Innhold. 1.0 Sammendrag Introduksjon Bakgrunn Metode Resultat Diskusjon Konklusjon...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. 1.0 Sammendrag... 4. 2.0 Introduksjon... 5. 3.0 Bakgrunn... 6. 4.0 Metode... 9. 5.0 Resultat... 10. 6.0 Diskusjon... 16. 7.0 Konklusjon..."

Transkript

1 Martha Høvik, Elisabeth Johnsgaard og Gunvor Hjelle Evalueringsrapport } Sykepleienettverket i Hedmark og Oppland for kreft og andre alvorlig syke

2 Innhold 1.0 Sammendrag Introduksjon Bakgrunn Metode Resultat Diskusjon Konklusjon Referanseliste... 19

3 Forord Klinisk utvalg sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke har eksistert i en årrekke, men med ulik forankring. I 2009 ble det et permanent klinisk utvalg under Administrativt samarbeidsutvalg i Sykehuset Innlandet. Erkjennelsen av at arbeidet i sykepleienettverket burde evalueres materialiserte seg i et vedtak i Klinisk utvalg og det ble søkt midler og innvilget hos Helsedialog og gjennom samarbeidsmidler i Sykehuset Innlandet. Kreftsykepleier/master i klinisk sykepleie Martha Høvik ble engasjert til å gjennomføre evalueringen og skrive rapporten. Dette i tett samarbeid med leder i klinisk utvalg Gunvor Hjelle og utvalgets sekretær Elisabeth Johnsgaard. Referansegruppe har vært medlemmer av Klinisk utvalg Hege Birketvedt Eklund, Vestre Slidre kommune, Marte-Lill Solstad, Hamar kommune og Torunn Wester, Kompetansesenteret for lindrende behandling ved Oslo universitetssykehus. Medlemmer i Klinisk utvalgs arbeidsgrupper i Hedmark og Oppland stilte seg til disposisjon for pilotundersøkelsen. Evalueringen har rettet seg mot alle kontaktsykepleierne i sykepleienettverket og mål med undersøkelsen er å bringe på det rene om nettverket fungerer etter hensikten, dette nedfelt i mandatet. Resultatet av evalueringen er nyttig for kontaktsykepleierne, deres ledere i både kommuner og sykehus og Klinisk utvalg. Det vil danne grunnlag for revisjon av mandat, kommende strategiske planer og kompetanseutviklingen. Takk til forskningsrådgiver ved Sykehuset Innlandet, PhD Geir Berg for råd, tips og veiledning under prosessen. Takk til Bergen Diakonale Høgskole ved May Aasebø Hauken for nyttig bidrag i forbindelse med utforming av spørreskjemaet. Takk også til alle dere andre som har bidratt til at prosjektet ble gjennomført. Lillehammer, Gunvor Hjelle Martha Høvik Elisabeth Johnsgaard Leder klinisk utvalg Prosjektleder Sekretær klinisk utvalg Evalueringsrapport 3

4 1.0 Sammendrag Bakgrunn Sykepleienettverket for kreftomsorg i Hedmark og Oppland har vært i drift i over 20 år. Først som et uformelt treffpunkt senere ble det formalisert med styrings- og nettverksgrupper. Målet var å sikre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjeneste slik at pasienter og pårørende til kreft og med andre alvorlige sykdommer ble ivaretatt og opplevde trygghet. I det videre arbeidet ble det inngått en skriftlig kontrakt mellom arbeidsgiver, kontaktsykepleier og leder for nettverket. Kontrakten beskrev hvordan styringsgruppen forpliktet seg til å videreutvikle sykepleienettverket ved sykehusene og kommunene ved å synliggjøre nettverkets funksjon lokalt, fylkesvis og regionalt, samt å utarbeide to-årig rullerende plan, fastsette satsningsområder og arrangere temadager. Kontaktsykepleier skulle være ressursperson i sitt arbeidet med alvorlig syke og døende og ta initiativ til å utvikle og endre rutiner for å sikre kvalitet. Arbeidsgiver forpliktet til å legge til rette for at kontaktsykepleier fikk utført sin funksjon innenfor ordinær arbeidstid, samt gi mulighet til deltakelse på temadager og dekking av utgifter til dette. I 2008 ble nettverket et Klinisk utvalg i Sykehuset Innlandet oppnevnt av Administrativt utvalg. Administrativt utvalg er sammensatt av representanter fra Sykehuset Innlandet og kommunene i opptaksområdet. Deler av styringsgruppene gikk inn i klinisk samarbeidsutvalg. Kompetansesenteret for lindrende behandling og Kreftforeningen har vært representert. Resten av styringsgruppen har dannet arbeidsgrupper i hvert fylke og driver nettverkene praktisk og økonomisk. Hensikt Hensikten med kontaktsykepleienettverket er at alle kommuner og relevante sykehusenheter i Hedmark og Oppland skal ha minst en ressursperson med særlig kompetanse innen sykepleie rettet mot kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom. Metode Kvantitativ metode med spørreskjema til alle kontaktsykepleierne i nettverket. Spørreskjemaet tok utgangspunkt i kontaktsykepleiernes funksjonsbeskrivelse stilte spørsmål ut fra denne. Utvalg Antall spørreskjemaet som ble sendt ut var 146. Alle kontaktsykepleierne i nettverket ble tilsendt dette. Resultat Resultatet viste at kontaktsykepleierne for kreft og alvorlig sykdom hadde lang erfaring og stor faglig tyngde. Det kom fram at mange hadde små stillinger og at de opplevde rollen som uklar. Kontaktsykepleierne hadde fra stor til svært stor utbytte av samlingene i nettverket. De hadde også stor utbytte av nettverket i den praktiske hverdagen. Kvaliteten på arbeidet nettverket utfører ligger også innenfor området stor grad til svært stor grad. Dette tyder på at nettverket innfrir sin intensjon om å være et støttende og rådgivende organ innenfor Sykehueset Innlandet, kommunene og kontaktsykepleierne. Konklusjon n Klinisk samarbeidsutvalg for sykepleienettverket fungerer etter intensjonen. n Styringsgruppa for nettverket fungerer bra. n Arbeidsplassene må tilrettelegge og gi organisatorisk støtte til den enkelte kontaktsykepleier. n Det må gis bedre mulighet for kontaktsykepleiere til å fungere ute i feltet. n Det ønskes mer tid til faglig oppdatering. n Det ønskes flere samlinger med mindre grupper i nærområdet. n Fortsette med samling to ganger i året. Evalueringen har som mål å få innsikt få innsikt i nettverkets funksjon og kontaktsykepleiernes opplevelse av sin rolle i dette arbeidet. 4 Evalueringsrapport

5 2.0 Introduksjon Kreftforekomsten i Norge er økende, antall nye tilfeler er i overkant av årlig viser tall fra Kreftregisteret (1). I Nasjonal strategi for kreftområdet i Nasjonal helseplan for viser en anslått økning i antall nye krefttilfeller på ca. 25 prosent innen år 2020 sammenlignet med år 2000 (2). Helsepolitiske utredninger, lover og retningslinjer legger grunnlaget for helsepersonellets rolle og funksjon overfor brukerne av helsetjenestene ( 3, 4, 5, 6). I nasjonale standarder og føringer er målene å fremme godt samarbeid, god kommunikasjon og kontinuitet mellom behandler og pasient. Her angis det hvordan helsepersonell skal ivareta den kreftrammede og deres pårørende og møte og dekke deres behov (6, 7, 8, 9, 10). Sykepleie til kreftsyke og andre med alvorlig sykdom er utfordrende på mange områder. Sykepleierrollen beveger seg mellom flere nivå innen fag, profesjon og organisasjon. I det direkte pasientarbeidet. I det direkte pasientarbeidet er teoretisk, praktisk og sosialkompetanse viktige komponenter. Organisasjonens ytre rammer, sykepleierens organisatorisk kompetanse og organisasjonskompetanse har også betydning for utøvelsen i den direkte pasientomsorg (11, 12, 13, 14, 15). I norske retningslinjer og fagprosedyrer anbefales det at ressurssykepleier innen palliasjon bør ha en definert rolle innen fagutvikling og veiledning for å kunne gi det øvrige personalet innsikt i den pleie og behandling som utøves. Ressurssykepleier bør ha kompetanse og innsikt i spesialisert sykepleie til kreftsyke og andre med alvorlig sykdom for å kunne gjennomføre prosedyreendringer i henhold til retningslinjer. Det gis klare føringer for hvordan helsetjenesten til pasienter med alvorlig sykdom bør organiseres og utøves, og hvordan kompetansenettverket innen ressurssykepleiere bør bygges opp (7, 8, 9, 14). I Hedmark og Oppland omtales ressurssykepleier som kontaktsykepleier for pasienter med kreft og andre alvorlige sykdommer (16, 17). Per mai 2012 er det 146 kontaktsykepleiere i kommuner og sykehus i disse to fylkene, av disse jobber ca. 2/3 i kommunene og 1/3 i sykehusene. Kontaktsykepleierne er organisert i et felles nettverk. Evalueringsrapport 5

6 3.0 Bakgrunn Sykepleienettverket for kontaktsykepleiere i Hedmark og Oppland har vært i drift i over 20 år, først som et uformelt treffpunkt, senere av mer formell og strukturell karakter. I Oppland startet det i 1991 ved at sykepleiere ved Gjøvik Fylkessykehus og Lillehammer Fylkesykehus tok initiativ til å dannet et nettverk som skulle bygge opp ekspertise i kreftomsorgen. Denne kompetansen skulle ikke bare være innad i sykehusene, men også benyttes ute i kommunene. I Hedmark ble det fra 1987 etablert rådgivningsgrupper i regi av Den norske Kreftforening. Som et resultat av sosialdepartementets utredning om pleie og omsorg av alvorlig syke og døende (14) ble det i 2000 lagt fram en innstilling fra faggruppen i kreftomsorg på oppdrag fra regional helseutvalg for Helseregion Øst. Denne innstillingen med bakgrunn i forskrift fastsatt av sosial- og helsedepartementet førte til at det ble utarbeidet en 4-årig regional helseplan. Sentrale satsningsområder i denne planen var samarbeid, samhandling og kompetanseheving. I 2004 kom innstilling om at det skulle etableres et kompetansenettverk i regionen, Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB) etablert. KSBL er et regionalt kompetansesenter for lindrende behandling i helseregion sør-øst, med lokalisering ved avdeling for kreftbehandling ved OUS, Ullevål sykehus. Senteret driver forskning, fagutvikling og undervisning i palliasjon. Samme år ble det etablert styringsgrupper i begge fylkene med representanter fra sykehusene, kommunene, KSLB og Kreftforeningen. Målet til styringsgruppene og nettverksgruppene var å sikre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjeneste slik at kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom, samt deres pårørende opplevde trygghet. I 2008 ble det fra begge styringsgruppene rettet et ønske om et mer formalisert nettverk for å sikre fremtidig eksistens. Administrativt samarbeidsutvalg, - et utvalg mellom Sykehuset Innlandet og kommunene i opptaksfeltet vedtok at nettverket skulle bli et Klinisk samarbeidsutvalg. Klinisk samarbeidsutvalg ble oppnevnt med representanter fra Helseforetaket og kommunene, samt KSLB, Kreftforeningen og brukerrådet. Resten av styringsgruppen har dannet arbeidsgrupper i hvert fylke og driver nettverkene praktisk og økonomisk. 3.1 Organisering Klinisk utvalg for sykepleienettverket for kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom er organisert i tre nivåer; Klinisk samarbeidsutvalg, arbeidsgrupper og kontaktsykepleiere. 3.2 Mandat Mandatet besluttet følgende oppgaver for de involverte parter (17) Klinisk samarbeidsutvalg Det klinisk samarbeidsutvalg for sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke forplikter seg til å videreutvikle sykepleienettverket ved sykehus og kommunehelsetjenesten ved å: n utarbeide en to-årig rullerende plan for utvalgets arbeid og fastsetter satsingsområder for nettverket for å sikre likhet i begge fylker. n synliggjøre nettverkets funksjon lokalt, fylkesvis og regionalt. n sørge for elektronisk oppdaterte adresselister over kontaktsykepleiere to ganger per år. n sørge for gjensidig utveksling av aktuelle nyheter av nasjonal, regional og lokal karakter. n sørge for at det blir arrangert en felles temadag for sykepleienettverket pr år som er merriterende til klinisk stige. n være et rådgivende organ for SI og kommunene innen fagfeltene. n initiere prosjekter innenfor fagfeltene. n være pådriver til samarbeidskonferanser med politikere og ledere i helsetjenesten. n avholde minimum to møter per år. n rapportere årlig til Administrativt samarbeidsutvalg Kontaktsykepleier I avtalen forplikter kontaktsykepleier seg til følgende oppgaver: n ta initiativ til og gjennomføre jevnlige møter med sin leder hvor arbeidet planlegges, og mål defineres for kontaktsykepleiers arbeid. 6 Evalueringsrapport

7 n skal utvikle særlig kompetanse innen fagområdene. n har sammen med sin leder et spesielt ansvar for organisering av omsorgstilbudet for kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom. n har et spesielt ansvar for veiledning og rådgivning av kollegaer. n har et spesielt ansvar for å holde kollegaer oppdatert om nyheter og referere fra temadager. n har selv et ansvar for å tilrettelegge for kurs og internundervisning på sin arbeidsplass. n deltar i sykepleienettverket for kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom kompetansenettverk Arbeidsgiver n legge til rette for at kontaktsykepleier kan delta på temadager. n dekke utgifter for kontaktsykepleieren på temadager. n ha kontaktsykepleier(e) ved aktuelle enheter i kommunehelsetjenesten og i sykehusene. 3.3 Hensikt Hensikten med kontaktsykepleienettverket er at alle kommuner og relevante sykehusenheter i Hedmark og Oppland skal ha minst en ressursperson med særlig kompetanse innen sykepleie rettet mot kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom. Evalueringen har som mål å få innsikt i nettverkets funksjon og kontaktsykepleiernes opplevelse av sin rolle i dette arbeidet. (18). Arbeidsgiver forpliktet seg til følgende gjennom avtalen: n gi kontaktsykepleier mulighet til å utføre sin funksjon innen ordinær arbeidstid. Klinisk utvalg for sykepleienettverket Evalueringsrapport 7

8 Organisasjonskartet viser hvordan styret og medlemmene har organisert og koordinert arbeidet seg i mellom. Administrativt samarbeidsutvalg Svein Holen, leder, KS, seksjonssjef Vågå kommune Per Olav Lund, KS, rådmann Våler kommune Mary-Anne Bakos, KS, helse- og omsorgssjef Tynset kommune Arne Julsrud Berg, KS, kommunalsjef Østre Toten kommune Trond Hilmersen, Brukerrådet Morten Lang-Ree, SI, administrerende direktør Hans Iver Børresen, SI, viseadministrerende direktør Grethe Fossum, SI, samhandlingsdirektør Gunvor Øfsti, SI, Rådgiver, Sektretær for administrativt samarbeidsutvalg Klinisk utvalg for sykepleienettverket Gunvor Hjelle, leder, SI Lillehammer Liv Alfhild Utby, SI Tynset Hege Birketvedt Eklund, Vestre Slidre kommune Marte-Lill Solstad, Hamar kommune Odd Hauge, Brukerutvalget i Sykehuset Innlandet Karin Herstadhagen, Kreftforeningen Innlandet Torunn Wester, Kompetansesenteret for lindrende behandling, Oslo Universitetssykehus Elisabeth Johnsgaard, sekretær, SI HF Stab Helse Arbeidsutvalg Hedmark Liv Alfhild Utby leder, SI Tynset Monica Holen, sekretær, Elverum kommune Gunn Kristin Broen Larsen, (kasserer, Sør-Odal kommune) Marte-Lill Solstad, Hamar kommune Turid Torbjørnsen, Tolga kommune Irene Nygård Pedersen, Trysil kommune Conni Lillekjendlie, SI Elverum Gry Andvik Johansen, SI Kongsvinger Arbeidsutvalg Oppland Gunvor Hjelle leder, SI Lillehammer Bodil Sem Kolsgaard, sektretær SI Gjøvik Hege Birketvedt Eklund, Vestre Slidre Anne Grev, Gjøvik kommune Mona Skjelhaugen, Lillehammer kommune Bente Aasheim, Vågå kommune Kontaktsykepleiere i helseforetak (sykehus) og kommuner i Hedmark Kontaktsykepleiere i helseforetak (sykehus) og kommuner i Oppland Fig. 1: Oversikt over organisering av Sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke. I sin nåværende form har sykepleienettverket vært i drift i tre år. Som en videreutvikling av det arbeidet som er nedlagt er det ønske at nettverket evalueres i sin helhet. 8 Evalueringsrapport

9 4.0 Metode Undersøkelsen som ble utført er under kriteriene kvalitetsforbedringsarbeid (19, 20). Det ble i forberedelsene til undersøkelsen drøftet ulike tilnærmingsmetoder for datainnsamling. Vi kontaktet Bergen Diakonale Høgskole, de hadde i 2009 lagt fram en rapport som viste evaluering av kompetansenettverket for sykepleierne i kreftomsorg og lindrende behandling ved sykehusene og kommunene i Helse Bergen foretaksområde (21). Vi fikk tilsendt spørreskjemaet som var brukt i deres evalueringsarbeid. Dette gav oss innspill til å utforme vårt eget spørreskjema etter vår egen funksjonsbeskrivelsen for sykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke i Hedmark og Oppland (16, 17, 22). Metoden som ble valgt er i hovedsak en kvantitativ metode, men har i slutten av spørreskjemaet to åpne spørsmål der informantene kunne skrive egne synspunkter. Spørreskjemaet ble derfor en variant av mixes methodeds. Da dette ikke er et vitenskaplig eller forskningsrelatert arbeid var vi åpne for å ha kombinerte spørsmål på ett og samme skjema. Det ble benyttet et spørreskjema til alle kontaktsykepleierne i sykepleienettverket (23). I tillegg til den kvantitative undersøkelsen ble det stilt to åpne spørsmål til slutt, en kvalitativ del, hvor respondentene kunne gi uttrykk for om det var noe de savnet for å kunne utøve rolle som kontaktsykepleier og om de hadde noen forslag til hvordan sykepleiernettverket kan videreutvikles. henvendelsen ble kontaktet via telefon. Det viste seg at de som ikke hadde svart på henvendelsen var enten sykemeldte, i svangerskapspermisjon eller ikke hadde for vane å gå inn å lese e-post. Etter at vi hadde fått kontakt med alle sykepleierne i nettverket ble alle anmodet om å les e-post slik at de hadde mulighet til å delta i spørreundersøkelsen når denne kom. Spørreskjemaet ble sendt ut i midten av mai 2012 med frist for tilbakelevering Det ble sendt ut en purring til alle medlemmene i gruppen. Det kom inn noen svarskjemaer etter fristens utløp og vi valgt å ta disse med i opptellingen da de fikk mindre innvirkning for det totale resultatet Spørreskjemaet Grunnlaget for utforming av spørsmålene i spørreskjemaet var funksjonsbeskrivelsen for kontaktsykepleiere i nettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke (16). Spørreskjemaet tok utgangspunkt i seks spørsmål om bakgrunn, deretter seks spørsmål om prosessarbeid og til slutt seks spørsmål fra klinisk virksomhet, samhandling og systemarbeid. Til slutt kom to åpne spørsmål der de kunne svare på spørsmål om hva de savnet og hvilke forslag de hadde til hvordan sykepleienettverket kunne videreutvikles Populasjon Målgruppen for undersøkelsen var alle kontaktsykepleiere i sykepleienettverket for kreft og andre med alvorlig sykdom. Adresseliste til kontaktsykepleierne ble ajourført av sekretær ved Sykehuset Innlandet HF og spørreskjemaet ble sendt ut til de alle 146 kontaktsykepleierne i netteverket via e-post (24, 25). Retur av spørreskjemaet ble adressert til sekretariatet i Sykehuset Innlandet og behandlet slik at anonymitet ble ivaretatt. I løpet av våren 2012 ble det sendt ut nyhetsbrev til kontaktsykepleierne fra Administrativt utvalg der det ble redegjort for undersøkelsen (26). For å sjekke at alle ble nådd via e-post, ble det bedt om at alle svarte på forhåndsvarsel. De som ikke responderte på Pilot Spørreskjemaet ble testet ut på representantene i samarbeidsutvalget medio januar To forskere foretok justering og tilpasninger før det endelige spørreskjemaene ble sendt ut. 4.2 Analyse Det ble sendt ut 146 spørreskjemaer og fikk tilbake 83, en svarprosent på 56,8 prosent. Svar fra undersøkelsen dannet grunnlag for resultatet. Det kvantitative datamaterialet ble registrert og analysert ved hjelp av statistikkprogram SPSS (27) (28). De to åpne spørsmålene ble skrevet ordrett inn i et eget skjema. Evalueringsrapport 9

10 5.0 Resultat Spørreskjemaet hadde i tillegg til spørsmål om bakgrunn, spørsmål fra de tre hovedkategoriene i funksjonsbeskrivelsen og samarbeidsavtalen (16, 17). Disse var kontaktsykepleiers funksjon, kontaktsykepleiers funksjon innen klinisk virksomhet og kontaktsykepleiers funksjon innen samhandling og systemarbeid. 5.1 Kontaktsykepleiers bakgrunn I denne kategorien fikk vi svar på kontaktsykepleierens alder, hvor lenge hun har vært utdannet sykepleier, om videreutdanning, i så fall hvilken, om hvor hun var ansatt og om hvor lenge hun hadde vært kontaktsykepleier. På spørsmål om sykepleiernes alder viste undersøkelsen at det var ingen som var under 30 år som var kontaktsykepleier for kreft og andre alvorlig syke hverken i kommunen eller i sykehus. 21,7 % (n=18) var mellom år, 32,5 % (n=27) var mellom år og 39,8 % (n=33) mellom år. 4,8 % (n=4) var over 60 år Hvor ansatt På spørsmål om hvor de var ansatt fikk svarte 63,9 % (n=53) at de arbeidet i kommunen, 33,7 % (n=28) hadde arbeid i sykehus og 2,4 % (n=2) svarte annet. I denne gruppen er dette kontaktsykepleiere som arbeider ved rehabiliteringssentrer eller tilsvarende. For de som jobbet i kommunen svarte 14,5 % (n=12) at de arbeidet på sykehjem, 47,0 % (n=39) i hjemmetjenesten og 2,4 % (n=2) hadde annet arbeid i kommunene. I sykehusene var 10,8 % (n=9) ansatt ved poliklinikkene, 20,5 % (n=17) ved sengeposter og 2,4 % (n=2) var innenfor andre enheter. På spørsmål om hvor lenge hun hadde vært kontaktsykepleier svarte 36,1 % (n=30) at de hadde hatt denne funksjonen fra 1-5 år. 31,3 % (n=26) at de hadde hatt funksjonen i 6-10 år. 12 % (n=10) hadde vært kontaktsykepleier i år og 7,2 % (n=6) hadde vært kontaktsykepleier i år Hvor lenge utdannet sykepleier På spørsmål hvor lenge det var siden kontaktsykepleier var ferdigutdannet sykepleier svarte 82 av 83, en svarte ikke på dette spørsmålet. 4,8 % (n=4) hadde utdanning som var mindre enn fem år. 19,3 % (n=16) hadde vært utdannet i 6-10 år. 36,1 % (n=30) hadde en utdanning som var mellom år, 24,1 % (n=20) i år og 14,5 % (n=12) hadde en sykepleierutdanning som var avsluttet for år siden. 5.2 Kontaktsykepleiers funksjon I kategorien om kontaktsykepleiers funksjon ble det spurt om rammene for stillingen som kontaktsykepleier og hvordan kontaktsykepleier var medansvarlig for organisering av pleie, omsorg i palliativ og terminal fase. Det ble også spurt om hvor stor grad kontaktsykepleier var ansvarlig for å gi undervisning, råd og veiledning til kollegaer samt oppdatere kollegaer om nyheter og referere fra temadager Hvilke videreutdanning Spørsmål om videreutdanning svarte 69,9 % (n=58) av kontaktsykepleierne ja på at de hadde en eller annen videreutdanning tilsvarende 60 studiepoeng eller mer. 28,9 % (n=24) svarte nei på samme spørsmål. 51,8 % (n=43) hadde videreutdanning i kreftsykepleie, 8,4 % (n=7) i palliasjon, 3,6 % (n=3) klinisk spesialist. Enkeltvis var det registrert videreutdanning i fagområdene eldre og aldring, klinisk spesialist, psykiatri og annet. Noen oppgav at de hadde flere videreutdanninger i tillegg til kreftsykepleie og palliasjon. I disse tilfellene ble det kun registrert en videreutdanning Rammer På spørsmål om rammene for stillingen som kontaktsykepleier svarte 22,9 % (n=19) at de hadde 20 % stilling, en person svarte at hun hadde 50 % stilling og en annen svarte at hun hadde faste dager i turnus. 9,6 % (n=8) hadde 75 % stilling. 32,5 % (n=27) svarte at de ryddet tid når behovet var der mens 30,1 % (n=25) svarte at de opplevde rollen som kontaktsykepleier som uklar. 2,4 % (n=2) svarte ikke på dette spørsmål. 10 Evalueringsrapport

11 5.2.2 Medansvar i organisering av palliasjon og terminal pleie Spørsmålene vedrørende medansvarlighet for organisering innen palliasjon og terminal pleie var fordelingen omtrent lik mellom disse. Kontaktsykepleierne i kommunene er i stor grad delaktig i dette arbeidet. Se Fig. 2 og Fig. 3 side Medansvarlig i undervisning, råd og veiledning Vedrørende kontaktsykepleiers funksjon for å gi undervisning, råd og veiledning til kollegaer svarte 50,6 % (n=42) i noen grad, 31,3 (n=26) svarte stor grad og 15,7 % (n=13) svarte i svært stor grad. For 2,4 % (n=2) var dette ikke aktuelt Ansvarlig for oppdatering om nyheter Å referere fra om nyheter og fra kurs- og temadager lå de fleste svarene i området noen grad 51,8 % (n=43) og stor grad 26,5 % (n=22). 5.3 Kontaktsykepleiers funksjon innen klinisk virksomhet I denne kategorien handlet spørsmålene om planlegging og organisering av kontaktsykepleiers hverdag, oversikt over kreftpasienter og andre med alvorlig sykdom, samt ansvar for utarbeiding og vedlikehold av rutiner, prosedyrer, sjekklister og lignende Planlegging og organisering av egen hverdag Spørsmålet om hvordan hverdagen organiseres ble besvart med lav svarfrekvens - 61,4 % (n=51). De som svarte krysset 18,1 % (n=15) av for at de hadde regelmessig møte med sin leder, 28,9 % (n=24) hadde regelmessig møte med pleiegruppen og 14,4 % (n=12) krysset av for at de hadde fast kontorplass. Det var 38,6 % (n=32) som ikke svarte på dette spørsmålet. Dette kan skyldes at det ikke var relevant for alle kontaktsykepleierne Oversikt over kreftpasientene Oversikt over kreftpasienter og andre alvorlig syke ble besvart med at de fleste hadde fra noen grad til svært stor grad oversikt over kreftpasienter og andre alvorlig syke i sitt arbeidsområde. 62,7 % (n=52) svar fra kommunene og 33,7 % (n=28) fra sykehus. Fra kommunen svarte halvparten av de som arbeidet i sykehjem at de hadde svært god oversikt over kreftpasientene. I hjemmetjenesten svarte de at de hadde stor til svært stor grad av oversikt. På sykehuset svarte de som arbeidet i poliklinikk at de hadde fra stor til svært stor oversikt over kreftpasientene. De som arbeidet på sengepost svarte i noen grad til stor grad Ansvarlig for utarbeiding av rutiner, prosedyrer og sjekklister På spørsmål om hvor stor grad kontaktsykepleier var ansvarlig for utarbeiding og vedlikehold at rutiner, prosedyrer, sjekkliser og lignende svarte 20,5 % (n=17) at de var lite ansvarlig for dette. 41,0 % (n=34) svarte noe ansvarlig, 28,9 (n=24) beskrev stor grad av ansvarlighet og 8,4 % (n=7) svarte svært stor grad av ansvarlighet. 1 svarte ikke på dette spørsmål. 5.4 Kontaktsykepleiers funksjon innen samhandling og systemarbeid: I denne kategorien ble det spurt om hvordan kontaktsykepleier ble brukt som ressursperson innen faglige spørsmål, om hun ble kontaktet av eksterne fagfolk og instanser eller om hun selv tok kontakt med disse. Det ble også spurt om hvor ofte det ble brukt hjelpemidler som ESAS skjema, individuell plan, nettverkets hjemmeside, tilgjengelig faglitteratur og søk etter nyere forskning. Videre ble det spurt etter nytten av nettverkssamlingene, nytten av nettverket i den praktiske hverdag samt hvordan de mente nettverket bidro til bedret kvalitet sykepleie til kreftpasienter og andre alvorlig syke. Evalueringsrapport 11

12 Fig. 2: Medansvar i organisering av palliasjon. Fig. 3. Medansvar i organisering av terminal pleie. 12 Evalueringsrapport

13 Fig. 4: Opplevelse av å bli brukt som ressursperson Ja = med videreutdanning, Nei = uten videreutdanning. Fig. 5: Opplevelse av utbytte av av samlingene Evalueringsrapport 13

14 5.4.1 Blir brukt som ressursperson På spørsmål om hvordan kontaktsykepleierne opplevde å bli brukt som ressursperson svarte 14,5 % (n=12) i liten grad, 32,5 % (n=27) i noen grad, 36,1 % (n=30) i stor grad og 15,7 % (n=13) i svært stor grad. En svarte ikke på dette spørsmålet. Se Fig. 4 side Blitt kontaktet av pasient, pårørende, eksterne fagfolk, instanser og lignende Dette spørsmålet viser hvordan kontaktsykepleierne opplever at pasientene, pårørende, eksterne fagfolk samt andre instanser tar kontakt med kontaktsykepleier som utøver. Her viser det seg at 67,5 % (n=56) av pasienter og pårørende har tatt kontakt med kontaktsykepleier. 62,7 % (n=52) av kontaktsykepleierne er blitt kontaktet av personalet på sengepost og 55,4 % (n=46) har blitt kontaktet av lege og palliativ team. (n=30) svarte av og til. 8,4 % (n=7) svarte ofte og 1,2 % (n=1) svarte svært ofte. 12,0 % (n=10) svarte ikke på dette spørsmålet. På spørsmål om bruk av litteratur som lovverk, retningslinjer, utredninger, fagbøker, tidskrifter og lignende svarte 13,3 % (n=11) at de brukte det sjelden. 36,1 % (n=30) svarte at de brukte det av og til, 30,1 % (n=25) svarte ofte og 15,7 % (n=13) svarte svært ofte. 4,8 % (n=4) svarte ikke på dette spørsmålet. Vedrørende bruk av databaser svarte 6 % (n=5) at dette brukte de aldri. 28,9 % (n=24) svarte sjelden, 39,8 % (n=33) svarte av og til, 13,3 % (n=11) svarte ofte og 6 % (n=5) svarte svært ofte. 6 % (n=5) svarte ikke på dette spørsmål Hvor stor utbytte av samlingene i nettverket På spørsmål om hvordan kontaktsykepleierne opplevde at de hadde utbytte av samlingen i nettverket viser følgende figur. Se Fig. 5 side Har tatt kontakt med pasient, pårørende, eksterne fagfolk, instanser og lignende Her kommer det fram hvordan kontaktsykepleier selv tar kontakt med de pasienter, pårørende, eksterne fagfolk og de ulike instanser. Mellom % av kontaktsykepleierne sier at de har tatt kontakt med pasient og pårørende, lege og palliativt team Hvor ofte brukes hjelpemidler Dette spørsmålet viser hvordan den enkelte kontaktsykepleier bruker hjelpemidler som ESAS, Individuell plan, nettverkets hjemmeside, etablert litteratur og søk i databaser. Her viser det at 8,4 % (n=7) svarte at de aldri brukte ESAS skjema, 18,1 % (n=15) svarte sjelden, 39,8 % (n=33) svarte av og til, 15,7 % (n=13) svarte ofte og 9,6 % (n=8) svarte svært ofte. 8,5 % (n=7) svarte ikke på dette spørsmålet. På spørsmål om bruk av Individuell plan svarte 20,5 % (n=17) at de brukte aldri dette verktøyet. 31,3 % (n=26) svarte sjelden, 30,1 % (n=25) svarte av og til, 7,2 % (n=6) svarte ofte og 1,2 % (n=1) svarte svært ofte. 9,6 % (n=8) svarte ikke på dette spørsmålet. Vedrørende bruk av nettverkets hjemmeside svarte 12,0 % (n=10) at de aldri brukte denne. 30,1 % (n=25) svarte sjelden, 36,1 % Nettverkets nytte i den praktiske hverdagen På spørsmål hvordan kontaktsykepleier opplevde at nettverket var til nytte for dem i forhold til støtte, fag, etablering av nye kontakter, gruppesamlinger, nyhetsbrev, samarbeidsavtale og organisering i den praktiske hverdag. Her var det flere variabler, men hovedtyngden på svarene lå i kategorien nyttig. Svarene her lå i mellom 37,3 % (n=31) og 56,6 % (n=47). Fra 10, 8 % (n=9) til 13,3 % (n=11) svarte ikke på spørsmål i underkategorier Nettverkets bidrag til å bedre kvalitet i forhold til sykepleie Til slutt kom spørsmål om hvordan de opplevde at nettverket bidro til å bedre kvalitet på sykepleietjenesten til kreftpasienter og andre alvorlig syke. 1,2 % (n=1) svarte at det hadde liten grad av betydning for kvaliteten. 18,1 (n=15) svarte noen grad, 44.6 % (n=37) svarte at det hadde stor grad av betydning og 27,7 % (n=23) svarte at det hadde svært stor grad av betydning. 8,4 % (n=7) svarte ikke på dette spørsmålet. Se figur Fig. 6 side Evalueringsrapport

15 Fig. 6: Opplevelse av kvalitet på samlingene Evalueringsrapport 15

16 6.0 Diskusjon Under resultatet ble funnene delt inn i kategorier kontaktsykepleieres bakgrunn, kontaktsykepleiers funksjon, kontaktsykepleiers funksjon innen klinisk virksomhet og kontaktsykepleiers funksjon innen samhandling og systemarbeid. I denne delen vil diskusjonen ta utgangspunkt i resultatene under de forskjellige kategoriene. Det ble sendt ut 146 spørreskjemaer og fikk tilbake 83 en svarprosent på 56 prosent. Deltakelsen var omtrent lik mellom de ansatte i kommune og sykehus. Det vil si ca. 2/3 av svarene er fra kontaktsykepleiere i kommunene og 1/3 av svarene representerer ansatte i sykehusene. 6.1 Kontaktsykepleiernes bakgrunn Resultatet viste at de fleste kontaktsykepleiere var i aldersgruppen år både i kommune og sykehus. Ingen av kontaktsykepleierne var under 30 år, fire var over 60 år. Denne fordelingen var lik mellom kommune og sykehus. Studier viser at det er den erfarne sykepleier som har tatt videreutdanning innen kreftsykepleie og arbeider nær de alvorlig syke pasientene (29). For kontaktsykepleiere ansatt i kommunehelsetjenesten var det flest som hadde sitt arbeid i hjemmetjenesten. De hadde sykepleierutdanning som var år tilbake i tid. Tilsvarende funn var likt for kontaktsykepleierne ved sykehusene. 70 prosent (n=58) av alle kontaktsykepleiere hadde videreutdanning. I kommunene hadde 37,3 prosent (n=31) av kontaktsykepleierne en eller flere videreutdanninger. Av de totalt 53 kontaktsykepleierne i kommunene var det 22 som ikke hadde videreutdanning. Kreftsykepleie var den største fagutdanning utover grunnutdanning, deretter kom palliasjon. Enkeltvis kom det fram videreutdanninger innen eldre- og aldring, klinisk spesialist og psykiatri. I sykehus arbeidet 33,7 prosent (n=28) som kontaktsykepleier, også her lå videreutdanning innenfor fagområde kreftsykepleie/ palliasjon. Kun 3 av kontaktsykepleierne i sykehusene hadde ikke videreutdanning. Vel 67 prosent (n=56) hadde vært kontaktsykepleier i 1-10 år. Halvparten 36,6 prosent (n=30) av disse hadde vært kontaktsykepleiere i 1-5 år, resten i 6-10 år. Dette kan tyde på at det er en viss rullering og utskifting blant kontaktsykepleierne. 13,3 prosent (n=11) svarte ikke på dette spørsmål. Dette kan vel skyldes at de ikke husker hvor lenge det er siden de skrev under på avtalen om å være kontaktsykepleier. Andre har kanskje vært kontaktsykepleier lenger, men har ikke hatt avtale hele tiden. 6.2 Kontaktsykepleiers funksjon Resultatene vist at i kommunene var det totalt 63,9 prosent (n=53) som var kontaktsykepleiere. Av disse hadde 14,5 (n=12) arbeid på sykehjem og 47,0 prosent (n=39) i hjemmetjenesten, 2,4 prosent (n=2) hadde stillinger som koordinator og lignende. I sykehusene viste resultatene at 10,8 prosent (n=9) var ansatt i poliklinikk, 20,5 prosent (n=17) på sengepost og 2,4 prosent (n=2) hadde andre funksjoner. Rammene for stillingene var forskjellige. 22,9 prosent (n=19) viste til at de hadde 20 prosent stilling som kontaktsykepleier. En hadde en 50 prosent stilling og 9 hadde 75 prosent stillling eller mer. 32,5 prosent oppgav at de ryddet tid i rollen når behovet var der, og 30,1 prosent opplevde rollen som kontaktsykepleier som uklar. De som hadde arbeid i kommunene oppgav at de hadde små stillingsbrøker. I sykehus hadde kontaktsykepleiere større stillingsstørrelsene. I begge arbeidsforhold opplevde de rollen som kontaktsykepleier som uklar. Dette kan skyldes flere årsaker. For de som arbeider i kommunene er tidsfaktor samt lav stillingsprosent en viktig faktor for å føle frustrasjon over å ikke få tid nok til å utføre oppgavene som kontaktsykepleier. For de som arbeider i sykehus kan organisering og tidspress være en mulig årsak, dette samsvarer med tidligere teorier og undersøkelser (11,12, 13). Resultatene viste at kontaktsykepleiers medansvarlige rolle i terminal og palliativ pleie var fra noen grad til stor grad og svært stor grad. Svarprosenten viste størst deltakelse på palliasjon. For kontaktsykepleiere i sykehusets poliklinikker var spørsmålet om palliasjon og terminal pleie lite aktuelt spørsmål. For kontaktsykepleiere i kommunenes hjemmetjeneste kom det fram at deres deltakelse var gjerne palliasjon før pasienten eventuelt ble overflyttet institusjon. Det er å anta at pasienter i terminal fase ofte er overført til institusjon eller sykehus og dør der. Kontaktsykepleiernes medansvarlighet for å stå for undervisning, råd og veiledning samt referere fra temadager og om nyheter til kollegaer, svarte over halvparten på at dette utførte de bare 16 Evalueringsrapport

17 i noen grad. Dette viser at det ikke er samsvar mellom avtalen de har undertegnet som kontaktsykepleier og hva de utfører i praksis. En mulig årsak er at de eller deres leder ikke er bevisst på kontaktsykepleiers rolle og funksjon i dette arbeidet. I sykehusene viste resultatet at de kun var i liten til noen grad var involvert i dette arbeidet. Noe av forklaringen til den lave deltakelsen i dette arbeidet er at det i mange kommuner og i Sykehuset Innlandet finnes standard overordnede prosedyrer i elektronisk kvalitetssystem og at disse brukes fortrinnsvis. 6.3 Kontaktsykepleiers funksjon innen klinisk virksomhet Resultatene viste at det var stor forskjell i hvordan kontaktsykepleierne organiserte sin hverdag, hvorav 38,6 prosent svarte ikke på dette spørsmålet. På spørsmål om de hadde regelmessig møte med sin leder for å redegjøre for sine planer og sitt arbeid som kontaktsykepleier var det bare en i sykehuset som hadde dette. I kommunene var de 18,1 prosent som svarte på dette spørsmålet. De fleste av disse arbeidet i hjemmetjenesten. Det kan skyldes flere forhold som påvirker dette, men det er nærliggende å tro at de som arbeider som kontaktsykepleier ute i kommunene i større grad, både bør og må, planlegge omsorgsbehovet til den enkelte kreftpasient med sin leder. I sykehus er det å anta at planlegging for den enkelte pasient blir tatt opp med pleiegruppen og legene. Likevel skulle en tro at planlegging av kontaktsykepleiers virksomhet med egen leder var en god mulighet til å fremme utvikling og kontinuitet i kontaktsykepleiers arbeidet. Å ha møte med sin leder og legge fram sine planer må tjene to hensikter. Det ene er å handle rundt den enkelte pasient og veilede det øvrige personalet, det andre å legge systematiske planer for daglig drift og en langsiktig plan der oppfølging av pasienter er vektlagt. Det bør legges en årsplan der kurs og konferanser fremkommer. Kontaktsykepleier må delta på møtene og være bevisst på å referere fra disse når hun er tilbake. På spørsmål om hvordan de hadde oversikt over kreftpasienter og andre alvorlig syke viste resultatene at de som arbeidet i kommunen og på sykehusenes poliklinikker at de hadde god til svært god oversikt over pasientene. For de som arbeidet i på sengeposter i sykehusene var oversikten noe mindre. Dette kan forklares med at kontaktsykepleier arbeider i turnus og pasienter som er innlagt for en kort periode ikke alltid blir fanget opp av kontaktsykepleier fordi at systemene for oversikt ikke er gode nok innad i avdelingene. Hvordan kontaktsykepleiere var ansvarlig for utarbeiding av rutiner, prosedyrer og sjekklister svarte de fleste kontaktsykepleiere i kommunen at de i noen til stor grad ansvarlig for dette arbeidet. 6.4 Kontaktsykepleiers funksjon innen samhandling og systemarbeid Undersøkelsen avdekket at 70 prosent av kontaktsykepleierne hadde en eller annen videreutdanning ut over grunnutdanning, de fleste innen kreftsykepleie. Likevel svarer halvparten at de blir brukt i liten eller noen grad som ressursperson. Man kan undre seg over hvorfor dette? Er det systemer som ikke fungerer eller er det kulturen for å ikke benytte de ressurser som er tilgjengelige som svikter? Noe av forklaringen ligger i det som allerede er avdekket, nemlig små stillingsprosenter, turnusarbeid eller at de utfører oppgaver når behovet oppstår. Mangelfull struktur og liten deltakelse i planlegging medfører ofte svakhet i organiseringen på prosess-, system- og individnivå og støtte og engasjement uteblir. Svarene fra kontaktsykepleieren viste at det var stor delaktighet i relasjon til pasient og pårørende både i form at de var blitt kontaktet og at de selv tok kontakt. Resultatene viste også at det var stort samarbeid mellom kontaktsykepleier og fagpersoner herunder, lege, palliativt team, sengepost og lignende På spørsmål om bruk av hjelpemidler viser det seg at ESAS skjema og Individuell plan er verktøy som blir lite brukt til tross for høy kompetanse i bruk av disse hjelpemidlene hos kontaktsykepleierne. Verktøy som etablert litteratur og søk i databaser var det som var mest benyttet. Dette samsvarer med funn gjennom ført i hele Bergen foretaksområde blant ressurssykepleierne i nettverket for kreftomsorg og lindrende behandling. Her fremkom det, ikke uventet, at nettverksavtalen og samarbeidsavtalen ble lite brukt, også her var det underlig at hjelpemidler som ESAS og individuell plan ble benyttet lite (20). Resultatet av hvordan kontaktsykepleierne hadde utbytte av samlingene i nettverket svarte over 71 prosent at de hadde fra stor til svært stor utbytte av dette. På spørsmål om utbytte av nettverket i den praktiske hverdagen lå de fleste svarene innenfor området nyttig til svært nyttig. Kvaliteten på arbeidet nettverket Evalueringsrapport 17

18 utfører ligger også innenfor stor grad til svært stor grad. Dette tyder på at nettverket innfrir sin intensjon om å være et støttende og rådgivende organ innenfor Sykehuset Innlandet, kommunene og kontaktsykepleierne. 6.5 Resultat fra de åpne spørsmålene Her er noen av svarene fra det åpne spørsmålet om det var noe som savnes for å utøve rolle som kontaktsykepleier: n Større fokus på fagområdet sykepleie til kreftpasienter og andre alvorlig syke. Kommunene har mye fagressurser, men blir ikke brukt hensiktsmessig. Kontaktsykepleiers funksjon og rolle bør synliggjøres tydeligere. n Funksjonsbeskrivelse og rolleavklaring for kontaktsykepleiere som arbeider i sykehus - både på poliklinikk og sengepost. n Fristilt tid til å arbeide som kontaktsykepleier. n Mer tid til oppdatering. Lese seg opp på diagnoser, behandling også videre. 7.0 Konklusjon Konklusjon n Klinisk samarbeidsutvalg for sykepleienettverket fungerer etter intensjonen. n Styringsgruppa for nettverket fungerer bra. n Arbeidsplassene må tilrettelegge og gi organisatorisk støtte til den enkelte kontaktsykepleier. n Det må gis bedre mulighet for kontaktsykepleiere til å fungere ute i feltet. n Det ønskes mer tid til faglig oppdatering. n Det ønskes flere samlinger med mindre grupper i nærområdet. n Fortsette med samling to ganger i året. 18 Evalueringsrapport

19 Referanseliste 1. Cancer in Norway Nasjonal helseplan ( ). Oslo, Helse og sosial departementet 3. Lov om helsepersonell (Helsepersonell loven) av 1999, sist endret Lov om pasientrettigheter (Pasientrettighetsloven) av 1999, sist endret Lov om spesialisthelsetjenesten (Spesialisthelsetjenesteloven) av 1999, sist endret Norsk Sykepleier forbund (2007). NSF fagserie - Yrkesetiske retningslinjer og ICNs kodeks, Oslo. 7. NOU 1997:20. Omsorg og kunnskap! Norsk kreftplan. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. 8. Norsk forening for palliativ medisin. Standard for palliasjon, NMPM Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2007). Oslo, Sosial- og helsedirektoratet 10. NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 11. Orvik, A. (2008) Organisatorisk kompetanse, - i sykepleie og helsefaglig samarbeid. 1. utgave, 4. Opplag. Oslo: J.W. Cappelens Forlag AS. 12. Amrud E. og M. Høvik (2010) Tilpasset informasjon Er informasjonsarbeidet tilfeldig? Masteroppgave. Høgskolen i Gjøvik. 13. NOU 1997: 2. Pasienten først! Ledelse og organisering i sykehus. Oslo: Sosial- og helsedepartementet. 14. NOU 1984:30. Pleie og omsorg for alvorlig syke og døende mennesker. 17. Klinisk samarbeidsutvalg sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke. Mål, organisering og mandat (2009). 18. Klinisk samarbeidsutvalg sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke. Referat 26. oktober Kvalitetsforbedring SI 20. Nortvedt, M. m.fl. (2012). Jobb kunnskapsbasert! En arbeidsbok. Oslo: Norsk sykepleierforbund. 21. Hauken, M.A. (2009) Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde: Rapport fra evaluering. Skriftserie Betanien Diakonale Høgskole. 22. Polit, D.F og C.T, Beck (2008): Nursing Research. Generating and Assessing Evidence for Nursing Practice. Lippinocott Williams & Williams, a Wolters Kluwer business. 23. Spørreskjema for kontaktsykepleiere i sykepleiemettverket for kreft og andre med alvorlig sykdom ( ) 24. Kontaktsykepleier Oppland 2011 (Versjon ) 25. Kontaktsykepleiere Hedmark 2011 (Versjon , II) 26. Klinisk Utvalg Sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlig syke. Nyhetsbrev nr 1 April Pallant, Julie (2010) SPSS Survival Manual. 4th edition. Allan & Unwin Book Publishers, Australia 28. Bjørndal, A. og D. Hofoss (2010). Statestikk for helse- og sosialfagene. 2. Utgave, 4 opplag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS 29. Reitan, A.M. og H. Eide (2009). Kreftsykepleie og kompetanseutvikling fra utdanning til klinikk en evaluering av videreutdanning i kreftsykepleie. Vård i Norden 3/ Reitan, A.M. (2010). Kreftsykepleie pasient utfordring handling. Oslo: Akribe forlag. 16. Klinisk utvalg sykepleienettverket for kreftpasienter og andre alvorlige syke Funksjonsbeskrivelse for kontaktsykepleier for kreftpasienter og andre alvorlig syke. Evalueringsrapport 19

20 Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon Foto: Ingram. Layout/Trykk: Flisa Trykkeri AS. Sykehuset Innlandet vi er der når du trenger oss!

PROSJEKTPLAN. Evalueringsarbeid av kontaktsykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke

PROSJEKTPLAN. Evalueringsarbeid av kontaktsykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke PROSJEKTPLAN Evalueringsarbeid av kontaktsykepleienettverket for kreft og andre alvorlig syke 2011 Introduksjon Kreftforekomsten i Norge er økende, antall nye tilfeler er i overkant av 24 000 årlig. Prognoser

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006).

Avtalen er basert på Plan for nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde (mars 2006). Avtale om etablering og drift av nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale Sykehus, kommunene i Helse Bergen foretaksområde, Kreftforeningen Seksjon Vest

Detaljer

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling.

Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Drift av nettverk innen kreftomsorg og lindrende behandling. Et vedlegg til Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon mellom Helse Stavanger og kommunene i Helse Stavanger foretaksområde

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune. Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i Haugesund kommune Helsetorgmodellens Erfaringskonferanse 25.April 2012 Anne Kristine Ådland WHO`S definisjon av palliasjon Aktiv behandling, pleie og omsorg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

Palliativ omsorg og behandling i kommunene Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,

Detaljer

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Palliasjon Historikk og organisering Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014 Historikk 1967 - St.Cristophers Hospice. London Dame Cecily Saunders 1984 NOU 1984:30 Pleie og omsorg

Detaljer

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG

NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG NETTVERK AV RESSURSSYKEPLEIERE INNEN PALLIASJON OG KREFTOMSORG INNHOLDSFORTEGNELSE side 1.0 INNLEDNING 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Nettverksarbeid i Buskerud 1 2.0 PALLIASJON OG KREFTOMSORG 3 2.1 Palliativ enhet,

Detaljer

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING

HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING HOSPITERINGSPLAN FOR RESSURSSYKEPLEIERE I NETTVERK I KREFTOMSORG OG LINDRENDE BEHANDLING 10.sept 2008, sist rev juli 2013 Hospitering er en del av nettverkets kompetanseplan hvor det anbefales at nye ressurssykepleiere

Detaljer

30.01. 2014. Strategiplan

30.01. 2014. Strategiplan Kristiansand kommune Songdalen kommune 30.01. 2014 Strategiplan Historikk I 2000 søkte Songdalen kommune, og ble utnevnt til å delta i det nasjonale Undervisningssykehjemsprosjektet via Universitetet i

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja Ark.: 026 Lnr.: 4272/12 Arkivsaksnr.: 12/5-14 Saksbehandler: Linda Svendsrud SAMARBEID MELLOM GAUSDAL KOMMUNE OG SYKEHUSET INNLANDET HF SAMHANDLINGSREFORMEN... Sett inn saksopplysninger under denne linja

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF

SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Arkivsaksnr.: 10/2138-49 Arkivnr.: 100 Saksbehandler: Rådgiver Helse og omsorg, Tove Smeby Vassjø SAMARBEIDSAVTALER Samarbeidsavtale mellom Lunner kommune og Sykehuset Innlandet HF Hjemmel: Rådmannens

Detaljer

Rett pasient på rett sted til rett tid

Rett pasient på rett sted til rett tid Rett pasient på rett sted til rett tid Hvordan forebygge unødige innleggelser og uverdige pasientforflytninger internt i kommunen og fra Drammen kommune til Drammen sykehus? Samarbeidsprosjekt mellom:

Detaljer

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK:

SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.03.15 SAK NR 024 2015 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 11. FEBRUAR 2015 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag 30.05.12 Fagdag Sundvollen amhandling alvorlig syke pasienter Onsdag 30.05.12 Markset Lia tsykepleier Sykehuset Telemark Ronny Dalene HF Lege Palliativ enhet Palliasjon i Telemark Palliativ enhet - Kompetansebase

Detaljer

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje

Detaljer

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010

Glemmen sykehjem USH Østfold. Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Glemmen sykehjem USH Østfold Nettverkssamling Senter for omsorgsforskning Gjøvik 11. februar 2010 Prosjekter 1. Initiere og igangsette tiltaksplanen Liverpool Care Pathway (LCP) i livets sluttfase på sykehjem

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter

Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter Metoderapport for prosedyre for munnstell til voksne, palliative pasienter 1. Overordnet mål for prosedyren: Å sikre at pasienter i palliativ fase bevarer god munnhelse, gjennom systematisk observasjon

Detaljer

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK:

SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.01.14 SAK NR 002 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 5. DESEMBER 2013 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis

Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis Strategiske grep ved implementering Noen erfaringer fra Bærum kommune Berit Skjerve leder UHT Kristin Skutle spesialrådgiver Utviklingssenter for hjemmetjenester (UHT) i Akershus,

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan. Informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell om Individuell

Detaljer

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN Bakgrunn Bakgrunn NOU 1997: 20 NASJONAL KREFTPLAN NOU 1999:2 LIVSHJELP Behandling, pleie, og omsorg for uhelbredelig syke og døende

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Sosial- og helseavdelingen Vår dato Vår referanse 28.02.2013 2013/553 (bes oppgitt ved svar) Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Irene Hanssen, 62 55 13 58 731.9

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/1573-4 Arkiv: 233 Sakbeh.: Marie Stavang Sakstittel: LINDRENDE BEHANDLING OG OMSORG VED LIVETS SLUTT - TILSKUDD Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Administrasjonens

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA U Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Helse Fonna UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER FOR KOMMUNENE I HELSE FONNA Målet er gode helse- og omsorgstjenester som setter pasienter,

Detaljer

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase Registreringspakke for bruk av Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Kompetansesenter i lindrende behandling INNHOLD I REGISTRERINGSPAKKEN

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg

ÅRSRAPPORT 2013. Palliative nettverk i Oslo. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg ÅRSRAPPORT 2013 Palliative nettverk i Oslo Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Lovisenberg, Diakonhjemmet og OUS sektor Historisk forankring I 2001 tok Kompetansesenter for lindrende

Detaljer

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no

Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell. www.aldringoghelse.no Mer kompetanse til helse- og omsorgspersonell Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagområder Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse ble etablert i 1997, da med fokus på fagområdet

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014

MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 MØTEREFERAT BRUKERUTVALGET 4.6.2014 Møte: Møtedato: 4.6.2014 Møte i Brukerutvalget for Sykehuset Innlandet HF Til stede: Fra Brukerutvalget: Trond A. Hilmersen (leder) Iver Hofsmarken, Synnøve Bratlie,

Detaljer

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009

Styresak. Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding 2011 - Kreftpasienters erfaringer med somatiske sykehus 2009 Styresak Går til: Foretak: Styremedlemmer Helse Stavanger HF Dato: 29.2.2012 Saksbehandler: Saken gjelder: Arkivsak 0 2012/33/033 Arild Johansen Styresak 017/12 B Tilleggsrapportering til årlig melding

Detaljer

Få kommuner har øremerket kreftsykepleierstilling

Få kommuner har øremerket kreftsykepleierstilling KARTLEGGING AV KREFTSYKEPLEIERE Få kommuner har øremerket kreftsykepleierstilling En kreftsykepleier i hver kommune, som kan koordinere behandlingstilbudet, vil gjør behandlingsprosessen bedre for pasientene.

Detaljer

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter

Detaljer

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft

Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft METODERAPPORT Prosedyre: Strålebehandling og slimhinne-/hudreaksjoner ved gynekologisk kreft OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Målet med prosedyren er å forebygge, lindre og behandle

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune

Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale 6 mellom Sørlandet sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering Side 1 1.0 Parter

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om

Delavtale nr. 6. Samarbeidsavtale om Delavtale nr. 6 Samarbeidsavtale om Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om utdanning, praksis og læretid Samarbeidsavtale

Detaljer

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015

HANDLINGSPLAN. Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund. Landsmøteperioden 2012-2015 HANDLINGSPLAN Rådet for sykepleieetikk Norsk Sykepleierforbund Landsmøteperioden 2012-2015 Visjon: Klokskap i sykepleiepraksis Rådets sammensetning : Berit Daae Hustad Medlemmer: Anne Cecillie Stenfeldt-Foss

Detaljer

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF

Samhandlingsreformen - Godkjenning av revidert samarbeidsavtale mellom Kongsvinger kommune og Sykehuset Innlandet HF KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 08.05.2013 006/13 AAN Kommunestyret 23.05.2013 042/13 AAN Saksansv.: Marianne Birkeland Arkiv:K2-F00

Detaljer

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord

Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord. LMS Fagnettverk Nord Lærings- og mestringssentrenes fagnettverk i Helse Nord LMS Fagnettverk Nord Årsrapport 2014 1 Årsmelding 2014 Et lærings- og mestringssenter (LMS) er en møteplass i sykehuset for helsepersonell, erfarne

Detaljer

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering

Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Særavtale til Tenesteavtale 6 for gjensidig kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, faglege nettverk og hospitering Avtale om drift av nettverk i kreftomsorg og lindrande behandling i Helse Bergen

Detaljer

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC

Rapport. Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og. hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - April 2015. Demensomsorgens ABC Rapport Demensomsorgens ABC Demensomsorgens ABC Utviklingssenter for sykehjem og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester hjemmetjenester (USHT) i Hordaland 2011 - (USHT) i Hordaland 2011-2015

Detaljer

Begrense tvang kort og godt

Begrense tvang kort og godt GLEMMEN SYKEHJEM Prosjektrapport juli 2011 Begrense tvang kort og godt - UTVIKLING AV EN MODELL FOR REFLEKSJON I HVERDAGEN OMSORG KVALITET GLEDE Av FoU-leder Elisabeth Østensvik BEGRENSE TVANG - KORT OG

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM Helse Midt Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Samhandlingsavtale mellom Helse Midt Norge RHF og kommunene i Midt Norge, her representert ved KS

Detaljer

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon

Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Individuell plan i kreftomsorg og palliasjon Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehus. Gi beskjed til lege/sykepleier om at du har individuell plan og vis dem planen. Planen er ditt dokument.

Detaljer

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK:

SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 21.03.14 SAK NR 027 2014 REFERAT FRA MØTE I BRUKERUTVALGET FOR SYKEHUSET INNLANDET HF 12. FEBRUAR 2014 Forslag til VEDTAK: Styret tar referat fra møtet i Brukerutvalget

Detaljer

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune 1.0 INNLEDNING Det er de siste årene blitt økende fokus på lindrende behandling både nasjonalt, regionalt og i kommunene. Grane og Hattfjelldal prioriterer

Detaljer

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering.

VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus 2014 til orientering. Sykehuset Innlandet HF Styremøte 03.09.2015 SAK NR 063 PRESENTASJON AV PASOPP-UNDERSØKELSEN Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar resultatene fra undersøkelsen om pasientopplevelser med norske sykehus til

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Norsk Sykepleierforbund

Norsk Sykepleierforbund Norsk Sykepleierforbund Fagorganisasjon for sykepleiere og jordmødre Stiftet i 1912 102 år gammelt forbund Norges 4. største forbund Mer enn 100 000 medlemmer NSF har alltid hatt som formål: Høy faglige

Detaljer

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013.

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER 2012- MARS 2013. Innledning. 1.oktober 2012 startet Lindesnes regionen opp med kreftkoordinator i 50% stilling. Den første tiden gikk med til å gjøre seg kjent

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Samarbeidsavtale mellom Nord-Aurdal kommune og Sykehuset Innlandet HF

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak. Samarbeidsavtale mellom Nord-Aurdal kommune og Sykehuset Innlandet HF Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 15/113 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Kommunalt råd for mennesker 26.01.2015 001/15 JOHVEB med nedsatt funksjonsevne Eldrerådet 26.01.2015 001/15

Detaljer

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK:

SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 23.10.15 SAK NR 070 2015 TILLEGGSDOKUMENT TIL OPPDRAG OG BESTILLING 2015 (OBD) Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar tilleggsdokument til oppdrag og bestilling 2015 fra august

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET?

PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? PÅRØRENDEARBEID - SKAL VI DET? HVEM ER PÅRØRENDE? Den pasienten oppgir som pårørende og nærmeste pårørende. 1-3 Definisjoner, pkt. b Pårørenderollene Pårørende som kunnskapskilde omsorgsgiver del av pasientens

Detaljer

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning

Beskrivelse av tjenesten innhold og avgrensning Søknadsskjema i for nasjonale kompetansetjenester Viktig bakgrunnsinformasjon: Se dokumentet Innledning og veiledning for søknader om nye nasjonale kompetansetjenester Helseforetak Sørlandtes Sykekus HF

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandet sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 6 Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016

Brukermedvirkning. Brukermedvirkning Handlingsplan 2014-2016. Handlingsplan 2014-2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Brukermedvirkning Handlingsplan -2016 Seksjon for pasient- og pårørendeopplæring Innledning Visjon og mål for brukermedvirkning Brukermedvirkning skal høyne kvaliteten

Detaljer

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID

RAMMEAVTALE. mellom HØGSKOLEN I OSLO HELSE SØR-ØST RHF UTVIKLINGSARBEID RAMMEAVTALE mellom HØGSKOLEN I OSLO og HELSE SØR-ØST RHF om SAMARBEID OM UNDERVISNING OG FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID 1 INNLEDNING Denne rammeavtalen bygger på bestemmelsene i Lov om helseforetak m.m.

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK:

Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014. Forslag til VEDTAK: Sykehuset Innlandet HF Styremøte 20.02.14 SAK NR 014 2014 PLAN FOR INTERNE REVISJONER 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar plan for interne revisjoner 2014 til etterretning. 2. Styret ber om at det rapporteres

Detaljer

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag

VERDAL KOMMUNE Omsorg og velferd ... med undervisningssykehjemmet i N-Trøndelag PROSJEKTRAPPORT Lindrende behandling i omsorg og velferd, Verdal kommune PROSJEKTNAVN Trude Østduun/Kristmar Selseth PROSJEKTLEDER trude.ostduun@verdal.kommune.no kristmar.selseth@verdal.kommune.no 74048

Detaljer

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.

Detaljer

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

Palliasjon og omsorg ved livets slutt Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,

Detaljer

Kreftsjukepleiar i kommunehelsetenesta funksjonar og kompetanse

Kreftsjukepleiar i kommunehelsetenesta funksjonar og kompetanse Kreftsjukepleiar i kommunehelsetenesta funksjonar og kompetanse - førstelektor ved HiST - førsteamanuensis ved HiALS Trondheim 1 Bakgrunn I Norge er det ein intensjon at kreftpasientar skal kunne tilbringe

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13

PROSJEKTARBEID. Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 PROSJEKTARBEID Nasjonal kongress Landsgruppen for helsesøstre Tromsø Onsdag 24.04.13 May Aasebø Hauken Sykepleier, cand polit, PHD stipendiat, prosjektnerd Hemil, UIB/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

Fra medikamentskrin til LCP og

Fra medikamentskrin til LCP og Fra medikamentskrin til LCP og håndbok. i lindring Et pilotprosjekt i Hol Kommune i samarbeid med Utviklingssenteret for sjukeheimar i Buskerud 2014-2015 Prosjektleiar Rita O. Nestegard Innhold: Medikamentskrin

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten

Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten BarnsBeste-rapport: Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten Koordinatorer av barn som pårørende-arbeidet i spesialisthelsetjenesten en kartlegging blant deltakerne i BarnsBestes

Detaljer

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe? Kurset arrangeres ved Clarion Ernst Hotel, Kristiansand Dato: 20.-21. april 2015

Detaljer