Januar september Rapport for 3. kvartal 2010

Transkript

1 Januar Rapport for 3. kvartal

2 Januar Om Kommunalbanken Kommunalbanken AS ble organisert som et aksjeselskap 1. november 1999, som en videreføring av statsbanken Norges Kommunalbank, etablert i Bankens hovedmål er å sikre konkurranse i markedet for kommunelån og gi gunstige lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre som utfører kommunale oppgaver. De finansielle målsettingene er å sikre inntjening som gir tilfredsstillende avkasting til eierne og styrke kapitalen for å kunne opprettholde utlånsaktiviteten. Finansielle nøkkeltall januar- januar- RESULTAT Rentenetto Resultat før skatt Resultat etter skatt Egenkapitalavkastning etter skatt* 26,51 % 59,05 % 63,45 % Totalkapitalavkastning etter skatt* 0,33 % 0,59 % 0,62 % UTLÅN Utbetaling nye lån Samlede utlån** LIKVIDITET** INNLÅN Nye innlån Tilbakekjøp av egne obligasjoner Tilbakebetaling Samlede innlån** FORVALTNINGSKAPITAL EGENKAPITAL Egenkapital Kjernekapitaldekning 8,39 % 8,31 % 9,25 % Totalkapitaldekning 9,85 % 11,40 % 11,05 % * Annualisert avkastning ** Hovedstol 2

3 Januar Resultat Kommunalbanken oppnådde et resultat i tredje kvartal på 326 millioner kroner etter skatt, mot 216 millioner kroner i samme periode i fjor. Økningen i resultatet skyldes primært urealiserte verdiendringer fra finansielle instrumenter på 102 millioner kroner etter skatt, samt en økning i netto renteinntekter. Resultatet etter skatt for årets ni første måneder er 690 millioner kroner, mot 977 millioner kroner i samme periode i fjor. Nedgangen i resultatet så langt i år skyldes reduksjon i ekstraordinære inntekter fra tilbakekjøp av egne obligasjoner. Netto renteinntekter i tredje kvartal var 332 millioner kroner, en økning på 48 millioner kroner fra tredje kvartal. Samlet rentenetto for de første ni månedene i utgjorde 851 millioner kroner, en økning på 72 millioner kroner fra tilsvarende periode i. Økningen i inntekter fra utlån kommer som et resultat av den utlånsveksten banken har opplevd det siste året, mens marginer på utlån til kunder var marginalt lavere både i tredje kvartal og så langt i år sammenlignet med tilsvarende perioder i. Resultat etter skatt de første ni månedene i på 690 millioner kroner fordeler seg på 253 millioner kroner (36,7 prosent) fra utlånsvirksomheten, 406 millioner kroner (58,9 prosent) fra likviditetsforvaltningen og 31 millioner kroner (4,5 prosent) fra til tilbakekjøp av egne obligasjoner. Likviditets- og kredittkrisen i begynnelsen av skapte muligheter for store engangsinntekter gjennom tilbakekjøp av egne obligasjoner. Disse mulighetene har blitt sterkt redusert etter hvert som tilgangen og prisene på kreditt har normalisert seg. Utlån Kommunalbankens samlede utlån økte med 1,9 milliarder kroner (1,1 prosent) i tredje kvartal til 173 milliarder kroner. Utlånsveksten i tilsvarende periode i var 3,2 milliarder (2,3 prosent). De første ni månedene i økte Kommunalbankens samlede utlån med 20 milliarder kroner (12,9 prosent), mens veksten i samme periode forrige år var 20 milliarder kroner (16,2 prosent). Totalt ble det de første ni månedene i utbetalt nye lån for 28,6 milliarder kroner, mot 27,8 milliarder kroner i samme periode i fjor. Finansiering av klima og miljøprosjekter Utlån (i NOK ) Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Kommunesektorens bruttogjeld Kommunalbankens utlån Kommunalbanken ønsker å ta et større ansvar for å redusere energiforbruket og bidra til et bedre klima og miljø, og lanserte i første kvartal som første norske finansinstitusjon grønn p.t. lån lån med gunstigere rente rettet mot klima og miljørelaterte prosjekter. Grønn p.t.-rente ligger 0,1 prosent lavere enn den ordinære p.t.-renten i Kommunalbanken, og skal bidra til å finansiere produksjon av fornybar energi, avfallshåndtering og kildesortering, utbygging av gang og sykkelveier, forbedring av vannkvalitet og andre miljøvennlige investeringer. Finansiering av klima og miljøprosjekter skjer gjennom et eget innlånsprogram. Internasjonale investorer viser i økende grad miljøbevissthet, og ønsker å investere i obligasjoner som er direkte knyttet til miljøvennlige prosjekter. Likviditetsforvaltning Likviditetsreserven dekker 12-måneders netto kapitalbehov, i samsvar med bankens finanspolicy og ratingbyråenes forventninger. Per 30. utgjorde likviditetsporteføljen 110 milliarder kroner, en økning på 6 milliarder kroner i tredje kvartal. Hoveddelen av porteføljen er investert i kortsiktige verdipapirer med forfall innen ett år, og veksten skyldes at god tilgang på finansiering i perioden har gjort det mulig å sikre likviditet til å møte utlånsetterspørsel i siste kvartal. Likviditetsreserven plasseres i rentepapirer utstedt av stater, delstater, regionale myndigheter, multilaterale utviklingsbanker og finansinstitusjoner med høy kredittverdighet. Inntekter fra likviditetsforvaltningen utgjør fortsatt en stor andel av bankens samlede netto renteinntekter på grunn av gunstig marginutvikling på egne innlån og lavrisikoplasseringer. 3

4 Januar Innlån Kommunalbanken reduserte innlånsaktiviteten i tredje kvartal som følge av et fremskredet innlånsprogram etter god etterspørsel etter Kommunalbankens utstedelser i første halvår. Innlånsprogrammet i startet med et vellykket 3-års USD-benchmark lån på USD 1 milliard. Dette ble fulgt opp med et 5-års USD-benchmark lån på USD 1,5 milliarder i april som ble lagt ut med 144a dokumentasjon, en dokumentasjon som åpner for salg av obligasjonene til institusjonelle investorer i USA. En betydelig del av lånet ble da også plassert i USA, et marked som forventes å bli viktig for bankens USD benchmark program fremover. Totalt ble det lånt inn 107 milliarder kroner de første ni månedene i, sammenlignet med 87 milliarder kroner i samme periode i fjor. Kapital Tellende ansvarlig kapital utgjorde per 30. 3,8 milliarder kroner, og kjernekapital 3,3 milliarder kroner. Forvaltningskapitalen har økt med 5 milliarder kroner i tredje kvartal til 304 milliarder kroner og med 72 milliarder kroner siden årsskiftet. Veksten så langt i år skyldes en kombinasjon av utlånsvekst på 20 milliarder kroner, oppbygging av likviditet på 39 milliarder kroner for å møte kommende utlånsetterspørsel og forfall på gjeld samt en økning i finansielle derivater på grunn av valutasvinginger på 13 milliarder kroner. Kjernekapitaldekningen per 30. var 8,39 prosent, mot 8,31 prosent på samme tid i fjor. Kommunalbanken har oppretthold en forholdsvis konstant kjernekapitaldekning til tross for betydelig utlånsvekst gjennom tilfredsstillende lønnsomhet siste år. Utsikter fremover Kommunalbankens hovedmål er å sikre kommunene stabil tilgang til finansiering av investeringer i lokal velferd til gunstige betingelser, og være til stede for alle kommuner uansett størrelse. Banken opplevde i tredje kvartal en lavere utlånsvekst enn tilfellet var i tilsvarende periode i fjor og de to første kvartalene i år. Kommunalbanken har for tiden god konkurranse fra kapitalmarkedet, og det forventes at den til dels sterke utlånsveksten i de to foregående årene vil avta fremover. Kommunalbanken ønsker i tiden fremover å bygge videre på interessen banken opplever for sine obligasjonslån i internasjonale markeder ved å tilby investorer et økt tilbud av lengre løpetider. Ved å utstede lengre obligasjonslån vil banken også sikre tilgang til langsiktig og forutsigbar finansiering, som igjen er viktig for å opprettholde rollen som en stabil tilbyder av finansiering til kommunal sektor over tid. Finanskrisen har preget de foregående par årene og skapte betydelig volatilitet i finansmarkedene. Den makroøkonomiske utviklingen i begynnelse av kunne tyde på en oppgangsfase i verdensøkonomien, men økt fokus på gjeldssituasjonen i Europa det siste halve året har medført fornyet usikkerhet. EU har som en reaksjon på finanskrisen signalisert at de vil styrke tapsbærende evne i finanssektoren gjennom strengere kapitalkrav. Utkast til nytt regelverk inkluderer blant annet forslag til uvektet egenkapitalandel og nye likviditetskrav. Kommunalbanken avventer utformingen av endelig regelverk og arbeider med å utrede konsekvensene av de nye kravene for bankens virksomhet, herunder hvilket behov for lønnsomhet og oppbygging av egenkapital dette vil medføre. Oslo, 26. november Styret for Kommunalbanken AS 4

5 Januar RESULTATREGNSKAP Note Juli Juli Renteinntekter Rentekostnader Netto renteinntekter Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester Netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Netto gevinst/(tap) ved kjøp av egne obligasjoner og salg av verdipapirer Andre driftsinntekter Netto andre driftsinntekter Lønn og administrasjonskostnader Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Resultat før skatt Skattekostnad Resultat for regnskapsperioden ANDRE INNREGNEDE INNTEKTER OG KOSTNADER Note juli juli Resultat for regnskapsperioden Andre innregnede inntekter og kostnader Totalresultat for perioden

6 Januar BALANSE Note 30. EIENDELER desember Fordringer på kredittinstitusjoner Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Utsatt skattefordel Andre eiendeler SUM EIENDELER GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld til kredittinstitusjoner Sertifikater og annen kortsiktig gjeld Obligasjonsgjeld Finansielle derivater Annen gjeld Utsatt skatt Pensjonsforpliktelser Ansvarlig lånekapital Fondsobligasjoner SUM GJELD Innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Totalresultat for perioden SUM EGENKAPITAL 6, SUM GJELD OG EGENKAPITAL

7 Januar ENDRINGER I EGENKAPITAL 1. januar 30. Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital per 1. januar Totalresultat for perioden Utbytte Egenkapital per januar 30. Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital per 1. januar Totalresultat for perioden Utbytte Egenkapital per 30. juni januar 31. desember Aksjekapital Annen egenkapital Sum egenkapital Egenkapital per 1. januar Totalresultat for perioden Utbytte Egenkapital per 31. desember

8 Januar KONTANTSTRØMOPPSTILLING januar- januar- januar-desember Kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Renteinnbetalinger Renteutbetalinger Utbetaling av garantiprovisjon og transaksjonskostnader Gevinst ved kjøp av egne obligasjoner Annen innbetaling Utbetaling til drift Betalt skatt Netto utbetaling av lån til kunder Netto (økning)/reduksjon i kortsiktige plasseringer Netto utbetaling ved kjøp/salg av verdipapirer Netto (økning)/reduksjon i andre eiendeler Netto økning/(reduksjon) i annen gjeld Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Utbetaling ved kjøp av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto inn-/utbetaling ved utstedelse av sertifikatgjeld Netto inn-/utbetaling ved utstedelse av obligasjonsgjeld Netto inn-/utbetaling ved andre langsiktige låneopptak Netto inn-/utbetaling av ansvarlig lånekapital Utbetaling av utbytte Innbetaling av aksjekapital Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Sum kontantstrøm Justering for valutakursendringer Kontanter og kontantekvivalenter per 01. januar Netto endring i kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved utgangen av perioden Herav Kontanter og fordringer på sentralbanker Fordringer på kredittinstitusjoner uten oppsigelsesfrist

9 Januar REGNSKAPSPRINSIPPER Regnskapsstandarder Kommunalbanken utarbeider regnskap i samsvar med Internasjonale Standarder for Finansiell Rapportering IFRS som er godkjent av EU. Regnskapet for tredje kvatal er utarbeidet i samsvar med IAS 34 Delårsrapportering, og følger samme regnskapsprinsipper som årsregnskapet. Viktige estimater og skjønnsmessige vurderinger Utarbeidelse av regnskapet i samsvar med IFRS krever at ledelsen anvender estimater og skjønnsmessige vurderinger som påvirker bokførte verdier av eiendeler og gjeld, og inntekter og kostnader. Estimater og skjønnsmessige vurderinger baseres på historisk erfaring og forventinger om fremtidig utvikling, og faktiske resultater kan avvike fra de estimerte. Virkelig verdi av finansielle instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked eller ikke har tilgjengelige kvoterte priser på balansedagen fastsettes ved hjelp av verdsettelsesteknikker. Verdifastsettelse krever at ledelsen gjør vurderinger og bruker forutsetninger knyttet til kredittrisiko og likviditetsrisiko i finansielle instrumenter. Selv om skjønnsmessige vurderinger og forutsetninger baserer seg i størst mulig grad på faktiske markedsforhold på balansedagen, kan de øke usikkerheten i regnskapsførte beløp. NOTE 1 Utlån til kunder desember Hovedstol Påløpte renter Justering til virkelig verdi Totalt NOTE 2 Obligasjonsgjeld desember IB obligasjonsgjeld (nominell verdi) Nye utstedelser Nedbetalinger Amortisering Valutajustering UB obligasjonsgjeld (nominell verdi) Påløpte renter Justering til virkelig verdi Sum obligasjonsgjeld

10 Januar NOTE 3 Gevinst/(tap) på finansielle instrumenter Juli Juli Urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Utlån til kunder Sertifikater og obligasjoner Finansielle derivater Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld stiftet ved utstedelse av obligasjoner Ansvarlig kapital og fondsobligasjoner Netto urealisert gevinst/(tap) på finansielle instrumenter til virkelig verdi Realisert gevinst/(tap) ved kjøp av egne obligasjoner Netto gevinst/(tap) på finansielle instrumenter NOTE 4 Netto renteinntekter Juli Juli Renteinntekter av fordringer på kredittinstitusjoner Renteinntekter av utlån til kunder Renteinntekter av sertifikater og obligasjoner Andre renteinntekter Sum renteinntekter Rentekostnader på gjeld til kredittinstitusjoner Rentekostnader på obligasjonsgjeld Rentekostnader på ansvarlig kapital Andre rentekostnader Sum rentekostnader Netto renteinntekter

11 Januar NOTE 5 Sertifikater og obligasjoner eiendeler Eksponering per 30. Forfall < 1 år > 1 år Totalt Risikoklasse A-2 A-1/ A-1+ Ikke ratet A- A/A+ AA AAA Ikke ratet Stater og sentralbanker Multilaterale utviklingsbanker Regionale myndigheter Finansinstitusjoner Verdipapirisering Totalt Eksponering per 30. Forfall < 1 år > 1 år Totalt Risikoklasse A-2 A-1/ A-1+ Ikke ratet A- A/A+ AA AAA Ikke ratet Stater og sentralbanker Multilaterale utviklingsbanker Regionale myndigheter Finansinstitusjoner Verdipapirisering Totalt

12 Januar NOTE 6 Ansvarlig kapital Tilleggskapital kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av kjernekapitalen. Bankens ansvarlige kapital oppfyller kravene til kapitaldekning. Bankens ansvarlige kapital består av følgende elementer: Kjernekapital Aksjekapital Øvrig egenkapital Egenkapital Fondsobligasjoner Delårsresultat før skatt (redusert med 50 %) Utsatt skattefordel 0-1 Goodwill -1-1 Avsatt utbytte 0 0 Urealisert gevinst/(tap) som følge av redusert verdi av gjeld Sum kjernekapital Tilleggskapital Ansvarlig lån Evigvarende ansvarlig lånekapital Sum tilleggskapital Sum ansvarlig kapital Ansvarlig kapital er beregnet ihht. Forskrift om beregning av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner, oppgjørssentraler og verdipapirforetak. NOTE 7 Kapitaldekning 30. Bokført verdi Beregningsgrunnlag Kapitalkrav Kredittrisiko (Standardmetode) Stater og sentralbanker Lokale og regionale myndigheter Herav norske kommuner Offentlig eide foretak Multilaterale utviklingsbanker Finansinstitusjoner Herav motpartsrisiko for derivater Foretak Engasjementer med sikkerhet i boligeiendom Pantesikrede obligasjoner Øvrige engasjementer Sum kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko (Basismetode) Minimumskrav ansvarlig kapital Kapitaldekning 9.85% Kjernekapitaldekning 8.39% 12