Grane kommune Møtebok Møte i Møtedato: Møtetid: Møtested: Kommunestyret :00 Kommunestyresalen Møteleder Møteinnkalling

Transkript

1 Grane kommune Side 1 av 26 Møtebok Møte i Kommunestyret Møtedato: Møtetid: 18:00 Møtested: Kommunestyresalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 13. mai 2014 Fraværende representanter Tor Stabbforsmo Møtende vararepresentanter Tormod Thuseth Til stede Andre som møtte Saksnummer 011/14-016/14 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter

2 Side 2 av 26 Møtebok Sak nr. Sakstittel 011/14 Referatsaker 012/14 Budsjettreguleringer Investering 013/14 Møteplassen - ny lokaliteter 014/14 Næringsplan for Grane kommune 015/14 Klage på vedtak vedr. Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien. 016/14 Klage på vedtak vedr. Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien Ordfører informerte om kveldens møteplan: I innledning ca 2t informasjon fra bedriftskompetanse, vedrørende Prosjekt Grane med nye øyne! Ståstedsanalyse mv vil bli presentert. 2 interpellasjoner fra hhv. Svein Johnny Paulsen og Lyder Sund er mottatt og vil bli besvart. Det er utarbeidet forslag til uttalelse fra KS ifm. det pågående Landbruksoppgjøret Innlagt bolk om informasjon om HagVekst AS v/daglig leder Åge B Stabbforsmo utsettes. Info fra bedriftskompetanse. Viser her til utarbeidet hefte fra Bedriftskompetanse. Interpellasjon fra Svein J Paulsen. Svar på Interpellasjonen ble besvart skriftlig av Statens Vegvesen og utdelt til Svein Johnny Paulsen i møtet. Interpellasjon fra Lyder Sund. Svar på Interpellasjonen ble besvart muntlig av Ordfører med tillegg fra rådmann. Det beklages av rådmannen at sak vedrørende rammer for Budsjett 2015 ble fremmet Formannskapet forsinket med ca. 1 mnd. og ikke i tråd med kommunestyrets vedtak Det ble vist til oppstartet prosjekt Grane med nye øyne, som innen førstkommende julemøte i desember 2014 vil dekke etterspurt adm/ledelsesanalyse av den adm organisering, økonomiplan drift for kommende 4-års periode samt driftsbudsjett KS aksepterte den framlagte rammeanalysen til FS den 9. april som et greit grunnlag for neste års budsjettarbeid med nåværende status og signaler via hhv. Revidert nasjonalbudsjett 2014 samt Kommuneproposisjonen for Kommunestyret aksepterer videre at de pålagte forbedringspålegg ifm. vedtak for Budsjett 2014 fanges opp av pågående prosjekt i regi av Bedriftskompetanse i samhandling med administrasjonen og de politiske involverte organer ila høsten Uttalelse fra Kommunestyret ifm det pågående Landbruksoppgjøret Uttalelsen ligger ved protokollen KS ga enstemmig sin tilslutning til nevnte uttalelse.

3 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 3 av 26 DATO- 14/168 14/1389 Inger Lise Fløtnes Saksnummer Utvalg Møtedato 011/14 Kommunestyret Referatsaker Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/1326 I HAG Vekst AS Protokoll ordinær generalforsamling HaG Vekst 2 14/922 I Knut Soleglad Årsregnskap 2013, Årsberetning 2013 og Revisjonsberetning 3 14/828 I *** Ad salg av Børgefjellskolen 4 14/844 U *** Ad salg av Børgefjellskolen Rådmannens innstilling: Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-011/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering.

4 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato FE /78 14/670 Rigmor Tverå Side 4 av 26 Saksnummer Utvalg Møtedato 019/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret Budsjettreguleringer Investering Sammendrag: Prosjekter med bevilgning i investeringsbudsjett 2013, overføres til investering Videreføring av finansiering fra 2013, ved bruk ubrukte lånemidler. Investeringsbudsjettet er ettårig. Ikke ferdige prosjekter fra foregående år må derfor reguleres inn i årets budsjett. Ihht. Kommuneloven 45,46 og 47. Vurdering: Prosjekter påbegynt i 2013, som blir avsluttet i Utgiftene regnskapføres året de har oppstått, og må reguleres inn i investeringsbudsjett Kontering Tekst Prosjekt Beløp D/K Administrasjonsbygg Enøktiltak D Sjukeheim Bad Utvendig oppgradering D Skoler/barnehage Utvendig oppgradering skolen D Brannalarm barnehagen Bru/Vei Holmsletta bru D Vann/avløp Seljevegen Trofors vannverk Grane vannverk D Brannvern Brannbil D Finansiering Ubrukte lånemidler fra K Rådmannens innstilling: De foreslåtte budsjettreguleringer vedtas.

5 Side 5 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-019/14 Vedtak: De foreslåtte budsjettreguleringer vedtas Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-012/14 Vedtak: De foreslåtte budsjettreguleringer vedtas.

6 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 6 av 26 FE- 14/96 14/739 Tanja Pedersen Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Formannskapet /14 Komité for helse og omsorg /14 Råd for eldre og funksjonshemmede /14 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Møteplassen - ny lokaliteter Utrykte saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 U Møtedeltakerne Møtereferat I Nils Kroken Tilbud om leie av jernbanevn. 2 5 I Frank Arntsberg Tilbud om leie 6 I Trofors Stasjon Tilbud om leie av lokaler 2 U Møtedeltakerne Møtereferat, U Møtedeltakerne Møtereferat Budsjett Grane kommune Sammendrag: Møteplassen er et tilbud til brukere av avdelingen psykisk helse/rus. Tilbudet knytter seg til sosialisering og miljøterapeutisk arbeid. Pr. 1. februar 2014 ble Møteplassen fri for egnede lokaler, da leieavtalen med Coop Trofors gikk ut. På bakgrunn av dette er det ønskelig å finne egnede lokaliteter, da med tilhørende langtidskontrakt. Viser også til kommunestyrevedtak KS- 052/13 der det blant annet står; Rådmannen sørger for at tiltaket Møteplassen får varige og gode løsninger i egne- eller leide lokaler. Sak fremlegges KS. I forbindelse med dette arbeidet har vi mottatt totalt 3 tilbud fra lokale aktører, disse er: Nils Kroken, Frank Arntsberg og Trofors stasjon v/ ROM eiendom, se vedlegg Vurdering: Vurderingen bygger på egnethet og økonomi. Egnethet: vi vurderer hvorvidt lokalitetene er egnet til dagens aktiviteter, det vil si at vi trenger kjøkken og bad i tillegg til ordinære oppholdsrom. Det må også være universell utforming. Det er også et ønske å legge til flere aktiviteter i samme lokaliteter og det nevnes kort; Frivillighetssentralen, dagtilbud til hjemmeværende demente, tilbud til barn/unge, lag/foreninger m.m. i Grane kommune. HAG vekst ønsker også å kunne nyttiggjøre seg lokalitetene til ulike

7 aktiviteter. Det er ikke så langt formalisert noe samarbeid mellom HAG vekst og Grane kommune. Side 7 av 26 Økonomi: det er et ønske om å holde kostnadene så lave som mulig. Derfor er det som beskrevet ønskelig å legge flere aktiviteter/aktører under samme tak. Videre er det ønskelig å hente en økonomisk gevinst ved å inngå langtidsleie. Det vil også gi en forutsigbarhet som er svært positiv for brukerne. I tillegg vil en forhandle frem muligheten for framleie hvis en ser at kommunens behov skulle komme til å endre seg over tid. Viser igjen til de tre ulike tilbudene jfr vedlegg 1, 2 og 3. Av de totalt tre tilbudene er tilbud nr. 1 fra Nils Kroken foretrukket av partene som har bidratt i utredningsarbeidet for å finne egnede lokaler. Her ønsker en å gå for alternativ nr. 1. Tilbudet er som følger: - Utleier foretar alt av ominnredning/ombygging av lokalene slik utarbeidet skisse/tegning viser, i dette inngår ny kjøkkeninnredning uten hvitevarer - Leietid: 10 år hvor leietaker har rett til videre leie dersom det er ønskelig - Leiepris: kr ,- pr. mnd / totalt kr ,- pr. år - Strøm/oppvarming: kr ,- pr. mnd/ totalt kr ,- pr. år Rådmannens innstilling: Vurderingen bygger på egnethet og økonomi. Egnethet: vi vurderer hvorvidt lokalitetene er egnet til dagens aktiviteter, det vil si at vi trenger kjøkken og bad i tillegg til ordinære oppholdsrom. Det må også være universell utforming. Det er også et ønske å legge til flere aktiviteter i samme lokaliteter og det nevnes kort; Frivillighetssentralen, dagtilbud til hjemmeværende demente, tilbud til barn/unge, lag/foreninger m.m. i Grane kommune. HAG vekst ønsker også å kunne nyttiggjøre seg lokalitetene til ulike aktiviteter. Det er ikke så langt formalisert noe samarbeid mellom HAG vekst og Grane kommune. Økonomi: det er et ønske om å holde kostnadene så lave som mulig. Derfor er det som beskrevet ønskelig å legge flere aktiviteter/aktører under samme tak. Videre er det ønskelig å hente en økonomisk gevinst ved å inngå langtidsleie. Det vil også gi en forutsigbarhet som er svært positiv for brukerne. I tillegg vil en forhandle frem muligheten for framleie hvis en ser at kommunens behov skulle komme til å endre seg over tid. Viser igjen til de tre ulike tilbudene jfr vedlegg 1, 2 og 3. Av de totalt tre tilbudene er tilbud nr. 1 fra Nils Kroken foretrukket av partene som har bidratt i utredningsarbeidet for å finne egnede lokaler. Her ønsker en å gå for alternativ nr. 1. Tilbudet er som følger: - Utleier foretar alt av ominnredning/ombygging av lokalene slik utarbeidet skisse/tegning viser, i dette inngår ny kjøkkeninnredning uten hvitevarer - Leietid: 10 år hvor leietaker har rett til videre leie dersom det er ønskelig - Leiepris: kr ,- pr. mnd / totalt kr ,- pr. år - Strøm/oppvarming: kr ,- pr. mnd/ totalt kr ,- pr. år

8 Side 8 av Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-015/14 Innstilling: Vurderingen bygger på egnethet og økonomi. Egnethet: vi vurderer hvorvidt lokalitetene er egnet til dagens aktiviteter, det vil si at vi trenger kjøkken og bad i tillegg til ordinære oppholdsrom. Det må også være universell utforming. Det er også et ønske å legge til flere aktiviteter i samme lokaliteter og det nevnes kort; Frivillighetssentralen, dagtilbud til hjemmeværende demente, tilbud til barn/unge, lag/foreninger m.m. i Grane kommune. HAG Vekst ønsker også å kunne nyttiggjøre seg lokalitetene til ulike aktiviteter. Det er ikke så langt formalisert noe samarbeid mellom HAG Vekst og Grane kommune. Økonomi: det er et ønske om å holde kostnadene så lave som mulig. Derfor er det som beskrevet ønskelig å legge flere aktiviteter/aktører under samme tak. Videre er det ønskelig å hente en økonomisk gevinst ved å inngå langtidsleie. Det vil også gi en forutsigbarhet som er svært positiv for brukerne. I tillegg vil en forhandle frem muligheten for framleie hvis en ser at kommunens behov skulle komme til å endre seg over tid. Viser igjen til de tre ulike tilbudene jfr vedlegg 1, 2 og 3. Av de totalt tre tilbudene er tilbud nr. 1 fra Nils Kroken foretrukket av partene som har bidratt i utredningsarbeidet for å finne egnede lokaler. Her ønsker en å gå for alternativ nr. 1. Tilbudet er som følger: - Utleier foretar alt av ominnredning/ombygging av lokalene slik utarbeidet skisse/tegning viser, i dette inngår ny kjøkkeninnredning uten hvitevarer - Leietid: 10 år hvor leietaker har rett til videre leie dersom det er ønskelig - Leiepris: kr ,- pr. mnd / totalt kr ,- pr. år - Strøm/oppvarming: kr ,- pr. mnd/ totalt kr ,- pr. år Komité for helse og omsorg Behandling: Komite for helse og omsorg mener det er viktig at driften av Møteplassen styres tilbake til den opprinnelige målgruppen. Likeså er det ønskelig av Møteplassen ikke blir en konkurrent til eksisterende kafédrift. Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KOH-004/14 Innstilling: Vurderingen bygger på egnethet og økonomi. Egnethet: vi vurderer hvorvidt lokalitetene er egnet til dagens aktiviteter, det vil si at vi trenger kjøkken og bad i tillegg til ordinære oppholdsrom. Det må også være universell utforming. Det er også et ønske å legge til flere aktiviteter i samme lokaliteter og det nevnes kort; Frivillighetssentralen, dagtilbud til hjemmeværende demente, tilbud til barn/unge, lag/foreninger m.m. i Grane kommune. HAG vekst ønsker også å kunne nyttiggjøre seg lokalitetene til ulike

9 aktiviteter. Det er ikke så langt formalisert noe samarbeid mellom HAG vekst og Grane kommune. Side 9 av 26 Økonomi: det er et ønske om å holde kostnadene så lave som mulig. Derfor er det som beskrevet ønskelig å legge flere aktiviteter/aktører under samme tak. Videre er det ønskelig å hente en økonomisk gevinst ved å inngå langtidsleie. Det vil også gi en forutsigbarhet som er svært positiv for brukerne. I tillegg vil en forhandle frem muligheten for framleie hvis en ser at kommunens behov skulle komme til å endre seg over tid. Viser igjen til de tre ulike tilbudene jfr vedlegg 1, 2 og 3. Av de totalt tre tilbudene er tilbud nr. 1 fra Nils Kroken foretrukket av partene som har bidratt i utredningsarbeidet for å finne egnede lokaler. Her ønsker en å gå for alternativ nr. 1. Tilbudet er som følger: - Utleier foretar alt av ominnredning/ombygging av lokalene slik utarbeidet skisse/tegning viser, i dette inngår ny kjøkkeninnredning uten hvitevarer - Leietid: 10 år hvor leietaker har rett til videre leie dersom det er ønskelig - Leiepris: kr ,- pr. mnd / totalt kr ,- pr. år - Strøm/oppvarming: kr ,- pr. mnd/ totalt kr ,- pr. år Råd for eldre og funksjonshemmede Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Med tillegg fra Råd for eldre og funsksjonhemmede : Krever at en 10 års kontrakt er betryggende for den fremtidige drift av Møteplassen. ELD-004/14 Innstilling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Med tillegg fra Råd for eldre og funsksjonhemmede : Krever at en 10 års kontrakt er betryggende for den fremtidige drift av Møteplassen Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling med flg tillegg: Det er viktig at driften av Møteplassen styres tilbake til den opprinnelige målgruppen. Likeså er det ønskelig at Møteplassen ikke blir en konkurrent til eksisterende kafedrift. Enstemmig vedtatt KS-013/14 Vedtak: Vurderingen bygger på egnethet og økonomi. Egnethet: vi vurderer hvorvidt lokalitetene er egnet til dagens aktiviteter, det vil si at vi trenger kjøkken og bad i tillegg til ordinære oppholdsrom. Det må også være universell utforming.

10 Side 10 av 26 Det er også et ønske å legge til flere aktiviteter i samme lokaliteter og det nevnes kort; Frivillighetssentralen, dagtilbud til hjemmeværende demente, tilbud til barn/unge, lag/foreninger m.m. i Grane kommune. HAG vekst ønsker også å kunne nyttiggjøre seg lokalitetene til ulike aktiviteter. Det er ikke så langt formalisert noe samarbeid mellom HAG vekst og Grane kommune. Økonomi: det er et ønske om å holde kostnadene så lave som mulig. Derfor er det som beskrevet ønskelig å legge flere aktiviteter/aktører under samme tak. Videre er det ønskelig å hente en økonomisk gevinst ved å inngå langtidsleie. Det vil også gi en forutsigbarhet som er svært positiv for brukerne. I tillegg vil en forhandle frem muligheten for framleie hvis en ser at kommunens behov skulle komme til å endre seg over tid. Viser igjen til de tre ulike tilbudene jfr vedlegg 1, 2 og 3. Av de totalt tre tilbudene er tilbud nr. 1 fra Nils Kroken foretrukket av partene som har bidratt i utredningsarbeidet for å finne egnede lokaler. Her ønsker en å gå for alternativ nr. 1. Tilbudet er som følger: - Utleier foretar alt av ominnredning/ombygging av lokalene slik utarbeidet skisse/tegning viser, i dette inngår ny kjøkkeninnredning uten hvitevarer - Leietid: 10 år hvor leietaker har rett til videre leie dersom det er ønskelig - Leiepris: kr ,- pr. mnd / totalt kr ,- pr. år - Strøm/oppvarming: kr ,- pr. mnd/ totalt kr ,- pr. år Det er viktig at driften av Møteplassen styres tilbake til den opprinnelige målgruppen. Likeså er det ønskelig at Møteplassen ikke blir en konkurrent til eksisterende kafedrift.

11 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 11 av 26 FE- 13/175 14/864 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 014/14 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Næringsplan for Grane kommune Vedlegg: Næringsplan KS-sak nr. 08/14 Næringsplan for Grane kommune Høringsuttalelse fra Grane Bonde- og småbrukerlag Høringsuttalelse fra styret i Grane Næringsutvikling AS inkl. dokumentet Vinduet har åpnet seg for Grane kommune. Sammendrag: Det vises til tidligere behandling i NNF-komiteen og Kommunestyret. Følgende vedtak ble fattet i KS-sak 08/14 den : Saken utsettes. Næringsplan for Grane kommune legges ut til høring. Høringsfristen settes til 1. april Administrasjonen får i oppgave å forsøke å koordinere Næringsplanen med retningslinjene for tildeling av midler fra Næringsfondene i Grane. Høringsuttalelser er mottatt. Jfr. vedlegg. Grane Næringsutvikling AS har dessuten arrangert et åpent høringsmøte vedr. næringsplanen den 24. mars 2014 med noen få deltakere. Høringsuttalelse fra Grane Bonde- og småbrukerlag. Bonde- og småbrukerlaget viser til at det i Næringsplanens oversikt over satsingsområder er ingen fokus hverken på jordbruk, skogbruk, utmarksnæring eller andre bygdenæringer i tilknytning til landbrukseiendommer. Bonde- og småbrukerlaget uttaler videre at Næringsplanen slik den fremstår ikke kan være et redskap for å nå kommuneplanens visjon, og langt mindre være et redskap for å innfri nasjonale, regionale og lokale føringer innen jordbruk, skogbruk, utmarks- og bygdenæringer i tilknytning til landbrukseiendommer. Bonde- og småbrukerlaget foreslår flg. satsingsområder: Lokal forankring på skogkulturtiltak, kompetansetiltak knyttet til utmark, også rettet mot ungdom. Motivasjonstilskudd knyttet til kompetansetiltak innen jord-, skogbruk og utmarksnæringer rettet mot ungdom bosatt i kommunen. Større fokus på jordvern ved å ta dyrket jord i bruk, og være restriktiv til omdisponering av matjord. Større satsing på småskala/nisjenæringer, herunder gårdsturisme, jakt- og fisketurisme.

12 Satsing på bærekraftig verdiskaping av fornybare utmarksressurser, herunder innlandsfisk, bær, urter og vilt. Støtte videreforedling av lokalt trevirke. Satsing på tradisjonelt landbruk, både ved nysatsing og bruksutvidelse. Bedre rammevilkår. Side 12 av 26 Bonde- og småbrukerlaget har også flg. spørsmål i forbindelse med næringsarbeidet: 1. Hvilken evaluering av tidligere næringsarbeid i kommunen er foretatt? 2. Står utviklingen av næringslivet i Grane i samsvar med den økonomiske ressursbruken? 3. I hvor stor grad er de kommunale visjoner, med skaping av distriktsarbeidsplasser basert på bærekraftig utnytting av fornybare ressurser, mulig å oppnå med foreslått næringsplan? Høringsuttalelse fra styret i Grane Næringsutvikling AS. Styret foreslår flg. tilføyelser: BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET, side 3 og 4. Et nytt 4. avsnitt: Målet med næringsplanen er å få økt oppmerksomhet og satsing på næringsutvikling i Grane kommune med basis i bla. lokale muligheter. Gjennom å ha tydelige mål, evaluere måloppnåelse og løpende vurdere kursen vil næringsarbeidet bli mer strategisk, resultatorientert og ambisiøst enn i dag. Grane kommune er en distriktskommune. Det er viktig å skape forståelse hos finansieringsinstitusjoner om at det ligger et næringspotensiale i distriktet og at finansiering også der er en grunnforutsetning for å oppnå resultat. NÆRINGSLIVET I GRANE, side 4 etter første avsnitt: Kommunen ønsker å være aktiv i forhold til bærekraftig bruk av naturressurser heriblant også tilrettelegging for reiseliv med bla. scooterløyper, turstier, tilrettelegging for fiske samt produksjonsorientert ressursutnyttelse av mineralressurser, mikro og småkraft med mer. NÆRINGSLIVET I GRANE, side fire, avsnitt fire etter 2. setning: På den annen side kan disse småbedriftene ha et potensial for utvikling gjennom samarbeid eller klyngedannelse. Mange små bedrifter bidrar også til spredning av risiko. En økning på en til 2 ansatte i disse bedriftene vil gi stor sysselsetting. I forbindelse med reetablering av Vefsna som lakseelv, satsing som Grane nasjonalparkkommune og Vefsna regionalpark har reiseliv med basis i bla. innlandsfiske, vandring og lokal mat et betydelig utviklingspotensial. Nye tiltak under pkt. 1 Næringsutvikling, side 7: Jobbe for å tiltrekke seg lokale gründere gjennom å tilby gunstige vilkår på kontor eller verkstedleie i første etableringsår. Ansvarlig: GNU. Samarbeidspartnere: Kommunen, sentrum Næringshage, utleier forretningsbygg. Når: Tilby lokale gründere en startpakke med muligheter for rådgivning / bistand til etablering (registrering / dokumentasjon), rådgivning innen utarbeidelse av forretningsplan, regnskap og finansiering. Ansvarlig: GNU. Samarbeidspartnere: Kommunen, Sentrum Næringshage, lokal kompetanse innen økonomi / rådgivning. Når:

13 Side 13 av 26 Styret foreslår også at dokumentet Vinduet har åpnet seg for Grane benyttes som et vedlegg til planen. Dokumentet er utarbeidet av deltakerne fra Grane som deltok på Distriktssenterets omdømmeskole. Administrasjonen er gitt i oppdrag å koordinere Næringsplanen med retningslinjene for tildeling av midler fra næringsfondene, dvs. Kommunalt næringsfond (kraftfond) og Næringsfond Vefsna. Kommunalt næringsfond består av årlige erstatningsmidler fra Statkraft Energi AS. Dette i forbindelse med at vannet i Gluggvasselva ble omregulert til Røssvatnet i forbindelse med bygging av Røssåga kraftstasjon for ca. 50 år siden. Det årlige erstatningsbeløpet på kr avsettes på fond. Iht. Vedtekter for bruk og forvaltning av kraftfond i Grane kommune, vedtatt av Grane kommunestyre den , skal fondsmidlene fortrinnsvis brukes til næringsformål. Støtte kan gis i form av tilskudd og lån, og det er NNF-komiteen som er fondsstyre. Iht. fordelingsregler vedtatt av NNF-komiteen den er tilskuddssatsen fastsatt til 30 % av godkjente investeringskostnader på inntil kr Det er også en forutsetning at søkeren / virksomheten er registrert i enhetsregisteret. En del av fondsmidlene benyttes som tilskudd til næringsdrivende i forbindelse med etablering og utvikling av næringsvirksomhet. Det budsjetteres årlig med kr i tilskuddsmidler til næringsdrivende, men faktisk utbetalte tilskudd varierer fra år til år. Fondsmidlene benyttes også til Grane landbruksfond, dvs. kr avsettes i budsjettet årlig. Bruken av fondsmidler til landbruksfond varierer også fra år til år. Dessuten benyttes ca. kr av fondsmidlene til finansiering av brutto lønnskostnader til kommuneveterinæren. Iht. delegasjonsreglementet behandles søknader om tilskudd fra Kommunalt næringsfond administrativt. Delegasjonssakene refereres i NNF-komiteen. Næringsfond Vefsna består av erstatningsmidler som ble bevilget av Stortinget over revidert statsbudsjett i 2009 i forbindelse med at Vefsna ble vernet mot kraftutbygging. Erstatningsbeløpet kr 150 mill ble utbetalt som en engangserstatning med kr 60 mill til Grane kommune, kr 60 mill til Hattfjelldal kommune, kr til Vefsn kommune og kr til Hemnes kommune. Iht. tilskuddsbrev til Grane kommune fra Nærings- og handelsdepartementet av skal fondsmidlene forvaltes av kommunen og øremerkes til næringsstimulerende tiltak. Bevilgningen skal bidra til å sikre næringsgrunnlag og bosetting i kommunen gjennom utvikling av næringsvirksomhet og nye arbeidsplasser. Bevilgningen kan benyttes til flg. tiltak: Kommunalt nærings- og tiltaksarbeid Fysisk infrastruktur for næringsutvikling Fysiske investeringer i bedrifter, eksempelvis utstyr ved oppstart og utvidelse av små og mellomstore bedrifter Bedriftsutviklingstiltak, eksempelvis produktutvikling, samarbeidstiltak, oppstart av nye bedrifter, sikring av eksisterende arbeidsplasser og opplæring / kompetanseutvikling Iht. vedtekter for Grane kommunes Næringsfond Vefsna vedtatt av Grane kommunestyre den og revidert av Grane kommunesyre den skal fondsmidlene benyttes til tiltak i kommunal regi og bedriftsrettede tiltak. Minst 40 % av midlene skal brukes til bedriftsrettede tiltak, og tilsvarende 60 % til kommunalrettede tiltak.

14 Side 14 av 26 Næringsfondet skal bidra til å styrke sysselsettingen, øke tilflyttingen og bidra til etablering av nye bedrifter i kommunen. Vurdering: Det foreligger høringsuttalelser fra Grane Bonde- og småbrukerlag og styret i Grane Næringsutvikling AS. Grane Bonde- og småbrukerlag fokuserer på at utakst til Næringsplan ikke inneholder noe tema om landbruk, utmarksnæringer eller andre bygdenæringer i tilknytning til landbrukseiendommer. Bonde- og småbrukerlaget har også konkrete forslag til satsingsområder. Det er ingen tvil om at landbruket i Grane fortsatt er en viktig næring i kommunen, og landbruksnæringen burde derfor ha vært nevnt som et eget satsingsområde i Næringsplanen. Det samme gjelder reindrift, som også er en viktig næring i kommunen. Grane kommune er bla. en av de viktigste reindriftskommunene i Nordland. Styret for Grane Næringsutvikling AS foreslår flere konkrete tilføyelser i teksten i planen. Disse tilføyelsene bør innarbeides i planen. Når det gjelder koordinering av Næringsplanen og retningslinjene for tildeling av tilskudd fra næringsfondene, bør søknader om tilskudd til tiltak iht. satsingsområdene i Næringsplanen gis prioritet. Det bør dessuten utarbeides et eget søknadsskjema for næringsfondene, dvs. Kommunalt næringsfond og Næringsfond Vefsna. Søknadsskjemaet bør innholde faktainformasjon om søker, dvs. navn, adr. personnr., eventuelt firmanavn, organisasjonsform, org.nr., beskrivelse av tiltaket, kostnadsoverslag, finansieringsplan og en lønnsomhetsvurdering. Det bør i tillegg utarbeides andre felles krav og vilkår til søkere. Felles krav kan være at søknadsskjema skal benyttes, at søker må være registrert i enhetsregisteret og at skatteattest og ligningsattest skal legges ved søknadene. Pr. i dag er det et krav at søker må være registrert i enhetsregisteret ved søknad om tilskudd fra Kommunalt næringsfond. Felles vilkår kan være at tilsagn om tilskudd gjelder for inntil 12 mnd. fra tilsagnsdato og at utbetalt tilskudd kan kreves tilbakebetalt ved salg av investeringsobjekt innen 5 år som det er gitt tilskudd til. Pr. i dag er dette også krav som praktiseres når tilskudd innvilges fra Kommunalt næringsfond. Det må også være et vilkår at investeringene dokumenteres før tilskudd utbetales. Iht. praksis blir søknader om tilskudd til investeringer for inntil kr behandlet etter regler for Kommunalt næringsfond, og investeringer over denne summen behandles etter regler for Næringsfond Vefsna. Spørsmålet er om disse beløpsgrensene bør endres og at det innføres en ny praksis om at søknader om tilskudd til investeringer mellom kr og behandles etter regler for Kommunalt næringsfond, og at investeringer over kr behandles etter regler for Næringsfond Vefsna? Konsekvensen av dette blir at investeringer inntil kr må dekkes fullt ut av tiltakshaver / etablerer, men i praksis forekommer nesten aldri slike søknader med så lave investeringer. Dessuten vil en heving av beløpsgrensene også fange opp de siste års prisvekst på varer og tjenester.

15 Side 15 av 26 Rådmannens innstilling: Utakst til Næringsplan for Grane kommune returneres til Grane næringsutvikling AS for flg. korrigering: Tiltak innenfor landbruk og reindrift inntas i planen som satsingsområder. Tilføyelser etter forslag fra styret i Grane Næringsutvikling AS innarbeides i planen. Administrasjonen utarbeider utkast til felles søknadsskjema og retningslinjer om felles krav, vilkår, beløpsgrenser og prioriterte satsingsområder iht. næringsplanen som kan innvilges tilskudd. Næringsplan for Grane kommune inkl. utkast til søknadsskjema og retningslinjer sluttbehandles i Grane kommunestyre den Kommunestyret Behandling: Arbeiderpartiets forslag til vedtak: Utkast til Næringsplan vedtas med tilføyelser fra styret i Grane Næringsutvikling AS. Rådmannen iverksetter en prosess sammen med landbruksnæringen for å utarbeide et eget satsingsområde og tiltak innen landbruk til neste rullering av planen. Innspill fra Bonde og Småbrukerlaget tas med i denne prosessen. Administrasjonen utarbeider felles søknadsskjema og retningslinjer om felles krav, vilkår, beløpsgrenser og prioriterte satsingsområder iht næringsplan som kan innvilges tilskudd innen 1. oktober Fondstyret får fullmakt til å godkjenne retningslinjer og søknadsskjema. Forslaget fra Arbeiderpartiet ble enstemmig vedtatt. KS-014/14 Vedtak: Utkast til Næringsplan vedtas med tilføyelser fra styret i Grane Næringsutvikling AS. Rådmannen iverksetter en prosess sammen med landbruksnæringen for å utarbeide et eget satsingsområde og tiltak innen landbruk til neste rullering av planen. Innspill fra Bonde og Småbrukerlaget tas med i denne prosessen. Administrasjonen utarbeider felles søknadsskjema og retningslinjer om felles krav, vilkår, beløpsgrenser og prioriterte satsingsområder iht næringsplan som kan innvilges tilskudd innen 1. oktober Fondstyret får fullmakt til å godkjenne retningslinjer og søknadsskjema.

16 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 16 av 26 FE- 11/94 14/1210 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 015/14 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Klage på vedtak vedr. Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien. Vedlegg: Klage datert fra Jostein Lorås inkl. brev fra Codex Advokat Tromsø AS Uttalelse til klagen fra Statens Vegvesen datert KS-sak nr. 29/13 Reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien KS-sak nr. 09/14 Ny behandling Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien Detaljreguleringskart tegningsnr. R101 Gårdskart for gnr. 50 bnr. 209 Sammendrag: Jostein Lorås klager på Grane kommunestyres vedtak av i sak nr. 09/14 Ny behandling Reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien. Flg. vedtak er fattet i saken: Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av Et flertall bestående av Grane AP avviste innbyggerinitiativet om forslag til vurdering ift. traseendring E6 i Grane. SP og FrP beklager dette sterkt. Iht. Plan- og bygningslovens kan kommunestyrets vedtak påklages, jfr Klagen er fremmet innenfor klagefristen, og som berørt grunneier av reguleringsplanen anses Lorås som part i saken og har klagerett. Jfr. Forvaltningslovens 2 og 28. Jostein Lorås er eier av eiendommen gnr. 50 bnr. 209 på Trofors. Dette er den ene av de to jernbaneboligene ved Trofors stasjon. Lorås ukependler til Nesna, og han har vært eier av eiendommen siden Iht. matrikkelen er eiendommen på ca. 1,3 daa og er bebygd med enebolig og uthus. Tomtearealet vil iflg. Lorås bli redusert med ca. 1/3 dersom planforslaget blir vedtatt.

17 Side 17 av 26 Lorås klager på flg. forhold i saken: 1. Saken er for dårlig opplyst. Dette begrunnes med at Nordland Fylkeskommune ikke har vurdert noen av kulturelementene på utearealet eller deres kulturhistoriske betydning i tilknytning til de verneverdige bygningene. Det er kun bolig og fjøs som er vurdert. Derfor mangler iflg. Lorås en helhetlig faglig vurdering av eiendommens kulturhistoriske verdi. Lorås har bemerket dette i høringen til Statens Vegvesen, men vegvesenet har ikke kommentert dette i merknadsbehandlingen. 2. Forbudt å endre bygningenes eksteriør Dette begrunnes med at Statens Vegvesen pålegger Lorås forbud mot endringer av eksteriør av alle bygningene uten godkjenning av kulturminnemyndighetene. Dette betyr iflg. Lorås at moderniseringer av bygningsmassen og oppføring av nybygg på eiendommen vil være svært vanskelig å gjennomføre. Lorås har for øvrig konkrete planer om utvidelse av bygningens areal. Lorås poengterer også at det ikke foreligger et vedtak om fredning av bygningene, og at dette derfor blir en tvangssituasjon hvor Lorås ikke kan endre på bygningenes eksteriør, og samtidig fortsette vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Lorås bemerker at Nordland Fylkeskommune på den ene siden ønsker å bevare husene, men at de ikke legger til rette for dette gjennom sin myndighetsutøvelse ettersom det ikke fremmes innsigelse til planen. 3. Avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense Iht. reguleringsplankartet vil ca 1/3 av tomta gå tapt for Lorås. Dette innebærer iflg. Lorås at avstanden fra vegskulders ytterkant til nærmeste bygning blir 6,5 meter. Lorås bemerker at i merknadsbehandlingen er den nye avstanden mellom fjøset og tomtegrensen ikke angitt og heller ikke steinmurens tykkelse. Lorås bemerker videre at det i praksis betyr at avstanden ikke er vesentlig økt og at det fortsatt er langt fra de 7 meter som Lorås har stilt krav om. Lorås sin påstand er at merknaden ikke er tatt til følge av Statens Vegvesen. Lorås bemerker at det bør være teknisk mulig å øke avstanden mellom vegkanten og fjøset til 7 meter, og at dette også vil være med på å bevare alle kulturelementene på eiendommen som Nordland Fylkeskommune ikke har vektlagt. 4. Støymålinger Lorås bemerker at støymålingene ikke er fullgode, og det er påpekt i høringsrunden fra Lorås at innendørs målinger ikke er gjort. Dette er ikke kommentert i Statens Vegvesens merknadsbehandling, og Lorås mener at nye støymålinger må foretas. Lorås bemerker også at det bør bygges en 2 meter høy støyskjerm på den planlagte steinmuren, slik som det er gjort i andre boligstrøk. Lorås bemerker også at Statens Vegvesen skriver i forbindelse med stedsutviklingen i Trofors sentrum at kulturmiljøets framtidige skjebne er helt avhengig av positive prosesser og dialog. Lorås er innstilt på å imøtekomme dette, men han forventer da at Statens Vegvesen viser mer

18 vilje til å justere planene iht. til hans ønsker og innvedninger. I motsatt fall vil Lorås flytte fra boligen som vil forfalle. Side 18 av 26 Codex Advokat Tromsø AS er også engasjert av Lorås i denne saken. Advokat Tom E. Lunde har i et tilleggsskriv til klagen presisert og forsterket de samme momentene som Lorås. Det er Statens Vegvesen som er tiltakshaver og som har søkt Grane kommune om godkjenning av reguleringsplanen iht. Plan- og bygningsloven. Iht. Forvaltningslovens bestemmelser har Statens Vegvesen anledning til å avgi uttalelse til klagen fra Jostein Lorås. Statens Vegvesen har avgitt bla. flg. uttalelse: 1. Saken er for dårlig opplyst. Statens vegvesen har under planprosessen vært i god dialog med Nordland fylkeskommune og har lagt til grunn at de kulturminnefaglige vurderingene var tilstrekkelige. Vi forutsetter at fylkeskommunens kulturavdeling besitter den nødvendige kompetanse og forholder oss til at Nordland Fylkeskommune ikke har fremmet innsigelse til planforslaget. I fylkeskommunens uttalelse til planen blir det imidlertid påpekt at det verneverdige bygningsmiljøet bør få beholde noe mer luft og areal rundt seg i forhold til planforslaget, hvis det lar seg gjøre. I planforslaget som ble sendt til politisk behandling ble det gjort justeringer ved vokterboligene med det resultat at arealinngrepet ble noe mindre. 2. Forbudt å endre bygningenes eksteriør Statens vegvesen har ikke tidligere fått opplyst at det foreligger utbyggingsplaner og har forholdt oss til eksisterende situasjon. Vi føler at det ikke blir riktig å forholde oss til mulige byggeplaner med påfølgende påståtte vanskelig saksbehandling hos kulturmyndigheter og anser at dette ikke er styrende for utforming av reguleringsplan med bestemmelser. 3. Avstand mellom fjøs og ny tomtegrense Statens vegvesen har forståelse for ønske om minst mulig berøring av utearealene ved vokterboligene og det er lagt ned betydelig arbeid for å redusere inngrep i vokterboligeiendommene. Vegforbindelse fra nord mellom E6 og Trofors har vært et av de vanskeligste elementene vi har stått ovenfor i planprosessen med reguleringsplanarbeidet og resultatet er kompromiss mellom flere hensyn og interesser. På strekningen mellom Mellommoen og Trofors sentrum vanskeliggjør plassering av 4 antall kryss med tilstøtende vegføringer utformingene i planen. Det tenkes her på linjeføring både horisontalt og vertikalt, samt inngrep i andre tilstøtende eiendommer. I en tidlig planfase ble det vurdert å legge den nye tilknytningsvegen gjennom vokterboligene. Dette ble forkastet etter detaljvurdering der de tekniske løsninger måtte innfri kravene til vegnormalene. For å oppnå de riktige stigningene, nødvendige lengder på stoppstrekninger og frisiktlinjer i de nye kryssene mellom den nye innfartsvegen og tilknytningsgater, resulterte planløsningene som vist i presentert plan. Det ble også vurdert å legge ny tilknytningsveg lengre mot kommunehuset for å unngå inngrep i vokterboligmiljøet. Også ved dette alternativ ble føringene i de tekniske kravene krevende og resultatet ble store inngrep i boligtomtene i Ringvegen og kommunehustomt med parkering. Jo

19 mindre inngrep i vokterboligtomtene jo mer inngrep i kommunehustomt og i boligtomtene i Ringvegen. Side 19 av 26 Planlagt løsning ved Lorås sin eiendom med støttemur gir et disponibelt areal med bredde på ca. 3 m mellom fjøs og gjerde. Vi mener dette vil være tilstrekkelig til, med riktig utforming av terreng, å plassere for eksempel en lift for vedlikehold av fjøsbygning. Slik vi ser det vil murbredden være ca. 1,0 m og det plasserer eiendomsgrensen i en avstand på ca. 2 m fra fjøsvegg. Hele arealet på ca. 3 m mellom fjøs og gjerde kan benyttes av grunneier. Ulemper og fordyring av vedlikeholdsarbeider, som følger av arealinngrep, vil bli en del av grunnervervsprosessen. I neste planfase, byggeplanlegging, vil vi bruke reguleringsplanens handlingsrom og etterstrebe å detaljprosjektere løsninger som er minst mulig plasskrevende og dermed kunne redusere inngrepene i tilstøtende eiendommer. Vi vil vektlegge arbeidet med å redusere inngrep i tilstøtende eiendommer ved utforming av veg, støttemurer og sideterreng. Framkommer det løsninger som reduserer behovet for trafikkareal, kan det være aktuelt å søke Grane kommune om justering av formålsgrensene mellom trafikkareal og boliger. Dvs. at inngrepene i eiendomsarealene for Troforsveien 15/17 og Ringveien 2 kan reduseres. 4. Støymålinger Statens vegvesen har foretatt støyvurderinger for prosjektet i henhold til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T Vi vil også hevde at dette var grundig omskrevet i plandokumentene som ble sendt til Grane kommune for vedtak. Vi presiserer at det ikke er foretatt støymålinger ved Lorås sin eiendom, men at støyvurderinger er fram kommet ved bruk av dataprogrammet NovaPoit Støy. Programmet har flere parametere som danner grunnlag for støyvurderingene. Her er bla. trafikktall, vegens utforming, terrengforhold, faktorer som danner grunnlag for støyberegning. Trafikktall ved Lorås sin bolig er framkommet etter trafikkanalyser og prognosert til 700 kjøretøy i døgnet for år Dette framgår av planbeskrivelsens kapittel Beregningssektoren er fortløpende langs vegene og i retning nærliggende areal og bygninger. Antatt fartsgrense er 30 km/t. Innendørs støymålinger før vegene er bygd anser vi for å ha liten verdi som grunnlag for fastsettelse av støytiltak i dette tilfelle. Vegvesenet sier seg villig, hvis ønske fra berørte, å foreta støymålinger etter at de nye vegene er åpnet for trafikk. Viser støymåling verdier, som overskrider intensjonene i T-1442, blir det foretatt støytiltak. Beregninger konkluderer med at støyforholdene ved Lorås sin bolig er tilfredsstillende etter støykravene i retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging og at det derfor ikke er medtatt støyskjerming av Lorås sin bolig i plandokumentene. Da vi vurderer det som nødvendig å anlegge et sikringsgjerde på støttemuren, ser vi fornuften i å utforme sikringsgjerde slikt at det vil redusere støy og innsyn. Høyde og utforming mener vi må drøftes i byggeplanprosessen og da i dialog med grunneier. Vurdering: Iht. Forvaltningslovens bestemmelser skal forvaltningsorganet som har fattet vedtak i saken behandle saken på nytt når det foreligger klage på vedtaket. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken behandles av klageinstansen som fatter endelig vedtak i saken. I dette tilfellet er klageinstansen Fylkesmannen.

20 Side 20 av 26 Klageren i saken er Jostein Lorås, som har fremmet en skriftlig klage innen klagefristen på Grane kommunes vedtak om godkjenning av reguleringsplanen for Brattåsen Lien. Klagen omfattes av diverse forhold i tilknyting til hans boligeiendom som blir berørt av ny tilførselsvei til Trofors fra ny E6. Lorås klager i hovedsak på flg. fire forhold: 1. Saken er for dårlig opplyst 2. Forbudt å endre bygningens eksteriør 3. Avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense 4. Støymålinger Statens Vegvesen er tiltakshaver og har utarbeidet og søkt om godkjenning av reguleringsplanen. Statens Vegvesen har iht. Forvaltningslovens bestemmelser avgitt en uttalelse til Lorås sin klage. Lorås klager på at Nordland Fylkeskommune har gitt for dårlige opplysninger om kulturelementene som finnes på hans boligeiendom (jfr. pkt. 1). Til dette er å bemerke at det er urimelig at Statens Vegvesen som tiltakshaver skal lastes for en mangelfull informasjon gitt av en annen faginstans som i dette tilfellet er Nordland Fylkeskommune. Informasjonen er iflg. Lorås mangelfull, men tiltakshaveren Statens Vegvesen har hatt en god dialog med Nordland Fylkeskommune i denne saken og har lagt til grunn at de kulturminnefaglige vurderingene har vært både tilstrekkelige og korrekte. Lorås klager på at Statens Vegvesen har gitt forbud mot å endre bygningenes eksteriør (jfr. pkt. 2). Til dette er å bemerke at Statens Vegvesen tidligere ikke har fått informasjon fra Lorås om at han har konkrete byggeplaner. Statens Vegvesen har derfor forholdt seg til eksisterende situasjon og at bygningene har status som verneverdige. Det er derfor urimelig at Statens Vegvesen skal lastes for å ha gitt et forbud mot å endre bygningenes karakter når dette er en følge av bygningenes vernverdige status gitt av en annen faginstans. Lorås klager på avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense (jfr. pkt. 3). Til dette er å bemerke at det er forståelig at Lorås er bekymret for at tomtearealet reduseres. Statens Vegvesen har imidlertid lagt ned mye arbeid i detaljreguleringen for at det etter utbyggingen også skal være teknisk mulig å vedlikeholde bygningene på tomta. En reduksjon av tomtearealet med de ulempene dette vil medføre vil dessuten bli lagt til grunn i forbindelse med den økonomiske kompensasjonen for grunnervervet av arealet. Dessuten vil Statens Vegvesen i neste planfase ved byggeplanlegging vektlegge arbeidet med å redusere inngrepene i tilstøtende eiendommer ved utforming av veg, støttemurer og sideterreng. Lorås klager på støymålinger (jfr. pkt 4). Til dette er å bemerke at Statens Vegvesen har utført vurderingene iht. regelverket. Statens Vegvesen er imidlertid også villige til å foreta nye målinger etter at veien er tatt i bruk, og eventuelt også iverksette støydempende tiltak i ettertid. Konklusjonen er at Jostein Lorås sin klage ikke bør tas til følge, og at saken oversendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av

21 Side 21 av Kommunestyret Behandling: Spørsmål ble stillet vedrørende enkeltrepresentanters habilitet. Ref tidl saksbahandling ble ingen erklært innhabil. Grane FRP s forslag til vedtak: Klagen tas til følge og Grane kommune ber Statens Vegvesen utarbeide alternativt forslag til veiløsning mellom vokterboligene og kommunehuset. Det forutsettes at inngrepene fordeles på de tilstøtende eiendommer slik som påstått i svar fra Statens Vegvesen side 2 i siste avsnitt. I det alternativ som foreligger er det kun vokterboligene som blir betydelig berørt. Rådmanns innstilling ble vedtatt med 15 mot 2 stemmer. KS-015/14 Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av

22 Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 22 av 26 FE- 11/94 14/1229 Arne-Martin Husby Saksnummer Utvalg Møtedato 016/14 Kommunestyret Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret pkt. Klage på vedtak vedr. Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien Vedlegg: Klage datert fra Stein-Erik Eriksen m.fl. Uttalelse til klagen fra Statens Vegvesen datert KS-sak nr. 29/13 Reguleringsplan for E6 brattåsen Lien KS-sak nr. 09/14 Ny behandling Reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien Sammendrag: Stein-Erik Eriksen, Heidi Skar, Helge Valrygg og Berit Strømstad klager på Grane kommunestyres vedtak av i sak nr. 09/14 Ny behandling Reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien. Flg. vedtak er fattet i saken: Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av Et flertall bestående av Grane AP avviste innbyggerinitiativet om forslag til vurdering ift. traseendring E6 i Grane. SP og FrP beklager dette sterkt. Iht. Plan- og bygningslovens kan kommunestyrets vedtak påklages, jfr Klagen er fremmet innenfor klagefristen, og som berørte grunneiere og beboere i Nedre Svenningdal anses klagerne som part i saken og har klagerett. Jfr. Forvaltningslovens 2 og 28. Stein-Erik Eriksen er eier av landbrukseiendommen Svenningdal Nedre gnr. 50 bnr. 2 og Berit Strømstad er eier av landbrukseiendommen Svenningdal Nedre gnr. 50 bnr. 1. Heidi Skar er Stein-Erik Eriksens ektefelle og Helge Valrygg er Berit Strømstads samboer. Begge eiendommene blir berørt av reguleringsplanen med arealinngrep. Klagerne viser til både konsekvensutredningen (KU) og reguleringsplanen og mener det har kommet flere nye momenter som gjør at saken må vurderes på nytt. De mener også at det foreligger momenter som omtales helt forskjellig i KU og reguleringsplanen.

23 Side 23 av 26 Klagerne mener at flg. momenter er for dårlig opplyst eller tatt for lite hensyn til når avgjørelsen om trasevalg 1b gjennom Nedre Svenningdal ble tatt: 1. Kostnader og manglende grunnundersøkelser. Klagerne mener det er store endringer i ordlyden som omfatter trase 1b i forhold til det som var da KU ble lagt frem. Dette begrunnes med at det på grunn av funn av kvikkleire må bygges ny elveforebygging, og dette betyr at Nedre Svenningdal blir sterkt berørt både på vestlig og østlig side, noe som ikke var tema da KU ble lagt frem. Klagerne mener derfor at det må ha vært manglende grunnundersøkelser i forkant av reguleringsplanen. Klagerne antar at rammene for trasevalget må ha blitt økt i perioden på grunn av kvikkleirefunn. Dette begrunnes med at Grane kommune fattet vedtak ut fra at alternativ 1b var det minst kostbare alternativet, og at prisdifferansen på kr 105 millioner mellom alternativ 1b Svenningåsen og 1b må ha krympet. 2. Kulturlandskap Klagerne mener at vedtatt reguleringsplan ikke ivaretar landskapskvaliteter, kulturmiljø og naturmiljø på en god måte i Nedre Svenningdal slik som beskrevet i reguleringsplanen at prosjektet vil bidra til. Et unikt kulturlandskap vil bli brutt opp med en ny E6. Dette begrunnes med bla. at Nedre Svenningdal har en viktig lokalhistorisk rolle for Trofors tettsted. Det var her Svenningdal Trevarefabrikk først ble grunnlagt, og dalen hadde i perioden 1877 til 1900 en av Norgeshistoriens største sølvgruvedrifter, som landskapet bærer preg av i dag. Klagerne kan ikke se at den vedtatte reguleringsplanen ivaretar ansvarsområdene landskapskvaliteter, kulturmiljø og naturmiljø slik den skal gjøre. 3. Bomiljø Klagerne mener at det ikke er samsvar mellom KU og reguleringsplanen mht. gjennomføring av anleggsperioden. Iht. reguleringsplanen vil det bli en krevende anleggsperiode i Nedre Svenningdal, men dette fremgår ikke av KU iflg. klagerne. Klagerne bemerker også at både ny E6 og ny elveforebygging i Nedre Svenningdal vil gi en dramatisk forringelse av bomiljøet. Klagerne mener at de nye opplysningene som er kommet frem i reguleringsplanen avviker mye fra tidligere faktagrunnlag i KU, og at det på grunnlag av de nye opplysninger som er kommet frem gjennom grunnundersøkelser bør vurderes en utredning av trase 1b Svenningåsen. Det er Statens Vegvesen som er tiltakshaver og som har søkt Grane kommune om godkjenning av reguleringsplanen iht. Plan- og bygningsloven. Iht. Forvaltningslovens bestemmelser har Statens Vegvesen anledning til å avgi uttalelse til klagen. Statens Vegvesen har avgitt bla. flg. uttalelse til klagen: Planlegging etter Plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En vurdering av samfunnssikkerhet, risiko og sårbarhet skal derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare gjennom en uheldig arealdisponering. En slik vurdering vil bli mer og mer detaljert dess lengre ned i plannivå man kommer, medførende at vurderinger foretatt på kommunedelplannivå vil være grovere enn vurderinger foretatt på detaljreguleringsnivå.

24 Side 24 av 26 I tilfellet Brattåsen Lien er det påvist kvikkleire i Nedre Svenningdal. For å sikre at elva Vefsna ikke skal kunne grave seg inn i kvikkleiremassene og forårsake et kvikkleireskred må eksisterende elveforebygging utvides. Det gjøres i denne anledning spesielt oppmerksom på at det ikke er bygging av E6 som nødvendiggjør områdestabiliserende tiltak, men at stabiliteten i området i seg selv er for dårlig. Nødvendige geotekniske tiltak vil påvirke enkelteiendommer og grunneiere mer enn det som ble forespeilet i kommunedelplanen. Vegvesenet opplever dette som beklagelig og vil sørge for at grunneiere holdes godt informert før og under byggingen, slik at graden av konflikt skal bli minst mulig. I kostnadsanslaget for bygging av prosjektet, basert på kommunedelplan E6 Brattåsen Lien, er det tatt inn usikkerhetskostnader knyttet til geotekniske forhold som krever ev. tiltak. Med den kunnskap vi har, vil ikke funn av kvikkleire i Nedre Svenningdal gi økte prosjektkostnader utover beregningene i kostnadsoverslaget fra kommunedelplanprosessen og kostnadsoverslaget fra reguleringsplanprosessen. Med vurderinger av grunnforholdene og miljøinngrepene, mener vi det ikke er nye momenter som tilsier at vi ikke kan gjennomføre framføring av ny E6 i Nedre Svenningdal innenfor kostnadsanslagene og innenfor forsvarlige miljøkriterier. Statens Vegvesen vil hevde at kommunedelplanprosessen med valg av alternativ var tilstrekkelig som grunnlag for fastsettelse av korridor for videre reguleringsplanlegging. I denne prosessen var alternativ 1b Svenningåsen et av trasealternativene som ble utredet og planbehandlet. Statens Vegvesen kan for øvrig ikke se at klagen frembringer momenter som ikke tidligere er vurdert under behandlingen av detaljregulering for E6 Brattåsen Lien. Vurdering: Iht. Forvaltningslovens bestemmelser skal forvaltningsorganet som har fattet vedtak i saken behandle saken på nytt når det foreligger klage på vedtaket. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken behandles av klageinstansen som fatter endelig vedtak i saken. I dette tilfellet er klageinstansen Fylkesmannen. Klagerne i saken har fremmet en skriftlig klage innen klagefristen på Grane kommunes vedtak om godkjenning av reguleringsplanen for Brattåsen Lien. Klagen omfattes i hovedsak av flg. forhold: 1. Kostnader og manglende grunnundersøkelser. 2. Kulturlandskap 3. Bomiljø Statens Vegvesen er tiltakshaver og har utarbeidet og søkt om godkjenning av reguleringsplanen. Statens Vegvesen har iht. Forvaltningslovens bestemmelser avgitt en uttalelse til klagen. Klagerne mener at funn av kvikkleire har påført prosjektet større kostnader enn beregnet, men i kalkylene er det også beregnet inn uforutsette kostnader, slik at dette skal være ivaretatt. Når det gjelder kulturlandskapet, vil dette bli endret gjennom Nedre Svenningdal, men reguleringsplanen legger opp til avbøtende tiltak for å ivareta kulturlandskapet på beste måte. Dette gjelder også i forhold til den landbruksmessige driften av eiendommene.