige, og områder hvor kostnadene ved feil er store enten økonomisk eller helsemessig, slik at det både i et samfunnsøkonomisk og forbrukerperspektiv er mye å spare på en enkel og effektiv kontroll. Stortingskomiteens innstilling beskriver at målet med økt omfang av og tydeligere krav til uavhengig kontroll, er bedret kvalitet og reduksjon av byggefeil. Omfanget av den uavhengige kontrollen må vurderes ut fra det som til enhver tid anses nødvendig for å komme kvalitetsmangler til livs. Her er, etter vår oppfatning, hensikten med å innføre strengere regler for uavhengig kontroll følgende: 1. At man vil redusere fare for liv, helse og sikkerhet 2. Hvor kostnadene ved feil er store for samfunnet eller forbruker Erfaring For studentboligbygging er dette også svært viktig og det er i mange år gjennomført 3. partskontroll av kritiske områder ved prosjektering og oppføring. Dette er en ordning vi ikke ønsker å rokke med. Det er imidlertid en vesentlig forskjell mellom Studentsamskipnader og utbyggere: Studentsamskipnadene både bygger og driver selv. I tillegg blir det sjelden eller aldri omsatt boliger som samskipnadene selv har oppført. Dette betyr at de eventuelle feil og mangler som oppstår på bygget etter innflytting er studentsamskipnadenes ansvar og der det ikke er reklamasjon eller garanti saker også samskipnadenes kostnad. Det er altså en direkte konsekvens av forholdet mellom for dårlig kontroll av rådgivere og utførende og samskipnadenes økonomi. Studentsamskipnadene ønsker også her å kunne vurdere nytteverdien av områder som skal underlegges uavhengig kontroll. Med det mener vi at det er åpenbare område hvor vi har stor nytte av uavhengig kontroll og andre områder hvor dette rett og slett er lite hensiktsmessig. Vi er selvfølgelig svært positiv til uavhengig kontroll på konstruksjonssikkerhet, geoteknikk, brann og andre viktige kritiske områder, men ønsker ikke å bruke vesentlige midler på uavhengig kontroll av utførelsen på andre områder hvor dette ikke er hensiktsmessig. Det vil i tillegg oppstå forskjellig praksis mellom de forskjellige kommunene som kan medføre en uforholdsmessig øking av kostnadene til bygging av studentboliger.

24 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 24 Anbefaling Kravet om uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse gjennomføres på viktige og kritiske områder. Nærmere regler for dette uttrykkes og følges opp av Husbanken. Økonomisk vil krav om uavhengig kontroll variere meget fra prosjekt til prosjekt. 4.6 NEK 400 Elektriske lavspenningsanlegg Installasjoner Krav NEK 400: utgave er en norm (standard) for elektriske installasjoner. Prosjektgruppen har ikke detaljert kunnskap om hva endringene i denne standarden omfatter, men i følge entreprenørene vi har vært i kontakt med medfører de nye kravene en økning av antall stikkontakter og sikringskurser. I tillegg er det kommet krav til beskyttelse mot overoppheting/brann for komfyr/platetopp. Tolkning Vi har ingen ytterligere tolkning av disse kravene, da vi ikke har detaljkunnskap om fagfeltet. Erfaring Bakgrunnen for disse nye kravene er blant annet at det er ønskelig å redusere bruken av skjøteledninger/forgreninger, da dette i mange tilfeller kan føre til overoppheting og i verste tilfellet brann. Samskipnadene ser derfor ikke negativt på utviklingen. Samtidig er det på mange av hyblene begrenset hvor mange stikkontakter det er behov for. Det er ikke i alle hybler mulig å ha for eksempel TV. I tillegg har de fleste hybler tilgang på trådløst internett via samskipnaden eller utdanningsinstitusjonen. Begge disse punktene medfører at det vil kunne være mulig med en reduksjon i antall stikkontakter pr hybel. Anbefaling Fremskaffete prisestimater de nye forskriftskravene varierer fra kr til I utgangspunktet er samskipnadene positive til de nye kravene, men mener også at det vil kunne ligge et lite sparepotensial her.

25 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Forslag til endring i lovverk Med bakgrunn i overstående gjennomgang, kan det synes som nødvendig å gjøre noen tilpasninger i regelverket, slik at det fortsatt skal være mulig for studentsamskipnadene å bygge hensiktsmessige og forsvarlig, både med tanke på økonomi og funksjonalitet i henhold til gjeldende rammebetingelser. Vi har derfor vurder forskjellige metoder for hvordan dette kan la seg gjennomføre. Følgende momenter har blitt vurdert: Definere studentboliger med egne regler/lover/forskrifter Oversende innspill til lovgiver og be om faste unntak eller dispensasjoner fra lover/forskrifter. Endre deler av forskrift Tydeliggjøring i veileder til forskrift. Det som er viktig for at studentsamskipnadene, er at det blir etablert et entydig og klart lovverk, som gjør at de kan utøve den samfunnsoppgaven vi er satt til, uavhengig av hvilken kommune vi bygger studentboliger i. Formuleringer i lovverket må være så tydelig at det tolkes likt i alle kommuner som det bygges studentboliger. Det er ikke ønskelig at studentsamskipnadene må søke om dispensasjon hver gang det skal bygges, da utfallelt av disse søknadene i dag er lite forutsigbare, og lett baseres på ulik tolkning fra kommunenes side. Med bakgrunn i at samskipnadene bygger boliger for personer i en relativt kort periode av livet, mener vi at samskipnadene kan bygge studentboliger som ikke har livsløpsstandard (tilgjengelig boenhet), samtidig som vi ivaretar tilgjenglighetsperspektivet på en tilfredsstillende måte gjennom besøksstandard, og samtidig har et antall boliger som har større grad av tilgjengelighet enn forskriften krever. Det er ikke samskipnadenes ønske å gå på tvers av de nye forskriftene. Vi mener at vi tilfredsstiller intensjonen bak forskriftene. Vi tror at ved en tilpasning av lovverket, kan vi oppnå mer kostnadseffektiv og funksjonell studentboligbygging. Vi har derfor forsøkt å se hvordan lovverket kan tilpasses for å oppnå dette. Under er et eksempel på hvordan vi mener en slik tilpasning kan gjennomføres. 5.1 Eksempel på tilpasning av lovverk Vi foreslår først og fremst å etablere en definisjon av studentboliger, inkludert bygging av disse. Dette for at loven og forskriftene skal gjelde nettopp dette. Vårt forslag til definisjon er som følger: Med studentboliger menes boliger for studenter, utført (eid/bygget) av organisasjon berettiget for tilskudd til dette formålet fra KD, studentsamskipnader og studentboligstiftelser som er godkjent av KD. På denne måten definerer vi hvem reglene gjelder for. Det blir da ikke mulig for kommersielle aktører å utnytte tilpasningen i egen vinning. Samtidig gir vi både kommune og KD mulighet til å legge føringer og regler hvis det skal foregå avhending av studentboliger som er bygget etter disse reglene. Vårt forslag er at denne definisjonen implementeres i både lov, forskrift og veiledning. For å kunne innføre de endringene vi foreslår, må konsekvenser og videre fremgangsmåte avklares og kvalitetssikres i samarbeid med lovgiver.

26 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) Studentboliger som eget arealformål i reguleringsplan For å hindre at studentboliger skal gi grunnlag for spekulasjon, foreslåes det at studentboliger defineres som eget arealformål. Dette kan for eksempel løses ved å innføre den tidligere nevnte definisjonen i Plan- og bygningslovens For eksempel løst slik: Nytt begrep inn i Plan- og bygningslovens 12-5, Under pkt 1 bebyggelse og anlegg tilføyes: studentboliger Ved å innføre denne løsningen kan både kommune (gjennom reguleringsformål) og KD (gjennom bruk av definisjonen og tildeling av tilskudd) gi pålegg og krav om bruksendring og eventuelt hindre at studentboliger, bygget i henhold til de forslåtte kravene, fritt kan selges på det private/åpne markedet Studentboliger som særskilt tiltak For å kunne lage et eget regelverk for de endringer vi anbefaler i denne rapporten, ser vi det som en mulig løsning å definere studentboliger som særskilt tiltak i lov og forskrift. Dette kan for eksempel gjøres under lovens 30, nytt punkt 7 og forskriftens 1-2, nytt punkt 6. Vi foreslår som følger: Ny 30-7 i Plan- og bygningsloven: Studentboliger som bygges av organisasjoner underlagt Lov om Studentsamskipnader kan betraktes som midlertidige boliger. Departementet kan i forskrift angi egne bestemmelser gjeldende for studentboliger. Ny 1-2, (6) i TEK10: For studentboligbygging (iht definisjon) gjelder Husbankens regler for studentboligbygging. Ny ordlyd i veiledningen til TEK10: Ved bygging av studentboliger skal Husbankens Veiledning for studentboligbygging ligge til grunn. Dersom tiltak er i henhold til denne veiledningen, kan dette betraktes som en preakseptert løsning. Vi har her foreslått å trekke inn Husbanken som håndhever av disse endringene. Vi mener at Husbanken i samarbeid med lovgiver og studentsamskipnadene er best egnet til å utvikle/videreutvikle regler og veiledning for studentboligbygging. Husbanken får da mulighet til å nekte finansiering til de prosjekter som de mener ikke har de kvaliteter som skal til for å tilfredsstille lovgivers intensjon med de nye reglene. På denne måten vil Husbankens veiledning bli standarden som de ulike typer studentboliger bygges etter. Denne må videreutvikles i samarbeid mellom studentsamskipnadene, lovgiver og Husbanken, slik at den blir et hensiktmessig verktøy for utbyggere av studentboliger. 5.2 Husbanken som premissgiver Vi mener at det vil være til fordel for alle parter at Husbanken spiller den rollen vi forespeiler over. Husbanken vil da bli grantist for at intensjonene bak lovene blir fulgt. Samtidig kan studentsamskipnadene bruke Husbanken som den kunnskapsbanken de er. Det er Husbanken som da skal gi de gode løsningene og de gode eksemplene på hvordan studentboliger kan bygges. Husbanken vil også på denne måten fungere som en tredjeparts kontroll av de løsningene som studentsamskipnadene ønsker å bygge. Dette gjelder da kontroll innen både det tekniske, funksjon, økonomi og brukbarhet.

27 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 27 Kilder: Barne- og likestillingsdepartementet: Handlingsplan; Norge universelt utformet %202025%20web%20endelig.pdf Hentet Det kongelige Kunnskapsdepartement: Departementets tilsyn med virksomheten til studentsamskipnadene.http://dbh.nsd.uib.no/dbhvev/dokumentasjon/rapporteringskrav /2009/2009_rapporteringskrav_studentsamskipnader.pdf) Hentet Loppa kommune: Kommunal forskrift for innsamling av forbruksavfall. orskriften2005.pdf?return=loppa.custompublish.com Hentet Lovdata: Forskrift fr husholdningsavfall, Båtsfjord kommune, Finnmark. Hentet Lovdata: Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10) hentet Lovdata. Regionale forskrifter mv. Hentet Statens Byggtekniske etat; Veiledning om tekniske krav til byggverk: Hentet Statens bygningstekniske etat; Universell utforming: Hentet Statens Kartverk: Matrikkelens registreringsinstruks: df Hentet Statens Kartverk: RiksGAB Rregistreringsinstruks: 06.pdf Hentet

28 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 28 Vedlegg 1 Estimat 1 Økonomiske konsekvenser i forbindelse med et studentboligprosjekt i Trondheim 1. Tillegg som følge av tilrettelegging for bevegelseshemming Dette tillegget er delvis beregnet ut i fra SINTEF sin rapport ( Ikke så dyrt likevel av november 2010), hvor de tar i bruk innvendig bod for å få tilstrekkelig areal i en leilighet. SINTEF har ikke angitt hvordan den interne boden skal plasseres andre steder. Entreprenøren har vurdert det slik at arealet øker med 3 % pr leilighet i gjennomsnitt. Dette innbærer pr HE på 27 m2 BTA en økning på 0,8 m2 BTA. He regnes en m2 pris på kr ,- eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader. Tilleggspris eksl mva: ,-. Totalt tillegg: ,-. 2. Boligsprinkling Det er krav til boligsprinkling for bygg over 3 etasjer. Pristillegget inneholder: Prosjektering, utførelse samt bygningsmessige og tekniske hjelpearbeider inkl. tekniske rom. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader: 9.600,-. Totalt tillegg: ,-. 3. Energiramme TEK 2010 angir for bolig 115 kw/m 2 TEK 2007 angir for bolig 120 kw/m 2 Entreprenøren regner 50 mm økt isolasjon, inkl bindingsverk, økt tetthet til 1,5 luftvekslinger pr time. Hver HE utgjør ca 18 m 2 fasade. Vurdert ekstrakostnad kr 200,- pr m 2 fasade. Ytterligere må det gjøres noe med SFP-(vifte)-faktor samt økt gjenvinning fra aggregat, her beregnet tillekkskostnad til kr 6 pr m 3 på en ventilasjonsmengde på ca 62 m 3. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader: 4.000,-. Totalt tillegg: 5.500,-. 4. Solavskjerming I nye forskrifter er det krav om at der solavskjerming kreves så er det krav at kun 15 % av solvarmen kan slippe inn. I praksis vil dette innebære utvendige persienner. Antar her at 15 % av bruksarealet er vinduer som må solavskjermes, dvs ca 4 m 2 pr HE. Tilleggskostnad i forhold til sol- og varmeavskjerming i glasset utgjør ca kr 800,- pr m 2 for persienner med motorstyring. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader: 3.200,-. Totalt tillegg: 4.400,-. 5. Uavhengig kontroll Kravene til uavhengig kontroll i TEK 2010 er skjerpet. I forhold til TEK 2007 anigir TEK10 følgende krav til uavhengig kontroll: Våtrom, PRO og UTF Bygningsfysikk, PRO og UTF Geoteknikk, PRO og UTF Kontruksjon, PRO og UTF Brann, PRO

29 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 29 Et anslag på dette utgjør etter entreprenørens mening ca 120,- kr mp m2 BTA. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader Totalt tillegg 4.400,-. 6. Energimerkeordningen Dette er for så vidt ikke et krav iht TEK10, men er kommet som et pålegg i 2010 i Energimerkeforskriften. Kostnaden vil omfatte en energiberegning av bygget. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader: 400,-. Totalt tillegg: 500,-. 7. NEK 2010 Dette er endringer i elektroforskriften og innebærer et økt antall stikk og antall sikringskurser. Videre er det kommet krav om vakt på komfyr og krav om overspenningsvern. Tilleggskostnadene er vurdert til kr 200,- pr m 2 BTA. Tilleggspris eksl mva, byggelånsrente og byggherrekostnader: 5.200,-. Totalt tillegg: 7.100,-.

30 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 30 Vedlegg 2 Estimat 2 Selvaags bakgrunnstall Endrede rammebetingelser for boligprodusenter siden 1997 Saksbehandlingsforskriften 1997: SAK (saksbehandlingsforskrift) og GOF (godkjenningsforskriften). 2010: SAK10, saksbehandlingsforskriften og godkjenningsforskriften slås sammen til SAK10. De viktigste endringene: Ansvarlig søkers rolle er utvidet. Ansvarlig søker skal utrede saken og er ansvarlig for at alle opplysninger som gis i søknaden er korrekt. Ansvarlig søker må sette seg inn i kommuneplaner, kommunale vedtekter etc., og må kunne dette like godt som saksbehandlerne i kommunen. Kontrollansvaret for prosjekterende og utførende er privatisert. Pris per leilighet*: 1000 kroner Tredjepartskontroll 1997: Kommunen kan stille krav til uavhengig kontroll ved viktige og kritiske områder både for prosjektering og utførelse. Dette ble stort sett benyttet for brannteknisk prosjektering. 2010: Obligatorisk krav til uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse innen områder som fuktsikring, bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, geoteknikk og brannsikkerhet. Pris per leilighet: kroner Elektroforskriften NEK 400 De nye kravene medfører blant annet dobling av antall stikkontakter i stue og øking i soverom og kjøkken. Pris per leilighet kroner Energiforskriften Stor endring av energiforskriften i 2007 med skjerpede krav til isolasjon av omgivende bygningsdeler (u-verdier) inklusive vinduer. I 2007 kom det krav om å forby bruk av fossilt brennstoff og elektrisitet for 40% av energibehovet til oppvarming, ventilasjon og varmtvann. I 2010 ble kravet ytterligere skjerpet til 60% for bygninger over 500 m2 BRA. (Det finnes noen unntak blant annet for passivhus). Konsekvenser:

31 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 31 o o o o Tykkere konstruksjoner med økt materialforbruk og færre kvadratmeter å selge der byggets yttermål (BYA) er gitt. Det må bygges dyre vannbårne varmeanlegg i de aller fleste bygninger. Det må bygges eksterne ressurskrevende fjern- og nærvarmeanlegg som igjen kan gi utslipp av partikler og klimagasser. Målinger viser at dette fører til store merforbruk av energi sammenlignet med bruk av enkle elektriske ovner. Pris per leilighet: Balansert ventilasjon kroner Vinduer og økte isolasjonstykkelser: kroner Økt byggetid: kroner Fornybar energikilde: kroner Økt prosjektering: kroner Energimerking Trådte i kraft fra 1. juli Krever energiregnskap for alle bygninger som selges, nye og brukte. Det er i ferd med å etablere seg en konsulentstand som får dette som levebrød og som igjen fordyrer boligene. Pris per leilighet: kroner Brannforskriften TEK10 innførte krav om automatisk brannslokkeanlegg (sprinkling) i alle boligbygninger der det er krav om heis. Krav om automatisk brannalarm i de fleste typer byggverk. Pris per leilighet: kroner Lydkrav NS 8175 (lydstandarden) innførte i 2008 skjerpede krav til vegger mot svalgang. Vegger mellom boenhet og svalgang - 55 db demping. Vegger mellom boenhet og svalgang med vindu - 45 db demping. Pris per leilighet: kroner Radon Krav til radonsperre i alle bygg. Unntatt hvis det kan dokumenteres at det ikke er radonfare. Pris per leilighet: kroner

32 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 32 Tilgjengelighet Hinderfri snusirkel til rullestol i alle rom utenfor møbleringssonen. Heis med plass til båre i alle bygg på tre etasjer eller mer. Trinnfri atkomst ute og inne. Rom og annet opp-holdsareal skal likevel ha tilstrekkelig størrelse, og plass til fast og løs innredning. Pris per leilighet: Heis: kroner Snusirkel i alle rom: kroner Atkomst (tomteareal og gangstier må jevnes ut): kroner Garanti Utvidet garanti og garantitid etter bustadoppføringsloven paragraf 12 Pris per leilighet: 1500 kroner *Alle prisberegningene tar utgangspunkt i en toromsleilighet i en blokk på tre etasjer.

33 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 33 Vedlegg 3 Tabeller Tabell 1 Tabell 2, SiOs HE/BOE-statistikk for studentboligprosjekter, Nybygg

34 Studentsamskipnadenes kommentarer til Teknisk forskrift 2010 (TEK10) 34 Tabell 3 Boligstørrelse (NBBL Byggestatistikk 2009) Tabell 4 (Sintef nyhetsbrev)

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Hva kommer rundt neste sving?

Hva kommer rundt neste sving? Fagmøte torsdag 29.04.10 Hva kommer rundt neste sving? Petter L. Nøstdal Markeds- og FoU-ansvarlig Veidekke Entreprenør AS Distrikt Oslo Regjeringens/Stortingets mål TEK 10 gjelder fra 01.07.10 Energi

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi

Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav. TEK10 Forslag nye energikrav 2015. 14-1. Generelle krav om energi Sammenlikning mellom gjeldende energikrav og forslag til nye energikrav TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Kapittel 14 Energi Kapittel 14 Energi 14-1. Generelle krav om energi (1) Byggverk skal prosjekteres

Detaljer

Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift. Høringsuttalelse fra Universell.

Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift. Høringsuttalelse fra Universell. Deres dato: 5.1.2012 Deres referanse: 11/2815-1 RVI Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Forslag til endring av krav til studentboliger i byggteknisk forskrift. Høringsuttalelse

Detaljer

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll

En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10. Nå med uavhengig kontroll En INTRODUKSJON FRA BRØDRENE DAHL TEK10 Nå med uavhengig kontroll TEK10 TEK10 TEK10 Vårt moderne samfunn krever en miljøvennlig omlegging av energi bruk og energiproduksjon. Den siste revisjonen av tekniske

Detaljer

Tekniske installasjoner i Passivhus.

Tekniske installasjoner i Passivhus. . Øivind Bjørke Berntsen 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen AS Agder Wood 1 NS 3700 Passivhusstandard. (bolig) Sintef rapport 42: Kriterier for passivhus. Yrkesbygg 06.11.2011 siv.ing. Øivind B. Berntsen

Detaljer

TEK 10 og universell utforming

TEK 10 og universell utforming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell utforming PÅL LYNGSTAD 05.11.12 NKF fagseminar, DFDS Gode bygg for et godt samfunn Likestilt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere tilgjengelige boliger

Detaljer

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle

Universell utforming praktiske grep. Tilgjengelighet for alle Universell utforming praktiske grep Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Tilgjengelighet for alle 1 UU i ny pbl MD Ot.prp. 32 Om lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal

12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 12-7. Krav til rom og annet oppholdsareal (1) Rom og annet oppholdsareal skal ha utforming tilpasset sin

Detaljer

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede

Oslo kommune Bydel Frogner Råd for funksjonshemmede Høringsuttalelse fra Rådet for funksjonshemmede, bydel Frogner, vedrørende Byggteknisk forskrift, TEK 10 Forslag til endringer i tekniske krav til byggverk av 2010-03-26 nr 489 Oslo, 2014-08-18 Rådet for

Detaljer

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen)

Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Høringsuttalelse Forslag til endringer i byggteknisk forskrift til plan- og bygningsloven (byggesaksdelen) Huseiernes Landsforbund (HL) viser til brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 10.

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk. Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverk Byggekostnadene må ned med nytt regelverk Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Fagdager 6.-7. november 2013 Boliger for folk flest TEK15 må bli enklere og billigere enn TEK10!

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av automatiske brannalarmanlegg i de fleste typer bygg beregnet

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010

Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE 2010. Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat. Info pbl 2010 Krav &l energiforsyning i TEK FJERNVARMEDAGENE Brita Dagestad, Statens bygningstekniske etat PBL PLAN (MD) BYGNING (KRD) SAK TEK SEKTOR ANSVAR Byggsektoren står for 40% av energibruken i samfunnet og bør

Detaljer

HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014

HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014 HB 8.B.15 gjeldende for 2015 13.10.2014 RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL STUDENTBOLIGER FRA HUSBANKEN Innhold 1. Formål 2. Hvem kan få tilskudd 3. Hva det kan gis tilskudd til 4. Søknad og fordeling av

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015

Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 12. desember 2014 Endringer i TEK10 fra 1. januar 2015 oppsummering og vurdering av endringene BAKGRUNN I januar 2014 gikk KMD ved statsråd Jan Tore Sanner gikk høyt ut og signaliserte forenklinger i kravene

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr. Rohdes vei 9 Søgne kommune Arkiv: 18/106 Saksmappe: 2013/425-18578/2013 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 30.05.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for godkjenning av hybelleilighet på GB 18/106 - Dr.

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg

Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg Prosjektering av brannvarslingsog nødlysanlegg TEK10 - nye krav TEK10 - nye regelverkskrav 11-12 11-12 1. juli 2010 kom det krav om installasjon av brannalarmanlegg i alle typer bygg beregnet for virksomhet

Detaljer

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 -

UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Oslo, 15. november 2013 UTKAST Foreløpige innspill fra NBBL til nye energiregler i TEK15 - Det vises til Direktoratet for Byggkvalitet (DiBK) sitt arbeid med nye energiregler i TEK basert på Rambølls rapport:

Detaljer

Det ble avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter plan- og bygningsloven.

Det ble <ikke> avdekket forhold i strid med tillatelser, gjeldende forskrifter <og / eller> plan- og bygningsloven. Tilsyn med prosjektering for oppfyllelse av energikrav Rapport etter tilsyn med . Foretaket har ansvarsrett

Detaljer

Ny TEK på godt og vondt

Ny TEK på godt og vondt Ny TEK på godt og vondt Trine Dyrstad Pettersen Mesterhus Norge INPUT 10 21. januar 2010 Hva er Mesterhus Mesterhus: Landsomfattende huskjede 156 frittstående byggmesterfirmaer Små og store bedrifter (fra

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14

Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Konsekvenser av ny TEK 15 dvs. endringer i TEK 10 kap.14 Seniorrådgiver Monica Berner, Enova Ikrafttredelse og overgangsperioder Kun kapittel14 -Energimed veileder som errevidert. Høring våren 2015 Trådteikraft1.

Detaljer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer

Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet TEK 10-2 Generelle krav til utearealer Brukbarhet Veileder til teknisk forskrift REN vil komme med endret innhold vedrørende universell utforming jf veiledere fra BE/Husbanken. I dag finner vi spesifikasjoner og løsningsforslag på http://www.be.no/universell/

Detaljer

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng

Miljø og klima endrer fokus fra bygningen og brukerne til bygningen i global sammenheng Energiriktige bygninger - i dag og i morgen Krav i lov og forskrift Gustav Pillg ram Larsen Byggesak Rådgivning Undervisning Advokat Erling Erstad 1 Energiriktige bygninger Miljø og klima endrer fokus

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere

TEK forslag til Universell utforming. Mye språklig endring Flere krav senere TEK forslag til Universell utforming Mye språklig endring Flere krav senere Universell utforming Definisjon Universell utforming innebærer at produkter, byggverk og uteområder som er i alminnelig bruk,

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav.

Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Byggeteknisk forskrift. TEK. - Universell utforming. - FDV-dokumentasjon. - Nye energikrav. Tor Hegle Styremedlem NKF Byggesak UU = Universell utforming Tilgjengelighet To tema som går side ved side i

Detaljer

Universell utforming

Universell utforming Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Seniorrådgiver Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Universell utforming Pbl kap 28 og 29 Lovbestemmelser om universell utforming

Detaljer

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift)

Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift) Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 12.11.2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om

Detaljer

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg

Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg Sak 15/1311 høring nye energikrav til bygg TEK10 Forslag nye energikrav 2015 Høringskommentar til foreslåtte nye energikrav 2015 fra Mesterhus Norge v/ teknisk sjef Elisabeth Bjaanes Kapittel 14 Energi

Detaljer

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger

Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU. Adm direktør Per Jæger Om endring av TEK10-krav - tilgjengelighet og UU Adm direktør Per Jæger Oslo, 21. mars 2014 Boligprodusentenes Forening Medlemmer: Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å

Detaljer

Notat Dato 16. desember, 2012

Notat Dato 16. desember, 2012 Notat Dato 16. desember, 2012 Til NOVAP Fra ADAPT Consulting Kopi til Emne Varmepumpens markedspotensial i forbindelse teknisk forskrift Innhold Sammendrag 2 1. Bakgrunn 3 2. Krav til energiforsyning i

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark

Energi- og miljøløsninger Arendal Idrettspark Arendal Idrettspark Valgte føringer for miljø og energiomsetting i idrettsparken. Totalprosjekt Petter Norberg Arendal kommune PNO 06.10 Orientering Presentasjonen gir orientering om de viktige (riktige?)

Detaljer

Kapittel 1. Felles bestemmelser

Kapittel 1. Felles bestemmelser Kapittel 1. Felles bestemmelser Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 18.09.2016 Kapittel 1. Felles bestemmelser Innledning Kapittel 1 har bestemmelser om formålet med forskriften og gir nærmere

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening

Forenkling av regelverket for boliger. Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Forenkling av regelverket for boliger Lars Myhre, teknisk sjef, Boligprodusentenes Forening Oslo, 19. mai 2015 Boligprodusentenes anbefaling Strukturering, digitalisering og lemping 1. Strukturering bruk

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Kommunal- og moderniseringsdepartementet postmottak@kmd.dep.no Dato: 01.09.2014 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 14/2354 201402939-7, 500 FORSLAG

Detaljer

Info pbl Pbl 2010 1 2010

Info pbl Pbl 2010 1 2010 Info Pbl 2010 pbl 2010 1 Universell utforming Gustav Pillgram Larsen Assisterende direktør Statens bygningstekniske etat Info Pbl 2010 pbl 2010 2 Info Pbl 2010 pbl 2010 3 Døde i boligbranner 2001-2007,

Detaljer

Husbankens minstestandard

Husbankens minstestandard HB 7.B.1.3 - Husbankens minstestandard - Side 1 av 10 HB 7.B.1.3 02.2000 Husbankens minstestandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Hvilke boliger gjelder minstestandarden for 2.2 Krav, normer og veiledning

Detaljer

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK

PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK PRAKTISKE ERFARINGER MED MILJØTILTAK OG KOSTNADER KLIMAX FROKOSTSEMINAR Kjetil Kronborg, siv.ing. REINERTSEN - SEKSJON ENERGI & TEKNIKK 7.6.2011 www.reinertsen.no Pres foredragsholder KJETIL KRONBORG Siv.ing.

Detaljer

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG

Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Lydforhold i bygninger og uteområder TONE RØNNEVIG Direktoratet for byggkvalitet > Sentral myndighet for bygningsregelverket > Tilsynsmyndighet for produkter til byggverk > Kompetansesenter > Direktorat

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav Gunnar Grini STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BAKGRUNN Soria Moria-erklæringen Kyotoforpliktelsene Svakheter i dagens krav Ønske om forenkling EU-direktiv

Detaljer

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober

AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober AREAL OG EIENDOM 2010 Oscarsborg 11. 12. oktober Sigmund Asmervik: Universell utforming!? VG 17.09.2009 Hvor mange er funksjonshemmet? I Norge i dag regner man at 770.000 personer har varige vansker i

Detaljer

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker

Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Trapperom og rømningssikkerhet i boligblokker Forumsmøte 5. desember 2006 Ulf Danielsen SINTEF NBL 1 2 1 Rapporter fra SINTEF NBL: Vålerenga Terrasse - Felt O3: Vurdering av sikkerhet ved brann. Rømning

Detaljer

TEK 10 og universell u1orming

TEK 10 og universell u1orming Foto: www.archelon.no TEK 10 og universell u1orming PÅL LYNGSTAD 3.12.12 Tromsø kommune Gode bygg for et godt samfunn Likes:lt bruk av byggverk Brukbare uteområder Flere :lgjengelige boliger Flere universelt

Detaljer

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet

Bygg og uteområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012. Direktoratet for byggkvalitet Bygg og uteområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introvideo - 1:39 Gjennomgang av modulen Introduksjon Brukbarhet for alle Publikumsbygg og arbeidsbygninger

Detaljer

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk

Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Universell utforming i ny forskrift om tekniske krav til byggverk Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere universelt utforma arbeidsbygg Vi vil ha brukbare ute - områder Et samfunn

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as.

Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres. Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no Moe Polyplan AS http://www.moe as. Blir inneklimaet offeret når energiforbruket skal minimaliseres /? Siv.ing. Arve Bjørnli abj@moe as.no http://www.moe as.no Lover og forskrifter Grunnlaget og utgangspunktet for planlegging, prosjektering

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Husbankens livsløpsstandard

Husbankens livsløpsstandard HB 7.B.1.9 Husbankens livsløpsstandard - Side 1 av 11 HB 7.B.1.9 01.2006 Husbankens livsløpsstandard Innhold 1 Formål 2 Generelt 2.1 Dimensjoneringsgrunnlag 2.2 Krav til dokumentasjon 3 Ytre miljø 3.1

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT

HØRING - FORSLAG TIL ENDRINGER I BYGGTEKNISK FORSKRIFT STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005. Faks: - E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav - energitiltak og energirammer STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse

Detaljer

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos?

Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? Brenner vi inne med gode intensjoner? Godt skjønn eller skjønt kaos? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, BRANNVERNKONFERANSEN, 2015 Tema Tiltak i eksisterende bygninger - hvilket regelverk gjelder? - installasjon

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10

NOTAT 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING I PBL OG TEK10 NOTAT Til: Medlemmer i Boligprodusentenes Forening Fra: Lars Myhre, lars.myhre@boligprodusentene.no Dato: 12.03.2012 (revidert 30.10.2014) Sak: KRAV TIL ENERGIFORSYNING I TEK10 1. KRAV TIL ENERGIFORSYNING

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre?

Norsk Innemiljøorganisasjon. Fagmøte 08.02.2012. Får vi nok frisk luft i boligene våre? Norsk Innemiljøorganisasjon Fagmøte 08.02.2012 Får vi nok frisk luft i boligene våre? v/ Siv.ing. Kjell Ivar Moe Multiconsult AS Tema Hva er ideelle luftmengder i boliger? Utfordringer for bruker Sentralt

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Norge universelt utformet 2025

Norge universelt utformet 2025 Norge universelt utformet 2025 Universell utforming - ny forskrift om tekniske krav til byggverk Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat Likestilt bruk av byggverk Flere tilgjengelige boliger Flere

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Brukerundersøkelse 2007: Tabell 4.1: Hvor lett/vanskelig finner næringen det å dokumentere oppfyllelse av ulike krav i teknisk

Detaljer

14-2. Krav til energieffektivitet

14-2. Krav til energieffektivitet 14-2. Krav til energieffektivitet Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 14-2. Krav til energieffektivitet (1) Totalt netto energibehov for bygningen skal ikke overstige energirammene

Detaljer

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus

Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 Boligpolitisk dokument for Velferdstinget i Oslo og Akershus Nasjonalt: Studentboliger er et utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre lik rett til

Detaljer

Brukbarhet. Brukbarhet 1

Brukbarhet. Brukbarhet 1 Brukbarhet TEK 10-1 Generelle krav til brukbarhet Bestemmelsene om brukbarhet skal sikre at hver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for

Detaljer

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier:

I høringsnotatet fra DIBK er det foreslått følgende energirammer for tre byggkategorier: Til: NOVAP Fra: Norconsult AS v/vidar Havellen Dato/Rev: 2015-05-06 Vurdering av TEK15 mht levert energi 1 BAKGRUNN Norconsult AS har på oppdrag for Norsk Varmepumpeforening (NOVAP) beregnet levert energi

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet)

Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Myndighetskrav til energiløsninger (og muligheter for økt energieffektivitet) Skoleanleggskonferansen 2011 Fysisk læringsmiljø Espen Løken, PhD og siv.ing. energi og miljø 21.09.2011 EUs bygningsenergidirektiv

Detaljer

Flexit boligventilasjon

Flexit boligventilasjon Flexit boligventilasjon Nå får du opp til 20 000 kr i tilskudd fra Enova for ettermontering av balansert ventilasjon! A FOR ET SUNT INNEMILJØ Hvorfor ventilere? Du er sikkert nøye med hva barna spiser,

Detaljer

Norske Rørgrossisters Forening

Norske Rørgrossisters Forening Innspill fra Norske Rørgrossisters Forening til høringsnotat om forslag til Nye energikrav i bygg fra Direktoratet for Byggkvalitet Innledning og generelle betraktninger Norske Rørgrossisters Forening

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15

Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Høringsforslag om nye energikrav i bygg - TEK 15 Innspill fra VVS-Foreningen NORSK VVS Energi- og Miljøteknisk Forening - - - - - - - - - - - - NOTAT Norconsult AS Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika

Detaljer

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes

STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5. Nytt administrasjonsbygg på Kalnes STYREMØTE 15. desember 2014 Side 1 av 5 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 14/07582 Nytt administrasjonsbygg på Kalnes Sammendrag: Det er gjennomført prosjektering inklusiv kalkyle for nytt administrasjonsbygg

Detaljer

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente?

Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Hva sier lover og forskrifter, hvordan implementere UU i planer og arbeid og hvilke resultater kan vi forvente? Temadag om UU, Rygge kommune Ryggeheimen 09.11.10 Pedro Ardila, Utviklingsenheten Bærum kommune

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Norske energikrav i lov, forskrift og standard. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav i lov, forskrift og standard FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norske energikrav Nye energikrav i teknisk forskrift Skjerpede krav til netto energibehov i bygg

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter

Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter Hvordan ivaretas fjernvarmen i tekniske byggeforskrifter 22.09.09 STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT LOVVERK: ENERGIBRUK store utslipp bidrar til klimaffekter, forsuring,overgjødsling, lokale forurensningsproblemer

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel

Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Rådgiver Solveig Dale, Trondheim kommune, Eierskapsenheten Trondheim kommunearbeid med universell utforming prosjekteringsverktøy som et virkemiddel Foto: Carl Erik Eriksson Trondheim kommune pilotkommune

Detaljer

Emnekode: LO 221 B. Dato. Antall oppgaver I 5

Emnekode: LO 221 B. Dato. Antall oppgaver I 5 I. G høgskolen i oslo Emne: Byggesak Emnekode: LO 221 B Gruppe(r): Dato 2BA 2BB og 2BC 02.03.2005 Eksamensoppgav Antall oppgaver en består av: I 5 Tillatte hjelpemidler: Antall sider (Inkl. forsiden):

Detaljer