Terje J. Ledahl AS. Reguleringsplan Langeneset - flystøy

Transkript

1 Terje J. Ledahl AS Reguleringsplan Langeneset - flystøy

2 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU Kunde: Terje J. Ledahl AS Reguleringsplan Langeneset - flystøy Sammendrag: Sweco Norge AS har vurdert og beskrevet støy i reguleringsplan for boliger på Langeneset, sørøst for Flesland flyplass. Området har betydelig flystøy, mest i vest. Den østlige delen er også belastet med vegtrafikkstøy. Støyen er vurdert etter Miljøverndepartementets retningslinje T-1442 (2012), TEK10 og kommuneplanbestemmelser for Bergen. Støyen må være premissgiver for hvordan denne saken kan løses. Rapporten er laget på grunnlag av tilsendt materiale, samrådningsmøter hos ABO, sist , samt arkitektenes skisser til løsning for de tettbebygde områdene, sist Det er også beregnet vegtrafikkstøy i området og flere skjermanlegg langs Hjellestadvegen er vist. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Sigurd Solberg Kontrollert av: Bernt Heggøy Oppdragsansvarlig / avd.: Sign.: Oppdragsleder / avd.: Edvard Falch/ 519 Sigurd Solberg/ 519

3 Innhold 1 Innledning Begreper Situasjon Kriterier for støy Løsninger for flystøybeskyttelse Vegtrafikkstøy - og vurdert samlet støy Referanser... 6 Vedleggsliste i

4 1 Innledning Terje J. Ledahl AS har gitt Sweco Norge AS i oppdrag å lage støyvurdering for reguleringsplan Langeneset for boliger i Bergen kommune. Området ligger i flystøysonen sørøst for Flesland. Den østlige delen av planområdet har i tilegg vegtrafikkstøy. Støyen må være premissgiver for hvordan denne saken kan løses. Støyfaglige begrep er vist i kapitel 2 under. 2 Begreper I rapporten benyttes disse faglige begreper for støy: Døgnekvivalent støynivå (L A,ekv,24h ) er gjennomsnittlig støynivå over et døgn. Ekvivalent støynivå L den, er et døgnekvivalent støynivå der støybidragene i kveldsperioden (19-23) er gitt et tillegg på 5 db og støybidragene i nattperioden (23-07) er gitt et tillegg på 10 db. L night er et ekvivalentnivå for nattperioden Maksimalt støynivå (L 5AS ): For flytrafikk er maksimalt støynivå definert til det som overskrides av de 5% mest støyende flypasseringene. Dette er i praksis omtrent det samme som tidligere maksimalt flystøynivå MFN. Maksimalt støynivå brukes til å vurdere risiko for søvnforstyrrelse der det er stor nattrafikk. R w +C tr : oppgave av lydisolering mot vegtrafikkstøy for et bygningselement. For vinduer gjelder dataene for et komplett vindu med karm og ramme. D nw + C tr er tilsvarende beskrivelse for isolering i ytterveggsventil 3 Situasjon Flystøybelastning er beskrevet av Avinor/Sintef for et prognoseår i Prognosen viser støyen med én rullebane, og det er denne som i følge Avinor 2 skal brukes for arealdisponering og byggesaksbehandling der hvor flystøyen kan få betydning. Planområdet har ca L den = 62 db i vest og L den = 55 db i øst. I det aktuelle området, sørøst for flyplassen, viser den nye prognosen noe mindre støy enn det som kartleggingen fra 2007 for prognoseår 2050 og to rullebaner viser 3. Dette kartet er vist i gjeldende kommuneplan 4. Sintef/Avinor-kartet for 2020 viser likevel en nyere og riktigere prognose, situasjonen med to rullebaner og prognoseår 2050 er for usikker og for langt fram. 1

5 Sintef/Avinor-kartet som kom i 2012 viser i retningene sør, vest og nord mer støy enn tidligere kartlegginger. Grunnene til at det nye kartet viser mer støy er 1) ny helikoptertype S92 for nordsjøtrafikk 2) større fly (Norwegian) og 3) endret flygemønster (vesentlig helikopter). Den nye helikoptertypen er et betydelig støyproblem for Bergensområdet og et skifte til et mer støysvakt helikopter bør være et viktig element i støyhandlingsplan for Bergen (Forurensningsloven, juni 2013). Sintef har selv nevnt dette forholdet på side 54 i rapporten om støybelastning i Trafikk i 2010 er på øvre del av fv 556 Hjellestadvegen oppgitt til ÅDT= 5500 kjt/d, 5 % tunge og skilthastighet 50 km/t. På sørsiden av Langenesvegen er trafikken i Hjellestadvegen ÅDT= 4200 kjt/d. I et prognoseår 2025 er trafikken stipulert 30% større, det vil si ÅDT= 7000 kjt/d i nord og ÅDT= 5500 kjt/d i sør. På Langenesvegen er trafikken stipulert til ca ÅDT=1100 kjt/d. Her er det forutsatt lavere kjørehastighet, v=40 km/t. L den = 55 db Langenesvegen L den = 62 db Hjellestadvegen Figur 1: Oversikt over planområdet på østsiden av Bergen lufthavn Flytraséen er vist hvit stiplet, og ligger ca m vest for området. Hjellestadvegen og Langenesvegen vist med rødt Utendørs vegtrafikkstøy er beregnet etter gjeldende nordiske beregningsmetode for vegtrafikkstøy 5. 2

6 4 Kriterier for støy Miljøverndepartementets retningslinje T anbefaler grenser for støynivå utenfor støyømfintlige rom i nye boliger. Grensene for støy fra fly- og vegtrafikk er vist i tabell 1. Tabell 1: Anbefalte grenser for fly- og vegtrafikkstøy ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av støyømfintlig bebyggelse, f.eks. boliger. Tabellen tar ikke høyde for at kommuneplanbestemmelsene faktisk tillater enkelte støyfølsomme rom på støysiden. Støykilde Støynivå på uteoppholdsareal og utenfor vinduer til rom med støyfølsomt bruksformål Støynivå utenfor soverom, natt kl Flyplass L den =52 db L 5AS =80 db Veg L den =55 db L 5AF =70 db Der hvor et område er berørt av flere typer støy (for eksempel flystøy og vegtrafikkstøy) åpner retningslinjene for å skjerpe kravene med opptil 3 db. En praktisk tillempning, som er brukt i andre kommuner med flyplass, er å la L den =52 db gjelde som grense for samlet støy fra fly- og vegtrafikk. Her foreslås det likevel ikke å skjerpe vegtrafikkstøykravet. Langenesvegen, som vil være lokalveg for området, vil gi støy rundt L den =55 db og litt høyere for bebyggelse i aktuell byggeavstand (15-20 m): Her vil man ikke klare et slikt strengere krav. Støysjenansen fra en lokal veg er i utgangspunktet mindre enn fra en mer sentral veg. For Hjellestadvegen er kravet til utendørs vegtrafikkstøy også lagt til L den =55 db. Skjermene ville ellers måtte være mer enn 5 m høye for at samlet støy fra fly og veg skulle kunne overholde L den =52 db. Derimot vil dette kravet i all hovedsak bli tilfredsstilt for utearealer på mark (høyde 1.5 m). I de tilfellene der anbefalte støygrenser overskrides, sier T generelt at det alltid bør stilles krav om stille side. Dette gjelder også i avvikssoner slik som sentrumsområder og kollektivknutepunkt. Etablering av stille side for flystøy er ikke problemfritt. Støynivået fra enkeltpassering med fly (L 5AS /L Amaks ) blir i mange tilfeller så høyt at mange mennesker vil bruke lukket vindu når de skal sove. Alle soveromsvindu vil bli dimensjonert for at innendørs støynivå blir i tråd med forskrift (TEK10/NS8175, se nedenfor). I perioder vil mange mennesker likevel ha glede av at utendørs støy ved soverommet er rimelig godt dempet (tilfredsstiller kravet til utendørs gjennomsnittsnivå, L den ) og det er en mulighet for å ventilere rommet gjennom åpent vindu. Kommuneplanbestemmelser for Bergen 7 gir flere lokale konkretiseringer om støyforhold: Det tillates bygging med én støybelastet side dersom leilighetene er gjennomgående og har en stille side. Dette gjelder for boliger i gul støysone (hvor flystøynivået er i intervallet L den = db). Kommuneplanbestemmelsene krever stille side for alle støyutsatte boliger der det er veg- og banestøy. For flystøy bruker Sweco prinsippene fra T-1442, og forutsetter krav om stille side også for flystøy der bygging tillates ved støynivåer over de anbefalte støynivåer. 3

7 Kommuneplanbestemmelsene sier at minst halvparten av soverommene, minst 1 soverom, skal ha vindu på stille side. Som privat uteareal godkjenner kommuneplanbestemmelsene generelt ikke vinterhage i Fleslandområdet (godkjennes bare i sentrum, bydelssentre og senterområder langs bybanen). I dette prosjektet forutsettes det å bruke vinterhage (innglassing) for del av privat uteareal. I gjeldende kommuneplanbestemmelsene er det krav om at utendørs oppholdsuteareal for bolig tilfredsstiller kravet L den =55 db. Denne teksten er åpenbart skrevet med tanke på vegtrafikkstøy (og blir senere overstyrt av strengere krav i TEK10/NS8175). Det står likevel ikke eksplisitt at det ikke skal gjelde for flystøy. Det er mulig å tolke flystøykravet inn i det. I dette forslag til reguleringsplan er det lagt til grunn 55 db for utendørs oppholdsareal. Med forutsetning om bruk av vinterhage/innglassing for del av utearealet, blir det kravet til stille side som er det mest krevende å tilfredsstille. Mer om dette i kap 5: Løsninger for flystøybeskyttelse. TEK, plan- og bygningslovens tekniske forskrift, har i en egen standard NS gitt grenser for tillatelig støy som kommer utenfra og belaster nye boliger. Minstekravene i standarden er gitt i en egen lydklasse C. For det aktuelle prosjektet er disse minstekravene aktuelle: Krav til innendørs døgnekvivalent støynivå høyst 30 dba i oppholdsrom. Krav om at maksimalt støynivå 45 dba i soverom ikke overskrides mer enn 10 ganger pr natt. Krav om at støynivå på uteplass i utgangspunktet ikke skal overstige nedre grenseverdi for gul sone i T-1442 (Med flytrafikk: L den =52 db). NS8175 tar ikke høyde for at kommuneplanbestemmelsene faktisk tillater enkelte støyfølsomme rom på støysiden. I denne saken legges også kommuneplanbestemmelsenes krav L den =55 db til grunn for uteplasser. Kravet om stille side på enkelte soverom opprettholdes derimot til L den =52 db. Støykravene i lydklasse C innebærer at inntil 20 % av berørte personer i boliger kan forventes å bli forstyrret av lyd og støy. 5 Løsninger for flystøybeskyttelse Soveromsvindu mot vinterhage er vurdert som ikke-tilfredsstillende. Soveromsvindu med stille-side kvalitet må kunne få en kjølig, utepreget luft. Slik luft kan ikke oppnås inne i en tradisjonell, lukket vinterhage, men krever en delvis åpen hage, med en viss akustisk dempning og et tydelig permanent åpent areal mot ikke-støybelastet side (her: helt eller delvis mot øst, vekk fra flystøyen). Løsningen for stille side som vi kan gå god for er derfor av typen med dempet halvåpent rom. Prinsippløsninger er vist i vedlegg 1 for stille side, privat uteplass og felles uteplass. Løsningen med stille side og privat uteplass kan gjerne kombineres i én løsning, der et 1) delvis skjermet uterom med 2) god åpning mot øst (vekk fra støyen) har en 3) betydelig akustisk dempning. 4

8 Løsning for privat uteareal med vinterhage, gjør at utearealet eventuelt kan legges på sør- og vestside av boligenheten. Løsning for uteareal og stille side kan vanskelig legges mot vest. I østre del av området (BB1, BB4) er behovet for støyreduksjon begrenset til ca 5 db. Det går an å klare dette alle steder, dersom størrelsen på dempet altan blir minst ca 8-10 m 2 og et åpningsareal i altanen i gunstig retning (ikke vest, noe nord eller noe sør) blir begrenset til ca 2 m 2. Da skal det ikke være nødvendig med ventilasjon. En vinterhage, for uteareal, må gjerne bygges med skyvevindu, for at disse kan åpnes dersom beboer vil (og støyen øker og overskrider grensen). Skyvevindu / åpningsbart felt i vinterhage er også gunstig for å kunne ventilere vekk overskuddsvarmen. En viss ventilasjon av vinterhagen kan også fjerne varme (men er altså vanskelig å få god nok til at stille side med uteluftpreg for soverom kan etableres). Løsningene for god innendørs lydisolering baserer seg på vinduer, yttervegger og tak med god lydisolering. Varme tak (skråtak med soverom eller stuer rett under) kan kreve særlig tiltak for å bli gode nok. Arkitektens skisse til bebyggelse er vist i utsnitt vedlegg 2. Her er bare vist flerfamiliehus (ikke bebyggelse med stor flystøybelastning, L den =60-62 db, lengst i vest), bare med flystøybelastning ca L den =56-59 db. Behovet for støyreduksjon er således opptil 7 db (i forhold til kravet til stille side på L den =52 db). Situasjonsplan for BB1 med husene A-D er vist i vedlegg 3. Felles uteareal er antydet helt i øst. Størrelsen på stort, skjermet, dempet hus er kritisk avhengig av støykravene, dempningsbehov og antall boliger som sokner til plassen. Størrelsen på felles uteareal, som oppfyller støykravet er i utkast til reguleringsbestemmelser 10 angitt til 5% av samlet arealkrav (Her: ca 65 leiligheter, 100 m2). Det er mulig å etablere plassen. 6 Vegtrafikkstøy Vegtrafikkstøyen fra Hjellestadvegen er betydelig. Støyen fra Langenesvegen er såpass stor at den betyr noe. Vegtrafikkstøyen for BB1 er vist i vedlegg 4. Støyen fra Hjellestadvegen kan holdes under L den =55 db på hele området. Støy fra strekningen er kontrollert både for de høyeste etasjer i blokkbebyggelsen og til felles uteareal (se også vedlegg 3). Skjermen må være ca 80 m lang og 3 m høy. Støyen fra Langenesvegen er litt over L den =55 db for hus A-C/ (57 db) Vegtrafikkstøy for BK3 øst og BB4 kan kontrolleres med skjerm mot Hjellestadvegen, se vedlegg 5. Det er vist 3 m høy skjerm, 230 m lang. Skjermen kan eventuelt gjøres litt kortere (eventuelt mindre avkorting på midten) dersom eksisterende bebyggelse ikke skal beskyttes. Eventuell avkortning av skjermen forutsettes vurdert i neste planfase. 5

9 7 Småhusområder I områdene lengst i vest er småhus ønsket. For at dette skal gå bra, må flystøyen kontrolleres med tiltak som beskrevet i vedlegg 1, detaljert i sin fulle bredde slik at en støydempning på 10 db faktisk kan oppnås. Utearealet kan godt ligge i vinterhage, mot sør eller vest. Det er overkommelig å bygge vinterhage med 10 db dempning mot flystøyen. Varme i vinterhagen bør fortrinnsvis fjernes med en viss ventilasjon. Brålufting gjennom skyvevindu har tydelig lavere standard ved denne høye flystøybelastningen. Som beskrevet i kap. 5 er det vanskelig å gjøre ventilasjonen god nok til at stille side med uteluftpreg for soverom kan etableres i vanlige vinterhager. Stille-side kvalitet for visse soverom må etableres på husenes østside. Husene bør ha 2 etasjer (takoppbygget kan bidra til støyskjermingen). I tillegg bør den stille siden være godt skjermet mot alle sider, den åpne sektor bør peke mot en helt støyfri retning, og det må være betydelig akustisk dempning i det skjermede rommet. Det må ikke komme kraftige støyrefleksjoner fra objekter i øst (vedlegg 1). 8 Stille side og privat uteareal i blokkbebyggelsen, område BB1 Hva slags beskyttelse blokk D i område BB1 må ha for å etablere stille side og privat uteareal, er vist i vedlegg 6. Det er nødvendig å bruke vertikal skjerm eller vindu mot halvåpen, dempet balkong noen steder for å få god nok stille side. Det er mulig å bruke skjermet balkong og dempning i taket som tiltak noen få steder, ellers må privat uteareal lages med vinterhage. Tilsvarende løsninger er nødvendig i blokk A-C. 9 Referanser 1 Oppdatert og utvidet støykartlegging for Bergen Lufthavn, Flesland. SINTEF IKT. Rapport A Utsendt av Avinor Oppdatert flystøykartlegging for Bergen Lufthavn Flesland. Følgebrev til Bergen kommune , OSL/Avinor. 3 Støysonegrenser for Bergen Lufthavn, Flesland etter retningslinje T SINTEF IKT. Rapport A Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel (revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet ). Bergen kommune 5 Road Traffic Noise Nordic Prediction Method. TemaNord 1996:525, Nordisk Ministerråd, København. 6 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), Miljøverndepartementet. 7 Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel (revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet ). Bergen kommune 9 NS 8175:2012 Lydforhold i bygninger lydklasser for ulike bygningstyper. Standard Norge. 10 Utkast til reguleringsbestemmelser for Området

10 Vedlegg 1 Prinsipper for beskyttelse av flystøy Stille side, må vende mest mulig vekk fra flytraséen, må skjermes med opptil 2 m skjerm på alle kanter dersom 10 db støyreduksjon skal oppnås. Skjerm som hindrer støy som kommer over huset er også nødvendig. Det skjermede rommet må dempes, for eksempel med treullsementplate med mineralull bak. Ved mindre behov for støyreduksjon, kan skjermdimensjonene være litt mindre. Stille side Privat uteplass, kan utformes som vinterhage (frittliggende, eller som innglasset balkong, med noe dempning og luftveksling på solsiden, så den ikke blir for varm). Felles uteplass, kan utformes som stort rom, minst 3 m høyt, med dempning i taket og tett vegg mot flystøyen. Dersom 5-7 db støyreduksjon skal oppnås (ned til L den =55 db) må rommet ha tett vegg mot alle (opptil 3) sider flystøyen kommer fra. Veggene må være flere meter lange, og kan lages i alle materialer, gjerne glass. Er behovet for støyreduksjon mindre, kan antall vegger og lengder være mindre. Kraftig refleksjon av støy inn i uteplassen, fra andre bygninger, må hindres. Den dempede uteplassen bør suppleres av andre plasser, til ballspill osv. uten dempning eller skjerm.

11 Integrert privat støybeskyttelse Løsningen med stille side og privat uteplass kan gjerne kombineres i én løsning, der et 1) delvis skjermet uterom med 2) god åpning mot øst (vekk fra støyen) har en 3) betydelig akustisk dempning. Løsningen er mye mer kritisk i vest (støyreduksjon på 7 db) enn i øst (støyreduksjon på 4-5 db).

12 Vedlegg 2 Skisser til bebyggelse for tettbygd område pr Oversikt. BB1 er tatt fra tegning

13 Vedlegg 3 Situasjonsplan for BB1 med husene A-D ( Skisse ). Dempet felles uteareal for BB1 er vist med blått helt til høyre, dimensjoneres for ca 65 leiligheter og skal ha beskyttet område ca 65 x 30 m 2 x 0.05 = 100 m 2. Utformingen av den dempede plassen er sterkt avhengig av kravet til støy på uteareal. Det vurderes som mulig å etablere plassen i alle fall, men åpningen må kanskje vende mer direkte mot øst.

14 Vedlegg 4 Beregning av vegtrafikkstøy (fra Hjellestadvegen og Langenesvegen) til BB1. Skjermen må gå helt fram til elva i nord, ca 80 m lang og 3 m høy.

15 Vedlegg 5 Beregning av vegtrafikkstøy fra Hjellestadvegen BK3 og BB4 med 3 m høy skjerm langs vegen. Høyeste etasje er regnet som 8 m over terreng. Dersom eksisterende bebyggelse mellom BK3 og BK4 ikke skal beskyttes, kan det gjøres et mindre opphold i skjermen. Skjermen er ellers vist 230 m lang.

16 Vedlegg 6 Illustrasjon av etablering av stille side i blokk D i BB1, kfr. Situasjonsplan i vedlegg 3. Tilfredsstillende lufting av soverom etableres slik det vises med grønn pil. Følgende utførelse er nødvendig: Leilighet 1: vertikal sideskjerm på hjørnet i nord, ½ m ut, vist med rødt. Leilighet 2: balkongen (brun) er bare delvis innglasset. Åpning mot øst. Dempning. Leilighet 3: soveromsvindu mot nord-øst. Ingen andre tiltak. Leilighet 4: vertikal sideskjerm på hjørnet i nord, ½ m ut, vist med rødt. Leilighet 5: vertikal sideskjerm på hjørnet i nord, ½ m ut, vist med rødt. Leilighet 6: soveromsvindu mot nord-øst. Ingen andre tiltak. Dersom kravet til uteplass blir L den =55 db, kan noen få balkonger etableres med 1.4 m tett balkongskjerm og dempning i tak (leil 4 og 6). De fleste balkonger må utføres som vinterhager. Ved strengere krav må alle balkonger utføres som vinterhager.