Rt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1977-1264 "

Transkript

1 Page 1 of 14 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Ligningsvesenet foretok tomtesalgsbeskatning ved omsetning av fullt bebygget boligeiendom, jfr. byskatteloven 37 fjerde ledd. Skattyteren hevdet at gevinsten måtte være skattefri etter byskatteloven 37 annet ledd, første og tredje punktum og anførte at forrentningsverdien av bebyggelsen var så høy at eiendommen ikke kunne karakteriseres som tomt. Skattyteren fikk ikke medhold. Uttalelser om tomtebeskatningsreglene i byskatteloven 37. SAKSGANG: L.nr. 185/1977 PARTER: 1. Kåre Holm, 2. Rolf Holm (høyesterettsadvokat Håkon Løchen) mot Staten v/ Finansdepartementet (advokat Georg Scheel - til prøve). FORFATTER: Mellbye, Michelsen, Egil Endresen, Christiansen, justitiarius Ryssdal. Dommer Mellbye: Brødrene Kåre og Rolf Holm med ektefeller eide eiendommene Fr. Langes gate 19 og 21 i Tromsø fra henholdsvis 1963 og I 1971 ble begge eiendommer ervervet av Fellesbanken A/S. Nr. 19 var da på forhånd gått over i et sameie hvori også de to eier-ektepars barn var med som andelseiere, og salget til Fellesbanken skjedde fra sameiet. Nr. 21 ble solgt direkte fra de to ektepar. Fr. Langes gate 19 var benyttet av brødrene i deres felles bakerivirksomhet. Salgsgevinsten vedrørende denne eiendom ble derfor skattepliktig som inntekt i næring. Denne ligning er uomtvistet. Fr. Langes gate 21 var derimot i det vesentlige boligeiendom. Tromsø ligningsvesen antok imidlertid at eiendommen i utviklingens medfør måtte anses som tomt, og skattla salgsgevinsten med hjemmel Side 1265 i byskattelovens 37 fjerde ledd. Ved denne vurdering betraktet ligningsvesenetde to eiendommer under ett. Brødrene Holm bestred berettigelsen av dette, og anførte at gevinsten var skattefri med hjemmel i byskattelovens 37 annet ledd første og tredje punktum. De hevdet at Fr. Langes gate 21 i denne forbindelse måtte vurderes alene. Etter foretatt utpantning ble tvisten om ligningens lovlighet innbrakt for Tromsø namsrett gjennom klage, og behandlet i søksmåls former. Namsrettens dom av 16. juni 1975 har denne domsslutning: «1. Ligningene i Tromsø av Kåre Holm og Rolf Henrik Holm for inntektsåret 1971 stadfestes. 2. Utpantningsforretninger avholdt hos Kåre Holm og Rolf Henrik Holm den 2. november 1972 stadfestes. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Etter anke fra Kåre og Rolf Holm avsa Hålogaland lagmannsrett dom 17. desember 1976 med denne domsslutning: «Namsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.» Det var dissens i lagmannsretten, idet en lagdommer stemte for opphevelse av ligningen og utpantningen. Kåre og Rolf Holm har anket til Høyesterett over lagmannsrettens dom. Anken gjelder

2 Page 2 of 14 bevisvurderingen og lovanvendelsen. Til bruk for Høyesterett er det ved bevisopptak avgitt partsforklaring av Kåre Holm og avhørt 4 vitner, hvoriblant ligningssjefen i Tromsø. De tre andre vitner er nye for Høyesterett og har forklart seg om prisnivået ved salg og utleie av fast eiendom i Tromsø. I tilknytning til bevisopptaket er det fremlagt talloppgaver til belysning av eiendomsmarkedet. Videre er det fremlagt utskrift av reguleringsvesenets karter over eiendommene og deres nærmeste omgivelser i 1961 og de planer som man baserte seg på ved forberedelse av bebyggelse på eiendommene i 1970 og Saken foreligger for Høyesterett i det vesentlige uforandret fra lagmannsrettens og namsrettens behandling av den. Om saksforholdet viser jeg til de foregående dommers fremstilling. Ved behandlingen av saken for Høyesterett har staten ved Finansdepartementet overtatt ankemotpartens parti med hjemmel i skattebetalingslovens 48 nr. 2. De ankende parter har i det vesentlige anført: Fr. Langes gate 21 var ved salget fullt bebygd. Noe var bortleid til butikker, men bebyggelsen var i det vesentlige bestemt for og brukt til beboelse. Bygningene var gamle, men modernisert og vel vedlikeholdt. Ligningsmyndighetene har skattlagt gevinsten ved salget med hjemmel i byskattelovens 37 fjerde ledd. Man har ansett bebyggelsen for uvesentlig og vurdert salget som tomtesalg. Spørsmålet i saken er derfor under hvilke vilkår en fullt bebygd eiendom i by kan anses som tomt i relasjon til byskattelovens 37 fjerde ledd. De ankende parter bestrider i og for seg ikke at en fullt bebygd eiendom kan skifte karakter til tomt. Det må bero på en totalvurdering av bebyggelsens omfang og tilstand, eiendommens utleieverdi, Side 1266 strøkets karakter og i noen grad kjøperens hensikt med kjøpet og den bruk han vil gjøre av eiendommen. I den foreliggende sak er det på det rene at grunnen i Fr. Langes gate 21 var bebygd fullt ut. Både de utleide butikker og den store leilighet i hovedbygningens annen og tredje etasje var modernisert og vel vedlikeholdt. Bakbygningene omfattet garasjer i god stand for to biler og et mindre uthus av enkel kvalitet samt den såkalte Borgstuebygning, som ikke var benyttet, men kunne innredes til to enkle leiligheter. De ankende parter er for Høyesterett enige i at ved vurderingen av utleieverdien av nr. 21 er det riktig å se de to eiendommer under ett. De ankende parter har for hver av eiendommenes bygninger foretatt en vurdering av markedsleien ved utleie i På den tid var det ingen offentlig husleieregulering i Tromsø for forretningslokaler. Det var også, blant annet på grunn av bybrannen i 1969, stor etterspørsel etter lokaler av alle slag. Det er leiemarkedet i 1971 som er avgjørende for saken, ikke dagens priser som dels er påvirket ved utvidet offentlig husleieregulering, dels ved at tilbud og etterspørsel har endret seg slik at det nå til dels er leietagers marked i Tromsø sentrum. De ankende parter fastholder at det ville vært mulig i 1971 å leie begge eiendommer ut for i alt kr , slik de anførte for lagmannsretten, og mener å finne støtte for dette hos de to vitner som har forklart seg om hva de selv betaler for leide lokaler i nærheten, og også delvis i ligningssjefens vitneforklaring. De ankende parter erkjenner at det tvilsomme spørsmål her er utleieverdien av bakeribygningen på nr. 19, som inngår i oppstillingen med kr Men selv med en betydelig reduksjon av dette beløp og også en mindre reduksjon av butikkleien, blir det tilbake en brutto leieinntekt av slik størrelse i forhold til salgssummen kr , at man ikke kan karakterisere salget som et tomtesalg. Hvor grensen går, må etter de ankende parters syn bero på en totalvurdering. Loven gir liten veiledning. Den opprinnelige tomtesalgsregel i byskattelovens 37 gjaldt alene ved salg av tomter i byer eller bymessig bebygde strøk på landet, eller i deres umiddelbare nærhet. Da denne lokale begrensning ble opphevet i 1934, fikk man inn i lovens 37 fjerde ledd annet punktum, hvis oppgave var å løse spørsmål som tidligere hadde voldt tvil, og som nå, ved opphevelsen av den lokale begrensning, særlig måtte melde seg i forbindelse med omsetning av store arealer. Etter uttrykkelige

3 Page 3 of 14 uttalelser i forarbeidene var det imidlertid ikke meningen å endre tomtebegrepet i seg selv. Det spørsmålet denne sak gjelder, er således ikke løst i skattelovens tekst. De ankende parter mener det ikke spiller noen rolle for avgjørelsen om man ser det foreliggende spørsmål som et tilfelle av «delvis bebygget areal» som går inn under 37 fjerde ledds annet punktum, eller om man ved løsningen av saken tar utgangspunkt i et funksjonelt utformet og begrunnet tomtebegrep etter første punktum. I begge tilfelle gir loven ingen hjelp til avgrensningen av skatteplikten. De ankende parter mener at grensen må trekkes ved skjønn, at det avgjørende er om leieverdien kan gi en rimelig og forsvarlig utnyttelse av eiendommen slik den faktisk foreligger ved overdragelsen, Side 1267 og at man bør være tilbakeholdende med å instituere skatteplikt, all den stund det dog dreier seg om et formuesobjekt som i utgangspunktet har vært omsettelig uten skatteplikt. Namsretten har, etter de ankende parters syn, lagt altfor stor vekt på Fellesbankens hensikt med kjøpet. Denne hensikt kan nok, etter de ankende parters syn, få en viss betydning hvis alle andre og mer viktige omstendigheter ikke løser spørsmålet, men kjøperens hensikt er et meget subsidiært moment. Lagmannsretten har, etter de ankende parters syn, tatt feil i vurderingen av eiendommenes utleieverdi, og således undervurdert bebyggelsens betydning for salgsprisen. De ankende parter har nedlagt denne påstand: «1. Ligningen i Tromsø av Kåre Holm og Rolf Henrik Holm for inntektsåret 1971 oppheves. Ved den nye ligning legges til grunn at gevinst ved salg av Fr. Langesgt. 21 ikke er skattepliktig inntekt. 2. Utpantningsforretninger avholdt hos Kåre og Rolf Henrik Holm den stadfestes for det beløp som fremkommer ved ny ligning, men oppheves for det beløp som overstiger den nye ligningsansettelse. 3. Tromsø kommune tilpliktes å betale Rolf Henrik og Kåre Holm saksomkostninger for samtlige retter.» Staten har henholdt seg til flertallet i lagmannsretten. Det benektes ikke at Fr. Langes gate 21 var fullt bebygd, at bygningene var modernisert, vedlikeholdt og fullt brukbare for sitt formål. Uansett dette mener staten at alle de foreliggende omstendigheter ellers i saken, særlig strøkets karakter og utvikling, bygningenes verdi i forhold til eiendommenes pris og kjøperens hensikt med ervervelsen, må medføre at salget må anses som et tomtesalg. Staten legger ingen vekt på om avgjørelsen søkes i byskattelovens 37 fjerde ledd, første eller annet punktum. Teorien synes overveiende å ha ment at første punktum bør være utgangspunktet, men praksis har benyttet seg av de økonomiske vurderinger som det gis anvisning på i annet punktum. Resultatet i nærværende sak synes å måtte bli det samme etter begge synspunkter. Staten har særlig pekt på utviklingen av det strøk eiendommene ligger i og på salgsprisen i forhold til utleieverdien. Strøket var inntil begynnelsen av 1960-årene preget av bebyggelse av nettopp den karakter sakens eiendommer hadde. I løpet av 1960-årene og særlig etter bybrannen i 1969 har utviklingen vært akselererende i retning av sanering av de gamle bygninger for å erstatte dem med mer intensiv utnyttelse. Typisk er utviklingen på begge sider av Fr. Langes gate 19/21. På den ene side som grenser mot nr. 21, har Tromsøsundets Sparebank oppført sin nye bankbygning, og på den annen side, som grenser mot nr. 19, er det oppført et moderne varemagasin. Reguleringsvesenet baserte seg på 4-etasjes byggehøyde for Fr. Langes gate 19/21, og tilrådde dispensasjon for en femte etasje både for Fellesbanken i 1971 og for en tidligere seriøs kjøper som tok opp spørsmålet i Også i de nærliggende strøk har utviklingen vært den samme. Sett i lys av denne strøksendring var de gamle bygninger på Fr. Langes gate 19/21 uhensiktsmessige, lite tidsmessige og uøkonomiske. Side 1268 Den økonomiske verdi av bebyggelsen har lagmannsretten vurdert ut fra lokalt kjennskap. Det må meget til før Høyesterett bør fravike dette. Staten mener at det ikke er anført noe som kan endre lagmannsrettens standpunkt. Staten fastholder således at utleieverdien av eiendommene gjorde det usannsynlig at noen ville betale to millioner kroner for dem og beholde dem med den gamle

4 Page 4 of 14 bebyggelse. En slik pris forutsetter at grunnen blir frigjort for oppføring av tidsmessige bygninger med langt høyere utnyttelsesgrad. Staten har nedlagt denne påstand: «1. Lagmannsrettens dom stadfestes. 2. Tromsø kommune tilkjennes saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett, og staten v/ Finansdepartementet for Høyesterett.» Jeg er kommet til at lagmannsrettens dom må stadfestes. Innledningsvis bemerker jeg at det i denne sak er uomtvistet at selve grunnen i Fr. Langes gate 21 er egnet for bymessig bebyggelse, at den ved salget var bebygd i sin helhet og at bebyggelsen var i bruk, var gammel, men modernisert og vel vedlikeholdt, og at den skatterettslige karakter før salget var beboelseseiendom. Jeg understreker spesielt at den var helt bebygd i den forstand at det ikke var plass til flere bygninger om de gamle ble stående. Mine etterfølgende bemerkninger knytter seg til denne forutsetning, og spørsmålet i saken er om en slik eiendom under de foreliggende omstendigheter allikevel skal betegnes som tomt i skatterettslig forstand. Det er ikke omtvistet i saken at et fullt bebygd grunnstykke etter omstendighetene kan måtte vurderes som tomt, altså som ubebygd, men bebyggelig grunn. Dette synes å ha vært oppfatningen allerede før lovendringen i 1934, når bebyggelsen må anses å ha vært av helt underordnet betydning. Jeg viser til Rt Tilføyelsen av annet punktum i byskattelovens 37 fjerde ledd i 1934 tok, slik jeg leser forarbeidene, se særlig Ot.prp 43(1931) side 7 annen spalte, spesielt sikte på å løse de spørsmål som ved utvidelsen av tomtebeskatningens geografiske rekkevidde ville bli særlig aktuelle, nemlig de spørsmål som knyttet seg til noe større arealer som ble omsatt som en helhet. Etter sin ordlyd tar annet punktum bare sikte på arealer som helt eller for en vesentlig del er ubebygd. Jeg finner det derfor naturlig ved avgjørelsen av denne sak å ta utgangspunkt i det alminnelige tomtebegrep som er omhandlet i første punktum. Det fremgår imidlertid klart av forarbeidene til annet punktum at bestemmelsen ikke tok sikte på å endre tomtebegrepets innhold. De momenter annet punktum trekker frem, må således også kunne trekkes inn ved fortolkningen av det alminnelige tomtebegrep etter første punktum. Jeg viser i denne sammenheng også til lagmannsrettens uttalelse om at de to setninger i 37 fjerde ledd må ses under ett, en uttalelse jeg er enig i. For øvrig er jeg også enig med lagmannsretten i at lovvalget neppe er av betydning i den foreliggende sak, men jeg har allikevel funnet tilstrekkelig grunn til å nevne hvorledes jeg oppfatter lovens system siden spørsmålet har vært drøftet under prosedyren. Formålet med tomtebeskatningsregelen i 37 første punktum er å Side 1269 få beskattet den gevinst som ved tomtesalget viser seg å være ervervet som følge av den utvikling som foregår i strøk hvor behovet for bygge tomter er et fremherskende trekk, jfr. Høyesterettsdom i Rt (side 921). Dette utgangspunkt må være avgjørende også for det spørsmål denne sak gjelder. De kriterier som blir avgjørende, må knytte seg til strøkets utvikling, det vil si at det i det vesentlige blir tale om objektive kriterier. Hvorvidt en kjøper ut fra sine subjektive omstendigheter er villig til å betale en særlig høy pris for en eiendom eller av spesielle grunner får overta for en særlig lav pris, kan i seg selv ikke være avgjørende. De overdragelser som har funnet sted, derunder den som har utløst skattespørsmålet, må vurderes i relasjon til den generelle etterspørsel som gjør seg gjeldende i strøket. Men oftest vil de stedfunne salg kunne ses som et uttrykk for hva eiendommen er verd i handel og vandel. Ved bedømmelsen av om salg av en fullt bebygd eiendom må anses som tomtesalg må den første forutsetning for et bekreftende svar være at den alminnelige omsetningsverdi av eiendommen i det vesentlige er upåvirket av bebyggelsen. Har bebyggelsen slik økonomisk betydning at den nevneverdig øker eiendommens verdi utover den ubebygde grunns omsetningsverdi, foreligger ikke vilkårene for tomtebeskatning av en oppnådd gevinst.

5 Page 5 of 14 Noen avgjørende grense den annen vei kan dette imidlertid ikke være. Selv om bebyggelsen ikke øker eiendommens verdi utover den nakne tomteverdi, kan allikevel bygningens verdi være så vidt betydelig at det ikke er naturlig å anse eiendommen som tomt alene. Grensen her blir skjønnsmessig, men utgangspunkt må det være naturlig å ta i regelen i 37 fjerde ledds annet punktum om at tomtebeskatning forutsetter at eiendommens pris i vesentlig grad er bestemt av grunnens mulighet som byggegrunn. Hovedsynspunktet må ellers være om det ved en total bedømmelse av alle omstendigheter må anses som en økonomisk rimelig og påregnelig mulighet at en kjøper av eiendommen til dens pris i handel og vandel vil beholde eiendommen i det vesentlige uforandret med hensyn til bruk og bebyggelse. Dette skjønn, som må bli helt konkret, må da ta i betraktning både strøkets karakter og utvikling, tempoet og styrken i denne utvikling og den påstående bebyggelses preg, tilstand og utviklingsmuligheter, uttrykt blant annet i forrentningsevnen. Og dette skjønn må ikke ha et for kortsiktig perspektiv. Man må se bort fra slik utnyttelse som fortoner seg som en midlertidig utnyttelse frem til påregnelig sanering og nybygg. Anvendes dette på den foreliggende sak, antar jeg at man uten videre kan legge til grunn at den pris som Fellesbanken betalte, praktisk talt var upåvirket av bygningene på de to eiendommer. Jeg går også ut fra at prisen svarte til hva de markedsmessige forhold tilsa. Jeg bygger på den gjennomgående meget sterke sanering av den tilsvarende bebyggelse i strøket, som ble erstattet med _5-etasjes moderne forretningsgårder. Ytterligere legger jeg vekt på at en kjøper kort før Fellesbanken meldte seg, hadde tilbudt 1,75 mill. kr. for Side 1270 de to eiendommer og ved henvendelse til reguleringsmyndighetene hadde fått godkjent en byggehøyde på 4 etasjer med en tilbaketrukket femte etasje. Spørsmålet blir derfor om forrentningsverdien av bebyggelsen allikevel var så høy at det ikke er dekning for å karakterisere eiendommene som tomter. Det er dette spørsmål prosedyren særlig har dreiet seg om, men jeg finner grunn til å understreke at man ikke kan løsrive denne beregning fra eiendommens funksjon i og tilpasning til det miljø, det strøk, som de ved salget var en del av. Det må sterkere økonomiske grunner til for å bevare en beboelseseiendom i et miljø som utvikler seg til forretningsstrøk eller industristrøk enn hvor strøket fremdeles skal benyttes for beboelsesøyemed. På samme måte vil farten og styrken i utviklingen spille en rolle. Partene har som nevnt inngående prosedert om forrentningsverdien av bygningene, og har vært sterkt uenige. Jeg finner det ikke nødvendig å gå detaljert inn på disse beregninger. For det første peker jeg på at tallene ikke refererer til faktisk oppebårede leieinntekter, men gjelder hypotetiske tall, leier som de ankende parter mener de ville ha kunnet oppnå, men som de ikke har forsøkt å oppnå. Dette gir grunn til skepsis, ikke minst når tallene synes å vise at eierne har avstått fra meget store inntekter. Dernest vil jeg peke på at de ankende parter har beregnet utleieverdien av bygningene på grunnlag av hva de for hver enkelt del av de foreliggende bygninger har kunnet regne som maksimal markedsleie for den kategori lokaler det gjelder. Det er klart urealistisk. En oppstykket utleie vil måtte føre til reduserte utleiemuligheter for bakbygninger og bakgårdskontorer. En samlet utleie vil ikke møte noen optimal etterspørsel. Videre vil jeg peke på at de opplysninger som foreligger om leiemarkedet i Tromsø i 1971, ikke gir tilstrekkelig holdepunkt for at de optimale leier er så høye som de ankende parter har regnet med. Og endelig anser jeg utleiemulighetene vedrørende bakeribygningen for å være meget usikre. Jeg viser også til lagmannsrettens vurdering av disse tall. Selv om lagmannsretten har vært for reservert, blant annet når det gjelder utleieverdien av leilighetene, er lagmannsrettens syn dog uttrykk for en totalvurdering med støtte i stedlig utleienivå. Som nevnt finner jeg det ikke nødvendig å gå i detalj om disse spørsmål. Jeg anser det etter de foreliggende opplysninger klart at enhver bortleie av disse lokaler i 1971 ville måtte ha kortsiktig karakter. Slik utviklingen den gang var rundt disse eiendommer, må jeg legge til grunn at etterspørselen etter disse eiendommer til deres verdi i handel og vandel ville måtte ha som grunnlag at bebyggelsen måtte fjernes og grunnen benyttes for varig, mer intensiv bebyggelse. Fortsatt bruk etter det gamle mønster og i de gamle bygninger måtte fremstille seg som et helt urealistisk alternativ ved en ervervelsessum på to millioner kroner. Strøket var preget av omlegning til bymessig sentrumsbebyggelse hvor det ikke var økonomisk plass for å bevare de eldre boligeiendommer som et naturlig innslag.

6 Page 6 of 14 Jeg ser en bekreftelse på dette i at både Fellesbanken og den tidligere seriøse interessent begge forutsatte omgående rivning og oppføring av nye forretningseiendommer på Er. Langes gate 19/21. Side 1271 Begge var etter det bilde saken gir, typiske representanter for den naturlige utnyttelse av eiendommene. På den annen side ble de ankende parters eiendommer før salget først og fremst brukt til beboelse, en nokså begrenset egen virksomhet og noe utleie. Utleieyederlaget var beskjedent, og noen utnyttelse av de ledige bygninger i det omfang som nå påstås å ha vært realistisk, har ikke vært forsøkt tross de betydelige beløp det tilsynelatende her kunne være tale om. Noen påvisning av at tilsvarende eiendommer i nabolaget faktisk har vært utnyttet på den måte som de ankende parters standpunkt forutsetter, foreligger ikke. Under disse omstendighet er jeg som lagmannsretten kommet til at det er en riktig vurdering når ligningsvesenet har ansett verdien av Fr. Langes gate 21 for i det vesentlige å være knyttet til grunnens egnethet for ny bebyggelse, og at de påstående bygninger i denne sammenheng var av helt underordnet betydning. Jeg er enig i lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet. Da saken dreier seg om et prinsipielt spørsmål av betydelig praktisk viktighet også utenfor den foreliggende sak, finner jeg at saksomkostninger for Høyesterett heller ikke bør tilkjennes. Jeg stemmer for denne dom: Lagmannsrettens dom stadfestes. Saksomkostningen for Høyesterett tilkjennes ikke. Dommer Michelsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Egil Endresen, Christiansen og justitiarius Ryssdal: Likeså. Av namsrettens dom (byfogd Arne Lund): --- Retten skal bemerke: Saksøkerne godtar at gevinsten ved salget av Fr. Langes gt. 19 er skattepliktig inntekt i.h.t. byskattelovens 37 annet ledd da denne eiendom har vært benyttet i saksøkernes næringsvirksomhet. De har videre fått medhold av overligningsnemnda i beregningen av den samlede salgsgevinst for nr. 19 og 21 som nå avrundet utgjør kr med en halvpart på hver av saksøkerne. I motsetning til ligningsmyndighetene hevder saksøkerne imidlertid at salgsgevinsten skal beregnes særskilt for hver eiendom med utgangspunkt i salgssummen for hver av eiendommene. En slik oppspaltet gevinstberegning vil gi en salgsgevinst på kr for nr. 19 og kr for nr. 21. Dersom saksøkerne skulle få medhold i sin påstand om at gevinsten ved salget av Fr. Langes gate nr. 21 ikke kan inntektsbeskattes i h.t. byskattelovens 37 fjerde ledd, ville saksøkerne således gjennom den foretatte fordeling av den samlede salgssum på de 2 eiendommer og henføringen av arveforskuddet til den eiendom hvor skatteplikten under enhver omstendighet var uomtvistelig, alene kunne inntektsbeskattes for en salgsgevinst på kr med en halvpart på hver av saksøkerne. Det bemerkes i denne Side 1272 forbindelse at ligningsmyndighetene såvidt skjønnes har godtatt at Fr. Langesgt. nr. 21 er å betrakte som en leiegård vesentlig bestemt til beboelse og at skattlegging av salgsgevinsten for denne eiendom derfor ikke kan skje med hjemmel i byskattelovens 37 annet ledd. Spørsmålet om saksøkerne har krav på å få lagt til grunn særskilt gevinstberegning for hver av eiendommene må etter rettens oppfatning bli å avgjøre på grunnlag av den aktuelle ligning som utelukkende bygger på «tomtesalg» i.h.t. byskattelovens 37 fierde ledd. At salgsgevinsten vedrørende Fr. Langesgt. nr. 19 eventuelt også kan innfanges til beskatning gjennom paragrafens annet ledd, er i denne forbindelse uten betydning.. Retten er enig med ligningsmyndighetene i at det må være naturlig og riktig å se eiendomssalgene under ett ved vurderingen av hvorvidt det her foreligger «(tomtesalg» i skattelovens forstand eller ikke. Retten peker på at Fr. Langesgt. nr. 19 og 21 har felles innkjørsel og felles gårdsplass. Saksøkerne eiet begge eiendommer i sin helhet. At saksøkerne 3 dager før salget til

7 Page 7 of 14 Fellesbanken fant sted, overdro 80% av Fr. Langesgt. nr. 19 til sine barn, kan etter rettens oppfatning ikke tillegges noen vekt i denne forbindelse. Eiendommene ble solgt samtidig til samme kjøper (Fellesbanken). Saksøkerne har også selv tidligere sett de 2 eiendommer under ett idet de i sine ligningsoppgaver ikke har foretatt noen spesifikasjon av hvilke utgifter og inntekter som vedrørte den enkelte eiendom. Etter det syn retten her har lagt til grunn, behøver heller ikke retten å ta standpunkt til hvorvidt salgssummene i skjøtene for de 2 eiendommer står i noe rimelig forhold til hverandre. Fr. Langes gate nr. 19 hadde på det aktuelle tidspunkt et grunnareal på ca. 450 m2 hvorav ca. 365 m2 var bebygget. Bebyggelsen bestod av en 2 1/2-etasjes hovedbygning mot gaten samt en bakenforliggende 2-etasjes bygning som saksøkerne benyttet i sin baker- og konditorvirksomhet. Ytterligere fantes det en mindre uthusbygning på eiendommen. I hovedbygningens 1 ste etg. hadde saksøkerne sitt bakeriutsalg, og i 2. etg. og kvistetasjen hadde saksøker nr. 2 Rolf Holm sin familieleilighet. Fr. Langesgate nr. 21 hadde på sin side dengang et grunnareal på ca. 380 m2 hvorav ca. 235 m2 var bebygget. Bebyggelsen bestod av en hovedbygning på 2 1/2 etg. mot gaten samt av en bakenforliggende bygning, en garasje og et uthus/lagerbygning. Hovedbygningens l ste etg. var bortleiet til forretningslokaler. I hovedbygningens 2. etg. og i kvistetasjen hadde saksøker nr. 1 Kåre Holm sin familieleilighet. Bakbygningen ble benyttet av saksøkerne til hjemmekontor i forbindelse med forskjellige bibeskjeftigelser, og den ga også sovemuligheter for familiene. Det var felles innkjørsel til de 2 eiendommer fra Fr. Langesgt. over grunnen til nr. 19 mellom de 2 hovedbygninger. Da samtlige bygninger i mellomtiden er blitt revet, har det ikke vært aktuelt med noen befaring under hovedforhandlingen. Retten finner derfor å måtte bygge på de opplysninger som Kåre Holm har gitt i sin partsforklaring. Etter nevnte opplysninger var bygningene oppført i solid tømmer (7" malmfuru fra Målselv). Boligleilighetene var modernisert og hadde en alminnelig pen standard. Veggene var således rettet opp, platebelagt og malt. Det var linoleum på alle gulv. Det var installert dusjbad og vannklosett samt oljekamin i hver leilighet. Kjøkkenet var modernisert. De gamle sprossevinduene var skiftet ut med vinduer av isolerglass. Bygningenes fasader var platebelagt med spesialplater. Videre var det lagt nytt skifertak. Kåre Holms leilighet Side 1273 bestod av en stue på ca. 40 m2 samt kjøkken på ca. 11 m2 m.v. i 2. etg. og 3 soveværelser i kvistetasjen. Rolf Holms leilighet antas å ha vært av noenlunde tilsvarende størrelse. Retten finner å måtte legge til grunn at eiendommene på salgstidspunktet var helt bebygget i fisisk forstand. Det kunne således ikke bli tale om å oppføre ny bebyggelse på eiendommene uten å rive de bygninger som allerede stod der. Retten finner videre å burde legge til grunn at bygningene ikke var kondemnable i teknisk forstand. Man står etter dette overfor spørsmålet om byskattelovens 37 fjerde ledd kan få anvendelse i et tilfelle som det foreliggende hvor eiendommene i fysisk forstand må ansees som fullt utbygget, og hvor bygningene heller ikke kan betegnes som provisorier eller teknisk kondemnable. Partene har til støtte for sine påstander påberopt seg en rekke tidligere rettsavgjørelser. Sentralt i denne forbindelse står 2 dommer av Eidsivating lagmannsrett i Utv. VI 183 (Mariegt. 12) og Utv (Jac. Aallsgt. 24). Legger man lagmannsrettens forståelse i «Mariegatedommen» til grunn vil en bebygget eiendom bli å anse som «delvis bebygget» i skattelovens forstand dersom salgssummen «vesentlig overstiger det som bestemmes av eiendommens inntekter», og salgsgevinsten vil i såfall kunne inntektsbeskattes med hjemmel i byskattelovens 37 siste avsnitt. Lagmannsretten la bl.a. vekt på at selgeren av Mariegate 12 måtte være klar over kjøpers hensikt m.h.t. nedrivning og oppføring av en tidsmessig og forretningsmessig bebyggelse. I «Jac. Aallsgatedommen» har lagmannsretten bl.a. anført at ordlyden i byskattelovens 37 fjerde ledd ikke gir grunnlag for å anta at bestemmelsene her tar sikte på salg av annet enn helt eller delvis ubebygde arealer. Når det gjaldt spørsmålet om hva som er tomt eller likestilt med tomt, kunne lagmannsretten ikke se at lovforarbeidene ga tilstrekkelige holdepunkter for å tolke loven videre enn ordlyden tilsa. Retten fant det dog klart at etter en naturlig forståelse av bestemmelsens

8 Page 8 of 14 ord og tanke, kunne f.eks. rent provisoriske eller helt kondemnable bygninger ikke telle som bebyggelse i denne sammenhengen. Lagmannsretten antok videre at det også utover dette trolig kunne være riktig å se bort fra bebyggelse som bruksmessig eller avkastningsmessig var av «helt underordnet betydning», sett i forhold til tomteverdien og den aktuelle salgssum. Retten fant dog at mye talte for at «Mariegatedommen» gikk for langt i denne retning. Dette var det imidlertid ikke nødvendig for retten å avgjøre i den foreliggende sak idet man etter rettens mening ikke, som for Mariegt. 12, hadde grunnlag for å si at prisen for Jacob. Aallsgt. 24 «vesentlig overstiger det som bestemmes av eiendommens inntekter» og dessuten var bebyggelsen på Jac. Aallsgt. 24 ennå ikke revet. Til nærmere belysning av de 2 eiendommers verdier har saksøkte fremlagt brev av 1. august 1970 fra Tromsø ligningskontor til skattedirektøren hvorav fremgår at skattetakstnemnda hadde taksert «bygningene» på nr. 19 og nr. 21 til h.h.v. kr og kr , dvs. tilsammen kr Tomtearealene var samtidig taksert til h.h.v. kr og kr dvs. tilsammen kr Skattetaksten for nr. 19 og nr. 21 med grunn og bygninger utgjorde i henhold hertil således h.h.v. kr og kr , dvs. tilsammen kr Saksøkte har videre henvist til opplysninger innhentet under saksforberedelsen fra Norges Brannkasse, hvorav fremgår at 2 av bygningene på nr. 19 var fullverdiforsikret for tilsammen kr og 1 av bygningene på nr. 21 for kr Side 1274 Saksøkerne har på sin side henvist til arkitekt Gunnar B. Haugens vitneforklaring og det av ham utarbeidede kostnads- og prisoverslag som går ut på at nyoppføring av tilsvarende bygg med tilsvarende kvadratmeter gulvflate fordelt på samme antall bygninger minimum vil koste kr på pr. 19 og kr på nr. 21 eller tilsammen kr Noen pristakst eller annen veiledende takst er ikke holdt i forbindelse med salget til Fellesbanken. Retten finner ikke at de ovenfor fremlagte opplysninger gir tilstrekkelig grunnlag for å kunne bedømme verdien av bebyggelsen i forhold til salgssummen på 2 millioner kroner. Når det gjelder eiendommenes avkastning før salget, utgjør nettoavkastningen for begge eiendommer bare ca. kr i 1969 og ca. kr i 1970 ifølge saksøkernes egne ligningsoppgaver. Disse gir imidlertid ikke noe korrekt bilde av eiendommens avkastningsmuligheter idet de oppførte verdier av egne boliger og forretningslokaler av ligningstaktiske grunner åpenbart er altfor lavt ansatt. Et visst utgangspunkt har man imidlertid i bortleieinntektene fra forretningslokalene i nr. 21 som i 1970 utgjorde ca. kr Saksøkerne har videre opplyst at Fellesbanken midlertidig skulle ha leiet ut lokalet til det gamle bakeriutsalget for kr pr. måned. Når det gjelder saksøkernes påstand om at leilighetene qua boligleiligheter kunne innbringe tilsammen kr pr. måned, er dette ikke tilstrekkelig godtgjort og retten finner at anførselen herom må bero på en misforståelse fra saksøkernes side. Boligleilighetenes størrelse og standard ville i.h.t. gjeldende prisforskrifter tilsi en langt lavere husleie. Retten forutsetter videre at det på grunn av den store boligmangel i Tromsø heller ikke ville bli gitt tillatelse til bruksendring og at man derfor ikke kan kalkulere med de høyere inntekter som utleie av kontorer eventuelt kunne ha innbragt. Etter en samlet vurdering av eiendommenes beliggenhet og de påregnelige utleieinntekter av forretningslokaler og boligleiligheter samt nødvendige driftsutgifter antar retten at kjøperen neppe kunne gjøre regning med en større nettoavkastning enn 1 1/2-2% av salgssummen på kr Da Fellesbanken må betale minimum 7% rente av restkjøpesummen på kr foreligger det i såfall en klar underforrentning. Fellesbankens formål med kjøpet av eiendommene var helt klar. For banken var det alene tomtene som hadde interesse. Banken vurderte eiendommene som tomtegrunn ut fra sine spesielle interesser m.h.t. utnyttelsen av grunnen og var også villig til å betale så meget for å få realisert sine byggeplaner. Bebyggelsens verdi ble av banken satt til 0 og i tillegg kom rivningsomkostningene som etter det opplyste utgjorde kr Retten henholder seg til de synspunkter som Eidsivating lagmannsrett har gitt uttrykk for i ovennevnte 2 dommer. Under henvisning til det ovenfor anførte er retten kommet til at ikke bare

9 Page 9 of 14 overstiger salgssummen «vesentlig det som bestemmes av eiendommens inntekter», men bebyggelsen må også i det foreliggende tilfelle avkastningmessig sies å være av «helt underordnet betydning» i forhold til tomteverdien og den aktuelle salgssum. Når dertil kommer Fellesbankens kjøpshensikt samt at bebyggelsen ble revet med en gang bygningsmyndighetenes rivningstillatelse forelå og at oppføringen av det nye forretningsbygg vil finne sted så snart Tromsø kommune får tildelt byggekvote av sentralmyndighetene, finner retten at en naturlig forståelse av bestemmelsen i byskattelovens 37 fjerde ledd må føre til at eiendoms- Side 1275 salgene i mars 1971 må ansees som salg av tomt eller av delvis bebygd eiendom skikket for utnyttelse i forretningsmessig øyemed eller liknende og hvor salgssummen i vesentlig grad må antas å ha vært bestemt ved muligheten av gunnens anvendelse til formål av foran nevnt art. Hvorvidt tomtesalfget skal subsumeres under fjerde ledds første eller annen setning, jfr. de betraktninger som er gjort gjeldende av Torleif Vik i Utv flg., finner retten det ikke nødvendig å komme nærmere inn på, idet bebyggelsen i det foreliggende tilfelle som ovenfor nevnt har vært av fullstendig underordnet betydning. --- Av lagmannsrettens dom (lagmann Jon Fjalstad og lagdommer Gaute Gregusson og sorenskriver Håvard Nesheim): --- Lagmannsrettens bemerkninger: Når det gjelder den faktiske siden av saksforholdet, bemerkes i tilknytning til namsrettens dom at Fellesbanken påbegynte oppføring av nytt forretningsbygg i 5 etasjer i Bygget - som blant annet inneholder banklokaler - ventes fullført i Selve gevinstberegningen som er lagt til grunn i overligningsnemndas kjennelse, er ikke omtvistet. Gevinstberegningen fremgår av det fremlagte brev, datert , fra ligningskontoret til Kåre Holm. Lagmannsretten legger som namsretten, og for så vidt også i samsvar med partenes samstemmige standpunkt, til grunn at lovligheten av den foretatte gevinstbeskatning vil stå og falle med om man står overfor et tomtesalg i forhold til dagjeldende byskattelovs 37 fjerde ledd. Det er bare dette spørsmål som domstolene skal prøve i denne saken. Om og i tilfelle på hvilken måte gevinstbeskatning (også vedkommende Fr. Langes gate 21) kan foretas på annet grunnlag, er saken uvedkommende. Problemene i saken knytter seg først og fremst til det forhold at begge de solgte eiendommene var bebygd da de ble solgt til Fellesbanken. Det er banken som senere, vinteren 1974, har revet bygningene. Lagmannsretten har delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet - lagmann Fjalstad og sorenskriver Nesheim - stemmer for å stadfeste namsrettens dom. Flertallet bemerker: I samsvar med Ommang-dommen ( Rt flg.) legges til grunn at utgangspunktet må være at 37 fjerde ledd med begrepet tomt sikter til et ubebygd areal. Men Eidsivating lagmannsrett, flertallet, hvis begrunnelse Høyesterett i alt vesentlig sluttet seg til, holdt i sin dom i Ommang-saken samtidig åpen den mulighet at «et areal ikke i forhold til gevinstbeskatningen skal miste sin karakter av å være tomt, selv om det er helt (understreket her) eller delvis bebygget.....» Den siterte bemerkning fremkom i tilknytning til en drøftelse av formålet med og rekkevidden av en lovendring av 1934, hvorved andre setning i 37 fjerde ledd, som blant annet opererer med begrepet «delvis bebygget areal», ble tilføyd. Når det gjelder disse to setninger i 37, 4. ledd (etter lovendringen av 1934) antar flertallet ellers at det naturlige utganspunkt for fortolkningen må være at det ikke dreier seg om separate og innbyrdes uavhengige vilkår for gevinstbeskatning, men at de to setningene må sammenholdes med hverandre, og at fjerde ledd må sees under ett. Formålet med lovendringen av 1934 var således som uttalt i Ommang-dommen, ikke å Side 1276 utvide tomtebegrepet, men å gi en praktisk veiledning i tilfelle hvor forståelse av lovens tomtebegrep kunne by på tvil. I rettspraksis for øvrig er det i visse tilfelle lagt til grunn at salg av en fysisk sett fullt bebygd

10 Page 10 of 14 eiendom etter omstendighetene vil kunne medføre gevinstbeskatning, jfr. således de to dommene som namsretten har vist til og omtalt («Mariegt. 12-saken» - Utv. IV side 183 og «Jac. Aallsgt. 24- saken» - Utv ). Resultatet i sistnevnte sak ble riktignok at gevinstbeskatningen ble underkjent. Når det gjelder den prinsipielle siden av saken, finner flertallet videre grunn til å vise til artikkel av Torleif Vik inntatt i Utv flg. På side 257 gir han uttrykk for det syn at det kan forekomme at også «salg av en eiendom som i faktisk henseende må betegnes som helt bebygget, i virkeligheten er et tomtesalg,» idet et slikt salg etter omstendighetene kan bli gjenstand for gevinstbeskatning. Han fremhever en del momenter som i den forbindelse kan komme i betraktning, men slik at ingen av disse momentene enkeltvis etter hans mening kan pekes ut som avgjørende. Flertallet antar at det må bli en helhetsvurdering av den/de foreliggende overdragelse(r) som må bli avgjørende også i vår sak. Bebyggelsens art og avkastning, kjøperens hensikt, salgssummens størrelse, særlig sett i forhold til den tidligere avkastning, kommer inn som de sentrale vurderingsmomenter. Før flertallet redegjør nærmere for disse momenter, bemerkes at en er enig med namsretten i at den omstendighet at det gjelder salg av to særskilt matrikulerte eiendommer, ikke er til hinder for at overdragelsene sees under ett ved vurderingen av om det foreligger tomtesalg. Tveritmot synes en slik samlet vurdering i et tilfelle som dette å være både naturlig og riktig. At eiendommene hadde felles innkjørsel og gårdsplass, antas riktignok ikke å burde tillegges nevneverdig vekt i så måte, heller ikke at utgifter og inntekter ikke har vært spesifisert - fordelt mellom de to eiendommene - i ligningsoppgavene. Det siste skyldes trolig rent praktiske hensyn. Med det dreier seg om salg til samme kjøper (for å bebygges under ett). Og eiendommene eides inntil tre dager før salget til Fellesbanken i sin helhet av de ankende parter. Det må være hevet over tvil, og bestrides såvidt skjønnes ikke av de ankende parter, at overdragelsen av nr. 19 til deres respektive barn utelukkende var motivert ved det da besluttede salg til Fellesbanken, idet overdragelsen til barna hadde en ren skattemessig motivering. Om dette kan vises også til h.r. advokat Ivar Austads brev av til ligningsvesenet. At denne siste overdragelse er godtatt av ligningsmyndighetene i forbindelse med gevinstberegningen, fratar ikke de samme myndigheter adgangen til å påberope en helhetsbedømmelse som den det her er tale om ved vurderingen av om det foreligger tomtesalg. Når det gjelder de enkelte vurderingsmomenter, er flertallet enig med namsretten i at begge eiendommene ved salget i 1971 var helt bebygget i fysisk forstand. Det ville ikke vært plass for oppføring av ny bebyggelse om daværende bebyggelse skulle vært bevart. Utnyttelsen av de to tomtene avvek ikke negativt fra det som er gjengs i de sentrale bystrøk i Tromsø, der det i stor utstrekning fremdeles står trebebyggelse fra forrige århundre. Videre er en enig i at bygningene ikke var kondemnable i teknisk forstand. Derimot lå begge bygningene i strid med gjeldende reguleringsplan, som de eneste på nordsiden av Fr. Langesgt, på strekningen fra Sjøgaten til Storgaten. Hovedbygningene, som hadde fasade til Fr. Langes gate, stakk således Side 1277 begge 2-3 meter ut i regulert gate. Den foreliggende reguleringsplan, som ikke er fremlagt, inneholdt videre i følge byplansjefens vitneprov bestemmelse om byggehøyde som avvek - oversteg - høyden på de gamle bygningene. Om reguleringisplanen også nødvendiggjorde ett bygg på de to eiendommene, er ikke opplyst, men det må antas at praktiske - økonomiske - hensyn taler for en slik utnyttelse. Det er ikke opplyst når reguleringsplanen ble vedtatt. Men såvidt skjønnes hadde kommunen ingen aktuelle saneringsplaner her. I dette meget sentrale strøk som i de fleste andre sentrumsstrøk i Tromsø er og var vel situasjonen den at eventuell fornyelse har vært overlatt til såkalt punktsanering i tilknytning til konkrete byggeprosjekter. Bebyggelsen på hver av eiendommene bestod av trebygninger - hovedbygninger i 2 1/2 etasje inneholdende butikklokaler i 1. etasje, boliger i 2. etasje med videre, samt diverse bakgårdsbebyggelse. Nøyaktig byggeår vites ikke, men opplysningene i saken trekker i retning av at bygningene var oppført i midten av forrige århundre. De hadde vært gjenstand for en viss modernisering og restaurering blant annet i 1950-årene. Arkitekt Haugen har som vitne betegnet standarden som meget bra. Han sikter da til hovedbygningen og bakeribygningen i bakgården til nr. 19, samt til leiligheten i nr. 21 (2. etasje m.v.) I et fremlagt kostnadsoverslag (udatert) har han uttalt

11 Page 11 of 14 at «nuværende bebyggelse synes å være alminnelig god» Bebyggelsen ble revet i 1974, og lagmannsretten må bygge sitt egeninntrykk av den på hukommelsen samt på fotografier forevist av Kåre Holm under hovedforhandlingen. Fotografiene viser eksteriøret til hovedbygget på nr. 19 og interiøret til butikklokale og bolig i samme bygning. Selv om bebyggelsen som sagt ikke kan karakteriseres som kondemnabel, og heller ikke saneringsmoden fysisk sett, må det kunne sies at den - til tross for til dels godt vedlikehold - var utidsmessig, både i seg selv og hensett til de nærmeste omgivelser og de forannevnte reguleringsmessige forhold. Det er naturligvis en nær sammenheng mellom bebyggelsens kvalitet og forrentningen. Vurderingen av forrentningen kompliseres i dette tilfellet, som fremhevet av de ankende parters prosessfullmektig, ved at begge eiendommene i stor utstrekning var blitt disponert av eierne selv. Inntil 1970 brukte de således butikklokalet med videre i 1. etasje i hovedbygningen i nr. 19 og bakeribygningen til sin bakeribedrift. De hadde videre egne leiligheter i 2. etasje med videre i henholdsvis nr. 19 og 21. Ligningsoppgavene gir dermed ikke et fullstendig dekkende bilde av avkastningsverdien. På den annen side kan flertallet ikke akseptere Kåre Holms egen beregning av «leiemulighetene» som holdbar. Denne beregning er fremlagt under ankeforhandlingen, etter avslutningen av den øvrige bevisførsel, og umiddelbart før prosedyren. Å anslå den samlede mulige husleie pr. år for nr. 19 til kr , og for nr. 21 til kr , skyter således etter flertallets mening langt over målet. Hadde disse tall vært realistiske, skulle trolig en forretningsmessig vurdering tilsi at de ankende parter hadde beholdt begge eiendommene. Ser man på de enkelte poster i oppstillingen kan flertallet være enig i at butikklokalet i nr. 19 hadde en betydelig leieverdi på grunn av den store etterspørsel i Tromsø sentrum. Men kr pr. år, eller inntil kr pr. år, i den utstrekning også de bakenforliggende kontorer inkluderes i en bortleie av butikken, må ligge påtakelig for høyt. Det er vist til at Fellesbanken leide ut butikklokalet for kr pr. måned. Men flertallet bemerker at dette gjaldt for et begrenset tidsrom, 21/2 måned, hvor det vel Side 1278 kan ha gjort seg gjeldende spesielle forhold. Før dette, og også i de ankende parters eiertid, etter at de nedla bakeribedriften, var butikken bortleid for kr pr. måned. Flertallet viser videre til prislovens 18. Når det for øvrig gjelder de forannevnte kontorer, er det på det rene at de iallfall ikke hadde vært bortleid i de siste par år før salget til Fellesbanken. Nærmere beskrivelse av disse foreligger ikke. Heller ikke foreligger det noen beskrivelse av bakeribygningen, der Holm i oppstillingen opererer med en årsleie på kr (438 m2 à kr. 200). Dette anslag er altfor løst underbygd til at flertallet kan akseptere det. Man savner en nærmere redegjørelse for bakeribygningens standard og tilstand med videre, og det er i det hele tatt ikke mulig å gjøre seg opp noen tilnærmet sikker vurdering av bortleiemuligheten av bygningen - isolert eller i sammenheng med butikklokalet. Anslaget er fremkommet så sent under saksbehandlingen at kommunen ikke har hatt muligheter for å føre motbevis. Også verdien av leilighetene i både nr. 19 og 21 (hovedbygningen) er etter flertallets mening satt for høyt. Det er også oppfatningen til vitnet Hans Pettersen, tidligere ansatt i Tromsø husleienemnd. (Bortleie av boligleiligheter i eldre hus er og var i 1971 gjenstand for husleieregulering). De ankende parter har vist til at de selv hver betalte kr pr. måned til Fellesbanken i leie. Det er imidlertid på det rene at denne betaling hadde sammenheng med at de begge oversatt den avtalte fraflyttingsfrist med 5 måneder. Flertallet ser denne betaling nærmest som en godtgjøring til Fellesbanken for mislighold av den kontraktsmessige fraflyttingsfrist, eller om en vil en avsavnsgodtgjørelse, hvor bankens vurdering av godtgjørelsens størrelse trolig har hatt sammenheng med et forrentningssynspunkt (med utgangspunkt i den betalte kjøpesum). Kåre Holm har under ankeforhandlingen bekreftet at han syntes at kr pr. måned for hver av leilighetene var for meget. Flertallet tviler ikke på at begge leilighetene hadde god standard interiørmessig. Men boligflaten er angitt noe misvisende i den fremlagte oppstilling, for så vidt som bygningenes 3. etasje har skråtak som i betydelig grad innskrenker boligflaten i forhold til bygningenes grunnflate. I Kåre Holms oppstilling er leieverdien av de to butikkene i 1. etasje i nr. 21 anslått til kr pr. år. I 1969 innbrakte imidlertid disse butikkene tilsammen ca. kr , i 1970 kr , jfr. ligningsoppgavene. De ankende parter har fremholdt at butikkene var bortleid til leieboere som man

12 Page 12 of 14 hadde spesielle hensyn overfor. Uansett hvordan dette forholder seg, antar flertallet at det ville budt på problemer å oppnå noen vesentlig økning av leienivået for disse butikklokaler i en årrekke fremover, uten større investeringer til ombygging etc. De øvrige poster i Holms oppstilling er av mindre betydning i det samlede bilde. Men helhetsinntrykket er at også disse er oppvurdert i oppstillingen. Leilighetene i bakbygningen på nr. 21 (21 B) hadde i en årrekke før 1971 ikke vært bortleid, men hadde vært disponert av de ankende parter til egne formål (kontor?). Namsrettens vurdering av nettoavkastningsmuligheten til 1 1/2-2 % av salgssummen på kr kan virke noe lav, særlig i betraktning av utleieverdien av butikklokalet i nr. 19. I virkeligheten unndrar forrentningsmulighetene seg i sakens nåværende fase, og på grunnlag av det fremlagte bevismateriale, en tilnærmet eksakt vurdering. Selv om en skulle gå så langt som til å fordoble namsrettens anslag, forekommer det imidlertid flertallet Side 1279 klart at man står overfor en betydelig underforrentning av en kjøpesum på kr De ankende parter har som nevnt også hevdet at mulighetene for bruksendringer, nærmere bestemt for å ta beboelsesleilighetene i bruk til kontor, må tas i betraktning ved vurdering av forrentningsmulighetene. De har vist til et brev, datert , fra teknisk rådmann i Tromsø til byplansjefen, skrevet på bakgrunn av en henvendelse fra advokat Berg. I brevet gir rådmannen uttrykk for at om en i dag (januar 1976) skulle vurdert spørsmålet, ville en anbefalt en bruksendring. Flertallet bemerker at rådmannen i sin uttalelse, som utelukkende trekker inn trafikktellinger - trafikkstøy - som momenter for vurderingen, ikke har omtalt de reguleringsmessige forhold, nærmere bestemt da den omstendighet at det gjelder bygninger som lå i strid med reguleringsplan. Som vitne under ankeforhandlingen har byplansjefen under henvisning til bestemmelsen i bygningslovens 87 pkt. 1 annet ledd gitt uttrykk for at han for sitt vedkommende ville stilt seg negativt til en bruksendring. Flertallet kan bare konstatere at det, i betraktning av den nevnte lovbestemmelse, neppe ville vært kurant å oppnå tillatelse til bruksendring. For øvrig vil jo den omstendighet at bebyggelsen lå i strid med reguleringsplan, også på annen måte rettslig sett representere et hefte på utnyttingsmulighetene, jfr. de øvrige bestemmelser i bygningslovens 87. I hvilken utstrekning eventuelle bruksendringer ville nødvendiggjort investeringer av noe omfang, finner en ikke grunn til å komme nærmere inn på. Når det dernest gjelder Fellesbankens formål med kjøpet, er det helt på det rene at dette var å rive bebyggelsen og føre opp nytt forretningsbygg i samsvar med reguleringsplanen på de to eiendommene. Etter opplysninger som er gitt blant annet under ankeforhandlingen legger flertallet til grunn at Fellesbanken i 1969 hadde oppnådd nødvendig offentlig tillatelse til å etablere bankvirksomhet i Tromsø, videre at banken søkte om byggetillatelse for sitt nybygg på nr. 19 og , altså 3-4 måneder etter overskjøtningen, og at slik tillatelse ble meddelt av bygningsrådet I forbindelse med byggesaken ble det foretatt en reguleringsendring, hvorved byggehøyden ble øket noe. Representanter for Fellesbanken har ikke vært ført som vitner. Men flertallet forstår det slik og legger til grunn at banken rev bebyggelsen - vinteren så snart anledning bød seg, og at oppstarting av byggearbeidene - i i mellomtiden bare stod på nødvendig kvotetildeling i henhold til den såkalte byggeløyveordning, som har sammenheng med offentlige rasjoneringsbestemmelser. I mellomtiden har banken etablert seg midlertidig i leide lokaler annet sted i sentrum. Under ankeforhandlingen har Kåre Holm gitt uttrykk for at han for sin del under salgsforhandlingene med Fellesbanken forestilte seg at banken kunne ha andre hensikter med kjøpet enn akkurat å etablere seg med bankvirksomhet i Tromsø, eller iallfall at banken ikke nødvendigvis tok sikte på nybygg. Flertallet kan ikke godta dette. For det første legges til grunn at det var åpenbart også for selgerne at Fellesbanken kjøpte eiendommene utelukkende for å starte bankvirksomhet i Tromsø. Dette er kommet klart frem i Kåre Holms korrespondanse med ligningsvesenet i For det andre må det også for de ankende parter ha fremstilt seg som utenkelig at banken kunne overveie å bruke de daværende bygninger på nr. 19 og 21 til sin bankvirksomhet - midlertidig eller varig. Flertallet har ikke direkte opplysninger om hvordan partene kom fram

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

Rt-1973-931

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 21. september 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01754-A, (sak nr. 2011/736), straffesak, anke over beslutning, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Håvard Skallerud)

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen)

NORGES HØYESTERETT. Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i. (advokat Janne Larsen) NORGES HØYESTERETT Den 1. mars 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Øie og Normann i HR-2013-00475-U, (sak nr. 2013/250), sivil sak, anke over kjennelse: A (advokat Janne

Detaljer

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning

Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 06.03.12 Om en eiendom er fritidseiendom som kan fritas for gevinstbeskatning (Skatteloven 5-1 annet ledd, jf. 9-3 fjerde ledd) Saken gjaldt

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS (advokat Tone Lillestøl til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 18. juni 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-01293-A, (sak nr. 2014/598), sivil sak, anke over dom, A AS B (advokat Tone Lillestøl til prøve) mot Staten v/skatt Midt-Norge (advokat

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 17. desember 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Falkanger og Normann i HR-2013-02613-U, (sak nr. 2013/1975), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70

Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 Side 1 av 5 Rettskilder Uttalelser Betinget skattefritak ved reinvestering etter brann på ny tomt etter sktl. 14-70 BINDENDE FORHÅNDSUTTALELSER Publisert: 02.09.2015 Avgitt: 12.06.2015 Saken gjaldt spørsmål

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

Rt-1974-1141

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 9 Rt-1974-1141 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1974-11-09 PUBLISERT: Rt-1974-1141 STIKKORD: Skattesak. Spørsmål om inhabilitet. SAMMENDRAG: Ved salg av sommerbolig med 12 dekar grunn og strandlinje

Detaljer

Rt-1967-1570.

Rt-1967-1570. <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1967-1570. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-12-22 PUBLISERT: Rt-1967-1570. STIKKORD: Gevinstbeskatning. SAMMENDRAG: På en del av en stor, arvet eiendom ble det 1961, 1963 og 1964 oppført

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 26. mars 2015 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Stabel, Endresen og Matheson i HR-2015-00682-U, (sak nr. 2015/95), straffesak, anke over dom: I. A (advokat

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Rt-1964-636.

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Rt-1959-1191 rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, (advokat Jostein Grosås til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. september 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-01740-A, (sak nr. 2011/205), sivil sak, anke over dom, A (advokat Jostein Grosås til prøve) mot B (advokat Anders Flatabø til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde

Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref Vår ref Dato 15/2912 SL EML/KR 01.09.2015 Merverdiavgift - klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til fradragsrettens rekkevidde 1. Innledning

Detaljer

Anonymisert klagekjennelse

Anonymisert klagekjennelse Oljeskattekontoret Anonymisert klagekjennelse Tittel Forsikring internpris, endringsadgang Ingress Kjennelsen gjelder for inntektsårene 2009 2010 Avsagt dato 30.09.2013 (søksmålfrist ikke utløpt) Lovhjemmel/rettsgrunnlag

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 9. februar 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Matningsdal, Bårdsen og Normann i HR-2011-00291-U, (sak nr. 2011/129), sivil sak, anke over kjennelse: Prosjekt

Detaljer

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning:

Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: SOLA-SAKEN Høyesteretts dom og kjennelse av 5. mars 1997 Førstvoterende i Høyesterett, dommer Gjølstad, avga slik stemmegivning: «Saken gjelder prøving av lovligheten av varslet boikott, jf. boikottloven

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103

Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 Page 1 of 5 Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-02-22 PUBLISERT: Rt-1992-236 (59-92) - UTV-1992-1103 STIKKORD: Selskapsrett. Skatterett. Foreldelse. SAMMENDRAG: Et

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

Rt-1964-1241.

Rt-1964-1241. <noscript>ncit: 7:05</noscript> Page 1 of 7 Rt-1964-1241. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-11-14 PUBLISERT: Rt-1964-1241. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En eiendom med herskapelig bebyggelse og 10 mål tomt ble

Detaljer

BORGARTING LAGMANNSRETT

BORGARTING LAGMANNSRETT BORGARTING LAGMANNSRETT -----KJENNELSE --- --- Avsagt: Saksnr.: 18.06.2009 i Borgarting lagmannsrett, 09-079526SAK-BORG/04 Dommere: Lagdommer Lagdommer Lagmann Sveinung Koslung Fredrik Charlo Borchsenius

Detaljer

Rt-1965-1159.

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett

Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett Sensorveiledning JUR 4000 høstsemesteret 2012. Dag 1 - Skatterett 1. Læringskrav Det kreves god forståelse av følgende emner: o Skattestrukturen (dvs. de ulike skatter som utskrives på inntekt, herunder

Detaljer

Rt-1981-534

Rt-1981-534 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 8 Rt-1981-534 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1981-04-10 PUBLISERT: Rt-1981-534 STIKKORD: Tidligere byskattelov 39 åttende ledd. SAMMENDRAG: Spørsmål om det kunne kreves betinget skattefritak

Detaljer

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12

Protokoll i sak 627/2011. for. Boligtvistnemnda 24.04.12 Protokoll i sak 627/2011 for Boligtvistnemnda 24.04.12 Saken gjelder: Krav om prisavslag for arealtap - bolig ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Entreprenøren markedsfører et

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Rt-1988-7 (3-88)

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript> Page 1 of 6 Rt-1988-7 (3-88) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1988-01-08 PUBLISERT: Rt-1988-7 (3-88) STIKKORD: Erstatningsrett. SAMMENDRAG: En eiendomsmegler som formidlet salg av en fast eiendom, hadde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00996-A, (sak nr. 2014/135), sivil sak, anke over overskjønn, AS Bærums-Hus (advokat Ingrid N. Leipsland til prøve) mot Kristiania Hjemmelselskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 24. oktober 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Indreberg og Normann i HR-2012-02013-U, (sak nr. 2012/1569), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, (advokat Erling O. Lyngtveit) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. mars 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00590-A, (sak nr. 2015/2201), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat Hans Christian Koss) mot

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

Borgarting lagmannsrett

Borgarting lagmannsrett Borgarting lagmannsrett INSTANS: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse DATO: 2008-04-03 PUBLISERT: LB-2008-37979 STIKKORD: Advarsel på internett mot selskap, ikke sikringsgrunn. SAMMENDRAG: På en hjemmeside

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1

Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1 Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Edvard Vigebo Deres ref.: 2014/1749 Vår dato: 29.10.2015 Tlf.: 38 17 62 48 Vår ref.: 2011/7538 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks 1051 4682

Detaljer

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 25. juni 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01136-A, (sak nr. 2007/1873), sivil sak, anke, Egil Kristoffersen & Sønner AS (advokat Arvid Dahm) mot Marine Harvest Norway AS (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, (advokat Stein Fagerhaug til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 27. august 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-01455-A, (sak nr. 2010/373), sivil sak, anke over dom, Miloslav Polak (advokat Stein Fagerhaug til prøve) mot Staten v/skatt øst (advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, (advokat Erik Keiserud) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-02404-A, (sak nr. 2009/1735), straffesak, anke over dom, Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat Petter Sødal) mot A (advokat

Detaljer

Høyesterett Kjennelse.

Høyesterett Kjennelse. 11.01.2012 1 Utskrift fra Lovdata Høyesterett Kjennelse. Sivilprosess. Rettergangsbot. En part og hans advokat ble i herredsretten og av lagmannsretten etter kjæremål ilagt rettergangsbot med hjemmel i

Detaljer

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet?

2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? 2009-053 Realkausjon tvungen gjeldsordning ugyldighet? Klager hadde flere lån i banken. Lånene var sikret i bl.a. en eiendom som var eid av klagers far. Etter farens død var eiendommen overtatt av klager.

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle)

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) II. (advokat Halvard Helle) NORGES HØYESTERETT Den 5. mars 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-00539-A, (sak nr. 2014/1734), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet II. B

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7578 31.12.2008 If Skadeforsikring AS RETTSHJELP Retten reduserte salærkrav opprinnelig salærkrav krevd dekket - FAL 4-10. Sikrede var part i tvist som gjaldt krav om

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 19. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-01014-U, (sak nr. 2011/629), sivil sak, anke over kjennelse: Hadeland Montasje

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR!

HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! HAR DU KREVD REFUNDERT 25% AV ALLE DINE ADVOKAT HONORAR! Har ditt firma i løpet av de siste årene måttet bruke advokat for å bistå deg i skatte- eller avgiftssaker? Da har du sikkert betalt dine advokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i

NORGES HØYESTERETT. Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i NORGES HØYESTERETT Den 13. februar 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av justitiarius Schei og dommerne Øie og Normann i HR-2013-00361-U, (sak nr. 2012/2111), sivil sak, anke over kjennelse:

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------

Protokoll i sak 722/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14. Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ Protokoll i sak 722/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Krav om prisavslag for tap av utsikt og ugunstig utsikt ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Partene inngår

Detaljer

Rt-1975-620 Erstatningskrav mot kommune - endring av reguleringsplan.

Rt-1975-620 <noscript>ncit: 13:06</noscript> Erstatningskrav mot kommune - endring av reguleringsplan. Page 1 of 8 Rt-1975-620 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1975-05-31 PUBLISERT: Rt-1975-620 STIKKORD: Erstatningskrav mot kommune - endring av reguleringsplan. SAMMENDRAG: En kommune averterte til salgs

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak

Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak Privatrettslige forhold i byggesaker v/marianne Hovde, fagansvarlig justis- og byggesak I. Privatrettslige forhold i byggesaker - innledning Begrepet privatrettslige forhold hva betyr det? På hvilken måte

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 29/11. Avgitt 12.12.2011 Fisjon med etterfølgende rettet emisjon, spørsmål om ulovfestet gjennomskjæring (ulovfestet rett) Saken gjelder spørsmålet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag

Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 8 /12. Avgitt 27.03.2012 Omorganisering over landegrensen svensk filial av norsk AS til svensk aktiebolag (skatteloven 11-21 første ledd bokstav c

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. oktober 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-01833-A, (sak nr. 2008/1308), straffesak, anke over dom, I. A II. B III. C S T E M M E G I V N I N G : (1) Dommer Bårdsen: Saken gjelder

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 23. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00878-A, (sak nr. 2009/155), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.:

_:,gl~i~13!#) ~ tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT MOTTATT. 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, Avsagt: 14-072088TVA-NHER. Sak nr.: MOTTATT tfaug 2014 NORD-TROMS TINGRETT _:,gl~i~13!#) ~ Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 06.08.2014 i Nord-Troms tingrett, 14-072088TVA-NHER Tingrettsdommer Morten Berg Klage i sak vedrørende besittelsestakeise

Detaljer

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune

Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Ifølge liste Deres ref. Vår ref. Dato 12/1821-2 14.01.2013 Klage over avvisningsvedtak - Gnr. 18, bnr. 282 Linnegrøvan 16- Søgne kommune Det vises til oversendelse fra Fylkesmannen i Vest- Agder av 28.06.2012.

Detaljer

Rt-1967-897.

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer