Bergen bystyre behandlet i møte sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr. 38:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Sosial, bolig og inkludering/boligetaten Fagnotat Saksnr.: Emnekode: ESARK-8170 Saksbeh: TJT Til: BSBI Stab v/ Trond Stigen Kopi til: Fra: Boligetaten Dato: 27. juni 2016 Kommunale utleieboliger. Kriterier for tildeling. Hva saken gjelder: Retningslinjene for tildeling av kommunal bolig ble vedtatt av Byrådet i januar 2012, etter en lengre og grundig behandling og høringsrunde, og var i hovedsak en justering av tidligere regelverk som var vedtatt i Bergen bystyre behandlet i møte sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr. 38: Bystyret ber om at byrådet legger frem en sak med oppdatert regelverk for tildeling av bolig til bystyret. Kommunale utleieboliger er en knapp og etterspurt ressurs. I løpet av de siste tiårene har det kommunale boligtilbudet klarere og klarere blitt innrettet mot husstander med de mest betydelige vanskelighetene på boligmarkedet. Samtidig går de eldste husstandene naturlig ut av beboerpopulasjonen. I den sammenheng er det vesentlig at treffsikkerheten i forhold til målgruppene er optimal. Anbefalt forslag fra Boligetaten 1. Bystyret vedtar nye tildelingskriterier for kommunale utleieboliger slik de fremgår av saken. Tor Jørgen Tofte Boligsjef 1

2 Saksutredning: Innledningsvis gjennomgås og beskrives dagens utfordringer knyttet til søkere, boligkø og ventetider. Deretter kommenteres de problemstillingene som er trukket frem i interpellasjonen før endelige retningslinjer presenteres i sin helhet. Vi vil i all hovedsak kun omtale det ordinære individrettede boligpolitiske tilbudet. Egne botilbud til grupper med tjenestebehov eller særlig tilrettelegging, f.eks. psykisk utviklingshemmede eller midlertidige boligtilbud, gjennomgås ikke i sin helhet her. Beboere, søkere og ventetider Bergen kommune har et bredt tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet fra forskjellig typer leiebolig, statlig og kommunal bostøtte og finansiering av kjøp til egen bolig. Det betyr likevel ikke at kommunen kan tilby en sømløs boligtilbudskjede. Selv om kommunen er en stor aktør på utleieboligmarkedet i Bergen vil likevel de aller fleste som ikke eier egen bolig la seg betjene av det private utleieboligtilbudet. Også husstander som på et eller annet tidspunkt har vært leietaker i en kommunal bolig. Bergen kommune er ikke en utleier, eller kommunal bolig en boform, som fritt kan velges av en leietaker blant alle mulighetene i markedet. Kommunal bolig er ment å være gjennomgangsbolig for husstander som i en periode ikke er i stand til å la seg betjene av det ordinære markedet og det er en målsetting at så mange som mulig på sikt skal kunne etablere seg i det ordinære markedet. Med en slik rolle og med utleieboliger som knapp ressurs er det vesentlig for Bergen kommune at tilbudet treffer de med størst behov. Etter de gjeldende kriteriene, som for øvrig ble revidert i 2012, tildeler Boligetaten utleiebolig til de kvalifiserte boligsøkerne i boliger ledigmeldt fra EBF (egne anlegg og eierandeler i borettslag), fra boligbyggelagenes utleieboliger og andre private aktører kommunen har avtaler om tildelingsrett med. Å bli innvilget rett til å få tildelt en kommunal utleiebolig betinger at man er bostedsløs, er oppsagt fra nåværende leieforhold, eller bor i en bolig som er uegnet i forhold til familiens behov, f.eks at man bor i en liten bolig med stor familie. I tillegg må man være vanskeligstilt og i liten grad i stand til å skaffe seg bolig på egenhånd. Lav inntekt alene er normalt ikke kriterium for å tildeles kommunal bolig. I tillegg må søker ha andre dokumenterte utfordringer av medisinsk eller sosial karakter. Dette presiseres ytterligere i denne revisjonen. Skoleelever og studenter er ikke i målgruppen for kommunal bolig, selv om de har lav inntekt. Mange som venter på å få tildelt en kommunal bolig har sosialhjelp eller trygdeytelser som eneste inntekt, og en stor andel, primært enehusstandene, har problematikk knyttet til rus, psykiatri og sykdom generelt. Ca. 40 % av beboerne i de kommunale boligene er flyktninger/innvandrere. Imidlertid blir en rimelig andel av disse selvhjulpne på boligmarkedet etter noen tid, ikke minst etter finansiell hjelp fra Boligetaten med Startlån og boligtilskudd. Ventetider og tildeling Antallet godkjente boligsøkere som venter på bolig har ligget ganske stabilt i flere år. Kommunens satsing på etablering av nye utleieboliger og, ikke minst store fokus på boligetablering og tjenester til de mest vanskeligstilte, har gitt positive endringer. En har i løpet av det siste året sett en gledelig nedgang, både i antall søkere og husstander på venteliste. Ventetidene, altså tiden en godkjent søker må vente før bolig faktisk tildeles, er en funksjon av antall nye søkere, tilgjengelige boliger, type boliger og også tildelingstiden. Tildelingstiden 2

3 kan i mange tilfeller trekke ut grunnet behov for oppgradering av den utflyttede boligen, svarfrister som må settes av praktiske og formelle grunner og prosesser/dialog mht leietakerens krav og forventninger. Boligetaten har pr registrert 304 husstander som er uten bolig eller uten tilfredsstillende bolig. Av disse, enslige og par uten barn, venter 281 på å få tildelt en 1-2 roms bolig, mens 23 er husstander med barn som har behov for større bolig. Ventetiden er lengst for de som venter på en 1-2 roms bolig Det er også i all hovedsak husstander med betydelig og gjerne sammensatte utfordringer, som regel relatert til rus. 162 av de som venter på et slikt boligtilbud har ventet mer enn 12 mnd. Både pågangen og ventetidene viser klart at det er denne typer boliger og tjenester som fremdeles er den største utfordringen for kommunen. Gjennomsnittlig botid i EBF sine boliger er 3,6 år. Imidlertid er det mange bytter av bolig slik at mange husstander har en serie boforhold. Det betyr at den reelle botiden er lengre for disse husstandene. Boligtildelingskriteriene Det har vært reist noen spørsmål om noen av kriteriene for å kunne være søkergod for kommunal bolig. Dette gjelder spørsmål om gjeld, karantenetider og botid i kommunen. Gjeld til kommunen: Gjeld knyttet til depositumsgarantier i tidligere leieforhold, annen privat gjeld eller gjeld til Husbanken kommer ikke inn under den type gjeld som er nevnt under punktet søkeberettigede i retningslinjene. Dersom en har gjeld knyttet til tidligere leieforhold av en kommunalt tildelt bolig, urettmessig kommunal bostøtte gitt i et tidligere kommunalt leieforhold (uavhengig av om dette er politianmeldt eller ikke), eller misligholdte låneforpliktelser på lån gitt av Boligetaten til kjøp av bolig, må en inngå en nedbetalingsavtale for å kunne bli registrert som boligsøker. Man mister ikke retten til å leie en kommunal bolig fordi om man har gjeld knyttet til tidligere leieforhold i kommunen, men det forventes at man gjør opp for seg før man kan inngå et nytt leieforhold. Dersom en med bakgrunn i en konkret boligsosial vurdering kommer til at det er viktig for en husstand å bli bosatt omgående, vil tjenesteapparatet strekke seg langt for å finne en løsning som gjør at husstanden kan bosettes. Karantenetid: Har man hatt et kommunalt leieforhold som ble avsluttet på grunn av alvorlig brudd på leiekontrakten/husordensregler gis det karantene på 1 år før man kan søke om kommunal bolig igjen. Beboer har før utkastelsen fått flere advarsler og muligheter for å hente seg inn. Det er ikke urimelig at en beboer som grovt har misligholdt et leieforhold må vente 1 år lenger på å eventuelt få tildelt en ny kommunal bolig. Det er et viktig samarbeidstema at det i slike saker er god og tidlig dialog i tiden før utkastelse mellom boligforvalter og den aktuelle sosialtjeneste, slik at flest mulig saker løses før utkastelse finner sted 3

4 Ett års botid i henhold til Folkeregisteret: Bergen er et regionssenter, og i forhold til våre omegnskommuner har vi nok også det største tilbudet til vanskeligstilte når det gjelder midlertidige boliger og kommunale boliger. Når Bergen kommune har valgt å ha retningslinjer som krever at man skal ha 1 års botid i Bergen kommune er dette hovedsakelig knyttet til at det ikke er ønskelig at Bergen skal bosette alle vanskeligstilte fra omegnskommunene, og på den måten kanskje bidra til at kommunene ikke selv bygger opp et tilbud til vanskeligstilte på Boligmarkedet. Det er liten grunn til å tro at rusavhengige flytter til Bergen for å skape seg en rusfri tilværelse, tvert imot er det vel ofte slik at rusavhengige flytter til Bergen for å ha bedre tilgang til rusmidler og at Bergen som storby både gir større anonymitet og større miljø. Det er heller ikke slik at dette er en regel som håndheves uten unntak. Kan det argumenteres for at det vil være en bedre løsning for søker å bo i Bergen enn den kommunen de kommer fra, kan søknaden innvilges. Eksempler på dette kan være familievoldsaker eller personer med reell tilknytning og tilhørighet til Bergen, men som har hatt langvarige opphold utenfor kommunen grunnet langvarig medisinsk behandling e.l. Bergen kommune har et økende folketall. De fleste som flytter til Bergen flytter på grunn av studier eller arbeid tilhører ikke gruppen «vanskeligstilt på boligmarkedet», de klarer seg selv uten offentlig støtte i form av sosialhjelp eller kommunal utleiebolig. Det er lange ventetider for å få tildelt en kommunal bolig, særlig for de mest vanskeligstilte som i tillegg har problematikk som kan være utfordrende for naboer å takle. Åpner en opp for at alle kan søke på en påregne enda lenger ventetid. I det følgende gjennomgås tildelingskriteriene: Reduksjon av ventetidene og god treffsikkerheten har fokus og kan påvirkes positivt ved en mindre revisjon av kriteriene for tildeling av kommunal bolig. Eksisterende kriterier er i stor grad sammenfallende med tilsvarende regelverk i de andre store byene, men er noe mer liberale på noen punkter. Dette åpner for at noen flere grupper har tilfredsstilt kriteriene i Bergen. Søkeberettigede/målgrupper «Vanskeligstilte på boligmarkedet» Slik kriteriene ble formulert ved siste revisjon ønsket man å være i samsvar med nasjonal terminologi innen fagfeltet. Husbanken og departement benytter begrepet "vanskeligstilte på boligmarkedet" som hovedmålgruppe, og supplerer dette med forklarende og utdypende tekst. Siden den gang har man fra statlig hold foretatt en innsnevring av definisjonen for disse gruppene, primært ift startlån og tilskudd til kjøp av egen bolig og til etablering av utleieboliger. Det benyttes nå begrep som «langvarig vanskeligstilt» og «varig vanskeligstilt» og det er antydet en periode på 4-5 år før man er å betrakte som «langvarig vanskeligstilt». En finner det lite formålstjenlig å tilpasse vår begrepsbruk i våre kriterier for tildeling av utleiebolig og viderefører begrepet «vanskeligstilt på boligmarkedet». Inntektsgrenser 4

5 I Bergen aksepteres for de fleste søkergruppene en høyere inntekt enn for eksempel i Oslo og Trondheim. Grensene er knyttet til folketrygdens grunnbeløp (G) og reguleres i takt med denne. Inntektsgrensen for en enslig person er med dagens kriterier kr ,- pr år, 4,5 G. Utviklingen av G har vært relativt positiv og det foreslås her en justering og reduserer denne med 1G. Det presiseres også at lav inntekt alene ikke kvalifiserer for at søknaden innvilges, søker må også være uten bolig og ellers vurderes å være i målgruppen for kommunal bolig. Ungdom i arbeid ansees ikke å være sosial vanskeligstilt selv om inntekten er under denne grensen. Studenter og skoleelever ansees som tidligere heller ikke å være i målgruppen for kommunal utleiebolig. Kriteriene i Bergen innebærer også at inntekten påplusses 10 % av husstandens formue når formuen er høyere enn kr for en énpersonhusstand og kr for flerpersonhusstander. Det presiseres at det regnes 10 % av hele formuen. Andre kriterier «Uegnet bolig» Uegnet bolig er et relativt upresist begrep, men må relateres til søkerens helse eller familiesituasjon. Lokalisering, f.eks. ikke ønsket bydel, trapper, kollektivtilbud ol vil bare unntaksvis være avgjørende og kun dersom det er knyttet direkte til særlige, dokumenterte behov hos husstanden. Vedr flyktninger og arbeidsinnvandrere Introduksjonssenteret vil få boliger for tildeling til flyktninger som er innvilget opphold. Hvor mange som skal bosettes i Bergen bestemmes årlig av bystyret. Flyktninger som søker direkte til Boligetaten gjør som oftest dette fordi at boligen er for liten grunnet f eks familiegjenforening, misnøye med tildelt bolig, eller at de har flyttet fra et privat leieforhold og i dag står uten bolig. Arbeidssøkere som omfattes av EØS-regelverket er ikke i målgruppen for kommunal bolig. Klageadgang Om husstanden ikke tilfredsstiller kriteriene gis et avslag. Dette vedtaket er et enkeltvedtak som kan påklages til klagenemnden etter forvaltningslovens bestemmelser. Om husstanden tilfredsstiller kriteriene fattes et vedtak som gir husstanden rett til å få tildelt en kommunal bolig som tilfredsstiller husstandens behov, men ikke en konkret bolig. Dvs at vedtaket er knyttet til denne retten og ikke til en konkret bolig. Siden konkrete boliger ikke kan tilvises før disse fristilles fra utleier er det ventetider. Tilvisning av en konkret bolig finner sted når en passende bolig er ledig. Tilvisning av denne er ikke påklagbart. Unntak fra dette er om husstandens sammensetning er endret i fht søknadstidspunktet, evnt at søkers helse stiller krav til boligens tilgjengelighet, og disse hensyn ikke er ivaretatt ved tilvisningen. Normer for tildeling Boligens størrelse skal være nøktern ift husstandens behov. 5

6 Videre presiseres det at det kun gis ett tilbud om bolig, og dersom dette ikke aksepteres tas man ut av køen, og får en karantenetid på ett år, før ny søknad vil bli behandlet. Etaten opplever relativt ofte at tilvist bolig blir gjenstand for kritikk, oftest pga beliggenhet i annen bydel, kvaliteter i fht rominndeling, solforhold, avstand til butikk, trapper, bakker m.m.. I mange saker tar det lang tid før søkeren aksepterer boligen, og i en del saker takker søker nei, og krever en annen bolig i stedet. Slike prosesser tar lang tid, skaper merarbeid og fører til at boliger blir stående tomme lenger enn nødvendig. Tomgangsleie påløper, men viktigere er det at bolig-ressursen ikke utnyttes på en effektiv måte. Så lenge boligen er tilfredsstillende i fht husstandens helse og størrelse kan det ikke aksepteres at søker takker nei og husstanden vil i slike tilfeller ikke vil få behandlet en ny søknad før etter ett år. Leieforholdets varighet Ordinær kontrakt Det gis som hovedregel ordinær tidsbegrenset leiekontrakt i tre år etter husleielovens 9-3. Dersom særlige forhold tilsier det, f eks når det er inngått avtale om oppfølging/behandling med andre deler av det kommunale tjenesteapparat, kan det gis leiekontrakt med kortere varighet etter husleielovens Det kan kun inngås 1 avtale av kortere varighet. En får tidvis forespørsel om framleie. Husleielovens bestemmelser åpner for dette innenfor visse rammer. Det er ikke ønskelig eller tjenlig at boliger for vanskeligstilte skal kunne benyttes av husstander utenfor målgruppen. I enkelte tilfelle kan det likevel være fornuftig både for utleier og leietaker at framleie foretas. Det gjelder f.eks i forbindelse med kortvarige engasjement, kurs, videreutdanning e.l. utenbys. Det er en forutsetning at dette er av kort varighet. Husleielovens bestemmelser om framleie skal tolkes strengt. Dette innpasses i de reviderte kriteriene. For eldre leietakere vil det være urimelig om leieforholdet skal termineres eller at husstanden skal måtte fornye leiekontraktene hvert 3. år. Slik tidsubestemt leiekontrakt tilbys ved første fornying etter fylte 70 år, til husstander som ikke har hjemmeboende barn, og som fortsatt oppfyller øvrige kriterier. Fornyelse av leieforhold Som det fremgår over er tre år korteste kontraktslengde. Ved kontraktstidens utløp må husstanden søke om forlengelse av leieforholdet. Ved fornyelse av leieforholdet gjelder de samme kriterier som for tildeling av bolig. Leietakere i alle ordinære utleieboliger orienteres skriftlig før leiekontrakten utløper og orienteres om muligheten for å søke om forlengelse. Har husstanden inntekt over inntektsgrensen vil leieforholdet ikke bli forlenget. Avslag på forlengelse av leieforholdet er et enkeltvedtak som kan påklages til Bystyrets klagenemnd. Reduksjon av husstandsstørrelse vil, om kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig fremdeles er tilfredsstilt, normalt føre til tilbud om mindre bolig. 6

7 Bytte av bolig Ved større endringer i husstandens situasjon kan det etter nåværende kriterier søkes om bytte av bolig dersom følgende kriterier er oppfylt: Endring i husstandsstørrelse Sykdom som gjør nåværende bolig uegnet Søknader om bytte skal behandles på samme måte som ordinær søknad om kommunal utleiebolig. Det legges til grunn en streng behovsvurdering. Selv om kriteriene er strenge og éntydige mottar Boligetaten likevel et stort antall byttesøknader. Bytte av bolig, som for de fleste boligeiere eller leietakere er et spørsmål om eget handlingsrom og valgmuligheter, blir i denne sammenhengen en sak som får konsekvenser for søkeren, for forvaltningen, for utleier og for andre boligsøkere som venter på å få tildelt bolig. Et boligbytte innebærer at boligen blir stående ubrukt en periode. Tomgang pga akseptansetiden ved tildelingen og tomgang pga klargjøring av den tildelte leiligheten og den fraflyttede leiligheten. Tomgangen fører igjen til at boligkøen ikke avvikles like fort som ønsket og inntektstap for utleier. Klargjøringskostnadene utgjør i snitt kr ,-. Bytte av bolig bør kun innvilges når boligen er uegnet i forhold til husstandens størrelse og når boligen er uegnet i forhold til søkers eller andre i husstandens helsesituasjon. Det kan f eks være at noen i husstanden ikke kan gå i trapper lenger, eller på annen måte trenger mer tilrettelagt bolig. Dette må i så fall dokumenteres med uttalelse fra lege, ergoterapeut eller lignende. Forhold knyttet til bomiljø, slitasje på boligen eller inneklima er forhold som må tas opp med utleier, EBF eller andre aktører kommunen har avtale med. Under dette punktet foreslås en presisering: «Familieforøkelse» erstattes med «Endring i husstandsstørrelse» og «Sykdom» erstattes med «Sykdom som gjør nåværende bolig uegnet». Rådgivning om boligfinansiering Ved utløp av kontrakten skal leieboeren kunne få tilbud om rådgivning om boligmarkedet og ulike finansieringsordninger. I dagens boligmarked er det ikke sjelden at husstander har en økonomisk og sosial situasjon som diskvalifiserer for kommunal utleiebolig, men som vil få problemer ved kjøp av egen. Det er en målsetting, både sentralt og lokalt, at kommunale leieforhold ikke skal være permanente, men at husstanden så fort som mulig skal over i det ordinære boligmarkedet. Kommunen er kun én aktør eller tilbyder på utleieboligmarkedet og de private tilbyderne er også de største. Kommunen er således ikke en totalleverandør av boligtjenester fra døgnovernatting via forskjellige utleieboliger til finansiering av egen eiet bolig, men finansieringsordningene inklusive etableringstilskudd, benyttes der det er mulig. Fornying av søknad Det stilles krav om at boligsøkere som venter på å få tildelt en utleiebolig, må fornye sin søknad hver 6 måned. Dette for å sikre at køen er reell, og at alle søkere i køen faktisk har behov for kommunens hjelp til å få et tilfredsstillende botilbud. Hvert år er det flere titalls søkere som finner bolig på egenhånd, og som derfor slettes fra køen før en får tildelt utleiebolig. 7

8 Det hender imidlertid også noen ganger at søkere glemmer å fornye sin søknad, og dermed mister sin plass i køen. Boligetaten må håndtere dette skjønnsomt, og ikke være striks i sin håndheving av dette. Det er etablert gode rutiner i forhold til sosialtjenestene, slik at disse enkelt kan fornye søknader på vegne av søkere de har dialog med og oppfølging av. Under følger forslag til justerte tildelingskriterier. Endringer fremgår i kursiv. 8

9 Retningslinjer for tildeling av ordinær utleiebolig fra Bergen kommune Søkeberettigede Målgrupper for kommunens ordinære boligtilbud omfatter: Vanskeligstilte på boligmarkedet Med vanskeligstilte på boligmarkedet menes personer som trenger hjelp til å skaffe seg bolig på grunn av dårlig økonomi og/eller nedsatt funksjonsevne, helsemessige eller sosiale problemer, dårlige kunnskaper om det norske boligmarkedet eller liknende forhold. Søker må være fylt 18 år og uten tidligere misligholdte låneforpliktelser, uoppgjorte husleierestanser eller krav om tilbakebetaling av urettmessig mottatt kommunal bostøtte. Det må være inngått en nedbetalingsavtale før søker kan registreres. Husleierestanse og bostøtte må være oppgjort før det kan skrives ny leieavtale. Er søkeren i offentlig gjeldsordning, kan kommunen ikke kreve innfrielse/nedbetaling av husleierestanse. Tidligere brudd på leiekontrakt som har medført utkastelse, vil medføre en karantenetid på inntil ett år. Inntektsgrenser Øvre brutto inntektsgrense avhenger av husstandsstørrelse, og skal reguleres i takt med endringer i Folketrygdens grunnbeløp (G). Husstandsstørrelse: 1 person 2 personer 3 personer 4 personer Øvre brutto inntektsgrense: 3,5G 4G 4,5G 5G Fra mai 2016: kr ,- kr ,- kr ,- kr ,- Er husstandens samlede netto formue over kr ,- for husstander med 1 person, og over kr ,- for husstander med 2 eller flere personer, gis inntekten en påplussing på 10 % av hele formuen. Ved fornyelse av leieforhold kan administrasjonen dispensere fra inntektsgrensene dersom dette er ønskelig ut fra bomiljøhensyn/beboersammensetning. Andre kriterier Videre må søker oppfylle og dokumentere følgende kriterier: Søker må ha bodd i Bergen det siste året i hht Folkeregisteret Søker er uten egnet bolig o Bor midlertidig hos andre, på hospits, i institusjon eller lignende o Bor på tidsbestemt leiekontrakt uten rett til fornyelse og mindre enn 6 måneder igjen av leietid o Boligen er klart uegnet i forhold til søkers helse eller familiesituasjon Dersom søker er utenlandsk statsborger, må det være innvilget asyl/opphold på humanitært grunnlag eller gitt varig opphold. Klageadgang Vedtak om rett til kommunal bolig er et enkeltvedtak og kan påklages til klagenemnden. Klagen må fremsettes 3 uker etter at vedtaket er mottatt. Tilvisning av den konkrete boligen kan ikke påklages. 9

10 Normer for tildeling Den aktuelle boligen skal være nøktern i forhold til husstandens størrelse. Antall rom pr. husstandstype: Enslige/par: Enslige/par med dokumenterte besøksbarn: Enslige/par med barn 1-2 rom 2 rom 3 rom og større Det gis kun ett tilbud om bolig, både ved ordinær tildeling og bytte av bolig. Ønsker ikke søker å ta i mot tilbudt bolig tas søker ut av ventelisten for kommunal bolig. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages til klagenemnden. Det gis også en karantenetid på ett år før ny søknad kan fremmes. Eksisterende leieforhold kan i saker vedr. bytte av bolig, på samme grunnlag termineres. Leieforholdets varighet Det gis som hovedregel ordinær tidsbegrenset leiekontrakt i tre år etter husleielovens 9-3. Dersom særlige forhold tilsier det, f eks når det er inngått avtale om oppfølging/behandling med andre deler av det kommunale tjenesteapparat, kan det gis leiekontrakt med kortere varighet etter husleielovens Det kan kun inngås 1 avtale av kortere varighet. Husleielovens bestemmelser om framleie skal tolkes strengt. Tidsubestemt leiekontrakt tilbys ved første fornying etter fylte 70 år, til husstander som ikke har hjemmeboende barn, og som fortsatt oppfyller øvrige kriterier. Fornyelse av leieforhold Ved fornyelse av leieforholdet gjelder de samme kriterier som for tildeling av bolig. Leietakere i alle ordinære utleieboliger orienteres skriftlig før leiekontrakten utløper og orienteres om muligheten for å søke om forlengelse. Har husstanden inntekt over inntektsgrensen vil leieforholdet ikke bli forlenget. Avslag på forlengelse av leieforholdet er et enkeltvedtak som kan påklages til Bystyrets klagenemnd. Reduksjon av husstandsstørrelse vil, om kriteriene for tildeling av kommunal utleiebolig fremdeles er tilfredsstilt, normalt føre til tilbud om mindre bolig. Bytte av bolig Ved større endringer i husstandens situasjon kan det søkes om bytte av bolig dersom følgende kriterier er oppfylt: Endring i husstandsstørrelse Sykdom som gjør nåværende bolig uegnet Søknader om bytte skal behandles på samme måte som ordinær søknad om kommunal utleiebolig. Det legges til grunn en streng behovsvurdering. Fornying av søknad Søknad om bolig må fornyes hver 6 måned. 10

11 Rådgivning om boligfinansiering Ved utløp av leiekontrakten vil husstanden få tilbud om rådgivning om kjøp av egen bolig. Kommunens ordning med Startlån og boligtilskudd vektlegges. Dispensasjonsadgang Når særlige forhold tilsier det kan administrasjonen dispensere fra disse kriteriene. 11