STUDENTBYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - FEBRUAR

Transkript

1 STUDENTBYEN STAVANGER ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS - FEBRUAR

2 Fase 1a: Idé- konseptutvikling Her skal et mangfold av ideer fram på bordet. Ideene skal ikke bare løftes fram. De skal videreutvikles, foredles, drøftes, utfordres og kobles med andre. Byplanlegging handler både om ambisjoner og kompromisser. En kommunedelplan for Stavanger sentrum har en rekke hensyn å ta i møtet mellom ulike utfordringer og muligheter. Det vil være viktig å ikke inngå kompromisser for tidlig i planprosessene og dermed forkaste nye ideer for tidlig. Ei heller vil det være et mål å kun lete etter svarene i velkjente løsninger, men våge å utfordre det etablerte. Oppdrag 1: Byidentitet En provinsiell småby eller.? Hvordan opplever vi og andre vår by og hvordan vil vi bli oppfattet? Hvordan kan arbeidet med Sentrumsplanen bidra til å utvikle vår byidentitet og underbygge denne på en holdbar måte? FORMÅL Byer betegnes ofte med «slagord» som kjennetegn på sin identitet. Noen med rette fordi de formidler en bys virkelige egenart, samlet kompetanse eller andre iboende egenskaper. I andre ytterkant har vi de slagordene som virker kunstige og påklistrede gjerne kun utfra et ønske om å framstå slik, uten reelt grunnlag eller forankring. Disse kan like gjerne virke fremmedgjørende. I midten har vi de som enda ikke er utløst. Her finnes et grunnlag, men potensialene er ikke tatt ut. Det viktigste er ikke hvilket slagord som tillegges byen, men det representerer interessante mulighetsrom for byutviklingen. Vi lar derfor dette være én av innfallsvinklene til idé- og konseptutviklingen. Eksempler: Matbyen Stavanger. Vi har uten tvil mye å bygge på, men har vi hentet ut potensialene som ligger her? Tilsvarende for Kulturbyen-, Turistbyen-, Handelsbyen, Energibyen eller Studentbyen Stavanger. Er vi det? Kan vi bli det? Hvor ligger grunnlaget og mulighetene? Hva skulle for eksempel sentrum levere hvis vi virkelig skal være attraktive for studenter og den yngre arbeidskraften som vårt næringsliv har behov for? Oppdraget gir rom for nye perspektiver både mht. barn- og unges Stavanger og nye utviklingstrender som vil prege byer i årene framover. Så skal vi ikke glemme det slagordet vi gjerne oftest blir forbundet med: Oljebyen! Noen vil nikke anerkjennende og forbinde dette positivt med byens vekst og velstand. Andre forbinder mest utfordringer med denne identiteten og ser helst at den blekner. Men hva om vi fulgte idéen: Ja, vi er Oljebyen og det skal vi virkelig få mest mulig ut av så lenge det varer. Kanskje det vil åpne nye og ukjente dører? Uttrag fra Kommunedelplan for Stavanger sentrum Planprogram - høringsutkast

3 KICK-OFF ER STAVANGER EN STUDENTBY? ALEXANDRIA Arkitekt INGRID Arkitekt, Plank BIRTE Leder, Folken GUNN JORUNN Kommuneplansjef, Stacvanger Kommune THOMAS Leder, BIS EIRIK Leder, StOr HVA FÅR STAVANGER IGJEN FOR Å VÆRE EN GOD STUDENTBY? HVA GJØR STUDENTBYEN STAVANGER UNIK? STUDENTBYEN STAVANGER IDEGRUPPE

4 BY? STUDENT- ER STAVANGER EGENTLIG EN STUDENTBY?

5 IDEGRUPPE STUDENTBYEN STAVANGER? HØYERE UTDANNING STUDENTBOLIG FOLKEN STAVANGERSTUDENTEN HVORDAN HAR STAVANGERSTUDENTEN DET? DEN ONDE SIRKELEN CAMPUS SENTRUM CAMPUS INNHOLD FRA CAMPUS TIL SENTRUM VERKTØYKASSE: #01_ STUDENTEN SOM BYFORNYINGSTOOL #02_ STUDENTEN SOM VITAMININNSPRØYTNING / STUDENTVITAMINET #03_ STUDENTxPRESS #04_ STUDENTBANEN #05_ LINEÆR CAMPUS #06_ STAVANGER OPPFINNER BANEBRYTENDE NYE STUDENTBOLIGTYPER #07_ SPLEISELAG (BRUKE OLJÅ!) #08_ REGELEN #09_ TA TOMTEBRILLENE PÅ! #10_ 2020: INGEN BOR SOM STUDENTENE I STAVANGER

6 UiS - Avd. Bjergsted Misjonshøgskolen BI Rogaland Kunstskole HØYERE UTDANNING UiS - Campus LÆRESTEDENE LIGGER I EN RING RUNDT SENTRUM ELLER PÅ ULLANDHAUG

7 STUDENTBOLIGER LÆRESTED STUDENTBOLIG SIS (STUDENTSAMSKIBNADEN) HAR BOLIGER. SVÆRT FÅ LIGGER I GÅ AVSTAVND TIL SENTRUM OG FÅ LIGGER I GÅAVSTAND TIL CAMPUS PÅ ULLANDHAUG

8 STUDENTANTALL + PLASSERING RETT OVER 1000 STUDENTER ER I RANDSONEN RUNDT SENTRUM, MENS HELE 9000 ER PÅ CAMPUS PÅ ULLANDHAUG.

9 FOLKEN STUDENTERSAMFUNNET I STAVANGER HAR SITT EGET HUS I SENTRUM

10 FOLKEN & STUDENTENES HVERDAG LÆRESTED STUDENTBOLIG GEOGRAFISK SETT ER IKKE FOLKEN DER HVOR STUDENTENE ER

11 Ca 70% er fra Stavanger-regionen Gjennomsnittsalderen nærmere 30 enn 20 år 86% blir i Stavanger etter endt utdanning HVEM ER STAVANGERSTUDENTEN? Ca 300 internasjonale studenter 9 / 10 går rett ut i jobb (BI) 80% er fra stavanger (BI) 20% av studentene bor hjemme En høy andel av studentene er etablerte En forholdsvis høy andel har barn

12 HVORDAN HAR STAVANGERSTUDENTEN DET? HVOR ER DET SKOEN TRYKKER? SHOT 2010 (Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse) DET BLE I 2010 UTFØRT EN LANDSDEKKENDE UNDERSØKELSE OM STUDENTERS TRIVSEL; STUDENTENES HELSE- OG TRIVSELSUNDERSØKELSE 2010 (SHOT 2010). PÅ DE KOMMENDE SIDENE GJENGIS DELER AV DENNE RAPPORTEN, MED FOKUS PÅ TILFREDSHET I FORHOLD TIL BOLIG OG STUDIEBY. RAPPORTEN KAN FINNES I SIN HELHET PÅ SIS SINE HJEMMESIDER.

13 Om lag 1 av 100 studenter har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet på nåværende Undersøkelsen viser at flere kvinnelige studenter føler seg mindre kompetente og mestrende på studiet sammenlignet med mannlige studenter. Samtidig har de like god studiegjennomføringsevne som menn. Menn er mer sårbare enn kvinner på det sosiale området. Færre studenter røyker, mens flere bruker snus. Studentene drikker mye alkohol. Generelt registreres ikke økning i alkoholkonsumet hos studentene mot tidligere sammenlignbare studier. Undersøkelsen viser at psykososiale forhold har stor betydning for studentenes helse og trivsel. Ensomhetfølelse, manglende tilhørighet og lav livskvalitet påvirker studieprogresjon og opplevelsen av mestring. Oppsummering Tilfredsheten med studiebyene totalt sett er høy, og få er misfornøyde. Den er høyest i Trondheim og Bergen. Studentmiljøet oppfattes stort sett som godt, men det er betydelige forskjeller mellom de enkelte samskipnadsområdene. Det oppfattes som best i SiT, fulgt av SiB, SOPP og SiTel. Deretter følger SiO og SiF, mens tilfredsheten er lavest i SiS. Studentmiljøet er en helt sentral faktor for studentenes vurdering av studiebyen totalt sett. 3/4 av studentene deltok helt eller delvis på fadderordning da de startet studiene. Deltakelse i fadder ordningen er en sentral faktor for det sosiale læringsmiljøet, tilhørighet og tilfredsheten med studentmiljøet. Andelen som deltok fullt ut i fadderordningen er høyest på NTNU og UiB, og nesten like høy i gruppene av høgskoler i de to byene. En klar majoritet av studentene opplevde mottaket på studieprogrammet som godt. Tilbake - meld ingene er mest positive blant studenter tilknyttet SiT, SOPP og SiB, og klart minst positive blant studentene tilknyttet SiS. De andre samskipnadsområdene ligger i en mellomposisjon. SHoT Det er en klar positiv sammenheng mellom full deltakelse i fadderprogram og opplevelsen av å bli godt mottatt på studieprogrammet. Samtidig er det store forskjeller i disse oppfatningene, også om en ser på de som deltok fullt ut i fadderordningene isolert. Dette er en indikasjon på at dette selvsagt ikke bare er et spørsmål om omfang, men også om utforming og innhold. Bakgrunnsdata viser tilsvarende sammenhenger som dokumentert over hvis en ser på de yngste studentene (under 23 år) isolert. Opplevelse av mottaket på nåværende studieprogram Studentene er spurt om i hvilken grad de følte seg godt mottatt på studieprogrammet de går på da de begynte, og om de opplevde å få nødvendig informasjon. Merk at disse spørsmålene er generelle. De gir derfor ikke direkte grunnlag for mer utdypende informasjon om hvilke sider ved mottaket eller informasjonen (om studiet, velferdstilbudene eller annet) som vurderes. Tabellen nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet om mottak. En klar majoritet av studentene opplevde mottaket på studieprogrammet som godt, og under hver 10. student har den motsatte oppfatningen. I overkant av 1/5 av studentene opplevde mottaket som verken godt eller dårlig. Følte meg godt mottatt (kolonneprosent og gjennomsnitt 4 ), totalt og per samskipnad Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF I meget liten grad I liten grad Verken/eller I stor grad I meget stor grad Gj.snitt Samskipnadsområdene kan inndeles i tre grupper etter i hvilken grad studentene følte seg godt mottatt. Tilbakemeldingene er mest positive blant studenter tilknyttet SiT, SOPP og SiB, og klart minst positive blant studentene tilknyttet SiS. De andre samskipnadsområdene ligger i en mellomposisjon. 2/3 av studentene sier at de føler stor tilhørighet på nåværende studieprogram, mens 14% i liten grad gjør det. SiO og SiS ligger lavest, mens SiT ligger høyest. Studentene opplever i meget stor grad studiet de går på som meningsfullt. Det gjelder på tvers av samskipnadene. 4 Gjennomsnittlig tilfredshet på skala Den opprinnelige skalaen går fra 1:I meget liten grad til 5:I meget stor grad. I omskaleringen er 1 gitt verdien 0, 2 verdien 25, 3 verdien 50, 4 verdien 75 og 5 verdien 100. SHOT 2010, side 9-11 SHOT 2010, side SHoT 2010 Arbeidspress og konsentrasjonsvansker oppleves ofte som et problem hos nesten hver 5. student, mens mange opplever dette av og til. Om lag en av ti sier at uklare forventninger til dem som studenter ofte påvirker studiet negativt, mens fire av ti erfarer dette av og til. Kvinner rapporterer i større grad enn menn at arbeidspress ofte påvirker studiet negativt. Også på andre områder er tendensen at kvinner i større grad enn menn opplever negativ påvirkning. OPPSUMMERING Mobbing forekommer i meget liten grad både i forhold til ansatte og medstudenter. OPPLEVELSE AV MOTTAKET / VELKOMSTEN I STUDIEBYEN

14 1. Forhold på studiestedet Dette kapitlet beskriver studentenes tilfredshet med studiebyen, samt andre forhold på studiestedet. Tilfredshet med studiebyen Studentene er spurt om hvor fornøyde de er med byen de studerer i totalt sett, og om deres tilfredshet med ulike forhold i studiebyen.tabellen nedenfor viser tilfredsheten med studentbyen totalt sett. Om lag ½ er ganske fornøyde og ¼ er meget fornøyde med byen de studerer i. Det er få som er direkte misfornøyde. Tilfredshet med studiebyen totalt sett (kolonneprosent og gjennomsnitt 1 ), totalt og per samskipnad Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Meget misfornøyd Ganske misfornøyd Verken/eller Ganske fornøyd Meget fornøyd Gj.snitt Tilfredsheten med studiebyen er noe høyere i universitetsbyene enn andre steder. Av tabellen fremgår at den er høyest i Trondheim og Bergen, mens tilfredsheten er lavest i Stavanger. Merk at SiS har to studiebyer: Stavanger og Sandnes, (Diakonhjemmet høgskole ligger i sistnevnte.) Selv om det er noen underliggende forskjeller (særlig knyttet til vurderingen av uteliv og boligtilbudet), påvirker ikke dette totaltallene for SiS. Nedbrytinger på slike undergrupper er dokumentert i en egen grafikkrapport. En signifikanstest 2 viser at samskipnadsområdene kan inndeles i 4 etter tilfredshetsnivå: SiT høyest, SiB nest høyest, Oslo og Lillehammer/Gjøvik på neste nivå, og Stavanger, Telemark og Finnmark lavest. SHOT 2010, side 15 Dette kan henge sammen med flere forhold. Studiebyene har i ulik grad profilert seg som eller har et renommé som studentby. Studentlivet vil prege byene på forskjellige vis og studiebytradisjonene er ulike. Disse forholdene kan virke sammen og skape de forskjellene som gjenspeiles i studentenes tilbakemeldinger. Tilfredshet med ulike forhold i studiebyen (gjennomsnitt), totalt og per samskipnadsområde Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Kulturtilbudet Kollektivtilbudet Utelivstilbudet Studentmiljøet Boligtilbudet Studentmiljøet oppfattes stort sett som godt i begge hovedgruppene, men det er betydelige forskjeller mellom de enkelte samskipnadene. En variansanalyse deler samskipnadsområdene inn i fire signifikant forskjellige hovedgrupper mht. tilfredsheten med studentmiljøet. Det oppfattes som best i SiT, fulgt av SiB, SOPP og SiTel. Deretter følger SiO og SiF, mens tilfredsheten er lavest i SiS. Dette dreier seg på mange måter om studentenes nærmiljø, omgivelsene de lever i og identifiserer seg med. Et inkluderende og åpent miljø er gode forutsetninger for trivsel som student. Samtidig kan det være av betydning at studentmiljøene er godt etablerte, i tilknytning til både studieinstitusjonen og studiebyen. De ulike studentmiljøene i Trondheim bærer nok preg av dette, mens Stavanger har en kortere historie som studieby. SiS avviker også klart negativt fra de andre når det gjelder vurderingen av boligtilbudet. Det kan imidlertid ikke utelukkes at forskjellene også skyldes andre forhold enn de som her er beskrevet. En analyse av kontrollerte sammenhenger mellom svarene 3 viser at vurderingen av studentmiljøet er den klart viktigste av faktorene mht total tilfredshet med studiebyen, fulgt av kulturtilbudet, utelivstilbudet og boligtilbudet. Dette gjelder både i universitetsbyer og andre steder. Vurderingen av kollektivtilbudet synes å ha relativt liten effekt på totaloppfatningen av studiebyen. Tabellen nedenfor viser tilfredsheten med studiebyene for hvert av universitetene som omfattes av undersøkelsen, samt for høgskoler eller grupper av disse (se forklaring etter forordet i rapporten). UiO, UiB og NTNU ligger høyest mht vurderingen av kulturtilbudet. Tilfredsheten med kollektivtransporten er klart høyest blant studentene på UiO. Det er naturlig i lys av samferdselstilbudet i Oslo generelt, og tilknytningen til T-banesystemet spesielt. De to institusjonene/-gruppene i Trondheim ligger øverst både mht studentmiljø, uteliv og totaloppfatning av studiebyen. Stavanger avviker negativt i vurderingen av studentmiljøet både på universitetet og i gruppen av tilknyttede høgskoler. SHOT 2010, side 17 Som vist i neste tabell er det en liten tendens til at kvinner er mer fornøyde med studiebyen enn menn. De eldste studentene er mindre fornøyde enn yngre, men dette varierer noe mellom samskipnader og forskjellene er generelt ikke store. TILFREDSHET MED STUDIEBYEN

15 osv.), og i mindre grad har nære venner på studiestedet enn andre. I neste tabell kan en se at andelen som bor alene er noe høyere blant menn enn kvinner, mens kvinner i større grad enn menn bor sammen med en partner. Andelen som bor sammen med en partner øker naturlig med alder og studieansiennitet. 4. Boligsituasjonen Undersøkelsen omhandler noen få spørsmål om studentenes boligsituasjon. Resultatene fra disse dokumenteres i dette kapittelet. Boform Studentene er spurt om hvem de bor sammen med, og som tabellen viser er det opp mot hver 5. student som bor alene, 1/3 bor sammen med partner og 40% bor med venner/andre. Andelen som bor alene er høyere utenfor universitetsbyene. Hvem de bor sammen med (kolonneprosent), totalt og per samskipnad Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Alene Med partner Med venner/andre Med foreldre Med egne barn Annet Hvem de bor sammen med (kolonneprosent) i undergrupper Kjønn Alder (år) Studieansiennitet (semestre) M K Alene Partner Venn Foreldre Barn Andre Studentene utenfor universitetsbyene bor i større grad i samskipnadens boliger. Privat utleie er den dominerende boformen, og benyttes av ½ av studentene. Denne andelen ligger rundt 60% blant studenter tilknyttet SiB og SiT, og ligger 20 prosentpoeng lavere for SiO og SiS. Boligeier (kolonneprosent), totalt og per samskipnad Total Univ.by Andre SiO SiB SiT SiS SOPP SiTEL SiF Samskipnad Privat utleier Foreldre/slekt Eier selv Annet % av studentene bor sammen med foreldrene. Denne andelen er særlig høy blant studenter tilknyttet SiS, noe som trolig delvis kan tilskrives spesielle forhold ved boligmarkedet i Stavanger. det kan også skyldes at andelen lokale (ikke-innflyttere) er relativt høy i SiS, og at Stavanger har lavere studentbolig-dekning enn andre. Denne andelen er også relativt høy blant studenter tilknyttet SiO, og det kan tyde på at flere bor hjemme nå enn tidligere, hvis en sammenligner med en undersøkelse av UiO-studenter i 2005 (Olsen, 2006). Da bodde 8% hjemme hos foreldrene. SHOT 2010, side 69 Som vist i neste tabell så er sosial og emosjonell ensomhet mest utbredt blant studenter som bor alene. De som bor sammen med foreldre og studenter med barn har i relativt liten grad blitt kjent med nye fortrolige venner på studiestedet. Det samme mønsteret finner vi i tilsvarende undersøkelser blant studenter (Ugreninov m.fl., 2006). Ensomhet, fortrolige venner og frivillig studentengasjement (kolonneprosent og prosent), totalt og avh av hvem de bor sammen med Hvem de bor sammen med Total Alene Partner Venner Foreldre Barn Sosialt ensom Studenter tilknyttet SiS, SiTel og SiF eier i relativt stor grad egen bolig. Særlig i SiS, men også i SiO, er det en stor andel som enten bor hos foreldre/slekt eller bor på et bosted som disse eier. SiS har ikke studentboliger i Sandnes, der Diakonhjemmet ligger. Som vist nedenfor er det naturlige variasjoner mellom hvem som eier boligen og hvem de bor sammen med. En stor andel av de som bor hos samskipnadene bor alene. Blant de som leier privat er det vanlig å leie sammen med venner. Dette gjelder for 6 av 10 blant de som leier privat. SHOT 2010, side 70 Hvem de bor sammen med avh av boligeier (kolonneprosent) Samskipnad Privat utleier Foreldre/slekt Eier selv Annet Alene Partner Venn Foreldre Barn Andre TILFREDSHET BOLIG For samskipnadene er det også interessant å se på egenskaper ved studentene avhengig av om de Emosjonelt ensom S og/eller E bor hos dem eller ikke, altså ift. hvem som eier boligen. Dette er vist i neste tabell. Ingen nære venner

16 Dyrest månedsleie i landet - Aftenbladet.no 1/30/13 3:46 PM Dyrest månedsleie i landet - Aftenbladet.no 1/30/13 3:46 PM Dyrest månedsleie i landet - Aftenbladet.no 1/30/13 3:46 PM DEN ONDE SIRKELEN Dyrest månedsleie i landet Leiepriser i Stavanger er nok en gang på toppen av statistikken. AV: Magnus Nødland Skogedal Publisert: 28 januar :01 Oppdatert: 28 januar :01 Prisene økte også mest i Stavanger, i forhold til andre norske byer. Det viser en undersøkelse gjort av Opinion Perduco for Finn.no. Undersøkelsen er basert på Finn-annonser, og viser at leieprisene har steget med 10 prosent i Stavanger det siste året. I fjor ville en gjennomsnittlig leilighet kostet deg i snitt kroner i måneden, dette har nå økt til kroner. - Leieprisene har økt med mellom 5 til 10 prosent årlig de siste par årene, mest i Stavanger og minst i Kristiansand. Folketallet i byene vokser med høy arbeidsinnvandring og et stigende antall studenter. Totalt sett leies det også ut flere boliger. Veksten i tilbudet har bidratt til å dempe prisveksten. I Stavanger har tilbudet av leiligheter vært uendret. Det kan forklare den sterke veksten i leieprisene i byen. I Oslo har tilbudet økt betydelig. Leieprisene har heller ikke vokst like mye som i Stavanger, sier Johan Fredrik Høvås, salgsdirektør for eiendom i FINN i en pressemelding. Etter Stavanger kommer Oslo med kroner i måneden, så Bergen med kroner. Sist i undersøkelsen finner man Kristiansand, som har en snittpris på kroner i måneden. Undersøkelsen har også inkludert hybler. Dyrest månedsleie i landet Oslo har dyrest toroms Om man ser spesifikt på toroms leiligheter, den vanligste typen leilighet, endrer bildet seg noe. Her er Oslo på topp med Dyrest månedsleie i Page 1 of 8 Leiepriser i Stavanger er nok en gang på toppen av statistikken. landet DEN ONDE SIRKELEN AV: Magnus Nødland Skogedal ALEXANDRIA ALGARD ARCHITECTS STUDENTBYEN Publisert: STAVANGER 28 januar :01 Oppdatert: 28 januar :01 Leiepriser i Stavanger er nok en gang på toppen av statistikken. Dyrest månedsleie i landet - Aftenbladet.no 1/30/13 3:46 PM Prisene økte også mest i Stavanger, i forhold til andre norske byer. Det viser en undersøkelse gjort av Opinion Perduco for

17 1. HØY HUSLEIE 1. HØY HUSLEIE 7. STAVANGER ER DEN BYEN HVOR STUDENTENE ER MINST FORNØYD 2. JOBBER FOR Å FÅ DET TIL Å GÅ RUNDT ØKONOMISK 7. STAVANGER ER DEN BYEN HVOR STUDENTENE ER MINST FORNØYD 2. BOR HJEMME, KANSKJE LANGT FRA SKOLEN 6. RESULTERER I MINKENDE TILBUD TIL STUDENTENE 5. RESULTERER I ET FRAGMENTERT STUDENTMILJØ 3. MINDRE FRITID 3. LENGRE REISETID, 6. RESULTERER I MINDRE FRITID MINKENDE TILBUD TIL STUDENTENE 4. MINDRE ENGASJERT I STUDENTAKTIVITETER 5. RESULTERER I ET FRAGMENTERT STUDENTMILJØ 4. MINDRE ENGASJERT I STUDENTAKTIVITETER SCENARIE 1 SCENARIE 2 PÅ GRUNN AV HØY HUSLEIE VELGER MANGE STUDENTER Å JOBBE VED SIDEN AV STUDIENE FOR Å FÅ DET TIL Å GÅ RUNDT ØKONOMISK, DETTE KAN RESULTERE I AT STUDENTENE HAR MINDRE FRITID OG DERMED ER MINDRE ENGASJERTE I STUDENT-AKTIVITETER PÅ GRUNN AV HØY HUSLEIE VELGER MANGE STUDENTER Å BO HJEMME, I EN DEL TILFELLER, LANGT FRA STUDIESTEDET, PÅ GRUNN AV REISETID KAN DETTE RESULTERE I AT STUDENTENE HAR MINDRE FRITID OG ER MINDRE ENGASJERTE I STUDENT-AKTIVITETER

18 1. INTERNASJONAL STUDENT SOM BOR I SIS BOLIG 7. STAVANGER ER DEN BYEN HVOR STUDENTENE ER MINST FORNØYD 6. LABERT TILBUD TIL STUDENTENE 2. BOR ET STED PÅ MADLA, VANSKELIG BUSSFOR- BINDELSE TIL SENTRUM 3. LURER PÅ HVOR DE LOKALE STUDENTENE ER PÅ FRITIDEN KAN SIRKELEN REVERSERES? 5. RESULTERER I ET FRAGMENTERT STUDENTMILJØ 4. ENGASJERER SEG, MEN HVOR ER ALLE DE ANDRE? SCENARIE 3 DE INTERNASJONALE STUDENTENE I STAVANGER ER GENERELT VELDIG ENGASJERTE I STUDENTMILJØET OG STUDENTAKTIVITETER.

19 CAMPUS UNIVERSITETET I STAVANGER, CAMPUS ULLANDHAUG

20 STAVANGER SENTRUM 5 km 1 km TRONDHEIM SENTRUM GLØSHAUGEN 5 km DRAGVOLL ULLANDHAUG UNIVERSITETET I STAVANGER NTNU TRONDHEIM AVSTAND FRA CAMPUS TIL SENTRUM

21 CAMPUS BEBYGGELSEN PÅ CAMPUS ER SPREDT UT OVER ET STORT OMRÅDE, BYGNINGENE HAR STORE FOTAVTRYKK, OG DET ER STORE MELLOMROM MELLOM BYGNINGENE. DISSE TO BILDENE ER I SAMME SKALA SENTRUM SENTRUMSOMRÅDET ER FORHOLDSVIS TETT BEBYGGET, DE FLESTE BYGNINER HAR SMÅ FOTTAVTRYKK, NOE SOM GIR ET FINT NETT AV MELLOMROM MELLOM DEM. SKALASAMMENLIKNING - TETTHET OG AREALUTNYTTELSE MELLOMROMMENE, DE STEDENE MAN MØTES, GATEN OG TORGET, HAR EN VARIERT SKALA, FRA HAVGAP PÅ KAIEN TIL SMÅ INITIME SMUG OG GATER.

22 50% av fotavtrykket er PARKERING?! BYGNING PARKERING FORDI STUDENTENE BOR SPREDT OG FORDI CAMPUS LIGGER LANGT FRA EFFEKTIV KOLLEKTIVTRAFIKK, VELGER SVÆRT MANGE Å KJØRE TIL UNIVERSITETET, NOE SOM FØRER TIL ET STORT BEHOV FOR PARKERINGSPLASSER OG TIL AT NESTEN HALVPARTEN AV UNIVERSITETETS FOTAVTRYKK PÅ ULLANDHAUG ER PARKERING. DETTE KUNNE VÆRT UNNGÅTT OG MAN KUNNE BRUKT AREALENE MYE MER EFFEKTIVT DERSOM: 1) FLERE STUDENTER HADDE BODD TETTERE PÅ CAMPUS 2) MAN BYGGET UT EN HØYEFFEKTIV KOLLEKTIVTRANSPORTLØSNING 3) MAN KOMBINERTE SENTRUM OG CAMPUS PÅ ET STED CAMPUS PÅ ULLANDHAUG

23 NEW YORK UNIVERSITY Washington Square Campus PITTSBURG UNIVERSITY Cathedral of Learning 1931 MOSCOW STATE UNIVERSITY Main Building 1953 ROOSEVELT UNIVERSITY Wabash Building, Chicago 2012 ET UNIVERSITET MÅ JO IKKE VÆRE 1-3 ETASJER

24 Dersom man stablet Universitetetet i, for eksempel, opp til 8 etasjer og plasserte det i et sentrumsnært område som har en effekt kollektivtransportløsning, kunne man eliminere mesteparten av arealene brukt til parkering, og man kunne booste sentrum på samme tid. Universitetet ville da kunne passes inn i et område nær sentrum, for eksempel Paradis. Det ville kunne dekkes av togstasjonene både i Paradis og Sentrum, samt suppleres med buss. I tillegg man kunne se for seg at Sentrum og Universitetet delte parkeringsplasser / parkeringskapasitet. ET TANKE-EKSPERIMENT

25 SENTRUM PÅ DAGTID I UKEDAGENE ER STAVANGER SENTRUMS GATER OFTE TOMME, HANDELEN OG FOLKELIVET, DEN LEVENDE BYEN, UTEBLIR.

26 VI VIL HA LØRDAG HELE UKA... PÅ LØRDAGER KOMMER STAVANGER SENTRUM TIL LIV. SIDDISENE ELSKER Å BRUKE SENTRUM TIL SHOPPING OG CAFE-LIV I HELGENE.

27 ... OG SOMMER HELE ÅRET OG ALLE ELSKER SENTRUM OM SOMMEREN, DA ER VÅGEN FYLT MED FOLK, OG GJESTER KOMMER LANGVEISFRA FOR Å TA DEL I STAVANGERS FOLKE- OG BYLIV. I STAVANGERS GATER SITTER CAFEGJESTER I ETTERMIDDAGSSOL OG DET ER LIV PÅ ALLE HJØRNER.

28 OVER OPPHOLDER SEG DAGLIG PÅ UIS CAMPUS PÅ ULLANDHAUG ET ENORMT POTENSIALE FOR SENTRUM

29 BIL 10 min + tid til parkering BUSS 6 / 7 23 min BUSS X60 20 min VEIEN FRA CAMPUS TIL SENTRUM

30 GÅ ca 60 SYKKEL 25 (høydeforskjell ikke medregnet) minxx VEIEN FRA CAMPUS TIL SENTRUM - GÅ OG SYKLE ER IKKE REELLE ALTERNATIVER

31 DENNE VERKTØYKASSEN INNEHOLDER IDEER. VERKTØYKASSE HER ER DET IKKE INNGÅTT NOEN KOMPROMISSER. VISSE TING ER SATT PÅ SPISSEN. NOEN IDEER ER MOTSTRIDENDE, MENS ANDRE TREKKER I SAMME RETNING. FELLES FOR ALLE IDEENE ER AT DE SØKER Å LØSE EN ELLER FLERE PROBLEMSTILLINGER FOR STUDENTBYEN STAVANGER.

32 STUDENTEN SOM #1 BYFORNYINGS- TOOL STAVANGERS STUDENTER KUNNE BIDRA TIL Å SKAPE EN MER LEVENDE BY, OG ET BREDERE TILBUD I SENTRUM. DE KUNNE BIDRA TIL Å FORNYE BYEN.

33 AKTIVITET 24 TIMERS BYEN TID BEBOER ANSATT STUDENT STUDENTEN KAN, MED SIN FLEKSIBLE TIMEPLAN, BRUKE BYEN NÅR ANDRE BRUKERGRUPPER BRUKER DEN MINDRE. DETTE VILLE KUNNE BIDRA TIL EN DIVERSIFISERING AV TILBUD I SENTRUM, SAMT AT DET VILLE BIDRA TIL AT STAVANGER SENTRUM OPPLEVES SOM ET LEVENDE SENTRUM.

34 STUDENTEN SOM #2 VITAMININNSPRØYTNING I ET BYSENTRUM SOM ER TOMT BORTSETT FRA PÅ LØRDAGER STUDENTENE KUNNE VÆRE ET SÅRT TILTRENGT VITAMIN I ET UNDERERNÆRT SENTRUM

35 STUDENT INJECTION STUDENTVITAMINET REDDER STAVANGER SENTRUM

36 SIS TIL SENTRUM KULTURBANKEN (AKA NOKAS BYGGET) FOR Å VÆRE ET SAMLINGSPUNKT FOR ALLE STUDENTENE I BYEN, IKKE KUN DE PÅ CAMPUS PÅ ULLAND- HAUG, KUNNE STUDENTSAMSKIPNADEN I STAVANGER (SIS) RELOKALISERES TIL STAVANGER SENTRUM. SIS KUNNE SAMLOKALISERES MED TURISTINFORMASJONEN PÅ DOMKIRKEPLASSEN FOR Å BIDRA TIL EN BEDRE VELKOMST TIL BYEN FOR STUDENTENE, OG VÆRE BASE FOR FADDERUKE OG LIKNENDE I SENTRUM. SIS TILSTEDEVÆRELSE PÅ GATEPLAN I SENTRUM VILLE BIDRA TIL Å GJØRE DE SOM STUDERER I STAVANGER, MER SYNLIGE I BYBILDET.

37 LØNSJ STUDENT-TILBUD I SENTRUM MIDDAG HAVNEROKLUBB DANNE MØTEPUNKT FOR STUDENTENE I SENTRUM GJENNOM TILBUD OM DAGLIGE AKTIVITETER / STUDENTTILBUD KUNNE STUDENTENE TREKKES, IKKE KUN TIL DESIDERTE STUDENT-STEDER, MEN OGSÅ TIL ALLEREDE EKSITERENDE STEDER I SENTRUM. I TILLEGG VILLE EN EN STØRRE SYNLIGHET AV STUDENTER I SENTRUM, IGJEN KUNNE BIDRA TIL ET ØKT TILBUD, MED ANDRE ORD, EN GOD SIRKEL. GJENNOM FOLKEN-LØNSJ OG FOLKEN-MIDDAG, KUNNE FOLKEN STYRKES TIL Å BLI ET DAGLIG TILBUD, OG VILLE STYRKES SOM EN PLATTFORM HVOR STUDENTER KAN MØTES PÅ TVERS AV STUDIERETNINGER.

38 #3 STUDENTxPRESS EN EFFEKTIV EKPRESSLØSNING MELLOM CAMPUS OG SENTRUM, 10 MINUTTERS REISETID, HVERT 10. MINUTT, UTEN STOPP. HALVERT REISETID I FORHOLD TIL DAGENS TILBUD OG HYPPIGE AVGANGER VILLE GJØRE DETTE TILBUDET FLEKSIBELT OG FORUTSIGBART. DET ER ET TILTAK SOM IKKE KREVER STORE INVESTERINGER. MÅLET VILLE, BLANT ANNET, VÆRE Å INTEGRERE BRUKEN AV SENTRUM I STUDENTENES HVERDAG.

39 CAMPUS - SENTRUM 10 MIN HVERT 10. MIN DIREKTE & UTEN STOPP - MED STUDENTXPRESS KAN DU STIKKE NED TIL SENTRUM FOR Å SPISE LUNSJ!

40 BANEN #4 STUDENT- SOM EN MER LANGSIKTIG LØSNING KUNNE MAN SE FOR SEG EN STUDENT-BYBANE, SOM KOBLET UiS, SENTRUM OG STAVANGER ØST SAMMEN; DANNELSEN AV EN STEP-ON-STEP-OFF STUDENT-AKSE.

41 NYTORGET BI FOLKEN SYKEHUS KUNSTSKOLEN CAMPUS X MOSVANGEN UIS 1 UIS 4 UIS 2 UIS 3 STUDENTBANEN - FRA UIS VIA SENTRUM TIL STAVANGER ØST

42 #5 LINEÆR CAMPUS CAMPUS KUNNE STREKKE SEG OG VOKSE LANGS STUDENTBANE-TRASEEN, SAMMEN MED STUDENTBOLIGER OG ANDRE STUDENTTILBUD. DET VILLE VÆRE EN FRI MÅTE Å BYGGE ET SAMMENHENGENDE CAMPUS PÅ, HVOR MAN IKKE I UTGANGSPUNKTET TRENGER Å FRIHOLDE ET STORT OMRÅDE FOR FREMTIDIG VEKST, MEN UNIVERSITETET KAN VOKSE LANGS BANEN, SOM EN NATULIG DEL AV EN ORGANISK VOKSENDE BY.

43 NYTORGET BI FOLKEN SYKEHUS KUNSTSKOLEN CAMPUS X MOSVANGEN UIS 1 UIS 4 UIS 2 UIS 3 STUDENTBANEN OG DAGENS STUDIESTEDER & STUDENTBOLIGER LÆRESTED STUDENTBOLIG

44 NYTORGET BI FOLKEN SYKEHUS KUNSTSKOLEN CAMPUS X MOSVANGEN UIS 1 UIS 4 UIS 2 UIS 3 LINEÆR CAMPUS - UNIVERSITETET VOKSER LANGS BANEN LÆRESTED STUDENTBOLIG

45 STAVANGER SYKEHUS 1897 TRANSFORMATORSTASJONEN VED MOSVANNET 1909 HERMETIKKLABORATORIET 1931 HISTORISKE BYGNINGER LANGS STUDENTBANETRASEEN TRANSFORMERES TIL STUDNETBOLIGER ELLER FAKULTETER. UiS FÅR EN UNIK KARAKTER.

46 STAVANGER OPPFINNER #6 BANEBRYTENDE NYE STUDENT- BOLIGTYPER STAVANGER SITTER PÅ ALT MULIG POTENSIALE FOR Å BLI EN FOREGANGSBY NÅR DET GJELDER Å TILBY STUDENTER GODE STUDENTBOLIGER. SOM EN REGION KJENT FOR ENTREPRENØRSKAP OG INNOVASJON, KUNNE MAN OGSÅ BENYTTE DETTE KNOW-HOW TIL Å UTVIKLE NYE STUDENTBOLIGTYER. STAVANGER KUNNE BRUKE SINE ULEMPER (BOLIGMARKEDET) TIL Å UTVIKLE NOE UNIKT.

47 AMBULERENDE STUDENTCRUISE HOLMEN STUDENTLANDSBY SIS NYTORGET INVASJON STUDENTFABRIKKEN HERMETISERTE STUDENTHJEM FOLKEN LØKKEVEIEN HIMMELHØY STUDENTSYKEHUSET PARADIS STUDENTLOFT VÅLANDSTÅRNET 2.0 STUDENTBOLIG STUDENTTILBUD STAVANGER SENTRUM PEPRES MED NYE OG BANEBRYTENDE STUDENTBOLIGTYPER

48 AMBULERENDE STUDENTCRUISE HERMETISERTE STUDENTHJEM HOLMEN STUDENTLANDSBY JORENHOLMENFAKULTET JORENHOLMEN FOLKEN SIS SILO FAKULTET STUDENTFABRIKKEN NYTORGET INVASJON PEDERSGATA FAKULTET NYTORGET UNDERJORDISKE AUDITORIUM & NATTKLUBB LØKKEVEIEN HIMMELHØY STUDENTSYKEHUSET LØKKEVEIEN FAKULTET PARADIS STUDENTLOFT PARADIS FAKULTET VÅLANDSTÅRNET 2.0 LÆRESTED STUDENTBOLIG STUDENTTILBUD 2020: DELER AV UNIVERSITETET I STAVANGER INTEGRERES I STAVANGER SENTRUM

49 Kjære Stavanger Kommune: ACT NOW RENT - A - SHIP EN RASK LØSNING PÅ DEN PREKÆRE TILSTANDEN I STUDENBOLIGMARKEDET, KUNNE VÆRE Å LEIE ET CRUISESKIP HVOR MAN LEIDE UT STUDENTLUGARER, MIDT I SENTRUM.

50 FLERE STEDER I BYEN KUNNE MAN DANNE KONSENTRASJONER AV STUDENTBOLIGER. I DETTE TILFELLE VILLE DET BIDRA MER LIV OG UTVIKLING I EN AV DE MER STILLE DELENE AV SENTRUM

51 I OG MED AT KOMMUNEN ALLEREDE EIER FLERE BYGNINGER RUNDT NYTORGET KUNNE MAN UTVIKLE DETTE SOM ET UNIKT STUDENT-STED. ALT LIGGER ALLEREDE TIL RETTE FOR DET; DET ER BAR OG SEVERINGSTEDER I UMIDDELBAR NÆRHET, DET ER KUNSTTILBUD OG DET SELVGRODDE LOPPEMARKEDET PÅ LØRDAGER. STUDEENTENE KUNNE FØLE ET EIERSKAPSFORHOLD OMRÅDET OG BRIDRA TIL LIV PÅ TORGET.

52 HVEM VIL BO HER? MED TAKTERRASSE, 200 METER FRA HAVET, 1 MINUTT FRA BI OG UTSIKT TIL RYFYLKE!

53 PARADIS STUDENTLOFT SOM ET FØRSTE LEDD I UTVIKLINGEN AV EN NY BYDEL FLYTTER STUDENTENE INN, OG DANNER ROKLUBB OG BBQ-FESTIVAL!

54 #7 SPLEISELAG DET SNAKKES OFTE OM BAKSIDEN AV OLJÅ I STAVANGER, OM TRAFIKKALE PROBLEMER OG ET PRESSET BOLIGMARKED. VI FORESLÅR Å SE FORSIDEN AV OLJÅ. I EN REGION MED STORE BEDRIFTER OG STOR PENGETILSTRØMNING, KUNNE MAN SE FOR SEG AT DETTE KOM TIL UTTRYKK OGSÅ I STUDENTBYEN STAVANGER. DET KUNNE VÆRE SAMARBEIDSAVTALER ELLER PROSJEKTER SOM ER DELFINANSIERT AV NÆRINGSLIVET. FOR HER I STAVANGER ER VI STOLTE AV Å KUNNE BIDRA TIL UTVIKLINGEN AV NYE UNGE TALENTER DET BURDE GÅ SPORT I Å STØTTE EN SLIK UTVIKLING.

55 JORENHOLMEN STUDENTMEKKA, INKL STATOIL STUDENTSENTER & SAGEN HELGØ AUDITORIET - ET OFFENTLIG / PRIVAT SPLEISELAG

56 #8 80/20-REGELEN TIL OG MED I KAPITALISMENS HØYBORG NEW YORK, SER POLITIKERNE NØDVENDIGHETEN AV Å REGULERE BOLIGBYGGINGEN TIL FORDEL FOR DE MED LAV INNTEKT. GJENNOM 80/20 REGELEN BELØNNES UTBYGGERE MED BONUS KVADRATMETRE SAMT FORDELAKTIGE SKATTE- OG FINANSIERINGSLOVER, MOT AT 20% AV LEIILIGHETENE MAN BYGGER, LEIES UT TIL EN LEIE SOM ER LAVERE ENN MARKEDSPRIS. DETTE BIDRAR TIL AT ALLE DELER AV BEFOLKNINGEN KAN BO DE FLESTE STEDER I BYEN, OG ER ET EFFEKTIVT MIDDEL MOT HOMOGENIFISERING AV NABOLAG.

57 NYC Zoning - Zoning Tools 2/13/13 1:32 PM most cases, lower than the base FAR allowed in the same zoning district located outside a designated area. KORT OM 80/20 PROGRAMMET 80/20 Program The 80/20 Program, sponsored by the New York State Housing Finance Agency, the New York City Housing Development Corporation (HDC) and the New York City Department of Housing Preservation and Development (HPD), uses tax-exempt bonds to create affordable housing for low-income tenants in generally desirable locations throughout the city. The use of tax-exempt bonds to finance the construction of large residential buildings in the city greatly reduces costs. In exchange for the low-cost financing, 20% of the apartment units are reserved for low-income tenants earning no more than 50% of area median income. See Low Income Housing Tax Credit Rent and Income Limits for more details. The apartments are not necessarily labeled "80/20" in advertisements, but would say "affordable housing. In general, within Inclusionary Housing designated areas, new developments, or enlargements constituting more than 50 percent of existing floor area, that allocate at least 20 percent of their residential floor area for affordable housing can receive a floor area bonus of 33 percent above the base floor area permitted. This floor area bonus, combined with a variety of housing subsidy programs provides an incentive for the development and preservation of affordable housing. INKLUDERENDE BOLIGPROGRAM Inclusionary Housing Program In general, within Inclusionary Housing designated areas, new developments, or enlargements constituting more than 50 percent of existing floor area, that allocate at least 20 percent of their residential floor area for affordable housing can receive a floor area bonus of 33 percent above the base floor area permitted. This floor area bonus, combined with a variety of housing susidy programs provides an incentive for the development and preservation of affordable housing. Designated areas are also mapped within some special districts, and their assigned FARs may differ from the table. Example of Inclusionary Housing designated area Bonus in an R8A District A portion of an R8A district mapped along 4th Avenue in South Park Slope in Brooklyn Community District 7 has been mapped as an Inclusionary Housing designated area. The base FAR in most R8A districts is 6.02 The base FAR in an R8A district within an Inclusionary Housing designated area is 5.40 The maximum FAR for a development that provides affordable housing in an Inclusionary Housing designated area, including the bonus, is 7.20 Using the Inclusionary Housing designated areas Program, the floor area may be increased by 1.25 square feet for each square foot of affordable housing provided, up to the maximum FAR a bonus of 33 percent for providing 20 percent of affordable housing. Disclaimer The Zoning Reference provides only general zoning information and is not meant to serve as a substitute for the actual regulations which are to be found in the Zoning Resolution. REGULERINGSVERKTØY - EKSEMPEL: NEW YORK CITY - ZONING TOOLS Zoning Text Zoning Maps Zoning Districts Zoning Tools About Zoning Glossary Overview Large Scale Streetscape Waterfront POPS FRESH LDGMA Inclusionary Housing

58 UTTDRAG FRA ARTIKKEL I NEW YORK TIMES: Regulering som krever at utbyggere, som del av deres prosjekter tilbyr noen boliger lavere enn markedspris, er den beste måten å sikre mangfoldige og varierte nabolag. Zoning that requires developers to provide public housing as part of their projects is the best way to keep neighborhoods diverse, in his view. In Dumbo, he said, the guiding vision was to retain the area s industrial flavour (without the industry), while providing a street-level experience both diverse and interesting - even if it means subsidizing rents for small-business owners and declining the high rents offered by big-box stores, or selling off properties and cashing out.... The Walentases have won admirers for their attention to aesthetic details of their developments, and for supporting artists, whom they encouraged early to move to Dumbo. The reason real eastate is so expensive is because it is so difficult to build, he said. The best way to keep costs down across the board, he added, is an aggressive approach to changning zoning laws - specifically, rezoning land in transitional neighborhoods to allow for housing. More supply, he declared, will translate to lower prices. Even so, the ultimate success of both his projects and the city depends on continuing to attract a diverse group of talented people. JED WALENTAS, LEDER AV TWO TREES DEVELOPMENT, SOM STÅR BAK UTVIKLINGEN AV DUMBO, ET AV DE MEST VELLYKKEDE TRANSFORMASJONSOMRÅDENE, FRA INDUSTRI TIL BOLIG/NÆRING, I NEW YORK. What New York cannot become is homogenous, he said. We need to find ways for the world s most curious and interesting and passionate and energetic people to come here and explore themselves and their ideas. CASE: DUMBO ON HIS MIND - HISTORIEN OM JED WALENTAS

59 LEILIGHETER / HOTELL STUDENTBOLIGER KONTOR BUTIKKER CAFE LØKKEVEIEN HIMMELHØY GJENNOM EN FORM FOR 80/20 REGEL KUNNE STAVANGER KOMMUNE BIDRA TIL ET TILBUD AV LEIENIVÅKONTROLLERTE LEILIGHETER I ALLE NYE BYGGEPROSJEKTER I BYEN. DET VILLE UTGJØRE EN SLIK MENGDE, AT DET FAKTISK GJØR EN FORSKJELL, (MER ENN Å KJØPE 10 LEILIGHETER) OG BIDRA TIL DIVERSITET I BYDELENE / UTBYGGNINGSOMRÅDENE. DRAMATISKE TILSTANDER KREVER DRASTISKE TILTAK - HER KAN STAVANGER VÆRE FOREGANGSBY FOR Å BYGGE EN BY SOM ER FOR ALLE.

60 DET ER EN MYTE AT STAVANGER IKKE HAR #9 NOK TOMTER. TA TOMTEBRILLENE PÅ! MAN KUNNE SE PÅ STAVANGER BY PÅ NYE MÅTER, MED TOMTEBRILLENE, SOM GJENNOM SITT FORTETTINGSFILTER SER MULIGHETER FOR FORTETTING OVER ALT.

61 UTEN BRILLER MED TOMTEBRILLER TA TOMTEBRILLENE PÅ!

62 STUDENTBOLIGER MED UTSIKT TIL PARADIS EKSISTERENDE BYGNING MUSEGATEN STUDENTPANORAMA /AKA/ VÅLANDSTÅRNET VERSJON 2.0

63 VÅLANDSTÅRNET 2.0

64 2020: #10 INGEN BOR SOM STUDENTENE I STAVANGER JA, STAVANGER HAR IKKE EN LANG TRADISJON SOM STUDIESTED OG STUDENTBY. HELLER ENN Å KOPIERE ANDRE NORSKE STUDIEBYER, RE-TENKER STAVANGER HVA DET VIL SI Å VÆRE EN GOD STUDENTBY, OG OPPFINNER EN NY OG UNIK STAVANGER-STANDARD. GJENNOM INNOVASJON OG NYTENKING TRANSFORMERER STAVANGER SINE SVAKHETER TIL SINE STYRKER.

65 VÅLANDSTÅRNET 2.0 HOLMEN STUDENTBY NYTORGET STUDENTKLYNGE PARADIS STUDENTLOFT AMBULERENDE STUDENTCRUISE PEDERSGATA STUDENTFABRIKK LØKKEVEIEN HIMMELHØY JORENHOLMEN STUDENTMEKKA TO BE CONTINUED... NYE STUDENTBOLIGER MATRIX

66 I heard they live like kings there Stavanger even invented a new type of campus - the linear one Students in Stavanger live in Skyscrapers You can actually live in a boat on the Fjord I just came back from a visit in Stavanger, not only do they have the best smoked salmon I ever ate, they have the best student housing too! My cousin lives in an old factory in the coolest part of town They call themselves an Oil-town, but really they are all about Student Life! STUDENTBYEN STAVANGER