En håndbok til medarbeiderdrevet innovasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En håndbok til medarbeiderdrevet innovasjon"

Transkript

1 En håndbok til medarbeiderdrevet innovasjon

2 Innledning Innhold Formålet med denne boken er å gi råd og tips om medarbeiderdrevet innovasjon (MDI). MDI dreier seg om hvordan ledelse og ansatte kan samarbeide for å styrke egen virksomhets innovasjonsevne. Ideene og den faglige utformingen av denne boken er gjort i samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn. Mange av de gode rådene og eksemplene er hentet fra workshops med noen av de mest innovative NCE-ene i Norge våren Dette er NCE Maritime, NCE Raufoss, NCE NODE og NCE Systems Engineering. MDI handler om resultater, i form av nye produkter, service og prosesser, økt kompetanse og innovasjonsevne, mer effektiv verdiskaping og konkurranseevne. MDI handler om å være vekstorientert på de riktige måtene og å anvende metoder som frigjør uutnyttet potensial. Til forskjell fra forskningsbasert innovasjon, ønsker vi gjennom MDI-begrepet å vektlegge den praksisnære innovasjonen og den erfaringsbaserte kompetansen. Den bedriftsutviklingen som skjer ute på arbeidsplassene og som inkluderer alle medarbeidere og som vi omtaler som partssamarbeid. Evnen til å innovere handler om å utvikle og anvende egen og ekstern kompetanse i fornyelsesprosesser. Innovasjonsevne krever evne til å trekke aktivt på medarbeidernes egne ideer, kunnskap og erfaringer, og på impulser og spesifikke kompetanser fra omgivelsene. Vi må huske at det ikke er virksomhetene som innoverer, det er det mennesker som gjør. Vi håper at denne håndboken vil bidra til å stimulere ledere og tillitsvalgte til å sette i gang tiltak for økt arbeidsplassinnovasjon og partssamarbeid. Det vil gjøre norsk næringsliv mer innovativt. Lykke til med innsatsen! Hovedorganisasjonenes Fellestiltak Anja K. Gabrielsen, LO, og Laila A. Windju, NHO Et samarbeid mellom 02 Bedre bedrift

3 Hva er egentlig medarbeiderdrevet innovasjon? Det er nye produkter, prosesser eller tjenester frembrakt gjennom en åpen og inkluderende innovasjonsprosess, basert på en systematisk bruk av medarbeideres ideer, kunnskap og erfaring. 1 Gode grunner Medarbeiderdrevet innovasjon handler om partssamarbeid og involvering. Les hvordan deres bedrift kan få store gevinster. SIDE 06 2 Kom i gang! Alle bedrifter som lykkes med medarbeiderdrevet innovasjon, har noen fellestrekk. Slik forbereder dere bedriften. SIDE 28 3 Verktøy Det finnes mange veier til målet, og hver enkelt bedrift må finne metoder som passer dem. Her er noen grep som hjelper dere. SIDE 42 Håndbok 03

4 Innledning Innovasjon Det er ikke bedriften som innoverer det er menneskene i den. Når man snakker om innovasjon, fokuseres det ofte på de store omveltningene. Radikale endringer, som innføring av forbrenningsmotoren eller som da glassfiberskien revolusjonerte skisporten. Man tenker dessuten gjerne på innovasjon som noe som skjer som resultat av forskning eller i bedriftenes egne innovasjons- og FoU-avdelinger. De store nyvinningene er riktignok viktige, men de fleste innovasjoner er egentlig middels store eller små. Det er ikke alltid like lett å oppdage betydningen av dem i det daglige, og mange bedrifter vil kanskje ikke uten videre si at de driver noe særlig med innovasjon. Men er det egentlig helt sant? Still dere selv følgende spørsmål: Jobber vi på samme måte som for ti år siden? Lager vi akkurat det samme? Til akkurat de samme markedene? Driver vi ledelse på samme måte som før og er produksjonen helt likedan? 04 Bedre bedrift Svaret er sannsynligvis at bedriften har utviklet seg ganske betydelig de senere år. Det har antakelig vært til dels store endringer, rasjonaliseringer og forbedringer og mye av dette må kunne tilskrives små og store innovasjoner og utvikling bedriften har stått for selv. Gjør så et tankeeksperiment: Hvor hadde bedriften vært dersom den ikke hadde utviklet seg på disse ti årene? Og hvor langt kunne dere kommet dersom dere hadde vært enda flinkere til å innovere og drive utvikling? Dette siste spørsmålet burde antakelig mange flere norske bedrifter stille seg. Internasjonale studier er nemlig nokså entydige: Norske bedrifter er dårligere enn sine nordiske konkurrenter til å innovere. Vi hadde med andre ord tjent på å holde en høyere innovasjonstakt enn vi gjør i dag. Ikke minst med tanke på vårt høye kostnadsnivå, den raske endringen i markedene og en stadig økende forventning til utvikling og fornyelse. De færreste norske bedrifter har mulighet til å holde seg med egne FoU-avdelinger eller innovasjonsmiljøer. Likevel er mange av virksomhetene effektive og lønnsomme, til tross for kostnadsnivået. Hvor får så bedriften ideer, impulser og kompetanse til innovasjoner fra? Fakta SUKSESSKRITERIER Helhjertet støtte fra hovedtillitsvalgte og ledelse Forankring i styret og de lokale fagforeningene God strategi for kommunikasjon og involvering Ekte vilje til kontinuerlig utvikling av bedriften Involverende og demokratisk bedriftskultur

5 Når forandringens vind blåser, bygger noen vindskjerm, mens andre bygger vindmøller. Kinesisk ordtak Studier viser at rundt 80 prosent av fornyelsen som skjer, er et resultat av løpende aktiviteter i bedriften, ikke av planlagte nye strategier. En Innovasjonsundersøkelse fra bransjeorganisasjonen Norsk Industri viser at kilden til den mest lønnsomme innovasjonen i bedriften kommer fra egne ansatte. En rekke forskere har pekt på at norske bedrifters konkurransedyktighet langt på vei kan tilskrives vårt demokratiske arbeidsliv, med tradisjon for samarbeid og medbestemmelse. Kreativiteten, fleksibiliteten og engasjementet medarbeiderne viser når de opplever reell medvirkning i bedriften, er kanskje virksomhetens aller viktigste konkurransefortrinn. Innovasjon satt i system, med deltakelse fra alle ledd i bedriften, gir best resultat. Derfor er mobilisering og utvikling av alle medarbeidernes kompetanse og engasjement viktig for å lykkes med innovasjon. Norske arbeidstakere er kjennetegnet av faglighet, omstillingsevne, selvstendighet og kompetanse. De omtales ofte som bedriftens viktigste ressurs. Likevel er de altfor ofte en oversett ressurs i utviklings- og innovasjonsarbeidet som bør prege enhver norsk bedrift, hver eneste dag. Visste du at? En rekke forskere har pekt på at norske bedrifters konkurransedyktighet langt på vei kan tilskrives vårt demokratiske arbeidsliv, med tradisjon for samarbeid og medbestemmelse. Håndbok 05

6 1 Gode grunner Resultater Demokratiske bedrifter lykkes best Samarbeid og dialog er forutsetninger for å lykkes med medarbeiderdrevet innovasjon. Den norske samarbeidsmodellen gir oss et stort konkurransefortrinn. 06 Bedre bedrift

7 Da har jeg bestemt at vi skal fornye oss. Du hadde kanskje tenkt til å fornye oss helt på egen hånd, du da? Håndbok 07

8 1 Gode grunner Resultater Innovasjonsprosjekter har bedre gjennomføringsgrad når hele bedriften har eierskap og engasjement til dem. Fakta MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON AT EN BEDRIFT DRIVER innovasjon, er avgjørende for lønnsomheten, produktiviteten, arbeidsmiljøet og på sikt bedriftens overlevelse. Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) er arbeid der medarbeidere på alle nivåer i bedriften deltar aktivt og systematisk i å utvikle nye løsninger, produkter og arbeidsprosesser. Innovasjonsprosjekter har bedre gjennomføringsgrad når hele bedriften har eierskap og engasjement til dem. Dessuten blir kvaliteten på innovasjonen høyere fordi større deler av virksomhetens kompetanse er tatt i bruk. Sist, men ikke minst er det å få bidra til innovasjon og utvikling ofte en berikelse i en arbeidsdag preget av rutine og daglig drift. MDI er et effektivt verktøy for å øke innovasjonstakten og bidra til å skape en bedre bedrift. MDI legger til rette for en åpen og inkluderende innovasjonsprosess basert på anvendelse av alle medarbeidernes ideer, kunnskap og erfaring. Innovasjon handler om 08 Bedre bedrift noe nytt som har kommersiell verdi. Det kan dreie seg om å lage noe nytt, om å lage det samme på en ny måte, om å lage og tilby det til nye markeder eller om å organisere måten man lager det på, på en ny måte. Vi kan altså snakke om produkt- eller tjenesteinnovasjon, prosessinnovasjon, markedsinnovasjon og organisasjonsmessig innovasjon. Medarbeiderdrevet innovasjon gir mange gevinster. Forutsetningen for å oppnå disse gevinstene er imidlertid at medarbeiderinvolvering i innovasjon blir noe mer enn festtaler fra ledelsen. Medarbeidere bør få anledning til å delta i diskusjoner om virksomheten, strategier, markeder og kunder. Og når de kommer med forslag til forbedring og nyutvikling, må ledere ta disse innspillene på alvor. Medarbeidere må oppleve at de kan gjøre en forskjell, og at deres bidrag er viktige for arbeidsplassen. Erfaringer viser dessuten at de virksomhetene som lykkes best med MDI, er de som gjennomfører omfattende og langvarige endringer av praksis. 15% Medarbeiderdrevet innovasjon fører til 15 prosent forbedring på områder som produktivitet, kvalitet og leveransepresisjon. 70% Mer enn 70 prosent av norske arbeidstakere synes de får ta i bruk egne ideer på jobben.

9 Hvorfor medarbeiderdrevet innovasjon? 1 BEDRE ARBEIDSPROSESSER OG BEDRE SAMARBEID Det er ofte de som er nærmest problemene, som har best forutsetninger for å finne løsninger. Når alle medarbeiderne inviteres med i utviklingsarbeidet, vil det gi store gevinster. Siden medarbeiderdrevet innovasjon fordrer samarbeid og dialog på tvers av nivåer og avdelinger, bidrar det også til et bedre samarbeidsklima. Norske bedrifter kan og bør i enda større grad enn utenlandske bedrifter basere seg på at alle ansatte tar del i innovasjonsarbeidet. Det er flere grunner til dette: 1 Norske bedrifter er i gjennomsnitt ganske små, og svært få har kapasitet til å holde seg med utviklingsavdelinger og liknende. Utviklingsprosesser må derfor støtte seg på å involvere alle ansatte. 2 REDUSERT SYKEFRAVÆR OG BEDRE ARBEIDSMILJØ Det finnes for lite forskning som viser den direkte årsakssammenhengen mellom medarbeiderdrevet innovasjon og redusert sykefravær/ bedre arbeidsmiljø. Likevel viser både erfaring og forskning at bedrifter som legger til rette for samarbeid og bred medvirkning, får positive utslag på både fraværsstatistikk og miljø. Forskning viser også at medarbeidere som opplever ekte medbestemmelse og involvering, også vil oppleve større jobbtilfredshet. 3 NYE PRODUKTER ELLER TJENESTER Norske bedrifter har kompetente medarbeidere, og de trenger alle sine hoder. En bedrift som gjør utviklingsarbeidet til en kontinuerlig prosess som angår absolutt alle, vil oppleve økt innovasjon av nye produkter/tjenester. Et eksempel: Da Aalborg Universitetshospital i Danmark tok i bruk medarbeiderdrevet innovasjon, økte antall ideer som ble lansert med over 60 prosent. Alle kom fra helt nye kilder, ikke bare fra leger og forskere, som tidligere Det gjennomsnittlige norske lønnsnivået er svært høyt sammenliknet med andre land. Det er naturlig at høytlønte til en viss grad bidrar med tanker og ideer om innovasjon. Et høyt lønnsnivå bør også være et incitament til å bidra til å skape bedre arbeidsprosesser, slik at man får mer produksjon per lønnstime. Det gir økt konkurransekraft. Det norske kompetansenivået er høyt, og vi har høy produktivitet. Det ville være sløsing med ressurser å ikke bringe de ansatte inn i bedriftens innovasjonsarbeid. Den norske samarbeidsmodellen: går blant annet ut på at det er få nivåer, høy grad av tillit og tradisjon for medbestemmelse og medvirkning. Det er naturlig å si fra dersom man observerer en feil eller får en god idé. Samarbeidsmodellen er en viktig forutsetning for medarbeiderdrevet innovasjon. Håndbok 09

10 1 Gode grunner Resultater TALL & FAKTA Medarbeiderdrevet innovasjon Den norske samarbeidsmodellen legger til rette for medarbeiderdrevet innovasjon. Det gir resultater Om lag 7600 bedrifter omfattes av Hovedavtalen mellom LO og NHO og har tariffavtale med LO. Formålet med Hovedavtalens del B er at partene gjennom samarbeid, medbestemmelse og medansvar skal utvikle og opprettholde et godt arbeidsmiljø mellom arbeidstaker og arbeidsgiver % Studier viser at om lag 80 prosent av fornyelsen som skjer i bedriften, er et resultat av løpende aktiviteter ikke av planlegging eller strategiarbeid. 17 Norge ligger på en beskjeden 17.-plass i EUs innovasjonsmåling for Det er litt under gjennomsnittet. Sverige og Danmark ligger på topp i målingene, og Norge kommer blant annet bak land som Tsjekkia og Portugal. 21 Prisen «Investors in People» hedrer bedrifter som har innført MDI-praksis i England. En undersøkelse viser at disse i gjennomsnitt mottar 21 ideer fra hver ansatt i året. Tre av ti av de danske bedriftene som involverer medarbeidere i innovasjonsarbeid, sier at sykdomsfraværet ble redusert. Det viser en rapport fra dansk LO. 010 Bedre bedrift

11 7 av 10 Mer enn 70 prosent av norske arbeidstakere synes de får ta i bruk egne ideer på jobben. MDI MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON GIR økt effektivitet økt kvalitet på leveransene økt jobbtilfredsstillelse redusert sykefravær lavere turnover av medarbeidere DETTE GIR IGJEN økt lønnsomhet økt konkurransekraft Vi har sett en dramatisk endring i en hundreårig historie. Tidligere var det gjerne bare leger som lanserte ideer. I dag får vi ideer fra alle typer medarbeidere. Aalborg Universitetshospital 20 % I Google kan medarbeiderne bruke inntil 20 prosent av arbeidstiden til å forfølge egne ideer. 15 % En undersøkelse i over 1000 virksomheter i en rekke europeiske land viste en gjennomsnittlig forbedring på 15 prosent innen områder som produktivitet, kvalitet og leveransepresisjon etter at man innførte prinsipper om medarbeiderdrevet innovasjon. 60 % Da Aalborg Universitetshospital tok i bruk medarbeiderdrevet innovasjon, fikk de tilført mer enn 60 prosent flere ideer. Alle kom fra nye kilder. Ved å involvere flere enn forskere og leger, reduserte sykehuset sine kostnader med mer enn 40 millioner kroner over tre år. Håndbok 011

12 1 Gode grunner Bedriftsutvikling Å være eller ikke være I tøffe tider er det ofte best å stå sammen. Salten-bedriften Helnessund Bøteri valgte i stedet å splitte opp virksomheten. Det ble et lykkelig brudd. 012 Bedre bedrift

13 STERKERE SAMMEN: På Bøteriet har de ansatte blitt tatt med på råd fra dag én. Nå er alle sin egen sjef med ansvar for egen arbeidsdag. Daglig leder Kenneth Larsen (nr. 2 f.v.) og verneombud Lars Blomberg (nr. 5) mener tiltakene har styrket bedriften. Håndbok 013

14 1 Gode grunner Bedriftsutvikling Jeg tror de ansatte føler at de er med på å skape sin egen arbeidsplass i langt større grad enn før. Lars Blomberg, verneombud NEDSLITTE LOKALER, utdaterte produksjonsrutiner og dårlig inntjening var noen av utfordringene Helnessund Bøteri sto overfor da de kom i kontakt med Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF). Nordlandsbedriften, som driver med service og vedlikehold av oppdrettsnøter og oppdrettsbåter, slet med å møte de stadig skjerpede kravene fra oppdrettsnæringen, ikke minst på miljøsiden. Noe måtte gjøres. Det var vår tidligere driftsleder som kjente til HF, og vi sendte av gårde en søknad i hui og hast, forteller Kenneth Larsen, daglig leder i Bøteriet AS (tidligere Helnessund Bøteri). Søknaden viste seg å være noe ufullstendig, men HF likte prosjektet og tok kontakt. De ville gjerne hjelpe oss med å utforme ny søknad. Vi hadde noen konkrete ideer på blokka. Det gikk blant annet på modernisering av bygninger, investeringer i nytt produksjonsutstyr, endringer i organisasjonen, kompetanseutvikling og bedre effektivitet i produksjonen, sier Larsen. Samtidig hadde styret allerede besluttet at det var nødvendig å skille ut bedriften i to selvstendige selskaper Helnessund Bøteri og Helnessund Slip for å sikre driften videre. Det ble også besluttet at Bøteriet skulle flyttes til Langnesvika, en halvtimes kjøretur unna, mens Slipen ble værende i Helnessund. Alle mann alle Bedriftene fikk innvilget prosjektstøtte fra HF som sikret midler til konsulenttjenester, møtevirksomhet og eksterne samlinger med de ansatte. Deretter ble det satt ned en gruppe bestående av verneombud, tillitsvalgte og daglig leder fra begge bedriftene, som sammen med HF utarbeidet en handlingsplan. Gruppen hadde samlinger minimum to ganger i halvåret samt en årlig oppsummering sammen med HF. Vi var veldig tydelige på at de ansatte skulle være med fra dag én. Skal de ansatte bli 014 Bedre bedrift engasjerte, kan du ikke træ ferdige systemer nedover hodet på dem. De må få komme med sine innspill. Hos oss har de ansatte hele tiden vært med på å planlegge hvordan de ulike tiltakene skal gjennomføres, sier Larsen. Nå har begge bedriftene etablert en flat organisasjon med kun én ansvarlig leder. I motsetning til tidligere jobber nå alle på samme linje i en flat struktur. Alle er sin egen sjef med ansvar for egen arbeidsdag, sier Larsen. Verneombud Lars Blomberg synes bedriften har tatt fornuftige grep. Alle er mer involverte, og det daglige arbeidet sklir lettere. Jeg tror de ansatte føler at de er med på å skape sin egen arbeidsplass i langt større grad enn før. Blomberg trekker også frem LEAN-samlingene bedriften har hatt, som ekstra motiverende. Du får et litt annet fokus, både faglig og sosialt, når vi samles utenfor det vante miljøet. LEAN-modellen handler mye om å analysere de daglige rutinene; hva fungerer bra, og hva må vi forbedre? Nå har vi klart å øke produksjonen uten at vi føler at vi jobber mer. For meg er det en bekreftelse på at tiltakene fungerer, sier han. Ser tydelig effekt I en av produksjonshallene møter vi Egil Arne Stavnes og Hans van der Reep. Jeg skal innrømme at hodet satt litt fast i den gamle måten å gjøre ting på, men nå ser jeg tydelig effekten av endringene. De ansatte tas med på råd, særlig når det gjelder innspill til utstyr har vi fått mye gjennomslag, sier Stavnes, som har 34 års fartstid på Bøteriet. Van der Reep mener den daglige kommunikasjonen blant kollegene har blitt mye bedre. Tidligere var det sånn at hvis det var et lite problem, så gikk man til ledelsen i stedet for å ta det opp med den det gjaldt. Nå snakker alle mye bedre sammen og tar større ansvar. Tips! Bøteriets beste tips: Definer hva bedriften ønsker å oppnå, og hvordan dere kan nå målene. «Vi skal bli best». Husk at verdensmester ikke er noe du er, men noe du blir. Involver alle ansatte. Uten dem på laget er det vanskelig å lykkes. Kjør kundeundersøkelser; hva er vi gode på, hva kan vi ble bedre på? Utarbeid interne kommunikasjonsregler. Normal skikk og bruk er et godt utgangspunkt. Fagbrev gir stolthet. Tilrettelegg for kompetanseutvikling. Kjør samlinger i arbeidstiden slik at de ansatte slipper å bruke fritiden sin. Benytt gjerne interne ressurser i tillegg til eksterne. På Bøteriet hadde tre av de ansatte til sammen 90 års erfaring. Deres unike kunnskaper og kompetanse ble og blir brukt aktivt i undervisningen. Jobb smartere. På Bøteriet har de økt produksjonen og resultatet betydelig ved å endre de daglige arbeidsrutinene og ved å investere i nytt produksjonsutstyr. Fokuser på teamet - ingen er bedre enn det svakeste leddet.

15 SNAKKER SAMMEN: Egil Arne Stavnes og Hans van der Reep synes kommunikasjonen blant de ansatte har blitt mye bedre etter HF-samlingene. KJAPT OG EFFEKTIVT: Daglige planleggingsmøter foran tavla gjøres unna på maks ti minutter. Fra venstre: daglig leder Kenneth Larsen og verneombud Lars Blomberg. Håndbok 015

16 1 Gode grunner Bedriftsutvikling INVESTERINGER: Lærling Daniel Berg og sveiser Steinar Iversen er storfornøyd med den nye slepevognen. SAVNER IKKE GAMLEDAGER: Veteran Svenn Røymo har jobbet på Slipen siden 1975, men savner ikke å jobbe ute i vinterkulda. KLAR FORBEDRING: Med den nye, oppvarmede verkstedhallen har Slipen fått en effektiv og forutsigbar produksjon gjennom hele året. 016 Bedre bedrift

17 Jeg tror ikke vi hadde eksistert i dag hvis vi ikke hadde tatt grep. Roy Tessem, daglig leder på Helnessund Slip. Investeringer for fremtiden For slipvirksomheten var situasjonen kritisk før HF-samarbeidet kom i gang. Kundene hadde begynt å forlate oss. I markedet fremsto vi som alt annet enn en moderne servicebedrift. Jeg tror ikke vi hadde eksistert i dag hvis vi ikke hadde tatt grep, sier Roy Tessem, daglig leder på Helnessund Slip. Han peker særlig på to områder som har løftet bedriften. Det første er ny verkstedhall. I tillegg har vi fått ny opphalingsrampe og slepevogn. Disse investeringene gjør oss til en moderne verkstedog servicebedrift og en attraktiv samarbeidspartner for oppdrettsflåten. Vi har også fokusert mye på kompetanseutvikling og daglig forbedringsarbeid gjennom LEAN-modellen. Alle våre ansatte har tatt eller er i ferd med å ta fagbrev. Både på Slipen og på Bøteriet har de ansatte fått mulighet til å studere i arbeidstiden. Det har helt klart bidratt til å gjøre det mer attraktivt å ta fagbrev. Nå har det blitt litt status. Jeg kan merke at de ansatte går på jobb med en annen stolthet enn tidligere, sier Tessem. FREMTIDSRETTET: Daglig leder Roy Tessem mener investeringene har gjort Slipen til en moderne verksted- og servicebedrift. Varmere arbeidsmiljø Også tillitsvalgt Svein Ivar Isaksson er fornøyd med endringene. Tidligere jobbet vi ute nær sagt hele året, og i verste fall måtte vi si nei til oppdrag på grunn av værforhold. Med den nye, oppvarmede verkstedhallen får vi en effektiv og forutsigbar produksjon gjennom hele året, sier Isaksson. Både Kenneth Larsen og Roy Tessem er fulle av lovord om HF-samarbeidet. Vi har hatt en enorm nytte av det. Gjennom de to viktigste partene i arbeidslivet får du en unik tilgang på veiledning, ressurser og verdifull kompetanse. Konsulentene har fulgt oss tett hele veien. I tillegg er de veldig trivelige folk, sier Larsen. De to retter også en takk til bedriftshelsetjenesten, NHO Nordland og NAV Arbeidslivssenteret som alle har vært en del av prosjektet og bidratt økonomisk. Bøteriet og Slipen har nå begge blitt IA-bedrifter. Håndbok 017

18 1 Gode grunner Lønnsomhet Litt bedre hver dag I 2010 satte Nortura Hærland medarbeiderdrevet innovasjon i system. I løpet av fire år ga det en gevinst på 150 millioner. Minst. LØNNSOMT: Kjøttskjærerne, her representert ved Salah Hassan Haji, har vist hvordan man kan redusere svinnet betraktelig. Det har gitt store gevinster. 018 Bedre bedrift

19 Alle er spesialister på sin egen jobb. Derfor blir forslag til forbedringer tatt imot med glede og fulgt opp i praksis. Hans Ericson, klubbleder GODE RESULTATER: Merethe Rensmoen jobber nå full tid med å koordinere forbedringsarbeidet. Assisterende direktør Olav Bleie (midten) og klubbleder Hans Ericson forteller om godt samarbeid og gode resultater. Håndbok 019

20 1 Gode grunner Lønnsomhet Det er ikke noe nytt at medarbeiderne har mange gode ideer, men tidligere opplevde vi at forslag ofte bare rant ut i sanden. Hans Ericson, klubbleder PÅ NORTURA HÆRLAND kaller de det ikke lenger medarbeiderdrevet innovasjon, men kontinuerlig forbedring. Det er fordi forbedringsarbeidet skal og må gjennomsyre alle prosesser og alle nivåer i organisasjonen. Og det gjør det. Alle er spesialister på sin egen jobb. Derfor blir forslag til forbedringer tatt imot med glede og fulgt opp i praksis. Tidligere var det gjerne slik at utviklings- og forbedringsforslag kom fra ledergruppa, eventuelt med hjelp av eksterne konsulenter, sier assisterende direktør Olav Bleie. Enkelt og effektivt I medarbeiderdrevet innovasjon har alle ansatte, fra kantinemedarbeidere og ledere til ekspeditører og fabrikkmedarbeidere, like stor rett og plikt til å komme med forslag til bedre prosesser, nye rutiner eller annet som gjør arbeidshverdagen og resultatene bedre. På Nortura Hærland har de tatt i bruk et enkelt system for å registrere alle forslag som kommer inn, og det er dessuten klare metoder for hvordan forslag tas videre. I dag gjennomfører vi absolutt alle forbedringer ved hjelp av samme metodikk, enten endringene drives fram av nye myndighetskrav eller forslag fra medarbeiderne, forteller Merethe Rensmoen. Hun jobbet tidligere som avdelingsleder ved Nortura Hærland, men vier nå hele arbeidsdagen til å koordinere forbedringsarbeidet. Det finnes mange ulike metoder man kan ta i bruk, det viktigste er at man har en metode alle forstår og har lært å bruke, sier hun. 020 Bedre bedrift Bra for motivasjonen Mange av forbedringsforslagene som strømmer inn ved Nortura Hærland, kan gjennomføres på relativt enkelt vis, mens noen få krever større investeringer. Da involveres styringsgruppen, som består av toppledelsen, Merethe selv og klubbleder Hans Ericson. Det er ikke noe nytt at medarbeiderne har mange gode ideer, men tidligere opplevde vi at forslag ofte bare rant ut i sanden. Nå ser vi at ting blir tatt tak i, sier klubblederen. De beste forslagene blir dessuten belønnet med diplom, og av og til blir en hel avdeling invitert på god lunsj. Slike klapp på skulderen er viktige for motivasjonen. I tillegg merker folk at de får en bedre arbeidshverdag med færre belastninger, fordi gode forslag raskt blir gjennomført, sier Ericson. Lønnsomme forslag Mange av forslagene handler rett og slett om bedre prosesser. Det kan handle om sklisikring, for eksempel. Eller at man får et varsel om når vareheisen er ledig, uten at man behøver å gå fysisk bort og sjekke. Små forbedringer, kanskje, men likevel viktige. Et virkelig lønnsomt eksempel er forslaget fra en gruppe polske kjøttskjærere om bedre anvendelse av kalkunråvaren. Det ga økt utbytte og betydelig mindre svinn. Rene produktutviklingsprosjekter er også satt i gang på bakgrunn av innspill fra medarbeidere. Kontinuerlig forbedring er ikke lenger noe vi setter oss ned i møter for å diskutere, det er blitt en del av arbeidshverdagen og praten rundt lunsjbordet, sier klubbleder Hans Ericson. Fakta NORTURA HÆRLAND RESULTATER 150 Bedriften hadde 150 millioner i gevinst (sparte kostnader og økte inntekter) i perioden forslag til forbedringer kom inn i av disse ble gjennomført.

21 Tips! SMÅ, MEN VIKTIGE TILTAK: Etter forslag fra ansatte har vareheisen nå fått lys som varsler når den er ledig. Det sparer medarbeidere som Linda Olsson for mange skritt. Nortura Hærlands beste tips: Forbedringsarbeidet må forankres i hele organisasjonen. Ta imot ekstern hjelp både i en startfase og med jevne mellomrom. Det sikrer gode prosesser og rutiner samt videre læring og utvikling. Dokumenter forbedringsarbeidet lag systemer for registrering av forslag og hva som skjer med dem. Men gjør det enkelt! Lag belønningssystemer for gode forslag. Alle som bidrar positivt, bør få anerkjennelse. Håndbok 021

22 1 Gode grunner Kommunikasjon SAMARBEID: Tillitsvalgt Marianne Skaro (t. v. bakre rekke) hotelldirektør Øyvind Hagen (nummer tre fra venstre) og controller Eli Astrup (t. h.) får støtte av alle kollegene i at KomMed har bidratt til bedre samarbeid. Sammen er vi best! Quality Hotel i Tønsberg har en bedriftskultur som er basert på involvering, engasjement og medvirkning. Mye kan spores tilbake til et HF-prosjekt. 022 Bedre bedrift

23 Tips! Til andre bedrifter: Vi har hatt fantastiske foredragsholdere som har gitt uvurderlig inspirasjon. HOTELLET I TØNSBERG er én av 11 reiselivsbedrifter i Buskerud og Vestfold som har deltatt i utviklingsprosjektet KomMed, som startet i Bakgrunnen var at Fellesforbundet og NHO i Buskerud fikk mange henvendelser fra reiselivsbedrifter som slet med konflikter og «rusk i maskineriet». Det virket ikke som om den nødvendige tilliten var til stede mellom partene i bedriftene. De snakket ikke godt nok sammen, forteller prosjektleder Elin Kaafjeld. Dermed fikk partene støtte fra Hovedorganisasjonenes Fellestiltak (HF) for å styrke samarbeidet og skape mer robuste og handlekraftige bedrifter. Toveis kommunikasjon Tønsberg-hotellet var ett av dem som trengte å lære mer om partssamarbeid. Avstanden mellom ledelse og tillitsvalgte var større enn nødvendig, og kommunikasjonen fungerte ikke alltid godt nok. Tre år senere er situasjonen en helt annen. Tilliten og samarbeidet er på plass, bedriftsinterne prosjekter står i sentrum, og glede preger miljøet. Det gir synlige resultater, både på sykefravær og kundetilfredshet. Med mye mer. Gjennom KomMed har vi blitt dyktige til å løse utfordringene idet de oppstår. Vi setter av tid og tar det der og da. Samtidig utfordrer vi alle ansatte til å komme med hele problemstillinger, slik at vi kan finne løsninger sammen, sier hotelldirektør Øyvind Hagen. Han får støtte av Marianne Skaro, salgssjef og tillitsvalgt. KomMed-prosjektet har ikke minst gjort det tydelig for oss at bedre kommunikasjon fører til bedre resultater, påpeker Skaro. Et enkelt eksempel: Tidligere ble beskjeder formidlet på oppslagstavlen, men få fulgte opp. Så ble oppslagstavlen vraket til fordel for en intern Facebook-side, der alle ansatte kan Eli Astrup, controller poste innlegg og kommentere. Dette har vært viktig. På Facebook ser vi mye engasjement. Her kommer meningene til overflaten, og det blir en helt annen form for kommunikasjon enn beskjeder på en tavle, sier Skaro. Midler til å gjennomføre Med HF-midler har reiselivsbedriftene i Kom- Med blant annet investert i ledercoaching, norskkurs for ansatte, kick-off og inspirerende foredragsholdere. Også tillitsvalgte har vært inkludert i lederutviklingen. Vi har hatt fantastiske foredragsholdere som har gitt uvurderlig inspirasjon. Prosjektet har vist oss hvordan vi kan jobbe sammen for å bli enda bedre. Dette har blitt et prosjekt vi virkelig prioriterer, sier controller Eli Astrup. Blant målene er at alle ansatte skal være seg bevisst sin egen rolle på arbeidsplassen. Hvordan snakker vi med hverandre? Hva vil vi å oppnå? Hva ønsker vi å endre på og hvordan? Gjennom økt bevissthet har arbeidet blitt mer effektivt, forteller Astrup. Skepsis ble til glede Hotelldirektøren innrømmer gladelig at han først ble skeptisk da prosjektsøknaden dalte ned på skrivebordet. Oppgaven med å kartlegge utfordringene og legge til rette for et fremtidig partssamarbeid, virket krevende og komplisert. Men allerede på første ledersamling ble jeg gira. Det ble vi alle sammen, sier Øyvind Hagen, som nå er opptatt av at alle medarbeidere skal få ha en mening. Det er viktig at alle får en stemme slik at de kan være bidragsytere til fellesskapet. I dag er tillitsvalgte og de ansatte med på å utvikle handlingsplaner. Vi er mer kreative sammen, og vi ser at vi er best når vi samarbeider. Det har blitt et ekte partssamarbeid, og det har vi erfart har vært lønnsomt for bedriften, slår Hagen fast. Respekter de individuelle ulikhetene i bedriften. Involver alle medarbeidere i prosessene. Ta i bruk tydelig og enkel kommunikasjon, for eksempel en intern Facebook-side. Ledelsen må være tilgjengelig og sette av tid til interne prosesser. Fakta QUALITY HOTEL TØNSBERG 24 % Hotellet hadde 24 prosent vekst i kundetilfredshet fra 2011 til ,1 Score i medarbeiderundersøkelsen økte fra 5,6 i 2010 til 6,1 i 2013, der 7 er makstall. 18 % Lønnsomheten økte med 18 prosent fra 2011 til Håndbok 023

24 1 Gode grunner Modernisering PÅ LAG: Hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijärvi og HR-direktør Wenche Revhaug er godt fornøyd med resultatene de har oppnådd, og mener det norske partsamarbeidet er unikt. Fra tradisjon til innovasjon Takket være engasjerte medarbeidere er den tradisjonsrike hjørnestensbedriften Kronos Titan i Fredrikstad nå godt rustet for fremtiden. Slik var det ikke for bare noen få år tilbake. 024 Bedre bedrift

25 Håndbok 025

26 1 Gode grunner Modernisering Tusen dager uten skadefravær er unikt. Ingen av våre utenlandske søsterbedrifter kan vise til liknende tall. Wenche Revhaug, HR-direktør AT KRONOS TITAN er et stykke norsk bedriftshistorie, er det ingen tvil om. Siden 1916 har de produsert pigment som benyttes i alt fra tannkrem og maling til plast og papir. Men så gikk det nedover. I 2008 innså vi at vi måtte ta grep for å sikre fremtidig drift. Optimalisering og en mer effektiv utnyttelse av produksjonskapasiteten sto høyt på lista, sier HR-direktør Wenche Revhaug. I tillegg var det nødvendig å fokusere på HMS og skadefravær. Da vi kom i kontakt med Hovedorganisasjonenes Fellestiltak, innså vi raskt at vi måtte involvere alle ansatte for å få til de nødvendige endringene. Dette var en felles erkjennelse fra ledelse og fagforening, forteller Revhaug. Finne løsninger i fellesskap Medarbeiderdrevet innovasjon ble et nøkkelbegrep for å modernisere bedriften og gjøre den mer konkurransedyktig. Vi var nødt til å tenke nytt. Tidligere var det slik at hvert skift hadde sin kultur med sine egne systemer. Det var heller ikke vanlig å kunne operere mer enn én stasjon, så systemet var lite fleksibelt, sier hovedtillitsvalgt Per Øistein Kivijärvi. Han forteller at sykefravær i 026 Bedre bedrift Fakta KRONOS TITAN RESULTATER 10% Kronos Titan har oppnådd 10 prosent produksjonsøkning gjennom daglig forbedringsarbeid der alle har bidratt uten tunge investeringer. TIPS TIL FORBEDRINGSARBEID Arbeidet må forankres i ledelsen og hele organisasjonen. Godt partssamarbeid med fagorganisasjonene er en forutsetning. Involver de ansatte gjennom hele prosessen, gi folk ansvar. Sørg for å sette klare og tydelige mål. Korte beslutningslinjer gir bedre effektivitet. Motiver de ansatte med belønningssystemer for gode forslag. FORSLAG: Takket være godt HMS-arbeid kommer det langt flere lapper i postkassen til høyre enn i den til venstre. verste fall kunne medføre midlertidig stopp i produksjonen. Vi etablerte prosjektgrupper for å kartlegge hvordan vi kunne effektivisere produksjonen. Alle ansatte bidro med forslag til forbedringer og tiltak. På denne måten fikk vi utarbeidet felles instrukser og faste rutiner, noe som er helt essensielt med en så kompleks produksjonslinje som vi har, forklarer Kivijärvi. Bedriften har nå et fast system hvor de ansatte kan komme med forslag til små og store endringer. Alle forslag blir evaluert av en egen gruppe, og gode forslag blir belønnet. Tusen dager uten skadefravær Bedriften har også jobbet mye med HMStiltak, og resultatene har blitt lagt merke til internasjonalt. Tusen dager uten skadefravær er unikt. Ingen av våre utenlandske søsterbedrifter kan vise til liknende tall. Dette er eksepsjonelt, spesielt med tanke på at vi er en tung og operativ industribedrift, sier Revhaug. Du kan ha flaks og unngå uhell en periode, men disse tallene skyldes målrettede tiltak og felles fokus på HMS og daglig forbedringsarbeid. Det er et godt eksempel på hvor bra det norske partsamarbeidet fungerer, mener Kivijärvi.

27 ØKT KOMPETANSE: Morten Bye har jobbet to og et halvt år i Kronos Titan. Han er storfornøyd med å få mulighet til å ta fagbrev (som prosessoperatør) gjennom arbeidsgiveren. GODE IDEER BELØNNES: Tommy Kjønigsen, her sittende på beskyttelsesrammen han selv foreslo å få montert for å unngå kostbare skader på de fastmonterte ventilene på veggen bak. Utdanning under arbeid De siste årene har Kronos Titan også vært gjennom et generasjonsskifte. Store deler av arbeidsstokken er nå skiftet ut med yngre krefter. Vi har mange unge mennesker i bedriften nå. I stedet for at de bare skal «stige i gradene», fokuserer vi på holdninger, kompetanse og utviklingsmuligheter. Hvis de ikke har fagbrev som prosessoperatør fra før, får de muligheten til å ta det gjennom oss etter tre år, sier Revhaug. Ute i fabrikken møter vi Tommy Kjønigsen som er i gang med utdanning. Målet er fagbrev. Jeg synes det er veldig positivt at vi får muligheten til å utvikle oss faglig i bedriften. Det viser at de ser på oss som en ressurs og ikke bare ren arbeidskraft. Det gjør i hvert fall meg ekstra motivert, og jeg har også flere kolleger som er i gang med utdanning. Kjønigsen har selv bidratt med forslag til forbedringer, og synes ordningen fungerer bra. Tidligere når vi flyttet skrapmetall med trucken, hendte det at vi krasjet inn i fastmonterte ventiler langs veggen. Slike uhell er kostbare og kan føre til stopp i produksjonen. Så kom jeg på ideen om å montere en beskyttelsesramme langs veggen hvor ventilene er plassert. I dag er rammen på plass, og Kjønigsen fikk en økonomisk påskjønnelse for initiativet. Håndbok 027

28 2 Kom i gang! Bedriftskultur Gjør bedriften klar for medarbeiderdrevet innovasjon Virksomheter som lykkes med medarbeiderdrevet innovasjon har noen kulturelle fellestrekk, som tillit, åpenhet og samarbeidsorientering. Bedriften må legge til rette for en involverende innovasjonskultur. 028 Bedre bedrift

29 Hypp på litt partssamarbeid? Eh Nå har jo jeg fast følge allerede Håndbok 029

30 2 Kom i gang! Bedriftskultur 9 kjennetegn på bedrifter som lykkes De virksomhetene som er gode på medarbeiderdrevet innovasjon, kan krysse av for mange av de følgende ni kulturelle kjennetegn. Flere av disse trekkene vil overlappe og påvirke hverandre. De ni kjennetegnene er: 1 Engasjement Bedrifter som lykkes, kan ofte vise til et høyt engasjement blant medarbeiderne. Dette kalles gjerne «glød» eller «å brenne for», og handler om viljen til å ta i et ekstra tak for sin egen arbeidsplass. I faglitteraturen snakker man om commitment, eller «engasjert forpliktelse». Følelsen av eierskap til egen virksomhet er et annet sentralt trekk. Dette vil til syvende og sist være det som er mest avgjørende for medarbeideres engasjement for utvikling og innovasjon. Engasjement støttes av tillit, trygghet og ansvar. 2 Tillit Virksomheter som lykkes med MDI, preges av gjensidig tillitsfulle relasjoner mellom ledere og medarbeidere. Tillit bygges gjennom at medarbeidere gis reelt ansvar, men avhenger også av at medarbeiderne tar imot ballen når den kastes. I virksomheter med partsorganisering vil fagforeningene kunne bli sentrale aktører. Partssamarbeid er viktig for mange av virksomhetene som lykkes med medarbeiderdrevet innovasjon. 030 Bedre bedrift

31 3 6 7 Trygghet MDI fordrer et godt klima for deling av kunnskap og ideer. Dette forutsetter at folk føler trygghet i arbeidsmiljøet. Det er ikke det samme som at man skal kunne forvente at alt man foreslår blir tatt til følge og realisert. Så lenge man får en viss kommunikasjon og tilbakemelding på ideer, vil forslagene til forbedringer og nye løsninger som regel fortsette å komme. Trygghet handler også om å støtte hverandre når ting ikke går helt på skinner. 4 Samarbeidsorientering Samarbeid ligger til grunn for all medarbeiderdrevet innovasjon. En bedrift som er samarbeidsorientert, erfarer raskt at samarbeid gir den beste kvaliteten på alle bedriftens aktiviteter. Samarbeid gir forankring både oppover og nedover i organisasjonen. 5 Stolthet I virksomheter som har en god praksis for medarbeiderdrevet innovasjon, ligger det under en stolthet over å jobbe nettopp der, en sterk identifisering med virksomheten. Dette kommer til uttrykk på ulike måter, blant annet gjennom trivsel. Stolthet over egen arbeidsplass kan også handle om faglig interesse fra omgivelsene. Et godt omdømme utad vil også gi positive virkninger innad, ved at alle føler en særlig glede og stolthet knyttet til det å arbeide i nettopp denne virksomheten. Toleranse Virksomheter som lykkes med MDI, preges gjennomgående av en raushet i kulturen. Her kaller vi det for toleranse. Målet er å senke terskelen for å komme med forslag og ytringer. Toleranse handler også om rom for å gjøre feil. En kultur som ikke tolerer feil, vil ha høy terskel for nye ideer. Når feil skjules, reduseres muligheten for at virksomheten lærer av dem. 9 Åpenhet Utviklingsorientering Utviklingsorientering handler om at ansatte på alle nivåer i bedriften ser det å forbedre og tenke nytt som en integrert del av jobben sin. Felles arbeid med verdier gir både medarbeidere og ledere en støtte for å orientere seg mot nyutvikling. For at ideene skal kunne omsettes til praksis, må alle ansatte føle et eierskap til dem. Nøkkelen til utviklingsorientering er derfor bred involvering. 8 Autonomi Dette kulturtrekket kunne ha vært kalt selvstendighet, uavhengighet eller selvstyre. Ordet «autonomi» kan imidlertid sies å dekke alle disse tre nyansene. Sammenhengen mellom autonomi og medarbeideres engasjement for forbedringsarbeid er tydelig i virksomheter som lykkes med MDI. Autonomi handler også om å gi medarbeidere innflytelse og ansvar og dermed større forståelse av virksomheten og ofte mer motivasjon for jobben. Slik vil grunnlaget for nye ideer og forslag til forbedringer bli utvidet. Av de ni kulturelle kjennetegnene er det ideen om åpenhet som holdes høyest i virksomheter som lykkes godt i å involvere medarbeiderne i innovasjon. Åpenheten er konkret i den forstand at ideer, forslag og annen informasjon som diskuteres i ulike fora, er tilgjengelige for alle som ønsker innsyn. Det kan gi et omfattende, positivt engasjement. Åpenhet vil kunne anta ulike former. I mange tilfeller handler det rett og slett om at medarbeiderne opplever at det finnes en generell åpenhet blant ansatte på arbeidsplassen. Den lederen som ikke er ekte interessert og lyttende, makter neppe å spre en følelse av åpenhet og lav terskel for innspill. Da reduseres bedriftens innovasjonsevne. Håndbok 031

32 2 Kom i gang! Swot-analyse Alle om bord i samme båt! Skal bedriften få til endring, bør alle ha den samme forståelsen av hva som er virksomhetens situasjon og muligheter. Da er SWOT-analysen et godt verktøy. VILJE TIL SAMARBEID, tillit og god dialog er grunnleggende forutsetninger når man skal skape et godt klima for forbedringsarbeid. For å lykkes må bedriften bygge en organisasjonskultur der de ansatte både forventer å bli involvert og selv bidrar til innovasjon. Målet er å skape en kreativ utviklingskultur som stimulerer medarbeidere til å samarbeide om å generere ideer som kan resultere i innovasjoner og en bedre bedrift. All forbedring forutsetter forandring. Et første skritt på veien mot en mer involverende og innovativ kultur er at man klarer å tøyle den motstanden mot forandring som finnes i de aller fleste organisasjoner. Man må ha en rimelig grad av enighet blant de ansatte om å arbeide med forandring. Bedriften må ha en endringsbevissthet, altså en erkjent opplevelse av at her må noe gjøres. Dernest er det viktig at kollegene opplever et skjebnefellesskap. Med skjebnefellesskap mener vi en felles opplevelse av å være i samme båt. Det betyr ikke at man er enige om veivalg eller løsninger, men det betyr at det er en høy grad av delt erkjennelse om at ja, mitt ve og vel er avhengig av ditt, og vice versa. Det må være en viss enighet om at man ønsker å jobbe sammen. Dersom bedriftens ansatte opplever at de er i et skjebnefellesskap, og at de deler en kollektiv endringsbevissthet, er dere klare for å analysere deres egen situasjon. Hvem er vi? Hva er det som kjennetegner oss? Hvordan havnet vi her? Et enkelt og greit hjelpemiddel 032 Bedre bedrift her er den såkalte SWOT-analysen. Bokstavene står for styrker (strengths), svakheter (weaknesses), muligheter (opportunities) og trusler (threats). Styrker og svakheter er interne faktorer i bedriften, muligheter og trusler er eksterne faktorer. En SWOT-analyse kan gjøres for enkelte avdelinger eller hele virksomheten, den kan gjelde ett enkelt forretningsområde eller legge grunnlaget for hele bedriftens strategi. Ikke lag analysen før dere har definert mål. Dersom målet ikke er tydelig for deltakerne, kan resultatet bli lite hensiktsmessig. INTERNE FAKTORER Styrker: Positive egenskaper, noe organisasjonen er god til, og som kan gi trygghet internt i organisasjonen når det gjelder måloppnåelse Svakheter: Det organisasjonen mangler eller utfører dårlig når det gjelder å nå målene. Man kan lete etter interne styrker og svakheter ved for eksempel å fokusere på ressurstilgang, samarbeidsklima, effektivitet, service, kapasitet, metoder og så videre. EKSTERNE FAKTORER Muligheter: Potensielle eksterne muligheter som bør ivaretas i fremtiden. Trusler: Potensielle eksterne hindringer som organisasjonen kan støte på hvis den forsøker å realisere en mulighet. Disse må ikke forveksles med bedriftens interne svakheter. Man kan lete etter eksterne muligheter og trusler ved å fokusere på politiske rammebetingelser, brukerens behov, arbeidsmarkedet, samarbeidspartnere og så videre. Tips! GOD PROSESS Vær realistiske med tanke på styrker og svakheter i deres organisasjon. Analysen bør skille mellom hvor organisasjonen står i dag, og hvor den kan være i fremtiden. Vær nøyaktig. Unngå gråsoner. Unngå unødvendige vanskeligheter og overanalysering. Gjør SWOT-analysen deres kort og enkel. Men bare så kort og enkel som situasjonen krever det handler om å tilpasse den til hensikten.

33 Det er hjelp å få! Ofte vil en bedrift trenge en viss «prosesskompetanse» for å forberede bedriften for medarbeiderdrevet innovasjon. Har dere ikke kompetansen internt, kan Hovedorganisasjonenes Fellestiltak bidra med faglig støtte. Les mer på SWOT-analyse Styrker Svakheter Eksterne Interne Muligheter Trusler Håndbok 033

34 2 Kom i gang! Gode råd Den viktige lederrollen Medarbeiderdrevet innovasjon innebærer at alle ansatte både medarbeidere og ledere bidrar med ideer og innovasjonsinitiativ. Likevel har ledelsen et særlig ansvar for at bedriften skal lykkes i arbeidet. SOM LEDER spiller du en sentral rolle i alt forbedringsog utviklingsarbeid. Det trenger ikke å bety at initiativ til forbedring eller ideer til innovasjon genereres hos ledelsen, men det er ledelsen som først og fremst må legge til rette for reell medbestemmelse og partssamarbeid. Uten ekte medvirkning svikter selve grunnlaget for vellykket forbedringsarbeid. Dersom medarbeiderne skal være involvert i innovasjon, forutsetter det dialog på tvers av alle nivåene i bedriften, preget av gjensidig tillit. Ledelsen må være villig til å gi fra seg innflytelse for å få gevinst i form av tydelige medspillere. For å lede medarbeiderdrevet innovasjon må man være trygg nok på seg selv og på at endring er bra, til at man gir andre frihet til å utvikle ideer uten å påvirke eller styre retningen. Ledelsen har også ansvar for at alle medarbeidere har kjennskap til virksomhetens verdiskapende prosesser samt økonomiske og strategiske rammer. Dersom medarbeiderne skal føle motivasjon og engasjement for utvikling av bedriften, må de også være bevisste på betydningen av sitt 034 Bedre bedrift bidrag. Gjennom å involvere alle i bedriftens strategier og mål kan lederen bidra til å bevisstgjøre medarbeiderne på hvilket ansvar alle har for å skape en god og levedyktig arbeidsplass. I tillegg må ledelsen vise ekte engasjement. Du må vise at utviklingsarbeidet har prioritet, og gjerne være synlig til stede i innovasjonsprosessene. Det er også viktig at det lages systemer for hvordan gode ideer skal ivaretas og gjennomføres. Folk må oppleve at forslag blir tatt på alvor. Ledelsen må vise vilje til å investere i utvikling og innovasjon, og som leder må man være villig til å bruke penger for å realisere gode ideer. RÅD TIL DEG SOM ER LEDER Inviter til dialog og ta initiativ til å utvikle partssamarbeidet. Prioriter forbedrings- og innovasjonsarbeidet og vær synlig og aktivt til stede. Ta tak i gode forslag og sørg for at de bli realisert. Vis vilje til å bruke penger på forbedringer. Råd til deg som leder

35 Tillitskapende tillitsvalgt Forskning viser at virksomheter som har møteplasser for ledelse, tillitsvalgte og ansatte, også er mer innovative og får bedre resultater. Her spiller tillitsvalgte en nøkkelrolle. AT EN BEDRIFT har etablerte samarbeidsfora hvor ledelse og tillitsvalgte møtes, er ikke det samme som at møteplassene fungerer godt. Første trinn mot medarbeiderdrevet innovasjon vil nesten alltid være at bedriften har et godt partssamarbeid, med kultur for å dele informasjon og jobbe mot samme mål. Det krever gjensidig tillit. Tillitsvalgte har en nøkkelrolle i måten bedriften praktiserer medarbeiderdrevet innovasjon på. Ikke minst er tillitsvalgte viktige med hensyn til å bygge den nødvendige tilliten mellom ansatte og ledelse. Et sentralt stikkord er samarbeidsorientering. Dersom du som tillitsvalgt er orientert mot utvikling og innovasjon, bidrar du til å gi endringsprosesser den legitimiteten som skal til for å lykkes. Tillit bygges gjennom at medarbeidere får reelt ansvar, men er også avhengig av at de er villig til å ta dette ansvaret. Det kan du som tillitsvalgt bidra til, blant annet gjennom å forberede medlemmene på endringsprosessene som skal komme. Fagforeningene spiller en viktig rolle for å bygge engasjement og motivasjon. Som tillitsvalgt er man ofte trent i å håndtere konflikter og uenighet, men skal partssamarbeidet fungere, må man stole på at ledelsen har gode motiver. Man må klare å skille mellom saker man forhandler om, og saker man samarbeider om. Harde lønnsdiskusjoner den ene uka er ikke til hinder for konstruktivt samarbeid og bedriftsutvikling den neste. Det er også viktig at tillitsvalgte hjelper til med å bygge ned barrierer som motvirker samarbeid på tvers av avdelings- og faggrenser. Innovasjonsarbeidet angår hele bedriften, og medarbeidere bør oppleve engasjement ut over egne ansvarsområder. RÅD TIL DEG SOM ER TILLITSVALGT Bidra til å bygge tillit mellom ledelse og medarbeidere. Vær en konstruktiv samtalepartner for ledelsen. Våg å stole på at ledelsens motiver er gode, også ved uenighet. Bygg ned barrierer som motvirker samarbeid. Råd til deg som tillitsvalgt Håndbok 035

36 2 Kom i gang! Prosess 6 råd for en vellykket prosess Medarbeiderdrevet innovasjon handler mer om hvordan man tenker, enn hvordan man formelt er organisert. Likevel kan man gjøre en del organisatoriske grep som kan støtte utviklingen av gode vaner, for å fremme endring og innovasjon. Her er seks sentrale råd Ledelse av medarbeiderdrevet innovasjon Medarbeideres selvbestemmelse Hyppig informasjon i virksomheten Sett i gang tiltak for å gjøre lederne bedre til å fange opp og følge opp ideer fra medarbeidere. Ledere som ønsker å fremme MDI, bør være mindre opptatt av å få gjennom sine egne meninger og mer fokusert på å være samhandlende overfor dem de er leder for. Bred involvering av medarbeidere innebærer at lederne må finne seg i at det pågår aktiviteter i virksomheten som de selv ikke deltar i. Arbeidet i virksomheten må organiseres slik at medarbeidere får både myndighet og ansvar. Dette gjelder i utførelsen av arbeidsoppgavene så vel som i innovasjonsarbeid. Medarbeidere må bidra med engasjement og deltakelse. Uten dette fungerer ikke MDI. For at medarbeidere skal engasjere seg, er det viktig at de føler eierskap til egen virksomhet. Gi medarbeiderne informasjon på en slik måte at de hele tiden har god kjennskap til hva som skjer i virksomheten, og hvordan virksomheten og den aktuelle avdelingen ligger an (nøkkeltall). Informer muntlig, via nett og gjerne via skjermer på arbeidsplassen, der det er aktuelt. Medarbeidere som kjenner bedriftens mål og prestasjoner, kan lettere bidra til utvikling. 036 Bedre bedrift

gjennom partssamarbeid

gjennom partssamarbeid gjennom partssamarbeid Hva er HF? Etablert av LO og NHO Hovedavtalen LO-NHO ligger til grunn Partssammensatt styre Ansatte og styret Et samarbeid mellom De store tallene 7000 7000+ bedrifter omfattes

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no

MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON. kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON kristin@maaltidetshus.no kristin@fairwind.no Medarbeiderdrevet innovasjon er innvolvering av menneskene i hele organisasjonen i innovasjonsarbeidet, gjennom strategisk, systematisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av støtte

Retningslinjer for tildeling av støtte Retningslinjer for tildeling av støtte Visjon og mål Landsorganisasjonen i Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon har som felles mål å bidra til økt verdiskaping gjennom bred medvirkning i bedriftene.

Detaljer

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post: Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon.

Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. Det gode liv i ei attraktiv fjellbygd er Oppdal kommune sin visjon. En attraktiv kommune som arbeidsgiver betyr at Oppdal kommune tar i bruk mulighetene, møter utfordringene og utnytter potensialet. Oppdal

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

FAGBOKFORLAGET DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET. Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum. UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j

FAGBOKFORLAGET DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET. Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum. UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j Morten Levin, Tore Nilssen, Johan E. Ravn og Lisbeth Øyum DEMOKRATI I ARBEIDSLIVET DEN NORSKE SAMARBEIDSMODELLEN SOM KONKURRANSEFORTRINN n FAGBOKFORLAGET UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL j -ZENTPA! a,anfyrm

Detaljer

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det?

Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? - ta tak i vervet! Saker som angår arbeidsmiljøet hva er nå det? Selv om setningen er kort, omfatter den mye. Vernetjenesten har tidligere hatt mest fokus på verneutstyr og lignende, men nå har en innsett

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF

Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF FORSIDE 1/13 Medarbeiderundersøkelsen 2015 Rapport for Akershus universitetssykehus HF Denne rapporten representerer en mulighet til å arbeide for å styrke godt leder og medarbeiderskap. Et godt arbeidsmiljø

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A.

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden. Januar 2012. Glenn A. Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere Drammen Taxi`s viktigste ressurs og innsatsfaktor i fremtiden Januar 2012 Glenn A. Hole Innledning HUSK Uansett hvilken strategi Drammen Taxi bestemmer

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer Steinkjer Dato 15.09.2011 19.09.2011 Vår referanse Vår saksbehandler Monica Rakvåg Direkte telefon 99788161 Nytt arbeidsgiverdokument i Steinkjer kommune, Høringsuttalelse fra Utdanningsforbundet Steinkjer

Detaljer

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5

DRAMMEN 8. mai 2013. Verksted 5. geir.johan.hansen@ks.no. Geir Johan Hansen. 20. mai 2014 Verksted 5 DRAMMEN 8. mai 2013 Verksted 5 Geir Johan Hansen geir.johan.hansen@ks.no 2 20. mai 2014 Verksted 5 Partssamarbeidet Hva mangler? FaFo; Moland og Lien 2013 Speed-date Tenk deg en tjeneste: der alle er

Detaljer

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn

Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Unikt samarbeid internt som konkurransefortrinn Samarbeidsmodellen som produktivitets, kvalitets- og innovasjonsfaktor Presentasjon for søkekonferansen "Måling og forbedring i bygg- og eiendomsnæringen"

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

Forankring og prosess

Forankring og prosess Forankring og prosess Prosjektledersamling Thon hotel Vettre, Asker Steinar Hannevig prosjektleder Prosjektet samhandling NAV, lege og arbeidsgiver Prosjekt samhandling lege, arbeidsgiver og NAV oppdragsgiver:

Detaljer

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Kva ville du gjera om du var bladstyrar? Vanskelige samtaler 16.november 2010 Slik håndterer du dine medarbeidere. Medarbeidersamtaler planlegging og gjennomføring, håndtering av vanskelige medarbeidere, gjennomføring av vanskelige samtaler Turid

Detaljer

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016

Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Utkast Handlingsplan HR-strategi 2016 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet,

Detaljer

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær 14 Hvorfor er det viktig å redusere sykefraværet egentlig? Norge trenger arbeidskraft Alt fravær er ikke sykdom (3-4%

Detaljer

D alog alo v g erktø erktø 2009

D alog alo v g erktø erktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling

Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Utviklingsprosjekt: Kulturutvikling som ledelsesverktøy og metode i organisasjonsutvikling Nasjonalt topplederprogram Heidi Kjærnes Gaupseth Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Bakgrunn:

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no) 1 Strategisk satsing på kompetanse Systematisk, målbasert og langsiktig satsing på tiltak for å sikre

Detaljer

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet!

Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! 16. oktober 2014 Bedre målinger er nøkkelen til effektivitet! Innledning til SINTEF Seminar "Hvordan få fart på byggenæringen?" ved Jan Alexander Langlo, forskningsleder, Teknologiledelse SINTEF Teknologi

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Meldal kommune Arbeidsgiverpolitikk 2016-2019 Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn Vedtatt i kommunestyret 17.03.2016 - sak 015/16 Om arbeidsgiverpolitikken En del av plansystemet Meldal kommunes

Detaljer

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16

EFFEKTMÅL. Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker. Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 EFFEKTMÅL Nytt kommunalområde for Miljø og Plansaker Basert på medvirkningsseminar 10.3.16 Bearbeidet av Prosjektgruppa 29.3.16 1 INNHOLD SIDETALL Framtidsfortelling 3 Effektmål 4 Verdier 6 Seminarsammendrag

Detaljer

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk?

Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Finnes det en helhetlig kommunal innovasjonspolitikk? Innovasjon og velferdsteknologi i kommunal sektor Konferanse på Lillestrøm 26. april 2013 Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver.

Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Arbeidsgivers handlingsrom. Samhandling lege arbeidstaker arbeidsgiver. Hva kjennetegner virksomheter som lykkes i IAarbeidet? HMS-konferanse 26.08.09 Vivi-Ann Myrlund NAV Arbeidslivssenter Nordland FREMTIDEN

Detaljer

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA

AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT 2 DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER I STATLIGE VIRKSOMHETER SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET I medarbeiderundersøkelsen

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015

Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing. Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 Arbeidsgiverpolitikk ved kommunesammenslåing Jorunn T. Leegaard, 28.oktober 2015 KS løfter fram arbeidsgiverrollen «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» KS Landsting 2012 «Kommunens rolle

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Jan Gunnar Skogås, kull 16

Jan Gunnar Skogås, kull 16 Utviklingsprosjekt: Hvordan kan vi tilrettelegge for et systematisk forbedringsarbeide og aktivitetsøkning med utgangspunkt i medarbeiderne ved sykehuset? Jan Gunnar Skogås, kull 16 Røros, vår 2014 1 Bakgrunn

Detaljer

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET

INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Saksframlegg INVITASJON TIL Å BLI MED I KVALITETSKOMMUNEPROSJEKTET Arkivsaksnr.: 07/4029 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune ønsker å delta i kvalitetskommuneprosjektet med særlig satsing

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der

HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER. vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der HVERDAGSHELTER MED FLEKSIBLE BEMANNINGSLØSNINGER vi gir deg tilleggsressurser når behovet er der OM Å FINNE DEN RETTE PERSONEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er både tid- og kostnadskrevende å finne dyktige

Detaljer

D alog o v g er ktøy ktø 2009

D alog o v g er ktøy ktø 2009 Hva er Dialog? Et bedriftsutviklingsprogram for renholdsbedrifter som er godkjent av Ren Utvikling i perioden 2006-2009 Hovedmålet er å fremme utvikling av renholdsbransjen. Dette skjer gjennom å sette

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september 2012. Harald Andersen rådgiver

Kunnskapsdeling for et bedre samfunn. Renhold er også FDV. Bergen 19. september 2012. Harald Andersen rådgiver Kunnskapsdeling for et bedre samfunn Renhold er også FDV Bergen 19. september 2012 Harald Andersen rådgiver 1 Noen betraktninger Renhold er/har vært i fokus konkurranseutsetting Eiendomsforvaltning er

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2015

Handlingsplan HR-strategi 2015 Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap

Organisasjonspolitikk. Kultur for ledelse og medarbeiderskap Organisasjonspolitikk Kultur for ledelse og medarbeiderskap 2 Organisasjonspolitikk for Oppland fylkeskommune "Raushet er å dele på oppmerksomheten og trekke andre frem i lyset, slik at deres meninger

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Flyt i hverdagens beslutningsprosesser Nasjonalt topplederprogram Elina Maria Ryymin Oslo, 9. april 2012 1. Bakgrunn Avdeling Legevakt og spesialistpoliklinikker Ski er en satellitt

Detaljer

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen

Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Hvordan utvikle og beholde medarbeidere? Olav Johansen Menova 3. november 2015 Olav Johansen 2013 - dd Høyskolelektor, institutt for ledelse og organisasjon, Markedshøyskolen 2013 - dd Daglig Leder, Senter

Detaljer

Humetrica Organisasjonsanalyse

Humetrica Organisasjonsanalyse Humetrica Organisasjonsanalyse 2007-03-16 Innhold 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Faktorene 1 Ledelse 2 Utvikling 3 Teamwork 4 Rivalisering 5 Jobbtilfredshet 6 Medvirkning 7 Pasientorientering 8 Kvalitetsfokus

Detaljer

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet

Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet 17 06 2014 Campus Helgeland, Mo i Rana Trepartssamarbeid: Den norske modellen i privat og offentlig sektor. Hvordan få bedre arbeidsmiljø, forsterket innovasjonsevne og økt produktivitet Av Tore Nilssen

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Møller Ryen A/S. Bakgrunn. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Møller Ryen A/S Bakgrunn Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no

Serviceledelse i praksis. getleadingedge.no Serviceledelse i praksis getleadingedge.no Henning Friberg Henning Friberg har bred erfaring fra servicebransjen og har blant annet ledet servicebedrifter i inn og utland. Å sikre at serviceleveransen

Detaljer

Handlingsplan HR-strategi 2014

Handlingsplan HR-strategi 2014 Handlingsplan HR-strategi 2014 Mål Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Kvalitet, Trygghet, Respekt

Detaljer

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING

LEDER- OG PERSONALUTVIKLING LEDER- OG PERSONALUTVIKLING TEAMUTVIKLING, LEDELSE OG KOMMUNIKASJON BAKGRUNN, OPPLEGG OG GJENNOMFØRING INNLEDNING Lederrollen er en av de mest krevende og komplekse oppgaver i bedriften. Etter hvert som

Detaljer

LEAN ER en arbeidsmåte som tar

LEAN ER en arbeidsmåte som tar LEAN ABC Andre utgave INNHOLD HVA ER LEAN LEAN STIKKORD FASER I INNFØRINGSPROSJEKTENE LEAN I DAGLIG DRIFT Lean A B C er under kontinuerlig forbedring K:\Bølgen innføringsprosjekt\verktøykasse 2012\Fra

Detaljer

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune

Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune BERGEN KOMMUNE Arbeidsgiverpolitisk plattform for Bergen kommune Vedtatt i Byrådet 22.9.04, sak 1531/04. Bergen kommune, Arbeidsgiverseksjonen www.bergen.kommune.no/for_ansatte/arbeidsgiverpolitikk (internett)

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål:

Vardeveien Lederutvikling 2015 En god og verdifull investering i deg selv eller nøkkelmedarbeidere i din organisasjon. Mål: Vardeveien Lederutvikling 2015 er et program for ledere som tør og vil utvikle seg i samspill med andre ledere. Hvert kull består av maksimum 14 ledere med ulik bakgrunn, som i seg selv skaper unik dynamikk

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo

Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011

Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor. HR-strategi 2008-2011 Kompetente, endringsdyktige og motiverte medarbeidere vår viktigste ressurs og innsatsfaktor HR-strategi 2008-2011 Uansett hva som vedtas av gode mål, faglig omstilling, er vi avhengig av engasjerte medarbeidere,

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS per.vetaas@vesta.no Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer

Detaljer

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap

Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens

Detaljer

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats

Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Lønnssamtalen Lønnssamtalen er din mulighet til å synliggjøre egen innsats Hva er en lønnssamtale? > I forkant av den årlige lønnsgjennomgangen foretar leder og ansatt en evaluering av den ansattes presta

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er:

«Glød og go fot» Utviklingsstrategi. Orkdal kommune. Nyskapende. Effek v. Raus 2012-2015. Våre strategier er: Utviklingsstrategi Orkdal kommune «Glød og go fot» Nyskapende Effek v Raus 2012-2015 Vi vil skape en arbeidsplass der ledere og ansatte jobber sammen om læring og forbedring. Vi mener at en slik arbeidsplass

Detaljer

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen

Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Forebygging av sykefravær hva kan arbeidsgivere og HMS-arbeidet bidra med? Geir Riise Generalsekretær, Legeforeningen Disposisjon Arbeidsplassen ledelse og kolleger Høyt sykefravær er ikke skjebnebestemt

Detaljer

HR-strategi 2015 2017

HR-strategi 2015 2017 Planer og meldinger 2015/1 Statistisk sentralbyrå HR-strategi 2015 2017 1 Statistisk sentralbyrå (SSB) har hovedansvaret for å utarbeide og spre offisiell statistikk om det norske samfunnet, og kjerneoppgavene

Detaljer

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring

Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring Hans-Christian Gabrielsen Produktivitet og kontinuerlig forbedring LO og forbedringsarbeid TWI tiltakene i Marshallhjelpen etter 2.VK. Produksjonsutvalgene i HA, LO-NHO Teknologiseringen av arbeidslivet

Detaljer

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet

VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN. med fokus på trygghet og kvalitet VI SKAPER MULIGHETER I HVERDAGEN med fokus på trygghet og kvalitet OM Å FINNE DEN RETTE JOBBEN, TIL RETT STED OG RETT TID Det er ofte tidkrevende og vanskelig å lete etter jobb. Man konkurrerer med flere

Detaljer