SPOR. 14 Alta: Millioner til samordning. 8 Tema: Indviduell plan. 10 Brukerseminar i Tromsø. Informasjonsavis fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus

Transkript

1 SPOR Informasjonsavis fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus 9. årgang 8 Tema: Indviduell plan 10 Brukerseminar i Tromsø 14 Alta: Millioner til samordning

2 Leder: På vei inn i UNN Ansvarlig utgiver: Nordnorsk Kompetansesenter Rus Høgskolen i Narvik Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon Telefaks post@nnk-rus.no Redaksjonen: Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør) Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) E-post: carina.kaljord@nnk-rus.no Tel Mobil Nestleder Marit Andreassen Redaksjonen avsluttet Design og førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: GRØSET Opplag: Forsidefoto: Carina Kaljord Styret i Helse Nord besluttet i juni 2006 å legge ned Hålogalandssykehuset HF i sin nåværende organisatoriske form. Ettersom NNK Rus er organisert som en egen enhet under HHF, berører dette også kompetansesenteret. En prosjektgruppe oppnevnt av Helse Nord har vurdert ulike organisatoriske alternativer og anbefalt at NNK Rus knyttes til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fra Styret i Helse Nord vedtok å knytte NNK Rus til UNN. Rusreformen i 2004 førte NNK Rus inn i helseforetakfamilien. Mange var skeptiske til dette og mente det ville være spikeren i kista når det gjelder fokus på forebygging. Erfaringene er imidlertid positive når det gjelder organiseringen under Hålogalandssykehuset HF. NNK Rus har sin hovedbestilling fra Sosial- og helsedirektoratet og det har vist seg i praksis å være mulig å ivareta prioriteringene slik de framkommer i bestillerdokumentene. NNK Rus har en bred oppgaveportefølje og skal ivareta innsatser både innen rusforebygging og behandling/arbeid med rusmisbrukere. Oppgavene er både rettet mot kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten. I utgangspunktet kan dette virke vanskelig å få til og ja, det er mange utfordringer. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er mange aktører og gode hjelpere. Fylkesmannsembetene er en av dem. Det arbeides nå med en felles kompetanseutviklingsplan for landsdelen i et samarbeid mellom NNK Rus og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. Hensikten er å få på plass en samordnet og langsiktig satsning basert på innspill fra praksisfeltet og kunnskap fra forskningsfeltet. Det er et mål at denne planen skal samordnes med Helse Nords regionale rusplan. Kommunene i landsdelen og spesialisthelsetjenesten er også gode hjelpere og samarbeidspartnere. Gjennom Regjeringens opptrapping på rusfeltet styrkes kommunene, og bevilgningene til spesialisthelsetjenesten økes. Det gjenstår å se hvordan dette faktisk begunstiger rusfeltet. Forventningen er at både kommunene og spesialisthelsetjenesten vil styrke arbeidet på rusfeltet. Fra Helse Nord er det gitt signaler om en styrking av de distriktspsykiatriske sentrene/ poliklinikkene. At en vesentlig del av styrkingen på rusfeltet kommer som styrking av eksisterende tjenester, er sannsynligvis fornuftig. Signaler om redusert tilbud ved rusavdelingen i UNN pga vanskelig økonomi harmonerer derfor dårlig med overordnede signaler om styrking av rusfeltet. En presset økonomi innen helseforetakene representerer en åpenbar trussel mot den ønskede utviklingen på rusfeltet. Særlig skeptisk kan det være grunn til å være når det gjelder forebyggende innsatser. NNK Rus får imidlertid sin bestilling fra Sosial- og helsedirektoratet, er fullfinansiert og det forventes en videreføring av pågående prosjekter og tiltak samt en styrking av aktiviteten i tråd med opptrappingsplanen på rusfeltet. Vegard A. Schancke virksomhetsleder NNK Rus og ansvarlig redaktør Fristbrudd øker i Helse Nord Registreringer gjort av Koordineringsenheten ved NNK Rus viser at 60 prosent av rettighetspasientene som er henvist til korttidsbehandling hittil i år, har fått beskjed om at de ikke vil få behandling innen behandlingsfristen. Økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling har gitt et økt press på institusjonene i regionen, særlig når det gjelder korttidsbehandling. Situasjonen er den at per 17. oktober i år var det en økning på 40 % i antall henvisninger til døgnbehandling i Helse Nord, sammenliknet med samme periode i fjor. I rene tall er dette en økning fra 591 til 830 henvisninger, opplyser spesialkonsulent Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten. Samtidig ser vi også at andelen som vurderes til å ha rettighetspasientstatus øker, fra 58 til 70 prosent. Selv om dette kan virke som dystre tall, må vi ikke glemme at tallene innebærer at flere rusmisbrukere får hjelp i dag, enn før Rusreformen trådte i kraft i KAPASITET. Dette medfører at flere pasienter har fått en behandlingsfrist både på grunn av at antall henvisninger øker og at andel rettighetspasienter øker. Har kapasiteten økt i tråd med «trykket»? I januar i år inngikk Helse Nord nye avtaler med private rusinstitusjoner, noe som medførte at kapasiteten innenfor langtidsbehandling økte i regionen. Men det samme var ikke tilfellet innen korttidsbehandling. Selv om vi ser at kapasitetsutnyttelsen ved de offentlige institusjonene er langt bedre enn tidligere, er ikke dette tilstrekkelig for å møte det økte behovet. Men hva gjøres for å møte behovet? Helse Nord kjøper i år behandlingsplasser utenfor regionen i større grad enn tidligere for å korte ned på ventetiden og i forsøk på å unngå fristbrudd KONSEKVENSER FOR VENTELISTENE. Dette har vel også konsekvenser for ventelistene i regionen? Ja. Utviklingen fra mai 2005 til oktober 2006 har vist en økning i gjennomsnittlig ventetid for inntak til behandling fra 6,5 til 21,5 uker for rettighetspasienter til korttidsbehandling. Derimot har det vært en nedgang i ventetid for rettighetspasienter til langtidsbehandling fra 43 til 19,5 uker altså mer enn en halvering av ventetida. Det er viktig å merke seg at disse ventetidene baserer seg på rapporteringer fra alle tiltakene i Helse Nord, basert på institusjonenes egne beregninger på når de har ledig kapasitet. IKKERETTIGHETSPASIENTER. De pasientene som ikke får en rettighetsstatus, representerer de som skal ha lavest prioritet når det gjelder inntak i behandling. Vi ser at i denne perioden har ventetiden for disse innen korttidsbehandling økt fra 19 til 45 uker, og innen langtidsbehandling fra 54 til 80 uker, sier Seloter. Betyr dette at det i rusfeltet finnes pasienter som ingen vil ha og der vurderingsinstansene kan dekke seg bak kriteriene som skiller en rettighetspasient fra en pasient som ikke har slik status? Jeg vil ikke si det så sterkt at dette er en pasientgruppe ingen vil ha. Men ut fra dagens situasjon ser det ut til at disse ville profittere mer på å få et godt tilbud i hjemkommunen, fremfor å stå på en uprioritert venteliste i spesialisthelsetjenesten, sier Per Børre Seloter. FLERE RUSMISBRUKERE FÅR HJELP: Selv om dette kan virke som dystre tall, må vi ikke glemme at tallene innebærer at flere rusmisbrukere får hjelp i dag, enn før Rusreformen trådte i kraft i 2004, sier spesialkonsulent Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten. Fakta Rettighetspasienter Spesialisthelsetjenesten avgjør hvem som er en «rettighetspasient». Vurderingen foretas bl.a. ut i fra tilstandens alvorlighetsgrad, om pasienten vil ha et vesentlig prognosetap dersom behandlingen ikke gis, hvor stor sannsynlighet det er for at pasienten vil bli bedre etter behandling, og om de økonomiske kostnadene står i forhold til behandlingens effekt. «Rettighetspasientene» har krav på en individuell frist for behandling. Den skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Alle som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt (Pasientrettighetslovens 2-2). Mer informasjon Du kan finne mer informasjon om rettighetspasienter på: SPOR

3 Forebyggende innsatser i skolen: Slakter forebyggende rusarbeid Vi har mye kunnskap om hvordan skolen kan forebygge rus og atferdsproblemer. Likevel bruker mange skoler undervisningsopplegg som ikke virker. Det sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. VED PRESENTASJONEN AV RAPPORTEN «Forebyggende innsatser i skolen» deltok f.v. politisk rådgiver Arvid Libak fra Helseog omsorgsdepartementet, statssekretær Per Botolf Maurseth fra Kunnskapsdepartementet, områdedirektør i Utdanningsdirektoratet, Dag Johnsen, leder av forskergruppen, professor Thomas Nordahl og divisjonsdirektør i Sh.dir., Knut-Inge Klepp. Nordahl har ledet forskergruppene som står bak rapporten «Forebyggende innsatser i skolen», som ble overlevert regjeringen 12. oktober. Fire forskergrupper oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har vurdert til sammen 29 ulike programmer innen problematferd, sosial kompetanse og rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Forskerne fant store variasjoner i kvaliteten. Selv om alle programmene har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr ikke det nødvendigvis at alle har like god effekt på læring og atferd over tid. I tillegg til tiltaksvurderingen inneholder rapporten også følgende kapitler: «Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig fokus på rusmidler og tobakk» «Læreren som leder» «Prinsipper og strategier for implementering» TILTAK KAN SKADE. Det brukes i dag store ressurser på både å forebygge og å redusere ulike problemer blant barn og unge i og utenfor skolen. Denne innsatsen og de ulike programmene som anvendes, er ofte svakt forankret i teori og empiri, og de er i for stor grad preget av at de først iverksettes etter at problemene har vist seg. Dessuten er det fortsatt slik at mye av det arbeidet som gjøres og de tiltakene som iverksettes, sjelden blir evaluert på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at mye av praksisen i norsk skole bygger på subjektive erfaringer, synsing og private oppfatninger. Man risikerer dermed at mye av den forbyggende innsatsen ikke gir ønskede resultater, og det er også en fare for at enkelte tiltak kan være direkte skadelige for barn og unge. BARE UNGE & RUS GODKJENT. Det rusforebyggende programmet Unge & Rus utviklet ved NNK Rus, er sammen med VÆRrøykFRI de eneste rusforebyggende programmene som forskerne mener har dokumentert effekt. Fire rusforebyggende tiltak befinner seg i gruppen «med god sannsynlighet for resultater» og hele ni i gruppen «med lav sannsynlighet for resultater» (se side 6 og 7). Dette er likevel en forbedring fra forrige gjennomgang i Da var det bare fem rusforebyggende skoleprogrammer som hadde god nok dokumentasjon til å bli vurdert, og den gang var den ingen rusforebyggende program vi kunne anbefale, sier Nordahl. Flere i den siste gruppen ikke-anbefalte program er blant de som skolene hyppigst bruker i det rusforebyggende arbeidet. Gjennom ulike tilskuddsordninger, blant annet fra Sh.dir., bevilges det betydelige ressurser for at de skal brukes i skolen. Mye ressurser som gir liten effekt, sier forskerne, som likevel mener noen bør får støtte til å utvikle seg videre, men med bedre kunnskapsforankring. VEILEDER TIL SKOLENE. Rapporten skal nå trykkes i eksemplarer og skal blant annet sendes til barnehager, grunnskoler, videregående skoler, forskningsmiljøer og fylkesmenn over hele landet. Rapporten argumenterer for å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. En slik utvikling vil også stille krav til statlige og kommunale myndigheter som støtter programutviklere og inngår avtaler om bruk av ulike programmer. Politisk rådgiver Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet sier rapporten vil bli brukt av regjeringen for å sikre høyere kvalitet i det forebyggende arbeidet. Vi ønsker at regjeringen skal bli en forebyggingsregjering. Vi vil heve kvaliteten, og da er skolen en viktig arena, sa Libak da rapporten ble overlevert oppdragsgiverne. Avdelingsdirektør Knut-Inge Klepp i Sh.dir. roser forskerne for rapporten, som nå vil bli grundig gjennomgått. Han sier Sh.dir. vil gå i dialog med prosjektene som kommer dårlig ut og se om nødvendig evaluering kan bedre dem. Samtidig spøker det for statsstøtten til noen av programmene. Dersom dialog og evaluering ikke fører fram, er det helt klart at vi ikke kan fortsette å støtte programmer som dokumentert ikke har effekt, eller har skadelig effekt, sier Klepp. Nasjonal anerkjennelse av fagmiljø i Narvik Gjennom rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» får Nordnorsk Kompetansesenter Rus sin store anerkjennelse som fagmiljø: Unge & Rus, som er utviklet ved kompetansesenteret, er et av de få tiltakene som forskergruppen anbefaler brukt i skolen. I tillegg har NNK Rus bidratt med et av kapitlene i rapporten. At Unge & Rus blir anbefalt brukt i skolene, er en nasjonal anerkjennelse av et langsiktig og målrettet teamarbeid. Det sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. NNK-Rus har skole som nasjonalt spissområde, og hele kompetansesenteret har jobbet med programmet. Klart det er stor stas når også landets fremste forskere konkluderer med at dette er et arbeid som har effekt, sier Schancke. Dette hadde vi ikke fått til uten et bredt samarbeid med ulike fagmiljøer, blant annet miljøet ved Høgskolen i Narvik. NARVIK-MILJØ PÅ NASJONALT NIVÅ. Dette er også første gang to direktorater samarbeider om å oppnevne tverrfaglige forskergrupper og står sammen om en slik type rapport. Fire ulike forskergrupper ledet av professor Thomas Nordahl står bak rapporten. Fagmiljøet i Narvik er en av disse. Rapporten inneholder også en forskervurdering av 29 ulike programmer for forebygging av problematferd, utvikling av sosial kompetanse og for rusforebyggende arbeid i skolen. Programmene er vurdert etter internasjonale standarder. Den faglige gjennomgangen forskergruppen har gjort, gir veiledning om hvilke tiltak og programmer som er kunnskapsbaserte og gir resultater. FAGLIG KINDER-EGG. Fagmiljøet i Narvik er både blitt invitert til å utgjøre hovedredaksjonen for forskernes rapport og også til å levere et eget kapittel som er med i rapporten; «Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig fokus på rusmidler og tobakk». Den eksterne forskergruppen som hadde i oppgave å vurdere ulike forebyggingsprogram til bruk i skolen har altså konkludert med at Unge & Rus er det eneste programmet med fokus på alkohol som tilfredsstiller kriteriene for å bli anbefalt tatt i bruk i skolen. Dette er et faglig kinder-egg, smiler seniorrådgiver Øystein Gravrok. I tillegg er den nasjonale nett-tjenesten forebygging.no nevnt flere ganger i rapporten. Fra talerstolen ble det gjentatte ganger vist til fagmiljøet i Narvik og satsinger som f.eks. forebygging.no og også nettstedet tiltaksbasen.no. Begge disse er utviklet og drives av kompetansesenteret. STOR BETYDNING VIDERE. Forskergruppens rapport vil etter all sannsynlighet få betydelige konsekvenser for kompetansesenterets videre arbeid - både på kort og på lang sikt. Vi forventer blant annet at skoler i enda større grad vil etterspørre opplæring i bruken av Unge & Rus, sier nestleder Marit Andreassen. ANERKJENNELSE: NNK Rus høster stor anerkjennelse gjennom arbeidet med rapporten «Forebyggende innsatser i skolen». På bildet ser vi fra venstre nestleder Marit Andreassen, virksomhetsleder Vegard A. Schancke, seniorrådgiver Øystein Gravrok og prosjektleder for Unge & Rus Bente Evensen. Unge & Rus i vinden Nettsiden ungeogrus.no opplever nå en eksplosjon i antall treff: Hele i løpet av en uke er den ferskeste rekorden. Forklaringen er nok at i rapporten fra forskergruppen nå i oktober, ble Unge & Rus trukket frem som det eneste rusforebyggende programmet med fokus på alkohol som har dokumentert effekt. Det sier prosjektleder Bente Evensen. Hun forventer at antall brukere vil nå nye høyder når Osloskolene setter i gang for alvor etter jul. Unge & Rus skal som kjent tas i bruk av alle ungdomsskolene i Oslo, til sammen 48 skoler. En annen virkning av rapporten er at det er stadig flere henvendelser fra skoler som ønsker å ta Unge & Rus i bruk.,for skolene har det stor betydning at dette programmet er gratis, i motsetning til mange andre tilbud skolene får i løpet av et år, sier Evensen. 4 SPOR 4 06 SPOR

4 Forebyggende innsatser i skolen: Forskernes vurderinger av programmene Forskerne har delt programmene inn i tre kategorier: Program med dokumenterte resultater, program med god sannsynlighet for resultater og program med lav sannsynlighet for resultater. Mer informasjon Hele rapporten finner du på eller PROGRAM MED LAV SANNSYNLIGHET FOR RESULTATER Disse programmene kjennetegnes ved at de har lav kunnskapsmessig forankring. Det vil si at de i liten grad bygger på teori og/eller empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater innenfor innsatsområdet. Programmene bærer preg av at intensjoner, ideologi og antakelser har fått prioritet foran forskningsbasert kunnskap om det området programmet omhandler. Disse programmene har sjelden klare implementeringsstrategier. De vil dermed ikke bli en del av institusjonens daglige virksomhet. Mange av programmene kjennetegnes ofte ved liten og tidsavgrenset innsats. Programmene kan også kjennetegnes ved at det brukes egne instruktører eller at det avholdes en forestilling som den enkelte skole og lærer ikke har noe ansvar for. Programmene er ofte ikke evaluert og i de tilfeller det eksisterer evalueringer, er det sjelden mulig å dokumentere noen utvikling eller endring i atferd hos barn og unge. Den kognitive orienteringen i programmene kan ha en ensidig fokusering ved at informasjonsformidling er en sentral strategi for å endre atferd. Flere av programmene legger også vekt på at det skal foregå en holdningspåvirkning og senere atferdsendring ved å gi elever enkeltstående emosjonelle opplevelser. I programmene legges det sjelden vekt på betydningen av interaksjonen mellom barn/unge og deres omgivelser. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Ditt Liv Utgiver: Kreftforeningen og Sosial- og helsedirektoratet Innsatsområde: Forebygge tobakksrøyking Målgruppe: Alle elever på helse- og sosialfag Fryspunkt Utgiver: Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen Innsatsområde: Bevisstgjøre elevene omkring egen og andres alkoholatferd Målgruppe: Alle elever/elever som viser/står i fare for å få alkoholproblemer Full kontroll Utgiver: Forebyggende mot narkotika (FmN) Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle ungdommer mellom år i et lokalsamfunn, og deres foreldre. Hvem blir Norgesmester? Utgiver: Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund Innsatsområde: En kunnskapskonkurranse om rusgift, miljøspørsmål, sport og samfunnsaktuelle tema. Målgruppe: Elever, hovedsakelig på 6. og 7. trinn Kast Masken Utgiver: Motorførernes Avholdsforbund Innsatsområde: Forebygge og redusere alkoholbruk blant ungdom Målgruppe: Ungdom på 10. trinn og foreldre Kolon Teater Utgiver: Kolon Teater og Juvente Innsatsområde: Bevisstgjøre ungdom om egen rusatferd Målgruppe: Elever i v.g opplæring og til dels ungdomstrinnet MOT Utgiver: Stiftelsen MOT Innsatsområde: Redusere mobbing, vold og rusmisbruk Målgruppe: I prinsippet alle elever i grunnopplæringen. Versjoner av programmet er også rettet mot fritidsarenaen. Rusfri Diil Utgiver: Juvente Innsatsområde: Utsette debutalderen for rusatferd blant ungdom i alderen år Målgruppe: Ungdom år Rusprat Utgiver: Alkokutt, utviklet av Rogalandsforskning Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Foreldre med elever på 6. trinn. Slå tilbake Utgiver: Ungdom mot narkotika Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på narkotika Målgruppe: Primært alle elever i alderen år Sterk & klar Utgiver: IOGT i Norge Innsatsområde: Forebygge at barn og unge debuterer tidlig med alkohol Målgruppe: Foreldre og elever PROGRAM MED GOD SANNSYNLIGHET FOR RESULTATER Program med god sannsynlighet for resultater bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater av programmet. De har en forankring i grunnleggende teoretiske tilnærminger til fagområdet, eller de kan også være utviklet ut fra empirisk kunnskap om for eksempel sammenhenger mellom innsatsområder og elevatferd. Programmene har ikke dokumentert effekt på aktuelle resultatområder. Dette kan skyldes at programmene enten ikke er evaluert, eller at de ikke er evaluert med en design som kan dokumentere resultater. Program med sannsynlig effekt vil ha implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid i skolen. Det legges som regel vekt på at ansatte i institusjonene skal ha et klart ansvar for implementering og gjennomføring av programmet. I forhold til endring av atferd vil dette ofte innebære noe mer enn ensidig kognitive tilnærminger ved f.eks. kun å formidle informasjon. Programmene vil i noen grad bygge på kunnskap om sammenhenger mellom atferd og omgivelser. Dette kan innebære en vektlegging av å bidra til endringer i lærings- og oppvekstmiljøet gjennom å styrke beskyttelsesfaktorer. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Det er mitt valg Utgiver: Stiftelsen «Det er mitt valg» og Lions Innsatsområde: Sosial kompetanse og ansvar for egne valg Målgruppe: Alle elever i grunnskolen og v.g. opplæring Fristil Utgiver: Juvente Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på alkohol Målgruppe: Alle elever på 9. klassetrinn i grunnskolen Kjærlighet og grenser Utgiver: Borgestadklinikken Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle elever klassetrinn i grunnskolen KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) Utgiver: Høgskolen i Stord/Haugesund Innsatsområde: Atferdsproblemer og sosial kompetanse Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Skolemegling Utgiver: Utdanningsdirektoratet Innsatsområde: Konflikthåndtering og holdningsdanning Målgruppe: Alle elever i grunnskole og v.g. opplæring Steg for Steg Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Innsatsområde: Sosial kompetanse Målgruppe: Alle barn i barnehage og trinn i grunnskolen To do or not to do Utgiver: Stiftelsen Bergensklinikkene Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle elever på 9. trinn i grunnskolen PROGRAM MED DOKUMENTERTE RESULTATER Program med dokumenterte resultater bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater av programmet. De har en forankring i grunnleggende teoretiske tilnærminger og/eller empirisk kunnskap innenfor fagområdet. Disse programmene er godt utprøvd i aktuelle institusjoner, og de har gjennom minst en evaluering dokumentert positive resultater av programmet. Evalueringen(e) har en design som gir muligheter for å dokumentere resultater. Programmene har klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid. Det legges ofte vekt på at ansatte i barnehagen/skolen skal ha opplæring og ansvar for gjennomføringen. Programmene omfatter som regel alle ansatte, og har sjelden kun en teoretisk forankring som for eksempel en emosjonell eller en kognitiv tilnærming. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Aggresion Replacement training (ART) Utgiver: Diakonhjemmet høgskole, Rogaland Innsatsområde: Sinnekontroll og sosiale ferdigheter Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Connect (Respekt) Utgiver: Senter for atferdsforskning, Univers. i Stavanger Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Alle elever i grunnskolen De utrolige årene (Webster Stratton) Utgiver: Universitetet i Tromsø Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem i barnehager og på småskoletrinnet. Du og jeg og vi to Utgiver: Kari Lamer Innsatsområde: Sosial kompetanse Målgruppe: Alle barn i barnehage og på småskoletrinnet LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Utgiver: Lillegården kompetansesenter, Statped Innsatsområde: Atferdsproblemer og læringsmiljøet i skolen Målgruppe: Alle elever i grunnskolen Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Utgiver: Olweus-gruppen, Hemil-senteret, Univ. i Bergen Innsatsområde: Mobbing Målgruppe: Alle elever i grunnskolen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Utgiver: Atferdssenteret, Unirand AS, Universitetet i Oslo Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Alle elever/elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Unge & Rus Utgiver: Nordnorsk kompetansesenter Rus Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på alkohol Målgruppe: Alle elever på ungdomstrinnet samt foresatte VÆRrøykFRI Utgiver: Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk Innsatsområde: Få unge til å holde seg røykfrie Målgruppe: Alle elever på ungdomstrinnet ZERO Utgiver: Senter for atferdsforskning, Univers. i Stavanger Innsatsområde: Mobbing Målgruppe: Alle elever i grunnskolen/elever som er involvert i mobbing Zippys venner Utgiver: Voksne for barn Innsatsområde: Sosial kompetanse og emosjonelle vansker Målgruppe: Alle elever på 1. trinn i grunnskolen Konklusjoner Rapporten argumenterer for å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. En slik utvikling vil også stille krav til statlige og kommunale myndigheter som støtter programutviklere og inngår avtaler om bruk av ulike programmer. En relativt stor andel av programmene og undervisningsoppleggene som anvendes for å forebygge rus- og atferdsproblemer, har liten sannsynlighet for at det kan oppnås resultater. Dette til tross for at det er flere av disse programmene som er av de mest brukte i det forebyggende arbeidet, og det bevilges betydelige ressurser for at disse programmene skal anvendes i skolen. Videre er det slik at mange av eierne til disse programmene også mottar betydelig statlig støtte for drift og videreutvikling av programmene. Særlig innenfor det forebyggende rusarbeidet gis det støtte til et relativt stort antall programmer. Bør videreutvikles Det er imidlertid ikke slik at det kun er anbefalte programmer som bør få støtte framover. Også andre programmer bør få støtte til videreutvikling, og det må kunne legges opp til å utvikle nye programmer som har forankring i teoretisk og empirisk kunnskap. Pedagogisk praksis bør så langt som mulig bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker, enten dette er dokumentert gjennom evalueringer, eller det bygger på teori og empiri som sannsynliggjør ønskede resultater. Læreren er nøkkelperson Det er læreren og instruktøren som er hovedaktør i det forbyggende arbeidet i skolen. Effekten av opplæringen har, uansett hvilke program som benyttes, sammenheng med i hvilken grad læreren og instruktøren har kunnskap og kompetanse samt lykkes med å skape gode relasjoner i gode læringsmiljø. Læringsplakaten sier at lærere og instruktører bør videreutvikle sin kompetanse, samt framstå som tydelige ledere og gode forbilder for barn og unge. I rapporten har en av forskergruppene tatt for seg denne utfordringen og utarbeidet en kunnskapsstatus. Som en kunnskapsorganisasjon er skolen preget av å være i stadig endring gjennom iverksettelse av nye reformer. Det kan være læreplaner eller program og tiltak for å bedre læringsmiljøet, utvikle sosial kompetanse og forebygge problematferd. Rapportens kapittel om implementering belyser noe av den forskningsbaserte kunnskapen som bør vektlegges for at skolene skal lykkes med implementering av planer, programmer og tiltak for å bedre elevens læringsmiljø. 6 SPOR 4 06 SPOR

5 Individuell plan: At Midt-Troms-kommunene er med i et utviklingsarbeid, vises også når det gjelder henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. MANGE DELTAKERE: Fra samlingen i Vesterålen i november. Økt bevissthet gir resultater Da vi møttes her for ett år siden ønsket vi å få kunnskap som kunne gjøre oss tryggere i arbeidet med å utarbeide individuelle planer. Å delta i dette utviklingsarbeidet har både gitt økt bevissthet og har ført til konkrete resultater. Det sier saksbehandler Bente Antonsen fra Sørreisa kommune. Fakta Individuell Plan Individuell Plan for hvem? Individuell plan er et redskap for å sikre at den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Den det gjelder skal ha en sentral rolle i planarbeidet, og vedkommendes ønsker og mål er utgangspunktet. Individuell plan skaper oversikt både for bruker og hjelpeapparat. Aktuelle områder kan være: Jobb Attføring Bolig Trygd Somatisk helse Bedre kontroll over rusbruken Innleggelse og behandling for aktuelle lidelser Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester er gitt en rett til å få utarbeidet en individuell plan regulert i pasientrettighetsloven. Ihht. Sosialtjenesteloven, helselovgivningen og Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) plikter hjelpeapparatet å informere om, utrede behovet for, og eventuelt å starte prosessen med individuell plan. Hvor i lovverket er IP beskrevet? Sosialtjenesteloven 4-3a Lov om spesialisthelsetjeneste 2-5 Kommunehelsetjenesteloven 6-2a Psykisk helsevernlov 4-1 Pasientrettighetsloven 2-5 Lov om arbeids- og velferdsforvaltning 15 Sørreisa er en av til sammen ti kommuner fra Midt- Troms som har deltatt i utviklingsarbeidet med fokus på individuell plan. Kommunene har hatt tre arbeidsseminarer i løpet av dette året, og seminarene har blitt fulgt opp av arbeid internt i den enkelte kommune mellom samlingene. MER KUNNSKAP, ØKT TRYGGHET. Da vi startet her visste vi at kommunen hadde utarbeidet IP for to brukere. I dag har vi utarbeidet tre planer, to er under utarbeidelse nå, i tillegg til de to som fantes fra før. Etter første samling tok vi oss på tak, og utarbeidet informasjon. søknadsskjema og maler som ble lagt ut på kommunens hjemmeside, forteller Antonsen. Den viktigste erfaringen for oss er vi både har fått større kunnskap og er blitt tryggere på innholdet i en slik plan og hvordan man går frem for å lage den. Men vi er fortsatt ikke i mål: Vi ser at arbeidet med IP er blitt for personavhengig, noe vi syns er uheldig. Det trengs forankring og ansvarliggjøring på ledernivå for at arbeidet skal bli en naturlig del av arbeidsdagen. GENIALT VERKTØY. Også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon bidro under den siste samlingen. Individuell plan er et genialt verktøy. Vi som brukere har tro på IP, og har tro på at dere i hjelpeapparatet klarer å samhandle. Men dere i hjelpeapparatet har ikke nok tro på dere selv! mente Jon Storaas, lederen i RIO. I starten er det viktig å ikke være så ambisiøs at man skremmer brukeren, sa Asbjørn Larsen fra RIO Nord/MARBORG. Lytt til brukeren og hvilke konkrete mål han eller hun har. Målene må være realistiske, slik at ikke brukeren mister motet i utgangspunktet. Og så er det viktig å ha dynamikk i gruppa rundt planen, og fokusere på løsninger, sier Larsen. Nordland på banen Nærmere 50 deltakere fra Vesterålen og Lødingen er påmeldt til neste runde av opplæring i bruken av individuell plan. Det er spesielt gledelig at så mange representanter fra NAV er påmeldt, sier Kari Hjertolm Danielsen ved NNK Rus. Nærmere 50 deltakere fra Vesterålen og Lødingen deltar i neste runde i opplæring i bruken av individuell plan. Det er spesielt gledelig at så mange representanter fra NAV er påmeldt, sier Kari Hjertholm Danielsen ved NNK-Rus. En av dem er Sølvi Knudsen fra NAV Øksnes Trygd. Hun er svært positiv til omleggingen av tjenestene og til mulighetene for bedre tverretatlig samarbeid som åpner seg gjennom innføringen av individuell plan. Det nye tverrfaglige samarbeidet har jeg veldig stor tro på. Fram til nå har kanskje ikke trygdekontoret vært de første som har fått kjennskap til at klienter har et rusproblem. Når vi nå innlemmes i prosessen rundt en individuell plan, blir vi bedre kjent med de det gjelder og får bedre mulighet til å gi et godt tilpasset tilbud. Knudsen legger til at trygdekontoret lenge har jobbet med klienter på en brukerfokusert måte, men at individuell plan vil gjøre arbeidet enda bedre. BEDRE SAMARBEID: Sølvi Knudsen fra NAV Øksnes Trygd er svært positiv til omleggingen av tjenestene, og til mulighetene for bedre tverretatlig samarbeid som åpner seg gjennom innføringen av individuell plan. NYTTIGE ERFARINGER. Gjennom denne seminarrekken har vi ved NNK Rus fått bekreftet at å ha lengre opplæringsløp gir bedre utbytte for deltakerne enn enkeltstående kurs, sier Kari Hjertholm Danielsen. Å lære seg hvilket flott verktøy IP er, er en prosess som tar tid. Det er på ingen måte nok å gi deltakerne et dagskurs og tro at de deretter kan dra hjem og begynne å jobbe. Med å velge denne arbeidsformen med oppgaver mellom hver samling, sikrer vi at deltakerne får tid og rom til å reflektere over hva dette betyr i praksis for dem i deres yrkesutøvelse. I tillegg har kompetansesenteret fulgt opp kommunene med råd og veiledning underveis. Når året er omme, skal erfaringene fra dette utviklingsarbeidet samles i en egen rapport. INDIVIDUELL PLAN: Slik kan også en individuell plan se ut, smiler saksbehandler Bente Antonsen i Sørreisa kommune. INTERESSEORGANISASJONEN: Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon var representert ved leder Jon Storaas f.v. sammen med brukerombud rus/psykiatri Oddveig Vevik og Asbjørn Larsen fra RIO Nord/MARBORG. OPPLÆRINGEN SOM STARTET I NOVEMBER på Sortland, er i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet følger samme oppskrift som i Midt-Troms. Cathrine T. Halås hos Fylkesmannen i Nordland har gjort en kjempeflott jobb med å rekruttere helt nye og for oss ukjente målgrupper. Å få så mange fra NAV med blir annerledes og spennende. Disse deltakerne vil jo i sin jobb kunne få mye å gjøre med brukere som krever individuell plan. Derfor er det midt i blinken at disse har meldt seg til denne opplæringen. Programmet i Vesterålen skal også gå over ett helt år, fordelt på tre samlinger. Tekst: Carina Kaljord og Terje Myller Foto: Terje Myller 8 SPOR 4 06 SPOR

6 Målet mitt er å få tilbake sertifikatet. Kan en individuell plan hjelpe meg med å nå dette målet? Dette var ett av spørsmålene som ble stilt i Tromsø i slutten av oktober. Da ble det for første gang arrangert et todagers brukerseminar om individuell plan. Individuell Plan: En plan for et bedre liv «systemet». Planen blir en dokumentasjon på dette samarbeidet. Ulike folk har ulike mål og ulike behov, og brukeren trenger ikke oppfylle ulike krav for å ha rett til en plan. Du får det til å høres veldig enkelt ut? I prinsippet er det enkelt. Mange tror dette er noe helt nytt, men det er heller snakk om tydeligere rutiner og større brukerfokus. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har også krav på IP. På sikt vil dette utvilsomt også både lette og systematisere arbeidet i hjelpeapparatet slik at både bruker og hjelper ser nytten av planen. Men på sikt bør planen inneholde følgende: Oversikt over brukerens målsetninger og tjenestebehov Oversikt over folk som er viktige å ha med i planen Fortelle hva de ulike folkene skal bidra med Fortelle hvem som er «koordinator» (brukerens kontaktperson i systemet) VIRKELIG TROMSØ: Magasinet, som nå feirer sitt ettårs jubileum, er blitt svært godt mottatt. I redaksjonen sitter blant annet Asbjørn Larsen, som er aktiv i både RIO Nord og MARBORG. BRUKERSEMINARET: På brukerseminaret i Tromsø deltok blant annet fra venstre seniorrådgiver Terje Myller fra NNK Rus, brukerombud Oddveig Vedvik fra Tromsø kommune, leder i MARBORG, Vidar Hårvik, spesialkonsulent Kari Hjertholm Danielsen fra NNK-Rus og leder av RIO Nord, Ragnar Moan. Svaret på spørsmålet er et ubetinget ja. Det er et flott og konkret mål. Da handler det om å finne ut hva som må til før brukeren kommer dit at han kan kjøre opp igjen. For eksempel må han ha vært rusfri over en lengre periode, under oppfølging av Sosialmedisinsk Senter. Det sier seniorrådgiver Terje Myller ved NNK Rus. ULIK MÅLGRUPPE, ULIKE MÅL. Målet for seminaret var å gi brukeren mer kunnskap som de raskt kunne ha nytte av. Og da de to dagene var over, var det fem, seks stykker som hadde forlatt lokalene med klare mål: De skulle enten på Sosialmedisinsk Senter for å be om utarbeidelse av individuell plan eller de skulle klage på at de ikke har fått en slik plan. Den første seminardagen var rettet mot personer som er knyttet til LAR, som har opphold i rusinstitusjon, som blir fulgt opp av kriminalomsorgen i frihet og som har opphold i fengsel. Dag to var for personer med rusproblemer utenfor LAR, institusjon, kriminalomsorg eller fengsel. Seminaret er blitt til gjennom et samarbeid mellom Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Nordnorsk kompetansesenter Rus, Tromsø kommune, Kirkens Bymisjon og Fylkesmannen i Troms. IKKE HOKUS POKUS. IP er ikke noe hokus pokus, sier Myller. IP er rett og slett en oversikt over noen viktige mål og hvordan en tenker å nå dem, og en oversikt over behovet for offentlige tjenester. Og så er det viktig å huske at dette er en personlig plan det er brukerens plan, ingen andres. Samtidig er ikke dette en «privat» plan, fordi den lages i samarbeid med folk i LØFTE BLIKKET. Hvorfor er det viktig for brukeren å ha en slik plan? IP gjør det lettere å tenke mer langsiktig, å løfte blikket. Det gir bruker mye mer kontroll over det som angår han/hun i systemet. Og ikke minst: En IP forenkler kontakten med systemet; ideen er «Ei dør inn». For systemet sin del blir det lettere å holde orden på ting, samarbeidet blir mer forpliktende, både for bruker og for systemet. Men en individuell plan er ingenting verd hvis den ikke brukes eller tas seriøst. Kan en som nærmer seg 50 år og som har vært misbruker siden han var 18 også ha nytte av en individuell plan? Helt klart. Det er aldri for seint å legge planer. Og planen følger brukeren også hvis brukeren er på institusjon, i fengsel eller andre steder. Hva er viktig for brukeren å tenke på dersom han eller hun vil ha en individuell plan? Det er viktig å tenke gjennom: Hvor vil jeg? Hva er viktigst? Hva er mest prekært? Så kan brukeren kontakte noen hun eller han kjenner i systemet (sosialkontor, lege, etc.) for en prat. Så må man tenke på om det skal være en stor eller liten plan? Og det er opp til hver enkelt å avgjøre. Uansett, ikke gap for høyt. Og så er det viktig å huske at planen ikke er hogd i stein. Ting skjer, planer endres. Sånn er livet. Men systemet har en tendens til å ta kontroll over planen, de tror det er deres plan. Dette gjelder særlig hvis bruker gir blaffen i den. Derfor må brukere passe på at de også følger opp. Å ha en plan innebærer å ta et ansvar for den! Planen kan være et viktig skritt på veien mot et bedre liv, sier Terje Myller. TEAM IP: Arbeidet NNK Rus gjør i forhold til individuell plan blir lagt merke til. Her blir Kari Hjertholm Danielsen og Øystein Gravrok filmet. Filmen ble vist på en konferanse i Oslo som samlet 800 deltakere tidligere i høst. VIRKELIG jubilerer I desember kan magasinet VIRKELIG feire ettårs jubileum. Magasinet er laget etter samme idé som = Oslo, der halvparten av inntekten går til selger. Og magasinet er svært populært: eksemplarer rives bort hver gang. Redaktør Trond Schjefstad er mer enn fornøyd. Vi hadde vel ikke trodd at dette skulle gå så bra, da vi startet for et år siden. Redaktøren styrer en redaksjon som består av sju medlemmer, flere av disse har levd et liv som rusmisbrukere. Og uten disse hadde det ikke vært mulig å lage et troverdig produkt, mener Schjefstad. Jeg ville ikke ha visst hva vi skulle skrive om uten å ha denne erfaringen med inn i redaksjonen. VIRKELIG HAR HELE 70 REGISTRERTE SELGERE. Av disse er det som er aktive hver gang magasinet kommer ut. Det siste nummeret kom i oktober. Julenummeret får i år et opplag på eksemplarer. I forbindelse med ettårsjubileet planlegges nå en stor veldedighetskonsert 7. desember på Kulturhuset. Vidar Hårvik i brukerorganisasjonen MAR- BORG, sier at å selge VIRKELIG betyr mye for byens rusmisbrukere. Selgerne får rett og slett et verdigere liv. Dette gir positive ringvirkninger, og har fått en del til å ta tak i eget misbruk for alvor og søke om behandling. Magasinet er ikke noe rehabilitering i seg selv, men er en viktig del av et bedre liv. 10 SPOR 4 06 SPOR

7 Fylkesmannsembetene i Nordland, Troms og Finnmark og NNK Rus samarbeider om å utvikle en felles plan for kompetanseheving for regionen. Tidsperspektivet for planen er perioden PÅ AVSLUTNINGSKONFERANSEN: Seniorrådgiver Øystein Gravrok presenterte nettportalen på avslutningskonferansen for Regionprosjektet i Haugesund. Marilyn Monroe var interessert tilhører. Sammen om kunnskapsløft FELLES MÅL: Vårt felles mål er bedre samordning av kompetansefremmende tiltak innen rusfeltet, sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. PLANEN skal gjennom ulike virkemidler og strategier bidra til at praktikere på alle nivåer kan styrke og videreutvikle sin kompetanse innen kunnskapsbasert forebygging og behandling av rusrelaterte problemer, herunder ferdigheter i å iverksette hensiktsmessige tiltak. Det vil bli gjennomført årlige rulleringer av planen med justeringer basert på blant annet statlige tilsagnsbrev. I tillegg forventes regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet å få konsekvenser for denne planen Vårt felles mål er bedre samordning av kompetansefremmende tiltak innen rusfeltet. Planen tenkes å bidra til mer systematikk, flere tiltak og større grad av forutsigbarhet i forhold til hvilke tiltak som tilbys praksisfeltet, sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. MÅLGRUPPER for planen er tjenesteutøvere innen helse- og sosialtjenestene samt innen kommunene og spesialisthelsetjenestene, og ansatte innen skoleverket. Med bakgrunn i utviklingstrekk, registrerte kompetansebehov og pedagogiske strømninger i fagfeltet, skisseres følgende tematiske hovedsatsninger for «Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord-Norge »: Rusforebyggende arbeid med særlig fokus på arenaene skole, kommune og arbeidsliv; Tidlig identifikasjon og intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge; Kvalitetsutvikling i arbeidet med rusmisbrukere, deres familier og pårørende. VIRKEMIDLER for å gjennomføre disse satsningene vil være: Korte løp i form av kurs og konferanser Mellomlange løp i form av kurs-/arbeidsseminarrekker Lange løp i form av videreutdanninger/kvalifiseringsprogram MANDATET for «Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord- Norge » er å finne i de respektive bestillerdokumenter for henholdsvis NNK-Rus og fylkesmannembetene i Nordland, Troms og Finnmark. Det fremheves at de nevnte institusjonene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse samt iverksette og implementere statlige satsinger innefor rusfeltet i Nord-Norge. Denne kompetanseutviklingsplanen skal bidra til å samordne de prioriterte tiltakene. Det arbeides for at denne planen skal samordnes med føringer i Helse Nords handlingsplan for tiltak mot rusmiddelbruk i Helse Nord Finnmark får millionstøtte til forebygging NNK Rus gir 1,4 millioner kroner til rusforebyggende arbeid i Finnmark. Stimuleringsmidlene kommer som et resultat av en tilleggsbevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet. Pengene øremerkes tiltak som er kunnskapsbaserte. Sosial- og helsedirektoratet har som et viktig satsningsområde å styrke kommunenes rusforebyggende arbeid generelt. Ett av virkemidlene er å styrke kommunenes alkoholpolitiske virkemidler i medhold av alkoholloven. Utarbeidelse av rusmiddelpolitiske handlingsplaner er et viktig element i dette. Det er ønskelig at kommunene i størst mulig grad samordner sitt arbeid på rusområdet og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak. Stimuleringsmidlene forutsettes å anvendes til stimulering av: 1. Kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner; 2. Kommunenes arbeid med rusforebyggende/helsefremmende tiltak. Disse tiltakene skal være kunnskapsbaserte og det vises i denne sammenheng til nylig utkommet rapport: «Forebyggende innsatser i skolen» rapport fra forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som veileder og implementeringsstrategier. Stimuleringsmidlene forutsettes benyttet i 2006 og Det er Fylkesmannen i Finnmark som forvalter bruken av disse stimuleringsmidlene. Nytt verktøy for Brukerne i kommunene lurer ofte på hvordan de kan skape best mulig forankring hos lokalpolitisk ledelse, samarbeid med ulike aktører, og hvordan få til brukermedvirkningen i praksis. Dette er spørsmål vi i dag jevnlig får. Nett-tjenesten vil ha en redaksjon som skal svare kommunene på blant annet disse spørsmålene. Redaksjonen har bred erfaring med å iverksette ulike planer i kommunene, forteller seniorrådgiver Øystein Gravrok ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus. MÅLGRUPPER er både fagfolk i rusfeltet, kommunale ledere, lokalpolitikere og brukere. Målsettingen for er å: Styrke styringsredskapene for kommunene slik at rusrelaterte problemstillinger blir ivaretatt på en faglig og hensiktsmessig måte. Bidra til at helheten mellom de ulike rusrelaterte planene blir ivaretatt. planlegging av rusarbeid I desember åpner portalen som skal bli en praktisk orientert veiledningstjeneste for alle som er involvert i rusrelatert arbeid i kommunene. Denne interaktive tjenesten skal hjelpe kommunene med å iverksette og lette arbeidet med bl.a rusmiddelpolitisk handlingsplan. Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får mer kompetanse om rusmiddelforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger. ARBEIDET ER INITIERT AV Sosial- og helsedirektoratet, avdeling rusmidler. Utviklingen av skjer i regi av Nordnorsk Kompetansesenter- Rus. Gravrok ønsker at portalen skal bli et sted der kommuner skal kunne både hente inspirasjon, samt utveksle ulike plan- og iverksetter-erfaringer knyttet til rusrelatert arbeid. Vi ønsker eksempler på både gode og dårlige erfaringer når det gjelder iverksetting, slik at disse kan legges ut på Vi ønsker at dette skal være et praksisnært verktøy, som sammen med andre veiledere kan være et hjelpemiddel for bedre planprosesser i kommunene, sier Gravrok. Mer informasjon I desember åpner den interaktive tjenesten til kommunene: Tekst og foto: Asbjørn Langmyr 12 SPOR 4 06 SPOR

8 Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark og Alta kommune skal de neste to årene bruke til sammen 2,6 millioner kroner på å utvikle et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern. Over 20 personer fra ulike samarbeidende instanser møtte til idédugnad i oktober for å konkretisere innholdet i det nye tilbudet. Bare én dør inn til hjelpen bruk. Sannsynligvis vil det medføre økt behov for polikliniske og ambulante tjenester både når det gjelder behandling og oppfølging av innleggelser på rus/psykisk helsevern-institusjoner. IDÉDUGNAD: Over 20 personer fra ulike instanser deltok på idédugnaden i oktober. Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark har for 2006 fått kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til prosjektet. I tillegg bidrar Alta kommune og Helse Finnmark ved Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark med kroner hver. I Finnmark finnes det per i dag ingen polikliniske behandlingstilbud for mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, med unntak av Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) i Karasjok. PUT betjener de fem kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet med en befolkning på ca innbyggere over et spredt geografisk område. IKKE TILFREDSSTILLENDE. Innenfor psykisk helsevern opplever man at rusproblematikk kombinert med psykiske lidelser øker i omfang, og at tilbudet som blir gitt ikke er tilstrekkelig. Nødvendigheten av å etablere et spesialisert og differensiert tilbud med kompetanse innen fagfeltene rus og psykiske lidelser har blitt stadig tydeligere. Verken voksen- eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller kommunale helse- og sosialtjenester i Alta er per i dag kapasitetsmessig eller faglig i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, sier Robert Kechter, leder for DPS Vest-Finnmark. Rusmiddelmisbrukere har fått pasientrettigheter, og dermed rett til behandling for sitt rusmiddelmis- BEKYMRING HOS BUP. De fleste barn og unge som kommer i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er de som i litteraturen ofte omtales som de «sårbare»: Noen vokser opp i et belastet miljø med foreldre som i for liten grad er i stand til å forvalte foreldrerollen på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte, noen er genetisk predisponert for å utvikle lidelser av forskjellig art (ADHD, angst, depresjon m.m.) og noen både vokser opp i et belastet miljø og er genetisk predisponerte. BUP vurderer at mange av ungdommene de har kontakt med har et problematisk forhold til rus, og at noen har en gryende utvikling av rusmiddelproblemer. BUP har også registrert en økende trend der jenter i årsalderen har et atferdsmønster som man tidligere stort sett så hos gutter et relativt ukritisk og destruktivt forhold til bl.a. rusmidler. Videre ses et økende antall jenter som har meget store problemer. Tiltakene overfor disse iverksettes ofte i samarbeid med politi og barnevern. I tillegg kjenner man til ressurssterke ungdommer som har en normbrytende utprøving av rusmidler og som mister kontrollen. Guttene vil ikke til BUP, mens noen jenter i randsonen til slike rusmiljø kommer. De har gjerne depressive trekk og angsttilstander som har sin bakgrunn i bekymring for guttevenner/kjæreste. Ved BUP sies det at de ofte opplever å ikke nå ungdom med rusmiddelproblemer på en tilstrekkelig og god måte. Det er relativt sjelden at ungdom henvises pga. rus, og man mener dette har sin årsak i at tiltak tradisjonelt iverksettes og hjemles i Barnevernloven og Sosialtjenesteloven. I tillegg er det slik at dersom BUP avdekker et betydelig rusmiddelproblem, overlates saken til barnevernet for vurdering av om rusproblematikken er symptom på omsorgssvikt eller lignende. ØKENDE PÅGANG. Skolehelsetjenesten merker økende pågang av ungdom med moderate psykiske problemer som f.eks. depresjoner. Når det gjelder rusproblematikk oppfattes det som et vanskelig område å jobbe med av flere grunner. De unges opplevelse av eget forhold til rus samsvarer ofte ikke med den opplevelsen skolehelsetjenesten har. Dette gjør det vanskelig å få ungdommen til å oppsøke f.eks. ruskonsulenten i kommunen. Representanter fra skolehelsetjenesten har gitt uttrykk for at de i slike tilfeller savner en tjeneste med kompetanse på området som kan bistå f.eks. i en samtale på skolen, gi råd/ veiledning og iverksette tiltak. I årsmelding for 2003, avdeling for sosial og barnevern, framgår det at barnevernet har hatt mange vanskelige saker knyttet til problemstillinger innen rus, psykiske lidelser og atferdsproblematikk. LAVERE TERSKEL. Dette viser med all tydelighet at kommunen har en utfordring spesielt i forhold til de unge, sier Kechter. Målet med dette «nybrottsarbeidet» er å utvikle et nytt lavterskel og brukerorientert tilbud, som både kan stå for utredning og for behandling. Tilbudet skal legges til helsearenaen. Dette er helt sentralt, fordi vi tenker at terskelen for å oppsøke hjelp er lavere hvis kontoret er samlokalisert med legekontor og andre helsetjenester. Det nye tilbudet skal samarbeide med både primærhelsetjenesten, sosialtjenesten, spesialisthelsetjenester og øvrige statlige og kommunale tjenester. Innenfor modellen skal en kunne fordele ansvar og benytte tilpassede metoder etter alvorlighetsgrad i problematikk, og systematisere samarbeidet mellom instanser på samme og på ulike nivå «riktig hjelp til riktig tid». For brukeren betyr dette at han eller hun bare trenger møte på ett kontor for å få skreddersydd eget behandlingsopplegg, sier Kechter. MÅLGRUPPENE. I utgangspunktet var målgruppen foreslått til å omfatte tre hovedgrupper: 1. Barn og unge i risikosonen med hensyn til utvikling av rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. 2. Mennesker med et rusmiddelmisbruk og eventuelt moderate psykiske lidelser (angst og depresjon). 3. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Underveis i idédugnaden ble det avgjort at prosjektet kun skal ha de to første som målgrupper, fordi den siste foreslåtte målgruppa har et tilbud i dag. Det hadde den ikke da forprosjektskissen ble laget for et år siden. STORT BEHOV. Deltakerne på møtet på Alta Helsesenter var alle enige i at behovet for et spesialisert lavterskel, poliklinisk tilbud for mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser absolutt er tilstede. Samtidig er det behov for et sted hvor øvrige fagfolk kan henvende seg og for at det utvikles samarbeidsstrukturer mellom ulike instanser. Apparatet bør fokusere på utredning, forebygging, behandling, (re)habilitering og behovet for langsiktig oppfølging i dagliglivet, som mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser har. TILGJENGELIGHET. Under idédugnaden kom det frem en rekke konkrete tiltak som må på plass for at den nye tjenesten virkelig skal bli enkel for brukeren å gå til: Tjenesten skal være mest mulig tilgjengelig slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet. Tiltak: Ingen aldersgrenser, «uformelle» henvisninger, ikke egenandeler, tilpassede åpningstider, ambulant virksomhet Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av nivå-, etats- og faggrenser: Tiltak: Utvikle rutiner i forhold til oppfølging av brukere, veiledning og kunnskapsutveksling. Dette med sikte på arbeidsflyt, tilgjengelighet og effektivitet. Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av nivå-, etats- og faggrenser. Tiltak: Utvikle rutiner i forhold til oppfølging av brukere, veiledning og kunnskapsutveksling med sikte på arbeidsflyt, tilgjengelighet og effektivitet. Men uansett tiltak som ble foreslått, landet møtedeltakerne på at det aller viktigste nå er å få tilsatt prosjektleder og å sikre leie av lokaler. Det optimale er prosjektleder i 50 % stilling og to prosjektmedarbeidere. Stillingene er nå under utlysning. Håpet er at når prosjektet avsluttes høsten 2008, er hjelpen bare én dør unna for de som trenger den. ÅPEN DØR: Fleksible åpningstider, ingen egenandel, uformelle henvisninger til andre instanser. Det er hva disse tre håper prosjektet skal resultere i: F.h. Aina Olsen, Helse og sosialsjef i Alta, Andrea Claudia Maisenhölder, som har laget prosjektskissen og Robert Kechter, leder for DPS Vest-Finnmark. Fakta Alta Alta kommune er Finnmarks største og har ca innbyggere. Siden 1970 har folketallet økt med over 50 %. Alta er vertskommune for Alta videregående skole og Høgskolen i Finnmark, noe som medfører at flere hundre elever og studenter fra andre steder i landet bor i Alta. 14 SPOR 4 06 SPOR

9 Nærmere hundre personer deltok på opplæringssamlingen i Kirkenes 1. og 2. november. Arrangør var Rusforum Finnmark og Fylkesmannen i Finnmark. Og samlingen lyktes med å sikre bred deltakelse fra ulike nivåer; fra brukerorganisasjoner, institusjoner, sosialtjeneste, psykiatritjeneste og NAV. PÅ SEMINAR: Hvordan er det egentlig hos oss? Deltakerne på seminaret beskriver ulike situasjoner der det drikkes alkohol. SVERRE NESVÅG: Liste over alle situasjonene der det drikkes alkohol ved Narvik sykehus. Prosessleder Sverre Nesvåg ser noe bekymret ut. Rusforum Finnmark samler feltet RUSFORUM FINNMARK: Ruskonsulent Anita Mathisen og sosialleder Linda Rasmussen fra Storfjord kommune holdt innlegg om kulturidentitet og brukermedvirkning under samlingen i Kirkenes 1. og 2. november. Fakta Rusforum Finnmark Bakgrunn for etableringen: Fylkesmannen i Finnmark har siden 1999 arrangert årlige opplæringssamlinger for kommunene på rus/psykiatri-området. Samlingene har hele tiden vært et samarbeid mellom «sosial» og «helse». Kommunene i fylket merker økende problematikk i forhold til personer med sammensatte problemer. Behov for kompetanseheving og samarbeid meldes inn fra kommunene. Kommunene har ofte få fagpersoner i forhold til denne gruppen, det blir en ensom jobb med store faglige utfordringer. Behovet for samordning og helhetstenking blir svært viktig. Samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten er ønskelig og nødvendig. At rusmisbrukerne omfattes av Pasientrettighetsloven skaper nye utfordringer for fagfeltet. Det var to innholdsrike dager som møtte deltakerne. I tillegg til plenumsforedrag, var det fire ulike miniseminarer den første dagen. Og her var de ulike brukerorganisasjonene godt representert: Vidar Hårvik fortalte om Legemiddelassistert Rehabilitering, sett fra MAR- BORG sitt ståsted. «Brukermedvirkning ord eller handling?» var tittelen på miniseminaret til brukerombud for rus/psykiatri Oddveig Vevik og leder rus/psykiatritjenesten i Tromsø kommune, Thorbjørn Lahti. Sykepleier Hilde Nicolaisen fortalte om hasjavvenningskurs hun kjører, mens det siste miniseminaret handlet om vold i nære relasjoner, og var ved Annik Eriksson fra NORA-senteret i Kirkenes. TILBAKEFALL. Ett av de første plenumsforedragene satte fokus på kulturforståelse i samhandling med rusmisbrukere med røtter i samisk/kvensk kultur. For noen år tilbake opplevde vi, etter vår målestokk, et ganske stort tilbakefall etter institusjonsinnleggelser. Vi spurte oss hvorfor, forteller sosialleder Linda Rasmussen i Storfjord kommune. Kunne det være slik at vi hadde lite fokus på samisk kulturforståelse? Denne tanken slo oss på bakgrunn av flere kurs i kulturforståelse som kommunen hadde arrangert med prosjektmidler fra Sametinget i 2000 og Dette ønsket vi å gjøre noe med og søkte Sametinget om prosjektmidler for utprøving av tiltak. I prosessen med søknadsskrivning og i selve søknaden stilte vi oss bl.a spørsmål om vi på sosialkontoret var for lite flinke til å tenke individuelle løsninger, og for raske til å putte folk inn i allerede etablerte tilbud? KULTUR OG SAMHANDLING. I 2003 søkte Storfjord kommune Sametinget om penger til å gjennomføre et prosjekt for å se nærmere på disse problemstillingene. Vi lærte av våre brukere i prosjektet at det er viktig at vi i vår behandlerhverdag faktisk tar hensyn til kulturelle faktorer. Den samiske/kvenske kulturen er en taus kultur, og den har nok sitt preg av Læstadianismen med de normer og regler som den førte med seg. Eksempelvis så fordømte Læstadius bruken av alkohol. I prosjektet ble også helbredertradisjonen diskutert en del da den fremdeles står sterkt i vårt område. I vår jobbing i prosjektgruppa var makt og avmakt et tilbakevendende tema. Det vil si at vi drøftet dette mye da vi som sosialarbeidere faktisk har mye makt, og vi ønsket ikke at brukerne skulle komme i en avmaktsposisjon til oss. Vi ønsket ærlige tilbakemeldinger på godt og vondt av brukerne i prosjektet, og vi opplevde at vi fikk det. Fornorskningsprosessen som bl.a vår kommune har vært igjennom, og hvilke konsekvenser den har gitt, har også vært diskutert i prosjektet. For eksempel så lærte mange av oss aldri språkene (samisk og kvensk) av våre foreldre, det var skepsis mot det offentlige/»øvrigheta» osv. Sentrale begrep også i disse diskusjonene var makt og avmakt. Vår brukergruppe er vant med naturen og mange bruker denne ofte, og i prosjektet fremkom derfor også årshjulet som noe det er viktig å forholde seg til. På hvilken måte da? Vise respekt og tilrettelegge for at brukere får gjort de ting som er viktig for den enkelte før de f.eks skal inn i rusbehandling. Eksempler er å vente til vinterveden er i hus eller at potetene er oppe av jorda. FLEKSIBILITET GIR TILLIT. Og hva førte denne innsikten til i måten å jobbe med rusmisbrukere på? Det ble en helt annen form for samhandling der kulturaspektet ble ivaretatt. Blant annet ble det en annen bruk av tid. Og brukerne gir uttrykk for at de synes dette er bra. Dette innebærer imidlertid at vi som jobber med rusmisbrukerne må utvise en stor grad fleksibilitet: Ut av kontorene, være mer tilgjengelige, være åpne for å etablere nye møteplasser. Og siden naturen er viktig for denne gruppa, ble Lavvokammeratene etablert. Det å være i lavvo var også noe som alle brukerne var kjent med fra tidligere. Lavvokammeratene er en gruppe med åtte brukere og to fra sosialkontoret som møtes hver tredje uke i lavvoen. Antallet på brukere varierer noe fra gang til gang bl.a fordi enkelte er ute i arbeid. Her går praten rundt bålet, nettverk bygges, og en gang i måneden drar vi på ulike aktiviteter. Vi har f.eks vært på fisketurer ved sjøen, overnattingstur, besøk på gammelt gruvedriftsområde, vi hadde vårt første julebord i 2005 og i skrivende stund er julebord for 2006 under planlegging. Gjennom disse ulike aktivitetene får også brukerne vist frem egne ressurser for resten av gruppa, forteller Rasmussen. Hva med kartlegging av behov? Her har vi etablert et svært enkelt spørreskjema som rett og slett er fem spørsmål: Kæm e du? Kor kommer du fra? Ka kan du? Ka vil du? Ka treng du hjelp til? Målsettingen er ikke å påtvinge noen en bestemt identitet i en sårbar situasjon, men heller bidra til å hjelpe vedkommende til en bedre selvfølelse/identitet, eller hjelpe til å finne identiteten hvis det er ønskelig, sier Rasmussen. Alkoholkultur på arbeidsplassen Hålogalandssykehuset Narvik ønsker å utarbeide en ny og mer omfattende rusmiddelpolitikk. Et skritt på veien har vært å arrangere et seminar om alkoholkulturen på arbeidsplassen. Stadig mer av vårt alkoholforbruk skjer i tilknytning til arbeidsplassen. Ikke fordi vi drikker i den direkte arbeidstida, men fordi vi stadig oftere bruker alkohol i situasjoner rundt arbeidsplassen. Det må gå an å ta seg et glass vin på kvelden når man er på kurs, vil mange innvende. Ja visst kan det være greit, men er det alltid positivt med alkohol? Og har arbeidsplassen diskutert hva som er et greit alkoholbruk og hva som ikke er det? HÅLOGALANDSSYKEHUSET (HHF) HADDE TIDLIGERE I ÅR et større seminar om arbeidsliv og rusmiddelbruk, blant annet for ledere, tillitsvalgte, AMU og AKANutvalg. Foredragsholder var Sverre Nesvåg som har forsket mye på dette området. Han gikk inn på tema som: Omfanget av rusmiddelbruk i tilknytning til arbeid, risiko for skade, hvordan arbeidslivet påvirker de ansattes rusmiddelbruk og hvordan man kan forebygge rusmiddelrelaterte problemer i arbeidslivet. Etter dette ble det klart at den eksisterende rusmiddelpolitikken til HHF, en tradisjonell AKAN-politikk, ikke var nok for å fange opp og forebygge dagens bruk av alkohol og andre rusmidler. Neste skritt på veien var å arbeide seg mer inn i temaet, ikke minst for å se mer på hvordan det er her hos oss: Hva er det vi har behov for å sette fingeren på? Trenger vi regler på enkelte områder? Trenger vi å sette inn spesielle tiltak? PÅ NYTT BLE SVERRE NESVÅG INVOLVERT, nå som prosessleder. Arbeidsseminaret (IGOR-metodikk, se egen sak) om rusmiddelkultur samlet 15 deltakere. Her var det deltakere fra ulike avdelinger og med ulike stillinger og verv. Målet var å komme fram til en vurdering av drikkekulturen ved HHF Narvik. (HHF var i mellomtiden vedtatt oppløst). Hva fungerer greit/når er det positivt med alkoholbruk? I hvilke situasjoner gir alkoholbruken negative effekter? Hvilke risiko er forbundet med alkoholbruk, og hva kan det bety for ansatte og sykehuset som helhet? DET VISTE SEG AT DET VAR STOR GRAD AV ENIGHET om situasjonen ved sykehuset. 21 ulike situasjoner der det blir drukket/servert alkohol ble beskrevet, for eksempel kurs, møter, julebord, lønningspils, blåtur, representasjon osv. Et slikt antall anledninger er normalt for en bedrift av denne størrelsen. Det viser seg at mange av situasjonene har som mål å ha det sosialt/få bedre arbeidsmiljø. Et spørsmål man må stille er om alle drikkesituasjonene faktisk gir bedre arbeidsmiljø eller om det også kan få negative konsekvenser for miljøet? Er alkohol knyttet til alle sosiale anledninger, eller finnes det også sosiale tiltak som ikke inneholder alkohol? ETTER Å HA VURDERT HVER ENKELT SITUASJON i forhold til ulike risikofaktorer kunne en oppsummere arbeidsplassens bruk av alkohol. Denne vurderingen ble ved seminarets slutt presentert for lederne ved sykehuset. Det ble også pekt på at det var behov for å se mer på andre forhold enn alkohol, for eksempel ansattes bruk av legemidler. Som en oppfølging av dette seminaret har HHF Narvik nå satt ned en arbeidsgruppe som skal utforme forslag til en rusmiddelpolitikk. Fakta IGOR-metodikken Det finnes flere måter å vurdere en bedrifts bruk av og holdninger til alkohol. En metode som er utviklet i Norge blir kalt IGOR-metodikk. IGOR-senter for arbeidskultur ble startet i 2000 av samfunnsforskere fra daværende Rogalandsforskning. IGOR-metodikken kan beskrives slik: Bruk av alkohol kan ha både positive og negative sider. Det viktige er å bli bevisst på dette og så vurdere sidene opp mot hverandre. De negative sidene ved alkoholbruk kan ramme enkelte ansatte (både fysisk og psykisk helse) eller bedriften i form av for eksempel dårligere kvalitet på arbeidet, lekking av sensitiv informasjon eller dårlig renommé. Bedriften bør ha en tydelig holdning til bruk av alkohol i grenselandet mellom arbeidstid og fritid. Metoden går ut på å først beskrive alle situasjoner der det brukes alkohol; i bedriftsregi, kollegaregi eller fagforeningsregi. Dette gjelder denne bedriften, ikke andre bedrifter. Hvor mye alkohol brukes i de forskjellige situasjonene, hvordan utvikler situasjonene seg og hvem deltar. Deretter skal en vurdere alle disse situasjonene ut fra ulike faktorer, så som sosialt miljø, fysisk helse, sikkerhet, sensitiv informasjon. Gir situasjonen i hovedsak positiv eller negativ effekt i forhold til disse faktorene? På denne måten avdekker en risikoforhold for de ulike situasjonene. Satt i system viser dette en risikoprofil som gir et godt grunnlag for å utvikle en rusmiddelpolitikk. Tekst og foto: Hilde Berg 16 SPOR 4 06 SPOR

10 Som en del av Regjeringens handlingsplan mot spilleavhengighet, tilbyr Østnorsk kompetansesenter og Høgskolen i Lillehammer grunnopplæring og utdanning for ansatte i helse- og sosialsektoren. Deltidsstudium om spilleavhengighet PROSJEKTGRUPPA har bestått av f.v. Britt Hege Vestli fra PTS, Kari Hjertholm Danielsen fra NNK Rus, Finn Gyllstrøm fra ØKS, Else Samuelsen fra NNK Rus og Lill Tove Bergmo fra PTS. Ny veileder for selvhjelpsgrupper Veilederen Rapporten trykkes i første omgang i et begrenset opplag. Den vil også være mulig å laste ned fra nettet på følgende sider: En helt ny veileder for oppstart og drift av selvhjelpsgrupper er nettopp kommet fra trykken. Veilederen er utviklet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Pårørende til spilleavhengige (PTS), Nordnorsk Kompetansesenter-Rus (NNK Rus) og Østnorsk kompetansesenter (ØKS). ØKS har spilleavhengighet som spisskompetanseområde og har hele landet som nedslagsfelt for kompetanseoppbygging. ØKS gikk inn med midler til oppstart av organisasjonen Pårørende Til Spilleavhengige for tre år siden, og innledet etter hvert et samarbeid med NNK Rus som har mye kunnskap om arbeid i grupper. Det er gjort et banebrytende arbeid i PTS som begge kompetansesentrene gjerne vil bidra med å videreformidle, sier Else Samuelsen og Kari Hjertholm Danielsen fra NNK-Rus. Denne veilederen er basert på erfaringer gjennom tre års arbeid i grupper med pårørende til spilleavhengige, samt fagkunnskap om grupper og spilleavhengighet. FAGLIG VEILEDNING. NNK Rus har gitt faglig veiledning samt gjennomført arbeidsseminar for styret i PTS som undervegs i prosessen også har gitt viktige bidrag til innholdet i veilederen. Samarbeidsprosjektet er støttet av Sosial- og helsedirektoratet. Grunnopplæringen vil spesielt fokusere på særtrekk ved spilleavhengighet og hvordan møte mennesker med spilleproblemer. Det vil være fokus på tiltak, både i form av selvhjelp, behandling og politisk påvirkning. MÅLGRUPPE. Opplæringen vil være egnet for de som kan oppdage spilleproblemer: ansatte i førstelinjetjeneste, sosialtjeneste, helsesøstre, fastleger, lærere og ansatte i PP-tjenesten, bedriftshelsetjenesten, politiet, kriminalomsorgen, frivillige og private organisasjoner skal ta i mot og iverksette tiltak og behandling: ansatte i spesialisthelsetjenesten, poliklinikker og institusjoner som tar i mot mennesker med avhengighetsproblematikk eller psykiske lidelser skal følge opp etterpå: den kommunale førstelinje. STUDIEMODELL. Studiet er 2-delt: Del A som er et praktisk/teoretisk kurs over 12 uker med nettstøtte og to 2-dagers samlinger. Del B som består i å gjennomføre en prosjektoppgave. Gjennomført Del A og bestått Del B gir til sammen 15 studiepoeng som kan inngå i en mastergradsutdanning Del A: Denne delen vil spesielt fokusere på særtrekk ved spilleavhengighet og hvordan møte mennesker med pengespillproblemer, og deres pårørende. Grunnopplæringen er et praktisk/teoretisk kurs som starter med en 2-dagers samling, etterfulgt av en periode på 13 uker, hvor tilegnelse av kunnskap og ferdigheter skjer som et nettbasert kurs. Nettkurset er svært brukervennlig og enkelt å arbeide i. Nettportalen består av ulike pedagogiske virkemidler. Spesielt er det mange innslag av videoopptak med sentrale fagpersoner, spilleavhengige og pårørende. Midt i perioden vil det arrangeres en ny todagers samling for å sette fokus på viktige områder og å motivere. Sentrale fagpersoner i feltet er foredragsholdere. Hvert av fem hovedtema avsluttes med en flervalgstest, som er et mål på utbytte hos studentene. Gjennomført del A gir ikke uttelling i form av studiepoeng, men kun kursbevis. ønsker kandidaten studiepoeng, må også del B gjennomføres. Gjennomført og bestått del A+B gir 15 studiepoeng. Del B: Denne delen er basert på at studentene skal gjennomføre et selvstendig og individuelt arbeid med en prosjektoppgave. Prosjektoppgaven utgjør studiets eksamen. Tema for prosjektoppgave er selvvalgt og studenten skal før samling 2 i del A presentere et tema og problemstilling. I tilknytning til denne samlingen vil studentene få veiledning. Gjennom prosjektoppgaven skal studenten knytte teoretisk fagstoff til praktiske situasjoner og problemstillinger fra egen arbeidsplass eller tilsvarende. Ny fagbok om spill Bruker du for mye tid på å spille? Spiller du for å vinne tilbake det du har tapt? Har du prøvd å slutte uten å få det til? Svarer du ja på ett eller flere av disse spørsmålene, kan boka «Game over Selvhjelpsbok for spilleavhengige» være nyttig for deg. Boka ble utgitt i slutten av oktober. Den er skrevet av psykolog Randi Skjerve ved Blå Kors Senter i Oslo og stipendiat ved SIRUS Marianne Hanssen. Hanssen jobber også som psykolog ved Blå Kors Senter. Forfatterne sier at boka kan hjelpe deg til å ta kontroll over spilleproblemene. Gjennom eksempler og øvelser får du hjelp til å ta tilbake kontrollen over spillingen, skritt for skritt. Boka er velegnet enten du vil gjøre noe med spilleproblemene på egen hånd, eller sammen med en behandler. Pårørende til spilleavhengige og behandlere som ønsker en konkret metode for behandling av spilleavhengighet, vil også ha nytte av boka. Bestill boka «Game over» er gitt ut på Gyldendal Akademiske, og kan bestilles derfra på: E-post: salg.akademisk@gyldendal.no Telefaks: Fakta Deltidsstudiet Deltidsstudiet tilbys fire steder i 2007: Lillehammer: februar og april Tromsø: mars og mai Fredrikstad: september og november Bergen: oktober og november Studieadministrative spørsmål: Line Kristiansen, Senter for Livslang Læring, Høgskolen i Lillehammer Telefon E-post: line.kristiansen@hil.no Faglige spørsmål: Hallgeir Brumoen, Avdeling for Helse og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer Telefon E-post: hallgeir.brumoen@hil.no Mer informasjon om studiet finner du på Tekst: Carina Kaljord 18 SPOR 4 06 SPOR

11 RETURADRESSE: Nordnorsk Kompetansesenter-Rus, Høgskolen i Narvik, Postboks 385, N-8505 Narvik Samisk gruppe på Finnmarksklinikken For første gang på 11 år gir nå Finnmarksklinikken i Karasjok tilbud om gruppebehandling på samisk. Fem klienter har ventet lenge for å kunne få behandling på sitt eget språk. Dette har vi jobbet lenger for å få til, sier leder Inger Lise Bjerknes. Et eget gruppeforløp med samisk terapeut og samisk som språk, har vi lenge prøvd å få til. Men dette har krevd at klinikken har gjort et godt forarbeid med vurdering av søknadene. Klientene har også vært innkalt til samtale og observasjon, og vi har jobbet mye med å motivere dem. I utgangspunktet var det nemlig slik at to av dem egentlig ønsket behandling utenfor fylket. Hvorfor det? Det å være rusmisbruker medfører alltid en skyld og skamfølelse. I den samiske kulturene er dette forsterket, fordi den er en taus kultur, der man ikke snakker om problemer, forklarer Bjerknes. Gruppa, som teller fem samisktalende menn, kommer fra ulike kommuner i Finnmark. Dette mener vi er bra. Sist hadde vi klienter fra samme miljø, og det viste seg å ikke være helt enkelt. Og vi ser nå at også de to som ønsket behandling et annet sted i landet er glade for at de likevel valgte Finnmarksklinikken. Å få til dette har ikke bare vært enkelt. Det har bl.a. medført at vi har vært nødt til å samle alle søknadene fra samisktalende, som igjen har gjort at ventelista har blitt lengre enn normalt. Hvor lenge har de ventet, da? Den som har ventet lengst, har ventet opp mot et halvt år. Men alle syns det har vært verdt det for å få samisktalende terapeut. Gruppa startet opp i oktober og varer til rett før jul. Noen av klientene vil også få tilbud om juleopphold, sier Inger Lise Bjerknes. forebygging.no i ny drakt Nett-tjenesten forebygging.no vil i løpet av november fremstå i helt ny drakt: Layout endres og strukturen for å finne frem blir mer brukervennlig, sier redaktør Kari Fauchald. Endringene som gjøres nå er i første rekke for å gjøre det lettere for brukerne å finne frem til relevant informasjon. Betyr dette at nettstedet har vært uoversiktlig før? En nett-tjeneste trenger hele tiden revisjon og forbedring. Bakgrunnen for de endringene som gjøres, er tilbakemeldinger fra en brukerundersøkelse som ble gjennomført i vår. Vi følger nå opp de resultatene som fremkom i denne brukerundersøkelsen. NY DRAKT: Endringene skal gjøre det lettere for brukerne å finne relevant informasjon. Slik ser den nye startsiden ut. Betyr dette at brukerne av forebygging.no ikke vil kjenne igjen nettstedet? Forhåpentligvis ikke! Endringene er betydelige, både i fargevalg og organisering av siden, men venstre-menyen og emneområdene vil være som før, sier Fauchald. Hun regner med at revisjonen sluttføres i løpet av november. Tilbakemeldinger fra brukerne er helt nødvendig for å forbedre nett-tjenesten, og redaksjonen setter stor pris på å få innspill fra brukerne når forebygging.no fremstår i ny drakt. REDAKTØR: En nett-tjeneste trenger hele tiden revisjon og forbedring, sier redaktør i forebygging.no Kari Fauchald. Visuell Design Nordlandssykehuset HF er sykehus for Nordland fylke med innbyggere. Sykehuset har et omfattende tilbud både innenfor somatikk og psykiatri med enheter både i Lofoten og Saltenregionen. Den største enheten er lokalisert til Bodø med 1800 ansatte. Til sammen har sykehuset ca 3000 ansatte og er en stor utdanningsinstitusjon for leger, sykepleiere og andre faggrupper i spesialisthelsetjenesten. Det drives også forskningsarbeid i samarbeid med universitet og høgskoler. Nordlandssykehuset Bodø har le dig følgende stilling: VERDT Å VENTE PÅ: Det har vært opp mot et halvt års venteliste, men klientene synes det var verdt å vente på en samisktalende terapeut, sier leder ved Finnmarksklinikken Inger Lise Bjerknes. Daglig leder/teamleder Salten psykiatriske senter, Rusteamet 1/1 st. vikariat fra med mulighet for fast ansettelse - ref.nr. S323/06. Vi søker primært etter en person med erfaring og interesse for fagfeltet rus og psykiatri, gjerne med noe leder- og organisasjonserfaring, og med interesse for utviklingsarbeid. Søkere uten erfaring fra rusfeltet og tidligere ledererfaring vil også kunne komme i betraktning. Opplæring vil bli gitt. Spørsmål om stillingen kan rettes til overlege/ daglig leder AnneMarit Rosenlund, (Anne.Marit.Rosenlund@nlsh.no) eller teamleder psykolog Kari Normann, (kari.normann@nlsh.no Søknadsfrist: 21. desember Se fullstendig annonsetekst på: no eller www. nordlandsykehuset.no Særskilt søknadsskjema/cv-skjema for Nordlandssykehset må benyttes. Skjema lastes ned på www. nish.no (Jobb skjemaer-søkeinfo). CICERO th