DET NORSKEVERITAS. Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden. NorskSteinAS. Rapportnr Rev. 00,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKEVERITAS. Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden. NorskSteinAS. Rapportnr.2014-0703 Rev. 00, 2014-06-30"

Transkript

1 Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden NorskSteinAS Rapportnr Rev. 00,

2

3 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMEN DRAG INTRODUKSJON OG FORMÅL METODE RESULTATER Generelt Fauna Registreringerav nedslamming DISKUSJON Nedslammingog mengdepartikleri vannet Rødlistedefauna Effekterav nedslammingpåfauna REFERANSER DNV Referansenr.: Dato: Sideii av ii

4 1 KONKLUDERENDE SAMMEN DRAG DNV GL har på vegneav Norsk SteinAS utført en visuell undersøkelseav sjøbunnenved ulike lokaliteter i Sandsfjorden(Midtsund, Straumbergsundetog Bjørnavågen). Undersøkelsenble utført ved hjelp av fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) og haddespesieltfokus på å kartlegge eventuelltilstedeværelseav koraller. Generellefunn: - Detbleregistrertrødlistedekorallerpå4 av10 lokaliteterundersøkt. I Midtsundetbesto funneneav smårevformasjonermedlophelia pertusaog Paragorgia arborea. Påde tre andrelokasjonenedreide funnenesegom enkeltindividerav henholdsvisl. pertusa, P. arboreaog Swiftiapallida. - Koralleneble registrertpåbergveggerved70-95 metersdyp og virket friske. - Mengdesedimenteringbar preg av å værenoe høyerei områderi nærhetenav Norsk Steinsin virksomhet,utenat detteer kvantifisert. - Basert på helsetilstandtil koraller observerti Sandsfjorden(genereltgod), derestoleranse for nedslamming,deresavstandfra utslippspunktsamt utslippshistorikkvirker det lite sannsynligat overlevelseav de observertekorallenei særliggradvil påvirkes av utslipp fra NorskStein. 2 INTRODUKSJON OG FORMÅL Norsk Stein AS er en av Europas størsteleverandørerav bygningsmaterialerog har flere steinbruddi Norge. SteinbruddetJelsavedBerakvami Suldal(Figur 2-1), harover25 årshistorie oglevererårlig omtrent10millioner tonntilslagtil europeiskemarkeder. Bergartengranodioritt som leveresfra Jelsabrukesblant anneti betong og asfaltindustrien,ved skinneleggingtil veifundamenteringog vannkonstruksjoneron- og offshore. I hele driftsperiodenhar det vært tilførsel av mineralskerestprodukterfra driftsområdetog steinbruddetil sjøenved diffus avrenningfra bruddet,prosessvannvia ledning og utfylling fra land i Kvednavika.Norsk Stein har nylig fått tillatelse til å slippeut prosessvann(og diffus avrenning)via ledningpå 10 m dyp i Kvednavika.Kravet i utslippstillatelsener at dettevannet ikke skal inneholdemer enn 100 mg/l suspendertstoff i gjennomsnittpå årsbasis.i tillegg har Norsk Stein tillatelsetil å fylle ut fra land i Kvednavikaoverskuddsmassemedkornstørrelsefra leire og opp til 2mm (kalt 0/2-fraksjon), med en årlig mengdepå maksimalt tonn. Utfyllingen skjer fra land innersti vika. Det er etablerten siltgardin på utsidensom skal hindre spredning av mineralske partikler i overflatevannetfra Kvednavika til selve Sandsfjorden. Tillatelsener basertpåenårlig produksjonav 10 mill. tonnper år. I Sandsfjordener det tidligereregistrertkoralleri Midtsundetsamtved Bjørnavågen.I vilkår for utslippstillatelsehar Fylkesmanneni Rogaland satt frem krav om at det skal utføres en kartleggingav dagenstilstand på sjøbunneni nærområdetil Norsk Stein, med særligfokus på koraller (se Figur 2-2). Tidligere resipientundersøkelserog modellering av partikkelspredning utført av NIVA har konkludertat det ikke kansannsynliggjøresat turbiditet,somfølgeav utslipp fra Norsk Stein as, kan påvirke korallenei Midtsundet.I følge Fylkesmanneni Rogalandbør Dato: Side1 av 12

5 korallforekomsteri Midtsundet fungere som et referanseområdefor et eventuelt korallrev i Straumbergsundet.Det er ønskelig at en visuell undersøkelseidentifisererom det foregår en nedslammingav korallenemedmineralskmateriale.målsettingenved kartleggingbør værebåde ut fra taksonomiskkunnskapå identifiserehvilke artersombefinnersegi sundenei Sandsfjorden og kunne ut fra kjennskap til deres økologi si noe om hvor følsomme de er for partikkelpåvirkning. DNV GL utførte en visuel undersøkelseav utvalgte lokaliteter i Sandsfjorden,med fokus på koralleri februar2014.funnfra undersøkelsener presenterti dennerapporten. Figur 2-1: NorskSteinASpå Berakvam. Dato: Side2 av 12

6 Figur 2-2: Kart overresipientensomviserregistrertkorallrev i Midtsundsamtområdetder kartlegging av marinenaturtyper(medfokuspå korall) var ønsket(kart fra anbudstekst /fiskeridirektoratets kartverktøy). 3 METODE Feltarbeideti Sandsfjordenble utført i perioden25-27/ Arbeidet ble utført fra fartøyet «Scallop»(Kvitsøy Sjøtjenester).Personellsomvar medvar: TormodGlette, DNV GL Prosjektleder Øyvind Fjukmoen,DNV GL ROV pilot/biolog Tom RogerBørvik, Kvitsøy Sjøtjenester,båtfører ROV (RemotelyOperatedVehicle) som ble benyttetunderkartleggingenvar av typenseabotix vlbv300. Omtrentlig posisjonsangivelsetil undervannsfarkost ble registrert basert på beregningerfra overflatefartøysgpsposisjoni OLEX kartplotter. Til sammen ble 10ulike områderi Sandsfjordenundersøktvisuelt med ROV (se Figur 3-2 og Tabell 3-1). Videomaterialefra hvert stedble samletinn og er lagret i DNV GL s arkiver. På hvert undersøkelsesområdeble havbunnenlangs hele dybdeintervallet som fantes filmet. Fjellvegger ble undersøkt vertikalt og horisontalt for å sjekke om det kunne være korallforekomster. Funn av svamp og andre faunagrupper ble og registrert. Mengde sedimentering/nedslammingpådeulike lokaliteterble undersøkt. Dato: Side3 av 12

7 Figur 3-1: Fartøyog ROVtypebrukt underkartleggingi Sandsfjordenfebruar Figur 3-2: Kart over undersøkteområderi Sandsfjorden. Tabell 3-1: Tabelloverposisjonerfor utsettingog opptakrov. Dato: Side4 av 12

8 Survey# Område ROV ned ROV opp 0 Strømbergsundet Nord 59*23.336Nord, - 006*03.660Øst 1 Sørav Tjørnanesgrunnen 59*22.141Nord, 59*22.064Nord, 006*02.208Øst 006*02.194Øst 2 Nord av Tjørnanesgrunnen 59*22.360Nord, 59*22.329Nord, 006*02.525Øst 006*02.410Øst 3 Nordvestav Kvernavika 59*22.625Nord, 59*22.671Nord, 006*02.669Øst 006*02.385Øst 4 Østav Kviteholmen 59*22.767Nord, 59*22.819Nord, 006*02.576Øst 006*02.693Øst 5 Strømbergsundet Sør,Vestside 59*23.009Nord, 59*23.009Nord, 006*03.449Øst 006*03.449Øst 6 Strømbergsundet Sør,Østside 59*23.090Nord, 59*23.100Nord, 006*03.267Øst 006*03.281Øst 7 Kjelvikneset 59*22.819Nord, 59*22.813Nord, 006* Øst 006*02.926Øst 8 Midtsundetsør 59*23.188Nord, 59*23.175Nord, 006*02.335Øst 006*02.364Øst 9 Nordøstav Bjørnavågen 59*23.159Nord, 59*23.140Nord, 006*01.563Øst 006*01.452Øst 4 RESULTATER 4.1 Generelt Undersøkelsenomfattet områderfra sublittoralen(undertidevannssonen ) nedtil flat sjøbunni de dypestedeler av Sandsfjorden.Det undersøktesubstratetvarierte fra grus/ sandtil blokker og fjellvegger og sjøbunndominertav mudder.det ble registrertet genereltrikt dyreliv på bunnen av Sandsfjorden.Faunatypervariertefra stedtil stedavhengigav dyp og strømeksponeringsamt tilgjengeligsubstrat. 4.2 Fauna Det ble registrertrødlistedekorallerpå4 av de undersøktelokalitetene (rødlistedei kategorintnærtruet i henhold til Norsk Rødlistefor arter,kolås, Viken et. al., 2010). Funn av koraller er presenterti Tabell4-1 og Figur 4-1. De størstefunn av korallerble gjort i område5. Her var detto lokalt avgrensedeforekomsterav Lophelia med kolonier som bredte seg utover områderpå henholdsvis<15 m 2 og 15-25m 2 totalt sett.det størsteområdethaddeomtrent30 cm revstruktur underde levendelopheliakolonienesomsammendannetet tynt rev påbergveggen. Koraller ble funnetlangsbergveggerpå metersdyp, det er tydelig at vannmasserpå dettedypethadde vanntemperaturerog strømeksponeringsom var foretrukket av koraller. De fleste koraller ble funnet på bergvegger1-2 meter over flat havbunnog oftest på utstikkereav bergveggerhvor strømgjerneforsterkes. Korallenespreferansefor disseområdenekantrolig forklaresav at detvil væregunstigtilgang påfødepartiklersomkorallenelivnærersegav her.korallenei Sandsfjorden virket å være friske. Sjøtreetved område4 kan være interessantå overvåkemed tanke på nedslamming. Observasjonenesannsynli gjør at det finnes flere Lophelia og Paragorgia samt spredte forekomsterav Swiftia pallida på utstikkendebergveggerundt metersdyp. Det ble ikke registrertkoraller ved Bjørnavågeni denneundersøkelsen, selv om det ble gjort funn av koraller Dato: Side5 av 12

9 her av Statnetti 2012.Da DNV GL undersøktelokalitetenble det funnet enkelteoppstikkende strukturerav berggrunnmed påveksterav viftesvamp(phakellia) og Antho dichotomasvamp som kan likne noe på forgrenedekoraller. Det bør verifisereshva de tidligere korallfunnenei detteområdetbestårav. Tabell 4-1: Registreringerav rødlistedekoraller på undersøktelokaliteter i Sandsfjorden. Område Korallregistreringer Andrekommentarer MidtsundetSør Strømbergsundet Sør,Østside(omr 5) Øst av Kviteholmen (omr.4) Nordvest av Kvernavika(omr 3) Flere kolonier Lophelia pertusa, hvit og orange fargetype ved 80 meters dyp. Genereltgod helsetilstand.2 hovedområder langs bergveggen.områdea (mot øst): 5 Paragorgia individer, 3 frittstående Lopheliakolonier(0,25-0,5m2)samt15-25 m2 område/revmedflere mindrekolonier. Underliggenderev struktur ca 30 cm høy. OmrådeB (10 metervestfor områdea): 2 Paragorgia individer samt sammenhengendeområde med ~15 små kolonier (25*25*25cm) Lophelia på bergveggen.ikke underliggendeeldre revstruktur. Lophelia pertusakoloni (~0,5*1,0m), hvit type, god kondisjon på fjellvegg ca 70 metersdyp. Sjøtre,Paragorgiaarboreapå bergvegg90 m dyp. Individer av korallen Swiftia pallida på berg,90 m dyp. Relativt kraftig strøm ved ustikkende bergvegg, her var korallenetettest. - Posisjonsjøtre: 59* Nord, 006* Øst Omtrent160 meterfra utsideav siltgardin, tydelig mer nedslammetbergveggennandre lokaliteter. Steinblokkerog fjellveggerpå de undersøktelokalitetenehaddegenerelt spredteforekomsterav hardbunnssvamper(phakellia, Axinella, Hymedesmia,Mycale, og Antho dichotoma) samt crinoider (sjøliljer). På havbunnengenereltble det registrert spredtetil høye forekomster av sjøpølse (Parastichopus tremulus) bløtbunnmuddersjøroser (Bolocera tuedidae) og reker (Pandalusspp.). På bløtbunnsområdergenereltvar det flekkvise tettheterav sjøfjær(virgularia mirabilis og Funiculinaquadrangularis). Dato: Side6 av 12

10 Figur 4-1: Kart somviserkorallfunnpå undersøktelokaliteteri Sandsfjorden Registreringer av nedslamming Det ble observertnoe mer nedslammingi områdenei nærhetenav Norsk Stein, da spesielti områdene2, 3 og 7, ennpå stasjonerlengerbort fra anlegget.mengdesedimenteringpå de ulike stederavhengerav helningsgradpå terrengetog småskalavariasjoneri strømstyrke.figur 4-2 visernoenlundesammenlignbarehorisontaleflater fra deulike områdene. Dato: Side7 av 12

11 Strømbergsundet Nord Omr. 01 Omr. 02 Omr. 03 Omr. 04 Omr. 05 Omr. 06 Omr. 07 Midtsund Straumbergsundet Nord Bjørnavågen170 m Figur 4-2: Bilder avhorisontalebergflatertatt påulikelokaliteter,50-65metersdyp.nedersteto bilder viser sedimenteringpå svampveddeytre stasjonerstraumbergsundetnord og Bjørnavågen(170meterdyp). Dato: Side8 av 12

12 Det er vanskeligå gjørenøyaktigesammenligningerav mengdesedimentering/nedslammingpå de ulike lokalitetenebasertpå videomaterialetsamletinn under dennekartleggingen.å skille naturlig sedimenteringfra eventuellpåvirkningfra Norsk Steiner ogsåproblematiskda fargenpå materialet som sedimenteresligner på det som kan forventes av naturlig sedimentering. Områdene2, 3 og spesielt 7 hadde bergveggermed belegg av mer gråfarget materiale sammenlignetmed de andrestasjoner, mensfargen på sedimenteringenvirket å værenoe mer brunfargetpå de ytre stasjoner. En interessantobservasjonvar at det ble registrert svært få hardbunnssvamp(somfor eksempelviftesvamp,phakellia) på stasjonenrett utenforsiltgardinen (område3). Svampfiltrerer vannmasseneog vil kunneværesårbareovenfornedslamming.det er forventet å se effekter på bunnenså nærtsom 160 meterfra utslippspunktetsom område3 var. Bilder av svampi Figur 4-2 viser sedimenteringpå svampfra de ytre stasjoner.det er tydelig at det forekommeren del nedslamming i Sandsfjorden,hvor mye av dettesom er naturlig og hvor mye somstammerfra Norsk Steinsin virksomheter imidlertid vanskeligå slåfastbasertpå funn i denneundersøkelsen. Det forventesgenereltganskehøyrateav naturligsedimenteringi fjorder. 5 DISKUSJON 5.1 Nedslammingog mengdepartikler i vannet NIVA (2013) har gjort en studieav partikkelspredningfra Norsk Stein sitt anlegg.i studienble det modellertspredningav sedimentsamtgjort In situ målingerav turbiditet. Det ble ogsågjort analyser av bløtbunnnsfauna.hovedkonklusjonerfra studienvar at mankanforventepartikler fra virksomhetenover et betydeligområde,men at høyerepartikkelkonsentrasjoner (~10 mg/l) kun forekommeri nærhetenav anlegget.oppmot 1 km ut fra anleggetpåtversav fjordenog oppmot 2 km oppover i Straumbergsundet.Resultat fra modelleringener presenterti Figur 5-1. Da DNVGL filmet medrov ble det ikke registrerttydelig forhøyedemengderpartikleri vannetpå noenav lokalitetene.utstrekningav tydelig nedslammetsjøbunn(spesieltområde3 i nærhetenav siltgardin)virker sammenfallegodtmedmodellertpartikkelinnholdsomvist i Figur 5-1. Metoder for å finne ut mer om sedimenteringeni Sandsfjordenkan omfatte sedimentfellerog analyserav for eksempelmengdeorganiskmaterialeeller elektronmikroskoperingav partikler (utsprengtepartikler vil være annerledesenn naturlige partikler). For å finne ut hvor langt partiklerkanspresfra anleggetkandettilsettessåkaltetracerei utslippsrør.detteer partiklermed særegn egenskapersomvil gjenkjennesi prøvemateriale. Dato: Side9 av 12

13 Figur 5-1: Modelleringsresultatfra NIVA (2013)somvisermaksimaltpartikkelinnholdlangsbunnved utslippfra NorskStein,Sandsfjorden.Fargeskalaenangir partikkelkonsentrasjonimg/l. Denenebenytter kalibreringsfaktorpå 1,7 (venstreskala)og gir nedregrensefor konsentrasjonene. Denandrebenytteren kalibreringsfaktorpå 5 (høyreskala)og gir enøvregrensefor konsentrasjonene. 5.2 Rødlistedefauna Det ble registrert rødlistede koraller i Sandsfjordenved 4 lokaliteter. Tilstedeværelseav rødlistede arter brukes ofte i forvaltningssammenhengtil å si noe om et områdes konservasjonsverdi.norskerødlisterfor arter og naturtyperforholder segtil Den internasjonale naturvernorganisasjonen(iucn) sine retningslinjer for rødlisting, hvor arter klassifiserestil kategorierbasertpå en vurdert risiko for utdøing.artenelopheliapertusa, Paragorgiaarborea og Swiftia pallida som er funneti Sandsfjordener alle klassifiserti kategorint, «NærTruet» i Norsk Rødlistefor arter (Kolås et.al, 2010). Rødlisting av fauna sier ingenting om faunaens toleranseovenforfor eksempelsedimentering. Sjøfjærsamfunnsomble observerti Sandsfjordenkanregneså falle inn underdettruedeospar habitatet«seapen and burrowing megafauna»(ospar, 2010), da spesielti områderhvor det forekommer mye sjøfjær sammen med sjøkreps (Nephrops norvegicus). Det er fortsatt usikkerheterom hvorvidt habitattypenbør gjelde på sammemåte som habitattyperoppført i Norsk rødliste for naturtyper(sjøfjærsamfunn er ikke nevnt i denne).i DNV GL s erfaring er havbunnmedsjøfjærrelativt vanlig i fjorder medmudderbunn. Dato: Side10av 12

14 5.3 Effekter av nedslammingpå fauna Det ble i NIVA (2013) konkludert med at bløtbunnssamfunnenepå de undersøktestasjonene (nærmeste~1 km fra utslipp fra Norsk Stein) var friske og at man ikke kunne se negativ påvirkning fra eventueltnedslammingav bløtbunnsbunnshabitater. For koraller ble det trukket frem at det sannsynligviskan forventes periodevis høye turbiditetsverdier(over 15 mg/l) i Straumbergsundet,men ikke i Midtsundet. Det ble antatt at overlevelse av koraller i Straumbergsundet ikke vil bli påvirket av utslippetfra Norsk Stein, men at datagrunnlagetfor denneantagelsenvar lite. Det foreligger genereltlite litteratur som beskriver påvirkning på koraller fra bergverksindustri, mennyerestudierfra offshoreboreoperasjonergir nyttig informasjonom korallerstoleransefor nedslamming.sedimenteringog tildekking av levendekorallerpolypperog coenosarc(coralhud) regnessom en av de størstetruslenemot levendekorallrev fra boring (Mortensen,et al. 2001; White et al., 2005; Thiem et al., 2006; Kiriakoulakis et al., 2007; Davies et al., 2008). I følge Brookeet., al (2009)vil Lopheliakoraller kunnefå redusertoverlevelsedersomdeblir utsattfor partikkelkonsentrasjoner over54 mg/l i 14 dager.effektstudierharblitt utført pålopheliapertusa toleransefor borekaks(larsson og Purser, 2011). Dette laboratorieeksperimentet inkluderte nedslamming,coenosarctap (= tap av hud), dødelighetog vekst. Genereltfunnenevar som følger: - Coenosarc tap: Andelen av korallfragmenter som mistet coenosarcvar signifikant påvirketav sedimentbelastning. - Dødelighetenøktemedsedimentbelastning(0,5%og 3,7%ved eksponeringsnivåer på6,5 og 19 mm henholdsvisoverenperiodepå21 dager). - Vekstenvar ikke påvirket av sedimentbelastningpå tidsskalaenundersøkelsenvarte (21 dager). Studientrakk frem sedimentbelastningog varighet av utslippet som de viktigste faktorenepå coenosarctapog dødelighetav Lopheliapertusa. I veileder for overvåking av korallsamfunni forbindelsemed boreaktiviteter(olf, 2012) er grensefor forventet «signifikant konsekvens»på koraller fra nedslammingsatt til 3-10 mm sedimentasjon. Avhengigav korallens tilstandog sannsynlighetfor treff på korallenvil manogså kunneregneut en total miljørisiko for spesifikkekorallstrukturer.en ny studieav Allers et., al. (2013) hevder at Lophelia pertusa trolig er vesentlig mer hardfør med tanke på sedimentasjonsstressi form av eksponeringover kort tid, enn man tidligere har antatt. Det foreligger imidlertid ingen studier på langtidseffekterpå Lophelia pertusa eller Paragorgia arborea fra nedslamming.moderat økt sedimentasjonover lengre perioder på koraller kan muligensforventeså påvirkefekunditet(fruktbarhet)og helsetilstandgrunnetøkt energiforbruk, mendetteforeliggerdetlite datapå. Basertpå helsetilstandtil koraller observerti Sandsfjorden(genereltgod), og deresavstandfra utslippspunktsamt utslippshistorikkvirker det lite sannsynligat overlevelseav de observerte korallenei særlig grad vil påvirkesav utslipp fra Norsk Stein. Modellertesedimentasjonsrater (NIVA, 2013)indikererlav risiko for nedlammingav korallsamfunni Sandsfjorden, medunntak av innenfor umiddelbar nærhetav virksomheten. Individet av sjøtre (Paragorgia) som ble observertved KviteholmenØst(omr. 4) virket å ha godhelsetilstand.eventuellelangtidseffekter på sjøtreet i dette området kan være interessant å følge opp under eventuelle etterkantundersøkelser. Dato: Side11av 12

15 6 REFERANSER Allers et.,al, 2013.Resistanceof Lopheliapertusatocoveragebysedimentandpetroleumdrill cuttings. MarinePollutionBulletin 15;74(1): Davies,A.J., Wisshak,M., Orr, J.C.,andMurray Roberts,J.,2008.Predictingsuitablehabitatfor thecoldwatercorallopheliapertusa(scleratinia).deep-searesearchi, 55, DNV (For NorskOlje oggass).monitoring of drilling activitiesin areaswith presenceof cold watercorals.reportno: ErftemeijerPLA, Riegl B, HoeksemaBW, ToddPA Environmentalimpactsof dredgingandother sedimentdisturbancesoncorals:a review. Marine Pollution Bulletin 64: Kiriakoulakis,K., Freiwald,A., Fisher,E., Wolff, G.A., 2007.Organicmatterquality andsupplyto deepwatercoral/moundsystemsof thenw EuropeanContinentalMargin.InternationalJournalof Earth Sciences,96 (1), Kålås,J.A., Viken, Å., Henriksen,S. og Skjelseth,S.(red.).2010.Norsk rødlistefor arter2010. Artsdatabanken,Norge. Larsson& Purser,2011.Sedimentationon thecold-watercorallopheliapertusa:cleaningefficiency from naturalsedimentsanddrill cuttings.marinepollutionbulletin 62 (2011) Mortensen,P.B., Hovland,M.T., Fosså,J.H.,andFurevik,D.M., 2001.Distribution,abundanceandsize of Lopheliapertusacoralreefsin mid-norwayin relationto seabedcharacteristics.journalof themarine Biological Associationof theunitedkingdom,81, NIVA Resipientundersøkelse i Sandsfjordeni Rogalandog modelleringavpartikkelspredningfra NorskSteinsitt anlegg.niva rapportnummer OSPAR.2010.OSPARRecommendation2010/11on furtheringthe protectionandrestorationof sea-pen andburrowingmegafaunacommunitiesin theosparmaritime Area.OSPAR10/23/1-E, Annex33 Thiem,Ø., Ravagnan,E., Fossa, J.H.,Berntsen,J.,2006.Foodsupply mechanismsfor cold-watercorals alonga continentalshelfedge.journalof MarineSystems26, White, M., Mohn, C., destigter,h., Mottram,G., 2005.Deep-watercoraldevelopmentasafunctionof hydrodynamicsandsurfaceproductivityaround thesubmarinebanksof therockalltrough,ne Atlantic. In: Freiwald,A., Roberts,J.M. (Eds.),Cold-WaterCoralsandEcosystems.Springer,Berlin/Heidelberg, pp Dato: Side12av 12

16 Det NorskeVeritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Globalimpactfor a safeandsustainablefuture: Besøk vår internettside for mer informasjon:

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet

DET NORSKE VERITAS. Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst. Olje- og energidepartementet Rapport Miljørisikoanalyse for Nordområdene - Barentshavet sørøst Olje- og energidepartementet Rapportnr./DNV Referansenr.: 2012-1314 / 14T4MM9-16 Rev. 0, 2012-09-20 Miljørisikoanalyse for Nordområdene

Detaljer

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard

Førdefjorden. Måleprogram for tilleggsundersøkelser. Tone Nøklegaard Måleprogram for tilleggsundersøkelser Tone Nøklegaard (tone.noklegaard@dnv.com) Det Norske Veritas (DNV)- Miljøovervåking DNV er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global

Detaljer

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet

Korallførekomster viktige økosystem i sjø. Tina Kutti Havforskningsinstituttet Korallførekomster viktige økosystem i sjø Tina Kutti Havforskningsinstituttet Dagskonferanse - Naturmangfold i sjø - Bergen 19 januar 2016 Korallførekomster viktige økosystem i sjø Inndeling: Kaldtvannskorallrev

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009

Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark. Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Forvaltningsplan for marine verdier i Ytre Hvaler nasjonalpark Resultat av arbeidsmøtet april 2009 Resultat 1) Fastsette naturkvaliteter/ økosystemer som skal bevares 2) Definere bevaringsmål 3) Identifisere

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Runde februar 2011. Roger Kvalsund og AnneLise Chapman

Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Runde februar 2011. Roger Kvalsund og AnneLise Chapman Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Oppdrag for Miljøavdelinga hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal Runde februar 2011 Roger Kvalsund og AnneLise Chapman Konklusjon: Videofilmane

Detaljer

Miljøverdi og marine naturtyper

Miljøverdi og marine naturtyper Miljøverdi og marine naturtyper Metodebeskrivelse Pål Buhl-Mortensen 18/10/2011 Miljøverdi og marine naturtyper Datagrunnlag Datagrunnlaget er hovedsakelig fra to kilder: Havforskningsinstituttets koralldatabase

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet Hva observeres og dokumenteres søppel gjør det noe at det ligger søppel på bunnen? Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet SØPPEL et stort internasjonalt problem 5-10 millioner tonn hvert år Søppel

Detaljer

Norsk institutt for vannforskning. NOTAT 20. juli 2008

Norsk institutt for vannforskning. NOTAT 20. juli 2008 NOTAT 20. juli 2008 Undersøkelse for å avdekke eventuelle forekomster av korallrev ved Engebøfjellet, Naustdal kommune. Utarbeidet av Are Pedersen, NIVA Sammenfatning. Det ble ikke registrert rev-byggende

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Einar Haualand, Fylkesmannen i Rogaland Bjørn W. Østerhus, Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringen Stavanger 28. oktober

Detaljer

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen

FHF Strategisamling 2. juni Pia Kupka Hansen FHF Strategisamling 2. juni 2010 Pia Kupka Hansen Miljøvirkninger av utslipp av næringssalter og organisk stoff før og nå Hvordan vi løste problemene tidligere Pågående forskning Fremtidige miljøpåvirkninger

Detaljer

Korallrevene i Trondheimsfjorden

Korallrevene i Trondheimsfjorden Korallrevene i Trondheimsfjorden Dypvanns-korallrevene Store Barriererev langs Australias østkyst er verdens største korallrev, og er veldig godt kjent. Men også langs norskekysten ligger mange mektige

Detaljer

Kartlegging og overvåkning av korallrev

Kartlegging og overvåkning av korallrev K a p i t t e l 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev 5 Kartlegging og overvåkning av korallrev Korallkartlegging og vurdering av tilstand ble gjennomført med FF G.O. Sars 7. 23. juli 2003. Kartleggingen

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Tanker rundt forundersøkelsen. AKVA Midt Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, Livet i havet vårt felles ansvar

Tanker rundt forundersøkelsen. AKVA Midt Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, Livet i havet vårt felles ansvar AKVA Midt 2017 Tanker rundt forundersøkelsen Henrik Rye Jakobsen Kristiansund, 19.04.2017 Pågående regelverksutvikling - forurensings-, akvakulturdrifts, tildelingsregelverk m.m. NFD og KLD har gitt F.dir.

Detaljer

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser

Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser Sjødeponi i Førdefjorden NIVAs analyser ved 1. Partikler, utsynking og partikkelspredning 2. Vil partikler fra deponiet ha konsekvenser for livet i de øvre vannmassene? 1 200-340 m 2 1. Partikler finnes

Detaljer

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning Guttorm N. Christensen NUSSIR og Ulveryggen kobberforekomst, Kvalsund kommune, Finnmark Feltet oppdaget på 1970-tallet og er en av

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013

Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Sedimentovervåking og grunnlagsundersøkelser 2013 Norskehavet - Grunnlagsundersøkelser Region 9 - Overvåking og grunnlagsundersøkelser Region 10 - Grunnlagsundersøkelser Sam Arne Nøland 21.okt. 2014 1

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi

Rapport. Partikkelspredning fra Jelkremsneset. Forfatter Øyvind Knutsen. SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi - Fortrolig Rapport Partikkelspredning fra Jelkremsneset Forfatter Øyvind Knutsen SINTEF Fiskeri og havbruk AS Marin Ressursteknologi 20-04-5 Historikk DATO SBESKRIVELSE 20-04-5 2 av!invalid Innholdsfortegnelse

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av ålegras. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Foruresent grunn/006-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER

OIL & GAS. Hyme og Morvin Sediment og visuell overvåking. 12 October Ungraded. 12 October 2016 SAFER, SMARTER, GREENER OIL & GAS Hyme og Morvin 2015 Sediment og visuell overvåking 1 SAFER, SMARTER, GREENER Program visuelt Hyme og Morvin har forekomster av koraller Potensiell fare for ødeleggelse av koraller ved grabbing

Detaljer

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen-

Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- Bruk av koralldata i forvaltningen - En brukerundersøkelse gjennomført av Geodatagruppen- MAREANO konferansen 2017 Ingunn Limstrand; leder av Geodatagruppa (Miljødirektoratet) Mandat MAREANOs Geodatagruppe

Detaljer

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen

Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak NOTAT Effekter av petroleumsvirksomhet på bunnfauna i Nordsjøen Utført av Akvaplan-niva AS for faggruppen for Nordsjøen 20.05.2010 TA-nummer: 2658/2010

Detaljer

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord,

Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, Tilstandsregistrering Ålegrass, Indre Viksfjord, 29.09.2017 TILSTANDSREGISTRERING ÅLEGRASS, INDRE VIKSFJORD, 29.09.2017 SIDE 1 Innledning Ålegrass inngår som et av de biologiske kvalitetselementene som

Detaljer

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006 MAREANO-biomangfold Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså Foreløpige resultater fra 2006 Hvor, hva og hvordan materialet er samlet inn Resultater fra videoundersøkelsene Effekter av fiskeri på økosystemet Eksempler

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger

Detaljer

Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett

Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett RAPPORT MA 12-10 Sigfrid Tangen og Inge Fossen Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett Kunnskapsstatus og et første skritt mot en konsekvensanalyse 1 Forfatter/Møreforsking Marin

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Din ref: Vår ref: Dato:

Din ref: Vår ref: Dato: Miljødirektoratet Postboks 5672 Torgarden 7485 Trondheim Din ref: Vår ref: Dato: 14.09.2017 Attn.: Michaela Ersvik Søknad om tillatelse til installasjon av undervannsinnretninger, rørledninger og kontrollkabel

Detaljer

Visuell kartlegging. Victoria feltet. Tor Jensen 28 October 2009

Visuell kartlegging. Victoria feltet. Tor Jensen 28 October 2009 Victoria feltet Tor Jensen http://projects.dnv.com/mod 2 3 4 Hvordan overvåke korallområder i praksis? Kjemi Koraller Bunnfauna Sedimente r 5 Ennå ikke utarbeide retningslinjer (annet enn NS) Vanskelig

Detaljer

Grieg Seafood Rogaland AS

Grieg Seafood Rogaland AS RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst Konsekvenser for villaks i nasjonal laksefjord Grieg Seafood Rogaland AS Flytting av produksjonsvolum fra Foldøy Øst, Konsekvenser

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen Nye NS9410:2016 Miljøseminar Florø 2016 10.02.16 Pia Kupka Hansen Norsk Standard NS9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Primært påvirkning av organisk utslipp Første utgave

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Sedimentovervåking Martin Linge 2015

Sedimentovervåking Martin Linge 2015 OIL & GAS Sedimentovervåking Martin Linge 2015 Forum 18.10.2016 Sam Arne Nøland 1 SAFER, SMARTER, GREENER Martin Linge Martin Linge er et felt under utbygging i blokk 29/6, tett opp til britisk sektor

Detaljer

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser

Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Historisk spredning fra sjødeponi i Repparfjorden og muligheter for å ta ut mer metall fra nye avgangsmasser Kristine B. Pedersen kbo@akvaplan.niva.no Finansiering: NFR og ENI Norge AS Repparfjorden historisk

Detaljer

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser

Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser Engebøprosjektet Informasjonsmøte om tilleggsundersøkelser Naustdal 29. oktober 2014 Exploration and production of high-end minerals and metals Nordic Mining ASA N-0250 Oslo Norway Tel +47 22 94 77 90

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Visuell kartlegging av Askeladd Beta:

Visuell kartlegging av Askeladd Beta: Visuell kartlegging av Askeladd Beta: Rapport til Rapport no.: 00-55 september 00 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta 00-55.0 Sammendrag....0 Innledning.... Bakgrunn.... Hensikt... 3.0 Materiale

Detaljer

Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen

Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen Koraller - sårbarhet, kartlegging og overvåking Pål Buhl-Mortensen Sårbare habitater - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle habitater - Opprettholder høyt biomangfold

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Innhenting av prøver NOTAT Oppdrag E39 Kristiansand vest - Søgne øst Kunde Nye Veier Notat nr. 011 Sedimentundersøkelser Dato 06.01.2017 Til Nye Veier Fra Paul Andreas Aakerøy, Geir Frode Langlo, Per Kristian Røhr 1. Bakgrunn

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Dialogen om Skjerstadfjorden

Dialogen om Skjerstadfjorden Dialogen om Skjerstadfjorden 2007-2016 Fellesuttalelse fra Fjordfiskerne og Salten Aqua AS. 1. Kommunene Saltdal, Fauske og Bodø må samarbeide om en felles arealplan for Skjerstadfjorden. Arealplanen må

Detaljer

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett All domestisert oppdrett av dyr skaper påvirkning! Akvatisk mat produksjon har stor potensiale at bli økologisk bærekraftig

Detaljer

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F ELDJARN FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN" INTERN TOKTRAPPORT Bergen 31 oktober 1983 kl. 12.00 Bergen 25 november 1983 kl. 21.00 Øst-Grønland Undersøke

Detaljer

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Miljødirektoratets krav til fjernmåling Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017 Kravstilling før, nå og fremover Dagens krav Forurensningsloven 40 Beredskapsplikt Den som

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Sårbare naturtyper i dypet

Sårbare naturtyper i dypet Naturtyper Sårbare naturtyper i dypet Store, skjøre arter av svamp, korall og sjøfjær er karakteristiske for sårbare naturtyper på dypt vann (dypere enn ca. 50 meter). Her presenterer vi en oversikt over

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Fylkesmannen ber om at eventuell uttalelse til søknaden sendes oss innen 4 uker. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift

Fylkesmannen ber om at eventuell uttalelse til søknaden sendes oss innen 4 uker. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Randaberg kommune Søknad fra Mekjarvik Eiendom AS om tillatelse etter forurensningsloven til utfylling og pelearbeid i sjø ved Mekjarvik, Randaberg Utlegging til offentlig ettersyn Fylkesmannen i Rogaland

Detaljer

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata Pål Buhl Mortensen Havforskningsinstituttet Formål og bruksområder for standarden Informasjon

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

Detaljer

Statoil ASA. BALLAST TANK PARTICLE DISPERSION MODELLING Spredningsanalyser av partikkelutslipp i Digernessundet

Statoil ASA. BALLAST TANK PARTICLE DISPERSION MODELLING Spredningsanalyser av partikkelutslipp i Digernessundet BALLAST TANK PARTICLE DISPERSION MODELLING Spredningsanalyser av partikkelutslipp i Digernessundet Statoil ASA Rapportnr.: 2016-1198, Rev. 01 Dokumentnr.: 113A7XHL-1 Dato: 2016-12-20 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Sammenstilling av borekaksdata

Sammenstilling av borekaksdata Sammenstilling av borekaksdata I forbindelse med myndighetenes rapportering til OSPAR Øyvind Tvedten DNV, ytre miljø, Stavanger Innhold Bakgrunn OSPARs kriterier for etterlatelse av borekakshauger Datainnsamling

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland

Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland Marin Overvåking Rogaland, Hordaland og Nordland 05.02.2014 Blue Planet AS Forretningsområder Miljø og bærekraft Forretningsutvikling Konsumentbehov Klyngeutvikling Konsulent virksomhet Agenda Gjennomgang

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune

NOTAT Elvemuslingundersøkelser i Breivasselv, Grong kommune NOTAT Notat nr.: 1 06.11.2012 Dato Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/ Anton Rikstad Kopi til: Fra: Lars Erik Andersen Sweco Norge AS Bakgrunn: Sommeren 2011 ble det påvist et individ av elvemusling i Breivasselv,

Detaljer

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015 FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann

Detaljer

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde

Høring av forslag til utlysning av blokker i 21. konsesjonsrunde Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2010/3571 ART-MA-CO 30.04.2010 Arkivkode: 632.110 Høring av forslag til utlysning av blokker i 21.

Detaljer

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning

Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning Stad skipstunnel Vurdering av naturmangfold i sjø i forhold til naturmangfoldloven 8-12 Notat Reguleringsplan med konsekvensutredning NOTAT Oppdragsgiver: Dr Techn Olav Olsen As Oppdrag: 604253-06 Kystverket

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn

Innholdsfortegnelse. Miljøovervåking i Kirkebukten. Bergen kommune. Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn Bergen kommune Miljøovervåking i Kirkebukten Plan for overvåking etter tiltak i forurenset sjøbunn COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger

Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger OIL & GAS Industriveileder for prøvetaking av borekakshauger Oppdatering til versjon 4 Øyvind Tvedten 1 Forum 19. oktober for offshore 2016 miljøovervåking SAFER, SMARTER, GREENER Bakgrunn Veileder først

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Miljørisikovurderinger for ballastering med jernmalm i Digernessundet

Miljørisikovurderinger for ballastering med jernmalm i Digernessundet jernmalm i Digernessundet Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: 2017-04-06 Side 1 av 19 Tittel: Miljørisikovurderinger for ballastering med Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Aasta Hansteen Gradering:

Detaljer