INNHOLD CECILIE HØGÅS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INNHOLD CECILIE HØGÅS"

Transkript

1 INNHOLD CECILIE HØGÅS 1

2 INNHOLD FORORD HVORDAN KAN PERMEN BRUKES?...5 Pedagogikk og metode...6 Kursledelse med kulturelt mangfold...6 Rammer rundt kurset ISBRYTERE Øvelse 1 Del forventninger Øvelse 2 Presentasjon med adjektiver Øvelse 3 Du må stole på meg Øvelse 4 Mitt høyeste ønske INNLEDNINGER OG FORTELLINGER Ung i Norge med minoritetsbakgrunn. Tre historier fra virkeligheten Mildrecks historie: Ingen støttet meg etter rasistisk mobbing Zaras historie: 8.mars kastet jeg skautet Alasons historie: Jeg stolte ikke på noen...23 Erfaringer fra Match-prosjektet TVERRFAGLIGE GRUPPEARBEID Til gruppeledere i tverrfaglige gruppearbeid...33 Gruppearbeid 1 Jasmeen blir norsk...34 Gruppearbeid 2 En storfamilie fra Somalia...38 Gruppearbeid 3 Sommerferie i Sudan Gruppearbeid 4 Familien Hamiti slår sprekker Gruppearbeid 5 Før gikk alt bra, men nå FAGSPESIFIKKE GRUPPEOPPGAVER...53 Tannhelsetjeneste...55 Oppgave Redd for tannlegen?...55 Barnehage...56 Oppgave 1 Kontantstøtte...56 Oppgave 2 Punktlighet Oppgave 3 Utelek...58 Oppgave 4 Kosthold...59 Oppgave 5 Klær og reinslighet...60 Oppgave 6 Foreldremøter i barnehagen INNHOLD 2

3 Skole...62 Oppgave 1 Rasisme på skolen...62 Oppgave 2 Foreldresamarbeid i skolen...63 Oppgave 3 Språkutfordringer og norskopplæring...64 Oppgave 4 Deltakelse i skolens arrangementer...65 Oppgave 5 De usynlige jentene...66 Barnevern Oppgave 1 Mangel på informasjon...68 Oppgave 2 Tillit...69 Oppgave 3 Fordommer/forestillinger Oppgave 4 Å styrke foreldrerollen Oppgave 5 Nettverk Fritidsetat Oppgave 1 Punktlighet Oppgave 2 Språk Oppgave 3 Rasisme i ungdomsmiljøet Oppgave 4 Samarbeid og kontakt med foreldre Oppgave 5 Blir de som har størst behov fanget opp? Helsestasjon...79 Oppgave 1 Forskjellig syn på sykdom og helse...79 Oppgave 2 Hva er bra for barn?...80 Oppgave 3 Er budskapet er forstått? Oppgave 4 Hvorfor gjør de ikke som vi sier?...82 Oppgave 5 Bruk av tolk DRAMA- OG FANTASIOPPGAVER...84 Generelt om drama- og fantasioppgaver...85 Skulpturarbeid etter gruppeoppgaver...86 Manus til rollespillet : Se ned, se opp Trening på å skifte perspektiv Første historie: Konflikt om Barentshavet...92 Andre historie: Flyktninger i Saudi-Arabia...96 Tredje hisorie: Vanskelig å bli integrert FRAMTIDA PÅ MIN ARBEIDSPLASS Mangfold er vår styrke Brevet til meg selv Reisen til framtida INNHOLD 3

4 forord Skal du lage et kurs eller en konferanse for å trene opp et bedre minoritetsblikk i arbeidet med barn, unge og familier? Da håper vi du kan finne inspirasjon, og ideer, eller kanskje t.o.m sette sammen et helt kursprogram med utgangspunkt i denne permen. Permen bygger på erfaringer fra Match-prosjektet i Vest-Agder , og fra konferanser og kurs som er holdt i etterkant av prosjektet. Match-prosjektet har vært ett av flere prosjekter som IMDi har støttet i perioden for å utvikle metodeverktøy til hjelp for offentlige virksomheter som ønsker en bedre mangfoldstilpasning. IMDi har samlet resultatene fra dette utviklingsprogrammet i en nettbasert verktøykasse (se Matchverktøyene kan lastes ned derfra som pdf-filer, eller bestilles kostnadsfritt fra IMDi via e-post til imdi.no. Match-prosjektet ble drevet av Vest-Agder fylkeskommune i samarbeid med enheter fra egen virksomhet og fra Kristiansand og Vennesla kommuner. Vi som har samla inn og prøvd ut dette materialet, opplever at vi har funnet masse styrke i kulturelt, etnisk og tverrfaglig mangfold. Det er vår erfaring at vi kan trene på å finne styrken i mangfoldet ved å samle folk på tvers, innenfor ei sånn ramme som denne typen kurs gir. En viktig forutsetning for at våre kurs og konferanser har vært vellykka, er at vi som har leda dem selv har vært blanda drops. Vi har tatt utgangspunkt i våre egne fortellinger og erfaringer fra virkeligheten, og har invitert deltakerne til å kaste sine erfaringer inn i potten. Våre anbefalinger til andre som skal lage tilsvarende eller liknende kurs, er å sette sammen blanda team som kan holde innlegg og lede kursene. De som har vært med på å utvikle og/eller holde kursene, sammen med undertegnede, er: Abdullahi Mohamed Alason, Indira Derviskadic, Anne Veline Gautefall, Fauzia Mohamed Hashi, Halima Muridi, Elvis Chi Nwosu, Chrysostom Selavharzi, Mildreck Salazar og Zara Riyadh Thoresen. I tillegg har deltakere på kurs og samarbeidspartnere blant kursarrangører gitt nyttige tilbakemeldinger. Navnet på våre kurs er Å finne styrken i mangfoldet. Kortversjonen er Match-kurs, etter navnet på prosjektet, der vi var opptatt av å få bedre match mellom offentlige tjenestetilbud og flerkulturelle brukergrupper. Kristiansand desember 2007 Lisbeth Reed 4

5 1. Hvordan kan permen brukes? CECILIE HØGÅS 5

6 HVORDAN KAN PERMEN BRUKES? Denne kurspermen må sees i sammenheng med håndboka med samme navn. Til sammen utgjør dette Match-prosjektets verktøy til alle som jobber med barn, unge og familier. Vi anbefaler at dere som skal arrangere kurs eller liknende, kikker i håndboka også, og at den anskaffes og deles ut til kursdeltakerne. (Bestilles kostnadsfritt fra ) Kan verktøyet brukes til å finne styrke i mangfold? Kan det være en inspirasjon, og en hjelp til å utvikle mer likeverdige offentlige tjenester for alle barn og unge? Det er ambisjonen. Vi håper permen kan brukes til å sette sammen tverrfaglige dagskurs. En annen mulighet er å finne øvelser eller gruppeoppgaver som kan legges inn som kortere innslag på en planleggingsdag eller et internseminar. Pedagogikk og metode Først litt om hvordan vi har tenkt. Vi har arbeida ut fra to bærende prinsipper: Å lage kurs som ligger nær virkeligheten. Å sørge for kulturelt mangfold blant kursledere, og om mulig også blant deltakerne. Nær virkeligheten I Match-prosjektet samarbeida vi nært med sju tjenestesteder. Hvilke erfaringer har barn, unge og foresatte med minoritetsbakgrunn som brukere av offentlige tjenester? Hvilke erfaringer har de ansatte? Hvordan har samarbeidet fungert? Hva har vært til støtte og hjelp? Hva har vært negativt? Hva fungerer og hva fungerer ikke i ulike situasjoner? Vi har lett etter illustrerende historier fra virkeligheten. Gjerne historier som kan berøre kursdeltakerne følelsesmessig det kan være med på å åpne for læring og endring. På kurs og konferanser vi selv har arrangert, har fortellinger blitt formidla direkte av personer som har opplevd dem. I gruppearbeid og kasusoppgaver bruker vi bearbeida historier og eksempler. Denne typen gruppearbeid og oppgaver er en viktig del av innholdet i denne permen. Gjøre det selv? De som vil lage kurs, kan bruke historier, gruppearbeid og oppgaver fra permen. En annen mulighet er å bruke materialet som inspirasjon og mal, og lage liknende ting selv. Hva med å kikke rundt i organisasjonen/nærmiljøet og finne personer som har egne historier å fortelle? Kan utfordringer og kasus fra deres egen hverdag bearbeides til nye, relevante oppgaver? Kursledelse med kulturelt mangfold Hvordan finne folk til å holde kurs? Her er det mange muligheter, og det er lurt å skreddersy en kursledelse som passer hos dere. Men vår erfaring viser at flerkulturell kursledelse fungerer best. Et kurs som handler om å utvikle minoritetsperspektiv og tverrkulturell forståelse, blir oftest bli bedre og mer troverdig når noen med egen minoritetserfaring er med å angi tone og retning. Når vi har holdt Match-kurs, har vi jobba i team på tre: Prosjektleder for Match, Lisbeth Reed (Hovedansvarlig. Etnisk norsk) En ungdom med minoritetsbakgrunn/fersk erfaring som bruker av offentlige tjenester. En voksen med minoritetsbakgrunn/erfaring som offentlig tjeneseteyter. De yngste kurslederne har ikke hatt mye erfaring med å lede kurs fra før, men så lenge de har vært en del av et team på tre, har det gått flott. Vi har åpna kurset med å spille rollespillet Se ned se opp! (se s. 87). Rollespillet handler om den 1. HVORDAN KAN PERMEN BRUKES? 6

7 skvisen mange barn og unge fra minoritetsfamilier kan oppleve når verdiene fra hjemmet og storsamfunnet ikke stemmer overens. Dermed er vi midt i tematikken som kurset tar opp, og tona er satt for resten av dagen. Kursledere fra Team Match? Hvis dere ønsker at noen fra Team Match skal holde kurs hos dere, kan dere kontakte oss. Vi vil gjerne holde kurs med jevne mellomrom, men kapasiteten er begrensa, siden ingen av oss jobber med dette på full tid. Send epost til eller ring Lisbeth Reed på tlf Kursledere fra egne rekker? Vi anbefaler team på tre hvis dere skal ha dagskurs. Det er ikke helt enkelt å holde andres kurs. Det man skal lære bort, bør man helst ha under huden. Den som skal være hovedansvarlig for kurset må ta seg god tid til å gå gjennom stoffet, fordøye det og tilpasse det til egne oppfatninger og erfaringer. Best er det om man med utgangspunkt i permen klarer å bearbeide stoffet på en sånn måte at det blir liggende tettest mulig opp til virkeligheten hos dem som skal delta på kurset. Den som skal være hovedansvarlig for kursledelsen bør: være engasjert i tverrkulturelt arbeid ha erfaring med formidling og kursledelse. Hvis hovedansvarlig for kurset har etnisk minoritetsbakgrunn, er det flott. Hvis denne personen er etnisk norsk, er det lurt å se etter folk med minoritetsbakgrunn som kan inngå i kurslederteamet. Kanskje har dere en kollega med bakgrunn fra et annet land som kan passe? Kanskje har dere en elev/en som har brukt tjenestene deres som det er naturlig å spørre? Personer som selv har innvandret til Norge i ung alder, eller som har kommet med egne barn til et nytt land, vil ofte ha erfaringer som kan være nyttige å få del i. Mange har behov for å fortelle om disse erfaringene. Hvis de får nødvendig tillit og støtte, kan det vise seg at de er kjempegode formidlere. I noen tilfeller kan folk ha såre eller traumatiske opplevelser fra møter med det offentlige. Vær varsom. Aldri press noen, og sørg for å ha god tid til samtaler om personlige erfaringer mens dere forbereder kurset, og i etterkant. Mangfoldskilden Hvis dere ikke finner kursledere på annen måte, kan det være enn mulighet å bruke Mangfoldskilden. Dette er en CV-basert database IMDi har laget, over personer med etnisk minoritetsbakgrunn og personer med kompetanse på minoritetsspørsmål. Her kan du søke etter personer som ønsker å ta verv, sitte i styrer, utvalg eller referansegrupper, gi uttalelser eller intervju, og holde kurs, foredrag og liknende. IMDi eier og drifter databasen, men personene som er registrert i basen er ikke ansatt i IMDi. IMDi sørger for at det ikke står noe ulovlig, injurierende eller krenkende i databasen, men står ikke ansvarlig for at de innlagte opplysningene er korrekte. Ansvaret for å sjekke innlagte CVer ligger hos brukerne av databasen. All kontakt mellom ressurspersoner og brukere skjer på brukernes initiativ og etter gjensidige avtaler mellom brukerne og ressurspersonene. Rammer rundt kurset Foreløpige erfaringer I etterkant av Match-prosjektet har vi prøvd ut litt forskjellige varianter av kurs og konferanser bygd på vårt materiale. IMDi og Vest-Agder fylkeskommune arrangerte en nasjonal konferanseturné, som også blei støtta av KS og Fagforbundet. Vi holdt seks regionale konferanser fra Tromsø i nord til Oslo i sør. Alle konferansene var dagskonferanser for alle som jobba med barn, unge og familier innen den aktuelle regionen. Deltakerne kom fra forskjellige arbeidsplasser, kommuner og forvaltningsnivå. Det normale var at det kom en til tre personer fra samme arbeidsplass. Dette fungerte fint på konferansene. Spørsmålet er hvordan det fungerer etterpå. Når man skal endre holdninger, og utvikle nye måter å jobbe på, er det best om kollegaer fra samme arbeidsplass kommer på kurs sammen, og får en felles plattform for videre arbeid. Bydel Bjerke, Oslo Det tydeligste unntaket fra det normale var deltakelsen fra Bydel Bjerke på Oslo-konferansen. Denne bydelen hadde et eget prosjekt, støtta av 1. HVORDAN KAN PERMEN BRUKES? 7

8 IMDi, for å utvikle et likeverdig offentlig tjenestetilbud til førskolebarn i bydelen. Målsettingen med prosjektet blei formulert i disse punktene: Forebygging av oppvekstproblemer, og senere ungdomskriminalitet Bedret tverrfaglig samarbeid rundt minoritetsspråklige barn med spesielle behov Skape større trivsel på tjenestestedet, for ansatte, og i samspill med barn og foresatte med minoritetsbakgrunn Øke interessen for tverrkulturell forståelse på tjenestestedet, og skape ringer i vannet til resten av bydelen. Bydel Bjerke stilte med ca. 30 deltakere på konferansen, og satsingen på likeverdige, offentlige tjenester for barn og unge inngår i en langvarig, systematisk satsing på mangfoldshåndtering i bydelen. Vi tror vårt verktøy kommer best til nytte i en slik sammenheng. Sandefjord kommune Vi har også holdt et dagskurs i Sandefjord, der over 100 ansatte fra Sandefjord kommune deltok. Konferansen blei planlagt av skolekontoret, personalkontoret og Fagforbundet Sandefjord. Her inngikk også konferansen i en større sammenheng. Sandefjord satser på flerkulturelt arbeid, og har bl.a. begynt å arrangere ei årlig mangfoldsuke. Det blir spennende å se hvilke resultater som kommer ut av satsingene i Bydel Bjerke og Sandefjord. De seks regionale konferansene og kurset i Sandefjord har det felles at man har brukt en heil dag på å arbeide med stoffet. Arrangementene er blitt holdt i kurslokaler der det har vært rom for å arbeide i plenum og grupper. Formiddagen har hovedsakelig gått med til foredrag og dialog i plenum, mens tida etter lunsj hovedsakelig har gått med til gruppearbeid. Dette er en form som har fungert bra og gitt gode evalueringer hver eneste gang, og som vi derfor kan anbefale. Programmet nedenfor er grundig utprøvd, og kan brukes som mal for et dagskurs. Kl Hva skjer Ansvarlig(e) 09:00 Rett-på-start. Sketsj eller rollespill 09:20 Presentasjon av konferanseledere og dagens program. En liten oppvarmingsøvelse. (Deltakerne skriver ned egne assosiasjoner på en lapp, og deler med personen på sida.(ca. 20 min) 09:40 En fortelling fra virkeligheten (s16-23) Pause 10:10 (inkl. beinstrekk) Hvordan kan vi finne styrken i mangfoldet? Erfaringer fra Match-prosjektet (s24) Rom for mangfold Tverrfaglig arbeid Foreldrestøtte 11:30 Lunsj 12:30 Introduksjon av gruppearbeid 12:45 Gruppearbeid (kap 4) 14:15 Plenum med utveksling av erfaringer 14: 45 Hva må gjøres på min arbeidsplass? (kap 7) 15:30 Slutt 1. HVORDAN KAN PERMEN BRUKES? 8

9 Miniseminarer Hvis det ikke lar seg gjøre å bruke en heil dag, kan det for eksempel være mulig å bruke hovedinnledningen og en av de tverrfaglige gruppeoppgavene til et miniseminar på 2½-3 timer. Dette er prøvd ut sammen med studentgrupper på Høgskolen i Agder (ped.- og sosionomstudenter), og for ansatte i den offentlige tannhelsetjenesten i Vest-Agder. Tilbakemeldingene har vært gode etter miniseminarene også. Elementer fra permen særlig øvelser og gruppeoppgaver, kan også passe som innslag på internseminarer eller planleggingsdager som har tverrkulturell tematikk på agendaen. Lokaler og utstyr Vi har brukt forskjellige typer lokaler til våre kurs og konferanser. Alt fra hoteller og konferansesentre til internasjonale kultursentre. Fordelen med å bruke profesjonelle kurslokaliteter, er at man har tilgang til alle tekniske fasiliteter og kommer til dekka bord. Fordelen med enklere lokaler er at det kan gi ei mer uformell og avslappa ramme, og at det kan bli billigere. På de kursene og konferansene vi har holdt selv, har vi brukt powerpointbilder i forbindelse med åpningssketsj og foredrag. Dermed har vi hatt behov for PC, projektor og lerret. Vi har også gode erfaringer med å spille musikk til å illustrere mangfoldets potensial og muligheter. Et stereoanlegg i en eller annen fasong kan være kjekt å ha. Ei tavle eller en flip over med tusjer kan også være fint å ha i forbindelse med dialog i plenum. Bruk av musikk Vi i Team Match har brukt musikk i forbindelse med oppstart og pauser på noen av kursene. Det å spille musikk kan i seg selv være med på å skape god atmosfære. Og musikk kan være en god metafor når man skal vise at mangfold gir styrke. Mange musikalske sjangrer er blitt til i møtet mellom mennesker fra forskjellige kulturer og forskjellige deler av verden. Jazz ble jazz i møtet mellom musikken til svarte og hvite amerikanere. Hip hop vokste fram i multietniske gettoer, og ser ut til å være en musikktype som appellerer til mange i multikulturelle ungdomsmiljøer i Norge også. Klassisk musikk og korsang kan også være gode mangfoldsmetaforer. Når man får de ulike instrumentene eller stemmene til å klinge godt sammen, gir det en dybde og styrke som er helt annerledes enn den vi får når stemmene eller instrumentene er like. Vi kommer ikke med spesielle musikkforslag her, for det er fins mengder av musikk innen for eksempel world music, jazz, hip hop og klassisk som kan passe på et Match-kurs. Smaken er forskjellig, og hvis dere skal bruke musikk bør det være noe kursleder har et forhold til og kan si noe om. 1. HVORDAN KAN PERMEN BRUKES? 9

10 2. ISBRYTERE CECILIE HØGÅS 10

11 ISBRYTERE På Match-kurs er man avhengig av god kommunikasjon. Det er avgjørende å skape ei avslappa stemning, og å engasjere deltakerne helt fra starten. På de kursene vi fra Team Match har leda selv, har vi starta med rollespillet Se ned - se opp! (se side 87) Dette har fungert godt, og det virker som de fleste deltakerne har blitt berørt og engasjert. Deretter presenterer vi de tre kurslederne(som også er skuespillere i rollespillet), før vi gir deltakerne en enkel oppvarmingsøvelse. Vi har vært såpass mange på våre kurs, at det ikke har vært hensiktsmessig å bruke isbrytere som legger opp til at alle deltakerne sier noe i plenum. Derfor har vi holdt oss til øvelse 1 i all enkelhet. Dersom man holder kurs med opptil 20 deltakere, kan de andre øvelsene være mer aktuelle. Spesielt hvis man ikke starter med å spille sketsjen, som i seg selv åpner opp stemningen, er det fint å gjøre mer ut av en presentasjons- og bli kjent-øvelse. 2. ISBRYTERE 11

12 Øvelse 1 Del forventninger Mål med øvelsen: Dette er en helt enkel øvelse, som har til hensikt å få alle deltakerne til å få tenkeren i gang, og å bli litt mer kjent med en av de andre ved å hilse på hverandre, og å dele erfaringer og tanker. Tidsbruk: 7-8 minutter. Instruksjoner til kursleder: Du sier noen innledende ord om tittelen på kurset noe sånt som dette: Å finne styrken i mangfoldet er tittelen på kurset, og på verktøyet fra Match. Dette er en ledende tittel, som har innebygd i seg at det er styrke å finne i etnisk mangfold. Stemmer dette med din erfaring? Hva er forventningene dine til denne kursdagen? Jeg ber hver enkelt om å notere noen få stikkord på en lapp. Deltakerne får et par minutter til å tenke og notere, og så fortsetter kursleder: Nå ber jeg hver av dere finne en å snakke med helst en du ikke kjenner så godt fra før. Presenter dere kort for hverandre navn, yrke og arbeidsplass og bruk så fem minutter på å dele noen tanker om tittel og forventninger. Bruk gjerne stikkordene dere har notert. 2. ISBRYTERE 12

13 Øvelse 2 Presentasjon med adjektiver Mål med øvelsen: Dette er også en enkel øvelse. Den fokuserer mer på deltakerne i stedet for på kursets tema. Passer i ei gruppe på opptil 20 personer som trenger å bli mer kjent på en uhøytidelig måte. Øvelse 2 kan eventuelt kombineres med Øvelse 1. Tidsbruk: Noen få minutter. Instruksjoner til kursleder: Kurslederen kan for eksempel introdusere øvelsen slik: I arbeidet som offentlige tjenesteytere forholder vi oss til mennesker hele tida. Vi trenger å ta i bruk forskjellige sider av personligheten. Gjennom en uhøytidelig øvelse skal vi presentere oss selv for de andre. Du presenterer deg med fornavnet, og et adjektiv som begynner på samme bokstav som navnet, og som forteller noe om personligheten din. Eksempel: Linda den lykkelige, Ivar den ivrige etc. 2. ISBRYTERE 13

14 Øvelse 3 Du må stole på meg Mål med øvelsen: Dette er en øvelse som kan brukes uavhengig av antall deltakere på kurset. Hvis det ikke er partall, må en av kurslederne delta sammen med den deltakeren som mangler makker. Øvelse 3 kan eventuelt kombineres med Øvelse 1. Tidsbruk: 10 minutter Instruksjoner til kursleder: Vi foreslår at du begynner med å si noe om tillit. For eksempel: I arbeidet som offentlige tjenesteytere forholder vi oss til andre mennesker hele tida, og et godt samarbeid forutsetter tillit. Når de vi skal samarbeide med er nokså nye i Norge, kan usikkerheten være større en vanlig, og dermed er tillitsbygging en enda viktigere utfordring. Vi har lyst til at dere skal kjenne litt på dette med at en fremmed ber deg om å vise henne eller ham tillit. Snu deg til en sidemann som du ikke kjenner godt fra før. Så gir du videre instrukser: Nå gjør dere følgende: Dere håndhilser, og presenterer dere for hverandre. Den som står på venstre side skal så se sin sidemann i øynene og si: Du kjenner ikke meg, men jeg ønsker det beste for deg - jeg vil hjelpe deg, og du må stole på meg. (Denne setningen kan gjerne skrives på tavle eller vises i Powerpoint.) Den som står til høyre, skal kjenne på det som blir sagt, og måten det ble formidlet på, og gi respons. Så setter parene seg ned og bruker fem minutter på å snakke om hvordan de opplevde dette, og om øvelsen har noen relevans i forhold til jobben. 2. ISBRYTERE 14

15 Øvelse 4 Mitt høyeste ønske Instruksjoner til kursleder: Vi foreslår at du begynner med å si noe om å våge det som er krevende og ukjent. For eksempel: Mange av de vi treffer i jobbsammenheng som har flykta/flytta til Norge fra andre land, har opplevd og opplever mer enn de fleste av utfordringer om å våge/takle krevende, ukjente situasjoner. Ofte er valgene som har ført dem til Norge tatt under en opplevelse av tvang eller sterkt press. Denne øvelsen handler om å kjenne på hva det koster å ta viktige, modige valg, også når disse er motivert ut fra eget behov og lyst. Og hvordan man kan gjøre situasjonen enklere ved hjelp av støtte fra andre, og positiv tenking. Gjør følgende: Bruk fem minutter på å skrive hva som er den viktigste drømmen du ikke har fått realisert så langt i livet. Skriv litt om årsaken(e) til at drømmen ikke er realisert så langt. Deretter utveksler du lapp med sidemannen. Bruke fem minutter på å skrive ned gode råd/idéer/ forslag som kan være til hjelp for at den andre skal få oppfylt drømmen. Til slutt bruker dere bruke fem minutter på å gi tilbakemeldinger til hverandre på råd/ idéer/ forslag som er utvekslet. Eksempel: Mitt største ønske er å bruke ett år av livet mitt på å reise jorda rundt. Det er først og fremst økonomien som hindrer meg. Jeg er også usikker på om jeg vil klare reisen. Det er tross alt mye ukjent og jeg vet ikke om jeg er tøff nok. Råd/ idéer/ forslag fra sidemannen: I stedet for å reise i et år kunne du prøve tre måneder først, og se om du liker det? Du kunne spørre om et mindre lån i banken, satse på å jobbe litt mens du reiser, og du kan reise og bo billig. I stedet for å tenke på at det er mye ukjent, og tvile på om du er tøff nok, kan du ta det som et eventyr, tenke positivt og ta problemene når de dukker opp. 2. ISBRYTERE 15

16 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 16 CECILIE HØGÅS

17 INNLEDNINGER OG FORTELLINGER Dette kapitlet inneholder tre historier fra virkeligheten, og et foredrag basert på erfaringer fra Match-prosjektet. Først historiene så foredraget. Ung i Norge med minoritetsbakgrunn. Tre historier fra virkeligheten. Fortellinger fra virkeligheten er en viktig ingrediens i et Match-kurs. Fortsatt er det mange etniske nordmenn som ikke har venner eller kollegaer med minoritetsbakgrunn. Da har man kanskje til gode å høre hvordan folk som er nye i Norge opplever møtet med mennesker, kultur, samfunn og offentlige tjenester. De tre historiene nedenfor er blitt presentert på forskjellige Match-kurs rundt i landet. Da er de blitt fortalt av personene som selv har opplevd dem. Dermed er de blitt autentiske sekvenser i kursene, der fortelleren presenterer førstehåndskunnskap, og kan følge opp gjennom dialog med kursdeltakerne. Vi anbefaler andre som skal holde denne typen kurs å legge inn tilsvarende sekvenser. Når vi gjengir disse fortellingene her er det fordi: Vi vil vise hvilke typer historier som har vært presentert og har fungert godt. Kanskje Mildreck, Zara eller Alason kan bli med i teamet som skal holde kurs hos dere? Ta eventuelt kontakt med oss og sjekk ut om det lar seg gjøre. En annen mulighet er at dere viser disse historiene til ungdommer i deres eget nærmiljø, som eksempler på hva som kan være lærerikt, og spør om de kan tenke seg å fortelle noe fra sin egen, personlige historie. En tredje mulighet er at historiene kan kopieres opp og deles ut på kurset som erstatning for levende fortelling. De kan være grunnlag for refleksjon og diskusjon om hvordan offentlig ansatte kan bidra bedre i forhold til barn og unge som vokser opp med flere kulturer. NB. Dersom dere inviterer andre ungdommer til å fortelle egne historier, er det viktig å vise varsomhet og omtanke. Ikke dytt eller press. Ungdommenes personlige historier kan innholde såre eller traumatiske minner og episoder. Hjelp ungdommen å tydeliggjøre og å verne om egne grenser. Sett av tid til å snakke sammen etter kurset. Vær tilgjengelig i tida etter kurset også reaksjonene kan komme etter noen dager. Vær oppmerksom på at dette er stoff som gjerne er interessant for media - og ha et bevisst forhold til dette. To av de historiene vi gjengir, førte til store medieoppslag første gang de ble presentert. Ønsker ungdommen selv å offentliggjøre historien, eller deler av den, utover kurssalen? Det kan være lurt å snakke om dette på forhånd, for ikke å bli tatt på senga hvis det kommer journalister på kurset. 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 17

18 Mildrecks historie: Ingen støttet meg etter rasistisk mobbing Mitt navn er Mildreck Salazar Espitia. Familien min kommer fra Colombia, og vi kom til Norge da jeg var liten. Jeg har vært med i Match-prosjektet, og har fortalt om mine erfaringer fordi jeg har en personlig historie som omfatter rasistisk mobbing. Eneste på skolen med minoritetsbakgrunn Da jeg gikk på ungdomskolen, bodde jeg og min familie i en liten innlandskommune på Sørlandet. Det var elever på skolen, og jeg var den eneste med etnisk minoritetsbakgrunn. Den rasistiske mobbingen startet med noen små kommentarer om min hudfarge og mitt utseende. I begynnelsen var dette noe som ikke plaget meg, eller påvirket meg. Jeg er en person som er med på en spøk eller to. Men når det nesten blir hverdagskost å få slengt den slags kommentarer mot seg, så er det en selvfølge at man blir påvirket. Så kom dagen da jeg skjønte at de som drev med vitsene og kommentarene ikke hadde gode hensikter. Da jeg kom på skolen var det tegnet rasistiske slagord og hakekors over hele området. Og på pulten min var det risset inn et hakekors som dekket nesten hele bordplata. Da forstod jeg at dette ikke bare var for å ha det gøy. Jeg ble svært såret av hendelsen, og det som var ekstra vondt, var at jeg ikke fikk støtte av noen av mine såkalte venner. Da det ble avslørt hvem som sto bak hærverket, så håndterte skolen saken med å la de som var skyldige vaske bort all graffitien fra skoleveggene. Jeg fikk ny pult. Det var alt. Ingen samtaler med meg eller med de som var skyldige om det som hadde skjedd med meg. Ingen støtte eller oppfølging, verken fra læreren min, fra medelevene eller fra skoleledelsen. - Nå er det en mindre av dere! Den tøffeste episoden jeg opplevde, skjedde den morgenen drapet på Benjamin Hermansen fra Holmlia var blitt kjent. Jeg hadde hørt om det som hadde skjedd via radio og tv. Når jeg ankommer skolen den dagen, blir jeg møtt av en gruppe medelever som tydeligvis har ventet på meg. De står og smiler fra øre til øre, samtidig som de klapper imot meg. En lærer står like ved og ser på at dette skjer. Jeg prøver å komme meg inn på skolen, men gruppen sperrer inngangspartiet, noe som gjør at jeg blir nødt til å gå spissrotgang for å komme meg til klasserommet. En medelev kommer imot meg og sier til meg med klar stemme: - Der ser du, nå er det en mindre av dere! Ordene kjennes harde den dag i dag, og jeg glemmer aldri blikket til personen som sa dem til meg. Det eneste læreren gjorde oppi alt dette, var å gå bort gruppen, hysje på dem, og be dem om å gå vekk fra inngangspartiet Drapet på Holmlia ble verken tatt opp eller diskutert i klassen denne dagen eller noen gang på skolen. Ingenting ble gjort i forhold til min episode denne dagen, selv om en lærer stod like ved og observert alt som skjedde og hørte alt som ble sagt. Mine minner fra hverdagen på ungdomstrinnet er mer negative enn positive. Det er minner om en hverdag med konstant påpeking og håning av mitt opphav og utseende. Ansvarsfraskrivelsen fra lærerne og skoleledelsen preger minnene mine sterkt. Det var en hverdag der jeg følte at jeg ikke hadde noen som ville støtte meg, eller som forstod min situasjon. At ting som var så sårende og som til tider gjorde meg innesluttet, ble bagatellisert av voksne var det aller hardeste. Det er fortsatt hardt for meg å tenke på. Ta et fast og bestemt grep! Grunnen til at jeg valgte å dele min historie, var at jeg ønsket å få en reaksjon, og ønsket å vekke opp skoleledelser og andre som jobber med barn og unge. Det jeg har oppfordret til, og som er mitt budskap til de som har deltatt på Match-konferanser, er å ta et hardt og besluttsomt grep når det gjelder mobbing. Særlig når mobbingen er rasistisk motivert. Det er helt uakseptabelt å la ting passere bare fordi man syns 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 18

19 de er vanskelige å håndtere. Det er utrolig viktig å slå ned på tendenser til trakassering med en eneste gang, ikke la noe passere. Elever må få det klart for seg at rasisme er galt, og at rasistiske handlinger får alvorlige konsekvenser. Ha åpne dialoger og debatter, gjerne i klassen, om rasisme. Gjør problemet synlig på en positiv måte, en informativ og lærerik måte. Læreren har et ubeskrivelig stort ansvar her, men i mitt tilfelle var det total ansvarsfraskrivelse. Ta ansvar som en voksen person, og støtt vedkommende som opplever rasisme. Snakk med den som blir mobbet, og inviter gjerne familien med i samtalen. Hadde dette blitt gjort i mitt tilfelle, hadde jeg hatt en helt annen mening om min tid på ungdomskolen og til dels lærere og skolesystemet. Godt å være med å gi motivasjon Jeg tror mitt budskap har blitt tydeligere og sterkere gjennom konferansene med Match-prosjektet. Jeg har fått masse gode tilbakemeldinger, og jeg må si det gjør meg svært glad at det er mennesker der ute i systemet som jobber med unge som har minoritetsbakgrunn, og som ønsker å skape en bedre skole og tilværelse for dem. Det viser at ting kan endre seg, og at min historie kan være med på å gi motivasjon til å jobbe for å takle mobbing, rasisme og trakassering på en mye bedre måte. Håpet er at vi kan forhindre at noen, noen gang, kommer til å oppleve noe liknende som jeg opplevde. 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 19

20 Zaras historie: 8.mars kastet jeg skautet Mitt navn er Zara Thoresen, og jeg kommer opprinnelig fra Irak. Under golfkrigen i 1991 flyktet vi til Saudi- Arabia i frykt for å bli drept av Saddam Husseins hær. Etter to år i Saudi-Arabia, uten noe å se fram til, ble vi tilbudt å bli med til et land hvor vi ville vært langt borte fra krig og elendighet, nemlig Norge! Jeg var sju år, og både jeg og mine to brødre maste på pappa om å si ja til å reise. Pappa virket likevel litt skeptisk, som om han tenkte: - Vil livet i Norge forandre barna mine, og gjøre dem til dårlige mennesker? Må jeg ta sjansen på å reise til Norge uansett, så de kan bli trygge og lykkelige? Vi elsket pappa over alt på denne jord. Mamma også, selvfølgelig. Men jeg hadde et veldig spesielt forhold til min pappa - jeg var hans kjæledegge. Han var min beste venn, og jeg visste at ingenting i denne verden kunne skille oss. Trivsel fra første dag 17.september 1993 kom vi til Norge, og fikk oss en leilighet i en drabantby i Kristiansand. Jeg begynte på skole med det samme, og lærte språket flytende. Norge var himmelen for meg. Jeg elsket naturen og levemåten her. Mye var annerledes enn jeg var vant med, men jeg trivdes allerede første dagen vi satte våre ben her. Det nye livet ble enda bedre da jeg fikk to tvillingsøstre en måned senere. Etter hvert som jeg ble større, sa foreldrene mine at det var på tide at jeg begynte med skaut. Jeg lurte meg unna så godt jeg kunne, men da jeg skulle begynne i 8. klasse skjønte jeg at det ikke var noen vei utenom, hvis jeg ikke ville såre min far. Jeg husker godt første skoledagen etter ferien. Jeg skulle ta skolebussen sammen med min bror, men sa til ham at jeg ikke kom til å rekke den, så han måtte bare gå. Det jeg egentlig var redd for, var å bli sett av alle de andre ungdommene i nabolaget. Særlig bestekompisen til min bror, som jeg var litt begeistret for den gangen. Jeg sto lenge foran speilet, og stirret på meg selv. Jeg kunne kjenne tårene trenge seg på. Jeg vil ikke gå med skautet, tenkte jeg. Hvorfor skal bare jeg det? Slik sto jeg lenge og stilte meg selv masse spørsmål som jeg en gang hadde hatt svar på. Men ikke nå lenger. I full fart slengte jeg skautet på hodet, og løp ut døra. Dette var ekkelt! Oi - hva om naboen ser meg nå! Oi - skulle ikke hun der tatt skolebussen? Jeg tenkte mye rart, men jeg skal si jeg ble overrasket da jeg kom inn i skolegården. Jeg var sikker på at jeg ville bli mobbet og kommentert allerede den første dagen, men der tok jeg heldigvis feil. Alle fra den gamle klassen kom bort til meg, og vi var fortsatt de gode gamle vennene. Heldigvis fikk jeg masse støtte fra mine nærmeste venner gjennom hele skoleåret. Likevel følte jeg meg ensom og alene til tider. Alle hadde begynt å eksperimentere med forskjellige ting, mens jeg var den eneste som ikke fikk oppleve noe. Jeg visste ikke hva man gjorde på en fest for eksempel. Skautet symboliserte alt jeg gikk glipp av Dager, uker og måneder og år gikk. Jeg fortsatte å gå med skaut hele tida på ungdomsskolen. Jeg hadde begynt å skrive dagbøker, for det var så masse tanker og følelser jeg bar inni meg som ingen andre kunne forstå, verken mine venninner, fordi de var norske, eller mine foreldre, for de bare ville si meg imot. Jo eldre jeg ble, jo mer turte jeg å si imot min far og mor. - Koste hva det koste vil!, begynte jeg å tenke. Skautet hadde begynt å symbolisere alt jeg gikk glipp av i livet. Jeg hadde allerede gått glipp av Polen-turen med klassen, alle klassefestene, skoleballet, overnattinger og turer til byen med venninner. Men nå bestemte jeg meg: - Den siste resten av ungdomstida vil jeg ha med meg! Jeg begynte å sminke meg, og ble veldig opptatt av å se bra ut, selv om jeg fortsatt gikk med skaut. Foreldrene mine var selvfølgelig imot at jeg brukte sminke. Jeg fikk mye kjeft, så jeg begynte å sminke meg i det skjulte, og vasket det bort før jeg gikk hjem. Fortsatt ville jeg ikke skuffe min far, men jeg merket at jeg ble mer og mer norsk, og det så mamma og pappa også. Men jeg turte ikke nevne at jeg hadde tenkt tanken på å kaste skautet. Er du gal! Det kunne jeg bare ikke. Men jeg tror de skjønte at jeg tenkte slik, fordi jeg hadde begynt å forandre meg. Pappa begynte å mislike meg mer og mer, og jeg følte at forholdet mellom pappa og meg ville sprekke snart, hvis jeg ikke tok meg sammen og sluttet å tenke på at skautet var et problem. Mamma og pappa trodde på rykter Så begynte jeg på videregående. Det første året gikk det kjempebra. Jeg var fortsatt veldig uskyldig, og ble fortsatt godtatt av mamma og pappa. Men min enkle drøm ble mer og mer tydelig: Tenk å gå gjennom gågata 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 20

21 uten skaut Oppleve den friske luften gjennom håret mitt, og følelsen av å være fri! Siden drømmen var gratis, drømte jeg den om og om igjen. Det var blitt Alle rundt meg gikk i stramma jeans og små topper. Alltid fine på håret. Klart jeg ble påvirket, men jeg var hjelpesløs. Og hovedproblemet var jo selvfølgelig skautet. Jeg begynte å se for meg hvor fantastisk jeg kunne sett ut uten skaut. Jeg følte det egentlig som om alle rundt meg på en måte presset meg til å bare ta det av og gi fullstendig blaffen i mine foreldre, men fortsatt kunne jeg ikke få meg til å gjøre det. Nå hadde jeg det veldig tøft. Det hadde begynt å gå forskjellige rykter om meg. Mamma og pappa valgte å tro på andre heller enn på meg. Klart det såret meg, men jeg ble etter hvert vant til at de hadde mistillit til meg. Forholdene hjemme ble bare dårligere, og dårligere. Til slutt hadde jeg bare ett eneste ønske: At Gud skulle ta livet mitt, så jeg slapp å ha det så vondt. Heldigvis søkte hjelp hos helsesøstra på skolen, og hun ga meg flott støtte. Etter hvert som forholdet til foreldrene mine, og spesielt pappa, sprakk mer og mer, ble hun min reservemor. Jeg var blitt nesten 19 år nå, og foreldrene mine og jeg var blitt uvenner. Selv om jeg fortsatt brukte skautet, snakket vi ikke til hverandre lenger. Jeg holdt meg på det lille rommet mitt på åtte kvm, og tida gikk. Nesten tre år til gikk. En dag fikk jeg nok Uansett hva jeg gjorde var det galt. Jeg ødela ryktet til islam, og var ikke bra nok som person i det hele tatt. En dag hadde jeg bare fått nok! Nok av falske rykter, av foreldre som ikke likte meg lenger, av skautet og alle spørsmålene om hvorfor jeg brukte skautet. Jeg hadde fått nok av å drømme om ting jeg ikke ville få oppleve, og av at jeg alltid måtte være perfekt uten å få noe igjen for det. Jeg hadde fått nok av å ikke kunne snakke med mine foreldre. Nå ville jeg bare vekk. Jeg orket ikke lenger å respektere dem som ikke respekterte meg tilbake. Jeg ville bare være lykkelig, hvorfor skulle det koste meg så mye? Jeg hadde hele tiden hatt skautet på hodet, hvorfor kunne verken jeg eller foreldrene mine være lykkelige da? Jeg hadde fått nok av å bare ta hensyn til andre, uten at de tenkte på hvor vondt og ensomt jeg egentlig hadde det. Ingen kunne se det, ingen kunne se meg Nei, jeg orket bare ikke mer. Jeg kunne da bare gjøre som jeg ville - jeg hadde ikke foreldrene mine på min side likevel? Jeg slo av klokkealarmen. Så på klokken. Reiste meg og stelte meg. Jeg gikk siste året på skolen, og i dag skulle vi på kino med klassen og se Der Untergang. Uten å tenke skulle jeg til å ta skautet på meg. Jeg så meg selv i speilet. Så på skautet. Bussen kom snart, hva skulle jeg gjøre nå? Jeg kjente tårene presset seg på. Jeg ville ikke dette. Jeg vil ikke gå med skautet, tenkte jeg. Ingen er jo lykkelige uansett! Og nå skjønte jeg plutselig hvorfor: Jeg var blitt for norsk! Jeg fortsatte å se på skautet, deretter på meg selv i speilet. Jeg var jo så fin med det lange, glatte håret mitt, hvorfor skulle jeg skjule det for ikke å tiltrekke guttenes oppmerksomhet? Guttene likte meg jo uansett Jeg hadde bare lyst å slippe tårene ut, men klarte å holde dem igjen. Jeg tenkte tilbake på den dagen for syv år siden da jeg skulle bruke skautet for første gang. I stedet for å ta det på meg, kastet jeg det på sengen, gikk ut av rommet, løp ut døra og ut i den friske luften! Selv om hele kroppen min føltes som gelé, var det deilig å få frisk luft gjennom håret. Det fine håret som aldri vært ute i verden før. Dette var en nye begynnelse! Alle fra klassen var veldig overrasket, og spurte meg om og om igjen om ikke dette ville koste meg for mye? Hva da?, spurte jeg. Jeg har mistet foreldrene mine for lenge siden, hva annet har jeg å tape? Mamma og pappa reagerte selvfølgelig, men nå ville jeg tenke på meg selv. Jeg følte meg som ny. Alt var nytt. Endelig var drømmen gått i oppfyllelse! Det var 8.mars 2005, og jeg gikk gjennom Markens, gågata, ved siden av venninnene mine. Jeg kunne kjenne den milde vinden gjennom håret. Følelsen av å være naken der oppe, det var en fantastisk og herlig følelse jeg aldri vil glemme. Nå var drømmen min virkelig gått i oppfyllelse. Folk gratulerte meg - ikke bare på grunn av at jeg hadde tatt av meg skautet - de gratulerte meg også på grunn av det var kvinnedagen! Jeg hadde ikke tenkt på det, men det var fantastisk: 8.mars kastet jeg skautet! Vanskelig for arabiske foreldre Når jeg forteller min historie, gjør jeg det ut fra mine egne opplevelser og følelser opp gjennom oppveksten. Men saken har flere sider. Jeg snakker med mye erfaring fra det arabiske miljøet i Kristiansand, og egentlig 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 21

22 på deres vegne. Jeg vet at foreldre med arabisk bakgrunn ofte føler seg veldig ensomme her i Norge fordi ingen forstår hvorfor de er så strenge, eller er så redde for sine barn. De er redde fordi de opplever at nesten alt er lov. Mange voksne innvandrere, og spesielt arabiske muslimer, kan ha problemer med å tilpasse seg den norske kulturen og levemåten. De er ofte meget konservative, og kan verken takle eller akseptere at barna vokser opp på en ikkemuslimsk måte. Foreldre som er kommet til Norge i voksen alder, forstår ikke så godt hvorfor det er vanskelig for barna å følge deres kultur, for de har ikke vært unge i et vestlig land hvor alt er tillatt. De er livredde for at barna skal havne i miljøer hvor skaut tas av og trange busker på, hvor det er alkohol og hvor mange får kjærester og debuterer seksuelt. Det de ikke skjønner, er at vi barna også er unnskyldt, for vi vet ikke hvordan det er å vokse opp i det landet vi egentlig kommer fra. Derfor er det så lett for oss å bli påvirket av venner og medelever. Ting våre foreldre ikke godtar blir normalt for oss. Nordmenn spør som regel slike foreldre: - Hvorfor tok dere barna med til Norge når dere ikke vil tilpasse dere norsk kultur? Det er viktig å vite at det faktisk er en grunn til at de er her. Arabere i Norge er som regel flyktninger. Mange har hatt valget mellom å bli drept - eller flytte til Norge og gjøre det beste ut av livet. De går på skole for å lære norsk - ikke for å bli fortalt at norsk kultur er det eneste som er riktig. De jobber for å forsørge familien, og blir redde for barna sine når de ser unge folk som henger på byen med alkoholflasker i hendene. Men det blir dessverre slik at de ser, men ikke hører. De har sjelden noen som kan ta seg tid og forklare hva som er vanlige regler og grenser for ungdommer i Norge, om forskjellige ungdomskulturer - og at barna deres vil bli norske uansett. De opplever at de ikke har noen på sin side. Barna har gjerne lærere og andre voksne, for eksempel fra barnevernet, rundt seg. Det fins organisasjoner som først og fremst jobber med å hjelpe barna, og har lite fokus på foreldrenes situasjon. Foreldre trenger mer støtte! Da jeg var 12 dukket barnevernet opp på døra vår, og ville snakke med meg fordi skolen hadde mistanke om at jeg ble mishandlet hjemme. Ja, jeg følte det som jeg ble mishandlet. Jeg fortalte dem at jeg ikke fikk lov til å gjøre så mye som andre unge på min alder, og ba dem om ikke å fortelle dette til mine foreldre. De sverget. Senere forteller foreldrene mine alt jeg har fortalt barnevernet. Jeg kunne henvendte meg til voksne på skolen som jeg hadde tillit til. Men stakkars foreldrene mine, de ble satt i veldig dårlig lys. Det var ikke snakk om å ha forståelse for at de faktisk var oppdradd slik selv. Det var bare galt, liksom. Jeg mener at lærere som har elever med vanskelig bakgrunn, skulle ta seg litt tid, for eksempel på foreldremøter, til å snakke litt ekstra med foreldrene, og fortelle hvilke konsekvenser konflikter i hjemmet kan få for barnet på skolen. Barnevernet må faktisk se på saken fra foreldrenes side også, for de er som regel helt alene om dette, og føler barnevernet er en trussel fordi de kan ta barna fra dem. Man må faktisk ta hensyn, og prøve å forstå at de kommer fra en helt annen verden der nesten ingenting er lov. Foreldre trenger mer støtte i å finne fram til en god foreldrerolle, og det burde dannes organisasjoner som setter fokus på foreldrene også, ikke bare på barna. For en ting er sikkert: Foreldrene har det ikke lett de heller! Mamma og pappa har rett og slett mistet et familiemedlem fordi de ikke kan takle realiteten. Deres verste mareritt hadde blitt til virkelighet. Det er vondt å vite. Hvem er lykkelig nå? Spørsmålene jeg stiller meg selv i ettertid er: Hva har mine valg kostet? Har de kostet meg familien - at jeg ikke får treffe søstrene mine igjen? Vil det samme hende mine søstre på 13 år? Finnes det andre måter - andre veier å ta? Hva vil skje videre? Har jeg virkelig hjulpet meg selv? Eller har jeg bare vært egoistisk og ikke tenkt på at familien er unnskyldt fordi de aldri har vært unge i Norge? Hvem er lykkelig nå? Er det noen i det hele tatt? Men likevel er jeg mest lykkelig og glad i dag, for det valget jeg har tatt har jeg fått så mye igjen for! Jeg kastet skautet, fant meg norsk kjæreste, og vi har giftet oss. I dag er jeg gift med en herlig viking, og vi venter vårt første barn! 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 22

23 Alasons historie: Jeg stolte ikke på noen Mitt navn er Abdullahi Mohammed Alason. Jeg er fra Somalia, og kom til Norge i Da var jeg 17 år gammel. Jeg kommer fra en stor familie som er helt annerledes enn det man regner som en stor norsk familie. Når man sier familie i Somalia, så mener man i tillegg til foreldre, søsken og egne barn alt fra besteforeldre til kusiner, fettere, tanter og onkler. Å reise fra familien min til Norge og ensomheten, var en stor påkjenning for meg. Det førte til at jeg ikke stolte på noen. Uansett hva offentlige tjenestemenn gjorde for meg, tenkte jeg ofte at de hadde noen baktanker i forbindelse med den hjelpen jeg fikk. Barnevernet vil gjøre deg kristen! Som 17-åring bodde jeg på Fridtjof Nansens mottak. Det var en båt som lå ved kaien i Oslo. Her bodde det omtrent 400 mennesker. En dag fikk jeg en skriftlig beskjed om at jeg skulle få besøk av barnevernet. Det sto ikke noe om hva besøket gjaldt. Ensom som jeg var, ble jeg redd. Derfor søkte jeg råd hos de menneskene som sto meg nærmest, nemlig mine landsmenn, som også hadde vært i Norge i kort tid. De sa til meg at barnevernet ville gjøre meg kristen, og at de ville plassere meg hos en familie som ikke kunne få barn. Så neste dag da jeg møtte dem, så hadde jeg allerede bestemt meg for å takke nei uansett hva de hadde å tilby meg. Og det er noe jeg angrer på den dag i dag. Trygghet er ikke noe du kan få utenfra. Hvordan kan man skape den tryggheten som er nødvendig for å tørre å ta imot hjelp? Barnevernet gjorde rett i å ta kontakt med meg, men det ble aldri bygd en tillitsbro mellom oss. Det må skapes en bedre informasjonsportal, så det kan skapes en viss trygghet. Jeg vil foreslå at før barnevernet sender ut et vedtak om en undersøkelse på en minoritetsfamilie, så er det viktig å sørge for at familien kjenner til hva barnevernet driver med. Det beste det offentlige Norge har gjort for meg, er at de tok opp saken min og ga meg oppholdstillatelse. De ga meg en mulighet. Det førte til at jeg fikk en bedre tilværelse her i Norge. Det som de kunne ha gjort annerledes, var å ikke forflytte meg fra Vestfossen, det første stedet jeg bodde etter flyktningskipet et sted der jeg hadde skapt et godt sosialt nettverk. I stedet ble jeg bosatt i en kommune hvor jeg ikke kjente noen. Og det førte til at jeg ble deprimert. På det nye stedet var jeg alene det meste av tiden. Er det sant at du vil kutte meg, pappa? En annen episode da en offentlig tjenesteyter gjorde noe som var veldig uheldig i forhold til meg og min familie, skjedde mange år senere. Jeg hadde giftet meg og fått tre barn. Datteren min var blitt åtte år, og gikk på en veldig god flerkulturell skole med mange dyktige medarbeidere. Men en dag ble hun og et par andre jenter fra minoritetsfamilier innkalt til helsesøster. Hun snakket med dem om omskjæring av jenter, og min datter kom hjem og var veldig skremt, og spurte meg: - Pappa, det er vel ikke sant at du vil kutte meg? Dette såret meg veldig dypt. At noen sa dette til min lille, trygge datter uten at vi foreldre var til stede, eller overhodet var blitt informert. Sånt må ikke skje. Det er viktig å drive med informasjon om kjønnslemlesting og andre skadelige tradisjoner som er forbudt i Norge. Men man må tenke seg om for å gå fram på riktig måte. Man må i hvert fall ikke mistenkeliggjøre foreldrene overfor barna! På generelt grunnlag kan jeg anbefale de offentlige tjenestene som driver med minoriteter til å benytte de mulighetene som finnes i det mangfoldige samfunnet. At vi i Norge har mange forkjellige kulturer, gjør nasjonen sterkere. Videre lesning: Flykt, min sønn - flykt! Abdullahi Mohamed Alason og hans vei mot et nytt liv i Norge( Hertervig forlag Forfatter: Liv Mørland) 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 23

24 Erfaringer fra Match-prosjektet Dette foredraget hører til en powerpointpresentasjon som ligger på CDen som følger med denne permen. Det kan brukes i sin helhet, eller man kan plukke det som passer. Ev kan man gå mer i dybden ved å bruke foreslått litteratur fra litteraturlista i håndboka Å finne styrken i mangfoldet, eller bygge om eller bygge ut foredraget ved å tilpasse til lokale erfaringer. Bilde 1 Å finne styrken i mangfoldet Match-prosjektet var et treårig samarbeidsprosjekt om å styrke minoritetsperspektivet i offentlige tjenester for barn og unge. Målet var å få til en god utvikling i de enhetene som deltok i prosjektet, og å utarbeide verktøy som kunne brukes nasjonalt for å få bedre match mellom tjenestetilbudet og den flerkulturelle befolkningen. Prosjektet ble finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Vest-Agder fylkeskommune. VAF hadde ansvar for prosjektledelse. I tillegg til fylkeskommunen deltok enheter fra Kristiansand kommune og Vennesla kommune i Match. Bilde 2 Match-prosjektet Prosjektarbeidet var et tverrfaglig samarbeid om å finne gode, praktiske grep for å styrke minoritetsperspektivet i tjenestene. Det var helt avgjørende at Match ikke ble et skrivebordsprosjekt, og det viktigste arbeidet foregikk i første linje, med fokus på møter mellom ansatte og brukere. Match hadde sju samarbeidsenheter fra barnehage, barnevern, fritidssektor og skole. Dette var to barnehager, to kommunale barneverntjenester, en barneskole, en videregående skole og et kulturhus. De to første årene av hovedprosjektet var en prosessfase der det viktigste var å legge til rette for godt utviklingsarbeid på hvert enkelt sted, og å samle erfaring for videreformidling. Bilde 3 Metodikk Det ble brukt tre hovedmetoder i arbeidet med utvikling og samling av erfaring: 1. Arbeid med lokale fokusfelt ved hver samarbeidsenhet. 2. Intervjuer med brukere og ansatte 3. Seminarer og dialogkonferanser Fokusfeltene ble valgt ut av samarbeidsenhetene, i dialog med prosjektledelsen. Det var altså ikke en lik mal for de sju enhetene. Ideen var å jobbe nedenfra, med utgangspunkt i aktuelle, lokale utfordringer. Dermed ble det et mangfold av baller i lufta i prosessfasen. Aktivitetsnivå og resultater varierte mye fra sted til sted. Det har vært viktig å lære både av suksess og mageplask. Blant de mest interessante eksemplene vil vi trekke fram disse tre: Bedre foreldreinformasjon i barnehagen I barnehagene som deltok i Match hadde de ansatte erfart at mange minoritetsforeldre hadde lite kjennskap til hvordan hverdagen for barna er i en norsk barnehage. Mange var nye i Norge, og kom fra land med helt andre tradisjoner mht omsorg for barn, syn på barneoppdragelse og klimatiske forhold. Fokusfelt nr. 1 i denne barnehagen skulle være å gi bedre informasjon til foreldre med minoritetsbakgrunn. For å fjerne usikkerhet og bygge tillit mellom ansatte og foreldre, hadde de ansatte god erfaring med å bruke fotografier. Det ble tatt mange bilder, og disse ble brukt, i samtaler og på foreldremøter, til å vise foreldrene hvordan barna hadde det i barnehagen. Nå ble metoden videreutvikla ved hjelp av film. Prosjektet kjøpte videokamera til barnehagen, og profesjonell hjelp til noe filming og redigering ble innleid. De ansatte gjorde mye av jobben med 3. INNLEDNINGER OG FORTELLINGER 24

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever

GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever GOD SKOLESTART for alle Vg1-elever Et program om trivsel, trygghet og tilhørighet og psykisk helse i skolen Skolestartprogrammet for Vg1-elevene har to hovedhensikter 1. Elevene skal få en god skolestart

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis

Barna på flyttelasset. Psykolog Svein Ramung Privat praksis Barna på flyttelasset Psykolog Svein Ramung Privat praksis Om å være i verden Millioner av barn fødes hvert år - uten at de registreres Millioner av barn lever i dag under svært vanskelige kår - uten at

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke

Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Etterrettelig skriving Mariell Karlsen Bakke Barnevernet 1 Problemstilling: Hvilke regler må barnevernet forholde seg til, og hvordan påvirker dette deres arbeid. Oppgaven I 2011 kom over 14 000 nye barn

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell Bedre læringsmiljø hvordan bør skolen jobbe? Nasjonal konferanse 2012 Anne Lindboe, barneombud Hvorfor engasjerer barneombudet seg i dette temaet?

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Islamsk barneoppdragelse i Norge

Islamsk barneoppdragelse i Norge Islamsk barneoppdragelse i Norge Urtehagen 2013 1 Islamsk barneoppdragelse i Norge Kjære foreldre og foresatte! Takk for at dere vil lese dette lille heftet om islamsk barneoppdragelse i Norge. La oss

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013

Ombudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013 Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Et veldig nyttig foreldremøte

Et veldig nyttig foreldremøte Et veldig nyttig foreldremøte Av John Roald Pettersen Hva er foreldre opptatt av når de får anledning til å snakke om egen oppdragelse? Vi har vært med på foreldremøte i Hosle barnehage. TYDELIGE VOKSNE

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene»

Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Etterarbeid til forestillingen «Frosk er Frosk sammen og alene» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer