Hvordan påvirker taus kunnskap innovasjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan påvirker taus kunnskap innovasjon?"

Transkript

1 Essay i vitenskapsteori Vestnorsk Nettverk forskerutdanningen 10 stp Antall ord: 4700 Hvordan påvirker taus kunnskap innovasjon? Kristin Løseth Høgskulen i Sogn og Fjordane 2008

2 Hvordan påvirker taus kunnskap innovasjon? Selv om dette essayet hovedsaklig handler om taus kunnskap er det inspirert av Siri Meyers bok det innovative mennesket som kom ut i Her kritiserer kunsthistorikeren det enorme fokuset på og bruken av ordet innovasjon i samfunnsdebatten. Hun bruker en humanistisk innfallsvinkel i sin behandling av innovasjonsbegrepet, og utfordrer innovasjonsteoretikere for det hun anser som forsøk på å prøve å skape kreativitet. Meyer skriver lekent med reflektert om et begrep hun assosierer med det kreative og nyskapende. Det er individets kreative evner som står i sentrum i Det innovative mennesket. Selv jobber jeg med innovasjonsbegrepet i forbindelse med et forskningsprosjekt innen naturbasert reiseliv. Jeg undersøker hvilke faktorer som påvirker innovasjon i små bedrifter som tilbyr kommersielle aktiviteter i naturen. Siden dette er firma med få ansatte spiller gjerne en kreativ entreprenør hovedrollen, men jo flere ansatte jo mer virker også kollektive drivkrefter inn på firmaenes evne til innovasjon. Ideer, kunnskap og kompetanse bygges opp i et firma over tid gjennom prosesser organisasjonsteoretikere er opptatt av, men som Meyer ser bort i fra i sin utforsking av innovasjonsbegrepet. Det er påfallende at det sosiale aspektet ved innovasjon er helt fraværende i boka. Selv om Meyer har rett i at en vanskelig kan skape kreative ideer på bestilling, jobber organisasjonsteoretikerne ut i fra tanken om at en kan gjøre noe med kunnskapsprosessene i en bedrift og dermed legge til rette for at nyskapende ideer både skal komme til overflaten og kunne få gjennomslag som økonomisk lønnsomme innovasjoner. Et begrep som går igjen i denne litteraturen er taus kunnskap. Det innovative mennesket gir også flere pekepinner til epistemologien, og trekker særlig fram betydningen av personlig kunnskap som vanskelig lar seg artikulere. Jeg vil ta opp denne tråden og nyansere hvordan kunnskap som i utgangspunktet er ikke-verbal kan virke inn på innovasjonsprosessen. Jeg vil dermed prøve å legge til noen dimensjoner jeg syns manglet i Meyers bok gjennom å svare på spørsmålet hvordan påvirker taus kunnskap innovasjon? Et utfyllende svar på problemstillingen krever at jeg beveger meg i grenseland mellom organisasjonsteori og epistemologi. Jeg vil ta utgangspunkt i organisasjonsteori i 2

3 redegjørelsen av innovasjonsbegrepet og for å forklare hvorfor kunnskap har blitt en viktig del av teori om innovasjon. Deretter vil jeg bevege meg over i epistemologien for å gå mer i dybden på det sentrale begrepet taus kunnskap. Kunnskap som en vanskelig kan uttrykke verbalt har blitt diskutert fra flere vitenskapsteoretiske perspektiv, men jeg vil hovedsakelig bruke ungareren Polanyi sitt begrep om tacit knowing som grunnlag for å utdype ulike perspektiv ved underforstått, erfaringsbasert kunnskap. Til slutt vil jeg bevege meg mot organisasjonsteorien igjen for å se nærmere på hvorfor kunnskapens tause dimensjon har fått en viktig rolle innen dagens teorier om innovasjon. Hva er innovasjon? Det norske samfunnet kan sies å være gjennomsyret av krav til fornyelse og nyskaping, der innovasjon er et trendord som blir brukt i svært forskjellige kontekster (Meyer, 2008). Denne folkelige måten å bruke innovasjonsbegrepet på har gradvis fjernet seg fra den originale forståelsen. Joseph Schumpeter var det første som beskrev hvilke rolle innovasjon har i økonomiske og sosiale endringsprosesser. Han forklarte økonomisk utvikling som en prosess karakterisert av kvalitative endringer, drevet fram av innovasjon. Schumpeter definerte innovasjoner som nye kombinasjoner av eksisterende krefter og ressurser, og skilte mellom ulike typer av innovasjoner: nye produkter, nye produksjonsmetoder, nye råmaterialer, nye markeder og nye måter å organisere produksjonen på (Schumpeter, 1961:66). Innovasjoner kan dermed ses på som de første forsøk på å få nye ideer til kommersielle produkt eller prosesser ut i livet (Fagerberg, 2005) og disse ideene og endringene de fører til kan være av ulik karakter. Store, nye innovasjoner som kan endre en hel industri kalles gjerne revolusjonære innovasjoner. Disse kan være imponerende og banebrytende, men er sjeldne. Vanligere, og også kanskje viktigere, er de gradvise, steg-for-steg endringene som foregår ettersom en industri utvikles. Disse gradvise forbedringene kan også bli byggeklosser for større endringer. Selv om innovasjoner karakteriseres av endring og noe nytt, er de resultat av allerede eksisterende ideer, ferdigheter, kunnskap og kompetanse. I dag brukes innovasjonsbegrepet gjerne om alt som er kreativt og nytt i ulike sammenhenger, noe som nok har ført til en betydelig utvanning av begrepet. Shumpeter selv trakk et tydelig skille mellom oppfinnelse (engelsk invention) og innovasjon. Han bruker begrepet oppfinnelse om de kreative ideene, 3

4 og mener at det kreative elementet ikke fortjener stor plass innen økonomisk teori fordi ideene i seg selv ikke er nok: As long as they are not carried into practice, inventions are economically irrelevant. And to carry any improvement into effect is a task entirely different from the inventing of it, and a task, moreover, requiring entirely different kinds of aptitudes. (Shumpeter, :88) Det kreative elementet er dermed en liten del av en lengre innovasjonsprosess. Ideer er det gjerne nok av, men det utfordrende ligger i å skape lønnsomhet ut av det nye. En ung venn av meg har stadig nye ideer for hvordan han kan bli rik. Noen av ideene er svært kreative og nyskapende, men samtidig illustrerer de gang på gang hvor lang veien er fra ideer til innovasjon er. Mens Meyer i sin analyse legger mest vekt på selve idefasen, har tiden før blitt viet stor oppmerksomhet innen organisasjonsteori; det er her en kan påvirke blant annet kunnskapsressursene i et firma eller en organisasjon og det er her betydningen av taus kunnskap særlig blir vektlagt. Kunnskap som ressurs Interessen for kunnskap som ressurs har økt betraktelig de siste tiårene. Med en akselererende globalisering og teknologisk utvikling stiller samfunnet nye krav til raske endringer og omstillinger. Maskiner og samlebånd er fortsatt viktige, men stadig flere arbeidsplasser stiller krav om kunnskap og kompetanse for å drive utviklingen av ny teknologi, nye produkt og nye produksjonsmåter videre. Mens kunnskap før ble regnet som en av flere viktige ressurser nødvendig i vareproduksjon sammen med arbeidskraft, kapital og eiendom, blir kunnskap nå tildelt en sterkere rolle som katalysator for utviklingen. Slike endringer var det som fikk organisasjonsteoretikeren Drucker til å lansere begrepet Kunnskapssamfunnet i Utviklingen gjenspeiles også innen økonomisk teori, der kunnskapsledelse, eller knowledge management, har vært et eget tema siden tidlig på 90-tallet. Med japanerne Noanaka og Takeuchis bok The knowledge creating company. How Japanese companies create the dynamics of innovation (1995) fikk kunnskapens betydning som konkurransefortrinn for alvor oppmerksomhet både fra næringslivet og akademikerne (von Krogh et al, 2000). Boka, som har blitt en klassiker, undersøker hvordan kunnskap kan skapes i bedrifter. I prosessene som 4

5 beskrives står begrepet taus kunnskap sentralt for å oppnå økt innovasjonsevne. Jeg vil komme tilbake til The knowledge creating company senere i essayet. Årsaken til det økte fokuset på praktisk kunnskap, såkalt know-how, eller kunnskap som ikke lar seg artikulere, er tanken om at denne type kunnskap kan være et konkurransefortrinn. Ettersom den eksplisitte kunnskapen blir mer tilgjengelig gjennom kunnskapsinstitusjoner og internett, får den tause kunnskapen økt betydning når det nye og unike skal skapes (Maskell & Malmberg, 1999:172). Å erkjenne verdien av taus kunnskap er dermed en kjerneutfordring i en bedrift som er avhengig av kunnskapsutvikling. (vonkrogh et al, 2000:21) Taus kunnskap har dermed fått stor betydning i teorier om kunnskap i organisasjoner. Men hva ligger egentlig i begrepet og hvorfor har det fått en så viktig rolle i forhold til innovasjon? Taus kunnskap Bakgrunnen for diskusjoner om taus kunnskap er gjerne erkjennelsen av at vi ofte handler, tenker og vurderer ut i fra kunnskap det er vanskelig å sette ord på. Vi øver opp ferdigheter som for eksempel å stå på ski, men har problemer med å sette ord på hvordan vi holder balansen. Samtidig er det mye vi tar for gitt når vi møter våre omgivelser, små og store ting vi har erfart og som danner en bakgrunn eller horisont (Grimen, 1999) som former våre valg og våre oppfatninger. Denne personlige horisonten er i hovedsak ikke artikulerbar. Ser vi til vitenskapsteorien har det underforståtte og erfaringsbaserte ved vår kunnskap lenge vært et tema med mange innfallsvinkler. Interessen for et videre kunnskapsbegrep i nyere tid kan nok likevel først og fremst ses som en reaksjon på den gjennomslagskraft de logiske positivistene fikk i den vestlige verden (Johannessen, 1999). Tanken om at all kunnskap skal kunne formuleres språklig og belegges med empiriske metoder fikk stor innflytelse. Teorien virket enkel og overbevisende. Likevel var det flere som stilte spørsmål ved denne tydelige avgrensing av hva viten eller kunnskap er. Hva med verdiene våre? Hva med moralske spørsmål og med ferdighetene våre? Grimen (1999) kan spore tre ulike perspektiv eller retninger som alle oppfatter kunnskap som noe mer enn det vi språklig kan artikulere. Den første er fenomenologien, der navn som Husserl, Heidegger og Merleau-Ponty vektlegger våre hverdagslige erfaringer og vaner. Her 5

6 er vår forståelse av verden mer knyttet opp mot de erfaringer vi har gjort oss i møte med omgivelsene, enn det å kunne mange fakta og regler for å relatere disse til hverandre (Dreyfus & Dreyfus, 1986) Den andre retningen, Wittgenstein-pragmatikken, vil jeg gå litt nærmere inn på for å illustrere en annen innfallsvinkel til spørsmålet om uartikulerbar kunnskap. Wittgenstein-pragmatikken tar utgangspunkt i Wittgensteins hovedverk Philosophische Untersuchungen fra Basert på Johannessens tolkinger (1999) av Wittgensteins senfilosofi vil jeg først gå inn på Wittgensteins praxisbegrep og hvordan dette står i sammenheng med uartikulerbar kunnskap. I Wittgensteins senfilosofi står anvendelse av regler og de brukssituasjoner dette skjer sentralt. Han ser bort i fra at det er korespondansregler som skaper meningsrelasjon mellom språk og virkelighet fordi en og samme regel kan følges på ulike måter. Bruken av regler knytter han dermed opp mot handling eller det man gjør, og denne sammenhengen mellom regelbruk og handling kaller han praxis. Å lære seg et språk er mer enn bare å lære seg ord og syntaktiske regler, men innebærer å lære seg et enormt stort omfang av situasjoner der språket anvendes på ulikt vis(ibid). For å kunne anvende språket må man kunne forstå brukssituasjonen. Wittgensteins praksisbegrep retter dermed fokus mot de meningsskapende elementene i bruk av språk. Å forstå et begrep handler dermed om at man mestrer de måter å handle på som begrepet bærer i seg. Denne kunnskapen kommer til uttrykk i det vi gjør, og kan ikke artikuleres. Praksiskunnskap kan uttrykkes gjennom å bli praktisert. Praxiskunnskap visar seg med andre ord dels som en ferdighet når det gjelder å bruke utsagn, og dels som en viss fortrolighet med de forhold som utsagnene sier noe om (Johannessen:1999:39) Den tredje retningen er den jeg oftest finner henvisninger til i organisasjonsteorien, og er basert på ungareren Polanyis hovedverk personal knowledge og the tacit dimension. Det er i all hovedsak Polanyis kunnskapsbegrep som går igjen når den tause kunnskapens betydning for innovasjon diskuteres, derfor vil også hans analyser vektlegges her. Dette betyr ikke at jeg mener de andre perspektivene på taus kunnskap er av mindre betydning. Tvert imot kan nok teorier om kunnskap i organisasjoner ha mye å hente i nærmere studier av Wittgensteins praksisbegrep eller Heideggers livsverd. Polanyis utgangspunkt var observasjonen av at vi kan vite mye som vi ikke greier å uttrykke verbalt, og en klassisk setning fra boka the tacit dimension er we can know more than we can 6

7 tell. Som eksempel viser han blant annet til hvordan vi gjenkjenner ansikt uten å si hvordan vi er i stand til å kjenne det igjen. Polanyi brukte begrepet tacit knowing for å forklare dette uartikulerbare. Ordet tacit kan ikke direkte oversettes til taus, men heller til underforstått eller underforliggende. Polanyis analyse av taus kunnskap har nær tilknytning til gestaltpsykolgien. Gestaltpsykologien hevder at vi er i stand til å kjenne en helhet ved å integrere vår kjennskap til delene selv om vi ikke er i stand til å identifisere disse delene. Men der gestaltpsykologien beskriver en prosess der persepsjonen av en helhet spontant ordnes, beskriver Polanyi denne prosessen som en aktiv forming av erfaring for å nå kunnskap. Det er gjennom forming eller integrering, denne tause evnen, at vi oppdager kunnskap som vi deretter kan holde for sann. Den tause kunnskapen ligger dermed i evnen til å integrere enkeltelementer til en bevisst helhet. Denne strukturen finner Polanyi i både intellektuell kunnskap og kunnskap av mer praktisk art. Strukturen består av to ledd, der vi retter oppmerksomheten fra det første leddet for å rette den mot det andre leddet: Vi kjenner det første leddet bare ved å bruke kjennskapen vi har til det, for å rette oppmerksomheten vår mot det andre. (Polanyi, 1966:21). Når vi møter et kjent ansikt retter vi oppmerksomheten fra de enkelte ansiktstrekkene og mot ansiktet. Det første leddet, som består av delene, kalte han det proksimale, mens det andre, som vi retter oppmerksomheten mot, er det distale. Et annet eksempel er bruk av verktøy. Skal en bruke en hammer til å slå inn en spiker fokuserer man oppmerksomheten mot spikeren som skal slås inn, ikke på hvordan man holder hammeren. Når Polanyi skriver om den tause kunnskapens struktur, beskriver han en taus evne som kommer til uttrykk både gjennom å kjenne igjen ansikt, i vitenskapelig og kunstnerisk aktivitet, diagnostisering, sportslige og kunstneriske evner (ibid.): De to aspektene ved det å kunne eller vite noe har den samme strukturen, og ingen av dem finnes uten den andre. (s.18). Den felles grunnstrukturen for all kunnskap som Polanyi beskriver, blir kritisert av blant annet Johannessen (1999) for å være gi et forenklet bilde av virkeligheten. Johannessen mener at det å gjenkjenne et ansikt handler om kunnskap om det partikulære i omgivelsene, mens for eksempel det å anvende en ny vitenskapelig teori krever at en evner å se ulike begrep i sammenheng og på et abstrakt plan. Han kritiserer derfor Polanyi for å slette alle viktige skille mellom ulike kunnskapssituasjoner. 7

8 Taus kunnskap er et vanskelig begrep å få tak på. Er det slik at deler av vår kunnskap absolutt ikke lar seg uttrykke verken verbalt eller gjennom andre typer artikulasjonsmodi? I sin diskusjon av begrepet stiller Grimen (1991) opp tre ulike tolkinger av hva taus kunnskap er. Jeg velger å gå inn på disse tolkingene fordi en kan gjenfinne enkelte av dem i teori om taus kunnskap og innovasjon som jeg skal inn på senere. Grimens første tolking går på at taus kunnskap er viten som vi bevisst velger å ikke utrykke eller eventuelt underartikulerer. Han kaller dette for tesen om bevisst underartikulering. Den andre tolkingen legger vekt på at bakgrunnen eller horisonten for våre handlinger inneholder språklige element som vi ennå ikke har artikulert språklig. Det handler om ting vi tar for gitt eller ikke tenker på i vår daglige handling og tenking. Kunnskapen vår utgjør et stort og uoversiktlig system og den enkelte kan bare ha reflektert oversikt over visse deler av systemet på et gitt tidspunkt. Siden ingen av oss kan ha oversikt over og artikulere vår totale viten mener Grimen vi er regionalister epistemologisk sett. Han kaller derfor denne tolkingen epistemologisk regionalisme. Innenfor denne tolkingen vil i prinsippet alle spesifikke, konkrete kunnskapselement kunne uttrykkes verbalt. Den tredje tolkingen innebærer at det finnes konkrete kunnskapselement som i prinsippet ikke kan uttrykkes verbalt. En slik tolking mener Grimen innebærer at det er et gap mellom det vi kan erfare både fysisk og kognitivt på den ene siden og det vi kan uttrykke verbalt på den andre siden. Dette kaller han den sterke tesen om taus kunnskap, og den innebærer videre at den kunnskapen som ikke kan artikuleres verbalt kan artikuleres på andre måter, f.eks gjennom handlinger. Vi kan vise hva vi kan der ordene ikke strekker til. Kunnskapen kan gi seg til uttrykk gjennom ulike artikulasjonsmodi (Ibid, s11). I sin diskusjon av dette temaet henviser Kollbotn (2007) til Janik (1988) som mener det er to typer kunnskap som ikke lar seg artikulere verbalt. Det ene er sanseerfaringer som en kan gjenkjenne når en først har opplevd dem, men som en ikke kan beskrive presist verbalt. Det andre er regelfølgende atferd. I regelfølgende aktivitet handler det om å se analogier mellom situasjoner, og handle ut i fra en erfaring en selv tar for gitt. Et eksempel fra idrettsverden kan være at om man har hoppet mye på trampoline så er det også lettere å bli flink til å stupe. Når kroppen er i lufta er det noe den erfarne kan som vanskelig lar seg uttrykke. 8

9 Taus kunnskap og innovasjon Polanyis begrep om taus kunnskap har hatt stor påvirkning på teori om kunnskap i organisasjoner generelt og mer spesifikt til innovasjon (von Krogh, 2000). I det følgende vil jeg nevne tre ulike perspektiver som alle viser en sammenheng mellom taus kunnskap og innovasjon. De to første ser utviklingen av taus kunnskap som en positiv forutsetning for innovasjon, mens det siste perspektivet trekker fram at våre rutiner og vante måter å gjøre ting på også kan hemme innovasjonsevnen. 1. Taus kunnskap kan knyttes direkte til innovasjon. Enkelte teorier ser en direkte sammenheng mellom taus kunnskap og innovasjon. I tidligere nevnte The knowledge creating company argumenterer Nonanka og Takeuchi for at måten japanske firma håndterer sine tause kunnskapsressurser på kan forklare firmaenes stadige evner til nyskaping. Jeg vil gå nærmere inn på deres teori fordi den er et godt eksempel på hvordan Polanyis begrep blir brukt til å forklare innovasjonsprosesser. Nonaka og Takeuchi mener å se en helt annen vektlegging av kunnskapens ikke-artikulerbare element i den østlige kulturen i forhold til vesten. Nonaka og Takeuchi legger Polanyi sitt begrep om taus kunnskap til grunn for sine teorier, men mener ikke at denne typen kunnskap i seg selv vil føre til nytenking og nyskaping. Det må være en dynamikk til stede slik at det kan foregå kunnskapsproduksjon (engelsk: knowledge creation). Deres hovedpoeng er at ny kunnskap skapes og utvides gjennom en sosial interaksjon mellom taus kunnskap og eksplisitt kunnskap. I denne bearbeidingen og omformingen som de kaller knowledge conversion skapes noe nytt. Teorien hviler dermed på forutsetningen om at taus kunnskap kan gjøres eksplisitt. Disse prosessene, omformingen fra taus til eksplisitt kunnskap, kan hjelpes fram ved bruk av metaforer, analogier, begrep, hypoteser eller modeller (Nonaka og Takeuchi, 1995: 64). Ut i fra hypotesen om at ny kunnskap skapes i interaksjonen mellom taus og eksplisitt kunnskap kan en sette opp fire ulike typer kunnskapsomforminger: 1. Fra taus kunnskap til taus kunnskap (sosialisering) 2. Fra taus kunnskap til eksplisitt kunnskap (eksternalisering) 9

10 3. Fra eksplisitt til eksplisitt kunnskap (kombinering) 4. Fra eksplisitt til taus kunnskap (internalisering). (Ibid, s62). Av de fire ulike måtene kunnskap omformes på vektlegger Nonaka og Takeuchi omformingen fra taus til eksplisitt kunnskap. Det er i denne prosessen elementer av den tause kunnskapen kan gjøres om til nye artikulerbare begreper; externalization holds the key to knowledge creation, because it creates new, explicit concepts from tacit knowledge. (Ibid, s.66). Gjennom felles bestrebelser for å uttrykke det som i utgangspunktet er uartikulerbart kan en forme nye begreper ut av de metaforer, demonstrasjoner av ferdigheter eller analogier en benytter. I artikkelen The knowledge creating company (1991) gir Nonaka et eksempel som har blitt en klassiker på denne eksternaliseringsprosessen. Produktutviklere i et japansk elektronikkselskap hadde problemer med å få til en god brødbakermaskin. Det utfordrende var å få maskinen til å kna deigen skikkelig, de endte stadig opp med brød som var harde utenpå, men uferdige inni. Den ene software utvikleren fikk ideen om å se hvordan kokken på et gitt hotell i Osaka bearbeidet deigen, denne kokken hadde rykte på seg for å lage byens beste brød. Software utvikleren jobbet med kokken en periode, observerte hvordan han bearbeidet deigen og prøvde å etterligne metodene. Den nyvunne kunnskapen ble så brukt til å videreutvikle maskinen. Kokken strakk mye i deigen under bearbeidelsen, noe ingeniørene etterlignet maskinelt ved å sette inn pinner som drog i deigen under knaingen. Den nye brødbakermaskinen ble en salgsvinner. I eksempelet blir den tause kunnskapen som sitter i hendene på ekspertkokken brukt som modell for utviklingen av brødbakermaskinen. Ingeniørene må, i samråd med kokken, sette ord på hvordan deigen bearbeides og problematisere bevegelsene. Gjennom å bruke modellen aktivt og sette bevegelsene i system blir grunnlaget lagt for utviklingen av et nytt produkt. At disse bestrebelsene er felles er et viktig poeng. Hele modellen er bygget opp rundt samhandling og interaksjon. Omforming av kunnskap er alltid en sosial prosess mellom individ og ikke i et individ, noe som begrunnes med at an individual is never isolated from social interaction when he or she perceives things. (ibid, s.61). Omformingen fra taus til eksplisitt kunnskap handler om å finne måter å uttrykke ting på, å gjøre sin personlige kunnskap tilgjengelig for andre. Dersom metaforer og modeller ikke får andre til å forstå det en prøver å uttrykke, har det ikke foregått en eksternaliseringsprosess. 10

11 Et slikt perspektiv står i sterk motsetning til Meyers syn på utviklingen av det nye, der hun vektlegger individets kreative skaperevner. For henne er det individet som er utgangspunkt for nyskaping, mens Nonaka og Takeuchi ser sosiale prosesser som en nødvendig forutsetning for nyskaping. Når det er sagt, legger Nonaka og Takeuchi også vekt på at en må utvikle kunnskap på individnivå samtidig. Akkumuleringen av kunnskap hos den enkelte må til for å få utbytte av kunnskapsomformingen. Ny kunnskap begynner hos individet, men selve omformingen fra taus til eksplisitt kunnskap skjer mellom mennesker når en skal prøve å uttrykke dette, og det er her nye begreper og ny eksplisitt kunnskap blir skapt. Nonaka og Takeuchi baserer seg på en tolking av taus kunnskap som ligger nærme Grimens begrep om epistemologisk regionalisme. Under de rette betingelsene kan taus kunnskap innen alle felt gjøres artikulerbar. Det er i prinsippet ingen spesifikke kunnskapselementer som ikke lar seg artikulere. Nonaka og Takeuchis teori hatt stor innflytelse på forskning rundt taus kunnskap og innovasjon. Teorien gir et forholdsvis rett-fram, men kanskje noe forenklet, bilde av hvordan kunnskapens ikke-språklige element kan gjøres språklig og føre til nyskaping 2. Taus kunnskap og det geografiske perspektiv. En annen måte å oppfatte forholdet mellom taus kunnskap og innovasjon på er at know-how og kunnskap som ikke lar seg lett artikulere har en mer indirekte funksjon i fornyelsesprosesser. Kunnskap regnes som en viktig ressurs og firma eller organisasjoner som ønsker å være innovative legger vekt på kunnskapsutvikling innen sine kunnskapsfelt. I dag er den eksplisitte kunnskapen forholdsvis lett tilgjengelig gjennom kunnskapsinstitusjoner og nye kommunikasjonskanaler. Det er, i hvert fall i teorien, lett å få tak i informasjon om et saksfelt, instruksjoner for hvordan ting kan settes sammen eller utføres. Siden taus kunnskap assosieres med ferdigheter og know-how er den ikke like lett å overføre over geografiske avstander som den eksplisitte, formaliserte kunnskapen. Innen litteratur jeg finner på dette feltet blir taus kunnskap regnet som en del av vår kunnskap som kan overføres, men at effektiv overføring krever nærhet og samhandling. Ferdigheter og praktisk innsikt kan for eksempel overføres ved å bruke eksempler og demonstrasjon. På denne måten blir praktiske ferdigheter, taus kunnskap, overført fra en person til en annen gjennom prosessen som Nonaka og Takeuchi kaller sosialisering. Slik blir praktisk know- 11

12 how, knyttet til lokalitet. Enkelte geografiske områder utvikler et høyt kompetansenivå innen et spesielt fagfelt, der kunnskapen er ilagt mening gjennom de sosiale prosesser og den institusjonelle konteksten den ble utviklet innenfor (Asheim og Gertler, 2005). Dermed kan utvikling av taus kunnskap være en del av forklaringen på at noen områder er mer innovative enn andre. En slik forklaringsmodell står også fjernt fra det innovasjonsbegrepet Meyer uttrykker i Det innovative mennesket; også her blir sosiale aspekt ved kunnskapsutvikling og innovasjon vektlagt Et mye brukt eksempel i Norge er møbelindustrien på Sunnmøre. Selv om folk i de små sunnmørsbygdene har ulik tilknytning til møbelindustrien, så er det samlet sett en kompetansebase i bygdene, som gjør det svært vanskelig å skulle flytte produksjonen. Kunnskap om materialbruk og produksjonsmåter er gjerne kunnskap som sitter i hendene, og som ikke er enkel å overføre til et annet sted og en annen kultur. Høy kompetanse trenger likevel ikke bety høy innovasjonsaktivitet. Det må også finnes en vilje til endring, eller det Nonaka og Takeuchi kaller commitment for å skape noe nytt. De ansatte må ha et personlig engasjement for å delta i innovasjonsprosessene. Innen litteratur om geografiske perspektiver på innovasjonen blir ikke taus kunnskap sett på som en direkte forutsetning for nyskaping, men som del av en bakgrunn, et ressursgrunnlag. Skal man bygge opp kunnskapsressursene må en se kunnskap i et brett perspektiv. Selv om taus kunnskap som begrep gjerne brukes temmelig unyansert, har det innenfor organisasjonsteori ført til ny refleksjon rundt hva kunnskap er og gitt en økt bevissthet på kunnskapselementer som ligger nedfelt i folks ferdigheter og tankemønster. Grimen (1999) gir uttrykk for at selv om det er stor uenighet om hva taus kunnskap er, så kan begrepet likevel dreie oppmerksomheten vekk fra det klassiske perspektivet om at all kunnskap kan oppfattes som representasjoner av virkeligheten. Taus kunnskap legger vekt på viten i handling (ibid) og åpner dermed for et videre kunnskapsbegrep som de fleste lettere kan kjenne seg igjen i. 12

13 3. Utfordringer med kunnskap som ikke lar seg uttrykke verbalt Perspektivene ovenfor viser hvordan taus kunnskap kan være en sentral forutsetning for innovasjonsprosesser. Ved at kunnskapens tause element behandles som en gunstig ressurs kan en samtidig miste noen av nyansene ved et mangfoldig begrep, for det er ingen innlysende sammenheng mellom taus kunnskap og innovasjon. En kan ha store ferdigheter innen et felt uten at det innebærer nyskaping. Ofte er det motsatte tilfelle; er man god på noe fortsetter man å gjøre ting slik de alltid har blitt gjort. Har man utviklet en praksis følger man denne. Taus kunnskap er mer enn bare ferdigheter som det er vanskelig å sette ord på; det har like mye med kulturelle normer, innarbeidete arbeidsmønster, rutiner og måter å se utfordringer og problemer på. Slik sett kan det ikke-verbale være like mye en bremsekloss for ideer og nyskapende arbeid. Grimen (1991) trekker fram flere slike utfordringer når han omtaler erosjon eller forvitring av praktisk kunnskap, et fenomen som blir mer aktuelt jo fortere samfunnsendringene skjer. Et aspekt ved slik erosjon av praktisk kunnskap er computerisering; når en forsøker å produsere ekspertsystem som skal ta over deler av jobben, eller erstatte jobben til fagfolk. Fagfolks kunnskap innebærer vurderinger og dømmekraft, kunnskapselementer om ikke lar seg overføre språklig. Når ekspertsystemene skal programmeres forutsetter det at kunnskapen kan uttrykkes språklig. Det er dermed viktige sider ved vår kunnskap som systemene alltid vil mangle, uansett hvor velutviklede de er. Ved innføring av nye ekspertsystem frykter mange at den ikke-artikulerbare kunnskapen vil forvitre. Et annet aspekt Grimen nevner er teknologioverføring, der teknologi som blir utviklet i en bedrift sprer seg til andre steder og andre bedrifter. Overføring av ny teknologi innebærer gjerne mer enn det materielle og det som kan uttrykkes gjennom formler og bruksanvisninger. Skal et nytt datasystem inn i en bedrift, er selve installeringen ofte kjapt gjort. Det som tar tid er opplæring av de som skal bruke systemet, fra en møysommelig gjennomgang av bruksanvisning til de som kompetenete brukere kan vurdere å utbedre systemet selv. Den eksplisitte kunnskapen må kroppsliggjøres gjennom prosessen Nonaka og Takeuchi kaller internalisering og det kan være tidkrevende. Taus kunnskap setter dermed begrensinger på teknologioverføring, selv om selve teknologien er formulert eksplisitt. 13

14 Et tredje aspekt Grimen nevner er vitenskapeliggjøringen av praktiske yrker. Her har en mengder av praktisk erfaring som en ønsker å skrive ned i form av instrukser, manualer og lærebøker; taus kunnskap gjøres eksplisitt gjennom eksternaliseringsprosesser. En slik vitenskapliggjøring kan få uønskete konsekvenser når f.eks en sykepleier baserer seg i større grad på teorier og generelle regler, enn på det spesifikke ved en situasjon. Om den akkumulerte men usystematiske erfaringen til den enkelte sykepleier stadig blir nedvurdert til fordel for generelle prinsipp, kan det føre til forvitring av praktisk kunnskap. Slik sett kan eksternaliseringsprosesser føre til innovasjon i form av økt effektivitet ved nye måter å organisere arbeidet på, men samtidig ha negative konsekvenser for kunnskapsutviklingen på arbeidsplassen. Gjennom disse sidene har jeg prøvd å se nærmere på begrepet taus kunnskap og hvordan vår ikke-verbale kunnskap virker inn på innovasjon. Taus kunnskap som begrep har fått stor tilslutning innenfor organisasjonsteori, og brukes særlig for å begrunne geografiske forskjeller i innovasjonsaktivitet. Den store interessen for taus kunnskap ser ut til å ha ført til en ny vektlegging av praktiske ferdigheter og et videre kunnskapsbegrep inne organisasjonsteori, men om dette gjenspeiler seg i praksis er det vanskelig å si noe om. Det er Polanyi sitt perspektiv på uartikulerbar kunnskap som hovedsakelig har fått gjennomslag innen organisasjonsteorien. Dette er kunnskapsteori som har blitt kritisert for å være for generell ved at grunnstrukturen for all kunnskap blir ansett for å være den samme. Kanskje kan andre perspektiv på kunnskap som ikke lar seg uttrykke verbalt være med på å nyansere hvordan vi ser på kunnskap og innovasjon i organisasjoner i framtiden? Referanser Asheim, B. T., Gertler, M. S. (2005). The geography of innovation. Regional innovation systems. Chapter 11 in: Fagernes, J., Mowery, D. C., Nelson, R. R. (reds) The Oxford handbook of innovation. New York: Oxford university press Dreyfus, H. L., Dreyfus, S. E. (1986). Mind over machine. The power of human intuition and expertise in the era of the computer. New York: The free press 14

15 Drucker, P. E. (1993). Post-Capitalist Society. Oxford: Butterworth Heinemann Fagerber, J. (2007). Introduction: A guide to the literature. In: Fagerberg, J., Mowery, D. C., Nelson, R. R. (eds). The Oxford handbook of innovation. New York: Oxford University Press Grimen, H. (1991). Taus kunnskap og organisasjonsstudier. LOS-senter. Notat 91/28 Janik, A. (1988). Tacit knowledge: Working life and scientific method. I: Göranzon, B. & Josefson, I. (eds.). Knowledge, skill and artificial intelligence. Berlin Heidelberg: Springer- Verlag Johannessen, K. S. (1999). Praxis och tyst kunnande. Stockholm: Dialoger Kollbotn, O. (2007). Kva er taus kunnskap? Ei teoretisk drøfting. Notat nr 2/2006. Avdeling for økonomi og språk. Høgskulen i Sogn og Fjordane von Krogh, G., Ichijo, K., Nonaka, I. (2000). Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere til nytenkning i organisasjoner. (oversatt av Sølvi Lillejord). Oslo: NKS forlaget Maskell, P. & Malmberg, A. (1999). Localised learning and industrial competitiveness. Cambridge Journal of Economics. 23: Meyer, S. (2008). Det innovative mennesket. Bergen: Fagbokforlaget Nonaka, I., Takeuchi, H. (1995). The knowledge-creating company. How Japanese companies create the dynamics of innovation. New York: Oxford University Press Nonaka, I. (1991). The knowledge creating company. Harvard Business Review. Nov-Dec. Pp Polanyi, M. (2000). Norsk utgave. Orginal Den tause dimensjonen. En innføring til taus kunnskap. Oslo: Spartacus forlag 15

16 Schumpeter, J. A. (1961). Translated by Redvers Opie. The theory of economic development. An inquiry into profits, capital, credit, interest and the business cycle. New York: Oxford University Press 16

17 17

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro

Forelesning. Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009. Lars Ueland Kobro Forelesning Høgskolen i Vestfold Kunnskapsledelse våren 2009 Lars Ueland Kobro Pensumlitteratur: Georg von Krogh, Kazuo Ichijo, Ikujiro Nonaka. Slik skapes kunnskap. Hvordan frigjøre taus kunnskap og inspirere

Detaljer

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard

Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Er omsorg viktig for å skape ny kunnskap? Marianne Rodriguez Nygaard Struktur for faginnlegget Kunnskapsutvikling Ba? Omsorg, hva er det egentlig? Ofte snakker vi om hvor viktig det er med kunnskap for

Detaljer

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos

BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID. Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos BETINGELSER FOR Å LYKKES MED UTVIKLINGSARBEID Rudi Kirkhaug Professor, dr. philos HVA ER UTVIKLINGSARBEID Forbedring av eksisterende rutiner/ løsninger Introduksjon av nye rutiner/løsninger Rudi Kirkhaug

Detaljer

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Sensurveiledning sos 2018 h 14 Svar på to av de tre oppgavene. Hver oppgave teller 1/2. Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene. Organisasjonskultur. Forklar hva som

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Arbeid og kompetanse

Arbeid og kompetanse Arbeid og kompetanse Tool 1100 22.10.08 Leif Chr. Lahn leifla@ped.uio.no Levin, M., Fossen Ø. og Gjersvik R: Ledelse og teknologi. Innføring i organisasjon og ledelse for tekniske høyskoler, 2002. Gyldendal

Detaljer

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser

Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Organisatorisk læring av alvorlige hendelser Sikkerhetsforums årskonferanse 3. juni 2010 Siri Wiig Petroleumstilsynet Agenda Kort om organisatorisk læring Granskning som et verktøy for organisatorisk læring

Detaljer

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

Om kunnskap i KIFT-bedrifter

Om kunnskap i KIFT-bedrifter KUNNE Nedtegnelse N 03/99, SINTEF Teknologiledelse 1999 Om kunnskap i KIFT-bedrifter SKREVET AV Arne Carlsen SINTEF TEKNOLOGILEDELSE Arne.Carlsen@indman.sintef.no UTARBEIDET MED STØTTE FRA KUNNE 2; Kunnskapsledelse

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert LSU300 1 Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid Kandidat 5307 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 LSU300-Kr.sand Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 LSU300- Kr.sand - oppgave 1 Skriveoppgave

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland

Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland Erfaringer fra implementeringen av VRI Hordaland 1. Forskningsspørsmål og avgrensing 2. Regionalpolitisk diskurs - Kunnskapsinstitusjoner og det regionale innovasjonssystemet 3. Teori og metode 4. Empiriske

Detaljer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 14. Oktober 2015 Kjersti Nissen Å drive et utviklingsarbeid Et utviklingsarbeid/

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Essay og Masteroppgave Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring

Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Barnehagens samfunnsmandat: Nye diskurser nye barn, nye voksne og nye muligheter? Fokus på forståelser av barndom, lek og læring Pedagogisk kvalitet Finner vi i holdninger mellom personale og barn I pedagogenes

Detaljer

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 21. april 2009 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere

HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere HVORDAN KAN VEILEDERS TAUSE KUNNSKAP BLI EN STØRRE RESSURS FOR NYUTDANNEDE LÆRERE? En studie om oppfølging av nyutdannede lærere Anne Kristin Dahl og Janne Thoralvsdatter Scheie Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b.

E K S A M E N. ordbøker fra andre språk til norsk. Kandidatene skal velge mellom oppgave 2a eller 2b. HANDELSHØYSKOLEN E K S A M E N Emnekode: ORG 104 Emnenavn: Organisasjon og ledelse Dato: 2. desember 2014 Varighet: 0900-1300 Antall sider inkl. forside: 7 Tillatte hjelpemidler: Norsk ordbok, ordbøker

Detaljer

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole

Oppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker

Detaljer

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning

Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Forståelse og bruk av fagbegreper - differensiert undervisning Differensiering er en viktig strategi for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike faglige behov. Derfor er det viktig å differensiere arbeidet

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1

Lederskap for å skape relevans for framtiden 1 REGIONAL LEDERSAMLING - Salten «Helsefag for fremtiden Blodsukker.jpg Prognosene viser at det i 2030 vil være 40 000 jobber innen helse. Helsefag ved Bodø videregående er sitt ansvar bevisst. Derfor ble

Detaljer

Forskningsmetoder i informatikk

Forskningsmetoder i informatikk Forskningsmetoder i informatikk Forskning; Masteroppgave + Essay Forskning er fokus for Masteroppgave + Essay Forskning er ulike måter å vite / finne ut av noe på Forskning er å vise HVORDAN du vet/ har

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø

Kulturell kompetanse en tredelt modell. RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Kulturell kompetanse en tredelt modell RKBU Helsefak Universitetet i Tromsø Et teoretisk grunnlag Bygd på Dr.avhandlinga Kontekstuelt barnevern (Saus 1998) Artiklene Cultural competence in child welfare

Detaljer

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching

From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching From how to why: Critical thinking and academic integrity as key ingredients in information literacy teaching MARIANN LØKSE, TORSTEIN LÅG, HELENE N. ANDREASSEN, LARS FIGENSCHOU, MARK STENERSEN & VIBEKE

Detaljer

organisasjonsanalyse på tre nivåer

organisasjonsanalyse på tre nivåer organisasjonsanalyse på tre nivåer Makronivået -overordnede systemegenskaper- Mesonivået avgrensete enheter, avdelinger, kollektiver Mikronivået -individer og smågrupper- Høyere nivå gir rammer og føringer

Detaljer

Å lykkes med et skoleprosjekt

Å lykkes med et skoleprosjekt Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen

Detaljer

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS

Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse. Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Dannelse i praksis - om forholdet mellom akademisk dannelse og profesjonsdannelse Oddgeir Osland og Torbjørn Gundersen, SPS Bakgrunn og antagelser Bakgrunn; UHR-utredningen og dens forbindelse til Dannelsesutvalget

Detaljer

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08.

LP-modellen og barns læring og utvikling. Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. LP-modellen og barns læring og utvikling Professor Thomas Nordahl Randers 05.08.08. Barns læring og utvikling Læring og utvikling foregår i et miljø og i en interaksjon mellom barn, voksne og et innhold/lærestoff.

Detaljer

KVALITATIVE METODER I

KVALITATIVE METODER I KVALITATIVE METODER I Gentikow, Barbara 2005: Hvordan utforsker man medieerfaringer? Kvalitativ metode. Revidert utgave. Kristiansand: IJ-forlaget Grønmo, Sigmund 2004: Samfunnsvitenskapelige metoder,

Detaljer

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag

Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag Mobilisering av kompetanse i hverdagen hver dag STIKLESTAD DEN 15.10.15 Et forsøk på Hverdagsinnovasjon En modell som er noe nytt, men fortsatt usikker på om den er nyttig. Den er i allefall ikke nyttiggjort.

Detaljer

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program

Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur Det samfunnsvitenskapelige fakultet Samarbeid mellom TIK og SFE: Forslag om et felles Master program Fulvio Castellacci TIK-styret, Møte 1. september 2015

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011

Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Mette-Lise Mikalsen TFN F21 12.3. 2011 Tilpasset opplæring Språkpermen Språklæring Læringsstragier Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon

Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Innovasjon, forskning om innovasjon og betydningen av forskning for innovasjon Jan Fagerberg, TIK-senteret, Universitetet i Oslo Norges Forskningsråd 14 Januar 2010 Tre spørsmål Hva vet vi om innovasjon?

Detaljer

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering.

Høgskoleni østfold EKSAMEN. Oppgavesettet består av 7 oppgaver. Alle oppgavene skal besvares. Oppgavene teller som oppgitt ved sensurering. Høgskoleni østfold EKSAMEN Emnekode: SFB10106 Emne: Organisasjonsteori Ny og utsatt eksamen Dato: 9.1.2015 Eksamenstid: kl. 9.00 til kl. 13.00 Hjelpemidler: Ingen Faglærer: Juliane Riese Eksamensoppgaven:

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland

Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Mange erfaringer i mange rom en undervisningsmodell Av Merethe Frøyland Undervisningsmodellen Mange erfaringer i mange rom ble presentert for deltakerne i Energiskolene på første samling. Målet var at

Detaljer

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund

REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak

Detaljer

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO

CEN/TS 16555. «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO CEN/TS 16555 «Innovasjon- å skape verdier på nye måter» Har vi råd til å la være? Anthony Kallevig, LO Norske utfordringer Norge fortsatt på 11. plass blant verdens mest konkurransedyktige land (WEF 2014).

Detaljer

Innovasjon i kommunal sammenheng!

Innovasjon i kommunal sammenheng! Innovasjon i kommunal sammenheng! Bergen 29.april 2015 Rådgiver Gustav Weiberg-Aurdal Forskning, innovasjon og digitalisering Arbeidet med å løse flokene starter i dag Nei takk! Vi har ikke tid KS visjon:

Detaljer

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling

Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling Læringsutbytte BA i nyskaping og samfunnsutvikling LU4: Studentane har gjennomgått ein sjølvutviklingsprosess med fokus på kreativitet, maktstyrking (empowerment) og styrka meistringstru. Dei er i stand

Detaljer

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB

Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Undervisning i barnehagen? Anne S. E. Hammer, Avdeling for lærerutdanning, HiB Bakgrunnen for å stille dette spørsmålet: Funn fra en komparativ studie med fokus på førskolelæreres tilnærming til naturfag

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Refleksive læreprosesser

Refleksive læreprosesser Refleksive læreprosesser Samling for PP-tjeneste/Hjelpetjeneste Trøndelag-prosjektet 14. Januar 2004 Refleksjon (lat. refeks) : (Tanum store rettskrivningsordbok) Gjenskinn, gjenspeiling, tilbakevirkning

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess.

Vår kognitiv-semiotiske modell gir muligheten til å forstå kunnskapsdynamikken som finner sted i individet og i en innovasjonsprosess. Sammendrag Innledning Organisatorisk innovasjon følges ofte av problemer [e.g. van de Ven 1986; Leonard-Barton 1988/1995; Geerts 1999; Laudon & Laudon 2000/2002; van Stijn 2006]. Vi mener at kunnskap er

Detaljer

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter?

Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Hva skal til for å få til effektiv koordinering mellom bedrifter i store komplekse prosjekter? Mange prosjekter kan kun gjennomføres ved at flere virksomheter samarbeider. I bygg- og anleggsprosjekter

Detaljer

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i teknologi og forskningslære - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i teknologi og - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Hvordan forstår vi organisasjon?

Hvordan forstår vi organisasjon? Hvordan forstår vi organisasjon? SOS 2001 Moderne sosiologisk teori 23. mars 2010 Fredrik Engelstad, ISS Hva mener vi med organisasjon? Kollektiver som er dannet for å mestre felles problemer, løse oppgaver

Detaljer

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause

Program. og Eli. Ellen. Ellen Repetere og sammenligne Lærer Jane Inkl. pause Andre kursdag Program Tid Hva Rolle Ansvarlig 09.00-09.10 Endringer nettsider Lærer Jane 09.10-10.00 Erfaringsdeling Oppsummering 10.00-10.10 Pause Lærer 10.10-11.30 Partikkelmodellen Studen t 11.30-12.15

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET

INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET THOMAS OWREN OG SØLVI LINDE, VERNEPLEIERUTDANNINGEN, HØGSKOLEN I BERGEN: INNSPILL TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET ANGÅENDE KVALIFIKASJONSMÅL FOR VERNEPLEIERE Innledning Vi oppfatter at vernepleiere har en viktig

Detaljer

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag?

Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258. Hvorfor er innovasjoner viktige? Hva er en innovasjon (II) Forslag? 1 2 Hva er en innovasjon? Introduksjonsforelesning TIØ4258 Forslag? Ola Edvin Vie Førsteamanuensis NTNU 3 Hva er en innovasjon (II) Nye produkter Nye tjenester Nye prosesser og rutiner Nye ideer Nye markeder

Detaljer

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere

SkillsCamps. Korte og effektive treningsworkshops for ledere SkillsCamps Korte og effektive treningsworkshops for ledere Feedback Vi trenger hjelp til å utvikle oss, vokse og lære. Hvorfor er det noen ganger vanskelig å akseptere tilbakemeldinger som er ment å hjelpe?

Detaljer

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag Kritisk refleksjon tekst til nettsider Oppdatert 14.01.16 av Inger Oterholm og Turid Misje Kritisk refleksjon Kritisk refleksjon er en metode for å reflektere over egen praksis. Den bygger på en forståelse

Detaljer

Figurtall en kilde til kreativitet

Figurtall en kilde til kreativitet Vigdis Brevik Petersen Figurtall en kilde til kreativitet I læreplanen er det lagt vekt på at elevene skal bruke initiativ, kreativitet og utforskning for å etablere kjennskaper og innsikt i matematikkfaget.

Detaljer

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09

Levende usikkerhetsledelse. Pus forum 10/6 09 Levende usikkerhetsledelse Pus forum 10/6 09 1 Bakgrunn og formål med notatet Deltakerbedriftene i PUS-prosjektet har uttalt at de ønsker seg bedre kultur for styring av usikkerhet. Status pr. i dag er

Detaljer

Essay 1. Designhistorie & designteori

Essay 1. Designhistorie & designteori Essay 1. Designhistorie & designteori Malin Milder Mediedesign 06 Institutt for medieteknologi Høgskolen i Gjøvik 4. mars 2008 Essay 1: Din oppgave er å lese fra perm til perm boken The Evolution of Useful

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn

Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Teknologi og samfunn Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Stian Antonsen, SINTEF Teknologiledelse Sikkerhetskultur eller sikkerhetsdressur? Disposisjon Sikkerhetskultur - bakgrunn Sikkerhetskultur som forskningsfelt Kultur

Detaljer

Sosialt Skapende Nærvær

Sosialt Skapende Nærvær Treningsgruppe Sosialt Skapende Nærvær (Social Presencing Theater) våren 2014 med James Alexander Arnfinsen PROTOTYPE Hvorfor lære Sosialt Skapende Nærvær? Vi lever i en tid preget av kriser på mange plan

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging

Detaljer

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper

Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper Lean Startup er Innovatørens Verktøykasse og er i dag vidt anerkjent som gullstandarden i innovasjonsmiljøet i Silicon Valley. Lean Startup hjelper med å besvare spørsmål som: - Hvem er kunden/brukeren?

Detaljer

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby

TREDJESEMESTERSEMINAR. 22. november 2016 Kim Johansen Østby TREDJESEMESTERSEMINAR 22. november 2016 Kim Johansen Østby Plan for seminaret Presentere og diskutere prosjektforløpet i egne masteroppgaver i grupper. Snakke om skriveprosessen og struktureringen av oppgaven

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole.

Norsk på 30 sider. Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Norsk på 30 sider Boka for deg som skal ha studiekompetanse, og som trenger rask oversikt over pensumet i norsk for videregående skole. Leif Harboe - Sporisand forlag Oppdatert november 2015 Innledning

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplankode: XX- XXXX Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Formål I en global kunnskapsbasert økonomi

Detaljer

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?

S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen?

Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Kan pasientenes egne notater i journalen bidra til å fremme pasientperspektivet i behandlingen? Dora Schmidt Stendal, E-helse konferansen, NSF 17.02.17 Fra pasientens fortelling til pasientens kropp og

Detaljer

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide

Organisasjonskultur. Per Kristian Vareide Organisasjonskultur Per Kristian Vareide Introduksjon til organisasjonskultur Dere får se en film der Sir Ken Robinson holde et kritisk foredrag om moderne undervisningssystemer. Noter: Hvilke etiske utfordringer

Detaljer

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner Utkast til forskrift om nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og om henvisningen til Europeisk kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF) Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost

SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost SYKEPLEIEKUNNSKAPER MELLOM REFLEKSON, INTERAKSJON OG DRG Sykepleieres erfaringer i situasjoner med forverring hos pasienter innlagt på sengepost Noen grunner for min interesse for dette temaet Snart 30

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Retningslinjer for skriftlige arbeider

Retningslinjer for skriftlige arbeider Retningslinjer for skriftlige arbeider Praktiske råd I løpet av masterstudiet i spesialpedagogikk må studentene levere inn flere forskjellige skriftlige arbeider. Oppgavetypene vil variere og emneplanene

Detaljer