SPOR. 14 Alta: Millioner til samordning. 8 Tema: Indviduell plan. 10 Brukerseminar i Tromsø. Informasjonsavis fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SPOR. 14 Alta: Millioner til samordning. 8 Tema: Indviduell plan. 10 Brukerseminar i Tromsø. Informasjonsavis fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus"

Transkript

1 SPOR Informasjonsavis fra Nordnorsk Kompetansesenter Rus 9. årgang 8 Tema: Indviduell plan 10 Brukerseminar i Tromsø 14 Alta: Millioner til samordning

2 Leder: På vei inn i UNN Ansvarlig utgiver: Nordnorsk Kompetansesenter Rus Høgskolen i Narvik Postboks 385, N-8505 Narvik Telefon Telefaks Redaksjonen: Virksomhetsleder Vegard A. Schancke (ansvarlig redaktør) Kommunikasjonsrådgiver Carina Kaljord (redaktør) E-post: Tel Mobil Nestleder Marit Andreassen Redaksjonen avsluttet Design og førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: GRØSET Opplag: Forsidefoto: Carina Kaljord Styret i Helse Nord besluttet i juni 2006 å legge ned Hålogalandssykehuset HF i sin nåværende organisatoriske form. Ettersom NNK Rus er organisert som en egen enhet under HHF, berører dette også kompetansesenteret. En prosjektgruppe oppnevnt av Helse Nord har vurdert ulike organisatoriske alternativer og anbefalt at NNK Rus knyttes til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) fra Styret i Helse Nord vedtok å knytte NNK Rus til UNN. Rusreformen i 2004 førte NNK Rus inn i helseforetakfamilien. Mange var skeptiske til dette og mente det ville være spikeren i kista når det gjelder fokus på forebygging. Erfaringene er imidlertid positive når det gjelder organiseringen under Hålogalandssykehuset HF. NNK Rus har sin hovedbestilling fra Sosial- og helsedirektoratet og det har vist seg i praksis å være mulig å ivareta prioriteringene slik de framkommer i bestillerdokumentene. NNK Rus har en bred oppgaveportefølje og skal ivareta innsatser både innen rusforebygging og behandling/arbeid med rusmisbrukere. Oppgavene er både rettet mot kommunal helse- og sosialtjeneste og spesialisthelsetjenesten. I utgangspunktet kan dette virke vanskelig å få til og ja, det er mange utfordringer. Det er imidlertid viktig å være klar over at det er mange aktører og gode hjelpere. Fylkesmannsembetene er en av dem. Det arbeides nå med en felles kompetanseutviklingsplan for landsdelen i et samarbeid mellom NNK Rus og Fylkesmannen i Nordland, Troms og Finnmark. Hensikten er å få på plass en samordnet og langsiktig satsning basert på innspill fra praksisfeltet og kunnskap fra forskningsfeltet. Det er et mål at denne planen skal samordnes med Helse Nords regionale rusplan. Kommunene i landsdelen og spesialisthelsetjenesten er også gode hjelpere og samarbeidspartnere. Gjennom Regjeringens opptrapping på rusfeltet styrkes kommunene, og bevilgningene til spesialisthelsetjenesten økes. Det gjenstår å se hvordan dette faktisk begunstiger rusfeltet. Forventningen er at både kommunene og spesialisthelsetjenesten vil styrke arbeidet på rusfeltet. Fra Helse Nord er det gitt signaler om en styrking av de distriktspsykiatriske sentrene/ poliklinikkene. At en vesentlig del av styrkingen på rusfeltet kommer som styrking av eksisterende tjenester, er sannsynligvis fornuftig. Signaler om redusert tilbud ved rusavdelingen i UNN pga vanskelig økonomi harmonerer derfor dårlig med overordnede signaler om styrking av rusfeltet. En presset økonomi innen helseforetakene representerer en åpenbar trussel mot den ønskede utviklingen på rusfeltet. Særlig skeptisk kan det være grunn til å være når det gjelder forebyggende innsatser. NNK Rus får imidlertid sin bestilling fra Sosial- og helsedirektoratet, er fullfinansiert og det forventes en videreføring av pågående prosjekter og tiltak samt en styrking av aktiviteten i tråd med opptrappingsplanen på rusfeltet. Vegard A. Schancke virksomhetsleder NNK Rus og ansvarlig redaktør Fristbrudd øker i Helse Nord Registreringer gjort av Koordineringsenheten ved NNK Rus viser at 60 prosent av rettighetspasientene som er henvist til korttidsbehandling hittil i år, har fått beskjed om at de ikke vil få behandling innen behandlingsfristen. Økning i antall henvisninger til tverrfaglig spesialisert rusbehandling har gitt et økt press på institusjonene i regionen, særlig når det gjelder korttidsbehandling. Situasjonen er den at per 17. oktober i år var det en økning på 40 % i antall henvisninger til døgnbehandling i Helse Nord, sammenliknet med samme periode i fjor. I rene tall er dette en økning fra 591 til 830 henvisninger, opplyser spesialkonsulent Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten. Samtidig ser vi også at andelen som vurderes til å ha rettighetspasientstatus øker, fra 58 til 70 prosent. Selv om dette kan virke som dystre tall, må vi ikke glemme at tallene innebærer at flere rusmisbrukere får hjelp i dag, enn før Rusreformen trådte i kraft i KAPASITET. Dette medfører at flere pasienter har fått en behandlingsfrist både på grunn av at antall henvisninger øker og at andel rettighetspasienter øker. Har kapasiteten økt i tråd med «trykket»? I januar i år inngikk Helse Nord nye avtaler med private rusinstitusjoner, noe som medførte at kapasiteten innenfor langtidsbehandling økte i regionen. Men det samme var ikke tilfellet innen korttidsbehandling. Selv om vi ser at kapasitetsutnyttelsen ved de offentlige institusjonene er langt bedre enn tidligere, er ikke dette tilstrekkelig for å møte det økte behovet. Men hva gjøres for å møte behovet? Helse Nord kjøper i år behandlingsplasser utenfor regionen i større grad enn tidligere for å korte ned på ventetiden og i forsøk på å unngå fristbrudd KONSEKVENSER FOR VENTELISTENE. Dette har vel også konsekvenser for ventelistene i regionen? Ja. Utviklingen fra mai 2005 til oktober 2006 har vist en økning i gjennomsnittlig ventetid for inntak til behandling fra 6,5 til 21,5 uker for rettighetspasienter til korttidsbehandling. Derimot har det vært en nedgang i ventetid for rettighetspasienter til langtidsbehandling fra 43 til 19,5 uker altså mer enn en halvering av ventetida. Det er viktig å merke seg at disse ventetidene baserer seg på rapporteringer fra alle tiltakene i Helse Nord, basert på institusjonenes egne beregninger på når de har ledig kapasitet. IKKERETTIGHETSPASIENTER. De pasientene som ikke får en rettighetsstatus, representerer de som skal ha lavest prioritet når det gjelder inntak i behandling. Vi ser at i denne perioden har ventetiden for disse innen korttidsbehandling økt fra 19 til 45 uker, og innen langtidsbehandling fra 54 til 80 uker, sier Seloter. Betyr dette at det i rusfeltet finnes pasienter som ingen vil ha og der vurderingsinstansene kan dekke seg bak kriteriene som skiller en rettighetspasient fra en pasient som ikke har slik status? Jeg vil ikke si det så sterkt at dette er en pasientgruppe ingen vil ha. Men ut fra dagens situasjon ser det ut til at disse ville profittere mer på å få et godt tilbud i hjemkommunen, fremfor å stå på en uprioritert venteliste i spesialisthelsetjenesten, sier Per Børre Seloter. FLERE RUSMISBRUKERE FÅR HJELP: Selv om dette kan virke som dystre tall, må vi ikke glemme at tallene innebærer at flere rusmisbrukere får hjelp i dag, enn før Rusreformen trådte i kraft i 2004, sier spesialkonsulent Per Børre Seloter ved Koordineringsenheten. Fakta Rettighetspasienter Spesialisthelsetjenesten avgjør hvem som er en «rettighetspasient». Vurderingen foretas bl.a. ut i fra tilstandens alvorlighetsgrad, om pasienten vil ha et vesentlig prognosetap dersom behandlingen ikke gis, hvor stor sannsynlighet det er for at pasienten vil bli bedre etter behandling, og om de økonomiske kostnadene står i forhold til behandlingens effekt. «Rettighetspasientene» har krav på en individuell frist for behandling. Den skal fastsettes på bakgrunn av pasientens tilstand og i forhold til hva som anses å være medisinsk forsvarlig. Alle som blir henvist til spesialisthelsetjenesten har rett til å få sin helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt (Pasientrettighetslovens 2-2). Mer informasjon Du kan finne mer informasjon om rettighetspasienter på: SPOR

3 Forebyggende innsatser i skolen: Slakter forebyggende rusarbeid Vi har mye kunnskap om hvordan skolen kan forebygge rus og atferdsproblemer. Likevel bruker mange skoler undervisningsopplegg som ikke virker. Det sier professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark. VED PRESENTASJONEN AV RAPPORTEN «Forebyggende innsatser i skolen» deltok f.v. politisk rådgiver Arvid Libak fra Helseog omsorgsdepartementet, statssekretær Per Botolf Maurseth fra Kunnskapsdepartementet, områdedirektør i Utdanningsdirektoratet, Dag Johnsen, leder av forskergruppen, professor Thomas Nordahl og divisjonsdirektør i Sh.dir., Knut-Inge Klepp. Nordahl har ledet forskergruppene som står bak rapporten «Forebyggende innsatser i skolen», som ble overlevert regjeringen 12. oktober. Fire forskergrupper oppnevnt av Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har vurdert til sammen 29 ulike programmer innen problematferd, sosial kompetanse og rusmiddelforebyggende arbeid i skolen. Forskerne fant store variasjoner i kvaliteten. Selv om alle programmene har intensjoner om å drive god og effektiv forebygging, betyr ikke det nødvendigvis at alle har like god effekt på læring og atferd over tid. I tillegg til tiltaksvurderingen inneholder rapporten også følgende kapitler: «Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig fokus på rusmidler og tobakk» «Læreren som leder» «Prinsipper og strategier for implementering» TILTAK KAN SKADE. Det brukes i dag store ressurser på både å forebygge og å redusere ulike problemer blant barn og unge i og utenfor skolen. Denne innsatsen og de ulike programmene som anvendes, er ofte svakt forankret i teori og empiri, og de er i for stor grad preget av at de først iverksettes etter at problemene har vist seg. Dessuten er det fortsatt slik at mye av det arbeidet som gjøres og de tiltakene som iverksettes, sjelden blir evaluert på en tilfredsstillende måte. Dette innebærer at mye av praksisen i norsk skole bygger på subjektive erfaringer, synsing og private oppfatninger. Man risikerer dermed at mye av den forbyggende innsatsen ikke gir ønskede resultater, og det er også en fare for at enkelte tiltak kan være direkte skadelige for barn og unge. BARE UNGE & RUS GODKJENT. Det rusforebyggende programmet Unge & Rus utviklet ved NNK Rus, er sammen med VÆRrøykFRI de eneste rusforebyggende programmene som forskerne mener har dokumentert effekt. Fire rusforebyggende tiltak befinner seg i gruppen «med god sannsynlighet for resultater» og hele ni i gruppen «med lav sannsynlighet for resultater» (se side 6 og 7). Dette er likevel en forbedring fra forrige gjennomgang i Da var det bare fem rusforebyggende skoleprogrammer som hadde god nok dokumentasjon til å bli vurdert, og den gang var den ingen rusforebyggende program vi kunne anbefale, sier Nordahl. Flere i den siste gruppen ikke-anbefalte program er blant de som skolene hyppigst bruker i det rusforebyggende arbeidet. Gjennom ulike tilskuddsordninger, blant annet fra Sh.dir., bevilges det betydelige ressurser for at de skal brukes i skolen. Mye ressurser som gir liten effekt, sier forskerne, som likevel mener noen bør får støtte til å utvikle seg videre, men med bedre kunnskapsforankring. VEILEDER TIL SKOLENE. Rapporten skal nå trykkes i eksemplarer og skal blant annet sendes til barnehager, grunnskoler, videregående skoler, forskningsmiljøer og fylkesmenn over hele landet. Rapporten argumenterer for å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. En slik utvikling vil også stille krav til statlige og kommunale myndigheter som støtter programutviklere og inngår avtaler om bruk av ulike programmer. Politisk rådgiver Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet sier rapporten vil bli brukt av regjeringen for å sikre høyere kvalitet i det forebyggende arbeidet. Vi ønsker at regjeringen skal bli en forebyggingsregjering. Vi vil heve kvaliteten, og da er skolen en viktig arena, sa Libak da rapporten ble overlevert oppdragsgiverne. Avdelingsdirektør Knut-Inge Klepp i Sh.dir. roser forskerne for rapporten, som nå vil bli grundig gjennomgått. Han sier Sh.dir. vil gå i dialog med prosjektene som kommer dårlig ut og se om nødvendig evaluering kan bedre dem. Samtidig spøker det for statsstøtten til noen av programmene. Dersom dialog og evaluering ikke fører fram, er det helt klart at vi ikke kan fortsette å støtte programmer som dokumentert ikke har effekt, eller har skadelig effekt, sier Klepp. Nasjonal anerkjennelse av fagmiljø i Narvik Gjennom rapporten «Forebyggende innsatser i skolen» får Nordnorsk Kompetansesenter Rus sin store anerkjennelse som fagmiljø: Unge & Rus, som er utviklet ved kompetansesenteret, er et av de få tiltakene som forskergruppen anbefaler brukt i skolen. I tillegg har NNK Rus bidratt med et av kapitlene i rapporten. At Unge & Rus blir anbefalt brukt i skolene, er en nasjonal anerkjennelse av et langsiktig og målrettet teamarbeid. Det sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. NNK-Rus har skole som nasjonalt spissområde, og hele kompetansesenteret har jobbet med programmet. Klart det er stor stas når også landets fremste forskere konkluderer med at dette er et arbeid som har effekt, sier Schancke. Dette hadde vi ikke fått til uten et bredt samarbeid med ulike fagmiljøer, blant annet miljøet ved Høgskolen i Narvik. NARVIK-MILJØ PÅ NASJONALT NIVÅ. Dette er også første gang to direktorater samarbeider om å oppnevne tverrfaglige forskergrupper og står sammen om en slik type rapport. Fire ulike forskergrupper ledet av professor Thomas Nordahl står bak rapporten. Fagmiljøet i Narvik er en av disse. Rapporten inneholder også en forskervurdering av 29 ulike programmer for forebygging av problematferd, utvikling av sosial kompetanse og for rusforebyggende arbeid i skolen. Programmene er vurdert etter internasjonale standarder. Den faglige gjennomgangen forskergruppen har gjort, gir veiledning om hvilke tiltak og programmer som er kunnskapsbaserte og gir resultater. FAGLIG KINDER-EGG. Fagmiljøet i Narvik er både blitt invitert til å utgjøre hovedredaksjonen for forskernes rapport og også til å levere et eget kapittel som er med i rapporten; «Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen med særlig fokus på rusmidler og tobakk». Den eksterne forskergruppen som hadde i oppgave å vurdere ulike forebyggingsprogram til bruk i skolen har altså konkludert med at Unge & Rus er det eneste programmet med fokus på alkohol som tilfredsstiller kriteriene for å bli anbefalt tatt i bruk i skolen. Dette er et faglig kinder-egg, smiler seniorrådgiver Øystein Gravrok. I tillegg er den nasjonale nett-tjenesten forebygging.no nevnt flere ganger i rapporten. Fra talerstolen ble det gjentatte ganger vist til fagmiljøet i Narvik og satsinger som f.eks. forebygging.no og også nettstedet tiltaksbasen.no. Begge disse er utviklet og drives av kompetansesenteret. STOR BETYDNING VIDERE. Forskergruppens rapport vil etter all sannsynlighet få betydelige konsekvenser for kompetansesenterets videre arbeid - både på kort og på lang sikt. Vi forventer blant annet at skoler i enda større grad vil etterspørre opplæring i bruken av Unge & Rus, sier nestleder Marit Andreassen. ANERKJENNELSE: NNK Rus høster stor anerkjennelse gjennom arbeidet med rapporten «Forebyggende innsatser i skolen». På bildet ser vi fra venstre nestleder Marit Andreassen, virksomhetsleder Vegard A. Schancke, seniorrådgiver Øystein Gravrok og prosjektleder for Unge & Rus Bente Evensen. Unge & Rus i vinden Nettsiden ungeogrus.no opplever nå en eksplosjon i antall treff: Hele i løpet av en uke er den ferskeste rekorden. Forklaringen er nok at i rapporten fra forskergruppen nå i oktober, ble Unge & Rus trukket frem som det eneste rusforebyggende programmet med fokus på alkohol som har dokumentert effekt. Det sier prosjektleder Bente Evensen. Hun forventer at antall brukere vil nå nye høyder når Osloskolene setter i gang for alvor etter jul. Unge & Rus skal som kjent tas i bruk av alle ungdomsskolene i Oslo, til sammen 48 skoler. En annen virkning av rapporten er at det er stadig flere henvendelser fra skoler som ønsker å ta Unge & Rus i bruk.,for skolene har det stor betydning at dette programmet er gratis, i motsetning til mange andre tilbud skolene får i løpet av et år, sier Evensen. 4 SPOR 4 06 SPOR

4 Forebyggende innsatser i skolen: Forskernes vurderinger av programmene Forskerne har delt programmene inn i tre kategorier: Program med dokumenterte resultater, program med god sannsynlighet for resultater og program med lav sannsynlighet for resultater. Mer informasjon Hele rapporten finner du på eller PROGRAM MED LAV SANNSYNLIGHET FOR RESULTATER Disse programmene kjennetegnes ved at de har lav kunnskapsmessig forankring. Det vil si at de i liten grad bygger på teori og/eller empiri som kan sannsynliggjøre ønskede resultater innenfor innsatsområdet. Programmene bærer preg av at intensjoner, ideologi og antakelser har fått prioritet foran forskningsbasert kunnskap om det området programmet omhandler. Disse programmene har sjelden klare implementeringsstrategier. De vil dermed ikke bli en del av institusjonens daglige virksomhet. Mange av programmene kjennetegnes ofte ved liten og tidsavgrenset innsats. Programmene kan også kjennetegnes ved at det brukes egne instruktører eller at det avholdes en forestilling som den enkelte skole og lærer ikke har noe ansvar for. Programmene er ofte ikke evaluert og i de tilfeller det eksisterer evalueringer, er det sjelden mulig å dokumentere noen utvikling eller endring i atferd hos barn og unge. Den kognitive orienteringen i programmene kan ha en ensidig fokusering ved at informasjonsformidling er en sentral strategi for å endre atferd. Flere av programmene legger også vekt på at det skal foregå en holdningspåvirkning og senere atferdsendring ved å gi elever enkeltstående emosjonelle opplevelser. I programmene legges det sjelden vekt på betydningen av interaksjonen mellom barn/unge og deres omgivelser. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Ditt Liv Utgiver: Kreftforeningen og Sosial- og helsedirektoratet Innsatsområde: Forebygge tobakksrøyking Målgruppe: Alle elever på helse- og sosialfag Fryspunkt Utgiver: Bergensklinikkene og Bryggeriforeningen Innsatsområde: Bevisstgjøre elevene omkring egen og andres alkoholatferd Målgruppe: Alle elever/elever som viser/står i fare for å få alkoholproblemer Full kontroll Utgiver: Forebyggende mot narkotika (FmN) Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle ungdommer mellom år i et lokalsamfunn, og deres foreldre. Hvem blir Norgesmester? Utgiver: Det Norske Totalavholdsselskaps Barneforbund Innsatsområde: En kunnskapskonkurranse om rusgift, miljøspørsmål, sport og samfunnsaktuelle tema. Målgruppe: Elever, hovedsakelig på 6. og 7. trinn Kast Masken Utgiver: Motorførernes Avholdsforbund Innsatsområde: Forebygge og redusere alkoholbruk blant ungdom Målgruppe: Ungdom på 10. trinn og foreldre Kolon Teater Utgiver: Kolon Teater og Juvente Innsatsområde: Bevisstgjøre ungdom om egen rusatferd Målgruppe: Elever i v.g opplæring og til dels ungdomstrinnet MOT Utgiver: Stiftelsen MOT Innsatsområde: Redusere mobbing, vold og rusmisbruk Målgruppe: I prinsippet alle elever i grunnopplæringen. Versjoner av programmet er også rettet mot fritidsarenaen. Rusfri Diil Utgiver: Juvente Innsatsområde: Utsette debutalderen for rusatferd blant ungdom i alderen år Målgruppe: Ungdom år Rusprat Utgiver: Alkokutt, utviklet av Rogalandsforskning Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Foreldre med elever på 6. trinn. Slå tilbake Utgiver: Ungdom mot narkotika Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på narkotika Målgruppe: Primært alle elever i alderen år Sterk & klar Utgiver: IOGT i Norge Innsatsområde: Forebygge at barn og unge debuterer tidlig med alkohol Målgruppe: Foreldre og elever PROGRAM MED GOD SANNSYNLIGHET FOR RESULTATER Program med god sannsynlighet for resultater bygger på teoretisk og/eller empirisk kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater av programmet. De har en forankring i grunnleggende teoretiske tilnærminger til fagområdet, eller de kan også være utviklet ut fra empirisk kunnskap om for eksempel sammenhenger mellom innsatsområder og elevatferd. Programmene har ikke dokumentert effekt på aktuelle resultatområder. Dette kan skyldes at programmene enten ikke er evaluert, eller at de ikke er evaluert med en design som kan dokumentere resultater. Program med sannsynlig effekt vil ha implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid i skolen. Det legges som regel vekt på at ansatte i institusjonene skal ha et klart ansvar for implementering og gjennomføring av programmet. I forhold til endring av atferd vil dette ofte innebære noe mer enn ensidig kognitive tilnærminger ved f.eks. kun å formidle informasjon. Programmene vil i noen grad bygge på kunnskap om sammenhenger mellom atferd og omgivelser. Dette kan innebære en vektlegging av å bidra til endringer i lærings- og oppvekstmiljøet gjennom å styrke beskyttelsesfaktorer. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Det er mitt valg Utgiver: Stiftelsen «Det er mitt valg» og Lions Innsatsområde: Sosial kompetanse og ansvar for egne valg Målgruppe: Alle elever i grunnskolen og v.g. opplæring Fristil Utgiver: Juvente Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på alkohol Målgruppe: Alle elever på 9. klassetrinn i grunnskolen Kjærlighet og grenser Utgiver: Borgestadklinikken Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle elever klassetrinn i grunnskolen KREPS (Kreativ problemløsning i skolen) Utgiver: Høgskolen i Stord/Haugesund Innsatsområde: Atferdsproblemer og sosial kompetanse Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Skolemegling Utgiver: Utdanningsdirektoratet Innsatsområde: Konflikthåndtering og holdningsdanning Målgruppe: Alle elever i grunnskole og v.g. opplæring Steg for Steg Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Innsatsområde: Sosial kompetanse Målgruppe: Alle barn i barnehage og trinn i grunnskolen To do or not to do Utgiver: Stiftelsen Bergensklinikkene Innsatsområde: Rusforebygging Målgruppe: Alle elever på 9. trinn i grunnskolen PROGRAM MED DOKUMENTERTE RESULTATER Program med dokumenterte resultater bygger på forskningsbasert kunnskap som gir støtte til antakelser om positive resultater av programmet. De har en forankring i grunnleggende teoretiske tilnærminger og/eller empirisk kunnskap innenfor fagområdet. Disse programmene er godt utprøvd i aktuelle institusjoner, og de har gjennom minst en evaluering dokumentert positive resultater av programmet. Evalueringen(e) har en design som gir muligheter for å dokumentere resultater. Programmene har klart definerte implementeringsstrategier som forankrer tiltaket over tid. Det legges ofte vekt på at ansatte i barnehagen/skolen skal ha opplæring og ansvar for gjennomføringen. Programmene omfatter som regel alle ansatte, og har sjelden kun en teoretisk forankring som for eksempel en emosjonell eller en kognitiv tilnærming. Programmene, satt opp i alfabetisk rekkefølge: Aggresion Replacement training (ART) Utgiver: Diakonhjemmet høgskole, Rogaland Innsatsområde: Sinnekontroll og sosiale ferdigheter Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Connect (Respekt) Utgiver: Senter for atferdsforskning, Univers. i Stavanger Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Alle elever i grunnskolen De utrolige årene (Webster Stratton) Utgiver: Universitetet i Tromsø Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem i barnehager og på småskoletrinnet. Du og jeg og vi to Utgiver: Kari Lamer Innsatsområde: Sosial kompetanse Målgruppe: Alle barn i barnehage og på småskoletrinnet LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk analyse) Utgiver: Lillegården kompetansesenter, Statped Innsatsområde: Atferdsproblemer og læringsmiljøet i skolen Målgruppe: Alle elever i grunnskolen Olweus-programmet mot mobbing og antisosial atferd Utgiver: Olweus-gruppen, Hemil-senteret, Univ. i Bergen Innsatsområde: Mobbing Målgruppe: Alle elever i grunnskolen PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) Utgiver: Atferdssenteret, Unirand AS, Universitetet i Oslo Innsatsområde: Atferdsproblemer Målgruppe: Alle elever/elever som viser/står i fare for å vise atferdsproblem Unge & Rus Utgiver: Nordnorsk kompetansesenter Rus Innsatsområde: Rusforebygging med vekt på alkohol Målgruppe: Alle elever på ungdomstrinnet samt foresatte VÆRrøykFRI Utgiver: Sosial- og helsedirektoratet, avd. tobakk Innsatsområde: Få unge til å holde seg røykfrie Målgruppe: Alle elever på ungdomstrinnet ZERO Utgiver: Senter for atferdsforskning, Univers. i Stavanger Innsatsområde: Mobbing Målgruppe: Alle elever i grunnskolen/elever som er involvert i mobbing Zippys venner Utgiver: Voksne for barn Innsatsområde: Sosial kompetanse og emosjonelle vansker Målgruppe: Alle elever på 1. trinn i grunnskolen Konklusjoner Rapporten argumenterer for å utvikle en mer kunnskapsbasert praksis i skolen. En slik utvikling vil også stille krav til statlige og kommunale myndigheter som støtter programutviklere og inngår avtaler om bruk av ulike programmer. En relativt stor andel av programmene og undervisningsoppleggene som anvendes for å forebygge rus- og atferdsproblemer, har liten sannsynlighet for at det kan oppnås resultater. Dette til tross for at det er flere av disse programmene som er av de mest brukte i det forebyggende arbeidet, og det bevilges betydelige ressurser for at disse programmene skal anvendes i skolen. Videre er det slik at mange av eierne til disse programmene også mottar betydelig statlig støtte for drift og videreutvikling av programmene. Særlig innenfor det forebyggende rusarbeidet gis det støtte til et relativt stort antall programmer. Bør videreutvikles Det er imidlertid ikke slik at det kun er anbefalte programmer som bør få støtte framover. Også andre programmer bør få støtte til videreutvikling, og det må kunne legges opp til å utvikle nye programmer som har forankring i teoretisk og empirisk kunnskap. Pedagogisk praksis bør så langt som mulig bygge på forskningsbasert kunnskap om hva som virker og ikke virker, enten dette er dokumentert gjennom evalueringer, eller det bygger på teori og empiri som sannsynliggjør ønskede resultater. Læreren er nøkkelperson Det er læreren og instruktøren som er hovedaktør i det forbyggende arbeidet i skolen. Effekten av opplæringen har, uansett hvilke program som benyttes, sammenheng med i hvilken grad læreren og instruktøren har kunnskap og kompetanse samt lykkes med å skape gode relasjoner i gode læringsmiljø. Læringsplakaten sier at lærere og instruktører bør videreutvikle sin kompetanse, samt framstå som tydelige ledere og gode forbilder for barn og unge. I rapporten har en av forskergruppene tatt for seg denne utfordringen og utarbeidet en kunnskapsstatus. Som en kunnskapsorganisasjon er skolen preget av å være i stadig endring gjennom iverksettelse av nye reformer. Det kan være læreplaner eller program og tiltak for å bedre læringsmiljøet, utvikle sosial kompetanse og forebygge problematferd. Rapportens kapittel om implementering belyser noe av den forskningsbaserte kunnskapen som bør vektlegges for at skolene skal lykkes med implementering av planer, programmer og tiltak for å bedre elevens læringsmiljø. 6 SPOR 4 06 SPOR

5 Individuell plan: At Midt-Troms-kommunene er med i et utviklingsarbeid, vises også når det gjelder henvisning til tverrfaglig spesialisert rusbehandling. MANGE DELTAKERE: Fra samlingen i Vesterålen i november. Økt bevissthet gir resultater Da vi møttes her for ett år siden ønsket vi å få kunnskap som kunne gjøre oss tryggere i arbeidet med å utarbeide individuelle planer. Å delta i dette utviklingsarbeidet har både gitt økt bevissthet og har ført til konkrete resultater. Det sier saksbehandler Bente Antonsen fra Sørreisa kommune. Fakta Individuell Plan Individuell Plan for hvem? Individuell plan er et redskap for å sikre at den som har behov for langvarige og koordinerte tjenester får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Den det gjelder skal ha en sentral rolle i planarbeidet, og vedkommendes ønsker og mål er utgangspunktet. Individuell plan skaper oversikt både for bruker og hjelpeapparat. Aktuelle områder kan være: Jobb Attføring Bolig Trygd Somatisk helse Bedre kontroll over rusbruken Innleggelse og behandling for aktuelle lidelser Personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester er gitt en rett til å få utarbeidet en individuell plan regulert i pasientrettighetsloven. Ihht. Sosialtjenesteloven, helselovgivningen og Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) plikter hjelpeapparatet å informere om, utrede behovet for, og eventuelt å starte prosessen med individuell plan. Hvor i lovverket er IP beskrevet? Sosialtjenesteloven 4-3a Lov om spesialisthelsetjeneste 2-5 Kommunehelsetjenesteloven 6-2a Psykisk helsevernlov 4-1 Pasientrettighetsloven 2-5 Lov om arbeids- og velferdsforvaltning 15 Sørreisa er en av til sammen ti kommuner fra Midt- Troms som har deltatt i utviklingsarbeidet med fokus på individuell plan. Kommunene har hatt tre arbeidsseminarer i løpet av dette året, og seminarene har blitt fulgt opp av arbeid internt i den enkelte kommune mellom samlingene. MER KUNNSKAP, ØKT TRYGGHET. Da vi startet her visste vi at kommunen hadde utarbeidet IP for to brukere. I dag har vi utarbeidet tre planer, to er under utarbeidelse nå, i tillegg til de to som fantes fra før. Etter første samling tok vi oss på tak, og utarbeidet informasjon. søknadsskjema og maler som ble lagt ut på kommunens hjemmeside, forteller Antonsen. Den viktigste erfaringen for oss er vi både har fått større kunnskap og er blitt tryggere på innholdet i en slik plan og hvordan man går frem for å lage den. Men vi er fortsatt ikke i mål: Vi ser at arbeidet med IP er blitt for personavhengig, noe vi syns er uheldig. Det trengs forankring og ansvarliggjøring på ledernivå for at arbeidet skal bli en naturlig del av arbeidsdagen. GENIALT VERKTØY. Også Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon bidro under den siste samlingen. Individuell plan er et genialt verktøy. Vi som brukere har tro på IP, og har tro på at dere i hjelpeapparatet klarer å samhandle. Men dere i hjelpeapparatet har ikke nok tro på dere selv! mente Jon Storaas, lederen i RIO. I starten er det viktig å ikke være så ambisiøs at man skremmer brukeren, sa Asbjørn Larsen fra RIO Nord/MARBORG. Lytt til brukeren og hvilke konkrete mål han eller hun har. Målene må være realistiske, slik at ikke brukeren mister motet i utgangspunktet. Og så er det viktig å ha dynamikk i gruppa rundt planen, og fokusere på løsninger, sier Larsen. Nordland på banen Nærmere 50 deltakere fra Vesterålen og Lødingen er påmeldt til neste runde av opplæring i bruken av individuell plan. Det er spesielt gledelig at så mange representanter fra NAV er påmeldt, sier Kari Hjertolm Danielsen ved NNK Rus. Nærmere 50 deltakere fra Vesterålen og Lødingen deltar i neste runde i opplæring i bruken av individuell plan. Det er spesielt gledelig at så mange representanter fra NAV er påmeldt, sier Kari Hjertholm Danielsen ved NNK-Rus. En av dem er Sølvi Knudsen fra NAV Øksnes Trygd. Hun er svært positiv til omleggingen av tjenestene og til mulighetene for bedre tverretatlig samarbeid som åpner seg gjennom innføringen av individuell plan. Det nye tverrfaglige samarbeidet har jeg veldig stor tro på. Fram til nå har kanskje ikke trygdekontoret vært de første som har fått kjennskap til at klienter har et rusproblem. Når vi nå innlemmes i prosessen rundt en individuell plan, blir vi bedre kjent med de det gjelder og får bedre mulighet til å gi et godt tilpasset tilbud. Knudsen legger til at trygdekontoret lenge har jobbet med klienter på en brukerfokusert måte, men at individuell plan vil gjøre arbeidet enda bedre. BEDRE SAMARBEID: Sølvi Knudsen fra NAV Øksnes Trygd er svært positiv til omleggingen av tjenestene, og til mulighetene for bedre tverretatlig samarbeid som åpner seg gjennom innføringen av individuell plan. NYTTIGE ERFARINGER. Gjennom denne seminarrekken har vi ved NNK Rus fått bekreftet at å ha lengre opplæringsløp gir bedre utbytte for deltakerne enn enkeltstående kurs, sier Kari Hjertholm Danielsen. Å lære seg hvilket flott verktøy IP er, er en prosess som tar tid. Det er på ingen måte nok å gi deltakerne et dagskurs og tro at de deretter kan dra hjem og begynne å jobbe. Med å velge denne arbeidsformen med oppgaver mellom hver samling, sikrer vi at deltakerne får tid og rom til å reflektere over hva dette betyr i praksis for dem i deres yrkesutøvelse. I tillegg har kompetansesenteret fulgt opp kommunene med råd og veiledning underveis. Når året er omme, skal erfaringene fra dette utviklingsarbeidet samles i en egen rapport. INDIVIDUELL PLAN: Slik kan også en individuell plan se ut, smiler saksbehandler Bente Antonsen i Sørreisa kommune. INTERESSEORGANISASJONEN: Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon var representert ved leder Jon Storaas f.v. sammen med brukerombud rus/psykiatri Oddveig Vevik og Asbjørn Larsen fra RIO Nord/MARBORG. OPPLÆRINGEN SOM STARTET I NOVEMBER på Sortland, er i samarbeid med Fylkesmannen i Nordland. Arbeidet følger samme oppskrift som i Midt-Troms. Cathrine T. Halås hos Fylkesmannen i Nordland har gjort en kjempeflott jobb med å rekruttere helt nye og for oss ukjente målgrupper. Å få så mange fra NAV med blir annerledes og spennende. Disse deltakerne vil jo i sin jobb kunne få mye å gjøre med brukere som krever individuell plan. Derfor er det midt i blinken at disse har meldt seg til denne opplæringen. Programmet i Vesterålen skal også gå over ett helt år, fordelt på tre samlinger. Tekst: Carina Kaljord og Terje Myller Foto: Terje Myller 8 SPOR 4 06 SPOR

6 Målet mitt er å få tilbake sertifikatet. Kan en individuell plan hjelpe meg med å nå dette målet? Dette var ett av spørsmålene som ble stilt i Tromsø i slutten av oktober. Da ble det for første gang arrangert et todagers brukerseminar om individuell plan. Individuell Plan: En plan for et bedre liv «systemet». Planen blir en dokumentasjon på dette samarbeidet. Ulike folk har ulike mål og ulike behov, og brukeren trenger ikke oppfylle ulike krav for å ha rett til en plan. Du får det til å høres veldig enkelt ut? I prinsippet er det enkelt. Mange tror dette er noe helt nytt, men det er heller snakk om tydeligere rutiner og større brukerfokus. Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har også krav på IP. På sikt vil dette utvilsomt også både lette og systematisere arbeidet i hjelpeapparatet slik at både bruker og hjelper ser nytten av planen. Men på sikt bør planen inneholde følgende: Oversikt over brukerens målsetninger og tjenestebehov Oversikt over folk som er viktige å ha med i planen Fortelle hva de ulike folkene skal bidra med Fortelle hvem som er «koordinator» (brukerens kontaktperson i systemet) VIRKELIG TROMSØ: Magasinet, som nå feirer sitt ettårs jubileum, er blitt svært godt mottatt. I redaksjonen sitter blant annet Asbjørn Larsen, som er aktiv i både RIO Nord og MARBORG. BRUKERSEMINARET: På brukerseminaret i Tromsø deltok blant annet fra venstre seniorrådgiver Terje Myller fra NNK Rus, brukerombud Oddveig Vedvik fra Tromsø kommune, leder i MARBORG, Vidar Hårvik, spesialkonsulent Kari Hjertholm Danielsen fra NNK-Rus og leder av RIO Nord, Ragnar Moan. Svaret på spørsmålet er et ubetinget ja. Det er et flott og konkret mål. Da handler det om å finne ut hva som må til før brukeren kommer dit at han kan kjøre opp igjen. For eksempel må han ha vært rusfri over en lengre periode, under oppfølging av Sosialmedisinsk Senter. Det sier seniorrådgiver Terje Myller ved NNK Rus. ULIK MÅLGRUPPE, ULIKE MÅL. Målet for seminaret var å gi brukeren mer kunnskap som de raskt kunne ha nytte av. Og da de to dagene var over, var det fem, seks stykker som hadde forlatt lokalene med klare mål: De skulle enten på Sosialmedisinsk Senter for å be om utarbeidelse av individuell plan eller de skulle klage på at de ikke har fått en slik plan. Den første seminardagen var rettet mot personer som er knyttet til LAR, som har opphold i rusinstitusjon, som blir fulgt opp av kriminalomsorgen i frihet og som har opphold i fengsel. Dag to var for personer med rusproblemer utenfor LAR, institusjon, kriminalomsorg eller fengsel. Seminaret er blitt til gjennom et samarbeid mellom Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Nordnorsk kompetansesenter Rus, Tromsø kommune, Kirkens Bymisjon og Fylkesmannen i Troms. IKKE HOKUS POKUS. IP er ikke noe hokus pokus, sier Myller. IP er rett og slett en oversikt over noen viktige mål og hvordan en tenker å nå dem, og en oversikt over behovet for offentlige tjenester. Og så er det viktig å huske at dette er en personlig plan det er brukerens plan, ingen andres. Samtidig er ikke dette en «privat» plan, fordi den lages i samarbeid med folk i LØFTE BLIKKET. Hvorfor er det viktig for brukeren å ha en slik plan? IP gjør det lettere å tenke mer langsiktig, å løfte blikket. Det gir bruker mye mer kontroll over det som angår han/hun i systemet. Og ikke minst: En IP forenkler kontakten med systemet; ideen er «Ei dør inn». For systemet sin del blir det lettere å holde orden på ting, samarbeidet blir mer forpliktende, både for bruker og for systemet. Men en individuell plan er ingenting verd hvis den ikke brukes eller tas seriøst. Kan en som nærmer seg 50 år og som har vært misbruker siden han var 18 også ha nytte av en individuell plan? Helt klart. Det er aldri for seint å legge planer. Og planen følger brukeren også hvis brukeren er på institusjon, i fengsel eller andre steder. Hva er viktig for brukeren å tenke på dersom han eller hun vil ha en individuell plan? Det er viktig å tenke gjennom: Hvor vil jeg? Hva er viktigst? Hva er mest prekært? Så kan brukeren kontakte noen hun eller han kjenner i systemet (sosialkontor, lege, etc.) for en prat. Så må man tenke på om det skal være en stor eller liten plan? Og det er opp til hver enkelt å avgjøre. Uansett, ikke gap for høyt. Og så er det viktig å huske at planen ikke er hogd i stein. Ting skjer, planer endres. Sånn er livet. Men systemet har en tendens til å ta kontroll over planen, de tror det er deres plan. Dette gjelder særlig hvis bruker gir blaffen i den. Derfor må brukere passe på at de også følger opp. Å ha en plan innebærer å ta et ansvar for den! Planen kan være et viktig skritt på veien mot et bedre liv, sier Terje Myller. TEAM IP: Arbeidet NNK Rus gjør i forhold til individuell plan blir lagt merke til. Her blir Kari Hjertholm Danielsen og Øystein Gravrok filmet. Filmen ble vist på en konferanse i Oslo som samlet 800 deltakere tidligere i høst. VIRKELIG jubilerer I desember kan magasinet VIRKELIG feire ettårs jubileum. Magasinet er laget etter samme idé som = Oslo, der halvparten av inntekten går til selger. Og magasinet er svært populært: eksemplarer rives bort hver gang. Redaktør Trond Schjefstad er mer enn fornøyd. Vi hadde vel ikke trodd at dette skulle gå så bra, da vi startet for et år siden. Redaktøren styrer en redaksjon som består av sju medlemmer, flere av disse har levd et liv som rusmisbrukere. Og uten disse hadde det ikke vært mulig å lage et troverdig produkt, mener Schjefstad. Jeg ville ikke ha visst hva vi skulle skrive om uten å ha denne erfaringen med inn i redaksjonen. VIRKELIG HAR HELE 70 REGISTRERTE SELGERE. Av disse er det som er aktive hver gang magasinet kommer ut. Det siste nummeret kom i oktober. Julenummeret får i år et opplag på eksemplarer. I forbindelse med ettårsjubileet planlegges nå en stor veldedighetskonsert 7. desember på Kulturhuset. Vidar Hårvik i brukerorganisasjonen MAR- BORG, sier at å selge VIRKELIG betyr mye for byens rusmisbrukere. Selgerne får rett og slett et verdigere liv. Dette gir positive ringvirkninger, og har fått en del til å ta tak i eget misbruk for alvor og søke om behandling. Magasinet er ikke noe rehabilitering i seg selv, men er en viktig del av et bedre liv. 10 SPOR 4 06 SPOR

7 Fylkesmannsembetene i Nordland, Troms og Finnmark og NNK Rus samarbeider om å utvikle en felles plan for kompetanseheving for regionen. Tidsperspektivet for planen er perioden PÅ AVSLUTNINGSKONFERANSEN: Seniorrådgiver Øystein Gravrok presenterte nettportalen på avslutningskonferansen for Regionprosjektet i Haugesund. Marilyn Monroe var interessert tilhører. Sammen om kunnskapsløft FELLES MÅL: Vårt felles mål er bedre samordning av kompetansefremmende tiltak innen rusfeltet, sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. PLANEN skal gjennom ulike virkemidler og strategier bidra til at praktikere på alle nivåer kan styrke og videreutvikle sin kompetanse innen kunnskapsbasert forebygging og behandling av rusrelaterte problemer, herunder ferdigheter i å iverksette hensiktsmessige tiltak. Det vil bli gjennomført årlige rulleringer av planen med justeringer basert på blant annet statlige tilsagnsbrev. I tillegg forventes regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet å få konsekvenser for denne planen Vårt felles mål er bedre samordning av kompetansefremmende tiltak innen rusfeltet. Planen tenkes å bidra til mer systematikk, flere tiltak og større grad av forutsigbarhet i forhold til hvilke tiltak som tilbys praksisfeltet, sier virksomhetsleder Vegard A. Schancke ved NNK Rus. MÅLGRUPPER for planen er tjenesteutøvere innen helse- og sosialtjenestene samt innen kommunene og spesialisthelsetjenestene, og ansatte innen skoleverket. Med bakgrunn i utviklingstrekk, registrerte kompetansebehov og pedagogiske strømninger i fagfeltet, skisseres følgende tematiske hovedsatsninger for «Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord-Norge »: Rusforebyggende arbeid med særlig fokus på arenaene skole, kommune og arbeidsliv; Tidlig identifikasjon og intervensjon overfor risikoutsatte barn og unge; Kvalitetsutvikling i arbeidet med rusmisbrukere, deres familier og pårørende. VIRKEMIDLER for å gjennomføre disse satsningene vil være: Korte løp i form av kurs og konferanser Mellomlange løp i form av kurs-/arbeidsseminarrekker Lange løp i form av videreutdanninger/kvalifiseringsprogram MANDATET for «Plan for kompetanseheving innen rusfeltet i Nord- Norge » er å finne i de respektive bestillerdokumenter for henholdsvis NNK-Rus og fylkesmannembetene i Nordland, Troms og Finnmark. Det fremheves at de nevnte institusjonene skal sikre ivaretakelse, oppbygging og formidling av rusfaglig kompetanse samt iverksette og implementere statlige satsinger innefor rusfeltet i Nord-Norge. Denne kompetanseutviklingsplanen skal bidra til å samordne de prioriterte tiltakene. Det arbeides for at denne planen skal samordnes med føringer i Helse Nords handlingsplan for tiltak mot rusmiddelbruk i Helse Nord Finnmark får millionstøtte til forebygging NNK Rus gir 1,4 millioner kroner til rusforebyggende arbeid i Finnmark. Stimuleringsmidlene kommer som et resultat av en tilleggsbevilgning fra Sosial- og helsedirektoratet. Pengene øremerkes tiltak som er kunnskapsbaserte. Sosial- og helsedirektoratet har som et viktig satsningsområde å styrke kommunenes rusforebyggende arbeid generelt. Ett av virkemidlene er å styrke kommunenes alkoholpolitiske virkemidler i medhold av alkoholloven. Utarbeidelse av rusmiddelpolitiske handlingsplaner er et viktig element i dette. Det er ønskelig at kommunene i størst mulig grad samordner sitt arbeid på rusområdet og iverksetter kunnskapsbaserte tiltak. Stimuleringsmidlene forutsettes å anvendes til stimulering av: 1. Kommunenes arbeid med rusmiddelpolitiske handlingsplaner; 2. Kommunenes arbeid med rusforebyggende/helsefremmende tiltak. Disse tiltakene skal være kunnskapsbaserte og det vises i denne sammenheng til nylig utkommet rapport: «Forebyggende innsatser i skolen» rapport fra forskergruppe oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som veileder og implementeringsstrategier. Stimuleringsmidlene forutsettes benyttet i 2006 og Det er Fylkesmannen i Finnmark som forvalter bruken av disse stimuleringsmidlene. Nytt verktøy for Brukerne i kommunene lurer ofte på hvordan de kan skape best mulig forankring hos lokalpolitisk ledelse, samarbeid med ulike aktører, og hvordan få til brukermedvirkningen i praksis. Dette er spørsmål vi i dag jevnlig får. Nett-tjenesten vil ha en redaksjon som skal svare kommunene på blant annet disse spørsmålene. Redaksjonen har bred erfaring med å iverksette ulike planer i kommunene, forteller seniorrådgiver Øystein Gravrok ved Nordnorsk Kompetansesenter Rus. MÅLGRUPPER er både fagfolk i rusfeltet, kommunale ledere, lokalpolitikere og brukere. Målsettingen for er å: Styrke styringsredskapene for kommunene slik at rusrelaterte problemstillinger blir ivaretatt på en faglig og hensiktsmessig måte. Bidra til at helheten mellom de ulike rusrelaterte planene blir ivaretatt. planlegging av rusarbeid I desember åpner portalen som skal bli en praktisk orientert veiledningstjeneste for alle som er involvert i rusrelatert arbeid i kommunene. Denne interaktive tjenesten skal hjelpe kommunene med å iverksette og lette arbeidet med bl.a rusmiddelpolitisk handlingsplan. Bidra til at ansatte i kommunene og lokalpolitikere får mer kompetanse om rusmiddelforebyggende og behandlingsrelaterte problemstillinger. ARBEIDET ER INITIERT AV Sosial- og helsedirektoratet, avdeling rusmidler. Utviklingen av skjer i regi av Nordnorsk Kompetansesenter- Rus. Gravrok ønsker at portalen skal bli et sted der kommuner skal kunne både hente inspirasjon, samt utveksle ulike plan- og iverksetter-erfaringer knyttet til rusrelatert arbeid. Vi ønsker eksempler på både gode og dårlige erfaringer når det gjelder iverksetting, slik at disse kan legges ut på Vi ønsker at dette skal være et praksisnært verktøy, som sammen med andre veiledere kan være et hjelpemiddel for bedre planprosesser i kommunene, sier Gravrok. Mer informasjon I desember åpner den interaktive tjenesten til kommunene: Tekst og foto: Asbjørn Langmyr 12 SPOR 4 06 SPOR

8 Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark og Alta kommune skal de neste to årene bruke til sammen 2,6 millioner kroner på å utvikle et lavterskeltilbud innen rus og psykisk helsevern. Over 20 personer fra ulike samarbeidende instanser møtte til idédugnad i oktober for å konkretisere innholdet i det nye tilbudet. Bare én dør inn til hjelpen bruk. Sannsynligvis vil det medføre økt behov for polikliniske og ambulante tjenester både når det gjelder behandling og oppfølging av innleggelser på rus/psykisk helsevern-institusjoner. IDÉDUGNAD: Over 20 personer fra ulike instanser deltok på idédugnaden i oktober. Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark har for 2006 fått kroner fra Sosial- og helsedirektoratet til prosjektet. I tillegg bidrar Alta kommune og Helse Finnmark ved Distriktspsykiatrisk senter for Vest-Finnmark med kroner hver. I Finnmark finnes det per i dag ingen polikliniske behandlingstilbud for mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser, med unntak av Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) i Karasjok. PUT betjener de fem kommunene i det samiske språkforvaltningsområdet med en befolkning på ca innbyggere over et spredt geografisk område. IKKE TILFREDSSTILLENDE. Innenfor psykisk helsevern opplever man at rusproblematikk kombinert med psykiske lidelser øker i omfang, og at tilbudet som blir gitt ikke er tilstrekkelig. Nødvendigheten av å etablere et spesialisert og differensiert tilbud med kompetanse innen fagfeltene rus og psykiske lidelser har blitt stadig tydeligere. Verken voksen- eller barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk eller kommunale helse- og sosialtjenester i Alta er per i dag kapasitetsmessig eller faglig i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud, sier Robert Kechter, leder for DPS Vest-Finnmark. Rusmiddelmisbrukere har fått pasientrettigheter, og dermed rett til behandling for sitt rusmiddelmis- BEKYMRING HOS BUP. De fleste barn og unge som kommer i kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) er de som i litteraturen ofte omtales som de «sårbare»: Noen vokser opp i et belastet miljø med foreldre som i for liten grad er i stand til å forvalte foreldrerollen på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte, noen er genetisk predisponert for å utvikle lidelser av forskjellig art (ADHD, angst, depresjon m.m.) og noen både vokser opp i et belastet miljø og er genetisk predisponerte. BUP vurderer at mange av ungdommene de har kontakt med har et problematisk forhold til rus, og at noen har en gryende utvikling av rusmiddelproblemer. BUP har også registrert en økende trend der jenter i årsalderen har et atferdsmønster som man tidligere stort sett så hos gutter et relativt ukritisk og destruktivt forhold til bl.a. rusmidler. Videre ses et økende antall jenter som har meget store problemer. Tiltakene overfor disse iverksettes ofte i samarbeid med politi og barnevern. I tillegg kjenner man til ressurssterke ungdommer som har en normbrytende utprøving av rusmidler og som mister kontrollen. Guttene vil ikke til BUP, mens noen jenter i randsonen til slike rusmiljø kommer. De har gjerne depressive trekk og angsttilstander som har sin bakgrunn i bekymring for guttevenner/kjæreste. Ved BUP sies det at de ofte opplever å ikke nå ungdom med rusmiddelproblemer på en tilstrekkelig og god måte. Det er relativt sjelden at ungdom henvises pga. rus, og man mener dette har sin årsak i at tiltak tradisjonelt iverksettes og hjemles i Barnevernloven og Sosialtjenesteloven. I tillegg er det slik at dersom BUP avdekker et betydelig rusmiddelproblem, overlates saken til barnevernet for vurdering av om rusproblematikken er symptom på omsorgssvikt eller lignende. ØKENDE PÅGANG. Skolehelsetjenesten merker økende pågang av ungdom med moderate psykiske problemer som f.eks. depresjoner. Når det gjelder rusproblematikk oppfattes det som et vanskelig område å jobbe med av flere grunner. De unges opplevelse av eget forhold til rus samsvarer ofte ikke med den opplevelsen skolehelsetjenesten har. Dette gjør det vanskelig å få ungdommen til å oppsøke f.eks. ruskonsulenten i kommunen. Representanter fra skolehelsetjenesten har gitt uttrykk for at de i slike tilfeller savner en tjeneste med kompetanse på området som kan bistå f.eks. i en samtale på skolen, gi råd/ veiledning og iverksette tiltak. I årsmelding for 2003, avdeling for sosial og barnevern, framgår det at barnevernet har hatt mange vanskelige saker knyttet til problemstillinger innen rus, psykiske lidelser og atferdsproblematikk. LAVERE TERSKEL. Dette viser med all tydelighet at kommunen har en utfordring spesielt i forhold til de unge, sier Kechter. Målet med dette «nybrottsarbeidet» er å utvikle et nytt lavterskel og brukerorientert tilbud, som både kan stå for utredning og for behandling. Tilbudet skal legges til helsearenaen. Dette er helt sentralt, fordi vi tenker at terskelen for å oppsøke hjelp er lavere hvis kontoret er samlokalisert med legekontor og andre helsetjenester. Det nye tilbudet skal samarbeide med både primærhelsetjenesten, sosialtjenesten, spesialisthelsetjenester og øvrige statlige og kommunale tjenester. Innenfor modellen skal en kunne fordele ansvar og benytte tilpassede metoder etter alvorlighetsgrad i problematikk, og systematisere samarbeidet mellom instanser på samme og på ulike nivå «riktig hjelp til riktig tid». For brukeren betyr dette at han eller hun bare trenger møte på ett kontor for å få skreddersydd eget behandlingsopplegg, sier Kechter. MÅLGRUPPENE. I utgangspunktet var målgruppen foreslått til å omfatte tre hovedgrupper: 1. Barn og unge i risikosonen med hensyn til utvikling av rusmiddelproblemer og psykiske lidelser. 2. Mennesker med et rusmiddelmisbruk og eventuelt moderate psykiske lidelser (angst og depresjon). 3. Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og omfattende rusmiddelmisbruk. Underveis i idédugnaden ble det avgjort at prosjektet kun skal ha de to første som målgrupper, fordi den siste foreslåtte målgruppa har et tilbud i dag. Det hadde den ikke da forprosjektskissen ble laget for et år siden. STORT BEHOV. Deltakerne på møtet på Alta Helsesenter var alle enige i at behovet for et spesialisert lavterskel, poliklinisk tilbud for mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser absolutt er tilstede. Samtidig er det behov for et sted hvor øvrige fagfolk kan henvende seg og for at det utvikles samarbeidsstrukturer mellom ulike instanser. Apparatet bør fokusere på utredning, forebygging, behandling, (re)habilitering og behovet for langsiktig oppfølging i dagliglivet, som mennesker med rusmiddelproblemer og psykiske lidelser har. TILGJENGELIGHET. Under idédugnaden kom det frem en rekke konkrete tiltak som må på plass for at den nye tjenesten virkelig skal bli enkel for brukeren å gå til: Tjenesten skal være mest mulig tilgjengelig slik at brukerne kan nyttiggjøre seg tilbudet. Tiltak: Ingen aldersgrenser, «uformelle» henvisninger, ikke egenandeler, tilpassede åpningstider, ambulant virksomhet Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av nivå-, etats- og faggrenser: Tiltak: Utvikle rutiner i forhold til oppfølging av brukere, veiledning og kunnskapsutveksling. Dette med sikte på arbeidsflyt, tilgjengelighet og effektivitet. Utnytte ressurser og kompetanse på tvers av nivå-, etats- og faggrenser. Tiltak: Utvikle rutiner i forhold til oppfølging av brukere, veiledning og kunnskapsutveksling med sikte på arbeidsflyt, tilgjengelighet og effektivitet. Men uansett tiltak som ble foreslått, landet møtedeltakerne på at det aller viktigste nå er å få tilsatt prosjektleder og å sikre leie av lokaler. Det optimale er prosjektleder i 50 % stilling og to prosjektmedarbeidere. Stillingene er nå under utlysning. Håpet er at når prosjektet avsluttes høsten 2008, er hjelpen bare én dør unna for de som trenger den. ÅPEN DØR: Fleksible åpningstider, ingen egenandel, uformelle henvisninger til andre instanser. Det er hva disse tre håper prosjektet skal resultere i: F.h. Aina Olsen, Helse og sosialsjef i Alta, Andrea Claudia Maisenhölder, som har laget prosjektskissen og Robert Kechter, leder for DPS Vest-Finnmark. Fakta Alta Alta kommune er Finnmarks største og har ca innbyggere. Siden 1970 har folketallet økt med over 50 %. Alta er vertskommune for Alta videregående skole og Høgskolen i Finnmark, noe som medfører at flere hundre elever og studenter fra andre steder i landet bor i Alta. 14 SPOR 4 06 SPOR

Forebyggende innsatser i skolen

Forebyggende innsatser i skolen Forebyggende innsatser i skolen Oppsummering av rapporten fra forskergrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet om problematferd, rusforebyggende arbeid, læreren som leder

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord

www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord www.riorg.no RUS I SALTEN 11-12. desember 2006 RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Ragnar Moan, RIO Nord (Sentrale føringer) Overordnede føringer og planer, og ikke minst politiske signaler i forhold

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv

Mitt innlegg er fra et korus utgangspunkt og jeg velger å se på tidlig innsats i et kommuneperspektiv Er tidlig innsats et hovedsatsingsområde i Opptrappingsplanen? Hilde J Løberg Jeg kommer fra KoRus- Sør, Borgestadklinikken. Korus Sør er et av 7 regionale kompetansesentre som jobber på rusfeltet på oppdrag

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN Fra en helsetjeneste som er stykkevis og delt til et helsetilbud som er sammenhengende og helt. Et helhetlig og forutsigbart behandlingstilbud krever: En oversiktlig og

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse.

- et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. - et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Det er mitt valg er en del av Lions Norge Julie 7.trinn:

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010 Bakteppe for tilskuddsordningene: Ulike rapporter og undersøkelser viser: Dårlig helsetilstand hos personer med rusmiddelproblemer og Mangelfullt tjenestetilbud

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt.

Styresak. Høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidsgruppen rapport er vedlagt. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 16.10.2006 Sakhandsamar: Hans K. Stenby Saka gjeld: Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer - høring

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet.

NOU 2015:8 om Fremtidens skole (Ludvigsenutvalget) poengterer samarbeid, trygghet og gode relasjoner i læringsmiljøet. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes i barnehager og skoler opp til videregående. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlag for å ta gode valg. Hensikten er å

Detaljer

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler

Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge Rusrelaterte

Detaljer

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling 1 Hvorfor tidlig innsats i barnehagen? Problematisk bruk av rusmidler hos om lag 300.000 nordmenn og kvinner, i hovedsak alkohol. (SIRUS 2009) Rundt

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben?

Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Samhandling og oppgavefordeling Hvem skal gjøre jobben? Regional fagkonferanse konferanse for, om og med Habiliteringstjenestene for barn og unge i Helse Sør Øst RHF Knut Even Lindsjørn, direktør samhandling

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet

Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Kompetanseutvikling og nettverksamling innen rusfeltet Quality Grand Hotel Steinkjer 15. - 16. oktober 2009 Hva skal jeg si noe om: Utfordringer innenfor kommunalt rusarbeid Statlige føringer Forslag til

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

Virksomhetsplan 2006

Virksomhetsplan 2006 Virksomhetsplan 2006 Innhold Bakgrunn............................ side 5 Hovedmål for NNK-Rus................. side 9 Arbeidsområder....................... side 11 Organisering.........................

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5 Styresak nr.: 54-12 Sakstype: Beslutningssak Saksnr. arkiv: 12/989 Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB) Sammendrag:

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR 026-2009 ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN Forslag til vedtak: Styret tar oppsummeringen

Detaljer

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem?

Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Den gode kommune Bærebjelken også for de som er i ferd med eller har utviklet rusmiddelproblem? Kommunaldirektør Tor Åm,10. november 2008 Utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press på tjenester 2.

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers

Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen. Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers 1 Finansiering Kommuner Helsedirektoratet Fylkesmannen Prosjekt FYRTÅRN Psykisk helse og rus Samhandlingsmodeller På tvers MÅL Møte innføringen av nye kommunale oppgaver og plikter innen psykisk helse

Detaljer

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011

Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Utvikling og virkninger ARR Åpen arena 2009-2011 Etter å ha gjennomført den tredje ARR Åpen Arena er det et ønske i Kompetansesenteret om å se på sammenhenger og utvikling fra ARR Åpen Arena 2009 2011.

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller behandling i spesialisthelsetjenesten. Rett til vurdering

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk Fylkeslege Marit Dypdal Kverkild Fylkeslege Jan Vaage Rusrelaterte oppgaver Opptrappingsplanen for rusfeltet Folkehelsearbeid Rettighetsklager på

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører? Gruppeoppgaver Bårdshaug 28.10.09 Oppgave gruppe 1-4 (områdegruppene): 1. Noen refleksjoner om hva som kjennetegner russituasjonen i området? 2. Hvordan utvikle robuste kommunale tjenester i området? 3.

Detaljer

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38

Dine rettigheter. i spesialisthelsetjenesten. _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 Dine rettigheter i spesialisthelsetjenesten _A5-brosjyre_nytekst_mars 2012.indd 1 13.03.12 12.38 I denne brosjyren finner du informasjon om dine rettigheter når du blir henvist til undersøkelse og/ eller

Detaljer

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013

visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 visitbodo.com Lederkonferanse Bodø Marit Tørstad 23.10.2013 Hva jeg skal snakke om U@ordringer sea fra Helsedirektoratet innen psykisk helsevern for barn og unge AkGvitetsdata Planlegging av retningslinje

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet

Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Fra bekymring til handling -En veileder om tidlig intervensjon på rusfeltet Silje C. Wangberg, Cand Psychol, PhD, Regional koordinator for implementering av ovenfornevnte veileder Kompetansesenter for

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år

Les mer om disse sakene: Ungdomsundersøkelser i rundt 30 kommuner i år Nr: 2 / 2013 Nyhetsbrev Les mer om disse sakene: Innhold Om Ungdata undersøkelser s. 2 Pris til Risør s. 3 Nytt nr. av Rusfag s. 3 Kurs om kvinner og rusproblematikk s. 4 Ungdomsundersøkelser i rundt 30

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv

Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv Helsefremming og forebygging i et lokalsamfunnsperspektiv Kan det tenkes at tiltak har virkning? Psykologspesialist Erik Iversen Liter 8 6 2 1 Gjennomsnittlig alkoholkonsum 1-28 Jenter Gutter 12 1 18 1

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN VADSØ KOMMUNE Koordinerende enhet SØKNAD OM INDIVIDUELL PLAN -en` port inn - èn port inn - Søknadsskjema Samtykke erklæring Prosedyre for søknad Informasjon om individuell plan VADSØ KOMMUNE Koordinerende

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN SØKNAD INDIVIDUELL PLAN -en` port inn Informasjon om individuell plan Prosedyre for søknad Søknadsskjema Samtykke erklæring HVA ER EN INDIVIDUELL PLAN? er et samarbeidsdokument. Alle som har behov for

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer