Nr 7 desember Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap God Jul. Tema: Fargesyn Solspeilet på Rjukan

Transkript

1 Nr 7 desember 2013 Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap God Jul Tema: Fargesyn Solspeilet på Rjukan

2 Se alt klart og tydelig med en og samme kontaktlinse Og her Og her Se skarpt her Og her Nr. 1 i verden 1 AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser optikernes valg til kunder med presbyopi 2,3 Prosentandel (%) av optikere ,0 % 80,5 % AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser 34,5 % 8,5 % PureVision Multifocal kontaktlinser 29,5 % Proclear ACUVUE OASYS Multifocal -kontaktlinser kontaktlinser for PRESBYOPI FØR tilpassning av AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene ETTER tilpassning av AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser hos kundene 13,0 % 12,0 % 5,0 % 5,5 % 3,0 % 0,5 % 2,5 % 0,0 % 3,0 % 0,0 % 2,5 % Mest foretrukne linse SofLens Multifocal kontaktlinser FREQUENCY 55 Multifocal kontaktlinser BIOMEDICS EP kontaktlinser Andre kontaktlinser I en klinisk evaluering hvor 221 optikere tilpasset AIR OPTIX AQUA Multifokal kontaktlinser til ca. 10 kunder hver blant de som hadde en preferanse (p<0,001). Summene overstiger 100 prosent på grunn av avrundinger. nær avstand mellomavstand AIR OPTIX AQUA Multifocal kontaktlinser med unik Precision Profile Design for klart og tydelig syn på alle avstander ** Les mer på airoptix.com og seethedetails.no CV/HW/AOMF/PA/ /NO *AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: Dk/t = -3.00D. **In emerging presbyopes. ^Trademarks are the property of their respective owners. Important information for AIR OPTIX AQUA Multifocal (lotrafilcon B) contact lenses: For daily wear or extended wear up to 6 nights for near/far-sightedness and/or presbyopia. Risk of serious eye problems (i.e., corneal ulcer) is greater for extended wear. In rare cases, loss of vision may result. Side effects like discomfort, mild burning or stinging may occur. References: 1. Based on third-party industry report, 12 months ending May 2012; Alcon data on file. 2. Rappon J, Bergenske P. AIR OPTIX AQUA Multifocal contact lenses in practice. Contact Lens Spectrum. 2010;25(3):S7-S9. 3. In a survey of 221 eye care professionals in the U.S. who fit over 2000 customers with AIR OPTIX AQUA Multifocal contact lenses; significance demonstrated at the 0.05 level; Alcon data on file, See product instructions for complete wear, care, and safety information Novartis AG CIBA VISION is now a part of Alcon, a division of Novartis AG.

3 Innhold desember 2013 Nyheter Stråling, refleksjon og endelig sol på Rjukan torg... 6 Fikk operert inn en kunstig iris... 8 Ny brosjyre fra Blindeforbundet Med Safilo til Italia Verdens synsdag Verdens synsdag i EU parlamentet Nytt år og ny redaktør i Optikeren Mirakelet Sauflon The miracle of Daily Disposables KKP-bygget på Kongsberg år som helsepersonell Norske optikere 25 år som helsepersonell Optikerforskriften slik ble den til Et tilbakeblikk på optikerfaget i de siste 25 år år som helsepersonell fra et utdanningsperspektiv Tema: Fargesyn Fargerike synsundersøkelser Den fineste fargen jeg vet er rød Referat fra International Colour Vision Society (ICVS) 22. symposium. 32 NOFs kliniske retningslinjer hva sier de om fargesyn? Når rosa er den nye gulfargen Appen CVSimulator (Chromatic Vision Simulator) Fargesynstester med CAM og kliniske lanternetester Fargede filtre gir ikke rød-grønne fargesvake normal fargebedømmelse Hva mener du? Vi stiller to optikere noen aktuelle spørsmål Førsteamanuensis og lysekspert Jonny Nersveen (til venstre) fra Høgskolen i Gjøvik. Sentral person i planleggingsarbeidet av solspeilet, og svært etterspurt av verdenspressen under åpningen. Her med et enkelt luxmeter for å måle belysningsstyrken på strålingen som ble reflektert ned på torget. Foto: Magne Helland 6 Fagartikkel Ny undersøkelse: Øyets rotasjonssenter spiller en rolle for valg av glasstype Fagkonferanser Mye bra synsrehabilitering på Voksenkollen Rapport fra American Academy of Optometry i Seattle Argus Expo 2013 godt besøkt i København Overlege Jon Erik Slagsvold ved sitt spaltelampemikroskop. Her for inspeksjon av øyets fremre segment og et vellykket inngrep. Foto: Anne Kollandsrud 8 Faste spalter Leder: Tjuefem år som helsepersonell... 4 Aktivitetskalender... 5 MortenM i Optikeren Nytt fra NOF og SI Nyttige nettsteder: Mitt beste optikernettsted Nyttige nettsteder: Godt nettsted for studenter Optikeren for 20 år siden: En faglig strid i Syns-Norge? SJOVS vol. 6, nr. 2 (2013) Bransjenytt Forsidebilde: Sammen med internasjonal presse var Optikeren til stede på åpningen av solspeilet på Rjukan 30. oktober. Litt venting gjorde situasjonen ekstra spennende men til slutt kom sola! Merk skyggene på bakken! Foto: Magne Helland I dette nummeret av Optikeren har vi valgt å sette litt ekstra fokus på fargesyn og fargesynstesting. Se side 28 og utover. Her tester doktorgradsstipendiat Elise W. Dees ved Institutt for optometri og synsvitenskap på Høgskolen i Buskerud en pasient (i bakgrunnen) med et Oculus hmc anomaloskop. Foto: Magne Helland Optikeren 7/2013 3

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund (NOF) Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: E-post: Optikerens internettog e-postadresse: Redaksjon: Magne Helland (Redaktør) Telefon: E-post: Inger Lewandowski (Redaksjonssekretær) E-post: Annonsesalg: Inger Consult v/inger Lewandowski Telefon: og E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Hans Torvald Haugo, Maria Jahr, Inger Lewandowski og Magne Helland Grafisk Formgivning: Pagina AS, Trykk: Aktiv Trykk AS Opplag: 2200 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 1/ / / Veiledning til artikkelforfattere: Se - For forfattere Optikeren legges i sin helhet ut på Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Tjuefem år som helsepersonell Når du leser dette har vi kommet godt i gang med årets siste måned er i ferd med å ebbe ut. Nok en gang er tiden moden for å summere opp året og reflektere litt over fortiden. Men like viktig er det å se fremover! Mest nærliggende er det kanskje først å tenke seg hele tjuefem år tilbake i tid til Da ble optikerfaget dramatisk endret. Fram til våren dette året var all optikervirksomhet lovregulert som et håndverksfag. En egen forskrift hjemlet i den daværende helsepersonelloven trådte i kraft 22. april ved at den ble godkjent i Statsråd. Vi fikk Forskrift for godkjenning m.v. av optikere. I dette nummeret av Optikeren har vi fått tre personer, alle sentrale aktører den gangen, til å reflektere litt rundt hva som skjedde og hva denne lovendringen har betydd for den videre utviklingen av faget og bransjen. Skuer vi kun ett år tilbake, så har det også skjedd mye i optikerverdenen. Optikeren har hatt mange nyheter relatert til synsproblematikk, briller, kontaktlinser og nye behandlingsformer av øyesykdommer. Også i år har det vært rapporter fra messer, konferanser og hjelpeprosjekter. Vi har hatt et par leserbrev om forholdet mellom øyeleger og optikere og omtalt møtevirksomhet mellom de to profesjonene. En rekke fagartikler har stått på trykk i årets syv nummer, faget har fått en ny doktor med spisskompetanse på synsproblematikk hos diabetikere, og flere hederstegn og priser har blitt delt ut. Foruten et eget nummer med utfyllende stoff fra landsmøtet i Bergen, har vi i år hatt to temanummer. Et om leverandørleddet i bransjen, og et med en rekke kasuistikker. Dette bare for å ha nevnt noe. Det faglige hovedfokuset i dette nummeret av Optikeren er fargesyn, men den første nyhetssaken som møter deg er knyttet til en vill, men hundre år gammel idé. Folket på Rjukan har lenge savnet sol nede i bygda gjennom vinterhalvåret. Nå er problemet løst! For meg personlig markerer dette nummeret slutten på tre meget givende og spennende år som redaktør for Optikeren. Fra januar går jeg tilbake til min faste stilling som dosent på HiBu. Jeg benytter derfor anledningen til å takke for et meget godt samarbeide med Optikerens redaksjonskomite, og ikke minst med redaksjonssekretær Inger Lewandowski og Odd Arne Thoresen i Pagina AS. Odd Arne har siden 2005 vært Optikerens samarbeidspartner for grafisk formgiving. Dette betyr ansvar for utformingen av nærmere 60 enkeltutgivelser av Optikeren. Neste gang du åpner Optikeren vil du se et betydelige modernisert blad, men fortsatt et seriøst fag- og bransjetidsskrift for norske optikere. Den nye redaktøren ønskes velkommen. Endelig en redaktør med både journalistisk bakgrunn og meget god innsikt i faget og bransjen. Dag Øyvind Olsen ønskes velkommen og lykke til som ny redaktør. Han er utvilsomt rett man til rett tid. Nye samarbeidspartnere er også trukket inn for formgiving og trykking. Med dette ønsker vi i Optikeren hver enkelt en riktig god jul! Magne Helland Redaktør NOFs internasjonale medlemskap:

5 Aktivitetskalender Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Send oss en melding til redaksjonen@optikerforbund. no dersom du kjenner til relevante arrangementer som vi har utelatt. Alle aktiviteter der alle optikere er velkommen til å søke om deltagelse, vil bli inkludert på oversikten januar OPTI 2014 The International Trade Show for Optics and Design (München, Tyskland) januar Eyecare 3000 (Glasgow, Skottland) Essilor presenterer Visioffice2: Ny design, berøringsskjerm og HD-kvalitet februar Optometridagarna 2014 (Gøteborg, Sverige) asp?siteid=1&courseid= mars MIDO 2014 (Milano, Italia) mars Copenhagen Specs (København, Danmark) mars-3. april Vison The International Society for Low Vision Research and Rehabilitation s 11th International Conference on Low Vision (Melbourne, Australia) april NOF Landsmøte, SI Generalforsamling og Fagkonferanse (Bodø) mai European Academy of Optometry and Optics EAOO 2014 (Warsawa, Polen) Ta kontakt med oss for en prat om hvordan Visioffice kan øke din lønnsomhet! juni BCLA Clinical Conference and Exhibition 2014 (Birmingham, England) august Nordic Ergonomics & Human Factors Society Conference NES 2014 (Inkludert tematikk rundt Visual Ergonomics ) (København, Danmark) september Silmo 2014 (Paris, Frankrike) november American Academy of Optometry 2014 (Denver, Colorado) For mer informasjon, og en mer komplett liste med aktiviteter lenger frem i tid logg deg inn på NOFs Medlemssider via Her finner du også aktive hyperlinker til arrangørene med komplett informasjon om programdetaljer, påmelding osv. Med Visioffice kan du: Øke din inntjening betraktelig! Tilby noe unikt til dine kunder Synliggjøre kvalitetsforskjeller for kunden Profesjonalisere kommunikasjonen med dine kunder Selge Varilux S 4D-glass* *Skann QR-koden og se hvor fornøyde kundene dine blir med Varilux S 4D-glasset!

6 Nyheter Stråling, refleksjon og endelig sol på Rjukan torg Tredevte oktober var en stor dag på Rjukan. Etter at ideen ble lansert hundre år tidligere fikk befolkningen endelig sola ned på Rjukan torg også gjennom vinterhalvåret. Tekst og foto: Magne Helland Flere bilder optikeren.org FAKTA Solspeilet på Rjukan Ideen ble lansert i oktober 1913 av bokholder Oskar Kittelsen Ideen ble relansert i 2003 av kunstneren Martin Andersen Ideen ble realisert og speilene offisielt åpnet 30. oktober 2013 Tre store planspeil på hver 17 m 2 (totalt 52 m 2 ) Montert oppe på fjellet (742 m) på nordsiden av Rjukan Total kostnad ca. 5 millioner kroner Speilene reflekterer sollyset ned på Rjukan torg (450 m lenger ned) Refleksjonen av de tre speilene legges oppå hverandre for å kompensere for den naturlige spredningen av lyset Strålingseffekten nede på torget er beregnet til å være ca. 80% av strålingen mot speilene Datastyrt for hele tiden å belyse et ellipseformet areal på ca. 600 m 2 Styres av solcelle- og vindkraft Heliostat (helios-, gresk for sol, og -stat, fra stasjonær) er fagordet for en anordning bestående av dreibare speil som kan styres slik at det reflekterte lyset hele tiden faller på samme sted Rjukan ligger dypt nede i Vestfjordalen. En dal med lang utstrekning i øst-vest retning, og med den høye og massive Gaustadtoppen (1883 moh.) rett i syd. Med en slik beliggenhet slipper ikke direkte sollys ned i dalen gjennom hele året. I Rjukan sentrum kommer ikke solen til i mørketiden fra oktober til mars. Solen skinner imidlertid godt oppe på fjellsiden nord for byen. Hva med å montere et gigantisk speil der oppe, og speile sollyset ned på torget? Oskar Kittelsen og Martin Andersen Med ca. 100 års mellomrom kommer to Rjukanpersoner på omtrent samme ide. 31. oktober i 1913 skriver bokholder Oskar Kittelsen et leserinnlegg i lokalavisen: Sollys på Rjukan om vinteren? En ide, der ser ut som en mulighet. Jeg fremsetter følgende ide eller forslag til løsning av ovennævnte spørsmål: Man oppstiller store, dreibare reflektorspeil oppe i aasen på nordsien av dalen, speil som først samler sollyset og hvorfra det saa igjen spredes som en lyskasterstraale ned over Rjukan by og dens glade innvaanere. Kittelsens ide ender opp i glemmeboken i neste hundre år. Riktig nok sørger ingeniøren og industrigrunnleggeren (Norsk Hydro) Sam Eide for å få bygget en taubane som fra 1928 (Nord- Europas første svevebane, Krossobanen) har kunnet bringe Rjukans befolkning fra dalbunnen og opp i sola på fjellet. I 2003 kommer så kunstneren Martin Andersen på ideen om solspeil, uten først å ha kjennskap til Kittelsens gamle ide hva med å plassere et stort speil oppe på fjellkanten? Åpningen 30. oktober 2013 en verdensnyhet Optikeren var til stede på åpningen av solspeilet i slutten av oktober. Og her var Optikeren ikke eneste presse som var til stede. Med godt forarbeid, god planlegging, PR-virksomhet over flere år, og en meget spenstig og vill ide, hadde Rjukan virkelig klart å sette byen på verdenskartet. Med et eget pressesenter i Rjukan bibliotek, mange nasjonale og internasjonale radio- og TV-team til stede, og et eget helikopter for at pressen skulle få se og filme Rjukan torg og Vestfjordalen fra luften, ble Rjukan virkelig satt på verdenskartet. En prat med en lysekspert og en optiker Optikeren valgte å slå av en prat med to personer på den offisielle åpningsdagen av solspeilet, 30. oktober. Begge to med et spesielt forhold til syn, stråling og synsproblematikk. Jonny Nersveen har mange optikere kjennskap til fra før. Han har i mange vært sentral innen lysmiljøet i Norge. Han har sittet som lys- og belysningsekspert i en rekke komiteer og utvalg, nasjonalt og internasjonalt, og har også vært involvert som fagperson og foreleser på kurs og i utdanningsprogrammer på HiBu. Han er nå ansatt som førsteamanuensis på Høgskolen i Gjøvik, hvor han blant annet arbeider i Norsk forskingslaboratorium for universell utforming. Og selvfølgelig snakket vi også med optiker Knut Luraas, Rjukans lokale optiker. Også dette et kjent navn for Optikerens lesere. Han ble blant annet presentert i Optikeren nummer , som første norske privatpraktiserende optiker med doktorgrad. En prat med Jonny Vi spurte først førsteamanuensis Jonny Nersveen om hans involvering i planleggingen av prosjektet og selve solspeilet. Jeg ble kontaktet av Martin Andersen høsten Han var på jakt etter en person som kunne noe om lys og sporet opp mitt navn. Jeg har imidlertid ikke vært direkte involvert i valget av løsningen med tre speil her på Rjukan, men vi så resultatet med ett speil i Viganella. I denne italienske landsbyen fikk de montert opp et mye mindre speil i Her kunne du ikke merke varme. Viganellas uttelling må sies å være svært sparsom. Speilet må være plant, dersom man skal bruke en todimensjonal heliostat. Å øke arealet på et plant speil øker bare arealet til området som belyses. Et stort speil gir stor vindbelastning og betydelig større påkjenninger på konstruksjonen på en fjelltopp. Tre små speil gir ikke denne problemstillingen. Her skal vi huske at energien som brukes for å posisjonere speilet er solcellepanel og en liten vindmølle. Det finnes ikke annen kraftforsyning der. Derfor kan 6 Optikeren 7/2013

7 Nyheter ikke speilene være veldig tunge. Men, hvis man bruker tre speil, så har man frihet i hvor stort areal som skal belyses. Man kan velge å overlappe om vinteren for å få varme, men spre det om sommeren (hvis det da i det hele tatt blir brukt om sommeren). I følge en del pressemeldinger fra VisitRjukan ( så skal strålingseffekten nede på torget være beregnet til å være ca. 80% av strålingen mot speilene. Stemmer dette? Dette kommer ikke fra meg. Jeg er litt usikker på hva som menes med dette. Mener man egentlig at lysnivået på torvet kan komme opp i 80% i forhold til om det hadde vært direkte sol, eller er det snakk om refleksjonsfaktoren ved speiling? Når flatene er rene, kan det nok tenkes at de kan være så effektive, men du får ikke samme effekt nede på torvet. Litt smuss og skitt vil føre til lysspredning på speilene, og atmosfæren vil spre lyset litt også. Basert på målinger du kjenner til hva er typiske luxverdier nede på torget etter refleksjon fra speilene oppe på fjellet? Neppe høyere enn hva vi allerede har målt. På vinteren rundt til lux, som er et lavt nivå utendørs. En sommerdag i juni er lux oppnåelig uten speil. Vet du om faren for øyeskader ved å se direkte på speilene ble vurdert underveis i planleggingsprosessen? Nei, dette har ikke vært noe tema. Det har nok også noe å gjøre med at når vi så på solspeilet i Italia, så var effekten der veldig mye lavere enn det vi har fått her på Rjukan. Effekten du får er betydelig lavere enn det sola selv representerer. Den effekten du får er som om sola speiler seg i en glassfasade eller i et vannspeil. Husk da at det finnes tre speil, men luminansen du oppnår blir spredd utover en større flate enn om vi så på sola direkte. Den summeres ikke til det tredobbelte. Speilene har ingen posisjon som er naturlig blikkretning, på torvet eller utenfor torvet. Bilene skal vekk. Hvis noen blir genert av lyset fra speilene, så er det jo fordi de bevisst stirrer mot dem. Det samme problem har du med solen. Men det skader nok ikke å be publikum ikke stirre direkte på speilene. Skolebarna på Rjukan hadde fått fri for å få med seg solspeilåpningen. Det ble litt venting, men til slutt kom sola. Mange hadde på seg sine nye solbriller, gitt av Rjukan Synssenter Optometri. En prat med Knut Hvordan ble ideen om å bygge et solspeil mottatt av Rjukans befolkning? Det var nok mange som mente at pengene solspeilet kostet kunne brukes på andre og viktigere ting, så som vann i svømmebasseng, eldreomsorg, forbedring av veier osv. Du kjenner igjen denne diskusjonen fra andre kommuner. Dette var nok meninger som var dominerende for den eldre garde, men noen så selvsagt et potensial i markedsføringseffekten. Hva har din vurdering vært underveis i løpet, og hvorfor valgte du å støtte prosjektet ved å gi 600 solbriller? Jeg har hele tiden likt tanken for solspeilprosjektet. Jeg har sett på dette som et ukonvensjonelt prosjekt, spennende og ikke minst nyskapende selv om selve ideen er 100 år gammel. Rjukan er bygget på innovasjon, og Samuel Eyde og Birkelands ideer ved grunnleggelsen av Norsk Hydro var og er et eventyr i norsk industrihistorie. Morsomt at ideen ble tatt frem igjen 100 år etter. Min sponsing av 600 solbriller er kun en liten gest tilbake til samfunnet her oppe moro å kunne bidra på åpningen. Til hvem og hvordan ble disse solbrillene delt ut? Solbrillene ble delt ut til alle skolebarna i Tinn som deltok på åpningen av solspeilet. Med sol på torget hele året forventer du en økning i solbrillesalget på Rjukan? Nei, tror nok solbrillesalget vil følge den vanlige trenden; vinterferie, påske og sommer. Masse skiturister her med Norges beste off-pist-muligheter i Gaustatoppen med økende tilstrømming. Jeg tror nok denne kundegruppen er viktigere enn solslikkerne på Rjukan torg. Vi bor jo som du vet nede i en trang dal uten sol. Jeg tar meg selv ofte i å kikke opp på fjellet for å se om solen skinner der oppe. Er det tid for en skitur eller er det bedre hjemme ved PC eller nettbrett? I det siste har jeg tatt meg selv i å kikke opp på fjellet fordi jeg lurer på om det er sol på torget. Rart hvordan man ubevisst endrer tankesett kun på bakgrunn av noe speil. Folk snakker med hverandre på en ny måte Noen uker etter åpningen får jeg en epost fra Knut. Han har da snakket med en kommuneansatt. Vedkommende har kontor nede på torget, og har siden solspeilåpningen observert fra sitt kontorvindu mange mennesker som har kommet for å se på dette fenomenet. Vedkommende fortalte at det var en blanding av Rjukanfolk alle kjenner alle på Rjukan og tilreisende. Det som var påfallende var at både kjente og ukjente snakket med hverandre. Alle var smilende og stemningen var god. Det er kanskje det som er kunstaspektet i dette prosjektet? Optikeren 7/2013 7

8 Nyheter Fikk operert inn en kunstig iris I slutten av september hadde både VG og Agderposten store oppslag om en ny operasjon som ikke tidligere var utført i Norge. En 58 år gammel kvinne hadde fått operert inn en irisprotese for kosmetisk å rette opp en gammel øyeskade. Optikeren slår av en prat med overlege Jon Erik Slagsvold øyelegen som utførte inngrepet. Tekst: Magne Helland - Foto: Anne Kollandsrud På øyeavdelingen på sykehuset i Arendal ble det i midten av september foretatt en helt ny operasjon. For første gang i Norge ble en individuelt tilpasset irisprotese operert inn i et tidligere traumatisert øye. En 58 år gammel kvinne fra Sørlandet fikk skadet begge øyne i en trafikkulykke i tenårene. Det ene øyet ble delvis reddet, mens i det andre øyet måtte en del av irisvevet som hadde kommet ut gjennom hornhinneperforasjonen, klippes bort. Etter denne trafikkulykken har så kvinnen i alle år vært plaget av et kosmetisk påfallende øye et øye med et stort og uregelmessig sort hull. I mellom to pasientkonsultasjoner får Optikeren slått av en kort prat med Jon Erik Slagsvold på Kirurgisk klinikk på Øyeavdelingen på Sørlandet sykehus HF i Arendal. Han forteller entusiastisk om operasjonen og denne nye muligheten med irisproteser. Vi utførte først en vanlig grå stær operasjon med innleggelse av kunstlinse. Det ble anbefalt av vår tyske leverandør. Jeg har imidlertid nylig vært på en konferanse hvor kirurger fortalte om bruk av litt mindre irisproteser i øyne med den naturlige linsen intakt. Her må vi naturlig nok foreta en avveining da irisimplantatet uansett på noe sikt vil kunne fremskynde en grå stær. Hadde pasienten du opererte fått tilpasset kosmetiske kontaktlinser først? Ja, men dette var ingen suksess. Hun forsøkte en iris-påtegnet kontaktlinse. Disse linser blir dog sjelden fine. En irisprotese er laget etter foto av normaløyet og man kan ikke se protesen selv om man står tett på pasienten. Hva med mulig komplikasjoner? Det ser foreløpig veldig lovende ut. Mange komplikasjoner er ikke å forvente. Det øyet som ble operert ble jo operert for grå stær samtidig. Det hadde bare litt mer reaksjon enn etter en ordinær grå stær operasjon. Øyet er i dag blekt og fredelig. Silikon er jo et kjent materiale. Protesen blir sydd på to steder; det vil si til det som var tilgjengelig av rest-irisvev og til senehinnen. Vi valgte en fast protese. Det finnes også en løsere utgave. Hvor får du slike irisproteser fra? Dette er et forholdsvis nytt produkt, og det finnes ikke mange leverandører. Ledende på området er nok det tyske firmaet Dr. Schmidt Intraocularlinsen. De lager individuelt tilpassede foldbare irisimplantater ( Vi har så langt benyttet dette firmaet. Når norske optikere blir gjort oppmerksomme på dette så kan det hende at flere vil vurdere å henvise pasienter med gamle øyetraumer for vurdering. Det vil være veldig bra, for disse pasientene får naturlig nok ofte sekundært et psykisk traume ved at alle ser det unormale øyet; det vil si den rare pupillen. Ikke minst i vår tid er vi fokusert på utseende. Noen bryr seg selvfølgelig ikke, men mange, kanskje særlig menn bagatelliserer det først før man går dem nærmere på klingen. Det å rette opp det kosmetiske, selv om det kanskje ikke blir noen funksjonell bedring av synet, er viktig nok. De bør henvises via øyelege som kan bidra med en fyldig sykehistorie. Jeg vil tro at andre øyeavdelinger også vil utføre dette inngrepet. Så sant det ikke blir alt for mange henvisninger, vil vi prøve å behandle de som henvender seg til oss. Vår kompetanse vil da dessuten bli bedre. Kongenitale aniridier vil stor sett ikke egne seg for dette inngrepet. De er ofte ledsaget av feil i annet vevfortil i øyet. Det kan være uklar hornhinne, grønn stær etc. Det er mulig markerte medfødte iriskolobomer er en mulighet. Irisskader etter øyetraumer er kanskje best egnet. Vi snakker hele tiden om rekonstruksjon av iris. Irisproteser er nå lagt inn på barn helt ned i syv-åtte årsalder. Øyet ved første inspeksjon etter inngrepet. To små suturer er her fortsatt synlige i kanten av den påsydde irisprotesen. 8 Optikeren 7/2013

9 Sjekkliste for økt lønnsomhet i butikken Vil du ha stor valgfrihet... frihet til å eie og drive butikken selv, slik du ønsker... kollegialt fellesskap Kryss av JA NEI FAG... kurs og etterutdanning for optikere og butikkmedarbeidere... gode kollegaer /sparringspartnere ØKONOMI... god lønnsomhet... lav innmeldings- og månedsavgift... gode innkjøpsbetingelser gjennom nordisk samarbeid... eierandel i c)optikk... lite og effektivt servicekontor BUTIKK... innkjøpsmesser... markedsmateriell og profilartikler... ServeIT journal og butikkdatasystem... Privilegium fordelsprogram... Volum - konsept for rimelige briller LINSER... egen nettbutikk hver butikk har sin egen nettbutikk, enkel administrasjon du får alle inntektene... Linseboksen abonnement på linser Har du krysset av flest ja, er c)optikk valget for deg. Ønsker du mer informasjon, ta kontakt med oss på telefon

10 Nyheter Ny brosjyre fra Blindeforbundet Norges Optikerforbund (NOF) har relativt hyppig og omfattende kontakt med Norges Blindeforbund. Ikke sjelden er optikeren med på å formidle informasjon om Blindeforbundets mange tilbud og tjenester. Nå foreligger en ny brosjyre hvor målgruppen er foresatte til barn med synshemming. Tekst: Magne Helland Denne høsten har Norges Blindeforbund utgitt nok en ny brosjyre. Blindeforbundet er her for deg som har barn med synshemming. Vi finner veien sammen! er teksten på forsiden. Brosjyren er på totalt 15 sider. Den er beregnet på familier som har blinde eller svaksynte barn, men gir også viktig informasjon til dem som møter disse familiene, for eksempel optikerne. I brosjyren forteller Hege og Tage Gullstrand om sitt familieliv med tvillingene Emil og Ola som begge har synshemming. Her finner man informasjon om det offentlige hjelpeapparatet, rettigheter og Blindeforbundets tilbud til barn og foreldre/foresatte. Denne og andre brosjyrer fra Blindeforbundet kan lastes ned og bestilles fra NOF anbefaler alle optikere å ha noen eksemplarer av slike brosjyrer lett tilgjengelig for kunder og pasienter. Fint lesestoff med nyttig informasjon for alle, og denne gangen spesielt viktig informasjon for foresatte til barn med synshemming. Blindeforbundet er her for deg som har barn med synshemning Vi finner veien sammen! Med Safilo til Italia Tekst og foto: Maria Jahr I midten av oktober dro en gjeng fra Safilo Nordic sammen med 25 kunder fra Norge, Sverige og Danmark til Padoa utenfor Venezia i Italia. På programmet sto merkevarepresentasjoner, besøk til logistikksenteret og til fabrikken S. Maria di Sala og selvfølgelig hyggelig samvær over god italiensk mat! Safilo ønsker gjennom slike aktiviteter å få et nært samarbeid og god relasjon til kundene sine. Gjennom å vise det flotte håndverket som utføres i fabrikken, får personalet i butikkene en historie å fortelle sluttkunden om produktet. Deltagerne på turen til Italia var først og fremst fra frittstående butikker, men også fra kjeder. Mange jobber allerede mye med Safilo og har flere av Safilos varemerker andre ikke. Det var en interessant og inspirerende reise med mye latter! Majoriteten syntes at besøket i fabrikken var spesielt interessant det var imponerende å se alle de prosesser som kreves for å lage en innfatning. En mindre streik på flyplassen i Italia resulterte i at mange måtte bli en dag ekstra men en dag til i vakre Venezia er jo ikke det verste når alt kommer til alt Optikeren var til stede og en mer utfyllende reportasje kommer i Optikeren Optikeren 7/2013

11 Får kontaktlinsekundene dine tørre og irriterte øyne av å jobbe på kontor? Da kan du la dem prøve DAILIES AquaComfort Plus Høsten er tiden for å oppholde seg innendørs. Men både hjemmeog kontormiljøet kan by på utfordringer for øynene. Klimaanlegg, oppvarmede rom og mange timer foran datamaskinen kan gi tørre og irriterte øyne 1,2 særlig hvis du bruker kontaktlinser. Alle disse faktorene inngår i en moderne livsstil. Men det betyr ikke at kundene dine må leve med symptomene som følger med. DAILIES AquaComfort Plus frigir fukt hver gang du blunker, hele dagen^3, og kan redusere symptomene på kontaktlinserelatert tørrhet som skyldes tørt inneklima og jobbing foran dataskjermen. Anbefal dem til kundene dine i dag! FREKVENS Tørrhet : redusert DAILIES AquaComfort Plus (én uke) Vanlige måneds- og ukeslinser (baseline) Symptomfrekvensstatistikk fra 0 til 3, hvor 0 = aldri, 1 = av og til, 2 = ofte, 3 = alltid p<0,001, p sammenlignet med baseline over én til fire uker References: Contact lens related dryness. ^I løpet av 18 timer. 1. American Optometric Association, , 2. Kojima T, Ibrahim OM, Wakamatsu T, et al. The impact of contact lens wear and visual display terminal work on ocular surface and tear functions in office workers. Am J Ophthalmol. 2011; 152: Laboratoriestudie med sammenligning av profiler for frigivning av fuktighet; signifikant resultat på 0,05-nivå. Alcon data on file, Frigiver fugt hver gang, du blinker

12 Nyheter Verdens synsdag 2013 Verdens synsdag markeres hvert år over hele verden den andre torsdagen i oktober. I Norge ble dagen markert en rekke steder. Tekst: Anne Norvik Jervell Norges Optikerforbund og Synsinformasjon har i mange år oppfordret sine medlemmer til å markere denne dagen som i år falt på den 10. Å fokuserer på viktigheten av å undersøke synet sitt for å unngå unødvendig blindhet og svaksynthet er med på å vise at optikeren tar samfunnsansvar. Den største årsaken til unødvendig blindhet og svaksynthet er mangel på en synsundersøkelse og mulighet til å få en synskorreksjon. Vi optikere har dermed et ansvar for at verdens befolkning får muligheten de har til å se. Gi en synsundersøkelse Norges optikerforbund har i mange år støttet opp om Optometry Giving Sight gjennom den årlige Gi en synsundersøkelse kampanjen. På den måten ønsker man å bidra til at bærekraftige prosjekter kan gjennomføres. Norske optikere skal være stolte av å ha bidratt til at det sørlige Afrika nå har tilgang på øyehelsepersonell. Vi har de siste årene samlet inn penger til å bygge opp en optometriutdanning i Malawi. Nå står nye utfordringer for tur. Mange norske optikere har hørt og lest om Hans Bjørn Bakketeigs fantastiske innsats i Europas fattigste land, Moldova. Tilgangen til optometriske tjenester er mer eller mindre ikke eksisterende og dette gjøres det nå noe med. I første omgang skal noen av landets øyeleger kurses innen optometri og målet er å etablere en fullverdig optometriutdannelse ved Universitetet i Chisinau. Brien Holden Vision Institute og Optometry Giving Sight støtter prosjektet. Også Norsk Utenriksdepartement har vist interesse. Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å lese utsendt informasjon om prosjektet og som har gitt et bidrag. Takk til Krogh Optikk som i mange år har markert Verdens Synsdag. Årlig har de vist sitt engasjement for unødvendig blinde og svaksynte gjennom bidrag til Optometry Giving Sight. Ved siden av å gi et solid bidrag til Optometry Giving Sight og arbeidet i Moldova, ble Verdens Synsdag markert med plakat og informasjon om prosjektet rundt om i butikkene samt informasjon på kjedens hjemmeside. Danske optikere vil bidra Det glade budskap om optometriprosjektet i Moldova har spredd seg til Danmark. Johan Farstad i Farstad Optikk tok initiativet til å markere dagen. T-skjorter med OGS-logo ble produsert og lokalavisen ble kontaktet. For hver brille som ble solgte denne dagen gikk 250 kroner til arbeidet i Moldova. Hele ti briller ble solgt i Farstad Optikk den 10. oktober. Et flott initiativ. Markering i Bergen For tredje året på rad samarbeidet Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland, og Norges Optikerforbund om å tilby Hordalands befolkning en ettermiddag med fokus på syn og øyehelse. Et variert program med foredrag som speiler et tverrfaglig samarbeid ble presentert de fornøyde tilhørerne. Takk til Sølvi Knudsen som har gjort en strålende innsats for Norges Optikerforbund i planleggingen av arrangementet på Verdens sysdag og i Fagråd syn i Bergen. På IFOS pyntet studenter og ansatte seg i flotte t-skjorter, og besøkende på klinikk ble oppfordret til å gi et bidrag til Optometry Giving Sight. Fra venstre Tone Holmen Holmslet, Lisa Raugland, Kathrine Gabrielsen, Ann-Christin Webermann, Cecilie Onshuus Bjørset og Heidi Jeanette Brandsgård. Foto: Ellen Svarverud Norges Blindeforbund med god tradisjon For tiende året på rad inviterte Norges Blindeforbund til markering av Verdens Synsdag. En god kombinasjon mellom musikk og det øyefaglige ble det også i år på Edderkoppen teater i Oslo. Årets trekkplaster var Ole Paus men også blinde Thomas Tvedt bød på nydelige selvkomponerte melodier. Øyefaglig var det fokus på hvordan oppdage og forebygge øyesykdom gjennom en åpen samtale mellom Sverre Fuglerud, Professor Bjørn Nicolaissen og optiker Anne Norvik Jervell. Nyopererte 12 Optikeren 7/2013

13 Nyheter Julie Slensvik fortalte om sin opplevelse rundt netthinneavløsning. Optikeren henviste henne til øyelege og reddet synet etter rask operasjon. Svaksynte Sven Runar Kristensen snakket om det psykiske rundt det å miste synet og hvordan han fikk hjelp av Norges Blindeforbund til å takle livet. Forskningspresentasjon på Ullevål Verdens synsdag ble markert også på Ullevål Universitetssykehus. Ulike forskningsprosjekter som Norges Blindeforbund støtter opp om ble presentert. Vi fikk høre siste nytt om AMD, Retinitis Pigmentosa og stamcelleforskning. Forskningsoptiker Gunhild Sandvik holdt en informativ og fin presentasjon om bakre partiell hornhinnetransplantasjon (DSAEK) som nå er den mest utførte formen for transplantasjon som utføres på Ullevål. Den har gitt personer med Fuchs og Bulløs keratopati en lysere hverdag. Det utføres mellom 300 og 350 hornhinnetransplantasjoner årlig på Ullevål. Ansvarlig for å skaffe hornhinner til transplantasjonene er sykepleier Linn Lillevold. Hun kunne fortelle at behovet for import fra USA stadig går nedover etter at arbeidet med å danne en egen hornhinnebank er intensivert. Ole Paus underholdt på Norges Blindeforbunds arrangement i Oslo i forbindelse med Verdens synsdag. Foto: Jørgen Juul Neste år faller Verdens Synsdag på 9. oktober. Det kan vi jo glede oss til! Optiker Sølvi Knudsen var Norges Optikerforbunds representant og planla og arrangerte et variert program i forbindelse med Verdens synsdag i Bergen sammen med Norges Blindeforbund, avdeling Hordaland. Foto: Jørgen Juul Optikeren 7/

14 Nyheter Verdens synsdag i EU-parlamentet Optikernes egen europeiske organisasjon, European Council of Optometry and Optics (ECOO) lot ikke Verdens Synsdag gå upåaktet hen. De brukte like godt hele uken til å påvirke politikere og andre i det europeiske parlamentet i Strasbourg. Tekst: Inger Lewandowski Informasjonsstand Først og fremst dreide det seg om en todages informasjonsstand for å gjøre oppmerksom på øyesykdommer og viktigheten av å ha jevnlige synsundersøkelser for å unngå blindhet. Medlemmene av europaparlamentet, ansatte og andre besøkende hadde muligheten til å få tatt et bilde av sin retina, og de kunne lære mer om store øyesykdommer ved hjelp av to ipads som inneholdt en applikasjon. Et Xbox kjørespill ga besøkende mulighet til å kjøre bil mens de hadde på seg briller som ga nedsatt syn. Det europeiske blindeforbundet (EFAB) informerte om glaukom, og det fantes skriftlig informasjon om synshelse på standen. Det ble i etterkant rapportert om at standen var full av folk hele tiden i løpet av disse to dagene, og ECOO er fornøyd med å vise seg fram fra en seriøs side overfor EU. med tittelen: Blindhet den usynlige trusselen. Hva kan Europa gjøre? Målet med arrangementet var å gi politikerne kunnskap om unngåelig blindhet, presentere en oppfordring til handling og aller viktigst, å presentere en studie om kostnadene ved blindhet. Studien er gjort av Deloitte og viser hva øyesykdommer koster i syv europeiske land. Verdens synsdag var en anledning til å sette i gang en viktig debatt om hvordan disse dataene kan brukes og omformes til politisk handling. Antallet medlemmer av europaparlamentet som deltok overgikk selv de mest optimistiske forventningene, og medlemmene var engasjerte og formidlet tanker og anbefalinger for hvordan man skal kunne gi unngåelig blindhet den oppmerksomheten som den fortjener i EU og på nasjonalt nivå. Kilde: Pressemelding fra ECOO MortenM i Optikeren Tekst: Magne Helland Optikeren har fått klarert bruk av tidligere MortenM-tegninger. MortenM, eller Morten M. Kristiansen som er hans egentlige navn, er nok mest kjent for et langvarig samarbeid med VG. Her fungerte han som humorist og kommentator med daglige vitsetegning under signaturen «MortenM» på avisens aller siste side. Totalt over ti tusen enkelttegninger over en periode fra 1979 fram til Hans humoristiske tegninger, oftest med tydelig kontur og jevne fargeflater, utgjorde ofte litt grov humor med ordspill, uhøytidelig lek med aktuelle nyhetssaker og blødmer med tørrvittige eller mer diffuse poeng. Med daglige tegninger over så mange år dukket det av og til også opp synsrelatert humor, og det er noen av disse tegningene vi har fått klarert for bruk i Optikeren. Som en ivrig samler av synsrelatert humor har undertegnede også tatt var på mange MortenM-tegninger. For tegningen i dette nummeret av Optikeren har MortenM laget nok en tegning basert på et nyhetsoppslag om synssvekkelser etter konsum av billig smuglersprit. Det kan være fristende med tilbud om kjøp tre betal for en, ikke bare for kjøp av briller! Middagsdebatt Første oktober organiserte EFAG en middagsdebatt i det europeiske parlamentet ECOOs stand i Europaparlamentet i forbindelse med Verdens Synsdag ble godt besøkt. Foto: ECOO Med denne advarselen mot kjøp av billig smuglersprit avslutter Optikeren serien med tegninger fra MortenM. 14 Optikeren 7/2013

15 UV-beskyttelse, ikke bare for sommer og hud UVA- og UVB-blokkering beskytter mot skadelig UV-stråling* UVA UVB Synlig lys UV-blokkering UV-eksponering er ikke bare et problem som hører sommeren til. Strålene trenger seg gjennom skyene og eksponeringen kan bli så mye som 100 ganger høyere reflektert i snø 1. Så dine kunder behøver beskyttelse som varer hele dagen, hver dag til og med på vinteren. Hjelp dine kunder med å beskytte sine øyne fra de skadelige UV-strålene året rundt. Anbefal ACUVUE kontaktlinser sammen med beskyttelsesbriller og en bra hatt med brem for optimal beskyttelse; det eneste blandt de store kontaktlinsemerkene som blokkerer mer enn 98% av UVB- og 85% av UVA-stråler som standard på hele sitt sortiment.* Dine kunder vet hvordan de skal beskytte huden mot UV-strålene, du kan hjelpe dem å beskytte sine øyne. NO Også for skjeve hornhinner DK Også for bygningsfejl SE Även för astigmatiker INNOVATION FOR HEALTHY VISION Les mer på *Alle ACUVUE kontaktlinser har UV-blokkering av klasse 1 eller klasse 2 som bidrar til å beskytte mot at skadelige UV-stråler kommer inn i hornhinnen og inn i øyet. UV-absorberende kontaktlinser er IKKE en erstatning for beskyttende UV-absorberende øyebeskyttelse, for eksempel UV-absorberende beskyttelsesbriller eller solbriller, fordi de ikke dekker hele øyet og det omkringliggende området. UV-stråling målt med en -1,00 D-linse. JJVC Data on fi le Sliney, David H. Intraocular and Crystalline Lens Protection From Ultraviolet Damage. Eye & Contact Lens July 2011; 37: ACUVUE, 1-DAY ACUVUE TruEye, 1-DAY ACUVUE MOIST, ACUVUE OASYS, LACREON, HYDRACLEAR og INNOVATION FOR HEALTHY VISION er registrerte varemerker som tilhører Johnson & Johnson AB. JJVC 2013.

16 Nyheter Nytt år og ny redaktør i Optikeren For Optikeren blir 2014 et år med betydelige endringer. I løpet av høsten har en ny layout blitt utformet, og journalist Dag Øyvind Olsen er ansatt som ny redaktør. Allsidig bakgrunn innen ulike typer media kombinert med kunnskap til optometri og optikere gjør ham til rett mann på rett plass. Tekst: Inger Lewandowski Noen vil dra kjensel på navnet Dag Øyvind Olsen, og ja, det medfører riktighet. Indirekte har han jobbet i og for vår bransje i nærmere åtte år. Som Norges Optikerforbunds og Synsinformasjons kontaktperson i Newswire har han skrevet pressemeldinger om alt fra utdanning av optikere og forskning ved Høgskolen i Buskerud til praktisk kunnskap om kosthold og syn, ferdigbrillenes mangler og farene ved morolinser. Dag Øyvind har vært innom det meste. Dette gir ham solid erfaring for å ta over som redaktør av Optikeren. Variert og allsidig bakgrunn Dag Øyvind Olsen er 43 år, oppvokst utenfor Flekkefjord og har sin journalistutdanning fra Australia. Han har lang og variert praksis innen journalistikk og media. - Egentlig har jeg jobbet som journalist siden jeg ga ut lokalavisa Måkeskriket fra femte klasse i barneskolen på Andabeløy, sier han til Optikeren. Dette var et springbrett til gratisjobbing i Flekkefjord Nærradio, og senere betalt arbeid i Avisen Agder. Etter videregående skole og radiolinja ved Gimlekollen Mediesenter i Kristiansand ble det mer lokalradiojobbing og studier. I NRK Sørlandet fikk Dag Øyvind allsidig erfaring som allround-reporter, og som journalist i Australia i fem år åpnet dørene seg for de store norske mediene, og til internasjonale aviser og pressebyråer. - Jeg fikk erfaring med alle typer reportasjer, fra å dele ut lusekofter til australske TV-kjendiser for Se og Hør til å skrive dybdesaker for Aftenposten og korte nyhetsmeldinger for NTB. I denne perioden leverte jeg også mye fagstoff til fagblader og lærte mye om å skrive for forskjellige målgrupper av lesere, sier han. Hvorfor Optikeren? - I min nåværende stilling i Newswire med ansvar for å skrive nyhetssaker for optikerbransjen, har jeg vært en trofast leser av Optikeren, og Optikeren er et flott fagblad som medlemmene er glade i. Bladet er seriøst og gir nyttig påfyll for medlemmene. Som journalist ser den påtroppende redaktøren mange muligheter for å videreutvikle innholdet i bladet. Blant annet ønsker han å gjøre bladets form litt strammere og spissere. Tidsmessig passer dette godt, da det i løpet av høsten har vært arbeidet med ny layout, som Dag Øyvind mener vil gi en enda bredere appell, ikke minst til yngre lesere. Han er klar på at også et medlemsblad må konkurrere om oppmerksomheten på linje med alle andre medier. Heldigvis har det vist seg at de mediene og fagbladene som vokser, er de som fyller en nisje, slik Optikeren gjøre. Dag Øyvind gleder seg veldig til å begynne i jobben som redaktør i Optikeren. Han gleder seg til å jobbe med forskjellige saker alt fra småstoff til reportasjer. Og han håper at han får anledning til å treffe mange optikere både i Norge og utlandet. - Optikere jobber med noe veldig viktig, syn og øyehelse, men de er også kunderådgivere og selgere. Dette gir mange spennende innfallsvinklinger på stoff i bladet, sier den nye redaktøren, som gleder seg til å lede produksjonen av et medium som kan holdes i hånda, et eget blad. Optikeren nye redaktør Dag Øyvind Olsen håper å treffe mange optikere. Foto: Privat 16 Optikeren 7/2013

17 KJÆRE SYNSAM ERE -TUSEN TAKK, DET HADDE IKKE GÅTT UTEN DERE På slutten av nok et spennende år vil vi benytte muligheten til å takke dere, våre flinke medarbeidere over hele landet, for en fantastisk innsats. Deres fleksibilitet, lojalitet, entusiasme og pågangsmot gjør at vi har en svært bra fart i butikkene, og bidrar også til at vi velger å fortsette å være offensive. Derfor vil vi som markedsleder investere i ytterligere nye butikker, oppgradere butikker over hele landet, og utvikle oss videre som Norges største, og etter vår mening - beste optikerfaglige miljø. VI ER GLADE FOR AT VI HAR DERE I RYGGEN NÅR OSLO NÅ STÅR FOR TUR: Ny butikk i Bogstadveien åpner 14. november Ny butikk i Karl Johans gate 6 åpner i desember Nytt konsept på Bislet i desember Nytt konsept og større lokaler hos Synsam Optikus i Lille Grensen etter jul Ny butikk i nye lokaler på Aker Brygge åpner 2014 DERES UVURDERLIGE INNSATS GJØR OGSÅ AT VI HELLER IKKE TIDLIGERE I ÅR HAR LIGGET PÅ LATSIDEN: Velkommen til gjengen hos Synsam Ålgård, Synsam Årnes, Synsam Ålesund og Synsam Revetal Gratulerer med ny butikk i Vestby, Larvik og Sørlandssenteret Gratulerer med nye lokaler og nytt konsept på Vinterbro Gratulerer med nytt konspet på Bekkestua, Haugesund og Kristiansund Dette hadde vi ikke kunnet gjøre uten det engasjement og den stå-på-vilje som alle SYNSAMteamene over hele landet viser hver eneste dag i møtet med kundene. TUSEN TAKK SKAL DERE HA VI ER STOLTE AV DERE! Hvis DU kunne tenke deg å bli en del av Synsamfamilien vår, så ta kontakt. Vi har alltid bruk for flinke folk! Mail oss på firmapost@synsam.com

18 Nyheter Mirakelet Sauflon I 20 år produserte den engelske privateide familiebedriften Sauflon kun kontaktlinsevæsker før firmaet i 2005 besluttet å ta opp konkurransen med de store kontaktlinseprodusentene. Nå er målet å bli tredje størst innen 2018, og nylig åpnet de et flott innovasjonssenter i Budapest. Tekst og foto: Inger Lewandowski I november i år åpnet Sauflon sitt nye opplæringssenter i Budapest med gjester fra inn- og utland. Senteret ligger vegg i vegg med produksjonslokalene og er utformet av en kjent ungarsk arkitekt, László Földes. Inngangspartiet strekker seg opp gjennom to etasjer og er høyt og luftig med lyse vegger og pastellfargede kontraster. Kursrommene i andre etasje nås ved å forsere broer i grønt glass. Selv sa Földes at han hadde tatt utgangspunkt i de lette og tynne produktene, kontaktlinsene, da han utformet kurssenteret. Til åpningen hadde det kommet optikere og Sauflon-representanter fra fjern og nær. Alle verdensdelene var representert Sauflon satser stort. Så er de da også den kontaktlinseprodusenten i verden som vokser raskest. Målet er å bli tredje størst innen På det nye senteret ønsker Sauflon selv å lære opp og motivere sine kunder, kontaktlinsetilpasserne, og de ønsker å invitere forskere til å fortelle nytt. Men senteret er også tenkt å skulle fylle et behov for kundegrupper som trenger et sted for sine interne kurs. Senteret er her for dere ble det poengtert, og Sauflon hjelper gjerne til med arrangementet. Et blankt ark Sauflons kontaktlinsedirektør Francis Erard fortalte om oppstarten av kontaktlinseproduksjonen, og han viste fram de første planene: Et blankt ark. - Det var det vi hadde et blankt ark. På en måte skremmende, men også positivt fordi det betød at alle muligheter stod åpne for oss, sa han engasjert. Men vi hadde satt oss et mål, og vi fokuserte hele tiden på dette målet. Nå er vi her og har lagt grunnlaget. I samarbeid med forskere på silikon fra det akademiske miljøet har Sauflon greid å utvikle et silikonhydrogel-materiale (SiH-materiale) som tiltrekker seg og binder vannmolekylene, noe som gjør produksjonen av Sauflons SiH-linser billigere og enklere. Dette er også bakgrunnen for at Sauflon som hittil eneste produsent kan tilby sfæriske, toriske og multifokale endags silikonhydrogellinser. UK Sales Director Bradley Wells uttrykte firmaets filosofi rundt endagslinser som en kombinasjon av tre faktorer: praktisk/komfort og helse/kostnader. I dag viser statistikk fra hele verden av 40% av alle linsebrukere benytter endags-linser. - Vi tror at dette markedet vokser, sa Wells, - det er ikke et spørsmål om hvis men om når. I dette fikk han uforbeholdent medhold av professor Nathan Efron, som holdt et timelangt foredrag om endagslinser: The miracle of Daily Disposables. Foredraget refereres i en egen artikkel side 20. Inngangspartiet i Sauflons nye innovasjonssenter er lett og luftig med masse lys. Midt på bildet ser vi VD for Sauflon Nordics AB, Henric Barck i samtale med Dame Mary Perkins (grunnlegger av Specsavers) og innovasjonssenterets arkitekt László Földes (til høyre). 18 Optikeren 7/2013

19 Vi presenterer endagslinser i et avansert silikon hydrogel-materiale til samme pris som hydrogel linser VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale eksklusivt tilgjengelig for optikere VERDENS FØRSTE endagslinse for astigmatisme i silikonhydrogel materiale Nå med fire cylinderstyrker VERDENS FØRSTE endagslinse i silikonhydrogel materiale for presbyope Enten kundene dine trenger sfæriske, toriske eller multifokale kontaktlinser kan clariti 1 day familien tilfredsstille behovet enkle og kundevennlige priser. Eksklusivt tilgjengelig for deg som optiker Affordable innovation EKSKLUSIVT FOR OPTIKERE SIDEN 1985 For mer informasjon og prøvelinser, kontakt Sauflon Norden AB på: eller info@sauflon.no

20 Nyheter The miracle of Daily Disposables Professor Nathan Efron fra Queensland University of Technology, Australia, holdt i november et timelangt innlegg i forbindelse med åpningen av Sauflons opplæringssenter i Budapest. Her så han tilbake på kontaktlinseutviklingen. Mye har skjedd på få år. Tekst og foto: Inger Lewandowski Begynnelsen var i 1994, fortalte Nathan Efron. Da kom det to personer til meg med en idé om at kontaktlinser skulle kunne brukes dag og natt, men byttes ut hver andre natt. Jeg sa nei! Det å sover med kontaktlinser er problematisk! Men to år etter kom ideen om at kontaktlinser kunne kastes etter hver dags bruk. Nå finnes det 20 forskjellige produkter som brukes kun en dag. Nathan Efron presenterte en oversikt som viste at det er store forskjeller fra land til land. I Danmark bruker 70% av kontaktlinsebrukerne endagslinser tilsvarende tall er i Norge på 50%, mens eksempelvis USA har 23%. Gjennomsnittlig på verdensbasis bruker 40% endagslinser. Men hvorfor er det så store forskjeller? Ifølge Efron er svaret først og Om 10 år vil nesten alle bruke endagslinser i silikonhydrolmaterialet, spådde professor Nathan Efron i sitt foredrag på åpningen av Sauflons utdanningssenter. fremst økonomi, og at endagslinsene er dyrere. Men er de nå så mye dyrere i praksis? Efron refererte til en cost per wear - modell som viser at når man tar hensyn til rensevæsker etc er endagslinser litt dyrere hvis man bruker dem hver dag 7 dager i uka. Men hvis du ikke bruker dem hver dag, er de ikke dyrere, sa han. Hva med nøyaktigheten? Er endagslinsene like nøyaktige som andre linser? Efron og kolleger sjekket. De kjøpte 150 linser og testet dem. Alle var innenfor toleransene som ble satt opp. Vi kan altså stole på at linsene har den styrken som står utenpå pakningen, sa han. Bedret syn - Før var det ikke uvanlig at kontaktlinsebrukere hadde de samme linsene både to, tre og fire år, sa Efron og viste oss noen grufulle bilder av øyne med diverse infiltrater. Synsskarpheten gikk naturlig nok ned etter hvert som tiden gikk. Nå som kontaktlinsene byttes ut oftere har brukerne ikke lenger slike infiltrater på øynene. Jo oftere linsene byttes, jo bedre er det. Men hva med miljøet? Blir det ikke mer søppel av dette? Nei, sa Efron, studier har vist at det ikke blir mer søppel ute hos brukerne, og i fabrikkene blir det meste av avfallet gjenvunnet. Hos Sauflon er gjenvinningen på hele 95%. - Endagslinser er ideelle for barn, sa Efron, og de fleste barn får endagslinser. Hva så med compliance? Bruker kontaktlinsebrukerne linsene slik som de skal? Nei, ikke alltid, mente Efron. Folk gjør dumme ting! I en undersøkelse ble det slått fast at 6 prosent av tilpasserne i USA anbefalte lenger bruk enn en dag!! Ikke til å tro, men likevel sant! Efron tror at det vil bli stadig mindre av dette. Samme undersøkelse viste at 13% av brukerne brukte kontaktlinsene lenger enn en dag, selv om de hadde fått riktig informasjon av tilpasserne sine. Komplikasjoner Sammenlignet med myke linser som brukes over lengre tid er risikoen for å utvikle korneale infiltrater 12 ganger mindre med endagslinser. Det viste seg allerede da de første endagslinsene kom og man kunne glemme væskene. Og da endagslinser i silikonhydrogelmaterialet kom i 1999 kunne man glemme enda flere problemer. Mange av de tidligere kjente øyeproblemene oppført på Efrons graderingsskala kan det settes en strek over når disse linsene brukes. Johnson & Johnson var først ute med endagslinser i silikonhydrogel, deretter kom Ciba Vision og Cooper Vision med sine linser. Alle er teknologisk svært gode, sa Efron. Likevel mente han at Sauflons løsning med fornuftig DK-verdi og 60% vanninnhold er den smarteste. Fremtiden Nathan Efron viste et bilde av en vegg full av hyller med forskjellige typer kontaktlinsevæsker. Slik ser det ut i dag, sa han, men viste straks hvordan han tror at veggen vil se ut om 20 år: Tom. Jeg tror ikke det vil være behov for dem mer! I fremtiden vil % av alle kontaktlinser som selges være endagslinser. - Sauflon er i dag den eneste produsenten som tilbyr sfæriske, toriske og multifokale silikonhydrogel-endagslinser. Om ti år vil alle være der. - Endagslinser er et mirakel! avsluttet professor Nathan Efron sitt innlegg på åpningen av Sauflons innovasjonssenter i Budapest. 20 Optikeren 7/2013