Sjumilssteget- til beste for barn og unge.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sjumilssteget- til beste for barn og unge."

Transkript

1 1 Gamvik kommune. Sjumilssteget- til beste for barn og unge. Kartlegging av Gamvik kommune 2014.

2 2 Kartlegging sjumilssteget/ Kladd. Etater som har gitt tilbakemelding: Psykiatri, Styrer ved Barnehagen, Rektor ved to av tre skoler, Administrasjon ved Rådmann, Oppvekstleder, Helseleder og Barn og unges representant, Barnevernet på Nordkyn STEG 1. MEDBESTEMMELSE: 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn utøver medbestemmelse- Hvem forslår saker og hvilke saker behandles? Svar: Barnehagen: Også barn i barnehagen har medbestemmelse. Barnehagen i Mehamn jobber aktiv utifra Barnehagelovens 3: Barns rett til Medbestemmelse, og har også dette med i årsplanen som et egent punkt. Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Barns synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns skal få si sin mening, og man skal se på barn som likeverdige mennesker. Det betyr likevel ikke at barn skal bestemme, da det alltid er voksne som har det overordnede ansvaret. Medbestemmelse i barnehagen er med på å utvikle barns selvfølelse og identitet, samtidig som det er med på å utvikle selvhevdelse, selvkontroll og empati. Barn må lære å ta hensyn til andre, og forstå at egne handlinger kan gå ut over andre. De voksne må ta barnas følelsesmessige og verbale uttrykk på alvor og møte dem med anerkjennelse. Barn har meninger og det er ingen nedre aldersgrenser. Ungdom: Kommunen har et ungdomsråd, men aktiviteten er heller laber. Rådet er under restrukturering. Rådet sitter på en budsjettsum på ,- pr. år. Rådet er selv ansvarlig for tildeling av midler. Forslaget til tildeling av midler kommer fra rådet selv, elevrådet eller på grunnlag av andre henvendelser fra barn og unge. Tiltak: Hvordan få ungdomsrådet opp å gå? 2. Hvordan sikrer kommunen opplæring knyttet til Ungdomsrådet eller andre organer som barn deltar i? Svar: Det blir opplæring av ungdomsrådet i regi av Finnmark fylkeskommunes prosjekt Aktive Ungdomsråd. Elevene på skolen får opplæring årlig.

3 3. Hvordan sikrer kommunen at barnas interesser ivaretas etter plan- og bygningslovens samfunnsdel og arealdel, eller rundt konkrete planer som angår barn: Svar: Det er opprettet barn og unges representant etter PBL i kommunestyret under konstituerende møte i valgperioden. I kommunen jobber Barnevern, Psykiatri, PPT, Barn og unges representant og Helsesøster tverrfaglig. Møtes 1 x pr måned (og ved behov) som Forebyggende Barne- og Ungdoms team (FBU- team). Har laget et saksfremlegg til kommunestyre, da ønsket er at FBU team skal være nedfelt politisk, og skal få uttale seg i saker/ etc som har innvirkning på barn og unges hverdag i kommunen. Tror ikke dette ennå er tatt opp til politisk vurdering, FBU team jobber videre med dette. TILTAK: få FBU teamet forankret politisk. Der FBU teamet også skal få si sin mening i saker, etc som har med barn og unge å gjøre. 4. På hvilke måte sikrer kommunen at barn blir hørt når kommunen tar avgjørelser som angår dem personlig? Svar: Kommunen har et forbedringspotensial. Har ikke ungdomsråd. Lange imellom sakene til elevrådet. 5. Hvordan kan kommunen sikre at barnas rett til medbestemmelse blir reell? 3 Svar: Bedre opplæring og oppfølging av ungdomsrådet gjennom året. (En fast representant i kommunen som har en viktig oppgave og følge opp/ være med på møter dersom ungdomsrådet ønsker det). Legge interessante saker til ungdomsrådet for avgjørelse. Tiltak: Lage en plan for hvordan følge opp ungdomsrådet.

4 4 STEG 2. GOD OMSORG: 1. Hvilke tiltak har kommunen etablert for å styrke foreldrenes muligheter til å få informasjon om og tilgang til råd eller nødvendige tjenester som kan styrke foreldrerollen. Svar: Barnehagen legger til rette for godt samarbeid med foreldrene, hvor barnas utvikling og behov tas opp. Barnehagen har to foreldresamtaler i året, hvor både foreldre og barnehagens ansatte kan ta opp barnas utvikling og hvordan barnet fungerer i barnehagen og hjemme, og hva er videre behov. Foreldre kan også få råd og veiledning i forhold til sitt eget barn. Barnehagen har godt samarbeid med PPT og Barnevern. Helsesøster ønsker å ha en fast ½ dag i barnehagen, på lik linje med faste dager i skolen(e). Dette er ikke planlagt inn, grunnet ressurser. Det er heller ikke et krav i veileder på lik linje med skole. Skolehelsetjenesten er lovpålagt. Det er laget infofolder om helse- og omsorgstjenester i kommunen, informasjon om de ulike etater- adresse og telefonnummer. Denne infofolder finnes på norsk og engelsk, og er tidligere delt ut til alle bedrifter i kommunen. Det er særlig stor oppmerksomhet rundt barn med fremmedkulturell bakgrunn. Det er avholdt infomøter om det kommunale barnehagetilbudet og åpen barnehage for denne gruppen (arbeidsinnvandrere). 100 % av barna går til faste kontroller til Helsestasjon, og helsesøster prøver å ha god oversikt over de barna som til enhver tid er bosatt i kommunen av norske og utenlandske foreldre. Kommunen er liten og til dels oversiktlig. Det har vært samarbeid mellom barnehagen og helsesøster at foreldre og barn av utenlandsk opprinnelse har kunne komme i barnehagen til en bli kjent dag. Det er også avtalt med helsesøster at foreldre kan ta med barna sine på besøk i barnehagen (ute/inne) når de selv er med. Ønske fra barnehagen at dette er avtalt på forhånd, da de har ulike aktiviteter og noen ganger på tur utenfor barnehagen. To Personer i Kommunen har kurs i ICDP- et foreldreveiledningsprogram. Det er et ønske våren 2014 å starte opp med foreldreveiledningskurs for foreldre av barn med andre kulturer. De siste årene har det vært en stor innvandring av arbeidsinnvandrere fra Litauen, Latvia, Polen, Serbia, Filippinene, Russland m.m., og man ser at det til dels kan være ulike kulturer blant annet i barneoppdragelse. Det trengs økonomiske midler til å ha kurs for minoritetsspråklige foreldre. De to som har dette kurset er ansatt i barnehagen, og midler til lønn dersom det skal være på ettermiddag, eller midler til vikar om det er på formiddag. I kommunen har vi en person med kurs i PMTO (Parent management training Oreo), det er en metode å trene foreldre i å bruke bedre strategier i hverdagen. Ved bedre håndtering reduseres risikoen for at problemer oppstår, og foreldrene oppøves i å håndtere sinneutbrudd og andre adferdsvansker. Helsesøster har godt samarbeid med denne personen, og der det er behov- og foreldre ønsker- kan de få enkel PMTO veiledning.

5 SKOLE: Kommunen har etablert SMU (skolens miljøutvalg), FAU (foreldrenes miljøutvalg), og foreldre møter. Gamvik skole har i tillegg 1 x pr. måned ½ foreldrestyrt dag, hvor foreldre er inne å har pedagogisk virksomhet med elevene. Dette er noe som har stor betydning for skole hjem samarbeidet. TILTAK: kan være å skolere helsestasjon/helsesøster i et foreldreveiledningsprogram. I utdanning er man innom mange ulike program, men man får ikke opplæring. Kursing av helsesøster, da denne treffer så å si alle barn og unge og foreldre i kommunen. Gamvik Skole: Behov for at midler settes av til ulike aktiviteter den ½ foreldrestyret dagen. Man kan lage et prosjekt utav dette foreldre- skoleelev samarbeidet. Søke midler til ICDP veiledning for foreldre. 2. Hvilke oversikt har kommunen over behovet hos foreldrene og hvilke vurderinger foreligger av om tiltakene i den sammenheng er egnet bistand?. Svar: Gamvik kommune er en liten kommune med god oversikt over barn og unge. Nært samarbeid med PPT, Barnehabiliteringen og andre ressurser etter behov. FBU team jobber tverrfaglig (Barnevern, Psykiatri, PPT og Helsesøster), og møtes jevnlig. Ved samtykke kan man diskutere enkeltsaker, og raskere tilby hjelp og kanskje riktig hjelp. Vår erfaring har vært at flere saker blir stoppet tidligere, før det blir et for stort problem. I teamet kan man også på generelt grunnlag få råd og veiledning hvis man har en bekymring. Problemet blir å anonymiserer saken godt, da det er en liten kommune, og mye er lett gjenkjennelig. Bedrings Potensial: jevnlig vurdering av de tiltak som settes inn. Hva er bra, ikke så bra, hva kan gjøres bedre 3. Hvordan sikrer kommunen at de kommunale tjenestene evner å samarbeide og samhandle om å gi hjelp til barn og foreldre etter prinsippet om tidlig intervensjon? Svar: Etablering av FBU team, der blant annet BVT er deltaker. Alle parter i FBU teamet har tverrfaglig samarbeid som omhandler helsefremmende og forebyggende arbeid, oppfølging og tiltak blant barn og unge- nedfelt i retningslinjer for den enkelte tjeneste. (PPt, har ikke retningslinjer for å jobbe forebyggende..). 5

6 6 Barnehagen tester barna i forhold til språk (TRAS) og matematikk og følger dette i tråd med gjeldene anbefalinger og nasjonal satsing. Barnehagen har godt samarbeid med PPT (Pedagogisk Psykologisk tjeneste). Helsesøster bruker SATS 2 (screening av 2 åringenes språkforståelse), og SPRÅK 4 (språktest på 4 åringer). Ved bekymring, henviser videre til PPT med samtykke fra foreldre/ hjelper foreldre å ta kontakt med PPT. Med samtykke samtale også med barnehagen (hvis barnet går i barnehagen), om de har samme bekymring i forhold til barnets språk gjennom TRAS. 4. Hvilke tverretatlige kompetansetiltak har kommunen etablert for å sikre at ulike tjenester (herunder også skole og barnehagen) kan avdekke problemer, samt undersøke, igangsette og evaluere tiltak som igangsettes?. Svar: Kommunen har ikke etablert tverretatlig kompetansetiltak. Barnevern og PPT er interkommunale løsninger med et bredt spekter av kompetanse tilgjengelig. Barnevernet er styrket ved å bli et felles barnevern på Nordkyn (Lebesby og Gamvik). PPT tilhører distrikt kontoret Porsanger, og har faste møter. Helsesøster prøver å legge til rette for faste møter med Helsesøster i Lebesby, for å diskutere drift og ulike problemstillinger. Det er mange etater i kommunen (blant annet PPt og Helsestasjon) som der er ansatt en person, men mye ansvar på et stort fagfelt. 5. I hvilke grad samarbeider kommunen med frivillige organisasjoner, Inn på Tunet mv., for å sikre gode oppvekstvilkår for barna? Svar: Det gis betydelig tilskudd til lag og foreninger til gjennomføring av tiltak for barn og unge. Dette kan være arrangementsstøtte, gratis bruk av kommunale kultur- og idrettsbygg. Tildeling av kulturmidler til barn og ung utgjør den vesentlige delen av kommunens støtte til frivillige organisasjoner. Barnehagen reiser på faste turer til Bekkarfjord,( Inn på Tunet! H4 går!). (ca 1 x pr år). Turen sponses av barnehagen (Kommunen). Noen ganger reiser også skoleklassene til Bekkarfjord. I Gamvik kommune er det etablert en utstyrssentral i regi av frivillighetssentralen, der det tilbys gratis lån av sportsutstyr (ski, telt, fiskeutstyr etc). Det er et godt samarbeid mellom skolen, kulturkonsulent (også Barn- og unges representant) og psykiatritjenesten i forhold til elevarrangementer med sikte på å inkludere ungdom som er i ferd med å falle utenfor. Det er stort fokus på forebyggende arbeid. Det er etablert en ungdomsfiskeordning der ungdom opp til 24 år deltar. Tiltaket gir både arbeidstrening, mestringsfølelse og sosial trening for deltakerne i tillegg til en viktig rekruttering til fiskeyrket.

7 7 Tiltak: bedre informasjon til foreldre om utstyrssentralen. Hvordan få foreldre til å låne utstyr dersom det er et behov, og de ikke har økonomi til å investere i utstyr for sine barn selv!!!!. 6. Hvordan sikrer kommunen, herunder NAV, at barnas særskilte behov for bistand eller tiltak rettet mot barn selv, blir særlig vurdert når foreldre søker bistand? Svar: BVT samarbeider i enkelte saker med fullmakt fra foreldrene. TILTAK: Nav har ikke svart på spørsmålen de fikk tilsendt fra denne kartleggingen. Møte med NAV; hvordan følges dette opp; se på hvordan dette gjøres. Har ikke mottatt svar fra NAV, som også har fått tilsendt disse spørsmålene. Tilgjengelig informasjon om bistand på skoler, barnehager, psykiatri og helsestasjon. 7. Hvordan sikrer kommunen at tjenestene har faste rutiner og samarbeid som kan bidra til å avdekke og samordne barns særlige behov for tiltak som kan bedre deres levestander og mulighet for å delta i samfunnet på linje med andre barn. Svar: BVT har faste samarbeidsmøter med instanser som jobber med barn og unge i kommunen blant annet FBU team, og har også faste møter med BUP (Barne- og ungdomspsykiatrien). I enkelt saker samarbeides det med fullmakt. Hver etat skal ha rutiner for melding til BVT. BVT undersøker og kartlegger barnets behov, og setter inn tiltak som skal dekke særlige behov. Disse tiltak er ikke alltid rettet i forhold til barnets behov på grunn av mangel på tiltak i nærmiljøet. Pr. i dag har ikke kommunen en oppdatert psykiatriplan hvor barn og ungdoms psykiske helse er en del av planen (gikk ut i 2010). Må sette av en arbeidsgruppe som kan arbeide med Psykiatri plan, og barn og unges psykiske helse skal være en del av planen. 8. Har kommunen planer eller konkrete tiltak som kan ivareta barn og unges boligbehov i forhold til et trygt nærmiljø? Svar: I Gamvik kommune er det boligmangel, og vanskelig for å få bolig. Kommunen benytter startlånsordningen aktivt i forhold til nyetablering, unge som vil kjøpe bolig eller renovere eldre boliger. Dette gjør at grupper som ikke kommer inn på det ordinære lånemarkedet via ordinære banker også kan få finansiere tilfredsstillende boligløsninger. Boligprisene i kommune er per dags dato lave.

8 Kommunen tilrettelegger gjennom ombygging og tilpasning av bolig til unge med særskilte behov. På helse har man alt begynt å se på ulike løsninger, da man vet at om 5-10 år er det flere ungdom som har rett på et tilrettelagt bo-tilbud. Man ønsker å være i forskudd, da det å bygge bolig og tilrettelegge tar tid. TILTAK: Gode prosjekt på behov/ avsetting av midler over en 10 års periode/ søke om tilskudd!!!!!! I kommunen er det etablert en Miljøtjeneste for barn og unge med særskilte behov. Der disse barna/ungdom kan få et tilbud om tilrettelagt hverdag, hjelp med ADL trening etc. 8

9 9 STEG 3. SÆRSKILT VERN OG STØTTE. 1. Hvordan sikrer kommunen at barn, uavhengig av hvilke kommune som har foretatt plasseringen, får tilstrekkelig oppfølging i barnehage eller skole, fra helse-, sosial- eller barneverntjenester? Svar: Ingen samarbeid! Barnevernet samarbeider i enkeltsaker med fullmakt. 2. Hvordan sikrer kommunen at tilsynsførerne for barn i fosterhjem er kompetent, at tilsynet uføres i tråd med sentrale retningslinjer og at det gjøres en periodisk vurdering av barnets tiltak? Fosterhjemsavtalen regulerer dette. Omsorgskommunen har ansvaret. Plasseringskommunen har tilsynsansvaret. Tilsynsfører får opplæring. De som blir tilsynsførere blir så raskt som mulig sendt på tilsynsfører kurs, der barnevernet dekker de kostnader dette må ha (reise, opphold, lønn). Loven regulerer hyppigheten av tilsyn minimum 4 eller 2 ganger pr. år. 3. På hvilke måte sørger kommunen for at barna kan ha kontinuitet i oppdragelsen og kontakt med sin biologiske familie og sitt tidligere nettverkt? Svar: Fosterhjemsavtalen regulerer dette. Omsorgskommunen har ansvaret. Plasseringskommunen har tilsynsansvaret. 4. Hvordan sikrer kommunen at det er et tilstrekkelig samarbeid med tanke på å hjelpe barna i tida frem til 18 årsdagen og senere frem til fylte 23 år? Svar: BVT samarbeider med barnet og fosterforeldrene jfr. Lov om Barneverntjenester 1-3.

10 10 STEG 4. VERN MOT VOLD OG OVERGREP. 1. Hvordan sikrer kommunen at det bygges opp god nok kompetanse for å møte alle former for vold og overgrep overfor barn i kommunen. Svar: Kommunen er i ferd med å utarbeide en plan mot Vold i nære relasjoner. Det er satt ned en arbeidsgruppe som skal jobbe med dette, der deltakere fra skole, barnehage, psykiatri, politi, barnevern og helse er med. BVT og politi har kompetanse på å sikre barn mot vold og overgrep: voldskartlegging med foreldre og barn, DCM (Profesjonell barnesamtale som i større grad skal avdekke vold og overgrep enn tidligere) og risikovurdering. Kommunen Har en nulltoleranse plan som omhandler vold, trakassering og trusselhandlinger. 2. Hvilke planer, rutiner og systemer har kommunen etablert som kan sikre avdekking av, melding om og faglig bistand til barn som utsettes for vold? Er det system for rullering av disse? Svar: BVT har rutiner på å melde til politiet i saker der det avdekkes vold og overgrep. BVT har rutiner på konsultasjon med Barnehuset i Tromsø. Det finnes ikke nedfelte planer for rutinene. PPT, Helsestasjon, Skole, Lege og Helsestasjon har rutiner for å melde til barnevernet dersom det er mistanke om vold/ og omsorgsvikt i en familie. Ved misstanker om seksuelle overgrep mot barn skal politiet kontaktes, i tillegg til barnevernet. Det finnes ikke nedskreven rutiner på dette. I Mehamn Barnehage er det handlingsplaner og beredskapsplaner som skal sikre barn mot vold og overgrep. Alt offentlig personell har også opplysningsplikt og meldeplikt til BVT (Barnehageloven, helsepersonell loven). I Barnehagen gjennomgås planer og loveverk 1 x pr. år. Noen av personalet i barnehagen har vært på kurs: Barn som pårørende, Barn med psykisk syke foreldre, Omsorg og tilknytning, Seksuelle overgrep, Samtaler med barn om vanskelige tema, Fra bekymring til handling TILTAK: Utarbeidelse av Handlingsplan Mot vold i nære relasjoner, der også rutiner for de ulike etatene vil være skrevet ned.

11 11 3. Hvordan sikrer kommunen at barn i kommune vet hvor de kan henvende seg hvis de ønsker å ta opp vold som har rammet dem selv eller noen de kjenner? Svar: På Gamvik skole er det levert ut banner far politiet slik at elever kan ringe dersom noe skulle tilstøte dem på dette felt. TILTAK: Plakater og små infobrosjyrer rundt på skoler, LOSA, ungdomsklubber. Informasjon på Gamvik kommune sine sider. Barnevernet har utarbeidet en årsplan, der de skal på alle skoler og barnehager og gi informasjon om BVT. BVT gir informasjon som hvor man kan søke hjelp, de skal vise 2 filmsnutter til barn, som gir litt informasjon til barn om BVT og hvilke hjelpe man kan få der. 4. Hvordan vil kommunen beskrive samarbeid på dette området med instanser utenfor kommunen? Svar: BVT har samarbeid med Barnehuset i Tromsø. Politiet har eksterne ansatte som er gode på å samtale med barn. Krisesenter i Hammerfest, her har kommunen hatt tilsyn fra Fylkesmannen og har måtte gå igjennom hele krisetilbudet man har i kommunen - deriblant samarbeidet med Krisesenteret i Hammerfest.

12 12 STEG 5. FULLVERDIG LIV. 1. Hvilke råd/ organer/ koordinerende enheter har kommunen etablert for barn og unge som har behov for langvarige og koordinerte tjenester og hvordan sikres at disse barna har effektiv adgang til slike tjenester? Hva viser evt. Bruker undersøkelse? Helsesøster er koordinator for barn og unge med særskilte behov. Ulike faginstanser trekkes inn ved behov (eks. hjelpemiddelsentralen), spesialisthelsetjenesten og liknende). DVS. at helsesøster er koordinator for avlastningstilbud (ansvar for å vurdere avlastningstilbudet i lag med foreldre og avlastere, gi avlastere i lag med foreldre nødvendig informasjon om barnet, se på behovet for nødvendig opplæring). Helsesøster er stort sett med i de ansvarsgruppene som gjelder disse barna, slik at foreldre har en som kjenner hele familiens situasjon. Det er opprettet et Miljøteam for Barn og Unge, der det per i dag er to brukere. Det er ansatt en vernepleier i 20 % som faglig veileder. Det er forventet at en av de ansatte skal søke vernepleier utdanning og fullføre utdanning. 2. I hvilke grad har kommunen tilrettelagt tilbudet slik at barn med funksjonsnedsettelse har tilgang til offentlige bygg, slik at de kan nyttiggjøre seg tilbudene på linje med andre barn? Svar: Barnehagens inne/ og ute areal er tilrettelagt for rullestol. Pr. i dag ikke rampe for rullestol til å komme inn, men dette settes raskt opp ved et eventuelt behov. På skolen er det per i dag ikke heis til andre etasjen, men dette er under utarbeidelse. Det er ramper ved alle inngangsparti!. Det er gjort et forsøk på å sette opp ledegjerde og annen merking for blindt barn, men grunnet dårlig kommunikasjon mellom de som skulle sette opp ledegjerdet og de som skulle si noe om utformingen ble det ikke et godt gjerde. Dette må arbeides med når snøen forsvinner ( Gjerdet ble satt opp nederst i en skråning, der det er en mur. Barnet går ikke langs gjerde i en skråning, men vil bevege seg på flat mark langs veien/fotballbanen). Idrettshalen er utformet slik at man kommet til med rullestol etc. TILTAK: Gjør utbedringer på ledegjerde for blind, slik at det kan ha en god funksjon. Ungdomsklubb: Er ikke utformet slik at barn med funksjonshemminger (F.eks) rullestol kommer til ungdomsklubben.

13 Hvordan arbeider kommunen for å forhindre at barn med funksjonsnedsettelser utsettes for diskriminering i forbindelse med sosial integrering? Svar: Kommunen gir tilbud gjennom den kulturelle skolesekken som inkluderer alle elever. Det er etablert ledsagertjeneste (!), transportløsninger og lignende som gjør at alle barn og unge på aktuelle alderstrinn kan delta. Integrering/ inkludering er et mål i IOP og IP i forhold til skole og fritid, men målene nåes ikke bestandig. 13 TILTAK: Flere barn får tiltak om støtekontakt godkjent, men kommunen har ingen støttekontakter. Vanskelig å få personer som ønsker å være støttekontakt. Noe er grunnet lønn, da det er en sats på støttekontakt. Gi lønn som assistent (på sykehjem)?. Gode løsninger for å få støttekontakter trengs, måter å tenke nytt på. Disse barna som får godkjent søknad om støttekontakt er like langt når kommunen ikke har noen å sette inn som støttekontakt. Barna blir diskriminert på den måte at de ikke har mulighet å delta på sosiale arrangement hvis ikke foreldre har overskudd og ta de med. 3. Hvordan sikrer kommunen at prinsippet om universell utforming innarbeides i kommuneplanarbeidet? Svar: I alle ombygginger og nybygg i kommunal regi følges PBL sine krav til universell utforming. Kommunen henter i tillegg inn ekstern kompetanse når det gjelder tiltak der det er behov for tilrettelegging utover PBLs bestemmelser.

14 14 STEG 6. GOD HELSE. 1. Hvordan sikrer kommunen at alle barn kan leke og ferdes trygt mellom hjem, skole- og fritidsaktiviteter? Svar: Ved å gjennomgå 9a-4 i opplæringsloven som pålegger skoler å drive et aktivt systematisk arbeid for å fremme et godt psykososialt miljø. Kommunen er liten med små tettsteder og de trafikkmessige utfordringer er relativt små. Det er etablert sammenhengende belyst fortau gjennom hele Mehamn sentrum og inn til skolen. Skolen, lekeplass og idrettshall ligger i tett tilknytning til hverandre (20-30 meters avstand). 2. Hvordan legger kommunen til rette for at alle barn kan være fysisk aktiv ut fra sine forutsetninger, både i skole og fritid? Svar: På alle skolene er bassenget åpent 2-3 måneder i året, og det legges til rett for at elevene får svømming. Gamvik skole tilser at alle elevene har 2 timers svømming hver uke (12 elever på skolen). Barnehagen legger til rette for at de barna som skal begynne på skolen til høsten får svømming 1 x pr. uke (5 barn), og at de andre barna 3-6 år får hver sin tur være med i bassenget. Kommunen sponser drift av basseng og idrettshaller med fri leie for barn. Areal: idrettsanlegg det tas ikke leie for aktiviteter der barn deltar. Idrettsorganisasjoner for barn og unge betaler ikke leie i idrettshal. Uteareal: lekeplass ved skole! Fotballbane og lekeplass ved rådhuset er ikke holdt ved like. Fotball bane er grodd igjen. Lekeplass noe vedlikeholdt av foreldre. Er vanskelig for barn og leke på fotballbanen nå grunnet at denne er gjengrodd. Har også vært noe benyttet ved riding. Miljøtjenesten for Barn og Unge, har aktivitet som en del av sin dagligdagse gjøremål med det/de barn og unge som er tilknyttet tjenesten. TILTAK: utbedring av fotball banen og lekeplass ved rådhuset. Få med elevrådet: hva ønskes dette arealet brukt til. Forslag? Gjennomføre BARNETRÅKK!. Se veileder om Barnetråkk vi vil da få en oversikt over hvor barn beveger seg/ med medvirkning fra barn sel.

15 15 3. Hvordan sikrer kommunen at den har oversikt over de viktigste lokale utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel? Svar: Via ungdomsklubber, frivillige grupper osv. TILTAK: kommunen har et forbedrings potensial når det gjelder å få oversikt, og nedfelt de lokal utfordringene som gjelder barn og unges helse og trivsel. 4. Hvordan ivaretar kommunen barn og unge i rusmiddelplaner og tiltak overfor pårørende eller tiltak overfor barn og unge selv? Svar: Skolene har hatt politiet inne på skolene for å drive forebyggende arbeid, samt via undervisning. TILTAK: Rusmiddel plan er under utarbeidelse! Pr. i dag har ikke kommunen en slik plan. Det har vært snakket om å skrive rus- og psykiatri plan under ett, da dette ofte henger sammen, der barn og unges interesse også kommer inn. Det må settes ned et arbeidsutvalg som skal jobbe med en Rus- og Psykiatriplan. 5. Hvordan sikrer kommunen at det er fokus på planer og tiltak for å styrke barns psykiske helse? Svar: Se svar over. 6. Hvordan sikrer kommunen at barn og unges rett til helsetjenester ivaretas gjennom et godt nok helsestasjons- og skolehelsestasjonstilbud? Svar: Kommunen følger lovpålagte oppgaver og har helsestasjonstjeneste 0-5 år, Skolehelsetjeneste og til dels Helsestasjon for ungdom. Helsesøster på videregående/losa er lite tilrettelagt. I kommunen er det ca 140 barn fordelt på 3 skoler ( elever) og to barnehager.

16 16 Det er ca 46 barn i kommunen 0 5 år. I kommunen er det barn av Litauiske, Latvisk, Serbiske, Russiske, Estland og Filippinske foreldre, dette krever en del ressurser på helsestasjon da flere foreldre trenger tlf tolk ved konsultasjon. Kommune følger veileder og tilbyr 14 kontroller fra 0 4 år, der det er behov tilbys ekstra kontroller. Helsesøster kunne vært mer tilgjengelig på skolene. Er på den største skolen ½ dag pr. uke, de to minste skolene 1 dag i måned. Ved dårlig vær/ kolonne og avlysning til skolene, ikke tid å sette opp/ plass å sette opp til ny dag (noen ganger går det greit). Det er en del barn i kommunen med ulike behov, og ansvarsgrupper der helsesøster er en naturlig deltaker. Det er en helsesøster, ledende helsesøster i kommunen som jobber på helsestasjon 100 %. Denne har ansvar for alle oppgavene på helsestasjon, deriblant sekretær jobb- influensavaksinering, reisevaksinering, tuberkulosekontroller, hørselsprøver for hele kommunen og lederansvar (Internkontroller, rutiner, oppfølging av lover og regler, veiledere m.m.). TILTAK: Bedre tilgjengelig het på skolen. Helsestasjon får nå en bærbar datamaskin som kan brukes på den største skolen, og dette gjør at helsesøster kan være tilstede på skolen 1 hel dag per uke. Tidligere ikke hatt tilgjengelig arbeidsverktøy, og har måtte skreve på lapper for å legge inn når man kommer opp på helsestasjonskontoret. På de to minste skolene lar det seg ennå ikke gjøre å få tilgang til fagprogrammet helsestasjon bruker. HFU (helsestasjon for ungdom): finne en bedre måte og organisere denne på. Pr i dag åpen dør prinsipp/ ungdom kan komme og banke på døren og se om det er ledig. Står også at det er HFU hver tirsdag Grunnet en helsesøster i kommune kan ungdom ofte oppleve å komme til lukket og låst dør. Helsestasjon skal jobbe forebyggende og helsefremmende, dette blir ofte prioritert sist i en hverdag da enkelt barn og deres behov for oppfølging kommer i første rekke. En del undervisning gis på skolene og er gruppe basert, og gjelder forebygging. 7. Hvordan sikrer kommunen et reelt kommunalt tilbud om habilitering og rehabilitering til barn og unge? Ikke svart.

17 17 STEG 7. GOD UTDANNING. 1. Hvordan sikrer kommunen gjennom et tverrfaglig samarbeid, at barn som pedagogisk eller sosialt har behov for ekstra oppfølging i barnehage og skole, får slik oppfølging? Svar: At barn har behov for ekstra oppfølging ses ofte gjennom kartleggingsprøver, nasjonale prøver etc. Lærerne er de som står barna nærmest på skolen, og ser hva de trenger. Tar kontakt med helse og PPT ved behov. Når barn har behov for ekstra oppfølging fattes det et vedtak om dette. Det er PPD som skriver anbefaling, på bakgrunn av søknad fra foreldre. Dette er det rutiner på i barnehagen. Oppvekstleder fatter et vedtak ut fra PPD sin anbefaling/ sakkyndige vurdering. Når det fattes et vedtak for barnet på skole/ barnhagen må det skrives en IOP for barnehageåret/skoleåret. IOP evalueres to ganger i året i forhold til mål og måloppnåelse. Gjennom tverrfaglig arbeid og nært samarbeid med barnehager, skoler, PPD og helsestasjon. Andre instanser trekkes inn der det er behov, som f.eks BUP, Barnevern og Psykiatri tjensten. 2. I hvilken grad har kommunen rutiner eller kompetanse på å kartlegge risikobarn i barnehage og skole og treffe tiltak overfor denne gruppen? Svar: Barnehagen: kartlegger alle barn i barnehagen ut ifra tre kartleggingsskjema; TRAS som er kartlegging av språk, MIO som er kartlegging av matematisk utvikling og ALLE MED, som er kartlegging av sosial utvikling. Barna blir kartlagt to ganger i året, og personalet som gjør kartleggingen har fått opplæring. Skjemaene til kartleggingen blir brukt i foreldresamtaler, og ved bekymring vil barnehagen ta dette opp med foreldrene og anbefale å henvise videre til riktig instans ofte PPD. Både Barnehagen og skolen har god kompetanse og gode rutiner på kartlegging av alle barna, det samme har helsesøster og PPD.

18 18 3. Hvordan sikrer kommunen, som skole og barnehagemyndighet, tiltak for å styrke det psykososiale arbeidsmiljøet/ forebygge mobbing blant barn både i skole, barnehage og barnas fritid, evt. I samarbeid med frivillige organisasjoner? Svar: Både skole og barnehage har handlingsplan mot mobbing. I barnehagen gjennomgås denne planen to ganger i året, og man jobber i barnehagen med samtaler om venner og det og vise hensyn til hverandre. Mobbing er et tema på foreldremøter hvert år i Barnehagen. 4. Hvordan sikrer kommunen kompetanseutvikling og tverrfaglig samarbeid rundt barnehage- og skolebarns psykiske helse? Svar: Utdanner spesialpedagoger. Forbedringspotensial, jobbe mer med dette i barnehage og skole. God miljø, null toleranse for mobbing deriblant å snakke ordentlig til hverandre. Kunne hatt dager på skole som omhandler barns psykiske helse. Alle er født med en psykisk helse, hvordan få gode redskaper/ verktøy å bruke for å løse problemer i hverdagen. TILTAK: kjøpe inn Førstehjelp skrin for barn og unges psykiske helse. Ha undervisning til elever om dette emne, slik at de lærer seg gode verktøy for å løse problemer. Kan være helsesøster, psykiatri eller en lærer (eller samarbeid). Få gå på kurs og lære seg dette verktøyet.

19 19 5. Hvordan sikrer kommunen at det er oppdaterte beredskapsplaner i hver enkelt skole og barnehage, og at disse henger sammen med kommunens overordnede kriseplan? Svar: Oppvekstleder har gått gjennom beredskapsplaner og krisepermer som en del av tilsyn. 6. Hvilke praksis og utviklingsmål har kommunen for samarbeid mellom hjem og barnehage- /skole? Svar: Barnehagelovens formålsparagraf sier at barnehagen skal drives i samarbeid og forståelse med hjemmet. I barnehagens virksomhetsplan er dette samarbeidet beskrevet i et FORELDRESAMARBEID. Skolen har et hjem- skole samarbeid, og rutiner for hvordan dette skal gjennomføres. Det skal være et samarbeid mellom skole/ barnehage og hjem om barnas utvikling etc. Det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelse og omsorgen for barnet, og gjennom et samarbeid skal det være regelmessig kontakt mellom hjem og skole/ barnehage. 7. Hvilke planer og tiltak har kommunen, i skolesystemet eller tverretatlig, utarbeidet for å forebygge frafall i den videregående skolen? Hvordan virker disse? Ikke besvart. I kommunen er det slik at man har kjempet for å beholde LOSA; dette gir ungdom etter 10 klasse mulighet til å gå første året på videregående i kommunen slik at de slipper å flytte på hybel langt hjemme ifra. Man ser at mange ungdom som flytter, savner familie og hjem og ikke er moden nok (16 år) og bo hjemmefra. LOSA er et godt tilbud slik at ungdom kan være hjemme et år lengre (til 17 år), og får tid til å modnes litt til. LOSA er et tilbud som er rett lærer, er et kjempe tiltak til elevene. VI håper vi får beholde dette i kommune. Oppfølging og oversikt av de ungdommer som faller ut av videregående skole/ vi vet at prosenten på landsbasis er stor og større i finnmark? TILTAK: Hvordan følge opp de elever som dropper ut av videregående skole. Hvem sitt ansvar, hvordan fange opp, hvilke avtaler er gjort med de videregående skolene?

20 OT- oppfølgingstjenesten på alle videregående skoler- har sendt ut en avtale om oppfølging med kommunene. Har vi fått? Lese igjennom og skrive under? Vi får ikke tilbakemeldinger fra OT i Porsanger, hvordan skal det gå informasjon mellom kommune og oppfølgingstjenesten? Losa: jobbe for at dette blir videreført Hvilke oversikt har kommunen over antall og bakgrunn for de barna som kommer fra andre religioner, språklige og etniske minoriteter i kommunen, herunder samiske barn? Svar: Kommunen er en liten kommune, med ca 140 barn 0-16 år. Nær alle barna går i barnehagen, og alle barna går på skolen. Pga kommunens størrelse er det lettere å holde en oversikt over de barna som har andre religioner, språk og etniske minoriteter. Barnehagen registrere alle barn i barnehagen i KOSTRA, her blir også minoritetsbarn registrert. 9. Hvordan sikrer kommunen at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehagen, skole og fritidsaktiviteter, ev. i samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, Inn på Tunet mv.? Svar: Mehamn Barnehage har ett prosjekt i forhold til minoritetsspråklige barn, men det går mer på hvordan barna skal bli integrert i barnegruppa og lære seg norsk. Kommunen har ikke noen planer eller tiltak for å sikre at disse barna får bruke sitt språk og utøve sin kultur i barnehagen. TILTAK: flere barn som har russisk (latviske barn), litauisk og islandsk som sitt morsmål i barnehagen. Tidligere hatt litauisk personale på språktrening via NAV som man har sett har vært positivt for disse barna (Personen snakket russisk og litauisk). Regler hos NAV er endret slik at dette ikke lar seg gjøre. Kan kommunen sette av midler til dette formålet? Ja barna lærer norsk i barnehagen, som er bra når de skal begynne på skolen. Men når de nærmer seg førskolealder, hvem tar var på barnets egent språk?

21 I hvilke grad er barnehager, skoler eller kommunens kulturskole et reelt tilbud som kan fange opp barnas ønsker om å delta kulturell og kunstnerisk virksomhet? Svar: Ukentlige tilbud fra kulturskolen, musikk, kunstnere som kommer og felles teaterprosjekt. Tilbudet er gjerne bedre til barna som bor i kommunesenteret, og i mindre grad til barna uten for kommunesenteret. I Gamvik og Skjånes mye opp til private personer og engasjerte personer. Bor 16 barn 0-15 år i Gamvik, og 24 barn 0-15 år på Skjånes. 11. Hvordan sikrer kommunen at man ved planer og tilrettelegging, stimulerer til bruk av lokaler eller områder for lek og kulturell utfoldelse, evt. I samarbeid med frivillige lag og organisasjoner, herunder idrett? Svar: Ikke besvart.

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2013 kontrollspørsmål Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3 kommunale

Detaljer

Steg Nr 1 Medbestemmelse

Steg Nr 1 Medbestemmelse 1 Steg Nr 1 Medbestemmelse Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? - Ungdomsrådet - Nylig vedtak om å opprette barnas kommunestyre - Elevråd - Klubbstyre i 3

Detaljer

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune

Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune Sjumilssteget Rapport fra kommuneanalysen 2012 for Ibestad kommune 1.0 BAKGRUNN: Sjumilssteget for barn og unges beste, handler om å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene i Norge. Sjumilssteget hjelper

Detaljer

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel:

Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Kommuneanalysen 2014 -spørsmål Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø 07.05.14 Tildelingsbrevet fra KMD 2014 2.3. «Fylkesmannen skal sikre intern koordinering av arbeidet for barn og unge innad i embetet innen fagfeltene barnevern,

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark.

SJUMILSSTEGET - 9 NI.6). 2012. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. mraur Dok.nr. (2.- Saksbeh. Ark. GRATANGEN KOMMUNE GRATANGENKOMMUNE Sentraladministrasjonen Lopenr. (2.- Saksbeh. - 9 NI.6). 2012 Ark.kr,de P Ark koae S mraur Dok.nr. ssas SJUMILSSTEGET KOMMUNEANALYSE G TANGEN 2012 KOMMUNEANALYSEN2012

Detaljer

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012.

«Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. «Sjumilssteget» - Dyrøy kommune. Kommuneanalysen 2012. Steg 1. Medbestemmelse Barn har rett til selv å si sin mening og bli hørt medbestemmelse (Artikkel 12). 1. Hvilke organer og systemer har kommunen

Detaljer

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene

Lyngen kommune 1 2 OK12 12. Rådmannen. Oversendelse av kommuneanalysen i sjumilssteget- satsing på barn og unge i Tromskommunene Lyngen kommune Rådmannen S.pr, 1 2 OK12 12 Fylkesmannen i Troms v/eivind Pedersen Postboks 6105 9291 TROMSØ Ark.k0R b0 Sabeh. Deres ref: Vår ref: Løpenr: Arkivkode Dato 2012/230-3 2009/1507-18 37052/2012

Detaljer

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015

Sjumilssteget Kommuneanalyse. Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 Sjumilssteget Kommuneanalyse Saksnr. 13/2576 Journalnr. 653/15 Arkiv F40 Dato: 16.01.2015 FORORD Sjumilssteget er et felles løft for å iverksette FNs barnekonvensjon i kommunene. Sjumilssteget handler

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike

KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Kultur- og oppvekstetaten Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref 10/1518 12/6734 Al 1 KUOP//RHN Hansnes, 29.10.2012

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad

Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Foreløpig tilstandsrapport: Sjumilssteget Satsing på Barn og unge i Harstad Forord: Rapporten er en tilbakemelding til Fylkesmannen i Troms etter en gjennomgang av Sjumilsstegene. Rapporten beskriver Harstad

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget.

SJUMILSSTEGET. Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. SJUMILSSTEGET Foreløpig tilstandsrapport - barn og unges oppvekstvilkår med utgangspunkt i Sjumilssteget. INNLEDNING Med utgangspunkt i Fylkesmannens januartale 2009, der kommunene bes arbeide særskilt

Detaljer

Sjumilssteget Lyngen kommune

Sjumilssteget Lyngen kommune Sjumilssteget Lyngen kommune STEG 1 MEDBESTEMMELSE Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Art. 12) a) Hvilke organer/systemer er etablert der unge kan utøve medbestemmelse? Elevråd ved alle skoler.

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14

Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14 Lebesby kommune Sjumilssteget for barn og unges beste Kartlegging av Lebesby kommune Vedtatt i Formannskapet 11.04.14, saksnr. PS 28/14 Overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn,

Detaljer

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER

MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER MANDAL KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN MAL OG RUTINER REVIDERT VÅREN 2011 1 Begrepsavklaring : Individuell plan: Personer som har langvarige og sammensatte tjenester har rett på å få utarbeidet en Individuell

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE

KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE KVALITETSKRITERIER FOR SFO ÅLESUND KOMMUNE GJELDER FOR KOMMUNALE OG PRIVATE SKOLEFRITIDSORDNINGER I ÅLESUND KOMMUNE 1 FORMELLE KRAV TIL KVALITET OG INNHOLD LOV OM GRUNNSKOLEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGA

Detaljer

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013

Ansvarlig. kostnad. K. styret Vår 2013 ungdomsråd Drifte barne- og ungdomsrådet Kr 15.000 Rådmannen Fra 2013 Handlingsplan Vårres unga Vårres framtid Område: Medbestemmelse Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle

Detaljer

Sjumilsstegserfaringer

Sjumilsstegserfaringer MØRE og ROMSDAL 2014 Sjumilsstegserfaringer Hva har vi fått til? FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg Art. 18, 26 og 27 Steg 3 Særskilt vern og støtte Art.

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste

Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Side 1 Vårres unga, vårres framtid, for barn og unges beste Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferds-organisasjoner, domstoler, administrative myndigheter

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn:

Ullensaker kommune. Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4. Barnehage/skole: Ped. leder/kontaktlærer: Avdeling/trinn: Ullensaker kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og

Detaljer

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014

Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune. Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Presentasjon av koordinerende enhet i Steinkjer kommune Samhandlingsmøtet psykiatri 5.juni 2014 Koordinerende enhet Servicetorget i rådhuset Lover og forskrifter Koordinerende enhets funksjon og ansvar

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre

Hol kommune. Informasjonsbrosjyre til foreldre Hol kommune Informasjonsbrosjyre til foreldre Barnehagen: Lek og læring hånd i hånd Barnehagene i Hol kommune tar imot barn i alderen 0-5 år. Noen av barnehagene har egne småbarns-avdelinger (0-3 år).

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Fylkesmannen i Finnmark

Fylkesmannen i Finnmark Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200

15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 15 LOVUTKASTET Ny barnehagelov 200 Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune

Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Vedtekter for kommunale barnehager i Songdalen kommune Revidert Kommunestyret 14.12.2011 Revidert Kommunestyret 05.09.2012 Revidert Kommunestyret 12.12.2012 VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGER I SONGDALEN

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon

SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon SALANGEN KOMMUNE Sentraladministrasjon Vår dato: Vår ref.: 10.12.2012 3927/12-F40 Saksbehandler,dir. telefon: Deres ref.: Johnn Sa eru, 77172009 Fylkesmannen i Troms Postboks 6105 9291 TROMSØ FYLKESMANNEN

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell.

Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. May Cecilie Lossius Helsedirektoratet Habilitering og rehabilitering. God tilrettelegging for kultur- og fritidsdeltakelse gjør en forskjell. NORDISK KONFERANSE: Aktiv fritid for alle May Cecilie Lossius

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen

Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse. Seniorrådgiver Eivind Pedersen Sjumilssteget - Nordisk tilsynskonferanse Seniorrådgiver Eivind Pedersen Fylkesmannens hovedoppgaver Tilsyn Råd- og veiledning Samordning av statlige etater/statlig politikk Hdir AVdir BLD KD/Udir Nytt

Detaljer

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag! SFO er et fritidstilbud til alle skoleelever i Sande kommune på 1.-4.trinn og barn med spesielle

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE

LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE Oslo kommune Bydelsnavn Barnehagens navn LOFTHUS FAMILIE- BARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 POST@lofthusbarnehage.no 951 94 267 Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen...

Detaljer

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09

Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11

PSYKISK HELSEPLAN. Jeriko skole. ~2015-2016~ Revidert september 2015. Side 1 av 11 PSYKISK HELSEPLAN Jeriko skole ~2015-2016~ Revidert september 2015 Side 1 av 11 Side 2 av 11 MÅL UNIVERSELT NIVÅ: 1. Lærere skal få økt kompetanse om hva det er som fremmer god psykisk helse og kjennetegn

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Et krafttak for barn og unge Sjumilssteget i Østfold Å ta Sjumilssteget her og ta betydelige skritt for å etterleve FNs barnekonvensjon. Her på sju områder barns rett til medbestemmelse

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER KRAGERØ KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike forvaltningsnivåene

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for 2014 2017 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram Vedlegg: 2 1. Bakgrunn Kommuneplanens

Detaljer

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem.

Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Kapittel I. Barnehagens formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE

RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE Revidert utgave Sommeren - 2013 1 Sarpsborg Der barn og unge lykkes BAKGRUNN: Både i rammeplan for barnehagens innhold

Detaljer

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole

Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Standard for å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og krenkelser ved Lusetjern skole Mål: Alle elever på Lusetjern skole skole har rett til et godt fysisk

Detaljer

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE

VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I TINN KOMMUNE Gjeldende fra 01.01.2011 Vedtak i Tinn kommunestyre 02.12.10 sak 118/2010 saksnr 2010/ 3056 0 Vedtekter for de kommunale barnehagene i Tinn kommune

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune Hovedmål for barnehagesektoren i Østre Toten Kommune er at alle i barnehagen opplever at hver dag er verdifull og at grunnverdiene er styrende

Detaljer

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS

VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS VEDTEKTER FOR RAKKERUNGAN BARNEHAGEDRIFT AS 1.BARNEHAGENS FORM OG EIERFORM Rakkerungan barnehage på Hånes er en 1.avd.barnehage for barn i alder 0-6 år Rakkerungan Gårdsbarnehage på Frikstad er en 1.avd.barnehage

Detaljer

Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur

Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur Kvænangen kommune Oppvekst og Kultur FYLKESMANNENI TROM S.nr. Dok.nr. Fylkesmannen i Troms 18 FEB.2013 Strandv. 13 9007 TROMSØ Afkkode Saksbeh Melding om v tak Deres ref: Vår ref: Løpenr. Arkivkode Dato

Detaljer