MØTEINNKALLING. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/09 08/2511 VADSØ FISKARLAG -KLAGE PÅ REDUSERT TILSKUDD

Transkript

1 Rådmannen Utvalg: Næringsstyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Klokkeslett: E. formannskap MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. Dokumentene legges ut på SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 3/09 08/2511 VADSØ FISKARLAG -KLAGE PÅ REDUSERT TILSKUDD 4/09 09/246 ØST-FINNMARK FORSØKSRING - MIDLER FRA NÆRINGSFONDET 5/09 09/308 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL KJØP AV MALKEKVOTE 6/09 09/479 VARANGER NÆRINGSSENTER - PROSJEKT ETT SYNLIG NÆRINGSLIV 7/09 09/481 VARANGER NÆRINGSSENTER - NATURVERN SOM VERDISKAPER Vadsø, Leder

2 VADSØ FISKARLAG -KLAGE PÅ REDUSERT TILSKUDD Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN VADSØ FISKARLAG Arkivsaksnr.: 08/2511 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 2/09 Næringsstyret /09 Næringsstyret Forslag til vedtak/innstilling: Klagen avvises. Saken oversendes klagenemnda til endelig avgjørelse Næringsstyrets behandling den sak 2/09: Innstillingen ble enstemmig vedtatt Næringsstyrets vedtak den sak 2/09: Vadsø Fiskarlag innvilges en støtte på inntil 10 %, dvs maks kr ,- til kjøp av truck. Begrunnelse: Det kreves at søker stiller med en egenandel på min. 30 % av kostnadsoverslaget, i dette tilfellet kr ,-. Denne egenandelen skal være i kontanter. Eget arbeid kommer i tillegg. Vedlegg: Søknad dat Samlet saksfremstilling fra sak 02/09 i næringsstyret den Klage på vedtak dat Bakgrunn: Serviceanlegg for fiskere er et sameie mellom Vadsø kommune og fiskerne som er tilsluttet andelslaget. Andelslaget eier bygningsmassen, men leier kaia fra Vadsø kommune. Kaia har vært i dårlig forfatning, slik at en ikke har kunnet bruke motoriserte hjelpemidler her. Side 2 av 12

3 Sak 3/09 Kaia er nå restaurert, og fiskerne ønsker nå å kjøpe en truck for bruk her. Det er imidlertid Vadsø Fiskarlag som ønsker å kjøpe trucken, ikke Serviceanlegg for fiskere. Finnmark Fiskarlag har bevilget et tilskudd på inntil kr ,- til kjøp av trucken. Det ble søkt om kr ,- over næringsfondet til fullfinansiering av kjøpet. I møte i næringsfondet den innvilget næringsstyret kr ,- til kjøp av truck. Begrunnelsen til at tilskuddet ble redusert, var at næringsfondet har i sin vedtekter et krav om at søker må stille med en egenandel på minimum 30 % av kostnadsoverslaget og at denne egenandelen må være i kontanter. Dette vedtaket ble påklaget den Klagen er rettidig innkommet. Klagen tas derfor til behandling. Vurdering: I sin klage argumenterer Fiskarlaget med at kaia er en almenningskai og at alle som bruker kaia vil kunne benytte seg av trucken. Dette er et sjenerøst tilbud fra Fiskarlaget, men en må anta at de som hovedsakelig vil benytte seg av trucken, er de fiskere som er andelseiere i Serviceanlegg for fiskere. For å ha lov til å kjøre truck, må en enten har truckførerbevis eller kunne dokumentere opplæring i bruk av denne, avhengig av type truck det er tale om. Den trucken det er tale om her, vil kreve truckførerbevis. Det er eies ansvar å påse at trucken ikke benyttes av personer uten nødvendige autorisasjon. Dette kravet vil automatisk redusere antallet brukere av trucken. Pr i dag har Serviceanlegg for fiskere 13 egnebuer som alle er utleid til andelseiere. Rådmannen har forståelse for at kr ,- kan synes om et stort beløp, men retningslinjene er lagt opp med tanke på at dersom søker mener at prosjektet har noen verdi for ham/henne, så vil vedkommende også være villig til å bidra med en egenandel. Rådmannen kan ikke se at det i klagen fremkommer opplysninger som tilsier at næringsfondets retningslinjer bør fravikes. Jens R. Betsi Rådmann Side 3 av 12

4 ØST-FINNMARK FORSØKSRING - MIDLER FRA NÆRINGSFONDET Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN Øst- Finnmark Forsøksring Arkivsaksnr.: 09/246 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 4/09 Næringsstyret Forslag til vedtak/innstilling: Øst-Finnmark forsøksring innvilges et tilskudd på kr ,-. Vedlegg: Søknad dat Tilleggsopplysninger dat Bakgrunn: Forsøksringen har hver år siden 1994 søkt og fått tilskudd, fram til år 2000 kr 6800,- hvert år. I år 2000 fikk de kr ,- i 2001 kr 9 500, i 2002, 2003, 2004, 2005 og 2007 kr ,- I 2008 ble der ikke søkt om tilskudd. I år søkes det om kr ,-.. Vurdering: 25 av kommunens 25 bønder er medlem av ringen. Forsøksringen arbeider for å tilpasse jordbruksdrifta til de naturgitte forhold i Øst- Finnmark. Dette er et viktig arbeid, da forholdene varierer svært fra Øst-Finnmark til de sentrale strøk på Østlandet. I stedet for at hver bonde selv eksperimenterer, prøver og feiler, tar Forsøksringen seg av dette arbeidet, og sprer opplysningene. Forsøksringen er avhengig av støtte fra bøndene selv, samt fra andre instanser. Øst-Finnmark Forsøksring må betraktes som et fellestiltak og er derfor prioritert m.h.t. støtte over et eventuelt primærnæringsfond.. Dette fondet er ennå ikke tilført midler, og derfor benytter en det ordinære næringsfond. Pr i dag dekker forsøksringen 8 kommuner. 3 kommuner gav tilskudd i 2008, nemlig Sør- Varanger, Tana og Vadsø, henholdsvis kr ,-, kr ,- og kr ,-.. Dette er de tre største landbrukskommunene i forsøksringens område. Side 4 av 12

5 Forsøksringen har til og med 2007 hatt kontorsted i Sør-Varanger, men fra og med 2008 ble kontoret flyttet til Tana. Både antallet bønder samt det at Sør-Varanger og Tana har hatt kontorsted for ringen, tilsier at de bør betale forholdsvis mer enn Vadsø for ringens drift. Rådmannen mener derfor at Vadsø kommune bør opprettholde samme tilskuddsbeløp som i foregående år. Jens R. Betsi Rådmann Sak 4/09 Side 5 av 12

6 STØTTE FRA NÆRINGSFONDET TIL KJØP AV MALKEKVOTE Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN Harila Arkivsaksnr.: 09/308 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 5/09 Næringsstyret Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden avslås. Begrunnelse: I følge Vedtekter for det kommunale næringsfond skal samlet støtte, til samme bedrift, over næringsfondet de siste 5 år ikke overstige kr ,-. Vedlegg: Søknad mottatt Bakgrunn: Jon Petter Harila driver et melkeproduksjonsbruk i Kariel, Vestre Jakobselv. Han er andre generasjon på dette bruket. Bruket hadde den melkekyr. I 2009 har han kjøpt ei melkekvote på liter Etter siste kvotekjøp har han nå ei kvote på ca liter. For å produsere denne mengden melk, vil han trenge en besetning på ca 50 melkekyr. Han driver for tiden og bygger ut fjøset slik at han får plass til denne besetningen. I 2007 fikk han tildelt kr ,- over næringsfondet til kjøp av melkekvote. Han søker nå om kr ,- i støtte over næringsfondet til kjøp av ei melkekvote på liter. Vurdering: Jordbruket i Vadsø har totalt sett klart seg bra sammenlignet med andre finnmarkskommuner. Vi har i løpet av de siste 15 år hatt en nedgang på ca 13 % i antallet bruk, mens det øvrige Finnmark i samme periode har hatt en nedgang på ca 48 %. Melkeproduksjonen i Vadsø kommune har imidlertid hatt en drastisk nedgang i antall bruk, fra 10 bruk i 1990 til i dag kun 2 bruk Side 6 av 12

7 Sak 5/09 Dersom Vadsø kommune skal opprettholde sin andel av melkeproduksjonen, må derfor de to gjenværende bruka øke sin produksjon. I Landbruksplan for Vadsø kommune vedtatt av Vadsø bystyre den har en besluttet at en vil støtte kjøp av melkekvote med et tilskudd på 50 %, oppad begrenset til kr ,- pr bruk og år. I landbruksplanen har en forutsatt at Vadsø kommune etablerer et eget primærnæringsfond, med kommunale midler, som skulle brukes til å styrke jordbruk og fiske. Dette fondet er ikke tilført midler, og derfor har en benyttet det ordinære næringsfond til erstatning for primærnæringsfondet.. Over det kommunale næringsfond kan der gis en støtte på kr ,- til samme bedrift i løpet av siste 5 års periode. Jon Petter Harila fikk innvilget kr ,- til kjøp av melkekvote i Tidligere har en løst problemet med begrensing i tilskudd over næringsfondet med å oppfordre søker som får avslag fra det ordinære næringsfond, til å søke om tilskott fra kommunens disposisjonsfond. I 2008 ble denne praksisen endret pga kommunens økonomiske situasjon. Jens R. Betsi Rådmann Side 7 av 12

8 VARANGER NÆRINGSSENTER - PROSJEKT ETT SYNLIG NÆRINGSLIV Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN Varanger Næringssenter AS Arkivsaksnr.: 09/479 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/09 Næringsstyret Forslag til vedtak/innstilling: Søknaden avslås. Begrunnelse: Det gis ikke støtte til dekning av reise- og oppholdsutgifter Det kreves at søker stiller med en egenandel på minimum 30 % av kostnadsoverslaget. Denne egenandelen skal være i kontanter. Det gis ikke støtte over næringsfondet til dekning av driftsutgifter Vedlegg: Søknad mottatt den Bakgrunn: Varanger Næringssenter er et fellestiltak mellom Vadsø kommune og næringslivet i Vadsø kommune. Næringssentret skal fungere som et bindeledd mellom kommunen og næringslivet. Fra næringslivets ståsted er det viktig at kommunen blir representert på arenaer der utvikling diskuteres. Det er her ikke bare tale om næringslivsaktører, men også at kommunens administrasjon eller utviklingsledd representer Vadsø og profilerer kommunen i denne sammenheng. For utviklingsleddet er det viktig at det holdes oppdatert på den utvikling og de strategier og tiltak som settes i verk i fylket, både for å styrke eget arbeide og for å kunne etablere kontakter og nettverk som kan gagne kommunens næringsutvikling. Uten denne form for deltakelse blir kommunen og kommunens næringsliv lite synlig og lite oppdatert. Næringssentret er blitt oppfordret til å representere næringslivet i disse fora. Næringssentret mangler imidlertid midler til å dekke kostnadene med reise og opphold til slike møter/konferanser og de søker nå om kr ,- til dekning av reise- og oppholdskostnader. Side 8 av 12

9 Sak 6/09 Vurdering: Vadsø kommunes næringsfond har til formål, gjennom ulike støtteordninger, å bidra til: Økt sysselsetting Utvikling av Vadsø kommune Styrking av bosettingen i Vadsø kommune I utgangspunktet kan en si at alle tiltak som kommer bedrifter og enkeltpersoner i kommunen til gode, vil være innenfor næringsfondets formål. Næringsfondets midler er imidlertid begrenset, og en har derfor vært nødt til å gjøre en del begrensninger i hva en kan støtte. En vil fortrinnsvis bruke næringsfondet til bedriftsrettet støtte. Innenfor den bedriftsrettede støtten, vil en bruke midlene på bedriftsutvikling og investeringer. En vil prioritere nyetableringer med hensyn til investeringer. Dette er begrunnet med at en antar at nyetablerere har større problem med å reise kapital enn etablerte bedrifter. Når det gjelder bedriftsutvikling, så mener en her kompetanseutvikling, og her er det åpnet for at også etablerte bedrifter kan få slik støtte. Investering knyttet opp mot et bedriftsutviklingstiltak, er å betrakte som en investering, og skal behandles etter reglene for investeringsstøtte. Med kompetanseutvikling mener en et engangsbehov for oppdatering av kunnskap og ikke bedriftens ordinære innkjøp av forretningsmessig service. Som eksempel kan nevnes etablererstipend, produktutvikling, markedsundersøkelser, bedriftsledelse, og økonomi og styring. Det gis ikke støtte reise- og oppholdsutgifter. Næringsstyret har også i utarbeiding av vedtektene lagt til grunn at eventuell støtte skal gå til dekning av konkrete eksterne utgifter som søker har i forbindelse med tiltaket.. Dersom søker selv har tro på prosjektet, forventes det at søker også er villig til å stille med en egenkapital, i tillegg til eget arbeide. Dette er formulert på følgende måte: Det kreves at søker stiller med en egenandel på min. 30 % av kostnadsoverslaget. Denne egenandelen skal være i kontanter. Eget arbeid kommer i tillegg. I dette konkrete tilfellet må en kunne si at dersom næringslivet(en sammenslutning av bedrifter) ønsker at Næringssentret skal representere dem på spesielle seminarer, så bør de også være villige til å stille med en egenkapital på 30 %. Næringslivet vil da kunne søke støtte over næringsfondet til fellestiltak og til fellestiltak kan det gis en støtte på opptil 70 % av kostnadene. Bedriftene kjøper da tjenestene fra Næringssentret og vil da kunne få dekket de overskytende kostnader som Næringssentret har. (Reise, arbeid osv. ) Næringsfondet er innrettet på å gi støtte til konkrete tiltak som f.eks tiltak til bedriftsutvikling eller investering, ikke til dekning av ordinære driftsutgifter. Med ordinære driftsutgifter mener en her utgifter som årlig vil påløpe bedriften eller organisasjonen. Søknaden her gjelder deltakelse på møter og seminarer som vil være årvisse. Kostnadsramme: Prosjektet er satt opp med følgende omfang og kostnadsramme: Side 9 av 12

10 Sak 6/09 Hovedposter: Omsøkt Reiseutgifter kr ,- Eget arbeide ,- Samlet sum kr ,- Rådmannen vil fremme følgende forslag til vedtak: Jens R. Betsi Rådmann Side 10 av 12

11 VARANGER NÆRINGSSENTER - NATURVERN SOM VERDISKAPER Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: NAVN Arkivsaksnr.: 09/481 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 7/09 Næringsstyret Forslag til vedtak/innstilling: Næringsstyret i Vadsø bevilger kr ,- til forprosjekt Naturarven som verdiskaper. Betingelse: Kr ,- av prosjektets kostnader dekkes av de øvrige kommuner. Vedlegg: Søknad dat Bakgrunn: Naturarven som verdiskaper er et verdiskapningsprogram fra Miljøverndepartementet med formål å øke verdien av verneområder og andre naturområder med spesielle kvaliteter. Programmet forvaltes av Direktoratet for naturforvaltning og i år er der avsatt kr ,- til diverse prosjekt. Vardø, Nesseby, Båtsfjord og Vadsø kommune kommer i år til å søke om kr ,- til et prosjekt rettet mot Varangerhalvøya nasjonalpark. Varanger Næringssenter vil ha prosjektledelsen. Forprosjektet for å koordinere arbeidet med hovedsøknaden er antatt å koste kr ,-. Kr ,- dekkes av de andre kommunene. Det søkes om kr ,- fra Vadsø kommunes næringsfond. Vurdering: Programmet vil gi kommunene en mulighet til å få finansiert reiselivsinfrastruktur i nasjonalparken samt til å få utarbeidet informasjonsmateriell som kan nyttes av reiselivet. En nasjonalpark kan, rett utnyttet, bli et aktivum for reiselivsnæringen. Dette er et fellestiltak mellom 4 kommuner, og tiltaket kan derfor støttes med inntil 70 % av kostnadene. Det er normalt at den kommunen som får prosjektledelsen, og dermed arbeidsplassen, bistår med en forholdsmessig større andel enn de andre kommunene. Jens R. Betsi Side 11 av 12

12 Sak 7/09 Rådmann Side 12 av 12