Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift n r å r g a n g KJÆRLIGHET I NY DRAKT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift n r. 4 2 0 1 1-2 5. å r g a n g KJÆRLIGHET I NY DRAKT"

Transkript

1 Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift n r å r g a n g KJÆRLIGHET I NY DRAKT

2 Bidragsytere: Ingrid Brækken Melve Olaf Engestøl har skrevet om «Gud og Mammon» Oda Evjen har skrevet om sin første forbundshelg Gaute Brækken har intervjuet Anne Anita Lillevold Ingvar Skjerve har skrevet om Konservatisme Vi ønsker også velkommen til ny Tromsø-sekretær, James Martin. En presentasjon av ham kan du lese på side 26 Illustrasjonsbilde på forsiden, side 5 og 11 er tatt av Bibelselskapet/Dag Kjær Smemo Sian O`Hara har tatt bildet «Religionenes møtepunkt» og bildet til «Utsikt til innsikt» Heidi Sævareid (1984) er kritiker, oversetter og språkkonsulent. Tidligere har hun jobbet som redaktør i Cappelen Damm. Hun har skrevet omtale av essayet «The Body s Grace». Ingrid Brækken Melve er teologistudent, og nestleder i Arbeidsutvalget. AKT (aktuelt kristenradikalt tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året. Forsidebilde: Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Andreas Ihlang Berg Redaktør: Ida M. Haugen Gilbert Layout: Christoffer Horsfjord Nilsen Kontaktinformasjon: AKT Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata Oslo e-post: Oda Helen Evjen er nytt redaksjonsmedlem i Akt. Hun er 22 år gammel, kommer fra Ås og studerer ved Bachelorprogrammet i Religion og Samfunn ved UiO. Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn. Trykk: Flisa Trykkeri Opplag: 1200 Løssalg: 30,- Abonnement: 110,- Støtteabonnement: 250,- Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse. ISSN: akt nr

3 Lost in Translation Oversettelse av tekst fra et språk til et annet er virkelig et kronglete landskap, med stor risiko for å gå seg vill. Og særlig når det gjelder religiøse tekster, må språket være like presist som et NASAkart for at man ikke skal komme helt ut av kurs og forsvinne inn i en eller annen skrekkinngytende sekt som for planter tvangs tanker om at alt man gjør enten man trør på kumlokk, krysser svarte katters ferd over veien, eller smerter sin søsters hjerte får fryktinngytende konsekvenser fra en Gud som tilrettelegger de grusomste situasjoner for at man skal prøves i troen og «ledes ut i fristelse». I 2011-oversettelsen av Fadervår heter det nå heller «La oss ikke komme i fristelse». Da er det ingen gud som med vilje frister oss, som var det gud selv som inviterte slangen inn i paradiset. Alle oversettelser innebærer en stor risiko for at mening forsvinner og endres på veien. Skal vi tolke en handling som hensikt eller konsekvens, som en fortelling eller som et påbud? Oversettelsen har STOR betydning for hvilke oppfatninger leseren sitter igjen med. Vi vet at forståelse av bibelske tekster har avgjørende betydning for hvordan millioner av mennesker lever livene sine, på godt og vondt. Av troppende Korsvei-prest Knut Grønvik og studentprest Anne Anita Lillebø forteller i denne utgaven av Akt om hvordan de lever med bibeltekstene. Måtte du selv ta deg i vare for å gå deg vill i denne utgaven av Akt. Vi ønsker deg en velsignet adventstid, og en glad og hellig juletid! akt nr

4 Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift nr. 3 og årgang Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift n r å r g a n g T Akt er en trivelig liten redaksjon bestående av frivillige bidragsytere alle med ulik erfaringsbakgrunn som møtes annenhver torsdag for å mekke blad. Sammen utgjør de en fargerik kombinasjon av ideer og tanker som setter sitt preg på den redaksjonelle prosessen. Til gjengjeld får de dele sine tanker i trykket form og bidra til å sette sine ideer på dagsorden. Og ikke minst redaksjonell erfaring innenfor et godt sosialt miljø. Har du lyst til å bli med i team-akt, sier du? Skriv noen ord om hva du driver med og gjerne noen ideer om hva du kan tenke deg å bidra med. Send så til Du behøver ikke å ha redaksjonell erfaring fra før, men legg gjerne ved tekstprøver altså eksempler på noe du har skrevet. Det er også mulig å bidra med saker uten å være en del av redaksjonen. Akt trenger både fotografer og skribenter til å bidra med reportasjestoff, intervjuartikler, anmeldelser, kronikker og lyse ideer til tema og løsningsforslag. sterke messer - sterke meninger forbundet i 110 år En god bank for Knif - en god bank for deg! Er din arbeidsgiver tilknyttet KNIF, kan vi tilby DEG kjempegode priser på banktjenester! Kontakt Kai Kyllingstad på telefon eller på e-post

5 OLKNINGSROM akt nr

6 Tekst og foto: Ida Marie Haugen Gilbert Radikal profil: Huseier med radikal profil På åttitallet bodde avtroppende Korsveiprest Knut Grønvik i økologisk kollektiv i skogen. I dag har han vanskelig for å slå seg helt til ro i sin enebolig i Bærum. I 1985 gikk Knut Grønvik forbi noen kassehus i et villastrøk og sa til seg selv at «slik skal jeg aldri bo». Da bodde han i kollektivet «Fredens bolig» på Krokskogen utenfor Oslo. Kollektivet tok i mot mennesker i livskrise. De dyrket egen økologisk mat og delte det lille de eide. Det er klart det var enklere å være idealist når jeg ikke hadde fast inntekt og penger på konto. Nå er jeg en alminnelig villaeier i Bærum. Verken øvre eller nedre sjikt, helt på midten, sukker Knut Grønvik Han tar ikke lett på å ha henfalt til det materielle og økonomiske etablissementet. Som villaeier i Bærum, er han usikker på om Bevegelse med veiledning Grønvik ser ikke ut til å ha slått seg til ro med noen sikker konklusjon. Han snarere søker, undrer kan det kanskje være noe i dette? Han klarer i hvert fall ikke å slå seg til ro med å ha vært raddis; han hviler ikke på laurbærene fra fortiden som kollektivist. Snarere søker han å definere nye muligheter i den situasjonen han er i nå. Definisjoner som også kan hjelpe andre til å se mulighetene der de er. Om han ikke lenger nødvendigvis står åpen for endring i bosted og hverdagsmøblement, så er en ting sikkert at gudsbilder, bibelbudskap og mennesker er punkter som han verken er eller blir ferdig med. Som aktiv i Korsvei-bevegelsen i mer enn 25 år, forholder han seg til veivisere snarere enn absolutter. I Korsvei var vi en gang inne i en fase hvor vi prøvde å skrive et omfattende teologisk dokument: «The Ultimate Theological Statement Ever!», ler han, men blir fort seriøs igjen. Vi forsøkte formulere og nedtegne det helt riktige om hvordan det egentlige kristne liv burde være. Vi ble veldig trøtte av dette, og la det etter hvert på hylla. Etter noen år sto vi igjen ved fire enkle formuleringer som vi kaller «veivisere»: «Søke Jesus Kristus, bygge fellesskap, leve enklere, fremme rettferdighet.» Å være på vei Grønvik tror «leve enklere» er den veiviseren det er vanskeligst å følge i rike Norge. Først sto det «leve enkelt». Det var enda vanskeligere. «Leve enklere» etterlater et rom av muligheter, et rom «Det er min og kirkens lange erfaring at det er en kraft i disse tekstene til å forandre mennesker. Gud kan nå oss gjennom dem.» Grønvik mener dette «enten, eller» og «innenfor eller utenfor» bygger grenser, skiller man stopper opp, slutter å bevege seg, det fostrer passivitet fremfor handling, man møter veggen fremfor muligheter. Jeg er opptatt av at vi beveger oss mot et sentrum. I dette sentrum står en Gud som kommer oss i møte gjennom Jesus Kristus. Jeg mener at alt handler om å være på vei dit, sier han og trekker trådene tilbake til Korsvei. Hele veimetaforikken er viktig i Korsveisammenheng, men de er jo det i bibeltekstene også. Det hele begynte med å følge Jesus. En politisk, handlekraftig Kristus Helt siden starten i 1985 har forbrukersamfunnet vært et bakteppe for Korsveifestivalene og bevegelsen de skapte. Nå som vi står på en korsvei mellom og 2011-oversettelsen av Skriften, kan det være naturlig å spørre: Hvordan kan bibelteksten være en veileder når det gjelder etiske og politiske spørsmål? Hvilke handlinger og hvilke valg former Skriften meg til å ta? I min verden er Jesus den helt sentrale nøkkelen til disse spørsmålene. Det går an å lese veldig mye ut i fra Jesu måte å være menneske på. Det går linjer fra Jesus Kristus til etiske og politiske preferanser. Ikke alle vil finne de samme preferansene. Men det burde være temmelig vanskelig å bortforklare at Jesus advarer sterkt mot å hope seg opp rikdom, sier han med sakte opp trappende anstrengelse i stemmen. Anstrengelsen tiltar når han kommenterer forbrukersamfunnet han selv kjenner seg fanget i. Evangelieteksten og Jesu ord er en radikal kritikk av samfunnet vi lever i. Også mitt eget liv. han er rett person for en spalte som «radikal profil»; «...nå som jeg har blitt kapitalist», sier han. I sorgen over at det likevel endte med bankkonto og selveierbolig, oppdaget han nye muligheter. En gang, like etter at jeg hadde flyttet inn, satt jeg og ba og sørget over at jeg likevel hadde endt opp i et slikt hus. Da fikk jeg en av mine få, men relativt klare erfaringer av at Gud ser meg. En veldig sterk og tydelig erkjennelse steg fram: Hvis ikke det er mulig å leve radikalt som Jesu disippel i dette boligfeltet da har jeg ingenting å si til min nabo. Grønvik tenker seg om noen sekunder før han med undring i stemmen verken fastslår eller spør, men sier: Det kan da ikke være evangeliets hensikt å tømme Bærum for innbyggere. det bastante «leve enkelt» stenger for. Vi bør ikke gå i den fella at vi definerer hva det er «å leve enkelt». Men hele tiden prøve å leve enklere i en overflodssituasjon, kan være godt både for oss selv, medmennesker og skaperverket. Grønvik etterlater et pusterom i det han sier. Så det er ikke enten, eller? Vi trenger ikke radikalt rykke opp tilværelsen med rot, flytte ut i skogen, leve av luften og det jorda gir oss. Eller, alternativt innse at vi er og blir fortapte sjeler i forbrukersamfunnets runddans. Grønvik fremmer mulighetene, der vi er. Alle disse veiviserne peker på en bevegelse. For meg er dette et viktig grunnbilde, en modus, i kristentroen. Jeg er mindre opptatt av setningen jeg fikk fra oppveksten i en bedehustradisjon, som «innenfor eller utenfor hvor skal du stå en gang?». Aktivt disippelskap Oppriktigheten fostrer spørsmålet man lett utsetter i en post-moderne tid. En tid det faktisk er litt stilig å tilhøre båsen «radikal»: Finnes det i dag noe mer radikalt enn å stadig sørger for å ha sansene åpne for søken? Som våger å la sine stand punkter møte tidens tann? Heller enn å tviholde på samme sannhetsforståelse og overbevisning som man hadde for tredve år siden? Jeg mener at det er på tide at «de kristne» igjen blir disipler, etterfølgere. Kallet til å følge Jesus er like gyldig i dag som den gang han levde blant oss. Det handler om å påvirkes, veiledes av Jesu måte å gå fram på. Også når vi leser Bibelen trenger vi den samme holdningen. Lese for å bli påvirket, veiledet. Lese for å møte Gud. Lese for å bli lest. 6 akt nr

7 Å la Gud nå oss Knut Grønvik fremhever to måter å lese Bibelen på, to måter som slett ikke utelukker hverandre. Men som preger møtet med teksten. Jeg pleier å sette opp mot hverandre to forskjellige tilnærmingsmåter til bibelteksten: å lese for å bli informert og å lese for å bli formet. Den første gjør lett teksten til et råmateriale vi bearbeider for å meisle ut våre gudsbilder. Den andre handler om at vi selv er råmaterialet, og teksten et redskap Gud bruker for å meisle ut sitt bilde i oss. Jeg hopper ikke over den mer teologiske lesemåten, men personlig er jeg mest opptatt av den andre. Den har gitt meg noen veldig livgivende oppdagelser, forklarer Grønvik. Han mener bibelteksten i stor grad handler om erfaringer med Gud, gjort av mennesker før oss. Når vi leser, kan teksten lede oss inn i vårt eget møte med Gud. men også erfaringer vi gjør oss her og nå. «Det burde være temmelig vanskelig å bortforklare at Jesus advarer sterkt mot å hope seg opp rikdom.» Det er min og kirkens lange erfaring at det er en kraft i disse tekstene til å forandre mennesker. Gud kan nå oss gjennom dem. Knut Grønvik (født 1953) er oversetter, forfatter og prest i Stiftelsen korsvei, tilhører Lommedalen menighet i Bærum. Han har i en årrekke skrevet tekster til forberedelse av søndagens tekst i avisa Vårt Land. I tillegg til engasjement i Korsveibevegelsen og i Lommedalen menighet er Grønvik aktiv i den økumeniske retreatbevegelsen. (Kilde: Wikipedia.no) akt nr

8 Tekst og foto: Ida M H Gilbert Kunsten å favne Gud i språket Kan en ny bibeloversettelse påvirke vårt gudsbilde? Hvor stor betydning har valg av ord for den gud vi møter i teksten? Vi spurte oversetter og Korsveiprest Knut Grønvik. Presten og skribenten jobber selv halve arbeidstiden som oversetter. Han er derfor meget klar over problemene med å oversette tekst. Hvis han opplever en meningsmessig forskyvning blir han først og fremst nysgjerrig på hva som påvirker dette valget. Jeg er i utgangspunktet veldig forventningsfull til den nye bibeloversettelsen, ikke minst fordi en overskrift over arbeidet har vært «re-metaforisering». Der forrige oversettelse gikk langt i å forklare bildene grunnteksten bruker, lar man dem nå mer stå som de står, med den motstanden og gleden de vekker. Han tenker seg om før han trekker opp et velkjent eksempel på to oversettelser av samme ord hvor ordvalget klinger forskjellig. De har nå kokt «kjød» ned til konkrete begreper: «kjøtt», «kjøtt og blod», og enkelte steder «menneske». Forrige utgave har en hel mengde forklarende omskrivninger, som «mennesket slik det er av naturen», «vår onde natur», «vår syndige natur» etc. Grønvik trekker inn et viktig aspekt ved den gode oversettelsen. Jeg er ikke tilhenger av at oversettelsen forklarer for mye, oversettelsen kan godt by på motstand, både når det gjelder å forstå og å for så vidt akseptere teksten. Å la poesien i fred Jeg er for eksempel er gammel nok til å lært noen bibelvers fra 1930-oversettelsen utenat. I Apostelens gjerninger 4 står det om Jesus at «det er ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.» I 1978-oversettelsen ble det til: «I hele verden er det ikke gitt noe annet navn». Grønvik stopper opp før han spør: Hva tenkte oversetterne på når han trodde at den vanlige bibelleser trengte en forklaring på «under himmelen»? Hvorfor kunne de ikke la poesien få stå i fred? Og hva foregikk inni hodet på oversetteren når de mente at de måtte forflate uttrykket «under himmelen» til å hete «i hele verden»? Oversettelse som endrer gudsbildet Et punkt hvor Grønvik selv sendte forslag til den nye oversettelsen, er i historien om «den blindfødte mannen» i Johannes 9. Han mener vi her har et godt eksempel på hvordan valg av ord i oversettelsen stor betydning for hvordan Gud fremstår - hvilket gudsbilde leseren danner seg gjennom teksten. I 78-oversettelsen står det at «verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde (at han ble født blind, red.anm) for at Guds gjerninger skulle åpenbares for ham». Her trer det frem en gud som sitter tilbakelent i årevis, og lar denne blinde mannen sitte og tigge for at Guds gjerninger skal bli åpenbart, sier Grønvik for å illustrere språkets påvirkningskraft. Grønvik viser med dette eksempelet hvordan små enkle ordvalg i oversettelsen kan ha betydning for leserens gudsbilde. Ut fra den greske grunnteksten er det ingen spesiell grunn til å velge «for at» man kan like gjerne velge «slik at». Noe som gir en ganske annen betydning. At når nå først så galt har skjedd at han ble blind så kan Guds gjerninger åpenbares. Det er ingen grunn Her trer det frem en gud som sitter tilbakelent i årevis, og lar denne blinde mannen sitte og tigge for at Guds gjerninger skal bli åpenbart til å velge å oversette med HENSIKT framfor FØLGE, sier Grønvik og viser hvordan ordvalg berører temaer som har med Det ondes problem å gjøre. Hvor den ene oversettelsen fremstiller en gud som med hensikt lar sykdom skje for at noe godt kan skje. Mens det er en annen gud som gjør godt ut av noe som allerede er. Der handler jo oversettelser også om hva slags etterlatt inntrykk har leseren av temaer som lidelse og Gud, sier Grønvik, fornøyd med ny oversettelse. Nå har oversetterne valgt helt glimrende, synes jeg. De skriver bare «men nå kan guds gjerninger åpenbares på ham». Tusenkronersspørsmålet Er det noe spesielt du har reagert på i den nye oversettelsen? For eksempel det kjente dilemmaet mellom å oversette Messiasprofetien hos Jesaja med «ung kvinne», heller enn «jomfru»? Tusenkronersspørsmålet når det gjelder dette valget, er: Hvorfor oversatte de sytti jødiske lærde med «jomfru» 200 år før Jesu fødsel? De som oversatte Det gamle testamentet til gresk, var i hvert fall ikke lenger unna forståelsen av hebraisk enn vi er, og de var enige om at her var det på sin plass å oversette med jomfru, undrer Grønvik, selv om han er enig i at det egentlig betyr «den unge jenta». Ordet kan med full rett oversettes med den unge jenta, det er jo det ordet betyr. Men hvorfor disse jødiske lærde valgte jomfru, er det spørsmål som gjør at man ikke skal slå seg helt med ro med at vi har fått rett ord nå, sier Grønvik. Åpner for jenter i søskenflokken Han fremmer nok et eksempel på en verdifull effekt av ny oversettelse. Jeg er veldig glad for at de nå tredve-førti år for sent innfører «søsken» fremfor «brødre». De som oversatte i syttiårene var nok ikke helt klare for det. Men vi som studerte på den tiden var veldig klare! sier Grønvik, som på denne tiden studerte teologi ved Menighetsfakultetet. Det er også bra at de går bort fra det gammelmodige «Fader» og skriver «Far» om Gud. Problemet her er at «Far» i bestemt form, altså «faren», gir assosiasjoner vi helst ikke vil forbinde med Gud. Derfor unngår de bestemt form, også der det språklig sett kunne vært mest naturlig. Fra en gud som forlater, til en som gir håp I Fadervår heter det nå «Vår Far i himmelen!» Grønvik mener en ny oversettelse av «Fader vår» er positivt, men samtidig også litt truende, og ukjent, for alle som har vokst opp med og levd lenge med den gamle oversettelsen av den kjente bønnen fra Jesus. Selv synes jeg den nye versjonen har blitt bra: Det er fint at de kom fram til å oversette med «la oss ikke komme i fristelse», heller enn «led oss ikke inn i fristelse». Grønvik er glad for at oversettelsen også her, som ved eksempelet med den blindfødte mannen, drar oss bort fra oppfatningen om en gud som lar det vonde skje, med hensikt. Aller best er det er at de har gått over til ordet «tilgi våre synder», heller enn «forlat». I dagligtale betyr jo «forlat» først og fremst «gå bort fra», sier Grønvik og viser hvordan det kan gå an å ta dette. Hvis man virkelig legger vrangviljen til, kan vi oppfatte dette «forlat oss vår skyld, slik vi og forlater våre skyldnere», om en bønn om at Gud går bort fra oss syndere slik vi også vender ryggen mot de som har gjort noe urett mot oss. Jo, ordvalg er absolutt med på å prege våre gudsbilder, konkluderer Knut Grønvik. 8 akt nr

9 KKSF JOBBER MED DOKUMENTARFILM OM PALESTINA Oliven mot kuler i Palestina Etter intifadaen i 2000 har palestinske olivenbønder blitt holdt borte fra markene sine under innhøsting. De er blitt trakassert av settlere og israelske militære. Derfor ble det satt igang et prosjekt der frivillige fra hele verden ble invitert til Palestina i oktober for å hjelpe til med innhøstingen slik at det var vanskeligere for israelerne å stoppe dem. Norges kristelige studentforbund deltar i dette programmet. Og Kristiansandsavdelingen jobber med en dokumentarfilm om prosjektet. Vi ønsker å filme dette til neste år altså oktober Men ting tar tid, og vi ønsker alt nå å sette igang med å planlegge og finne penger til prosjektet. Regissør er Janic Heen, som alt har en lang film-cv. Fotograf er Hans Kristian Riise som også har filmet både dokumentarer og langfilm. Du vil lære både om å lage en profesjonell dokumentar, og om situasjonen i Palestina. Vi håper også at vi kan sende en delegasjon fra Kristiansand til Palestina i Oktober 2012 og at nettopp du kan være en av disse. Spørsmål? Kontakt sekretær Kristian Mosvold, tlf , Matpakkeprosjekt i Osloforbundet Midt i en rikdom som ville fått Salomon til rødme, sitter det mennesker og ber om småpenger. De sover på gatene og livnærer seg av det de som haster forbi finner det for godt å gi dem. Stort sett haster vi også forbi. Gjennom matpakkeprosjektet skal vi prøve å gjøre det annerledes. En morgen i oktober gikk en gjeng fra Oslo Kristelige Student forbund( Osloforbundet ) ut i hovedstaden med matpakker og kaffe. Osloforbundets matpakkeprosjekt er i gang! Hvorfor gjør vi dette? Gjør vi det fordi vi tror at vi på dette viset berger noen fra fattigdom og utstøtelse? Nei. En matpakke og en kopp kaffe gjør ikke noen stor forskjell. Vi skal ikke lage oss illusjoner om at vi med en slik handling forandrer mye. Dette er ikke en erstatning for å engasjere oss for en mer human rusomsorg, styrking av psykiatrien eller en mer rettferdig fordeling. Tvert imot. Gjør vi det fordi vi tror at dette gjør oss til bedre mennesker enn de som løper forbi på vei til jobben? Nei. Vi gjør det fordi vi kan, og dermed er forpliktet til det. Ikke fordi vi skal salve vår såre samvittighet. Ikke for å føle oss bedre. Men fordi vet at det er vår plikt som kristne å se alle. Vi gjør dette for å minne oss og dem om deres menneskelighet. At de som sitter og ber om penger, grunnleggende sett er det samme som oss. Hver og en av dem er like unik og verdifull som hver og en av oss. Vi gjør dette for å minne oss om at det egentlig ikke burde finnes noe oss og dem. Vi skal ikke slutte å kreve forbedringer. Vi skal mase på politikere og kirkeledere om at de skal gjøre mer for de fattige. Men mens resolusjonene skrives og vedtakskverna maler langsomt, sitter det folk midt i blant oss og ber om en tikroning. Deres menneskeverd, deres rett til å bli sett, kan ikke vente. Bli med du også! Følge med på og på Facebook for tidspunkt! Lurer du på noe vedrørende matpakke prosjektet, ta kontakt med leder i Osloforbundet: Ragnhild Oppsahl akt nr

10 Tekst og foto: Gaute Brækken Søker det hellige i stillheten Anne Anita Lillebø er studentprest på Universitetet i Oslo. Hun har mange års erfaring med kristen dypmeditasjon, og oppfordrer gjerne studenter til å slå av mobiltelefonen for en stille stund. Studentprestenes kontor på Blindern er plassert slik at det er lett for studenter å stikke innom for en prat, uten å ha en avtale på forhånd. Atmosfæren av tillit og prestens taushets plikt gjør at mange studenter oppsøker Anne Anita Lillebø i løpet av en uke, for samtaler som kan romme hele livet. Noen av dem trenger å sette ord på egen tro og tvil, i trygg avstand fra sitt eget kristne miljø. Alle kommer med et behov for å bli møtt. Se det gudegitte i andre Det finnes mange måter å møte andre mennesker på. Hun har valgt alltid å prøve å se etter det gudegitte i «den andre». En samtale må ikke nødvendigvis inneholde Gudstro for å kunne gi et møte med det hellige. Et tilfeldig møte med en annen kan innebære en opplevelse av noe hellig. Ofte møter jeg det hellige i dialogen med mennesker fra andre religioner og livssyn i vår felles tro på menneskene. Hun mener at det hellige kan oppdages på uventede steder. Alt man omgir seg med kan vitne om det hellige. En tur på fjellet kan vitne om Guds storhet. Det handler ikke nødvendigvis om en følelses messig opplevelse av et møte med det hellige, men like mye om hvordan man tenker og hvilken forståelse som får prege hvordan man ser verden. Faren er selvfølgelig at man kan ende opp med å kristeliggjøre absolutt alt og det er kanskje ikke nødvendig. Det må være lov å gå en tur i skogen uten å måtte relatere det til sin tro. For Lillebø er jorden hun går på et uttrykk for Guds storhet. Det er spennet mellom storheten og sårbarheten som beveger henne mest. Hun mener at for eksempel buddhister kan ha en like stor opplevelse av noe som er større, som det hun selv kan. - Det gudegitte finnes like mye i mennesker som tror annerledes enn meg selv. Det som gjør et møte spesifikt kristent handler om meg selv, fordi min fortelling og hvem jeg er preger min søken mot det hellige. Kristen dypmeditasjon Lillebø har meditert regelmessig i mange år, og har ledet andre i kristen dypmeditasjon. I stillheten kan man øve seg på å hvile i Gud bare være til. Stillheten gir meg mindre «Å lære meditasjon kan sammenlignes med å lære seg å spise med kniv og gaffel.» kontrollbehov og mer rom for å ta imot og akseptere meg selv slik jeg er. Rammene er det som først og fremst skiller kristen dypmeditasjon fra andre former for meditasjon. Hun mener at det er stor forskjell på Anne Anita Lillebø på utkikk etter studenter som vil utforske stillheten å meditere i et kirkerom og i en meditasjonshall. Vi sitter sammen i et kirkerom og mediterer, alltid med åpne øyne. Da unngår vi å forsvinne inn i egne tanker. Meditasjonsfellesskapet med andre kristne og sanseinntrykkene fra blant annet kirkekunsten, gjør dette til en spesifikk kristen meditasjon. Noen foretrekker også å be Jesusbønnen stille inne i seg for å fokusere. På innpust ber man da: «Herre Jesus Kristus», og på utpust: «miskunn deg over meg». Hvorfor meditere Lillebø vil ikke fremheve meditasjon fremfor andre trospraksiser, fordi hun mener at ulike måter å utøve troen på utfyller hverandre. Trospraksiser er viktig, jeg tror alle har et behov for å gjøre tro. For noen kan dette innebære meditasjon, mens det for andre like gjerne kan være å engasjere seg politisk. 10 akt nr

11 Hun fremhever bønn med formulerte ord som en annen viktig praksis, fordi dette innebærer en viktig mulighet til å klage til Gud. Medi tasjon er en av mange former for stille bønn, det å formulere ord og setninger inni seg når man ber er en annen. Hun er bevisst på at det som passer for noen, kanskje ikke er like bra for andre. Meditasjon er ikke for alle, kanskje du heller skal ta deg en joggetur? I stillheten settes prosesser i gang, tanker og inntrykk fordøyes og tankene sorteres lettere. Dette fører til at en faller mer til ro etter meditasjonen. Det finnes også ulike typer stillhet, legger hun til og gjør oppmerksom på at stillhet kan være smertefullt for mange Ikke all stillhet oppleves godt, og jeg tror alle opplever stillhet på ulike måter. Hun legger vekt på at man må øve seg for å klare å finne roen. Noen ganger klarer jeg ikke å samle tank ene fordi jeg har så mye å tenke på. «Det må også være lov», prøver jeg da å si til meg selv. Still - heten skaper rom for å bli bedre kjent med seg selv, og her kan en øve seg på å akseptere, ikke dømme, dette som en finner i seg selv, sier hun og peker på verdien av aksept og raushet ikke bare overfor andre, men også overfor seg selv. Hvordan komme i gang For å ha utbytte av meditasjon, må man gjøre det regelmessig. Hun mener at én gang i uken kan være nok, men man må sitte stille i minst tjue minutter hver gang for å falle til ro. Det krever selvdisiplin å klare å sitte stille i tjue minutter. Derfor anbefaler jeg at du finner noen å meditere sammen med, sier hun og sammenlikner det med å synge i kor. Vi hjelper hverandre til å være stille, fordi vi vil unngå å forstyrre de andre. Å lære meditasjon er å lære seg en metode for å søke stillheten eller det hellige. Det er en form for disiplin som kan sammenlignes med å spise med kniv og gaffel, som også er en form for disiplin og samtidig en smart måte å få i seg maten på, legger hun til og smiler. Det finnes også bestemte måter å sitte på mens man mediterer, viser det seg. Det er fordi det ikke finnes så mange posisjoner som det er mulig å sitte stille i over lengre tid. Når man har trent på det en stund, kan man meditere både oftere og lengre hver gang. Å sette i gang med dette helt på egen hånd, er visst ikke så lett. En introduksjon må til. Ønsker du et kristent meditasjonstilbud for studenter, er det bare å ta kontakt! Bibel på tvers av studentorganisasjoner Onsdag 19. oktober ble den nye bibeloversettelsen lansert og overlatt verden, etter elleve år med hardt arbeid fra eksperter innen alt fra lingvistikk og poesi til gresk syntaks. At mange hadde store forventninger til oversettelsen ble understreket av fullstappet domkirke. Forbundet sto sammen med representanter fra Laget og Ny generasjon og delte ut smaksprøver på nyoversatte passasjer i Bibelen. akt nr

12 av Ingvar Skjerve Noe å miste Finnes det noen grunn til å være konservativ? Bli med Forbundssekretær Ingvar Skjerve på skeptisistisk tankereise i konservatismens utilfredsstillende argumenta sjonsbyggverk. Foto: Lise Falch Det er blitt «in», på et vis, å være konservativ. Fra tid til annen hevder et og annet flogvit at det er «radikalt». Bare så det er sagt; jeg liker det ikke. Jeg er ikke begeistret for konser vatismen eller folk som liker å kalle seg konservative. Den politiske og/eller teologiske konservatismen vil i mine øyne forbli et forsvar for privilegier og urettferdige hierarkier. Jeg skal spare alle som gidder å lese dette, for den uttrøttende øvelsen det er å lese noens forsøk på å late som om de er objektive. Jeg mener imidlertid oppriktig at det finnes innvendinger mot den moderniteten og liberaliteten som er blitt alle mannseie i vårt samfunn som noen burde bringe til torgs. Det finnes en oversett, og i en bestemt forstand, konservativ tradisjon, en som i Norge stort sett bare har øvd innflytelse i sykepleien og i teologien. Jeg tenker på den skapelsesteologiske samfunnskritikken som ble utviklet av særlig teologen Knud Ejler Løgstrup - gjort kjent utenfor Teologisk fakultet av sykepleieteoretikeren Kari Martinsen. «Shopkeeper anarchism» I England har Martinsen en noe mer politisk slagkraftig, fjern slektning, i rød-toryismens wonderboy, Philip Blonde. En engelsk venn av meg kalte Blonds visjoner for «shopkeeper anarchism», og det er ganske betegnende, i alle fall for hva Blond foreslår av løsninger. Det er det lokale og nære som burde dominere, slik han ser det. Misforstå meg rett; jeg sier ikke at Blond og Martinsen er to alen av samme stykket, men de har en del til felles. Begge legger fram en samfunnskritikk basert på et forsvar for noe som var, som er truet - en slags grunnleggende konservatisme. Deres tematikk er forskjellig, deres argumentasjon kommer fra forskjellige hold - men de er begge forsvarere av noe som moderniteten ikke helt klarer å fange opp; av de tette, forpliktende bånd mellom menneskene. De vektlegger, slik jeg ser det, at vi har et ansvar for hver andre, som strekker seg utover det klassiske, liberale prinsippet om at ens frihet tar slutt der en annens begynner. Nå er det ikke nødvendigvis et dårlig prinsipp, men det kan ende opp som en nokså dvask form for ansvar. Det kan lede oss til et litt trasig sted, der man i grunnen ikke skal gjøre stort mer for andre mennekser enn å unngå å tråkke på deres tær eller i deres bed. Noe ganske annet er det, og som Martinsen sier «se den andre som mitt Jegs du». Hjernevask Martinsens forsvarer noe ved mennesket som kanskje tar skade av for mye effektivitet og rasjonalitet, og ligger litt i utkanten av hva vi egentlig har språk om. Dette er skumle og aparte greier i dagens Norge. I både et moderne sosialistisk og et liberalistisk perspektiv blir forsvaret av «menneskenes livsverden mot kolonisering fra den teknisk vitenskapelige fornuft», slik Martinsen nok ville uttrykt det, pussig, for ikke å si latterlig. Det er veldig mye mat for Harald Eia i dette tankegodset. Hvor tåpelig er det ikke å ville bruke mindre teknologi i pleien av den syke, liksom? Hvor noldus er det ikke å lengte tilbake til en tid med mange, mindre, lokalbaserte firmaer, når vi vet hvor mye mer effektivt det er med store, internasjonale konserner? Hva er det antibiotika, mobiltelefoner og internett ikke har gjort bedre, liksom? Hallo. Get a life! Det er ikke til å undres over at det ikke er mange som vil målbære denne type kritikk. Det er en snarvei til total utdefinering. Samtidig vet alle som noensinne har pleiet syke og døende, eller på annet vis hatt med mennesker i dyp krise å gjøre, at det er noe her. Det er noe som står på spill. Vi har mer å miste enn våre lenker. Å formulere det på et vis som er entydig, forståelig eller populariserbart er antagelig nærmest umulig. Dette er tung og seig materie, litt bortenfor entydige begreper. Kanskje bortenfor begreper i det hele tatt. Derfor er det også dømt til å tape i en tid og en offentlighet som vil ha «sterke meninger», «klar tale» og lite annet. Grenser for politikk fri maktflyt Den norske, konservative bevegelsen er i alle fall ikke et sted for folk med slike meningers mot. Norske «liberalkonservative» (og smak på den selvmotigelsen, å se om ikke Kari Martinsens begreper om kraften i de uforente motsetninger har noe for seg) nøyer seg stort sett med å forsvare alt hva den økonomiske eliten måtte foreta seg, mot de visstnok fæle politikerne. Deres konservatisme handler om å sette grenser for politikk, og sørge for minst mulig grenser for annen makt. Antroposofien representerer kanskje i praksis det nærmeste vi kommer en bevegelse med rotfeste i dette tankegodset i Norge. Dens idègrunnlag er mystiske greier, for å si det å en annen måte: skrullete. Men i Steinerskolene, CampHillene og det biodynamiske jordsbruket, har den antroposofiske bevegelsen skapt mange rom for det litt sakte, skjøre og sårbare ved mennesket. (Ikke minst for mange av de sakte, skjøre og sårbare.) Det er all grunn til å være kritisk til antroposofene og antroposofien, men de fortjener litt ros for akkurat dette. Litt «tross seg selv», som Jon Rognlien så treffende har formulert det, har antroposofene skapt noe verdifullt. Det er lett å le av lillakledde tanter med Ank rundt halsen som "Jobber med mennesker", utifra en eller annen skrullete, mystisk motivasjon. Det er i det hele tatt alt for lett å le av alle som forsøker å bry seg. Det er enkelt og behagelig, å krype inn i det dessilusjonerte, ironiske skallet sitt, og le befriende av alle som prøver. De fleste moderne, politiske teorier og idelogier har dessuten et eller annet rasjonale for å la være på menyen. Å gjøre som Martinsen krever at en skal, å være nærværende og mottakelig for andre menneskers appell er risikabelt. 12 akt nr

13 Av Mina Berg Kristen og sosialist motsetninger? Jeg er kristen. Men jeg er ikke bare kristen. Jeg er også sosialist og feminist, og sitter i sentralstyret i Sosialistisk Ungdom. For noen kan dette virke som motsetninger. Å være kristen blir av mange sett på som uforenelig med det å være radikal feminist og sosialist. I diskusjon med dem har jeg alltid understrekt at det finnes mange ulike retninger innen kristendommen. Ikke alle kristne meiner homofili er synd. Ikke alle kristne ser familien som den mest grunnleggende strukturen i samfunnet. Ikke alle kristne støtter Israels okkupasjon av Palestina. Kort sagt, ikke alle kristne er konservative, og ikke alle kristne stemmer KrF. Dette pleier å være lett å forklare folk. Jeg har alltid tatt det som en selvfølge at jeg sjøl skal få lov til å definere mitt forhold til religion og hvilke retning innen kristendommen jeg tilhører. De fordommene jeg har møtt som kristen, har det alltid vært lett å bryte ned ved å snakke om hva jeg personlig legger i det å være kristen. Jeg har alltid hatt rom for å ta avstand fra de kristne retningene jeg ikke identifiserer meg med og ikke vil assosieres med. Det har vært viktig for meg fordi det er deler av det kristne miljøet jeg som sosialist og feminist overhode ikke vil identifisere meg med. Det var først i sommer jeg skjønte jeg hvor utrolig heldig jeg faktisk er som får lov til å ha min religiøse overbevisning i fred. Etter 22. juli skreiv jeg i Vårt Land om det å være kristen midt i terroren. Jeg skreiv om hvordan jeg i dagene etter terroren ikke klarte å ta på meg det korskjedet jeg pleier å gå med. Som alle andre ble jeg djupt sjokkert av terrorangrepene 22. juli. Alle ekspertene kunne umiddelbart fastslå at dette var typisk Al Qaida, og at den islamistiske terroren om sider hadde kommet til Norge. Selv om man selvsagt ikke visste noe sikkert, antok alle at muslimer sto bak. Så kom sjokk nummer to. Gjernings mannen var ikke en skummel mullah. Gjernings mannen var en hvit, kristenkonservativ vestkantgutt som ville kjempe for kristne verdier. Plutselig hadde terroristene erobra min religion. Hvordan kunne jeg da bruke korskjedet mitt? Skulle jeg gå rundt med symbolet på den religionen terroristen meinte han slåss for? Jeg ville ikke på noen som helst måte bli satt i forbindelse med de verdiene han påsto han sloss for. Og hvordan skulle vel de menneskene jeg møtte kunne vite at jeg er en helt annen type kristen enn ham? Det lille korskjedet mitt sier ikke noe om at jeg er kristensosialist. Det finnes ikke egne symboler for liberale kristne og kristenfundamentalister. Selv om det nå virker irrasjonelt, føltes det som et hån mot offrene og alle vennene mine i AUF å gå med korset dagene etter terroren. Det føltes som en støtte til terroristen og det han sto for. Heldigvis forsvant terroristens religion fort ut av fokus. I stede for å snakke om koblinga kristendom og terror, snakka man om hans tilknytning til høyreradikale miljøer og frimurerlosjen. Ingen krevde at kristne skulle ta avstand fra terroren på bakgrunn av at gjerningsmannen var kristen. Det var en selvfølge at jeg ikke hadde noe som helst med terroren å gjøre sjøl om jeg tilhører samme religion. Kirka sto sentral i den nasjonale sørgeprosessen, og mangre brukte nettopp religion til å komme seg gjennom de tunge dagene. Men jeg klarte ikke å glemme følelsen. Følelsen av at noen kuppa religionen min og brukte den som unnskyldning for ekstremt hat og massedrap. Følelsen av at det som for meg symboliserer tro og håp, plutselig kunne settes i forbindelse med terrorisme. Og jeg trur jeg for første gang fikk et innblikk i hvordan det har vært å være muslim de siste ti årene. Hvordan det har vært å bli holdt personlig ansvarlig for ekstreme uttalelser en overhode ikke støtter. Hvordan det har vært å bli assosiert med folk en er fundamentalt uenig med. Hvordan det har vært å bli mistenkt for å støtte terror bare fordi en tilhører samme religion som enkelte terrorister. Jeg trur mange nordmenn har hatt et veldig ensidig syn på muslimer. Vi har ikke tatt innover oss at islam har mange ulike retninger, akkurat som kristendom. Vi har ikke tenkt over at unge, liberale muslimer sikkert har like stort behov for å få definere sin egne religiøse identitet som jeg og andre progressive kristne har. På samme måte som jeg ikke vil assosieres med kristne mørke menn og dommedags profeter, vi ikke mine muslimske venner assosieres med islamister. Det er en grunn til at Magdi fra Karpe Diem synger om at han utsetter å si at han er muslim til han allerede har blitt litt kjent med folk. Han er redd for hva folk vil tro om han hvis de får vite at han er muslim. I følge loven har vi religionsfrihet i Norge. Men hvis vi skal ha virkelig religions frihet, må folk kunne få ha religionen sin i fred. De må sjøl kunne få definere sin religiøse identitet. Folk skal ikke trenge å skamme seg over sin tro eller være redde for å stå fram som religiøse på grunn av de fordommene de blir møtt med. Det finnes like store forskjeller blant muslimer som blant kristne. På samme måte som folk godtar at jeg er radikal feminist og kristensosialist, må de godta at det finnes mange muslimer som ikke passer inn det tradisjonelle bilde av «den konservative muslimen». Ekte religionsfrihet innebærer å få være religiøs på sine egne premisser. akt nr

14 Tekst og foto: Gaute Brækken Mystikk og bønn Susanne Grimheden er prest og åndelig veileder. Nysgjerrig og full av forventning deltok jeg på hennes mystikkseminar under interdependencefestivalen. På seminaret lærte jeg stille bønn med løftede hender Store norske leksikon definerer mystikk som en «umiddelbar, direkte opplevelse av tilværelsens dypeste virkelighet, av naturens enhet og harmoni, eller av kontakt med en guddom». Opplevelsen sies å integrere mystikeren med den høyere virkelighet han eller hun opplever. Hvor mystisk dette enn høres ut, så gjorde Susanne Grimheden det ganske konkret for oss på seminaret da vi fikk prøve en helt ny måte å be på. Inspirert av ikoner Bibelen oppfordrer oss til å be med løftede hender men akkurat hvordan satt eller sto de bibelske skikkelser når de ba? Det kan vi ikke vite med sikkerhet. Ikonene er noe av det eldste som finnes innen kristen kunst, og i disse bildene fant Grimhedens åndelige veileder inspirasjon til å prøve en mer bibelsk måte å be på. Ikoner viser fromme personer som står med hendene foran seg, med overarmene ned langs siden og tett inntil kroppen. Underarmene er bøyd rett oppover, og håndflatene vendt mot hverandre. Å prøve denne nye bønneposisjonen har forvandlet Grimhedens bønneliv for alltid. Etter å ha sittet slik, i stille bønn, en time hver dag i et år, vil hun nå lære fra seg denne måten å be på, til oss som deltar på seminaret. Når hun er ferdig med introduksjonen blir vi derfor instruert til å legge oss på rygg på gulvet. Be i mig Jeg ligger vondt. Jeg har en stor og hard pute under ryggen, mellom ryggbladene. Armene mine har jeg strakt over hodet, og hendene hviler mot gulvet. Det er trangt og ubehagelig. Men med Susannes beroligende stemme i øret puster jeg likevel langsomt inn og ut slik jeg får beskjed om. Jeg trekker pusten dypt ned i lungene. Øynene mine er lukket. Det er som om den underlige liggestillingen åpner opp brystkassen min slik at lungene fylles på en ny og uvant måte. Det fyller meg med en boblende energi. Noen minutter etterpå blir vi bedt om å sette oss opp, og jeg setter meg på gulvet på en av bønneputene. Vi får nye instrukser. Jeg sitter med strak rygg, og med åpne håndflater foran meg, fingrene lett sprikende, utstrakt og vendt rett oppover. Grimheden går rundt og sørger for at alle gjør det på riktig måte. Hun hevder at det er mulig å sitte stille i denne posisjonen i minst en time. Jeg tviler. Øynene mine lukker seg på ny, og den behagelige prestestemmen sier i takt med åndedrettet: «Du som är kärlek be i mig.» En ball av energi Etter en stund merker jeg hvor slitsomt det er å holde hendene oppe. Grimheden oppmuntrer oss til å motstå fristelsen til å ta dem ned, og forsikrer oss om at det er helt normalt å kjenne litt prikking, og at det ikke er farlig. Når jeg har sittet slik i omtrent ti minutter, merker jeg forandringen. Det kjennes som om det er en kraft mellom hendene mine. Jeg prøver forsiktig å bevege håndflatene mot hverandre, men det lar seg ikke gjøre. Det er som om jeg holder en stor ball av energi rett foran meg. Kroppen min fylles av en uvant sitring, mens jeg puster og ber stille, ordløst. Så er det over. Vi får beskjed om å åpne øynene, og sakte vender vi tilbake til her og nå, til rommet vi sitter i, til de andre studentene på seminaret, til Susannes oppsummering. Den gode opplevelsen fortsetter å sitte i kroppen lenge, lenge etterpå. Kristen mystikk er verken skummel eller overnaturlig, bare god. En behagelig bønn full av energi. Skuffet? Kanskje litt. Men det frister til gjentakelse. 14 akt nr

15 av Gunnar Winther, Nidaros bispedømmeråd Kirkelig ekteskap for alle! Jeg hadde gleden av å være redaktør for studentavisa ved et av våre mindre universitet på slutten av 80-tallet. Om vi var journalistisk dristige får andre avgjøre, men det er grunn til å anta at det hevet seg et øyenbryn eller to da mine medstudenter en høstdag fikk et tykt temanummer om homofili i hendene. I lederen snakket jeg varmt om respekt for lesbiske og homofile og ønsket lykke til i varige og forpliktende parforhold. Tanken om likekjønnede ekteskap hadde nok ikke sneket seg inn i hodet på veldig mange enda, vi snakker tross alt om forrige årtusen, fire år før partnerskapsloven ble vedtatt. Er dette relevant i en diskusjon om kirkens ekteskapsliturgi foran Kirkevalget 2011? Ja, for det synliggjør at samfunnet har beveget seg i riktig retning i løpet av disse 22 årene. Noe som i høyeste grad også gjelder for kirken. En milepæl i den såkalte homofilisaken var den grundige uttalelsen til den norske kirkes lærenemnd januar 2006, med de påfølgende vedtakene i kirkerådet og bispemøtet året etter og endelig Kirkemøtets vedtak i november Der ble det fastslått at homofile i partnerskap skal kunne ordineres/vigsles og få tjenestebrev i Den norske kirke. Så fulgte debatten om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Hovedintensjonen med loven er å likestille lesbiske og homofile ekteskap med det heterofile ekteskapet. Derfor gikk jeg som menighetsrådsleder ut i media sommeren 2008 og kalte ekteskapsloven for en velsignet lov. Nåværende leder for Kristelig Folkeparti i Nord-Trøndelag gikk hardt i rette med meg for dette, og utbasunerte at Winther står alene. Det gjorde jeg ikke. Nå venter mange av oss utålmodig på den kirkelige utredningen om ekteskap og samliv. Utvalget ledet av biskop Helga H. Byfuglien vil imidlertid ikke ha noen avgjørende betydning for meg personlig jeg vil uansett arbeide for at det utarbeides en liturgi for ekteskapsinngåelse mellom to personer av samme kjønn. Det er min klare trosoverbevisning at homofile og lesbiske har like stor rett som heterofile til å ta del i den velsignelsen som ekteskapet kan være. Da må kirken også være sitt ansvar bevisst og utarbeide en liturgi for dette. Ved kirkevalget er det sannsynlig at flertallet av kandidatene vil mene at homofile og lesbiske ikke bør få gifte seg i kirken. Argumentasjonen vil variere noe, men det vil bli vist til både bibelens ord og skaperordenen. Jeg leser meg fram til motsatt konklusjon. I det nye testamentet er det bare Paulus som taler eksplisitt mot homofili. Når dette settes opp mot den overveldende totaliteten i Jesu ord og gjerninger, der budskapet om nestekjærlighet, barmhjertighet og respekt er så gjennomsyrende, må forbudene til Paulus vike: De har rett og slett ikke tilstrekkelig relevans, verken i forhold til bibelen som helhet eller den tiden og det samfunnet vi beveger oss i. Ekteskapet som et viktig fundament i samfunnet blir etter min mening ikke svekket gjennom kirkelige ekteskap for lesbiske og homofile, det blir styrket. Derfor håper jeg at det ikke skal ta alt for lang tid før vi får se lesbiske eller homofile par stråle for Guds åsyn i mange av de vakre kirkene våre. Artikkelen er hentet fra akt nr

16 av Oda Helene Evjen, medlem i Osloforbundet. Min første forbundshelg! Helgen 30.september til 2.oktober var Forbundet samlet på nydelige Haugtun i Oppland. Programmet bestod av blant annet av spennende seminarer med internasjonale gjester, en utforskende teaterworkshop om det hellige, masse sosialt samvær (inkludert badestamp og badstu!), en svært uortodoks messe på loftet, og ikke minst hyggelige og inspirerende samtaler over et bugnende matbord. Som relativt ny forbunder var helgen en utrolig interessant opplevelse, og det av mange grunner. Allerede første dagen forstod jeg at Haugtun er et helt spesielt, nærmest sagnomsust sted i Forbundets historie og det var flott å få ta del i denne tradisjonen. Jeg fikk høre fortellinger om nåværende professorers ivrige virksomhet på gården og om den nyskapende, frie, radikale stilen over møtene deres, en ånd som syntes å ligge igjen over dalen som en eventyraktig og mystisk morgentåke da vi så ut av vinduet neste dag Jeg ble spesielt overrasket over hvor mye nytt jeg lærte den helgen. Temaene varierte fra vold mot kvinner i Sri Lanka i forbindelse med både krigen og tsunamien til hvordan det er å leve som homofil eller lesbisk i Kenya hvor segregering og trusselen om vold er en del av hverdagen. Etter å ha bodd i Nairobi i to år måtte jeg til Norge for å møte kenyanere som følte seg frie til å fortelle åpent om sin ikke-heterofile seksualitet. Hvilket ansvar har religion, både hjemme og borte, for disse og lignende former for undertrykkelse, enten det skjer i en krig med religiøse overtoner eller som en del av de sosiale normene i et samfunn? Workshopen satte også mange tanker og følelser i gang. Hva gjør et ritual til hellig? Hvordan kan det å passere rundt en tung sten i en ring mens vi synger på et fremmed språk endre noe i meg? Stenen forandrer seg jo ikke? Og hvorfor er det så vanvittig konfronterende å delta i en øvelse hvor vanlige måter å kommunisere på brytes og erstattes med klare blikk, kun utvalgte, gode ord og spontane bevegelser? Denne helgen viste meg både hvor lett og hvor utfordrende det kan være å forsøke å endre det som allerede er etablert i faste ritualer i religiøse så vel som i det sosiale rom. Til slutt, i løpet av helgen ble det tent en liten gnist i meg i forhold til hva Forbundet faktisk kan være med på internasjonalt. Visste du for eksempel at vi sentralt har en gruppe unge kvinner fra hele verden som er en unik ressurs ved møter i FN? Med et stort, selvstendig globalt nettverk og engasjement for alt som skjer mellom religion, spiritualitet og samfunn er jeg overbevist om at det finnes et enormt potensiale for hva som er mulig! En ivrig gjeng er samlet for å snakke om vold mot kvinner. 16 akt nr

17 Christine Housel, generalsekretær i World Student Christian Federation, bidro med internasjonale perspektiver Raifi fra Kenya snakker om det å være lesbisk i en afrikansk kontekst Sumathy Sivamohan fra Sri Lanka viste to av sine dokumentarfilmer og innledet til diskusjon Maurs fra Kenya snakker om prosjektet som han deltar på i Norge, «Sexuality and spirituality» akt nr

18 av Olaf Engestøl Illustrasjonsfoto: shutterstock Matteus kapittel 6.Vers 24 Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?' Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage. Ingen kan tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon. Ingen kan tjene to herrer sier Jesus i denne teksten. Det er ikke åpenbart ved første øyekast, men la oss se på hva ordet «herre» i denne betydningen skal bety. Ordet Jesus bruker i grunnteksten er ordet «kyrios» som er det ordet som betegnet en slaveeier eller eneveldig konge. Om vi skal gi en oversatt mening kunne kanskje Jesus på moderne norsk sagt: Ingen kan være underlagt to ledere. Dermed blir det klarere hva dette «herre» innebærer. Videre sier Jesus at man vil hate den ene og elske den andre, eller snarere å holde seg til den ene og ta avstand fra den andre, dette ser også ut til å følge fra antakelsen at man ikke kan være underlagt to herrer når de to er i strid med hverandre. Konklusjonen blir dermed at man ikke kan tjene både Gud og Mammon. Mammon betyr kort og godt velstand, rikdom eller grådighet. Man kan altså ikke tjene både Gud og velstanden. Jaget etter stadig å få mer vil, om man følger det, føre en person bort ifra Gud da man ikke kan tjene både Gud og grådigheten. Elsker man penger vil man hate Gud og ikke ville ha noe med han å gjøre, en kristen kan i utgangspunktet ikke ha rikdom og velstand som livsmål. Hvordan er så situasjonen i dag? Hva lærer samfunnet, og hva lærer verden oss om hva som er viktig? Hva ser vi på TV, leser i avisen og hører om rund bordet i kantina? Forhåpentligvis flere ting, men legg merke til det, så vil du se at fokuset på at mer penger, mer nytelse og færre bekymringer stadig forkynnes som det som skal til for at du skal få et godt liv. Stadig oftere blir du fortalt at dette er hva som bør være ditt livsmål. Og når vi tenker oss om og snakker ærlig om livet, er det ikke slik vi også opplever det? Vi spinker og sparer etter å kjøpe oss noe, så får vi det til slutt, men etter en kort tid går vi lei og det betyr ikke så mye for oss lengre. Vi tar fort rikdommen for gitt, det blir som å drikke saltvann jo mer man drikker det tørstere blir man, rikdommen gir ingen tilfredsstillelse på sikt. Om du spiser sjokolade hver dag, så er ikke sjokolade så stas lenger. Som dere sikkert vet så er sukker noe kroppen blir avhengig av, om man spiser mye sukker vil man bare ha mer, men om man lar vær så forsvinner suget. Det er faktisk slik at om man unngår sukker så vil man kunne smake sødmen i en gulrot. Kanskje er det dette som bibelen snakker om i at det er stor vinning i måtehold og nøysomhet, man finner gleder der andre ikke finner dem. Dette er ingen enkeltstående bibeltekst som handler om noe perifert i den kristne tro. Faktisk er det ingenting som bibelen advarer så hardt mot som kjærlighet til penger, rikdom og jag etter nytelse. Både fordi jaget etter rikdom vil føre deg bort ifra gud, men også fordi rikdommen kan skape problemer her på jorden. Om selv om du kanskje ikke viste det, så er det nettopp bibelen som betegner penger som roten til alt ondt. Hør bare hva som står i Timoteus kapittel 6 vers 10: Den som kommer med en annen lære og ikke holder fast ved vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører gudsfrykten til, er hovmodig og skjønner ingenting. Han er bare syk etter diskusjon og ordkrig, og dette skaper misunnelse, ufred, beskyld ninger, onde mistanker og stadig krangel mellom mennesker som har mistet døm mekraften og er kommet bort fra sannheten; de mener gudsfrykten er en vei til vinning. Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i under gang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser. Når man leser resten av teksten i Matteus 6. kan man risikere å få den vrangforestillingen at den kristne ikke trenger å tenke på penger da Gud uansett vil ta vare på han slik han tar vare på liljene på marken. Vers 33 sier oss: Søk først Guds rike og hans rettferd, så skal de få alt det andre i tillegg. Et sentralt spørsmål vil være, hva skal dette bety. Jeg vil dele opp verset i to deler: Hva vil det si å først søke Guds rike og hans rettferd. Det følger egentlig fra teksten, det betyr at det viktigste i livet må være å følge Jesus og hans bud og la det være rettesnoren for livet vårt i stedet for alt mulig annet som fører vill. Enda viktigere betyr det at dette må få prioritet over andre ting vi driver med, og det er lettere sagt enn gjort. Det var dette våre forgjengere betegnet som «det ene nødvendige». Dette som må være målet for den kristnes liv, nettopp å følge Jesus gjennom ord og gjerning. Den andre teksten handler om hva vi skal få, om vi først søker Guds rike. Og det er sannelig ikke lite som blir lovet, «alt annet i tillegg». Det er noen som hevder at ut ifra disse versene kan man slutte at om man først følger Jesus så vil man få materiell overflod. Det anser jeg ikke for å være en troverdig fortolkning og jeg skal nå begrunne hvorfor. Det nevnes aldri materiell overflod. Bibelen snakker om å få alt det andre i tillegg, men tatt i betraktning at den både sterkt advarer mot materiell rikdom, og sier at det ikke er det som betyr noe. Når man er død får man uansett 18 akt nr

19 ikke glede av de skattene man har samlet seg på jorden, man bør heller samle seg skatter i himmelen. Dermed er det mer troverdig at det er snakk om de ting som bibelen betegner som en sann glede. Slik som åndens frukter og samfunn med Gud noe som er mye mer verdifullt. Om materiell og økonomisk rikdom er så farlig som bibelen sier at den er, hvordan kan den da være en gave ifra Gud? Som sagt er det ingenting som bibelen advarer så mye imot som materiell rikdom, hvordan kunne dermed dette farlige og som man ikke bør tenke på, være en gave ifra Gud? Det er vel nesten som å be Gud gi deg masse uforpliktet sex eller en real fyllekule fordi det er dette du har lyst på. Hvordan levde Jesus og hans disipler? Det kanskje mest radikale med Jesu forkynnelse er hans betingelsesløse: «Følg meg» forlat alt du eier og alle dine fremtidsdrømmer og følg meg. Slik han sa til den unge rike mannen som ville sikre seg evig liv og spurte Jesus om hvordan. Han sa at han måtte selge alt han eide og gi det til de fattige, og han ble svært trist da han var svært rik. Vi får vite at Jesu forgjenger, døperen Johannes kledde seg kun i en kappe av kamelhår og spiste honning og gresshopper i ødemarken, intet luksusliv akkurat. Har du forresten tenkt på hvor mye 40 sølvpenger var? Den summen som Judas forrådte Jesus for. Det utgjorde ca. 3 månedslønner. Bibelen forteller oss at Judas var disiplenes kasserer, om de hadde levd i overflod burde han vel heller stjålet fra kassen deres i stedet for å gjøre seg så åpent til deres fiende for 3 månedslønner. Tatt i betraktning at vi får vite navn på 12 av dem og at bibelen snakker om at det også var flere, så er det vanskelig å forestille seg at de levde i særlig stor luksus når, selv sammenlignet med de andre borgerne i deres samfunn, Judas gikk så langt som til å forråde Jesus for 40 sølvpenger. Om det var slik at de som dedikerte seg til Jesus fikk materiell rikdom kunne man jo forestilt seg at disse måtte være svært rike, de som hadde forlatt alt og fysisk fulgte etter Jesus. Dermed anser jeg de såkalte herlighetsteologienes bibelfortolkning som svært lite troverdig, det er nok heller snakk om andre ting man får ved å følge Jesus, ting som betyr så mye mer enn penger. Det ser ut til at herlighetsteologien hadde sine representanter også på Paulus sin tid. I Timoteus versene hører vi om de som mener at gudsfrykten er en vei til vinning, noe Paulus som vi leser tar sterk avstand fra. Det Paulus derimot skriver i sitt brev er at gudsfrykt med nøysomhet er stor vinning, og det er langt mer i tråd med det vi leste i Matteus versene. Vinningen i å være frigjort fra begjæret og finne glede i gudsfrykt med nøysomhet og slik slippe de farene og lidelsene bibelen sier at materiell rikdom fører med seg. I middelalderen ble blant annet disse to versene tolket som at det var synd å være rik og tjene penger, det tror jeg nok i beste fall er en forenkling. Ja, bibelen advarer mot rikdommen som en stor fare til fall, men den sier ikke eksplisitt at det er galt å være materiell rik. Om vi ser på andre gode egenskaper bibelen snakker om, slik som i dette Timoteus verset med nøysomhet, og andre steder med arbeidsmoral så er det en kombinasjon som legger grunnlaget for materiell rikdom. Når man jobber hardt, og dermed i mange tilfeller tjener penger, og senere forvalter dem nøysomt så fører det til materiell rikdom. Som en digresjon kan det nevnes at dette var en del av grunnlaget for sosiologien Max Weber sin bok «Protestantismens etikk og kapitalismens ånd». Man skulle jobbe hardt og tjene penger, men ikke bruke dem på seg selv, men reinvestere dem. Slik mente han grunnlaget for det moderne kapitalistiske samfunnet ble lagt. Det er altså ikke noe galt i seg selv å tjene penger. Hva kan vi lære? Hva kan vi altså lære av disse tekstene? Det er ikke noe galt i å tjene penger, det som er galt er om det blir et mål i seg selv som tar den plassen Gud skal ha i den kristnes liv, plassen til det ene nødvendige, det er en fare man må være svært oppmerksom på. Bibelen advarer sterkt mot materiell rikdom, og at det kan føre både til lidelse på jorden, og, langt mer dramatisk: bortfall fra Gud og det evige liv. Nøysomhet er en av åndens frukter og noe vi bør trakte etter og be om. Gudsfrykt med nøysomhet legger grunnlaget for et sunt forhold til rikdom, der rikdommen blir et middel for å ære gud. Som kristne bør vi også stille oss noen spørsmål til refleksjon og selvransakelse: Hvilken rolle spiller rikdom og nytelse i ditt eget liv? Hva er ditt livsmål? Eier du noe du ikke var villig til å gi opp om Gud kalte deg til det? Avslutningsvis kan du tenke på den gamle og gode salmen «Deg å få skoda» der et av versene sier det så fint: Rikdom og ære som menneske gjev, er ikkje meir enn den morknande vev. Du er min arv som varer til sist, himmelske konge, det veit eg for visst. akt nr

20 Forbudne udefinerte frukter Er det synd å være homofil? Er det synd å ha sex før ekteskapet? Dette er spørsmål som har opptatt kirken i lang tid. Den har ikke alltid vært like opptatt av spørsmålet om hva sex er. Av Heidi Sævareid, skribent, litteraturkritiker og oversetter for Cappelen Damm I et essay skrevet så tidlig som i 1989, og presentert for The Gay and Lesbian Christian Movement det året, søkte nåværende erkebiskop Rowan Williams å kaste lys over hva sex er. Teksten The Body s Grace er fremdeles radikal og nytenkende, og beveger seg hinsides de flate spørsmålene om synd eller ikke-synd. Williams snakker imidlertid om at det finnes destruktiv og pervers seksualitet. Her er ikke vigselsattesten eller legningen det avgjørende. Den verste tilnærmingen vi kan ha til sex, mener Williams, er å bruke den offentlige ekteskapsinngåelsen til å stemple alt som foregår utenfor som syndig, og alt som foregår innenfor som sunt: [A]n absolute declaration that every sexual partnership must conform to the pattern of commitment or else have the nature of sin and nothing else is unreal and silly. Seksualitet på avveie Hva er det da som kjennetegner seksualitet på avveie? Williams sier det slik: Sexual perversion is sexual activity without risk, without the dangerous acknowledgement that my joy depends on someone else s as theirs does on mine. Sex er i høyeste grad risikofylt. Her er det ikke tale om kjønnssykdommer og uønsket graviditet, men om det å ta sjansen på å bli sett av et annet menneske og la sitt begjær bli sett. Dette kan være skremmende, for det finnes et potensielt ubehag i det å bli sett og dermed definert av en annen, og i det å la sin egen nytelse være avhengig av en annen. Risikoløs sex er å nekte å la akten preges av denne gjensidige avhengigheten å nekte å innse at sex er sam hand lende overgivelse. Det er å nekte å la sin kropp bli gjenskapt av et annet menneskes blikk. Sex kan anses som et middel til fysisk nytelse. Men for at nytelse skal springe ut i kroppen, må den være der for en annen den må ses, aksepteres og ivaretas, og det innebærer å overgi seg til det å skape nytelse hos den andre. «Sex er i høyeste grad risikofylt. Her er det ikke tale om kjønnssykdommer og uønsket graviditet, men om det å ta sjansen på å bli sett av et annet menneske og la sitt begjær bli sett.» To desire my joy is to desire the joy of the one I desire, sier Williams. Det er ikke ekteskap i seg selv eller seksuell legning som sikrer den modige og ydmyke holdningen som skal til for å ha et sunt og livskraftig seksualliv, men trofasthet og tillit. Forklarer homofiliangst Jeg kom i tanker om Rowan Williams tekst da jeg så filosof Nina Karin Monsen slynge ut sin avsky for homofili på NRK-programmet Trygdekontoret. Monsen mener at årsaken til at folk blir homofile, er at heterofilien er så vanskelig. Mange synes det er enklere å gå over til det andre laget, men dette bør man ikke gjøre, mener Monsen, man bør heller gå i seg selv. Er man tro mot sitt eget hjerte, vil man ikke finne på å bli homofil. Hvor kommer denne angsten for homofilien fra? Det samme spør Williams seg om i The Body s Grace. Han forsøker så å svare på det i følgende ordelag: I wonder whether it is to do with the fact that same-sex relations oblige us to think directly about bodiliness and sexuality in a way that socially and religiously sanctioned heterosexual unions don't. Tvinger oss ansikt til ansikt med begjæret Heterofil sex kan i prinsippet oppfylle et konkret mål: reproduksjon. Dette gjør det mulig å ta fokuset bort fra seksualitetens indre logikk. Homofil sex tvinger oss derimot til å rette blikket mot hva betydningen av begjær er i kraft av seg selv, og ikke som ledd i en reproduktiv prosess, sier Williams. Homofil sex tvinger oss til å tenke på både smerten og gleden ved sex uavhengig av en konkret pay-off (barn). og fortsetter: The odd thing is that this sense of meaning for sexuality beyond biological reproduction is the one foremost in the biblical use of sexual metaphors for God s relation to humanity. Kristne er ofte glad i å snakke om familieverdier, men da er det verdt å merke seg hvor ofte Bibelen omtaler kjærlighet i ikke-biologiske begreper. Salomos Høysang er gjennomsyret av ideen om det seksuelle begjæret, ikke om reproduksjon. Og både Jesus og Paulus drøfter ekteskapet uten å vise til reproduksjonsaspektet. Det er med andre ord ganske mye i Bibelen som leder oss til å tenke på seksualiteten som først og fremst en kilde til glede. Dette får Williams til å utlede følgende: If we are afraid of facing the reality of same-sex love because it compels us to think through the processes of bodily desire and delight in their own right, perhaps we ought to be more cautious about appealing to Scripture as legitimating only procreative heterosexuality. Våge å bli sett og anerkjent Heterofili er vanskelig, påstår Nina Karin Monsen. Hun burde nok heller sagt at sex er vanskelig og risikofylt. Seksualitetens vansker og risikoer kan man ikke flykte fra, samme hvilken legning man har. Men der gjensidig respekt, tillit og hengivelse finnes, er det mulig for mennesket å kaste seg ut på de sytti tusen favners dyp i troen på at de vil bli sett og anerkjent av en annen. Properly understood, sexual faithfulness is not an avoidance of risk, but the creation of a context in which grace can abound because there is a commitment not to run away from the perception of another. Heidi Sævareid (1984) er kritiker, oversetter og språkkonsulent. Tidligere har hun jobbet som redaktør i Cappelen Damm. 20 akt nr

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40)

Disippel pensum. Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Jesuslivet oppsummert (Matt 22, 37-40) Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesuslivet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10

Januar. 1. januar. For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Januar 1. januar For hos deg er livets kilde. Sal 36,10 Hvordan kommer dette året til å bli? Gud alene vet det, har vi lett for å svare, Og i én forstand er det rett. Allikevel vet vi mer om hva det nye

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

En glad giver - tid, evner, penger

En glad giver - tid, evner, penger En glad giver - tid, evner, penger Tenk på den beste gaven noen har gitt deg. Hva var det som gjorde den så spesiell? Tenk på en gave du ga til en annen som ble satt ekstra stor pris på. Hva var det som

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Innledning - et viktig emne En nyansatt selger for Coca Cola fikk for seg at han skulle få med Coca Cola i Kirkens bønn Fader vår.

Innledning - et viktig emne En nyansatt selger for Coca Cola fikk for seg at han skulle få med Coca Cola i Kirkens bønn Fader vår. Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 20. mai 2007 Antall ord: 2399 Tekst: Matteus 6, 5-13 Disippelens bønn Matt 6, 5-13 Innledning - et viktig emne En nyansatt selger for Coca Cola fikk for seg at han

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16:

Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Preken 21. s i treenighet 18. oktober 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas i kapittel 16: Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn.

Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Første del DE 10 BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og lite fullt og fast på ham. Andre budet Du skal ikke misbruke Guds navn. Det

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der»

«...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» «...og på torget snakket han hver dag med dem han traff der» BIBELENS BUDSKAP I DIALOG MED STRØMNINGER I SAMTIDSKULTUREN DEL 1 : BÆREKRAFT OG MORALSK KAPASITET Vår tid, menneskenaturen og globalisering

Detaljer

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen

Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014. Bergprekenen Småfellesskapsopplegg i Storsalen høsten 2014 Bergprekenen To spørsmål til hver samling: Hva sier Gud til oss/meg i teksten? Hva gjør vi/jeg med det? Utfordring: Bruk bibelteksten konkret på ditt disippelliv

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet

En usikker framtid. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 18.02.2015. Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 2 : Håp og framtidstro har Bibelen noe å fare med? Optimisme ved inngangen til 1900-tallet Fra leder plass ble det uttalt at avisen var optimistisk nok til å

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

1.5 Luthers lille katekisme.

1.5 Luthers lille katekisme. Organisasjons- og personalhåndbok / Bekjennelsesskrifter / Luthers lille katekisme 1.5 Luthers lille katekisme. 1. DE TI BUD Første budet Du skal ikke ha andre guder enn meg. Det er: Vi skal frykte og

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM

VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM KR 15.3/12 VELSIGNELSE AV HUS OG HJEM 1 Denne liturgien kan brukes når folk ber presten eller en annen kirkelig medarbeider komme og velsigne deres nye hjem. 2 Dersom presten blir bedt om å komme til hus

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

7 måter å være sammen med Gud på.

7 måter å være sammen med Gud på. 1 7 måter å være sammen med Gud på. Tale av Erna Søgaard Ultvedt på Gjerpen Misjonskirke søndag 10. nov 2013 Intro: Anne Kristin Fjellvang står bak i kirkesalen og synger vers 1 og 2 så kommer hun syngene

Detaljer

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi?

Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? Aktuelt for kirkene: Forslag til 2-3 timers opplegg - Hva sier vi når flyktningene kommer til Norge? - Hva gjør vi? «Det er krise i Europa. Flyktningene strømmer inn over de europeiske grensene, og flommen

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

TROEN KOMMER FØRST. For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. 1. januar TROEN KOMMER FØRST For i hans verk er vi skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem. Efeserne 2,10 Dere har ofte hørt meg si at kristenlivet

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Seksualitet og samliv

Seksualitet og samliv Seksualitet og samliv.qxp 14.10.2008 10:45 Side 1 Seksualitet og samliv Gunnar Waregergsgt. 15, 4021 Stavanger, Tlf.: 51 84 21 60, E-post: servicetorg@imikirken.no, Hjemmeside: www.imikirken.no Seksualitet

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker

dem ved veikanten. (Matt 21,19) Men dette fikentreet var plantet i en vingård og hadde dermed fått ekstra god pleie. Det er tydelig at Jesus tenker Januar 1. JANUAR Da han hadde åpnet boken, fant han stedet der det står skrevet: Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige. Han har sendt meg for å forkynne

Detaljer

1. Johannesbrev Kapitel 3.

1. Johannesbrev Kapitel 3. Side 11. Dette ene budet omfatter troen på Kristus og kjærligheten til hverandre, som J.R.W. Stott sier i Tyndalekommentaren. Troen og dens frukt fører oss så inn i et varig samliv med Gud, v. 24. Det

Detaljer

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden.

Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor høyt Gud elsker verden. Preken i Fjellhamar kirke 20. mars 2011 2. søndag i faste Kapellan Elisabeth Lund Jesus hadde et oppdrag da han kom hit til jorda. Han kom med Guds rike. Han kom for å frelse menneskene, for å vise hvor

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

Kristin Flood. Nærvær

Kristin Flood. Nærvær Kristin Flood Nærvær I TAKKNEMLIGHET til Alice, Deepak, Erik, Raymond og Ian. Hver av dere åpnet en dør for meg som ikke kan lukkes. Forord Forleden fikk jeg en telefon fra Venezia. Kristin spurte meg

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

WILLIAM MARRION BRANHAM

WILLIAM MARRION BRANHAM Guds Ord Kom Til Profeten WILLIAM MARRION BRANHAM Jesus Kristus Er Gud Nå dette er åpenbaringen: Jesus Kristus er Gud. Jehova i det Gamle Testamente er Jesus i det Nye. Uansett hvor hardt du prøver, kan

Detaljer

Sentrerende bønn. Innledning

Sentrerende bønn. Innledning Sentrerende bønn Innledning Sentrerende bønn er en form for kristen meditasjon, nærmere bestemt en kontemplativ meditasjonsform. Hensikten er å åpne opp for kontemplasjon som er en gave fra Gud og tro

Detaljer

Å be for byen og landet

Å be for byen og landet Å be for byen og landet Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: 13. mai 2007 Tekst: Apostlene Gj. 4, 24-30 Antall ord: 2019 Herre, du som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem, 25 du lot

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet.

3. søndag i fastetiden 2016. Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. 3. søndag i fastetiden 2016 Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 22. kapitlet. Jesus sa til disiplene: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar

Detaljer

Hvem er Den Hellige Ånd?

Hvem er Den Hellige Ånd? Hvem er Den Hellige Ånd? Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Johannes 14, 16-20 Dato: 28. mai 2006 Antall ord: 1814 16 Og jeg vil be Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse?

Etter at du bestemte deg for å følge Jesus, på hvilken måte har du/har du ikke følt det som en nyskapelse? Nytt liv i praksis 24/7/365 Gud er ikke bare interessert i gudstjenestelivet vårt. Han er interessert i livet vårt. Derfor er disippellivet noe som eksisterer 24 timer i døgnet, 7 dager i uken og 365 dager

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34:

Preken 28. februar 2016. 3. S i fastetiden. Kapellan Elisabeth Lund. Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10. Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Preken 28. februar 2016 3. S i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Lesetekst: 2. Kor. 12, 7-10 Prekentekst: Luk. 22, 28-34: Men det er dere som har blitt hos meg i prøvelsene mine. Og nå overdrar jeg riket

Detaljer

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom.

Da dukket Sokrates ham under igjen. Denne gangen i 30 sekunder. Og spurte: Hva var det du ba om? Den unge mannen svarte anpustent: Visdom. Preken i Fjellhamar kirke 2. jan 2011 Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund 4-500 år før Kristus levde filosofen Sokrates i Athen. Det fortelles at det en gang kom en ung mann til ham og ba om

Detaljer

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING

3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING Werner Nachtigal Stephan Gängel 3STEG I PERSONLIG EVANGELISERING GLOBAL OUTREACH DAY Treningshefte TRENINGSHEFTE Gi en mann en fisk og du metter ham den dagen. Lær en mann å fiske og du metter ham for

Detaljer

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll.

Å gi SLIPP. F R Innvie bevisst G J O R T VALG 3. Forpliktelsens valg FORPLIKTELSENS BØNN. hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. VALG 3 F R Innvie bevisst Å gi SLIPP Forpliktelsens valg G J O R T hele mitt liv og min vilje til Kristi omsorg og kontroll. FORPLIKTELSENS BØNN Kjære Gud, jeg tror at du sendte Din Sønn for å dø for mine

Detaljer

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011

Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Konfirmasjon i Gruben Kirke 2011 Inngang Preludium (alle står) Inngangssalme: salme 268 - melodi fra Rana Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle,

Detaljer

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning

SLIPP MASKA. og bli en ekte leder. av Peter Svenning SLIPP MASKA og bli en ekte leder av Peter Svenning Hvordan du kan bruke Leadership by Hearts 5 velprøvde elementer som gir deg større trygghet og sterkere mestringsfølelse øyeblikkelig. I denne guiden

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer