MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Møte nr. 9/2014 Kommunestyret holder møte den klokka 11:00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Ragnar Olsen, AP Varaordfører Rita Dreyer, AP Medlem Terje Wikstrøm, AP Medlem Karl Nikodemussen, AP Medlem Ingar Eira, AP Medlem Robert Wilhelmsen, AP Medlem Randi Solli Pedersen, AP Medlem Adrian Israelsen Dybvik, AP Medlem Maria Aksberg, AP Medlem Geir Nesse, AP Medlem Jorunn Mikkelsen, SV Medlem Yngve Nilsen, SV Medlem Bente Israelsen, SV Medlem Alf Sakshaug, H Medlem Gunhild Hansen, H Møtet starter med åpen spørretime. Dersom du ikke kan møte må du melde fra til servicekontoret, på tlf , så snart som mulig. Forfallsgrunn må oppgis. Varamedlemmer innkalles etter nærmere varsel. Saksdokumentene er utlagt til gjennomsyn på servicekontoret og biblioteket. Kvalsund Ragnar Olsen ordfører

2 SAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 60/14 14/298 TILKNYTNINGSLØYPER SNØSCOOTER 42/14 13/1522 KVALSUND KOMMUNE INN I SAMISK SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDE - AVKLARING 61/14 14/839 HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING SAMT TILTAKSPROGRAM FOR FINNMARK VANNREGION OG GRENSEVASSDRAGENE FOR PERIODEN /14 14/707 KOKELV BO- OG SERVICESENTER - GODKJENNELSE AV FORPROSJEKT 63/14 14/753 BARNEHAGETILBUD I KVALSUND KOMMUNE /14 14/812 KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET /14 14/780 REGLEMENT FOR KAIER OG SERVICEUTLEIEBYGG - VEDERLAGSREGULATIV /14 14/840 GEBYR- OG AVGIFTSREGULATIV 2015

3 67/14 14/848 OPPTAK AV STARTLÅN FRA HUSBANKEN /14 14/513 BUDSJETTREGULERING 2/ /14 14/714 BUDSJETT 2015 / ØKONOMIPLAN 2015/2018

4 Sak 60/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/298 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/14 Utviklingsutvalget /14 Kommunestyret TILKNYTNINGSLØYPER SNØSCOOTER Utviklingsutvalgets innstilling: Kommunestyret i Kvalsund vedtar endring av Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark trådt i kraft , slik at ny forskrift utgjør gjeldende forskrift fra 2002 med tillegg av løypebeskrivelse for løype 20 og -21. Vedtaket oversendes Fylkesmannen for videre behandling.

5 Sak 60/14 VEDLEGG: Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark Kart over nytt løypeforslag - løype 20 og 21 SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret i Kvalsund vedtok i møte under sak 3/12 å opprette en tilknytningsløype for snøscooter mellom Kvalsund og Alta som vil gå via Porsanger kommune. Kommunestyret i Porsanger vedtok i møte under sak PS 3/11 å støtte løypeforslaget. Kommunestyret i Alta vedtok i møte under sak 2/12 å legge til rette for sammenknytning av løypene. Finnmarkseiendommen (Fefo) har i brev av gitt grunneiers tillatelse til opprettelse av løypen. I brev fra Reindriftsforvaltningen opplyses at saken har vært på høring i distriktene 20 Fala, 21 Gearretnjarga og 22 Fiettar. Fylkesmannen har senere påpekt overfor Kvalsund kommune at saken også må sendes på høring til RBD 23A noe som er gjort i første halvår Bakgrunnen for å opprette denne løypen er primært et ønske fra reiselivsnæringene i kommunene om å kunne tilby snøscootersafari over kommunegrensene mellom Alta, Porsanger og Kvalsund. Med utgangspunkt i gjeldende forkrift ønskes derfor innført 2 nye løyper i forskriften med følgende beskrivelse: Løype 20: Fra løype 3 ved Gorrelva og parallelt med høyspentlinje til Gieddeboldni og videre til kommunegrense Porsanger. Fra kommunegrense Porsanger ned på Viessojavri og videre opp til Raksevarbohki og inn på løype 3 Porsanger.

6 Sak 60/14 Løype 21: Fra løype 5 ved Gussajavrit og videre til Bastinvuompi og til kommunegrense Porsanger. Fra kommunegrense Porsanger kommune og videre til Ribat oaivi, mot Ribat varri og Bokhos Javri, Sammol loubbalat og kommunegrense Alta. Fra kommunegrense Alta kommune 0g ned på Martte javri og inn på løype 14 Alta. SAKSVURDERING: Fylkesmannen har bekreftet at kommunestyret først må vedta ny forskrift for snøskuterløyper før Fylkesmannen kan behandle forskriften. Fylkesmannen opplyste også at det vil komme forslag til ny lovendring vedr. snøskuterkjøring, men at det er uklart når lovendringen vil tre i kraft. Før løype 20 og 21 kan tas i bruk må også Alta og Porsanger gjøre tilsvarende endring i sine forskrifter for snøscooterkjøring. Ny forskrift utgjør gjeldende forskrift fra 2002 med tillegg av løypebeskrivelse for løype 20 og -21. Rådmannens tilråding: Kommunestyret i Kvalsund vedtar endring av Forskrift om snøskuterløyper, Kvalsund kommune, Finnmark trådt i kraft , slik at ny forskrift utgjør gjeldende forskrift fra 2002 med tillegg av løypebeskrivelse for løype 20 og -21. Vedtaket oversendes Fylkesmannen for videre behandling. Arne Hansen rådmann

7 Sak 42/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Arne Hansen Arkiv: 003 &71 Arkivsaksnr.: 13/1522 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Kommunestyret KVALSUND KOMMUNE INN I SAMISK SPRÅKFORVALTNINGSOMRÅDE - AVKLARING Formannskapets innstilling av : Kvalsund kommune søker ikke om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde Kommunestyret ber rådmannen søke å få kvalifiserte samisk språklige lærere til skolene i Kvalsund kommune, slik at de som ønsker samisk språkopplæring ihht lov, får det Det må også legges til rette for at interesserte som ikke kommer inn under punkt 2 her, får anledning til å lære samisk språk. (Ungdom og voksne) Kommunestyrets behandling av : Ingar Eira, AP, fremmet følgende forslag: Kvalsund kommune avventer med å ta stilling til om hvorvidt det skal søkes om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde eller ikke, nå. Kommunestyret ber rådmannen utrede konsekvensene om mulighetene at kun undervisningssektoren, skole og barnehage, eventuelt kan innlemmes som en del av forvaltningsområdet. Også økonomiske konsekvenser tas med, bl.a. mulig støtte fra Sametinget og eventuelt andre instanser. Dette legges fram for kommunestyret for endelig behandling i desember møtet.

8 Sak 42/14 VOTERING: Ingar Eira, AP, sitt forslag ble satt opp mot Formannskapets innstilling og vedtatt med 10 mot 2 stemmer. Kommunestyrets vedtak av : Kvalsund kommune avventer med å ta stilling til om hvorvidt det skal søkes om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde eller ikke, nå. Kommunestyret ber rådmannen utrede konsekvensene om mulighetene at kun undervisningssektoren, skole og barnehage, eventuelt kan innlemmes som en del av forvaltningsområdet. Også økonomiske konsekvenser tas med, bl.a. mulig støtte fra Sametinget og eventuelt andre instanser. Dette legges fram for kommunestyret for endelig behandling i desember møtet.

9 Sak 42/14 VEDLEGG: Utredning Kvalsund kommune inn i samisk språkforvaltningsområde (jan 2014) Høringsuttalelse Ingar Eira Høringsuttalelse Robert Wilhelmsen Høringsuttalelse Kvalsund Pensjonistforening Høringsuttalelse Kokelv Bygde og Ungdomslag Notat fra rådmannen av SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund kommunestyre behandlet i sak 1/ sak om «Evt innlemmelse av Kvalsund kommune i samisk språkforvaltningsområde utredning av konsekvenser» med følgende vedtak; «Da saken er av stor prinsipiell betydning, er det viktig med en bred og folkelig deltagelse. Kommunestyret vedtar derfor å sende saken ut på høring. Lag og foreninger i hele kommunen oppfordres til å komme med uttalelse. Det presiseres at også enkeltpersoner har anledning til å uttale seg. Høringsfrist: Kommunestyret ber administrasjonen gjennomføre «god annonsering» vedr. høringen.» På bakgrunn av ovennevnte ble det avholdt «Åpent møte» på Miljøbygget i Kvalsund onsdag 9. april hvor bl.a representanter fra Sametinget, herunder samtingspresident Aili Keskitalo deltok. Det har kommet inn 4 høringsinnspill, jf vedlegg innen fristens utløp Det vises videre til vedlagte «Utredning Kvalsund kommune inn i samisk språkforvaltningsområde» - som var grunnlagsdokument ved kommunestyrets behandling i februar ***

10 Sak 42/14 På bakgrunn av kommunestyrets behandling av vedlegges rådmannens notat av SAKSVURDERING: For å få en best mulig «start» på høringen, ble det arrangert et «åpent møte/folkemøte» den 9. april. Dette var annonsert både på våre hjemmesider, ved oppslag og ved annonse i media. Til tross for dette var det etter rådmannens syn relativt dårlig oppmøte. Imidlertid var det god pressedekning i etterkant, slik at interesserte skulle ha godt nok grunnlag for en evt høringsuttalelse. Når det gjelder høringsuttalelsene ser rådmannen liten grunn til å kommentere disse, bortsett fra følgende nevnt fra Kokelv Bygde og Ungdomslag; «Bygde og Ungdomslaget vil også advare mot å splitte opp kommunen i denne saken, og mener at hele kommunen må være innenfor området». Den samme formulering er også brukt fra høringsuttalelsene fra Ingar Eira og Robert Wilhelmsen. Det er fra rådmannen grunn til å nevne at ovennevnte formulering trolig bygger på en misforståelse. Det er ikke anledning til å innlemme deler av kommunen (geografisk) dette er beskrevet i utredningen side 18 med henvisning til samelovens 3-9 «Kommunestyret kan bestemme at samisk skal være likestilt med norsk i hele eller deler av den komunale forvaltning». Dette betyr at man kan bestemme at samisk og norsk skal være likestilt i de ulike forvaltningsområder; f.eks helsesektoren eller f.eks i oppvekstsektoren, men altså ikke «geografisk». I en så liten kommune som Kvalsund vil det etter rådmannens syn være uheldig (og kunstig) å innlemme bare deler av den kommunale forvaltning i samisk språkforvaltningsområde dette vil trolig også virke forvirrende. Når det gjelder de økonomiske forholdene er dette beskrevet i vedlagte utredning. Representantene fra Sametinget uttalte tilfredshet med utredningen, og hadde etter det rådmannen har notert ingen merknader til de økonomiske prognoser. Slik som fordelingsnøkkelen er i dag vil en evt innlemmelse medføre årlige overføringer på 2 2,5 mill kroner, basert på følgende; - Basisdel kr 1,500 mill - Betjeningsdel kr 0,250 mill Sum kr 1,750 mill I tillegg til basis- og betjeningsdelen vil det være midler til en utviklingsdel avhengig av aktivitet; og vil anslagsvis utgjøre et sted mellom en halv og en million kroner pr år. Hvorvidt dette vil være nok midler til å dekke våre utgifter er det ut i fra rådmannens vurderinger stor usikkerhet omkring. Noe av utgangspunktet for dette vil også være de årlige (evt 2-årige) avtalene mellom kommunen og Sametinget.

11 Sak 42/14 Rådmannen legger til grunn at kommunestyrets ønske fra 2013 om en utredning er fullført. Det er videre foretatt en høring i saken, jf kommunstyrets vedtak av februar uten at dette skapte særlig engasjement. Kommunestyret kan nå etter rådmannens syn stå overfor minst 3 forskjellige alternativer; 1. Vedta å søke om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde for hele den kommunale forvaltning 2. Vedta å søke om innlemmelse i samisk språkforvaltningsområde for ett eller flere av forvaltningsområdene 3. Vedta at man ikke skal innlemmes i samisk språkforvaltningsområde. En evt innlemmelse vil ta tid, jf side 14 i vedlagte utredning. Et positivt vedtak i kommunestyret vil oversendes Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som så sender dette til Sametinget som uttaler seg, også om størrelsen på tospråklighetstilskuddet. Departementet gjør på bakgrunn av ovennevnte sine vurderinger, og utarbeider høringssak og utarbeider forskrift som sendes aktuelle høringsinstanser. Endelig vedtak gjøres i statsråd (kongelig resolusjon). Prosessen fra søknad til endelig vedtak er estimert til minst ett år. Hvorvidt dette kan skje fra eller senere er ikke avklart. Dersom kommunstyret vedtar søknad om innlemmelse, vil dette selvsagt medføre relativt store utfordringer i den kommunale forvaltning, hvor deler av denne i dag er svært marginalt bemannet. Imidlertid kan rådmannen ikke se at dette ikke kan la seg gjøre, men at dialogen med Samtinget vil være svært viktig, slik at innlemmelse kan skje gjennom en gradvis opptrapping i takt med de ressurser vil til enhver tid måtte ha. Rådmannens tilråding: Saken legges frem uten tilrådning fra rådmannen. Arne Hansen rådmann

12 Sak 61/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/839 Saksnr.: Utvalg Møtedato 61/14 Kommunestyret HØRING - FORSLAG TIL REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING SAMT TILTAKSPROGRAM FOR FINNMARK VANNREGION OG GRENSEVASSDRAGENE FOR PERIODEN Ordførers innstilling: 1. Kvalsund kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Kvalsund kommune vil fremheve behovet for økte økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Kvalsund kommune har store arealer og vannressurser som brukes i yrkes- og fritidssammenheng. Kvalsund er en stor hyttekommune og møter ofte problemstillingen rent grunnvann opp mot anledningen til å etablere avløpsanlegg. Vi har i årevis vært en vannkraftkommune og har også vært vertskommune for utvikling av tidevannsteknologi. Nå søkes det også om etablering av elvekraftverk.

13 Sak 61/14 Havbrukssektoren er i vekst og innslaget av rømt oppdrettslaks er i perioder økende i vår kommune. Kommunen ønsker å legge til rette for tradisjonelt fiskeri, men da i et samspill med havbruk og industri. En etablering av gruvedrift i regi av Nussir med et sjødeponi kan gi miljømessige utfordringer i Repparfjorden. En sterkere satsing på å sikre en bærekraftig bruk av våre vannressurser kan bli utfordrende for en liten kommune som oss. De samlede kommunale ressurser kan være til hinder for at miljømålene oppnås i tide.

14 Sak 61/14 VEDLEGG: Høringsforslag - Regional vannforvaltningsplan for Finnmark vannregion og grensevassdragene, perioden datert Høringsforslag - Regionalt tiltaksprogram for perioden , datert SAKSOPPLYSNINGER: 1. Hva saken gjelder: Vannregionmyndigheten i Finnmark Fylkeskommune har vedtatt å legge forslag til «Regional plan for vannforvaltning og regionalt tiltaksprogram i vannregion Finnmark og grensevassdragene » ut til høring med høringsfrist Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Planen gir regionale og statlige føringer til kommunene, regionale og statlige organer og skal bidra til å samordne og gi retningslinjer for arealbruken på tvers av kommuneog fylkesgrensene. Dersom retningslinjene fravikes, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse etter plan- og bygningsloven. Den regionale planen fastsetter miljøkvalitetsnormer for elver, innsjøer, grunnvann og kystvann. Miljømålene fastsettes ihht. vannforskriften 4-6 og unntak fastsettes ihht Den regionale planen legger føringer for når miljømålene skal nås, henholdsvis innenfor planperioden eller utsettes til senere planperioder ( eller ). Tiltakene skal være operative innen tre år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt og det er de ulike sektormyndighetene som er ansvarlig for oppfølgingen av tiltakene.

15 Sak 61/14 2. Bakgrunn I 2007 vedtok Stortinget Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som implementerer EUs rammedirektiv for vann i norsk rett. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av våre vannressurser. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer for hver vannregion, med sikte på å oppfylle miljømålene. Samtidig skal vannforskriften sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for å kunne gjennomføre dette arbeidet. Alle vannforekomster skal karakteriseres før en begynner på undersøkelser og overvåking som gir grunnlag for tiltaksplaner. Vannkvalitet er stikkordet for alt arbeid, og målet er å oppnå minimum god økologisk og kjemisk tilstand - i utgangspunktet i alle vannforekomster. Figur 1. Miljømålet for alt vann er god tilstand.

16 Sak 61/14 Figur 2. Planhjulet for gjennomføring etter vannforskriften. 3. Organisering av arbeidet etter vannforskriften Alt arbeid med oppfølging av vannforskriften i Norge er delt inn i vannregioner. Vår kommune er med i vannregion Finnmark og grensevassdragene og vannområde Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland. Organisering av vannområde Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland. Arbeidet etter vannforskriften vil fortsette å kreve et stort engasjement fra kommunene og staten, også etter at vannforvaltnings- og tiltaksplaner er vedtatt. Vannområdeutvalget skal sikre eierkommunenes medvirkning og forpliktelse, samt faglig forankring og kontinuitet i arbeidet mot god kjemisk og økologisk vannkvalitet. Vannområdeutvalget skal også koordinere det videre tiltaksarbeidet og være en arena for kompetanseinnhenting, erfaringsinnhenting og samhandling. Hvordan og på hvilke områder planen vil påvirke kommunen Som myndighet, for eksempel for pålegg knyttet til spredte avløp (i tråd med forurensningsloven). Dette krever lokalpolitiske prosesser rundt vedtak og gjennomføring, ikke minst fordi dette i hovedsak er private anlegg som ikke er gebyrfinansiert.

17 Sak 61/14 Som tjenesteprodusent, for eksempel innenfor VA, landbruk, kraftprodusent eller havneeier. Dette er områder som har en innvirkning på hvorvidt man når miljømål, og som kan få ansvar for gjennomføring av tiltak. En utfordring er at manglende kunnskapsgrunnlag (herunder også om faktiske effekter av tiltak) vil kunne medføre pålegg av kostnadskrevende tiltak uten sikker effekt. Som samfunnsutvikler, for eksempel i forbindelse med avveininger mellom miljømål og gode rammebetingelser for næring (fiskeri, industri). Mål og ambisjoner må avveies i forhold til kostnader og effekter. Forankring av planer i kommunen Vedtatte forvaltningsplaner med tiltaksprogram og må innarbeides i den enkelte kommunes planer; kommuneplan, kommunedelplaner og handlingsplaner/sektorplaner. Mer informasjon om arbeidet etter vannforskriften og arbeidet med å lage forvaltningsplaner for alle vannområder finnes på Vannportalen: Informasjon knyttet til vannområde Sørøya, Seiland og Kvaløya med innland finnes under vannregion Finnmark og grensevassdragene sine sider: Beskrivelse av kostnader/finansiering Det er kostnader knyttet til arbeidet i hvert enkelt vannområde. Så langt har kommunene tatt en stor andel av kostnadene knyttet til å utarbeide lokale tiltaksanalyser. SAKSVURDERING: Kvalsund kommune er enig i at regional forvaltningplan for vannmiljøet og vannressursene må ha klare miljømål og overvåkingsprogram for å sikre at miljømålene nås. Kommunen er av den oppfatning at våre vannressurser i dag har god økologisk og kjemisk tilstand. Imidlertid ser kommunen utfordringer på en del områder der det også er anbefalt kartlegging av vannresursen som f.eks oppdemmingen av Porsavann og indre del av Repparfjord. Kommunen ønsker å bidra til at miljømålet nås på utsatte områder, men ser utfordringer i forhold til behovet for nødvendige økonomiske og menneskelige ressurser i dette arbeidet.

18 Sak 61/14 Nedenfor gis en kort vurdering av hovedområder i vår komune som kan påvirke miljømål for vannforekomster: 1. Forsuring Neppe aktuelt 2. Landbrukssektoren Ikke aktuelt landbrukssektoren er i sterk reduksjon i vår kommune. 3. Vannkraftreguleringer Aktuelt - Porsa Kraftlag har demmet opp Øvre- og nedre Porsavann. Finnmark Kraft har søkt NVE om to konsesjoner for å etablere elvekraftverk i Korselva og Indre-Erdalselv. 4. Habitatforbedrende tiltak Aktuelt Repparfjord Sand driver et grusuttak i elvedelta ved Repparjord- elva. Vest-Finnmark Jeger og fiskeforening har påklaget virksomheten til NVE med påstått bakgrunn i at virksomheten medfører negativ påvirkning for anadrom laksefisk. 5. Vann- og avløpssektoren Aktuelt Kommunen har fortsatt områder der urenset kloakk går rett ut i sjøen. Skaidi renseanlegg må oppgraderes for å hindre at urenset avløpsvann går ut i Repparfjorelva. Fægfjord og Kokelv forsynes med vann fra elver. Disse kan være utsatt for ecoli sommerstid og for frost vinterstid. 6. Forurensa sedimenter Aktuelt Nussir ASA har søkt om utslippstillatelse i Repparfjorden. Dette vil medføre etablering av et sjødeponi på 8 km2 med gruveavfall ca 3 km fra utløpet av Repparfjordelva. Det er også påvist noe avrenning fra deponering av borekaks i åpne dagbrudd op Ulveryggen. 7. Fremmede arter i ferskvann Aktuelt Det er mange turistfiskere i Repparfjordelva og arbeidet med å forhindre spredning av Gyrodactilus Salaris må fortsette. Sist sesong ble det observert mye Pukkellaks i Kvalsundelva. Det må stilles strenge krav til havbrukssektoren for å hindre rømming av anadrom laksefisk fra oppdrettsanleggene.

19 Sak 61/14 8. Arealplanlegging Aaktuelt Kommuneplanens arealdel skal i nær fremtid rulleres. I den forbindelse må det etablerers hensynsoner som ivaretar flomutfordringer Repparfjordelva. Videre må det tas nødvendig hensyn til utfordringene som denne planen skisserer. 9. Sektorovergripende tiltaksplaner og utredninger Aktuelt Ekstremvær er beskrevet som et hovedområde i nylig vedtatt helhetlig Riskio- og sårbarhetesanalyse (ROS) for Kvalsund kommune. 10. Klimatilpasning Aktuelt Kommunen har utarbeidet en egen klima- og energiplan. Rådmannens tilråding: 1. Kvalsund kommune ser positivt på arbeidet med å sikre en felles, bærekraftig bruk av vannressursene på tvers av sektormyndighetene, og ønsker å være en aktiv bidragsyter til at målene i vannforskriften nås. 2. Kvalsund kommune vil fremheve behovet for økte økonomiske ressurser fra statlig hold for å sikre implementeringen av direktivet i vannforvaltningen og gjennomføringen av aktuelle tiltak innenfor ulike sektorområder. 3. Til innholdet i selve høringsdokumentene avgis innspill i samsvar med egenvurderingen i saken, som følger: Kvalsund kommune har store arealer og vannressurser som brukes i yrkes- og fritidssammenheng. Kvalsund er en stor hyttekommune og møter ofte problemstillingen rent grunnvann opp mot anledningen til å etablere avløpsanlegg. Vi har i årevis vært en vannkraftkommune og har også vært vertskommune for utvikling av tidevannsteknologi. Nå søkes det også om etablering av elvekraftverk.

20 Sak 61/14 Havbrukssektoren er i vekst og innslaget av rømt oppdrettslaks er i perioder økende i vår kommune. Kommunen ønsker å legge til rette for tradisjonelt fiskeri, men da i et samspill med havbruk og industri. En etablering av gruvedrift i regi av Nussir med et sjødeponi kan gi miljømessige utfordringer i Repparfjorden. En sterkere satsing på å sikre en bærekraftig bruk av våre vannressurser kan bli utfordrende for en liten kommune som oss. De samlede kommunale ressurser kan være til hinder for at miljømålene oppnås i tide. Arne Hansen rådmann

21 Sak 62/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Sigurd K. Beite Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 14/707 Saksnr.: Utvalg Møtedato 43/14 Kommunestyret /14 Kommunestyret KOKELV BO- OG SERVICESENTER - GODKJENNELSE AV FORPROSJEKT Ordførers innstilling: 1. Fremlagte forslag av desember 2014 til forprosjektet for KBS godkjennes. 2. Det inngås avtale med Multiconsult as om utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for totalentreprise for KBS, jfr. pkt i tidligere inngåtte avtale av september Valg av entreprenør legges frem som egen sak for kommunestyret. 4. Kommunestyret legger til grunn at man i god tid før arbeidet med nytt KBS starter opp har funnet frem til midlertidige gode løsninger for dagens beboere og ansatte ved KBS. 5. Kommunestyret forutsetter at man i det videre arbeid med prosjektet organiserer prosessen slik at de ulike fagområder og andre utfordringer blir koordinert og løst på en god måte.

22 Sak 62/14 VEDLEGG: Diverse tegninger fra prosjekteringsgruppen v/verte arkitekter as, Alta (4 vedlegg). Forprosjekt av desember 2014 fra Multiconsult AS, Tromsø (utrykket). SAKSOPPLYSNINGER: I brev av til Multiconsult as meddelte Kvalsund kommune at man hadde besluttet å inngå kontrakt med Multiconsult as for utarbeidelse av forprosjekt for Kokelv bo- og servicesenter. Første møte mellom prosjekteringsgruppen og den kommunale prosjekt-/faggruppe ble avholdt 8. september i Kokelv. På dette møtet ble det fra de prosjekterende stilt spørsmål om kommunen hadde vurdert nybygg for KBS i stedet for en så omfattende ombygging som var skissert i Mulighetsstudiet. Denne problemstillingen ble på nytt tatt opp i møte 16. september mellom Husbanken og Kvalsund kommune, og i møte 19. september mellom prosjekteringsgruppen og PL fra kommunen. Konklusjonen på sistnevnte møte var at kommunen snarest mulig bør vurdere nybygg i stedet for ombygging av KBS. Kommunestyret behandlet saken i møte 23. september 2014 og hvor følgende vedtak ble enstemmig vedtatt: «1. Forprosjektet for KBS skal basere seg på at dagens KBS bygning rives. 2. Nytt bo- og servicesenter skal planlegges på det tomteområde hvor KBS ligger inklusiv tomteområdet mot sjøen. 3. Kvalsund kommune forutsetter at foreslått endring ikke medfører økte kostnader til prosjektering eller forsinkelser ut over det som er nevnt i saksutredningen. 4. Kommunestyret tar endelig stilling til prosjektet ved behandlingen av forprosjektet i desember 2014.» I forbindelse med utarbeidelsen av foreliggende forprosjekt har det vært avholdt flere møter i Kokelv mellom prosjekteringsgruppen og kommunens faggruppe. I tillegg har kommunen sin PL hatt mange interne møter med faggruppen. PL har også hatt flere møter i Tromsø med prosjekteringsgruppen eller deler av dem. Den prosess som man har hatt både internt i kommunen og overfor prosjekteringsgruppen, har vært omfattende, meget positiv og konstruktiv. Rådmannen mener at forprosjektet som fremlegges og de konkrete tegninger til planløsning, er et godt og gjennomarbeidet forslag som alle parter står bak.

23 Sak 62/14 Planløsningen har vært drøftet med Husbanken i møte Husbanken ga en positiv tilbakemelding på forslaget og anbefalte kun noen få mindre justeringer. Disse endringene er gjort i de tegninger som nå fremlegges. Den ble det avholdt møte i Kokelv for ansatte, tillitsvalgte og pårørende hvor man redegjorde for planløsningen samt praktiske forhold i byggeperioden for beboerne og ansatte. Også i dette møtet var det bare positive kommentarer til foreslått løsning. Rådet for Eldre og funksjonshemmede ble på møte orientert om de samme forhold som på møtet i Kokelv. Rådet vil få foreliggende sak til behandling før saken sluttbehandles i kommunestyret 16. desember Den planløsning som man nå har kommet frem til for det nye KBS er som nevnt et produkt utviklet gjennom en omfattende prosess. Modellen innebærer en meget god plassering av de ulike funksjoner/avdelinger, og med aktivitets-/fellesstuer/spiserom og dagsenter sentralt plassert. Og inntil nevnte areal ligger kjøkkenet. Fra de 2 bogruppene vil det være kort vei til nevnte fellesareal. Basen for omsorgs- og helsetjenesten er lokalisert i eget område og med kort vei til de 2 bogruppene. Fra de 14 boenhetene samt fellesarealet er det utgang til terrasse og derfra direkte ut til opparbeidet uteområde som vil få asfalterte gangveier, beplanting, belysning og sitteplasser. I tillegg vil man på dette området plassere en gamme med lett adkomst også for brukere av rullator/rullestol. Dagens helsehus ominnredes til sports-/ytterboder for de 14 boenhetene på senteret, garasjeplass for bil samt garasje for branntilhenger. Bygget som huser vedproduksjon m.m. flyttes og plasseres noe annerledes for å skjerme det i forhold til direkte innsyn til/fra boenheter i den minste bogruppen. Brutto areal for bygget (BRA) er på ca m2, og som er noe høyere enn tidligere skissert bl.a. i Mulighetsstudiet. De prosjekterende har beregnet at kostnaden vil kunne ligge innenfor den ramme som tidligere har vært nevnt, og hvor nettokostnadene for øvrig er innarbeidet i kommunens Økonomiplan for Hva de faktiske kostnader totalt vil bli vil man for øvrig ikke ha full oversikt over før tilbudene på totalentreprisen foreligger tidlig i/våren Dersom kostnadene da viser seg å avvike i forhold til nåværende beregninger, vil kommunestyret kunne vurdere saken på nytt. De prosjekterende mener imidlertid at tidspunktet for å lyse ut prosjektet er gunstig ut fra dagens markedssituasjon. I kostnadsoverslaget er det lagt inn en god del reserver samt også tatt høyde for ekstra kostnader p.g.a. antakelsen om at det koster mere å bygge et slikt bygg i Finnmark enn i øvrige deler av landet. Avtalen med Multiconsult as innebærer også en opsjon hvor oppdragsgiver har rett til, men ingen plikt, til å bestille utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for totalentreprise for KBS. Frist for å bestille denne tilleggsytelsen er Rådmannen anbefaler at Kvalsund kommune

24 Sak 62/14 benytter seg av denne opsjonen ved å ta dette inn som et forslag til punkt i kommunestyrets vedtak. Dersom kommunen engasjerer Multiconsult as for utarbeidelse av tilbudsgrunnlaget for totalentreprise kan det være realistisk at anbudsfrist blir ca. 15./20. mars. Ut fra et normalt tidsforbruk for gjennomgang av anbud, politisk behandling, kontraktsforhandlinger og nødvendige forberedelser for entreprenør kan oppstart på tomten/rigging/rivning komme i gang fra ca. midten av mai I tilbudsgrunnlaget for totalentreprisen vil det trolig bli antydet en byggetid på ca. 10 måneder, samt også bedt om pris på kortere/lengre byggetid. SAKSVURDERING: Som det fremgår ovenfor har det vært en omfattende og positiv prosess både internt i kommunen og i forhold til Multiconsult as for utarbeidelsen av forprosjektet. At man gikk bort fra tidligere planer og i stedet bygger alt sammen nytt medførte noe ekstra arbeid både for faggruppen og de prosjekterende. Før man kom frem til den hovedmodell som nå foreslås har flere andre modeller vært testet ut i nært og godt samarbeid med de prosjekterende. At forslag til planløsning har fått bred støtte også av andre internt i kommunen samt av Husbanken er et godt utgangspunkt for det videre arbeid med prosjektet. I det forestående arbeid vil det være en rekke spørsmål og forhold som må drøftes og avklares både hva gjelder detaljplanløsning, materialvalg, kvalitet, osv. Dette gjelder ikke bare for bygget generelt, men også konkret for de enkelte avdelinger og rom. Rådmannen viser til at beregningene fra de prosjekterende vil kunne innebære at prosjektet kan gjennomføres innenfor den økonomiske ramme som tidligere nevnt, og som er innarbeidet i Økonomiplan Hva kostnadene konkret vil bli har man ikke et sikkert nok grunnlag for å fastslå før tilbud fra entreprenører foreligger angående totalentreprisen. Dersom det da viser seg at kostnadene avviker en del i forhold til nåværende anslag vil problemstillingen kunne behandles av kommunestyret. Rådmannen anbefaler for øvrig at nevnte opsjon om utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for totalentreprise benyttes, og som betyr at Multiconsult as engasjeres til å utføre dette arbeidet. I tillegg til utarbeidelsen av selve tilbudsgrunnlaget vil arbeidet bestå av tilbudsinnhenting samt kontrahering. Rådmannen vil drøfte internt hvordan kommunen skal følge opp saken både hva gjelder byggeledelse, helsefaglige samt tekniske forhold i videre detaljplanlegging samt koordinering mellom de interne kommunale deltakere og entreprenør inklusiv deres fagfolk på ulike områder. En god og koordinert prosess videre vil være av avgjørende betydning for sluttresultatet for nytt KBS.

25 Sak 62/14 Så snart forprosjektet er behandlet av kommunestyret vil melding bli sendt til Husbanken. Tidlig på nyåret vil den formelle søknad om statlig tilskudd bli sendt til Husbanken i tråd med de retningslinjer som er fastsatt. Under henvisning til ovennevnte legger rådmannen saken frem med følgende tilrådning: Rådmannens tilråding: 6. Fremlagte forslag av desember 2014 til forprosjektet for KBS godkjennes. 7. Det inngås avtale med Multiconsult as om utarbeidelse av tilbudsgrunnlag for totalentreprise for KBS, jfr. pkt i tidligere inngåtte avtale av september Valg av entreprenør legges frem som egen sak for kommunestyret. 9. Kommunestyret legger til grunn at man i god tid før arbeidet med nytt KBS starter opp har funnet frem til midlertidige gode løsninger for dagens beboere og ansatte ved KBS. 10. Kommunestyret forutsetter at man i det videre arbeid med prosjektet organiserer prosessen slik at de ulike fagområder og andre utfordringer blir koordinert og løst på en god måte. Arne Hansen rådmann

26 Sak 63/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Turid Pedersen Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 14/753 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/14 Omsorgs- og oppvekstutvalget /14 Omsorgs- og oppvekstutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret BARNEHAGETILBUD I KVALSUND KOMMUNE 2015 Formannskapets innstilling: Formannskapet tar høringen fra SU til orientering. Formannskapet ber kommunestyret i budsjettmøtet i desember ta stilling til hvordan Kvalsund kommune skal få en fullgod barnehageløsning fra høsten Dette på grunn av de konsekvenser dette får i budsjett og økonomiplan for Administrasjonen bes å innhente tilbud på brakkerigg-løsning og innarbeide dette i budsjettet.

27 Sak 63/14 SAKSOPPLYSNINGER: Etter overføring av barn fra Neverfjord til Kvalsund pr og tildeling av plasser ved hovedopptaket i vår, er det fullt belegg i Kvalsund barnehage fra høsten Vi har ikke ledige plasser å tilby hvis det kommer nye familier til kommunen med behov for barnehageplass. Kommunen følger kravet i Lov om barnehager 12a der det heter: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Etter forrige tildelingsprosess sto det fem barn på venteliste: - 3 av barna er født i 2014 og fyller dermed ikke ett år før etter januar av barna søkte etter fristen. I tillegg har noen søkt om plass i løpet av sommeren/høsten slik at det pr. 1. oktober står 6 barn på venteliste for barnehageplass. Neste hovedopptak er i slutten av mars Selv om barnehageloven kun har krav om ett hovedopptak i året, kan kommunen som barnehageeier velge å legge til rette for inntak av barn utover minstekravet. Ved hovedopptaket i vår var det foreldre som søkte om plass til sine barn innen søknadsfristen, men som ikke har krav på plass da barna ikke fylte ett år «innen utgangen av august», som det heter i barnehageloven. Disse foreldrene skal begynne i jobb igjen i januar-mars 2015, og har behov for barnehageplass. Ut i fra lovverket har de ikke har krav på plass før ved neste hovedopptak og får da plass fra august I forhold til målet om økt befolkningsvekst, attraktivitet og tilrettelegging for småbarnefamilier vil fleksibilitet i barnehageopptak være en viktig faktor. Statsbudsjettet for 2015 åpner også for mer fleksibilitet i forhold til opptak i løpet av året. Dette betyr at vi må gå med en viss ledig kapasitet, i tilfelle det dukker opp behov i løpet av året.

28 Sak 63/14 Ved hovedopptaket i 2014 har kommunen fulgt loven ved å tilby plass til de som hadde rett til plass. Ved neste hovedopptak i 2015 er det mer sannsynlig at vi ikke klarer å innfri lovkravet. Hvis det er flere søkere med rett til plass enn det vi har plasser til i Kvalsund barnehage, er kommunen uansett forpliktet til å skaffe plass til alle disse. Det kan skisseres tre løsninger på hva kommunen kan gjøre for å imøtekomme krav og behov for barnehageplasser f.o.m 2015: I II III Opprette en avdeling i Neverfjord som er underlagt styrer i Kvalsund barnehage Opprette en egen»førskolegruppe» i SFO-lokalene ved Kvalsund skole, for siste årskull i barnehagen før skolestart. Leie inn evt. kjøpe en brakkerigg som plasseres ved Kvalsund barnehage og etableres som en avdeling tilhørende barnehagen. En slik brakkerigg blir regnet som midlertidige lokaler i påvente av en mer permanent løsning. SAKSVURDERING: Vurdering av de ulike alternativene: Alternativ I: - Avdeling i Neverfjord Barnehagens lokaler i Neverfjord er intakt og har alt utstyr som har vært der fra før. Lokalene er allerede godkjent til barnehagedrift med 18 plasser. Ulempen blir at styrer ikke er i umiddelbar nærhet og at avdelingen blir utenfor det daglige kollegiale fellesskapet med resten av barnehagen. Fordelen ved å ha en barnehageavdeling i Neverfjord er størst for de foreldre som bor i området og ønsker barnehage i sitt nærmiljø. Hvis det skulle bli for stort press på Kvalsund barnehage i forhold til plassbehov, vil foreldre som naturlig sokner dit måtte få tilbud om plass i Neverfjord i stedet for Kvalsund barnehage. Det vil være behov for tre ansatte for å kunne ivareta en åpningstid som går ut over den daglige arbeidstiden, hvorav en er pedagogisk leder med krav om barnehagelærerutdanning. Det kommunen sparer i forhold til tidligere er en styrerstilling. Dette alternativet vil utløse 18 nye plasser i kommunen, slik at man vil kunne tilby plass til alle de som står på venteliste i dag, samt ha ledige plasser til eventuelt nye innbyggere. Denne løsningen bør være en midlertidig ordning inntil man får løst plassbehovet i Kvalsund sentrum, enten ved å bygge nytt oppvekstsenter eller ved å utvide lokalene i Kvalsund barnehage til tre avdelinger.

29 Sak 63/14 Alternativ II: Førskolegruppe i SFO-lokaler SFO-lokalene er i utgangspunktet ikke beregnet for barnehagedrift og må godkjennes formelt til formålet. Dette anses som en kurant sak. Ulempen blir at styrer ikke er i umiddelbar nærhet og at avdelingen blir utenfor det daglige kollegiale fellesskapet med resten av barnehagen. Fordelen for 5-åringene er at de blir nær skolen og kan bli bedre kjent med skolens lokaler og elever/lærere før skolestart. De kan også lettere involveres i samarbeid med 1. klasse noe som kan gjøre overgangen til skolestarten lettere. Dette har oppvekstsentrene fremhevet som positivt, men her er det snakk om større forhold og det kan derfor også virke mer overveldende og skremmende for barnehagebarna. Det vil være behov for to ansatte. En pedagogisk leder med utdanning som barnehagelærer og en assistent, for å ivareta hele barnehagens åpningstid. Dette alternativet bør kun benyttes som en midlertidig løsning for vårhalvåret 2015, for å kunne tilby plass til noen av de som står på venteliste og som har behov for plass fra januar-mars Når 6 førskolebarn overføres til lokaler på SFO i en egen førskolegruppe, vil det frigi plass til 3 små barn, da 1 barn under 3år teller 2 plasser. Det betyr at det fortsatt er 3 barn vi ikke har plass til 1.halvår 2015, jfr. venteliste. Vi vil heller ikke kunne tilby plass til eventuelt nye søkere i kommunen dette vårhalvåret. I tillegg til denne løsningen, må det i løpet av 1. halvår 2015 arbeides med en mer permanent ordning fra oppstart av nytt barnehageår i august Alternativ III:- Ny avdeling i brakke/midlertidige lokaler ved Kvalsund barnehage Det medfører ekstra kostnader å leie/kjøpe inn en slik brakke. Den må godkjennes til barnehagedrift i midlertidige lokaler, noe som anses som en kurant sak. Flere kommuner har benyttet seg av denne midlertidige løsningen i en periode Behov for ansatte i denne avdelingen vil avhenge av antall barn som skal oppholde seg der. Normen er en pedagogisk leder for opptil 18 plasser. Ved full avdeling med 18 plasser trengs det i tillegg to assistenter. For inntil 12 plasser er det behov for to voksne: en pedagogisk leder og en assistent.

30 Sak 63/14 Avdelingen vil være i nær tilknytning til de andre avdelingene i barnehagen og vil derfor bli en mer integrert del av fellesskapet enn i de to andre alternativene. Dette alternativet vil utløse inntil 18 nye plasser, på linje med alternativ I i Neverfjord. En oversikt over kostnader ved de tre alternativene: Alternativ I: Neverfjord 1 pedagogisk leder Ca. kr assistenter Ca. kr Midlertidig ordning til det blir tilrettelagt for permanente lokaler i Kvalsund barnehage m.v. Alternativ II: SFOlokaler 1 pedagogisk leder Ca kr assistent Ca kr Midlertidig ordning fra januar til august Alternativ III: brakkerigg 1 pedagogisk leder assistent Ca kr kr. Kjøp av brakkerigg Ca. kr Leiekostnader ikke undersøkt pr dato. Tilkobling til strøm/- vann/kloakk/grunnarbeid Ca Kr Midlertidig ordning til det blir tilrettelagt for permanente lokaler i Kvalsund barnehage m.v. Oversikt over inntekter i form av betaling pr plass er ikke tatt med. Konklusjon: Kommunen har barn på venteliste som har behov for (men ikke krav på) plass fra januar Alternativ I og II kan enkelt la seg gjennomføre uten vesentlig ekstra kostnader utenom lønn til nytt personale. Alternativ III krever større investeringer i form av innkjøp/leie av brakkerigg og montering av denne. Dette vil ikke la seg gjennomføre innen 1. januar 2015, men kan være en løsning fra august 2015 i påvente av en avgjørelse på hva kommunen vil gjøre for å øke plasstilbudet i Kvalsund barnehage for fremtiden.

31 Sak 63/14 Ut i fra en totalvurdering anbefales følgende løsning: - Overføre alle barn som skal begynne i 1. klasse i august 2015 ved Kvalsund skole, til en egen avdeling ved SFO-lokalene ved skolen - Fra august 2015 etableres midlertidig avdeling i form av brakkerigg i tilknytning til Kvalsund barnehage Rådmannens tilråding: For å imøtekomme behov for barnehageplasser gjennomføres følgende ordning: - Overføre alle barn som skal begynne i 1. klasse i august 2015 ved Kvalsund skole, til en egen avdeling ved SFO-lokalene ved skolen - Fra august 2015 etableres midlertidig avdeling i form av brakkerigg i tilknytning til Kvalsund barnehage Kostnadene ved ovenevnte ordning hensyntas i forhold til budsjett 2015/Økonomiplan Arne Hansen rådmann

32 Sak 64/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Toril Nilsen Arkiv: C20 Arkivsaksnr.: 14/812 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/14 Omsorgs- og oppvekstutvalget /14 Kommunestyret KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET Omsorg- og oppvekstutvalgets innstilling: 1. Vedlagte Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet med følgende tilføyelse under pkt 3; «Resynfaring orienteringskartet Skaidilia, kostnad spillemidler » vedtas. 2. Det foretas en hovedrullering av planen i 2015, som legges frem til politisk behandling 3. kvartal 2015.

33 Sak 64/14 VEDLEGG: Forslag til Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Mail fra Kvalsund idrettsråd SAKSOPPLYSNINGER: Kvalsund kommunen må i henhold til krav fra Kulturdepartementet, rullere Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Alle anlegg der det skal søkes om spillemidler, må være med i planen. Planen skal innholde informasjon som gir grunnlag for bygging eller rehabilitering av anlegg til idrett og fysisk aktivitet i kommunen. Veiledning og bestemmelser er gitt i skriv fra Kulturdepartementet i rundskriv V B. Idrettsrådet skal i følge Norges Idrettsforbunds lovverk være bindeleddet mellom kommune og idrettslagene, samme funksjon har også Kvalsund ungdomsråd. Innspill til planen bør i hovedsak gå gjennom idrettsrådet og ungdomsrådet. Planen skal rulleres hvert år i forkant av kommunestyrebehandling av budsjettet for kommende år og behandles i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven Hvert 4. år skal det foretas en hovedrullering. Dette bør skje i forkant av kommunestyrebehandling av budsjettet for Økende inaktivitet er ei folkehelseutfordring i dette landet. Tilrettelegging for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige tiltak for en bedre folkehelse. Engasjement for kommunens idrettsmiljø er viktig for å få arbeidet satt opp på dagsorden og videreført. Et arbeidsutvalg med ansvar for planarbeidet i forhold til arbeidet med revidering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet bør opprettes tidlig på året. Lag, foreninger og organisasjoner må deretter engasjere seg i dette arbeidet og delta i dialogmøter eller komme med høringsuttalelser innen frister som blir fastsatt. Disse innspillene/innmeldte behov, innkomne spillemiddelsøknader, handlingsprogram i gammel kommunedelplan og kjente rehabiliteringsbehov for eksisterende anlegg skal danne grunnlag for arbeidet med ny idrettsplan. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet har ikke gjennomgått en slik prosess, da det kreves engasjement hvor alle parter i prosessen deltar og aktivt involverer seg. Planen er oppdatert i forhold til kommunestyre vedtak sak PS 73/13 samt konsensus i idrettsrådets med endringer i henhold til behov. Dette er 8. rullering og vil bli revidert i 2015 i forhold til de krav som gjelder med blant annet å skape aktivitetsfremmende nærmiljø. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2015 er derfor en videreføring av fjorårets plan.

34 Sak 64/14 Kommunestyret har den i sak PS 73/13 vedtatt at i tillegg til tilskudd til ordinære anlegg, skal det også gi et tilskudd til prioriterte nærmiljøanlegg og rehabilitering av anlegg. Nærmiljøanlegg kan få opp til 50 prosent tilskudd av godkjent kostnad. Maksimalt tilskudd pr anleggsenhet er kr Grunnlag for tilskudd er begrenset oppad til kr Nedre beløpsgrense for godkjent kostnad er kr (tilskudd kr ). Tilskuddsordninger i form av spillemidler for ordinære anlegg, der ikke annet er bestemt inkludert rehabilitering, er på inntil 1/3 av godkjent kostnad. Kunstgress for fotball, inkl lysanlegg kan få tilskudd av godkjent kostnad inntil kr Kunstgress skal tilfredsstille gjeldende funksjonskrav. Maksimum tilskuddsbeløp er kr Anlegg i Troms og Finnmark kan få et tillegg på 25 % av tilskudds sum. Det kan søkes om ekstra tilskudd på inntil 30% av ordinær tilskuddssats til større interkommunale idrettsanlegg, under visse vilkår. Planen har vært tilsendt idrettsrådet, lag og foreninger med anmodning om innspill. Fristen var satt til 15.november, men ut fra direkte forespørsler ville det ikke komme innspill fra andre enn Kvalsund idrettslag. Deres innspill vil bli vedlagt sakspapirer. Idrettsrådet har ingen innspill til planen, jfr mail. Det er ikke innkommet søknad om spillemidler til idrett/friluftsanlegg i Kvalsund kommune for 2015, søknadsfristen til kommunen var satt til 1. november. SAKSVURDERING: Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet er et politisk dokument som tar for seg målsetningene til Kvalsund kommune innen bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og friluftsaktiviteter. Planen viser både kortsiktige og langsiktige mål. Bygging og rehabilitering av anlegg må være belyst på en skikkelig måte for å sikre gode idretts/aktivitets funksjonelle løsninger og at de etiske og miljømessige forhold ivaretas på en god måte. Anlegget skal også være universelt utformet. Ordinære anlegg skal ha en brukstid på minst 30 år og nærmiljøanlegg 20 år. Anlegg som står på prioritert liste er i praksis anlegg som det er klarert til å søke om spillemidler. Det er anleggseiers ansvar å legge fram for kommunen planer om finansiering, drift og søke om byggetillatelse. Kulturdepartementet krever at anlegg på prioritert liste i planen skal være kostnadsberegnet med en foreløpig finansieringsplan.

35 Sak 64/14 Kommunen er bemyndiget av departementet til å foreta den helhetlige idrettslige vurderingen om anlegget er godt nok forankret både økonomisk og i forhold til universell utforming. Dette er det samme som idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning, og dette må være på plass før en endelig søknad kan sendes. Nylige endringer gjør at fylkeskommunen og kommunen kan avtale at kommunen sender søknad om forhåndsgodkjenning til fylkeskommunen til uttalelse. Rådmannen registrerer at det ikke er anlegg som vil bli igangsatt i 2015 og at planarbeidene ser ut til å ta tid. I hvilken grad kommunen derfor skal bidra økonomisk er derfor ikke avklart. Dette vil evt måtte forelegges kommunestyret som egne saker. Rådmannen mener det vil være vesentlig at planen gjennomgås en hovedrevisjon i løpet av 2015 og at dette er avklart i god tid før budsjettbehandlingen for Det er en foruitsetning for en slik revisjon at de frivillige krefter deltar. Rådmannens tilråding: 1. Vedlagte Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet vedtas. 2. Det foretas en hovedrullering av planen i 2015, som legges frem til politisk behandling 3. kvartal Arne Hansen rådmann

36 Sak 65/14 SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Pål-Reidar Fredriksen Arkiv: P20 Arkivsaksnr.: 14/780 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/14 Utviklingsutvalget /14 Formannskapet /14 Kommunestyret REGLEMENT FOR KAIER OG SERVICEUTLEIEBYGG - VEDERLAGSREGULATIV 2015 Formannskapets innstilling: Kommunestyret vedtar vedlagte forslag til reglement for kaier, flytebrygger, serviceleieutbygg samt vederlagsregulativ for 2015 med følgende tillegg: Pkt. 2.6 Vederlag for bruk av kaier/flytebrygger. Årsleia utvides fra 10 mnd til 12 mnd og priser justeres i forhold til 12 mnd, Månedsleie ganger 12 måneder. Rutegående båtanløp kreves ikke for kaiavgift i forbindelse med passasjerers av- og påstigning. Ved eventuell liggetid utover dette gjøres kommunens vederlagsregulativ gjeldende.