BIOKLIMA første drøfting

Transkript

1 US-SAK NR: 179/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR: 2011/1745 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN BIOKLIMA første drøfting Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Notat om BIOKLIMA 2. Oppsummering fra møte med LMD Forslag til vedtak: 1. Universitetsstyret stiller seg positive til at UMB engasjerer seg i å utvikle forskingsinfrastruktur i stor skala, og at UMB tar ledende posisjoner i det videre arbeidet med prosjektering og søknad til NFR. 2. Universitetsstyret ber rektor sikre dialog med samarbeidende forskningsinstitusjoner på Campus Ås og de deltakende universitetenes med mål om å være omforent om søknaden som sendes til NFRs program for forskningsinfrastruktur innen søknadsfristen. Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

2 SAKSFRAMLEGG 2 Saksframlegg Hensikt Hensikten med fremleggelsen av BIOKLIMA-prosjektet er å orientere Universitetsstyret om status for prosjektet og dets omfang, samt betydning for UMBs forskning. Videre er det sentralt i denne delen av arbeidet å innhente viktige momenter og føringer fra universitetsstyret for videre prosjektering av forskningsinfrastruktur i så stort omfang. Saken har vært oppe som en del av UMBs forslag til budsjett utenfor rammen, første gang i universitetstyrets desembermøte 2009 (sak 185/2009), samt som en del av budsjettforslag utenfor rammen både i budsjett for 2012 og nå for BIOKLIMA har ikke vært presentert som egen sak i universitetsstyret tidligere. Innhold BIOKLIMA (National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems) er et infrastrukturanlegg for å studere effekten av forventede klimaforandringer i kaldt klima på den nordlige halvkule. BIOKLIMA vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for å gjøre eksperimenter under kontrollerte miljøbetingelser (simulerte økosystemer). Slike fasiliteter er helt essensielle for å kunne si noe sikkert om hvordan klimaendringer vil påvirke jord, planter og atmosfære. Strategisk nasjonal betydning BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning ( ) og Klima 21 (2010). BIOKLIMA vil bidra til å løse globale utfordringer ved hjelp av o forskning på klimarelevante interaksjoner mellom jord, planter og atmosfære, samt utvikling av tiltak for å minimalisere klimaendringer som skyldes landbruket o forskning på konsekvenser av klimaendringer på økosystemer, biodiversitet og bioproduksjon o utvikling av tiltak for tilpasning til klimaendringer i landbruket (ny dyrkningspraksis, nye sorter etc) legge til rette for forskning for å o ta i bruk klimavennlig bioenergi o sikre nok og trygg mat o minimalisere tap av biologisk mangfold og spredning av fremmede, skadelige arter og plante- og dyresykdommer legge til rette for næringsrelevant forskning innen blant annet mat, bioenergi, miljø og bioteknologi heve kvaliteten på norsk forskning innen planter og jord BIOKLIMA vil også bidra til å oppfylle noen av regjeringens mål for landbruket, lagt fram i meldingen Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen ( ): at Norge skal være blant de ledende land i arbeidet med kunnskapsproduksjon for et klimatilpasset landbruk

3 SAKSFRAMLEGG 3 et styrket internasjonalt forskningssamarbeid at forskningen framskaffer et mer fullstendig bilde av hvordan klimaendringene påvirker planter og dyr i norsk landbruk styrking av forskning på driftsformer som vil redusere klimagassutslipp fra landbruket prioritering av forskning knyttet til kretsløpsforståelse og lagerressursene av karbon og nitrogen prioritering av forskning som gir matsikkerhet og mattrygghet under endrede klimaforhold (planteforedling, utprøving av nye plantearter, plantehelse og driftsformer) Fasiliteter og forskningsmuligheter : Anlegget utgjøres av et nytt bygningskompleks og eventuelt oppgradering av eksisterende anlegg for studiet av komplekse samspill mellom levende organismer og deres omgivelser. Prosjektet er unikt ved at det integrerer forskning på plantesystemet, jord, vann og klimagasser. Anlegget vil gi grunnlag for ulike forskningsprosjekter i tillegg til at mer kommersielle tester kan utføres. Dette vil sikre grunnlag for finansiering på sikt. BIOKLIMA skal være verdens mest avanserte klimakontrollerte forsøksanlegg og en brobygger mellom felt og laboratorium og mellom fagdisipliner. Anlegget vil være helt enestående også i internasjonal sammenheng. Det finners ikke tilsvarende anlegg i verden i dag. BIOKLIMA- anlegget vil legge til rette for eksperimentell og tverrfaglig forskning som kan: - integrere økologi, biologi, geologi, fysikk og kjemi - dekke hele økosystemet; jord, vann, gass, vegetasjon og insekter - kontrollere både atmosfære, nedbør og temperatur, inkludert frost Organisering: Prosjektet har utgangspunkt i det nasjonale plantenettverket og er et samarbeid mellom en lang rekke institusjoner i Norge som forsker på jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA er finansiert som et forprosjekt under Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Søknader om midler til storskala forskningsinfrastruktur (søknadsbeløp millioner) er gjenstand for en totrinns prosess i NFR. BIOKLIMA er ett av disse storskala-søknadene som fikk prosjektfinansiering til et forprosjekt i BIOKLIMA er derfor invitert til å sende inn revidert søknad etter dialog med Forskningsrådet (søknadsfrist ikke endelig fastsatt av NFR pga nedleggelsen av Forskningsfondet). Forprosjektet ledes av professor Odd Arne Olsen, IPM ved UMB. UMB skal i først halvdel av 2012 sende søknaden for delfinansiering av BIOKLIMA. Partnere: UMB samarbeider med alle de andre relevante universitetene (UiO, NTNU, UiT og UiS), Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap, NGI, NINA, NIVA, Nofima, Graminor og SINTEF. Budsjettomfang: Prosjektet er stort og vil overskride Forskningsrådets ramme for bevilgning til infrastruktur (over 200 mill.), og et foreløpig anslag på anlegget ligger på et sted mellom mill. kroner, men er for tiden under beregning.

4 SAKSFRAMLEGG 4 Forankring: Flere departementer må derfor involveres dersom BIOKLIMA skal bli en realitet. LMD har i høst blitt orientert om prosjektet og videre vil både Kunnskapsdepartementet (koordinerende departement), Miljødepartementet, Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartmentet få orientering. Det er videre viktig at prosjektet har intern forankring og felles prioritering fra Campus Ås institusjonene. Universitetsdirektørens vurdering Samfunnet står overfor sentrale utfordringer når det gjelder miljø og klima, energi og mat. Regjeringen har gjennom Soria Moria - erklæringen satt seg som mål å øke innsatsen på disse områdene. BIOKLIMA omhandler forskning om viktige problemområder som klimatiske forhold og hvordan de påvirker hele økosystemet, og hvordan man skal håndtere konsekvenser av klimaendringer. I UMBs strategi for 2010 til 2013 står det at Universitetet for miljø- og biovitenskap skal drive forskning av høy kvalitet til det beste for samfunnet, og klima står høyt på dagsordenen for samfunnet vårt i dag. Videre forplikter universitetet gjennom egen strategi å gi forskergruppene bedre tilgang på oppdatert vitenskapelig utstyr og infrastruktur slik at forskergruppene kan vinne konkurranser om forskningsmidler og publisering. UMBs strategi har et særskilt punkt på Sentre for forskning og forskningsinfrastruktur med en videreføring av Hensiktsmessige forsøksfasiliteter ved Senter for klimaregulert planteforskning som er av betydning for UMBs forskningsaktivitet på matplanter. BIOKLIMA representerer nettopp denne videreføringen. For å kunne gripe forskningsmulighetene og ivareta forskningsbehov som både forskningsmeldingen og Klima 21 etterlyser, kreves det at forskningen i stadig større grad settes i stand til å foreta grunnleggende eksperimenter med klimaendringer. Forskerne selv etterlyser blant annet avanserte fasiliteter for eksperimenter med klimaendringer innenfor ulike økosystem, blant annet å undersøke responsene på klimascenarier. Avanserte studier av sammenhengen mellom jord og klima under kontrollerte betingelser er en forutsetning for å skaffe ny kunnskap på området. For UMBs forskningsprioritering er det videre viktig at infrastruktur og forskningskvalitet henger godt sammen. De nylige utgitte resultatene av Biofagevalueringen i regi av NFR gir våre miljøer tilknyttet BIOKLIMA topp karakter, og er derfor en bekreftelse på at BIOKILMA kan være en riktig satsning for UMB. Dette betyr at forskningsmiljøene rundt satsningen er velorganiserte og robuste, og kan tiltrekke seg ressurser for å utføre forskning på et internasjonalt nivå, noe som er en forutsetning for et prosjekt i denne størrelsesorden. I UMB-sammenheng representerer BIOKLIMA den største satsningen innenfor forskningsinfrastruktur noen sinne. Anlegget og dets muligheter har blitt møtt med stor begeistring internasjonalt. En realisering av BIOKLIMA vil sette Norge og UMB på det internasjonale forskningskartet. Ikke desto mindre viktig er det at UMBs styre gir konkrete råd og føringer til prosjektledelsen og til forskermiljøene bak søknaden, slik at man kan kvalitetssikre arbeidet med videre søknadsutarbeidelse, og ikke minst bidra til å øke muligheten for endelig uttelling i NFR. Blant annet er det sentralt å gi signaler om forventninger til driftsform, eierskap, forretningsplan og internasjonal forankring. Prosjektet bør også diskuteres av fellesstyret på et egnet tidspunkt.

5 SAKSFRAMLEGG 5 På grunn av investeringsstørrelsen (endelig beslutning tas på regjerningsnivå) vil søknaden til NFR være en søknad om et større forprosjekt. Universitetsdirektøren legger opp til å styrebehandling av prosjektets faglige og finansielle strategi.

6 BIOKLIMA - Et internasjonalt anlegg for studier av klimaendringer på den nordlige halvkule BIOKLIMA skal måle virkningen av klimaendringer på planter, jord, vann og klimagasser i naturlige og agro-økosystemer som grunnlag for iverksetting av effektive, samfunnsmessige tiltak. BIOKLIMA skal være verdens mest avanserte klimakontrollerte forsøksanlegg og en brobygger mellom felt og laboratorium og mellom fagdisipliner. BIOKLIMA skal ta i bruk og utvikle avansert teknologi for overvåking av jord, vann, planter og luft i samarbeid med verdens ledende forskere og deres forsøksfasiliteter. Forskningen vil gi oss bedre forståelse av hvordan klimatiske forhold påvirker hele økosystemet fra genetisk seleksjon av tolerante plantearter til hvordan ulike kombinasjoner av nedbør, temperatur og grunnforhold kan gi flom og ras. Ved å forstå de underliggende mekanismene vil vi ha større innflytelse på konsekvensene av endrede klimaforhold, enten ved mottiltak eller bedre varslingssystemer. Forskningen vil bidra til: o Mer effektiv mat og skogsvirkeproduksjon o Bedre naturforvaltning o Mindre utslipp av klimagasser o Mindre forurensningsproblemer o Færre ras og bedre varsling av ras o Tryggere veier og bygninger Eksisterende modeller for virkningen av de forventede klimaforandringene er svært usikre på grunn av manglende kunnskap både når det gjelder selve klimaendringene og virkningen av gitte klimaendringer på planteproduksjon, jord, vann og klimagasser. Det er også usikkert hvordan det terrestriske systemet påvirker klima. Hittil har forskerne vært henvist til målinger ute i naturen under uforutsigbare betingelser og til laboratorieforsøk hvor man studerer svært forenklede systemer. BIOKLIMA- anlegget vil koble molekyl- og felt-skala og framskaffe mer pålitelige data for virkningene av klimaforandringene og dermed bidra til en mer effektiv bruk av de økonomiske og samfunnsmessig investeringer som vil kreves. Et unikt, tverrfaglig forskningsanlegg BIOKLIMA- anlegget vil legge til rette for eksperimentell forskning som: o integrerer økologi, biologi, geologi, fysikk og kjemi o dekker hele økosystemet; jord, vann, gass, vegetasjon og insekter o kontrollere både atmosfære, nedbør og temperatur, inkludert frost Det finners ikke tilsvarende anlegg i verden i dag. Anlegget og dets muligheter blir møtt med stor begeistring internasjonalt. BIOKLIMA setter Norge på det internasjonale forskningskartet med en klar nordisk profil med fokus på frost og kaldt klima. Anlegget vil også være relevant for tilsvarende utfordringer i områder som har samme klimatiske problemstillinger på grunn av høyde over havet, for eksempel det Tibetanske platået. Norge har unike forutsetninger Norge spenner fra temperert maritimt til polart klima inkludert alpine forhold. Dette gjør Norge unikt i forhold til kjennskap til økosystemenes forutsetninger og tilpasningsevne. Kaldt klima med temperaturer under frysepunktet gir spesielle utfordringer i Norge og ellers i nord- og alpine områder og er teknisk utfordrende å forske på. Fryse- og tineprosesser på jordoverflaten gir store skader på planter og hemmer planteproduksjon. Frost fører også til mekaniske skader som telehiv, frostsprengning og resulterer i mer avrenning og erosjon. 1

7 Deltakere og brukere BIOKLIMA-prosjektet er godt forankret i og drives av et konsortium av samtlige relevante norske universitets- og forskningsmiljøer. Anlegget vil være relevant for brukere fra grunnleggende til anvendte disipliner og for sektorer i samfunnet som landbruk, samferdsel, energi- og vassdragsforvaltning. BIOKLIMA er finansiert som et forprosjekt under Forskningsrådets Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR). Forprosjektet skal levere endelig søknad om BIOKLIMA-anlegget i første halvdel av

8 BIOKLIMA Oppsummering fra møte med LMD onsdag 26. oktober 2011 kl Til stede: LMD (Forskningsavd. og Matpolitiskavd.): Kirsti Gustad, Gry Færevik, Svein Knutsen, Andreas Rosenberg, Knut Vorkinn, Karen Beate Grimstad, Harald, Per Hallvard Eliassen Fra BIOKLIMA: Odd-Arne Olsen, Idun Christie, Anders Elverhøi, Daniel Rasse, Jannes Stolte, Malena Bakkevold (referent) Velkommen Avd.dir. Kirsti Gustad ønsket velkommen. Hun viste til positiv tilbakemelding fra NFR om BIOKLIMAprosjektet/initiativet. Presentasjon Odd-Arne Olsen presenterte Bioklima i lys av Klima 21. Kopi ble delt ut. Hensikten med møtet: Å invitere departementet til en diskusjon om departementets interesser, ønsker og behov i forhold til anlegget og prosjektet. Synergieffektene knyttet til et anlegg som kombinerer flere fagområder (planter, jord, vann, atmosfære), ble vektlagt. Kulde er en del av Bioklimas hovedsatsing. Evalueringer viser at norsk forskning er fragmentert. Plattformer er generelt viktige for å få til samarbeid, og Bioklima vil være en slik plattform eller arena hvor forskerne må jobbe sammen. Prosjektet er stort og vil overskride Forskningsrådets ramme for bevilgning til infrastruktur (over 200 mill.), men anlegget vil ligge under 500 mill. Flere departementer må involveres dersom Bioklima skal bli en realitet. LMD er første departement prosjektet møter. Målet er i første omgang å få Bioklima inn på det nasjonale veikartet for infrastruktur. Spørsmål og kommentarer Vil det være mulig å dele opp prosjektet? Nei, da vil det nye, selve synergieffekten stå i fare for å forsvinne. Deltakerne i konsortiet Deltakelsen i Bioklima ble utdypet. Den omfatter: - samtlige relevante universitetsinstitutter ved alle universiteter som har relevante forskningsmiljøer - forskningsinstituttene Bioforsk, Skog og landskap, NIVA, NINA, NGI og Nofima. - Graminor AS Anleggets størrelse, blant annet med tanke på tomteareal? Anlegget vil bli stort og blant annet inneholde regnsimulator, snøsimulator og plass til hele trær (10 meters høyde). Anlegget vil ha tre avdelinger: - Storskala med bla. måling av skred og jordstabilitet - Mesoskala hvor hele økosystemer kan tas inn - Småskala med fokus på få og/eller enkeltplanter Hvordan ser dere for dere eierskap og driftsform? Det er naturlig å legge eierskapet til en institusjon, jf. de mindre klimafasilitetene som allerede finnes ved de ulike institusjonene. Arbeidsutvalget vil utvikle planene for anlegget uten å ta stilling til lokaliseringsspørsmålet. Tre områder peker seg ut: Tromsø, Trondheim og Ås. 1

9 BIOKLIMA BIOKLIMA vil bestå av en enhet. Eksisterende anlegg skal opprettholdes og inngå i et nettverk rundt Bioklima hvor det blant annet vil bli gjort forstudier. Har det animalske en plass i Bioklima? Mikrobiologi i jord er et viktig fagområde. Insekter er også med (skadegjørere). Bioklima har spesiell vekt på kaldt klima. Hva med varme? Det er langt lettere å simulere varmt klima enn kaldt. Forskning i varmt klima vil også være mulig, men det er spesielt tine fryseprosessen Bioklima vil spesialisere seg på. I Graminor sitt arbeid med utvikling av nye sorter er faktorene temperatur, lys og jordbunn viktige. Det samarbeides med finske og svenske selskaper på området. Fryse-tine problematikken er for eksempel svært viktig i forhold til jordbær. Det tar tid å få fram nye sorter i dag. Bioklima vil bidra til at prosessen går raskere og at man får større effekt ved at man kan simulere utvikling og teste ut nye sorter. Kan planteheles også studeres innenfor Bioklima og hva med måling av næringsavrenning? Plantehelse: Ja, jf. fusarium på korn. Graminor vet eksempelvis ikke hvilke faktorer som påvirker mest av for eksempel nedbør eller temperatur. Dette kan det forskes på i anlegget. Næringsavrenning vil også kunne være et tema i BIOKLIMA-forskningen. Bioklima vil også ha en sterk datainfrastruktur som innebærer at forskerne kan følge med på forsøkene sine uten å være i nærheten av selve anlegget. Nordisk og internasjonalt samarbeid LMD er enig i at Bioklima bør ha en nordisk ambisjon og understreker at dersom Bioklima er eneste anlegg i sitt slag i verden, blir det internasjonale samarbeidet svært viktig. LMD forventer at det jobbes videre med det internasjonale samarbeidet til endelig søknad. Det ble også nevnt at Norge har formannskapet i Nordisk ministerråd i Saken bør tas opp også her. Arktisk råd ble også nevnt som et viktig politisk råd. Anders Elverhøi sitter i styret i Nordforsk og vil ta opp saken der. Avslutning Gustad understrekte at Bioklima er et spennende og stort prosjekt, og takket for denne første informasjonen. Det er viktig at prosjektet også går i dialog med MD og KD. KD er det koordinerende departementet. Råd: Ta med NIVA eller NINA til møtet med MD. NHD ses som mindre aktuelt i denne sammenheng. Det er enighet om at et det bør gå et brev fra departementene/regjeringen sammen med endelig søknad. LMD vil følge prosjektet framover, og ønsker løpende informasjon om prosessen. Seniorrådgiver Gry Færevik vil være kontakt person i LMD i det videre arbeidet med Bioklima. 2