Sjumilssteget- til beste for barn og unge.

Transkript

1 1 Gamvik kommune. Sjumilssteget- til beste for barn og unge. Kartlegging av Gamvik kommune 2014.

2 2 Kartlegging sjumilssteget/ Kladd. Etater som har gitt tilbakemelding: Psykiatri, Styrer ved Barnehagen, Rektor ved to av tre skoler, Administrasjon ved Rådmann, Oppvekstleder, Helseleder og Barn og unges representant, Barnevernet på Nordkyn STEG 1. MEDBESTEMMELSE: 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn utøver medbestemmelse- Hvem forslår saker og hvilke saker behandles? Svar: Barnehagen: Også barn i barnehagen har medbestemmelse. Barnehagen i Mehamn jobber aktiv utifra Barnehagelovens 3: Barns rett til Medbestemmelse, og har også dette med i årsplanen som et egent punkt. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns skal få si sin mening, og man skal se på barn som likeverdige mennesker. Det betyr likevel ikke at barn skal bestemme, da det alltid er voksne som har det overordnede ansvaret. Medbestemmelse i barnehagen er med på å utvikle barns selvfølelse og identitet, samtidig som det er med på å utvikle selvhevdelse, selvkontroll og empati. Barn må lære å ta hensyn til andre, og forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. De voksne må ta barnas følelsesmessige og verbale uttrykk på alvor og møte dem med anerkjennelse. Barn har meninger og det er ingen nedre aldersgrenser. Ungdom: Kommunen har et ungdomsråd, men aktiviteten er heller laber. Rådet er under restrukturering. Rådet sitter på en budsjettsum på ,- pr. år. Rådet er selv ansvarlig for tildeling av midler. Forslaget til tildeling av midler kommer fra rådet selv, elevrådet eller på grunnlag av andre henvendelser fra barn og unge. Tiltak: Hvordan få ungdomsrådet opp å gå? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsrådet eller andre organer som barn deltar i? Svar: Det blir opplæring av ungdomsrådet i regi av Finnmark fylkeskommunes prosjekt Aktive Ungdomsråd. Elevene på skolen får opplæring årlig.

3 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn: Svar: Det er opprettet barn og unges representant etter PBL i kommunestyret under konstituerende møte i valgperioden. I kommunen jobber Barnevern, Psykiatri, PPT, Barn og unges representant og Helsesøster tverrfaglig. Møtes 1 x pr måned (og ved behov) som Forebyggende Barne- og Ungdoms team (FBU- team). Har laget et saksfremlegg til kommunestyre, da ønsket er at FBU team skal være nedfelt politisk, og skal få uttale seg i saker/ etc som har innvirkning på barn og unges hverdag i kommunen. Tror ikke dette ennå er tatt opp til politisk vurdering, FBU team jobber videre med dette. TILTAK: få FBU teamet forankret politisk. Der FBU teamet også skal få si sin mening i saker, etc som har med barn og unge å gjøre. 4. På hvilke måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Svar: Kommunen har et forbedringspotensial. Har ikke ungdomsråd. Lange imellom sakene til elevrådet. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? 3 Svar: Bedre opplæring og oppfølging av ungdomsrådet gjennom året. (En fast representant i kommunen som har en viktig oppgave og følge opp/ være med på møter dersom ungdomsrådet ønsker det). Legge interessante saker til ungdomsrådet for avgjørelse. Tiltak: Lage en plan for hvordan følge opp ungdomsrådet.

4 4 STEG 2. GOD OMSORG: 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes muligheter til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke foreldrerollen. Svar: Barnehagen legger til rette for godt samarbeid med foreldrene, hvor barnas utvikling og behov tas opp. Barnehagen har to foreldresamtaler i året, hvor både foreldre og barnehagens ansatte kan ta opp barnas utvikling og hvordan barnet fungerer i barnehagen og hjemme, og hva er videre behov. Foreldre kan også få råd og veiledning i forhold til sitt eget barn. Barnehagen har godt samarbeid med PPT og Barnevern. Helsesøster ønsker å ha en fast ½ dag i barnehagen, på lik linje med faste dager i skolen(e). Dette er ikke planlagt inn, grunnet ressurser. Det er heller ikke et krav i veileder på lik linje med skole. Skolehelsetjenesten er lovpålagt. Det er laget infofolder om helse- og omsorgstjenester i kommunen, informasjon om de ulike etater- adresse og telefonnummer. Denne infofolder finnes på norsk og engelsk, og er tidligere delt ut til alle bedrifter i kommunen. Det er særlig stor oppmerksomhet rundt barn med fremmedkulturell bakgrunn. Det er avholdt infomøter om det kommunale barnehagetilbudet og åpen barnehage for denne gruppen (arbeidsinnvandrere). 100 % av barna går til faste kontroller til Helsestasjon, og helsesøster prøver å ha god oversikt over de barna som til enhver tid er bosatt i kommunen av norske og utenlandske foreldre. Kommunen er liten og til dels oversiktlig. Det har vært samarbeid mellom barnehagen og helsesøster at foreldre og barn av utenlandsk opprinnelse har kunne komme i barnehagen til en bli kjent dag. Det er også avtalt med helsesøster at foreldre kan ta med barna sine på besøk i barnehagen (ute/inne) når de selv er med. Ønske fra barnehagen at dette er avtalt på forhånd, da de har ulike aktiviteter og noen ganger på tur utenfor barnehagen. To Personer i Kommunen har kurs i ICDP- et foreldreveiledningsprogram. Det er et ønske våren 2014 å starte opp med foreldreveiledningskurs for foreldre av barn med andre kulturer. De siste årene har det vært en stor innvandring av arbeidsinnvandrere fra Litauen, Latvia, Polen, Serbia, Filippinene, Russland m.m., og man ser at det til dels kan være ulike kulturer blant annet i barneoppdragelse. Det trengs økonomiske midler til å ha kurs for minoritetsspråklige foreldre. De to som har dette kurset er ansatt i barnehagen, og midler til lønn dersom det skal være på ettermiddag, eller midler til vikar om det er på formiddag. I kommunen har vi en person med kurs i PMTO (Parent management training Oreo), det er en metode å trene foreldre i å bruke bedre strategier i hverdagen. Ved bedre håndtering reduseres risikoen for at problemer oppstår, og foreldrene oppøves i å håndtere sinneutbrudd og andre adferdsvansker. Helsesøster har godt samarbeid med denne personen, og der det er behov- og foreldre ønsker- kan de få enkel PMTO veiledning.

5 SKOLE: Kommunen har etablert SMU (skolens miljøutvalg), FAU (foreldrenes miljøutvalg), og foreldre møter. Gamvik skole har i tillegg 1 x pr. måned ½ foreldrestyrt dag, hvor foreldre er inne å har pedagogisk virksomhet med elevene. Dette er noe som har stor betydning for skole hjem samarbeidet. TILTAK: kan være å skolere helsestasjon/helsesøster i et foreldreveiledningsprogram. I utdanning er man innom mange ulike program, men man får ikke opplæring. Kursing av helsesøster, da denne treffer så å si alle barn og unge og foreldre i kommunen. Gamvik Skole: Behov for at midler settes av til ulike aktiviteter den ½ foreldrestyret dagen. Man kan lage et prosjekt utav dette foreldre- skoleelev samarbeidet. Søke midler til ICDP veiledning for foreldre. 2. Hvilke oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilke vurderinger foreligger av om tiltakene i den sammenheng er egnet bistand?. Svar: Gamvik kommune er en liten kommune med god oversikt over barn og unge. Nært samarbeid med PPT, Barnehabiliteringen og andre ressurser etter behov. FBU team jobber tverrfaglig (Barnevern, Psykiatri, PPT og Helsesøster), og møtes jevnlig. Ved samtykke kan man diskutere enkeltsaker, og raskere tilby hjelp og kanskje riktig hjelp. Vår erfaring har vært at flere saker blir stoppet tidligere, før det blir et for stort problem. I teamet kan man også på generelt grunnlag få råd og veiledning hvis man har en bekymring. Problemet blir å anonymiserer saken godt, da det er en liten kommune, og mye er lett gjenkjennelig. Bedrings Potensial: jevnlig vurdering av de tiltak som settes inn. Hva er bra, ikke så bra, hva kan gjøres bedre 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Svar: Etablering av FBU team, der blant annet BVT er deltaker. Alle parter i FBU teamet har tverrfaglig samarbeid som omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid, oppfølging og tiltak blant barn og unge- nedfelt i retningslinjer for den enkelte tjeneste. (PPt, har ikke retningslinjer for å jobbe forebyggende..). 5

6 6 Barnehagen tester barna i forhold til språk (TRAS) og matematikk og følger dette i tråd med gjeldene anbefalinger og nasjonal satsing. Barnehagen har godt samarbeid med PPT (Pedagogisk Psykologisk tjeneste). Helsesøster bruker SATS 2 (screening av 2 åringenes språkforståelse), og SPRÅK 4 (språktest på 4 åringer). Ved bekymring, henviser videre til PPT med samtykke fra foreldre/ hjelper foreldre å ta kontakt med PPT. Med samtykke samtale også med barnehagen (hvis barnet går i barnehagen), om de har samme bekymring i forhold til barnets språk gjennom TRAS. 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehagen) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes?. Svar: Kommunen har ikke etablert tverretatlig kompetansetiltak. Barnevern og PPT er interkommunale løsninger med et bredt spekter av kompetanse tilgjengelig. Barnevernet er styrket ved å bli et felles barnevern på Nordkyn (Lebesby og Gamvik). PPT tilhører distrikt kontoret Porsanger, og har faste møter. Helsesøster prøver å legge til rette for faste møter med Helsesøster i Lebesby, for å diskutere drift og ulike problemstillinger. Det er mange etater i kommunen (blant annet PPt og Helsestasjon) som der er ansatt en person, men mye ansvar på et stort fagfelt. 5. I hvilke grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstvilkår for barna? Svar: Det gis betydelig tilskudd til lag og foreninger til gjennomføring av tiltak for barn og unge. Dette kan være arrangementsstøtte, gratis bruk av kommunale kultur- og idrettsbygg. Tildeling av kulturmidler til barn og ung utgjør den vesentlige delen av kommunens støtte til frivillige organisasjoner. Barnehagen reiser på faste turer til Bekkarfjord,( Inn på Tunet! H4 går!). (ca 1 x pr år). Turen sponses av barnehagen (Kommunen). Noen ganger reiser også skoleklassene til Bekkarfjord. I Gamvik kommune er det etablert en utstyrssentral i regi av frivillighetssentralen, der det tilbys gratis lån av sportsutstyr (ski, telt, fiskeutstyr etc). Det er et godt samarbeid mellom skolen, kulturkonsulent (også Barn- og unges representant) og psykiatritjenesten i forhold til elevarrangementer med sikte på å inkludere ungdom som er i ferd med å falle utenfor. Det er stort fokus på forebyggende arbeid. Det er etablert en ungdomsfiskeordning der ungdom opp til 24 år deltar. Tiltaket gir både arbeidstrening, mestringsfølelse og sosial trening for deltakerne i tillegg til en viktig rekruttering til fiskeyrket.

7 7 Tiltak: bedre informasjon til foreldre om utstyrssentralen. Hvordan få foreldre til å låne utstyr dersom det er et behov, og de ikke har økonomi til å investere i utstyr for sine barn selv!!!!. 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særskilte behov for bistand eller tiltak rettet mot barn selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Svar: BVT samarbeider i enkelte saker med fullmakt fra foreldrene. TILTAK: Nav har ikke svart på spørsmålen de fikk tilsendt fra denne kartleggingen. Møte med NAV; hvordan følges dette opp; se på hvordan dette gjøres. Har ikke mottatt svar fra NAV, som også har fått tilsendt disse spørsmålene. Tilgjengelig informasjon om bistand på skoler, barnehager, psykiatri og helsestasjon. 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestander og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn. Svar: BVT har faste samarbeidsmøter med instanser som jobber med barn og unge i kommunen blant annet FBU team, og har også faste møter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien). I enkelt saker samarbeides det med fullmakt. Hver etat skal ha rutiner for melding til BVT. BVT undersøker og kartlegger barnets behov, og setter inn tiltak som skal dekke særlige behov. Disse tiltak er ikke alltid rettet i forhold til barnets behov på grunn av mangel på tiltak i nærmiljøet. Pr. i dag har ikke kommunen en oppdatert psykiatriplan hvor barn og ungdoms psykiske helse er en del av planen (gikk ut i 2010). Må sette av en arbeidsgruppe som kan arbeide med Psykiatri plan, og barn og unges psykiske helse skal være en del av planen. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Svar: I Gamvik kommune er det boligmangel, og vanskelig for å få bolig. Kommunen benytter startlånsordningen aktivt i forhold til nyetablering, unge som vil kjøpe bolig eller renovere eldre boliger. Dette gjør at grupper som ikke kommer inn på det ordinære lånemarkedet via ordinære banker også kan få finansiere tilfredsstillende boligløsninger. Boligprisene i kommune er per dags dato lave.

8 Kommunen tilrettelegger gjennom ombygging og tilpasning av bolig til unge med særskilte behov. På helse har man alt begynt å se på ulike løsninger, da man vet at om 5-10 år er det flere ungdom som har rett på et tilrettelagt bo-tilbud. Man ønsker å være i forskudd, da det å bygge bolig og tilrettelegge tar tid. TILTAK: Gode prosjekt på behov/ avsetting av midler over en 10 års periode/ søke om tilskudd!!!!!! I kommunen er det etablert en Miljøtjeneste for barn og unge med særskilte behov. Der disse barna/ungdom kan få et tilbud om tilrettelagt hverdag, hjelp med ADL trening etc. 8

9 9 STEG 3. SÆRSKILT VERN OG STØTTE. 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilke kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Svar: Ingen samarbeid! Barnevernet samarbeider i enkeltsaker med fullmakt. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet uføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Fosterhjemsavtalen regulerer dette. Omsorgskommunen har ansvaret. Plasseringskommunen har tilsynsansvaret. Tilsynsfører får opplæring. De som blir tilsynsførere blir så raskt som mulig sendt på tilsynsfører kurs, der barnevernet dekker de kostnader dette må ha (reise, opphold, lønn). Loven regulerer hyppigheten av tilsyn minimum 4 eller 2 ganger pr. år. 3. På hvilke måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverkt? Svar: Fosterhjemsavtalen regulerer dette. Omsorgskommunen har ansvaret. Plasseringskommunen har tilsynsansvaret. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Svar: BVT samarbeider med barnet og fosterforeldrene jfr. Lov om Barneverntjenester 1-3.

10 10 STEG 4. VERN MOT VOLD OG OVERGREP. 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen. Svar: Kommunen er i ferd med å utarbeide en plan mot Vold i nære relasjoner. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette, der deltakere fra skole, barnehage, psykiatri, politi, barnevern og helse er med. BVT og politi har kompetanse på å sikre barn mot vold og overgrep: voldskartlegging med foreldre og barn, DCM (Profesjonell barnesamtale som i større grad skal avdekke vold og overgrep enn tidligere) og risikovurdering. Kommunen Har en nulltoleranse plan som omhandler vold, trakassering og trusselhandlinger. 2. Hvilke planer, rutiner og systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Svar: BVT har rutiner på å melde til politiet i saker der det avdekkes vold og overgrep. BVT har rutiner på konsultasjon med Barnehuset i Tromsø. Det finnes ikke nedfelte planer for rutinene. PPT, Helsestasjon, Skole, Lege og Helsestasjon har rutiner for å melde til barnevernet dersom det er mistanke om vold/ og omsorgsvikt i en familie. Ved misstanker om seksuelle overgrep mot barn skal politiet kontaktes, i tillegg til barnevernet. Det finnes ikke nedskreven rutiner på dette. I Mehamn Barnehage er det handlingsplaner og beredskapsplaner som skal sikre barn mot vold og overgrep. Alt offentlig personell har også opplysningsplikt og meldeplikt til BVT (Barnehageloven, helsepersonell loven). I Barnehagen gjennomgås planer og loveverk 1 x pr. år. Noen av personalet i barnehagen har vært på kurs: Barn som pårørende, Barn med psykisk syke foreldre, Omsorg og tilknytning, Seksuelle overgrep, Samtaler med barn om vanskelige tema, Fra bekymring til handling TILTAK: Utarbeidelse av Handlingsplan Mot vold i nære relasjoner, der også rutiner for de ulike etatene vil være skrevet ned.

11 11 3. Hvordan sikrer kommunen at barn i kommune vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Svar: På Gamvik skole er det levert ut banner far politiet slik at elever kan ringe dersom noe skulle tilstøte dem på dette felt. TILTAK: Plakater og små infobrosjyrer rundt på skoler, LOSA, ungdomsklubber. Informasjon på Gamvik kommune sine sider. Barnevernet har utarbeidet en årsplan, der de skal på alle skoler og barnehager og gi informasjon om BVT. BVT gir informasjon som hvor man kan søke hjelp, de skal vise 2 filmsnutter til barn, som gir litt informasjon til barn om BVT og hvilke hjelpe man kan få der. 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeid på dette området med instanser utenfor kommunen? Svar: BVT har samarbeid med Barnehuset i Tromsø. Politiet har eksterne ansatte som er gode på å samtale med barn. Krisesenter i Hammerfest, her har kommunen hatt tilsyn fra Fylkesmannen og har måtte gå igjennom hele krisetilbudet man har i kommunen - deriblant samarbeidet med Krisesenteret i Hammerfest.

12 12 STEG 5. FULLVERDIG LIV. 1. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. Bruker undersøkelse? Helsesøster er koordinator for barn og unge med særskilte behov. Ulike faginstanser trekkes inn ved behov (eks. hjelpemiddelsentralen), spesialisthelsetjenesten og liknende). DVS. at helsesøster er koordinator for avlastningstilbud (ansvar for å vurdere avlastningstilbudet i lag med foreldre og avlastere, gi avlastere i lag med foreldre nødvendig informasjon om barnet, se på behovet for nødvendig opplæring). Helsesøster er stort sett med i de ansvarsgruppene som gjelder disse barna, slik at foreldre har en som kjenner hele familiens situasjon. Det er opprettet et Miljøteam for Barn og Unge, der det per i dag er to brukere. Det er ansatt en vernepleier i 20 % som faglig veileder. Det er forventet at en av de ansatte skal søke vernepleier utdanning og fullføre utdanning. 2. I hvilke grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelse har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Svar: Barnehagens inne/ og ute areal er tilrettelagt for rullestol. Pr. i dag ikke rampe for rullestol til å komme inn, men dette settes raskt opp ved et eventuelt behov. På skolen er det per i dag ikke heis til andre etasjen, men dette er under utarbeidelse. Det er ramper ved alle inngangsparti!. Det er gjort et forsøk på å sette opp ledegjerde og annen merking for blindt barn, men grunnet dårlig kommunikasjon mellom de som skulle sette opp ledegjerdet og de som skulle si noe om utformingen ble det ikke et godt gjerde. Dette må arbeides med når snøen forsvinner ( Gjerdet ble satt opp nederst i en skråning, der det er en mur. Barnet går ikke langs gjerde i en skråning, men vil bevege seg på flat mark langs veien/fotballbanen). Idrettshalen er utformet slik at man kommet til med rullestol etc. TILTAK: Gjør utbedringer på ledegjerde for blind, slik at det kan ha en god funksjon. Ungdomsklubb: Er ikke utformet slik at barn med funksjonshemminger (F.eks) rullestol kommer til ungdomsklubben.

13 Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Svar: Kommunen gir tilbud gjennom den kulturelle skolesekken som inkluderer alle elever. Det er etablert ledsagertjeneste (!), transportløsninger og lignende som gjør at alle barn og unge på aktuelle alderstrinn kan delta. Integrering/ inkludering er et mål i IOP og IP i forhold til skole og fritid, men målene nåes ikke bestandig. 13 TILTAK: Flere barn får tiltak om støtekontakt godkjent, men kommunen har ingen støttekontakter. Vanskelig å få personer som ønsker å være støttekontakt. Noe er grunnet lønn, da det er en sats på støttekontakt. Gi lønn som assistent (på sykehjem)?. Gode løsninger for å få støttekontakter trengs, måter å tenke nytt på. Disse barna som får godkjent søknad om støttekontakt er like langt når kommunen ikke har noen å sette inn som støttekontakt. Barna blir diskriminert på den måte at de ikke har mulighet å delta på sosiale arrangement hvis ikke foreldre har overskudd og ta de med. 3. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? Svar: I alle ombygginger og nybygg i kommunal regi følges PBL sine krav til universell utforming. Kommunen henter i tillegg inn ekstern kompetanse når det gjelder tiltak der det er behov for tilrettelegging utover PBLs bestemmelser.

14 14 STEG 6. GOD HELSE. 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Svar: Ved å gjennomgå 9a-4 i opplæringsloven som pålegger skoler å drive et aktivt systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Kommunen er liten med små tettsteder og de trafikkmessige utfordringer er relativt små. Det er etablert sammenhengende belyst fortau gjennom hele Mehamn sentrum og inn til skolen. Skolen, lekeplass og idrettshall ligger i tett tilknytning til hverandre (20-30 meters avstand). 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktiv ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? Svar: På alle skolene er bassenget åpent 2-3 måneder i året, og det legges til rett for at elevene får svømming. Gamvik skole tilser at alle elevene har 2 timers svømming hver uke (12 elever på skolen). Barnehagen legger til rette for at de barna som skal begynne på skolen til høsten får svømming 1 x pr. uke (5 barn), og at de andre barna 3-6 år får hver sin tur være med i bassenget. Kommunen sponser drift av basseng og idrettshaller med fri leie for barn. Areal: idrettsanlegg det tas ikke leie for aktiviteter der barn deltar. Idrettsorganisasjoner for barn og unge betaler ikke leie i idrettshal. Uteareal: lekeplass ved skole! Fotballbane og lekeplass ved rådhuset er ikke holdt ved like. Fotball bane er grodd igjen. Lekeplass noe vedlikeholdt av foreldre. Er vanskelig for barn og leke på fotballbanen nå grunnet at denne er gjengrodd. Har også vært noe benyttet ved riding. Miljøtjenesten for Barn og Unge, har aktivitet som en del av sin dagligdagse gjøremål med det/de barn og unge som er tilknyttet tjenesten. TILTAK: utbedring av fotball banen og lekeplass ved rådhuset. Få med elevrådet: hva ønskes dette arealet brukt til. Forslag? Gjennomføre BARNETRÅKK!. Se veileder om Barnetråkk vi vil da få en oversikt over hvor barn beveger seg/ med medvirkning fra barn sel.

15 15 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? Svar: Via ungdomsklubber, frivillige grupper osv. TILTAK: kommunen har et forbedrings potensial når det gjelder å få oversikt, og nedfelt de lokal utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel. 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Svar: Skolene har hatt politiet inne på skolene for å drive forebyggende arbeid, samt via undervisning. TILTAK: Rusmiddel plan er under utarbeidelse! Pr. i dag har ikke kommunen en slik plan. Det har vært snakket om å skrive rus- og psykiatri plan under ett, da dette ofte henger sammen, der barn og unges interesse også kommer inn. Det må settes ned et arbeidsutvalg som skal jobbe med en Rus- og Psykiatriplan. 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Svar: Se svar over. 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsestasjonstilbud? Svar: Kommunen følger lovpålagte oppgaver og har helsestasjonstjeneste 0-5 år, Skolehelsetjeneste og til dels Helsestasjon for ungdom. Helsesøster på videregående/losa er lite tilrettelagt. I kommunen er det ca 140 barn fordelt på 3 skoler ( elever) og to barnehager.

16 16 Det er ca 46 barn i kommunen 0 5 år. I kommunen er det barn av Litauiske, Latvisk, Serbiske, Russiske, Estland og Filippinske foreldre, dette krever en del ressurser på helsestasjon da flere foreldre trenger tlf tolk ved konsultasjon. Kommune følger veileder og tilbyr 14 kontroller fra 0 4 år, der det er behov tilbys ekstra kontroller. Helsesøster kunne vært mer tilgjengelig på skolene. Er på den største skolen ½ dag pr. uke, de to minste skolene 1 dag i måned. Ved dårlig vær/ kolonne og avlysning til skolene, ikke tid å sette opp/ plass å sette opp til ny dag (noen ganger går det greit). Det er en del barn i kommunen med ulike behov, og ansvarsgrupper der helsesøster er en naturlig deltaker. Det er en helsesøster, ledende helsesøster i kommunen som jobber på helsestasjon 100 %. Denne har ansvar for alle oppgavene på helsestasjon, deriblant sekretær jobb- influensavaksinering, reisevaksinering, tuberkulosekontroller, hørselsprøver for hele kommunen og lederansvar (Internkontroller, rutiner, oppfølging av lover og regler, veiledere m.m.). TILTAK: Bedre tilgjengelig het på skolen. Helsestasjon får nå en bærbar datamaskin som kan brukes på den største skolen, og dette gjør at helsesøster kan være tilstede på skolen 1 hel dag per uke. Tidligere ikke hatt tilgjengelig arbeidsverktøy, og har måtte skreve på lapper for å legge inn når man kommer opp på helsestasjonskontoret. På de to minste skolene lar det seg ennå ikke gjøre å få tilgang til fagprogrammet helsestasjon bruker. HFU (helsestasjon for ungdom): finne en bedre måte og organisere denne på. Pr i dag åpen dør prinsipp/ ungdom kan komme og banke på døren og se om det er ledig. Står også at det er HFU hver tirsdag Grunnet en helsesøster i kommune kan ungdom ofte oppleve å komme til lukket og låst dør. Helsestasjon skal jobbe forebyggende og helsefremmende, dette blir ofte prioritert sist i en hverdag da enkelt barn og deres behov for oppfølging kommer i første rekke. En del undervisning gis på skolene og er gruppe basert, og gjelder forebygging. 7. Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Ikke svart.

17 17 STEG 7. GOD UTDANNING. 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? Svar: At barn har behov for ekstra oppfølging ses ofte gjennom kartleggingsprøver, nasjonale prøver etc. Lærerne er de som står barna nærmest på skolen, og ser hva de trenger. Tar kontakt med helse og PPT ved behov. Når barn har behov for ekstra oppfølging fattes det et vedtak om dette. Det er PPD som skriver anbefaling, på bakgrunn av søknad fra foreldre. Dette er det rutiner på i barnehagen. Oppvekstleder fatter et vedtak ut fra PPD sin anbefaling/ sakkyndige vurdering. Når det fattes et vedtak for barnet på skole/ barnhagen må det skrives en IOP for barnehageåret/skoleåret. IOP evalueres to ganger i året i forhold til mål og måloppnåelse. Gjennom tverrfaglig arbeid og nært samarbeid med barnehager, skoler, PPD og helsestasjon. Andre instanser trekkes inn der det er behov, som f.eks BUP, Barnevern og Psykiatri tjensten. 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Svar: Barnehagen: kartlegger alle barn i barnehagen ut ifra tre kartleggingsskjema; TRAS som er kartlegging av språk, MIO som er kartlegging av matematisk utvikling og ALLE MED, som er kartlegging av sosial utvikling. Barna blir kartlagt to ganger i året, og personalet som gjør kartleggingen har fått opplæring. Skjemaene til kartleggingen blir brukt i foreldresamtaler, og ved bekymring vil barnehagen ta dette opp med foreldrene og anbefale å henvise videre til riktig instans ofte PPD. Både Barnehagen og skolen har god kompetanse og gode rutiner på kartlegging av alle barna, det samme har helsesøster og PPD.

18 18 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barn både i skole, barnehage og barnas fritid, evt. I samarbeid med frivillige organisasjoner? Svar: Både skole og barnehage har handlingsplan mot mobbing. I barnehagen gjennomgås denne planen to ganger i året, og man jobber i barnehagen med samtaler om venner og det og vise hensyn til hverandre. Mobbing er et tema på foreldremøter hvert år i Barnehagen. 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarns psykiske helse? Svar: Utdanner spesialpedagoger. Forbedringspotensial, jobbe mer med dette i barnehage og skole. God miljø, null toleranse for mobbing deriblant å snakke ordentlig til hverandre. Kunne hatt dager på skole som omhandler barns psykiske helse. Alle er født med en psykisk helse, hvordan få gode redskaper/ verktøy å bruke for å løse problemer i hverdagen. TILTAK: kjøpe inn Førstehjelp skrin for barn og unges psykiske helse. Ha undervisning til elever om dette emne, slik at de lærer seg gode verktøy for å løse problemer. Kan være helsesøster, psykiatri eller en lærer (eller samarbeid). Få gå på kurs og lære seg dette verktøyet.

19 19 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Svar: Oppvekstleder har gått gjennom beredskapsplaner og krisepermer som en del av tilsyn. 6. Hvilke praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeid mellom hjem og barnehage- /skole? Svar: Barnehagelovens formålsparagraf sier at barnehagen skal drives i samarbeid og forståelse med hjemmet. I barnehagens virksomhetsplan er dette samarbeidet beskrevet i et FORELDRESAMARBEID. Skolen har et hjem- skole samarbeid, og rutiner for hvordan dette skal gjennomføres. Det skal være et samarbeid mellom skole/ barnehage og hjem om barnas utvikling etc. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og omsorgen for barnet, og gjennom et samarbeid skal det være regelmessig kontakt mellom hjem og skole/ barnehage. 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skolen? Hvordan virker disse? Ikke besvart. I kommunen er det slik at man har kjempet for å beholde LOSA; dette gir ungdom etter 10 klasse mulighet til å gå første året på videregående i kommunen slik at de slipper å flytte på hybel langt hjemme ifra. Man ser at mange ungdom som flytter, savner familie og hjem og ikke er moden nok (16 år) og bo hjemmefra. LOSA er et godt tilbud slik at ungdom kan være hjemme et år lengre (til 17 år), og får tid til å modnes litt til. LOSA er et tilbud som er rett lærer, er et kjempe tiltak til elevene. VI håper vi får beholde dette i kommune. Oppfølging og oversikt av de ungdommer som faller ut av videregående skole/ vi vet at prosenten på landsbasis er stor og større i finnmark? TILTAK: Hvordan følge opp de elever som dropper ut av videregående skole. Hvem sitt ansvar, hvordan fange opp, hvilke avtaler er gjort med de videregående skolene?

20 OT- oppfølgingstjenesten på alle videregående skoler- har sendt ut en avtale om oppfølging med kommunene. Har vi fått? Lese igjennom og skrive under? Vi får ikke tilbakemeldinger fra OT i Porsanger, hvordan skal det gå informasjon mellom kommune og oppfølgingstjenesten? Losa: jobbe for at dette blir videreført Hvilke oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religioner, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Svar: Kommunen er en liten kommune, med ca 140 barn 0-16 år. Nær alle barna går i barnehagen, og alle barna går på skolen. Pga kommunens størrelse er det lettere å holde en oversikt over de barna som har andre religioner, språk og etniske minoriteter. Barnehagen registrere alle barn i barnehagen i KOSTRA, her blir også minoritetsbarn registrert. 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehagen, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Svar: Mehamn Barnehage har ett prosjekt i forhold til minoritetsspråklige barn, men det går mer på hvordan barna skal bli integrert i barnegruppa og lære seg norsk. Kommunen har ikke noen planer eller tiltak for å sikre at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehagen. TILTAK: flere barn som har russisk (latviske barn), litauisk og islandsk som sitt morsmål i barnehagen. Tidligere hatt litauisk personale på språktrening via NAV som man har sett har vært positivt for disse barna (Personen snakket russisk og litauisk). Regler hos NAV er endret slik at dette ikke lar seg gjøre. Kan kommunen sette av midler til dette formålet? Ja barna lærer norsk i barnehagen, som er bra når de skal begynne på skolen. Men når de nærmer seg førskolealder, hvem tar var på barnets egent språk?

21 I hvilke grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta kulturell og kunstnerisk virksomhet? Svar: Ukentlige tilbud fra kulturskolen, musikk, kunstnere som kommer og felles teaterprosjekt. Tilbudet er gjerne bedre til barna som bor i kommunesenteret, og i mindre grad til barna uten for kommunesenteret. I Gamvik og Skjånes mye opp til private personer og engasjerte personer. Bor 16 barn 0-15 år i Gamvik, og 24 barn 0-15 år på Skjånes. 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idrett? Svar: Ikke besvart.