Årsmelding Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsmelding 2011. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp"

Transkript

1 Årsmelding 2011 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

2

3 Forord Norsk Pasientforening (NP) har gjennom 29 år hjulpet pasienter og pårørende som har opplevd problemer i møtet med helsevesenet. NP har tett dialog med helsevesen, forvaltning, organisasjoner, pasientforkjempere og politikere. Vi deltar i råd og utvalg som brukerrepresentant og med foredrag i ulike fora. Vi erfarer at våre innspill blir lagt vekt på og at vårt arbeid verdsettes. Vi er inne i et krevende år. Vi fikk i 2012 for første gang kutt i driftstilskuddet til tross for en stor økning av saker i 2011, og vi strever med å få endene til å møtes. På grunn av hver enkelt medarbeiders kompetanse og pågangsmot klarer vi fortsatt å følge opp sakene tross den store økningen i henvendelser, men vi har måttet stramme betydelig inn på flere budsjettposter. Nå arbeider vi hardt for økning i bevilgningen for 2013 for å sikre en trygg drift av kontoret fremover. Oppgradering av databaseverktøy, videreutvikling av økonomistyring og utarbeidelse av ny hjemmeside har vært krevende arbeid siste årene. Vi arbeider i år med gjennomgang av vår strategi, metode og kommunikasjonskompetanse. Dette vil være med på å tydeliggjøre vår rolle og funksjon samt bedre kvaliteten i vårt pasientarbeid. Å lære av feil er av grunnleggende betydning for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Vi pleier å uttrykke det slik i foredrag ute: feil er en gavepakke for læring! NP har i alle år arbeidet aktivt for å melde tilbake til helsevesenet når vi finner svikt i den medisinske behandlingen, eller der hvor mellommenneskelige problem er dårlig håndtert. Noen ganger bidrar våre tilbakemeldinger til viktige forbedringer i systemet og endringer av rutiner, men vi opplever dessverre stadig at helsevesenet viser mangelfull evne til å lære av feil. I 2011 ble pasientsikkerhetskampanjen «I trygge hender» lansert, en treårig kampanje som skal redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. Kampanjen gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten i perioden Vi hilser kampanjen velkommen og finner hovedmålene av gjørende for å bedre kvaliteten i helsevesenet. Vi håper imidlertid at målene ikke går i glemmeboka når kampanjeperioden er ute. Det vil ta lang tid å endre pasientsikkerhetskulturen i helsevesenet, og dette viktige temaet trenger kontinuerlig fokus. Gjennom arbeidet med kampanjen har det fremkommet urovekkende tall over dødsfall i helsevesenet og hvor stor andel av dødsfallene som kan unngås. Dette viser betydningen av arbeidet med bedret pasientsikkerhet! Vi har gjennom årene gått dypt inne i flere saker der pasienter har mistet livet og blitt alvorlig skadet på grunn av svikt i helsetjenesten. Gjennomgangen av hendelsesforløpet i disse tragiske sakene viser seg ofte å være utilstrekkelig, og de pårørende blir sittende igjen med ubesvarte spørsmål. I tillegg går helsevesenet glipp av viktig læring som kan forebygge feil. NP ser behov for en «havarikommisjon» i helsevesenet som rykker ut ved alvorlige hendelser med tverrfaglige og uavhengig «granskere» som innhenter informasjon som kan frembringe læring. Helsetilsynets utrykningsgruppe har vært et viktig tilskudd, selv om vi må avvente evalueringen for å kunne vurdere måloppnåelsen. Utrykningsgruppens til - knytning kan være uheldig med tanke på å få fram all informasjon. For pasienter og pårørende er det av stor betydning å få oppklart hva som har skjedd når noe går galt. Like viktig er det å bli møtt med forståelse og beklagelse, slik at de kan legge de vonde opplevelsene bak seg og tillit kan gjenopprettes. En god relasjon er en viktig forutsetning for all god helse hjelp. Vi ser dessverre ofte at møter som er ment for oppklaring i stedet blir brukt til å bortforklare og tildekke. Vi utfordrer ledere i helsevesenet til å sette åpenhet på dagsordenen. Ved å erkjenne svikt og utvise vilje til å lære av feil vil en også kunne bidra til at feilen ikke gjentar seg. Årsmelding

4 1. Om Norsk Pasientforening NP driver Kontoret for pasienthjelp, og bistår pasienter som opplever problemer i møtet med helsevesenet. Sakene vi arbeider med gir viktig informasjon om hvilke problemer pasienter møter og er et godt grunnlag for konstruktiv kritikk av helsevesenet. NP er pasientenes forkjemper. Vårt mål er todelt; å gi den enkelte pasient eller pårørende som henvender seg til oss best mulig hjelp, og å forbedre systemet. NP har stor faglig tyngde. Både generalsekretær og pasientrådgivere har helsefaglig kompetanse, og vi trekker veksler på et nettverk av høyt kvalifiserte sakkyndige. Vi legger hovedvekt på god medisinsk og menneskelig behandling og bistår i alt fra kompliserte klagesaker til enklere spørsmål. Vi hjelper alle, men det er dem med størst problemer som virkelig trenger oss, og det er i disse sakene vi går tyngst inn. Vi er faktaorienterte og har som mål å opplyse sakene best mulig. Vi innhenter derfor ekstern kompetanse der dette er nødvendig, og samarbeider med helsevesen, fagmiljøer og organisasjoner for å løse sakene. NP har et godt omdømme og får positive tilbakemeldinger i møte med helsevesenet, helsemyndigheter og politikere. Vi tar i mot henvendelser fra hele landet, og all vår bistand er gratis. Vi arbeider med alle deler av helsetjenesten. NP har siden 1992 fått driftstilskudd over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å drive pasienthjelp og er per 2012 helt avhengig av offentlig finansiering. NP arbeider med bakgrunn i fullmakt fra pasienten, og har med vår uavhengige posisjon et godt utgangspunkt for rollen som pasientenes forkjemper. I tillegg til å hjelpe den enkelte pasient, varsler vi systemet om feil og mangler for å forebygge at flere pasienter rammes. Vi er opptatt av å systema tisere våre erfaringer, slik at disse kan brukes som grunnlag for å delta i offentlig debatt og bidra til forandring av helsevesenet til pasientenes beste. Med begrensede ressurser er det imidlertid en utfordring å få dette til slik vi ønsker. 2. Arbeidet med sakene 2.1 Sakene fordelt på medisinske fagområder NP mottok 573 nye henvendelser i 2011 mot 443 i Dette er en økning på 29,3 %. Sakene kommer fra alle nivåer av helsetjenesten og fra alle medisinske fagområder. Tabellen under viser fordelingen av saker mellom de medisinske fagområdene siste tre år. Av den kommer det tydelig fram at de store fagområdene står for de fleste henvendelsene: kirurgi, psykiatri, ortopedi, indremedisin og allmennmedisin. Vi hadde i 2011 en økt pågang av saker innenfor rus og ME mens fordelingen innen de andre fagområdene er ganske stabile. Medisinsk fagområde Antall pasientsaker Allmennmedisin Kirurgi Ortopedi Indremedisin Onkologi Nevrologi Geriatri Barn Gynekologi/obstetrikk Psykiatri Rus Tannhelse Hud ME 12 5 Pasientene finner oss på nettet, i brosjyrer, i media og gjennom organisasjoner, helseforvaltning og pasienter som kjenner oss. Vi har holdt en lav profil gjennom mange år fordi vår kapasitet er begrenset. 2 Norsk Pasientforening

5 2.2 Hvordan sakene følges opp Alle som henvender seg til NP skal møtes med respekt og lydhørhet. At tilgjengeligheten til vår hjelp er god er også svært viktig. Vi er opptatt av at pasienter som tar kontakt, raskt skal få snakke med en som kan hjelpe dem. Vi lytter til pasientens historie og bistår med å sortere problemstillingene. Mange kontakter oss fordi de har behov for å få avklart den medisinske situasjonen, få en forklaring på hva som har skjedd og om behandlingen de har fått eller får er riktig. Dette kan ofte være hjelp nok i seg selv. Noen trenger å få oppklart misforståelser. Vi hjelper pasienter til å få riktig diagnose og behandling, og bidrar til avklaring av mulig pasientskade. I saker som blir sendt til Norsk Pasientskadeerstatning (NPE), bistår vi gjennom hele prosessen som fullmektig for pasienten. Emosjonell støtte er et viktig element i arbeidet vårt. Å møte noen som tar seg tid til å lytte og inngir en opplevelse av å bli trodd og tatt på alvor, kan være avgjørende for å kunne legge vonde opplevelser bak seg og gå videre i livet. NP har også en viktig rolle som megler der forholdet mellom pasient, pårørende og helsevesenet har blitt konfliktfylt. Målet er her å løse problemer, dempe konflikter og bidra til nyorientering. Noen pasienter får langvarig oppfølging. Andre ganger vil andre enn oss være bedre egnet til å hjelpe. Vi ser det uansett som viktig at vi ikke avslutter kontakt uten at vi har forsøkt å sørge for bistand videre. Altfor mange opplever seg som kasteball i et fragmentert system hvor ingen tar ansvar. I noen av sakene bruker vi mye tid, og medisinske og juridiske spesialister trekkes inn der det er behov for slik kompetanse. I 214 av de 573 sakene fant vi det nødvendig å innhente journal eller annen informasjon, og i 50 av disse ble det også innhentet sakkyndige vurderinger. I de øvrige sakene var det mulig å gi råd, veiledning og hjelp uten å innhente journaler eller annen informasjon. Vi har ukentlig saksmøter der vi diskuterer oppfølging av sakene og de faglige problemstillingene disse reiser. Oppfølgingen av pasientsakene baserer seg på teamarbeid der en pasientrådgiver eller generalsekretæren har ansvaret for fremdriften. Vi arbeider med kontinuerlig kvalitetssikring og utvikling av arbeidet og vil i løpet av 2012 utarbeide en «metodeskisse». I 2011 medførte arbeidet med pasientsakene at vi sendte følgende antall saker videre til helsevesen/ klageorgan: Femten klagebrev ble sendt til behandlingsstedet Syv klagebrev ble sendt til Fylkeslegen Trettito pasienter fikk bistand med å sende skademelding til NP pasientskadeerstatning (NPE). I de fleste av disse sakene var det pasientrådgiverne som skrev skademeldingen. I enkelte saker startet pasientene prosessen selv, og ønsket vår hjelp underveis. Ti pasienter fikk hjelp til å påklage til Pasientskadenemnda (PSN) eller bistand i prosessen i PSN. Tabell 1: Saker som er sendt til NPE og PSN. Årstall NPE søknad medhold avslag Ikke avgjort PSN søknad medhold avslag Ikke avgjort Tabellen viser antall saker som er sendt til NPE/PSN basert på når saken ble opprettet hos oss. Årsmelding

6 2.3 Utsatte pasientgrupper Noen pasientgrupper er særlig sårbare. Vi vil her trekke frem ME-syke og rusavhengige. Dette er pasientgrupper der vi har hatt en betydelig økning i antall henvendelser det siste året. ME Myalgisk encefalopati ME/kronisk utmattelsessyndrom rammer stadig flere. Dette er en tilstand hvor fagpersoner i ulike behandlingsmiljøer i noen grad er uenig i grunn laget for diagnosen, og dermed også hvordan den skal behandles. Bedring er avhengig av respekt for når kroppen sier stopp, slik at den ikke utsettes for unødig belastning. Denne gruppen er derfor særlig avhengig av å møte forståelse og støtte hos helse personell. Pasienthistorie 1 Mor til en gutt med ME tar kontakt. Gutten har vært lenge borte fra skolen, og i de første månedene av sykdommen får han stadig nye infeksjoner. Han utvikler allergier, tette lunger, forstørret milt og hovne lymfeknuter. Han får smerter i muskler og problemer med å sove. Alle forsøk på aktivitet for å trette ham ut og hjelpe ham til å sovne, virker mot sin hensikt. Han blir bare sykere, mer utmattet og sover enda dårligere. Fastlegen mener gutten bør utredes for angst. Foreldrene stiller spørsmål ved sønnens fysiske symptomer mens legen henviser dem til psykiater. Til slutt får de hjelp av en lege med erfaring med ME. Hans råd om aktivitetstilpasning viser seg å fungere. All fysisk aktivitet må tilpasses guttens toleransegrenser, og med foreldrenes hjelp blir han gradvis bedre. Ikke alle er like ressurssterke som denne guttens foreldre. Vi ser i noen grad i disse sakene at ulike faglige perspektiver gjensidig utelukker hverandre, og at det konfliktfylte sees i et konkurranseperspektiv. Man blir opptatt av hvem som har rett og hvem som tar feil og det er pasienter og deres pårørende som blir taperne. Vi har i flere av ME-sakene vært i kontakt med fastlegene og behandlingsstedene uten at vi har greid å bidra til en god løsning i alle sakene. Vårt viktigste bidrag har så langt vært å støtte pasient og pårørende og finne andre ressurspersoner som kan bistå pasienten. Rus og avhengighet Vi har siste årene hatt en stor økning av pasienthenvendelser innenfor rusfeltet. 36 pasienter med avhengighet av opioider tok i 2011 kontakt med NP for bistand. I hovedsak kom henvendelsene fra pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), Uenighet om valg av legemiddel er typisk for mange av henvendelsene, hvor pasientene opplever et LAR system med manglende tilrettelegging og tilpasning til deres individuelle situasjon. Rett til informasjon og medvirkning er ofte dårlig ivaretatt, og relasjonen mellom pasient og behandlere synes ofte preget av mistillit og mistro. Dette er alltid et dårlig utgangspunkt for å lykkes med behandling. I disse relasjonene er maktforholdet særlig skjevt, og pasientene derfor spesielt sårbare. Mange klarer ikke å tilpasse seg LAR`s strenge og rigide regelverk og ender opp uten behandling. Pasienthistorie 2 32 år gammel mann med et alvorlig narkotikamisbruk gjennom en tiårsperiode. Han er en ressurssterk akademiker som nylig har påbegynt videreutdanning, og som har et sterkt ønske om å komme tilbake til et stabilt og rusfritt liv. Han gjør det svært bra på skolen, har fått nye venner og føler han er i ferd med å gjenvinne kontroll og verdighet. Han har nylig hatt flere tunge livserfaringer, og er ikke på nåværende tidspunkt motivert for å forsøke nedtrapping og medikament frihet. Han har derfor søkt legemiddelassistert rehabilitering og fått innvilget dette. LAR insisterer imidlertid på et medikamentvalg (Subuxone) som pasienten ikke tåler. Han har i flere omganger prøvd medikamentet, men har måttet gi opp grunnet alvorlige og invalidiserende bivirkninger. Fastlegen ber LAR om at pasienten må få et annet medikament, Metadon. Dette avslår LAR, som hevder at deres førstevalg av medikament (Subuxone) ikke er prøvd ut i deres regi. Bivirkningene er grundig dokumentert i pasientens fastlegejournal, men til tross for dette blir pasienten igjen satt på Subuxone. Etter press endrer LAR sin beslutning og gir pasienten Metadon. >>> 4 Norsk Pasientforening

7 >>> Han opplever imidlertid at dosen er for lav og sliter med abstinens og ubehag som gjør ham søvnløs og i svært dårlig form. Plagene gjør det vanskelig for ham å komme seg i gang om morgenen og følge opp skolegangen. LAR viser liten interesse for dette problemet, og legger press på han for at han skal droppe skolen nå. Pasienten opplever det umulig å komme i en konstruktiv dialog om behandlingen, og føler seg respektløst og dårlig behandlet. Han vet ikke hvor lenge han orker å ha det slik. Vi har gjennom jevnlige samtaler med pasienten forsøkt å motivere ham til å fortsette behandlingen. Vi har også hatt flere samtaler med behandlere i LAR. Saken er nå påklaget til Fylkesmannen. Ofte ender slike klager til fylkeslegen med avslag. Dette til tross for at rehabilitering av rusavhengige bør og skal planlegges ut fra den enkelte pasients forutsetninger og muligheter. Pasientens egne mål i rehabiliteringen skal være sentrale. Det skal også legges vekt på pasientens ønske ved valg av legemiddel. NP arbeider aktivt med å bistå pasientene og sette søkelys på de nevnte problemstillingene. Vi erfarer imidlertid at det ofte er vanskelig å komme i konstruktiv dialog med de behandlingsansvarlige her. Det er videre en bekymring at det kan synes som at fylkesmannen legger stor vekt på LAR-institusjonens egen vurdering i saken. Vi mener at det bør være en uavhengig faginstans som gir faglig innspill og vurdering. 2.4 Hovedtema i pasientsakene Behandlingssvikt Mange av henvendelsene dreier seg om behandling og oppfølging av sykdom. Det kan være symptomer og plager som ingen finner ut av, men også mangelfull medisinsk behandling. Kjennskap til rett til fornyet vurdering og fritt sykehusvalg er ofte dårlig. Pasientene trenger hjelp til finne hvor kompetansen er best. Vi er videre bekymret for hvor ofte symptomer raskt forklares med psykiske forhold uten at pasienten er tilstrekkelig utredet. En slik «merkelapp» blir lett hengende ved pasienten og gir ofte føringer for hvorledes tilstanden oppfattes videre i behandlingsapparatet. Mange av disse pasientene blir kasteballer i et fragmentert system, og blir frustrerte og oppgitte. Informasjonssvikt og dårlig kommunikasjon Dårlig menneskelig behandling blir oppgitt som hovedårsak for å søke hjelp hos NP for mange av dem som henvender seg til oss. Sakene dreier seg om alle grader av mangler i den menneskelige kontakten fra informasjonssvikt til uverdig behandling. Disse problemstillingene er også gjengangere i henvendelsene forøvrig. Fokuset på informasjon i helsevesenet har blitt betydelig større de siste årene. Et problem er at dette i stor grad er rettet mot plikten til å informere og i langt mindre grad mot pasientens behov for informasjon og at den får en forståelig form. Vi vil igjen nevne dette med brev fra helsevesenet til pasientene. Disse er ofte skrevet på en måte som gjør det vanskelig å forstå innholdet. De inneholder gjerne omfattende opplysninger om klagemuligheter og regelverk, men oppleves i liten grad relevante for dem som mottar dem. Et eksempel på dette er: Pasienthistorie 3 En eldre mann går til fastlegen fordi han sliter med tarmfunksjonen. Fastlegen sier at dette må undersøkes nærmere. Pasienten er fortsatt litt usikker på hva som skal skje videre når han går fra legen. Etter 3 uker kommer et brev i posten til mannen hvor det står at han har rett til helsehjelp innen 3 måneder i henhold til et gitt regelverk. Han blir også opplyst om hvilke klagemuligheter han har og om frist for klage. Det står intet om hva han skal til eller hva helsehjelpen innebærer. Han forstår ikke hva dette betyr og tar derfor kontakt med sin datter for å få hennes vurdering. På henvendelse til sykehuset får hun kort og avvisende beskjed om at sykehuset har tauspliktplikt og at henvendelser må rettes til fastlegen. Vi ser med økende bekymring på en utvikling hvor fokus i for stor grad flyttes fra pasientens individuelle behov for informasjon til å benytte standariserte brev som følger lovens ordlyd. Årsmelding

8 Manglende innlevelse i pasientens situasjon Flere pasienter opplever å bli møtt med manglende innlevelse av helsepersonell. Dette kommer også fram når vi sender klager på helsehjelpen de har fått. Vi opplever dessverre at helsepersonell inntar forsvarsposisjoner eller at pasientens historie ikke blir forstått eller trodd. Pasienthistorie 4 En kvinne med en sjelden nevrokirurgisk lidelse klaget over dårlig oppfølging på sykehuset hun tilhører. Hun har hatt gjentatte inngrep i hodet på Rikshospitalet og blir etter inngrepene overført for postoperativ oppfølging på sitt lokale sykehus. Ved to anledninger blir hun der plassert i korri doren ved en heis. Med uutholdelige hodesmerter etter operasjonen blir hun liggende flere timer med mye støy rundt seg. En av gangene velger hun til slutt å reise hjem, selv om det føles utrygt. Pasienten opplever også å møte leger som ikke har kjennskap til hennes lidelse og som under undersøkelsene utsetter henne for bevegelser hun er advart mot av operatøren. Vi skriver klagebrev til sykehuset, i håp om at kvinnen kan bli tryggere på at hun vil bli tatt bedre hånd om videre. I svarbrevet står det: «Slik vi ser det har undersøkelser og behandling ivaretatt medisinsk forsvarlighet hos pasienten Det er beklagelig at pasienten har opplevd utrygghet i sin kontakt med og vi har tatt denne tilbakemeldingen på største alvor» Å si at klagen blir tatt på største alvor har liten verdi når det ikke erkjennes hva som kan gjøres bedre. Dersom pasienter blir møtt med respekt ville det bli betydelig færre klagesaker. Der feil har blitt gjort, enten rent medisinsk eller menneskelig og pasienten møtes med åpenhet og forståelse i stedet for selvforsvar fra helsevesenets side, spares pasientene for nye nederlag og helsevesenet for mye ressurser til klagesaksbehandling. 2.5 Kommunehelsetjenesten De fleste henvendelsene vi får vedrørende kommunehelsetjenesten omhandler allmennlegetjenester. Andre dreier seg om problemer mottakere av hjemmetjenester og pasienter på sykehjem opplever. Allmennlegetjenester For allmennlegetjenester dreier de fleste sakene seg om fastleger, men til en viss grad også om legevakt. De vanligste problemstillingene omhandler dårlig tilgjengelighet, lang ventetid og manglende fleksibilitet. Pasienter forteller at det er blitt svært vanskelig å få snakke med fastlegen på telefonen og at fastlegekontoret har et rigid system som det er vanskelig å trenge gjennom. Flere pasienter opplever det vanskelig å få svar på spørsmål uten å bestille ny time uansett hva spørsmålet er. Dette representerer en mangel på fleksibilitet som bidrar til dårligere hjelp til pasienter og dårligere ressursutnyttelse. Pasienter opplever også at de ikke blir prioritert ut fra faglige vurderinger, da det er kontorpersonellet som setter opp timer. Legene synes i liten grad å være involvert i disse prioriteringene. Hjemmetjenester, hjemmesykepleie, tildeling av sykehjemsplass Typisk for disse pasientsakene er at det er mange involverte pleier, derav en del ufaglærte. Det blir dermed dårlig kontinuitet og tjenesten oppleves som dårlig samordnet. Dette kan medføre at ingen ser helhet og/eller har oversikt. De fleste kommunene i Norge har organisert sin virksomhet ut fra en bestiller utfører modell. Modellen innebærer at de som vurderer pasientens behov ikke er de samme som tildeler tjenester. Det synes som at de faglige vurderingene lett overprøves av de som tildeler tjenestene, til tross for at andre kjenner pasienten best. Vi er bekymret for kommunehelsetjenestens faglige kvalitet dersom stadig sykere pasienter overføres til kommunene. NP erfarer gjentatte ganger at kommunene ikke har det tilbudet pasienter har behov for. Det bekymrer oss at det i den nye kommunale helseog omsorgstjenesteloven ikke er inntatt et lovfestet krav om sykepleietjeneste i kommunen. Med Samhandlingsreformen vil stadig flere med stort pleiebehov bli overført til kommunene og dette korresponderer dårlig med å fjerne kravet til sykepleietjeneste 6 Norsk Pasientforening

9 i kommunen. Med stadig flere eldre med multifarmasi og multiple sykdommer vil kravet til sykepleiekompetanse i kommunene øke. 2.6 Spesialisthelsetjenesten Mange av pasientsakene våre omhandler problemer pasienter møter i spesialisthelsetjenesten. Organiseringen av spesialisthelsetjenestene er ofte fragmentert med mange aktører. I et slikt system blir pasientenes behov for kontinuitet og helhet dårlig ivaretatt. Vi opplever stadig at pasienter får mangelfull behandling på grunn av dårlig kommunikasjon mellom de ulike enhetene. Problemene rammer særlig kronisk syke med behov for behandling av flere ulike spesialiteter og avdelinger. Det er behov for helhetlige pasientforløp hvor ansvaret er definert slik at pasientene slipper stadig å bli sendt videre fordi ingen kan hjelpe. Jo mer sammensatte problemer pasientene har, desto større er behovet for samordning. Uenighet om ansvaret for pasientene er et gjentakende tema i sakene og medfører ofte forsinket behandling og også feilbehandling. Det er behov for en organisering av spesialisthelsetjenesten som i større grad ivaretar hele pasienten og der det er lagt til rette for tverrfaglig samarbeid. 2.7 Samhandling til pasientens beste NP støtter målsettingen i samhandlingsreformen om lik tilgang til gode og likeverdige helsetjenester og omsorgstjenester uavhengig av personlig økonomi og bosted. Vi vil understreke at det er pasientens beste og faglige hensyn som avgjør hvilken oppfølging og behandling som gis på hvilket nivå. Pasientsakene våre viser manglende samkjøring av behandling og oppfølging mellom nivåene. Det er ofte mange aktører involvert og de har uklare roller. Det synes også som aktørene sliter med å samle seg om felles mål for pasientbehandlingen. Vi opplever også resignasjon fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder å tydeliggjøre pasientens behov. Det er viktig at de ulike aktørene avklarer sine roller i forhold til hverandre, og at informasjon om pasienten og behandlingen når frem til dem som avgjør innholdet i behandling og oppfølging Vi opplever saker der pårørende raskt kan bli stemplet som krevende dersom de stiller spørsmål ved kvaliteten på tjenestene deres kjære får. Tjenesten skaper et inntrykk av at tilbudet vil være godt nok bare pasienten og de pårørende er villig til å «samarbeide». Dette skjer selv der tilbudet har åpenbare mangler. Pårørende som står på for sine, får et stempel som kranglete og uvillige og at de ikke ønsker sine nærmeste det beste. Dette er alvorlig, og det kan by på store problemer å komme rundt slike forutinntatte holdninger. Pasienthistorie 5 Ung mann med Aspergers syndrom får ikke et botilbud tilpasset sitt behov. Fra spesialisthelsetjenesten blir det vurdert at han har behov for bolig med heldøgns bemanning. Kommunen har ikke noe slikt tilbud, så han blir i stedet flyttet til en bolig uten heldøgns bemanning. Dette skulle prøves ut fra mars 11. Tilbudet viser seg raskt å være utilstrekkelig. Mannen har angst for å være alene og særlig de ubemannede nettene er vanskelige. Da ligger han med klærne og lyset på og ringer sin mor jevnlig. Utryggheten påvirker hele hans tilstand og angst, uro og tvang eskalerer. På grunn av dette klarer han etter hvert heller ikke å nyttiggjøre seg tilbudet og behandlingen han har fått innvilget på dagtid. Stort sett oppholder han seg derfor hjemme hos sin mor. I dette «prøveåret» har det på grunn forverring av hans tilstand vært nødvendig å gi ham flere korttidsopphold i spesialisthelsetjenesten for å gi både ham og moren et pusterom. Fagpersonell rundt ham har lenge vurdert det slik at eksisterende botilbud ikke dekker hans behov for trygghet og ser at han utvikler seg i negativ retning, med økt angst, uro og tvang. Kommunen ved «bestillerenheten» påstår allikevel at tilbudet de har gitt ham er godt nok og avslår søknad på ny omsorgsbolig. Klagen er nå oversendt Fylkesmannen. Vi har bistått pasient og pårørende i over et år med støtte, hjelp til å kontakte behandlere og klage på vedtak. Årsmelding

10 Pasienthistorie 6 Kvinne i tyve-årene med psykisk utviklingshemming og en rekke andre helseproblemer, som insulinkrevende diabetes og betydelig overvekt, har behov for tilrettelegging. Dette gjelder bolig, arbeid, økonomi og praktisk bistand samt betydelig helsehjelp. Hun bor alene i en leilighet, og er tildelt 3 timers daglig bistand fra hjemmetjenesten i kommunen. Viktige elementer i helsehjelpen er kostholdsveiledning og oppfølging av pasientens diabetesbehandling Det har gjennom lengre tid vært et problem at pasienten til stadighet kjøper mat og godteri som øker hennes overvekt og til tider gir et alarmerende høyt blodsukker. Pårørende er svært bekymret for at datteren skal utvikle alvorlige senfølger av sin diabetes. Det er liten kontinuitet i oppfølgingen fra tjenesten og mye ufaglært personell som i det alt vesentlige utfører pålagte prosedyrer, og i liten grad ser helhetssituasjonen. Flere opphold på sykehus bekrefter at blodsukkeret stabiliserer seg når pasienten får tettere oppfølging, men så fort hun skrives ut er problemet det samme. Pårørende har brukt svært mye tid og krefter på å følge opp datteren og forsøke å få kommunen til å ta et ansvar. Blant annet har de kjempet for et tilrettelagt botilbud som kan sørge for kontroll og oppfølging, og hvor datteren kan være i et miljø hvor hun får stimulans og felleskap. Kommunen har imidlertid ikke kunnet fremskaffe et slikt tilbud, og betegner tilbudet de gir som godt nok. De opplever på rørende som krevende og mener de blander seg for mye i datterens liv. Fastlegen støtter pårørendes krav, og har gjennom flere brev gjort både hjemmetjenesten og sykehus oppmerksom på at behandlingen er mangelfull. Sykehusets forslag er å iverksette tvangstiltak for å få bukt med problemet. I denne saken har vi støttet pårørende og kontaktet fastlege for å forsøke å bidra til en bedre situasjon for kvinnen. Saken har ennå ikke funnet sin løsning. NP mener tjenesten i større grad enn i dag må organiseres med pasienten i sentrum. Det må legges til rette for tverrfaglig kompetanse i team rundt pasienten. Fastlegen er viktig for pasientenes helhetlige oppfølging. Det er avgjørende at en bestemt person tillegges ansvaret for helheten i tjenesten. Vedkommende må ha riktig fagkompetanse i forhold til pasientens behov, kjenne pasienten godt og ha autoritet til å få gjennomslag for løsningene. 2.8 Private tjenester kosmetisk kirurgi NP bistår også pasienter som har benyttet seg av private helsetjenester. Mange av dem har fått utført kosmetisk kirurgi. Dette er inngrep som det ofte ikke er medisinsk indikasjon for. Avtalen man inngår med behandler er av avgjørende betydning for hvordan eventuelle problemer håndteres videre, og hvilke plikter behandler har. Det er ikke uvanlig at forventningene til resultatet ikke innfris. Det er derfor særlig viktig at det gis grundig skriftlig informasjon om aktuell behandling, hva slags resultat som kan forventes og hvilken risiko behandlingen innebærer. NP erfarer at det slurves mye med dette. Ofte står det i journalen at pasienten har fått informasjon uten at innholdet i denne er klargjort. 2.9 Lære av feil Vi erfarer i pasientsakene at det kan være liten evne til selvkritikk i helsetjenesten og at åpenheten rundt de faktiske forholdene kan være dårlig. Dette medfører at feil reproduseres. Vi gir stadig tilbakemeldinger til helsevesenet for at de skal lære av det som har gått galt i saken. Det er ikke alltid vi når frem med vårt budskap, men når det skjer, er det desto mer gledelig. 8 Norsk Pasientforening

11 Pasienthistorie 7: En ung mann døde av hjerneblødning. Han hadde på forhånd sagt at han var villig til å være organdonor, noe som gjorde spørsmålet om donasjon enkelt. Det de pårørende imidlertid stusset over, var at han ble godkjent som donor. Pasienten hadde igjennom flere år hatt uavklarte symptomer og vært mye syk. Dette ble det ikke lagt vekt på, og det var heller ikke planlagt at han skulle obduseres. Legene slo seg til ro med at hjerneblødning var dødsårsak. Pårørende ville ha dødsårsaken nærmere belyst og ba om obduksjon. Det viste seg under obduksjonen at pasienten hadde en infeksjon som førte til dannelse av små blodpropper som ble ført ut til ulike steder i kroppen. Dette var også årsaken til hjerneblødningen og dødsfallet. Takket være pårørendes ønske om obduksjon, kom dette frem. Dette var også viktig informasjon å få for de som skal følge opp mottagerne av organene. På bakgrunn av hendelsesforløpet i saken stilte vi spørsmål vedrørende sykehusets praksis med å undersøke organdonorer. I svaret fra sykehuset kom det fram at de på bakgrunn av denne saken hadde skiftet syn og at praksis ville bli endret. Heretter ville pårørende til organdonorer bli anbefalt om å gi samtykke til obduksjon i etterkant av organuttaket, for å få best mulig avklaring av årsaksforholdene. Dette ser vi på som en viktig endring som vil kunne bidra til mer læring om sykdomsforløp og dødsårsak samt påvise mulig behandlingssvikt. 3. Utadrettet virksomhet 3.1 Deltagelse i råd, utvalg og arbeidsgrupper I året som gikk var NP representert i følgende: Råd/utvalg Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling Spesialitetsrådet i Den norske legeforening Klinisk etikk komité ved Ullevål universitetssykehus Programkomiteen og styringskomiteen for pasientsikkerhetskonferansen 2011 Allianse for pasientsikkerhet Arbeidsgrupper/dialogmøter Sosial- og helsedirektoratet: Referansegruppe for kjernejournal Sosial- og helsedirektoratet: Koordineringsgruppen for Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Sosial- og helsedirektoratet: Allergisentergruppen for Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma og allergisykdommer Referansegruppen for Helseportalen, Helsedirektoratet 3.2 Foredrag/undervisning Norsk Pasientforening bringer erfaring fra pasientsakene videre gjennom foredrag og undervisning. I 2011 gjorde vi det i følgende sammenhenger: «Kvalitet i sykehus- hvordan kan riktige kvalitetsindikatorer hjelpe oss til å gjøre riktige prioriteringer?» Møte i polyteknisk forening 11. mai «Brukermedvirkning på pasientens premisser et redskap for klinikkledelse?» Forelesning innen seksjonen Ledelse i klinikken på Helseledelse masterutdanning BI/Handelshøyskolen 24. mai «E-helse hverdagen» Helsedirektoratets dialogkonferanse om E-helse 15. juni «E-helse, hva mener pasientene?» Farmasidagene 3. november, Norsk Farmasøytisk selskap Årsmelding

12 3.3 Møteaktivitet I 2012 deltok vi følgene møter: Møte med SVs helsefraksjon i Stortinget om aktuelle helsepolitiske saker og vår økonomiske situasjon Møte med SPs helsefraksjon i Stortinget om aktuelle helsepolitiske saker og vår økonomiske situasjon Møte med Aps helsefraksjon i Stortinget om aktuelle helsepolitiske saker og vår økonomiske situasjon Møte med NPE om erfaringene våre siste året med NPE og diskusjon om aktuelle tema Møte med NPE om deres statistikkprogram Workshop om brukermedvirkning i pasientsikkerhetskampanjen, arrangert av Kunnskapssenteret Møte med ME-senterets Barbara Baumgarten Austrheim for kunnskapsoppgradering om ME Høringsmøte om St. melding om utdanning for velferd i Kunnskapsdepartementet Møte med overlege Per Bjark for kunnskapsoppgradering om Borreliose Budsjetthøring i Helse- og omsorgskomiteen 3.5 Ny hjemmeside Vi arbeider med en ny hjemmeside der hovedformålet er å gi pasienter bedre mulighet til å forstå sin situasjon, forebygge problemer og selv kunne ta tak. Hovedkilden til informasjon vil være en tilrettelegging av vår erfaring gjennom mange års arbeid med pasientsaker. Innholdet i vår nye hjemmeside skal være praktisk rettet og erfaringsbasert samt handlings utløsende for pasientene. Vi ser dette som et viktig grep for å tilrettelegge for «Hjelp til selvhjelp» som er et sentralt element i Nasjonal helseplan. NP har dekket inn den tekniske utviklingen av ny hjemmeside over egne budsjetter. På grunn av sterk økning av pasientsaker i 2011, har vi ikke mulighet til å utarbeide innholdet i pasientveilederen selv, men må leie inn ekstern hjelp til dette. Vi vil fortsette arbeidet med å søke midler til produksjon av innhold til hjemmesiden i Vi har i 2011 arbeidet med kategorier og struktur for den nye hjemmesiden. Hovedstruktur for siden er godkjent og hovedkategoriene avklart. Interaksjonsdesignen til den tekniske løsningen er gjennomgått i flere runder og nærmer seg endelig godkjenning. 3.4 Høringer Vi ga høringssvar i følgende saker: Stoltenberg-utvalget: Rapport om narkotika. (6/01-11) Et nasjonalt system for ny vurdering når det ikke lenger foreligger et etablert behandlingstilbud for alvorlige sykdommer. (24/6-11) Forskriftendring og nye forskrifter ang. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. (13/10-11) 10 Norsk Pasientforening

13 4. Økonomi Finansieringen av NPs virksomhet har som i tidligere år vært driftstilskudd over Helsedepartementets budsjett. Tilskuddet utgjorde i 2011 kr. 4,504 mill av en samlet inntekt på 4,514. Kostnadene var 4,468 mill mot 4,980 mill i Resultatet for 2011 ble etter renter et lite overskudd på I 2011 ble det gjort flere grep for å kutte kostnadene da bufferkapitalen var blitt betydelig redusert på grunn av det store underskuddet i Utgiftene til medisinsk sakkyndige er kuttet betydelig og det har ikke vært mulig å dekke kostnader til juridiske sakkyndige. Ubrukte midler fra 2011 på har NP fått beholde. Egenkapitalen svarer om lag til kostnadene ved 4 måneders drift med vanlig kostnadsnivå. Dette er under minimumsnivå for forsvarlig drift i forhold til personalmessige og kontraktsmessige forpliktelser. På grunn av økningen av pasientsaker i 2011 på 29,3 %, forventer vi en økning av kostnader på flere poster i Dette er Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet varslet om, og det ble også søkt om en økning i driftstilskuddet for Tross dette er det blitt kuttet i driftstilskuddet for Inkludert prisstigningen utgjør kuttet ca. 6 %. Dette medfører at vi i årets budsjett har måttet kutte ytterligere på medisinsk sakkyndige, og det har ikke vært mulig å øke bemanningen tross den store pågangen av saker som ser ut til å fortsette i Uten bedret finansiering nærmer vi oss nå en situasjon hvor vi må begynne å avise henvendelser på grunn av manglende kapasitet. Det synes vi er en bekymringsfull utvikling. 5. Driften av kontoret 5.1 Bemanning NP, Kontoret for pasienthjelp, har i 2011 hatt følgende bemanning: Guro Birkeland er generalsekretær og var i foreldrepermisjon til 28. mars, i den perioden vikarierte Ellen Beccer Brandvold. Kontoret har tre pasientrådgivere, hvorav en i 80 % stilling. I tillegg har kontoret en kontorkonsulent i 80 % stilling. En lege har vært tilknyttet kontoret 2 8 dager i måneden. Fra slutten av oktober har vi hatt en praktikant fra saksbehandlerstudiet ved Utdanningshuset. Vi har også benyttet oss av sakkyndige på ulike medisinske områder og juridisk sakkyndige ved spesielle behov. Sistnevnte har bidratt uten å få dekket timene de har arbeidet. 5.2 Arbeidsmiljøet Arbeidsmiljøet ansees som godt. NP påvirker ikke det ytre miljøet i negativ retning. 5.3 Likestilling Alle de fast ansatte ved pasienthjelpkontoret er kvinner. Legen som er fast knyttet til kontoret er mann. Styret har fra årsmøte i mai 2011 bestått av 3 kvinner og 4 menn. Regnskapet er satt opp under forutsetning om fortsatt drift på 2011 nivå og styret bekrefter dette. For øvrig mener styret at regnskapet gir en forsvarlig oversikt over resultatet av virksomheten og dens stilling. Årsmelding

14 6. Styrets sammensetning Styret har fra årsmøtet 25. mai 2011 bestått av: Styreleder Styremedlemmer Varamedlem Rolf Kåresen Eva Bjørnsborg Kjell Olav Svendsen Sigrid Askum Dag Bruusgaard Lottelise Folge Jan Grund Jan B. Pettersen Oslo 17. april Norsk Pasientforening

15 Resultatregnskap Årsmelding

16 Balanse 14 Norsk Pasientforening

17 NOTE 1 REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven Det er utarbeidet etter norske regnskapsstandarder. Foreningen har endret flere regnskapsprinsipper i samsvar med regnskapsloven Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er uansett klassifisert som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi når verdifallet forventes ikke å være forbigående. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som følge av renteendring. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt mottatt beløp på etableringstidspunktet. Kortsiktig gjeld oppskrives til virkelig verdi som følge av renteendring. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegjøres for nedenfor. Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av en individuell vurdering av de enkelte fordringene. I tillegg gjøres det for øvrige kundefordringer en uspesifisert avsetning for å dekke antatt tap. Pensjoner Foreningen har tegnet pensjonsforsikring i Storebrand. Det er en ytelsesbasert pensjon som er kostnadsføret med kr i NOTE 2 LØNN OG PERSONALKOSTNADER SAMT GODTGJØRELSER M.V. Lønnskostnader består av følgende poster Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum lønnskostnader Gjennomsnittlig antall ansatte 4 4 Ytelser til ledende personer Daglig leder styre Lønn/honorar Annen godtgjørelse Revisor: Honorar til revisor utgjorde kr inkl. mva. for revisjonstjenester og kr inkl. mva. for bistand med teknisk utarbeidelse av årsregnskapet. NOTE 3 BUNDNE MIDLER I posten bankinnskudd og kontanter i balansen inngår bundne skattetrekksmidler med kr Årsmelding

18 16 Norsk Pasientforening

19

20 Norsk Pasientforening Postboks 376 Sentrum 0102 Oslo Besøksadresse: Stortorvet 3, 0155 Oslo Telefon: Telefax: e-post: Internett:

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4.

Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. Helsetjenesten er til for brukerne Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Samhandlingskonferansen Løft i lag Svolvær 3. 4. juni 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Erfaringskonferansen 2014 Kragerø Resort 4. Desember 2014 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8.

Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle. Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Hva svikter i møte mellom pasient og helsetjeneste? Hvordan styrke pasientenes rolle Regional brukerkonferanse Helse Nord Bodø 8. Mai 2013 Norsk Pasientforening Stiftet i 1983 som interesseorganisasjon

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

ÅRSOPPGJØR SØR-TRØNDELAG MUSIKKRÅD

ÅRSOPPGJØR SØR-TRØNDELAG MUSIKKRÅD ÅRSOPPGJØR 2015 SØR-TRØNDELAG MUSIKKRÅD Resultatregnskap Sør-Trøndelag musikkråd Driftsinntekter og driftskostnader Note 2015 2014 Formidling 261 635 110 480 Tilskudd Musikkens studieforbund 572 079 277

Detaljer

Årsmelding 2009. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Årsmelding 2009. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Årsmelding 2009 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Forord Norsk Pasientforenings (NP), Kontoret for pasienthjelp har gjennom 25 år bistått pasienter som opplever problemer i forhold til helsevesenet.

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2014 Årsregnskap for 2014 Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekt Salgsinntekt 8 047 672 7 436 489 Annen driftsinntekt 5 2 522 451 2 467 219 Sum driftsinntekt 10 570 123 9 903 708 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013

Stiftelsen Folken. Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekt Driftsinntekter 7 436 489 9 887 025 Annen driftsinntekt 5 2 467 219 3 069 891 Sum driftsinntekt 9 903 708 12 956 916 Driftskostnad Varekjøp

Detaljer

Årsmelding 2010. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Årsmelding 2010. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Årsmelding 2010 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp 1. Virksomheten ved kontoret Norsk Pasientforening (NP) driver Kontoret for pasienthjelp. Vi har gjennom mange år opparbeidet oss solid

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS

Årsregnskap. Rana Næringsforening. Org.nr.:975 746 828. Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Årsregnskap 2013 Rana Næringsforening Org.nr.:975 746 828 Utarbeidet av MIP Regnskapsservice AS Resultatregnskap Rana Næringsforening Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekt 0 2

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2013 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13

Pasient- og brukerombudet i Buskerud. Presentasjon Drammen 07.05.13 Pasient- og brukerombudet i Buskerud Presentasjon Drammen 07.05.13 Innledning Kort oversikt over ulike aktører Kort om ombudsordningen Hvordan jobber vi? Hvordan har det gått siden utvidelsen av ombudsordningen

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE

PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1. Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 1 Årsmelding 2012 PASIENT- OG BRUKEROMBUDENE I NORGE PO - årsmelding 2012_Layout 1 27.02.13 13:02 Side 2 2 www.pasientogbrukerombudet.no PO - årsmelding

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral

Årsregnskap for 2014. for. Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Årsregnskap for 2014 for Stiftelsen Kattem Frivilligsentral Organisasjonsnr. 979 965 311 Innhold: Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: A Fossan Regnskap AS Lundhøgda 17 7089 HEIMDAL

Detaljer

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392!

ÅRSREGNSKAP!2014!!!!! Organisasjonsnummer!880!349!392! ÅRSREGNSKAP2014 Organisasjonsnummer880349392 Resultatregnskap Østnorsk jazzsenter Driftsinntekter Note 2014 2013 Tilskudd 2 6 149 818 5 972 742 Annen driftsinntekt 582 766 205 666 Sum driftsinntekter 6

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2012 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009.

FORORD. Antall henvendelser økte fra 1040 i 2008 til 1127 i 2009. FORORD Fra 01.09.09 ble pasientombudsordningen utvidet til også å omfatte kommunale helse- og sosialtjenester, med noen unntak. Samtidig ble navnet endret fra pasientombud til pasient- og brukerombud.

Detaljer

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året

Årsregnskap. Arendal og Engseth vann og avløp SA. Året Årsregnskap Arendal og Engseth vann og avløp SA Året 2014 Resultatregnskap Arendal Og Engseth Vann- Og Avløpslag SA Driftsinntekter og driftskostnader Note 2014 2013 Salgsinntekt 163 962 182 900 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen

Årsregnskap. Sameiet Nylandshagen Årsregnskap Sameiet Nylandshagen 2013 Resultatregnskap Budsjett Regnskap Regnskap Note Innteker og kostnader 2013 2013 2012 Felleskostnader 1 162 610 1 163 522 1 216 785 Leieinntekter 60 600 58 800 60

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2010 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 158 525 95 725 Driftskostnader

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754

Årsregnskap 2014 for. Hudson Bay Resources AS. Foretaksnr. 974499754 Årsregnskap 2014 for Hudson Bay Resources AS Foretaksnr. 974499754 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 0 142 271 Sum driftsinntekter 0 142 271

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Årsregnskap. NOR Rating

Årsregnskap. NOR Rating Årsregnskap NOR Rating 2014 Resultatregnskap 2014 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER NOTE 2014 2013 1 INNTEKTER Andre inntekter 2 529,856 531,017 Sum driftsinntekter 529,856 531,017 Lønns- og personalkostnader

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014

Grønmo Golfklubb Org.nr: 981711890. Noter til årsregnskapet 2014 Note 1 - Regnskapsprinsipper og virksomhet Grønmo golfklubb ble etablert i 1995, og er et idrettslag tilknyttet Norges Golfforbund og Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité ("Norges

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014

BRB Vekst AS. Årsregnskap 2014 Årsregnskap 2014 Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER 1 Salgsinntekt 552 000 1 048 000 Sum driftsinntekter 552 000 1 048 000 Varekostnad 28 359 2 628 655 5 Annen driftskostnad 184

Detaljer

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning

Årsrapport for 2009. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger. Revisjonsberetning Årsrapport for 2009 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2009 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 95 725 Driftskostnader Annen driftskostnad

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID

STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID STIFTELSEN FADDERBARNAS FRAMTID Aktivitetsregnskap 2012 Tekst Note 2012 2011 Anskaffede midler Medlemsinntekter Tilskudd Offentlige tilskudd 4 36 856 0 Sum tilskudd 36 856 0 Innsamlede midler, gaver, mv

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Langrenn. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 398 354 496 174 Annen driftsinntekt 105 152 129 372 Offentlig tilskudd 4 66 378 46 499 Sum driftsinntekter 569 884

Detaljer

Årsmelding 2012. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp

Årsmelding 2012. Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Årsmelding 2012 Norsk Pasientforening Kontoret for pasienthjelp Sammendrag Norsk Pasientforening (NP) har gjennom 30 år bistått pasienter som opplever problemer i møtet med helsevesenet. Gjennom arbeidet

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Utdanningsforbundet i Stavanger. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Kontingenttilskudd 1 845 674 1 993 851 Driftskostnader

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten

MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten MED HÅNDA PÅ RATTET? Om medbestemmelse i helse- og sosialtjenesten Anna Ryymin, teamleder & Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud i Oslo Med hånda på rattet? *Om helse-, sosial- og eldreombudet

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920

Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb. Org.nummer: 992694920 Årsregnskap 2011 for Drammen Tennisklubb Org.nummer: 992694920 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 2 079 997 1 462 602 Annen driftsinntekt 0

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Lillehammer Skiklub. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Medlemsinntekter 354 754 351 044 Stevne-/ arr. inntekter 3 856 514 3 782 582 Salgsinntekt 2 369 156 610 Inntektsbringende tiltak 245 650 178 800 Reklame/sponsorinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922

Årsregnskap 2014 for. Norsk Islandshest Forening. Foretaksnr. 983388922 Årsregnskap 2014 for Norsk Islandshest Forening Foretaksnr. 983388922 Resultatregnskap Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Medlemskontingent 8 813 673 811 513 Medlemslisenser

Detaljer

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver Møre og Romsdal Hvem er Pasient- og brukerombudet? Ett ombud i hvert fylke Ansatt i Helsedirektoratet Faglig uavhengig ingen beslutningsmyndighet Kontor i Kristiansund

Detaljer

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste

Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste 1 Samarbeidsordninger mellom spesialist-og kommune-helsetjenestensom sikrer eldre pasienter en god helsetjeneste Utfordringer sett fra spesialisthelsetjenestens perspektiv Regional ReHabiliteringskonferanse

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet

Høringsnotat. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat om forslag til endringer i lov 28. februar 1997 om folketrygd og enkelte andre endringer som følge av henvisning fra psykolger Høringsfrist: 10. september 2013

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Døgnopphold øyeblikkelig hjelp Prosjektets hovedmål: Kommunene etablerer et samarbeid om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Forslag til vedtak: Kommunene

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler

LIV LAGA. Medlemsinntekter 4. Tilskudd Offentlige midler 3. Innsamlede midler, gaver mv. Sum anskaffede midler LIV LAGA Tekst Note 2009 Anskaffede midler Medlemsinntekter 4 Tilskudd Offentlige midler 3 Sum tilskudd Innsamlede midler, gaver mv Sum anskaffede midler 19 000 150 000 150 000 1 787 170 787 Forbrukte

Detaljer

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. Årsrapport for 2013. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Tilskudd og salgsinntekter 6 3936229 3958956 Annen

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Snowboard. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 201 112 225 676 Offentlig tilskudd 4 101 308 60 764 Sum driftsinntekter 302 419 286 440 Aktivitetskostnad 65 139 65

Detaljer

Årsoppgjør 2008. for

Årsoppgjør 2008. for Årsoppgjør 2008 for Foretaksnr. 981005740 Utarbeidet av Resultatregnskap Note 2008 2007 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Inntekter 1 295 123 154 165 Tilskudd 2 2 415 819 1 282 000 Sum

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER

INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER INDIVIDUELLE BEHANDLINGSFRISTER: PROSEDYRE FOR BEHANDLING AV HENVISNINGER Stjørdal 06.08.2004 1 Formål Prosedyren for behandling av nyhenvisninger skal sikre at pasientenes lovfestede rettigheter blir

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunal regi Myndighetenes forventninger Bergen 28.05.13 Jo Kåre Herfjord, assisterende fylkeslege Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsminister 2008-2009 Samhandlingsreformen

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Finansinntekter og finanskostflader 27 299 11 688 Renteinntekt 356 739 Rentekostnader 26 943 10 949 Netto finansposter

Finansinntekter og finanskostflader 27 299 11 688 Renteinntekt 356 739 Rentekostnader 26 943 10 949 Netto finansposter G N S ~~STKomnetanSe AS if_i -~ -;- ResultatregflSkaP Note 2006 2005 Driftsinntekter 1 848 182, 839524 Sa~gsinntekt Driftskostflader 2 46 010 86 429 Lønnskostnad 1 578 100 861 952 Annen driftskostnad 624

Detaljer