DET NORSKEVERITAS. Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden. NorskSteinAS. Rapportnr Rev. 00,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DET NORSKEVERITAS. Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden. NorskSteinAS. Rapportnr.2014-0703 Rev. 00, 2014-06-30"

Transkript

1 Rapport Undersøkelserav kaldtvannskoralleri Sandsfjorden NorskSteinAS Rapportnr Rev. 00,

2

3 Innholdsfortegnelse 1 KONKLUDERENDE SAMMEN DRAG INTRODUKSJON OG FORMÅL METODE RESULTATER Generelt Fauna Registreringerav nedslamming DISKUSJON Nedslammingog mengdepartikleri vannet Rødlistedefauna Effekterav nedslammingpåfauna REFERANSER DNV Referansenr.: Dato: Sideii av ii

4 1 KONKLUDERENDE SAMMEN DRAG DNV GL har på vegneav Norsk SteinAS utført en visuell undersøkelseav sjøbunnenved ulike lokaliteter i Sandsfjorden(Midtsund, Straumbergsundetog Bjørnavågen). Undersøkelsenble utført ved hjelp av fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) og haddespesieltfokus på å kartlegge eventuelltilstedeværelseav koraller. Generellefunn: - Detbleregistrertrødlistedekorallerpå4 av10 lokaliteterundersøkt. I Midtsundetbesto funneneav smårevformasjonermedlophelia pertusaog Paragorgia arborea. Påde tre andrelokasjonenedreide funnenesegom enkeltindividerav henholdsvisl. pertusa, P. arboreaog Swiftiapallida. - Koralleneble registrertpåbergveggerved70-95 metersdyp og virket friske. - Mengdesedimenteringbar preg av å værenoe høyerei områderi nærhetenav Norsk Steinsin virksomhet,utenat detteer kvantifisert. - Basert på helsetilstandtil koraller observerti Sandsfjorden(genereltgod), derestoleranse for nedslamming,deresavstandfra utslippspunktsamt utslippshistorikkvirker det lite sannsynligat overlevelseav de observertekorallenei særliggradvil påvirkes av utslipp fra NorskStein. 2 INTRODUKSJON OG FORMÅL Norsk Stein AS er en av Europas størsteleverandørerav bygningsmaterialerog har flere steinbruddi Norge. SteinbruddetJelsavedBerakvami Suldal(Figur 2-1), harover25 årshistorie oglevererårlig omtrent10millioner tonntilslagtil europeiskemarkeder. Bergartengranodioritt som leveresfra Jelsabrukesblant anneti betong og asfaltindustrien,ved skinneleggingtil veifundamenteringog vannkonstruksjoneron- og offshore. I hele driftsperiodenhar det vært tilførsel av mineralskerestprodukterfra driftsområdetog steinbruddetil sjøenved diffus avrenningfra bruddet,prosessvannvia ledning og utfylling fra land i Kvednavika.Norsk Stein har nylig fått tillatelse til å slippeut prosessvann(og diffus avrenning)via ledningpå 10 m dyp i Kvednavika.Kravet i utslippstillatelsener at dettevannet ikke skal inneholdemer enn 100 mg/l suspendertstoff i gjennomsnittpå årsbasis.i tillegg har Norsk Stein tillatelsetil å fylle ut fra land i Kvednavikaoverskuddsmassemedkornstørrelsefra leire og opp til 2mm (kalt 0/2-fraksjon), med en årlig mengdepå maksimalt tonn. Utfyllingen skjer fra land innersti vika. Det er etablerten siltgardin på utsidensom skal hindre spredning av mineralske partikler i overflatevannetfra Kvednavika til selve Sandsfjorden. Tillatelsener basertpåenårlig produksjonav 10 mill. tonnper år. I Sandsfjordener det tidligereregistrertkoralleri Midtsundetsamtved Bjørnavågen.I vilkår for utslippstillatelsehar Fylkesmanneni Rogaland satt frem krav om at det skal utføres en kartleggingav dagenstilstand på sjøbunneni nærområdetil Norsk Stein, med særligfokus på koraller (se Figur 2-2). Tidligere resipientundersøkelserog modellering av partikkelspredning utført av NIVA har konkludertat det ikke kansannsynliggjøresat turbiditet,somfølgeav utslipp fra Norsk Stein as, kan påvirke korallenei Midtsundet.I følge Fylkesmanneni Rogalandbør Dato: Side1 av 12

5 korallforekomsteri Midtsundet fungere som et referanseområdefor et eventuelt korallrev i Straumbergsundet.Det er ønskelig at en visuell undersøkelseidentifisererom det foregår en nedslammingav korallenemedmineralskmateriale.målsettingenved kartleggingbør værebåde ut fra taksonomiskkunnskapå identifiserehvilke artersombefinnersegi sundenei Sandsfjorden og kunne ut fra kjennskap til deres økologi si noe om hvor følsomme de er for partikkelpåvirkning. DNV GL utførte en visuel undersøkelseav utvalgte lokaliteter i Sandsfjorden,med fokus på koralleri februar2014.funnfra undersøkelsener presenterti dennerapporten. Figur 2-1: NorskSteinASpå Berakvam. Dato: Side2 av 12

6 Figur 2-2: Kart overresipientensomviserregistrertkorallrev i Midtsundsamtområdetder kartlegging av marinenaturtyper(medfokuspå korall) var ønsket(kart fra anbudstekst /fiskeridirektoratets kartverktøy). 3 METODE Feltarbeideti Sandsfjordenble utført i perioden25-27/ Arbeidet ble utført fra fartøyet «Scallop»(Kvitsøy Sjøtjenester).Personellsomvar medvar: TormodGlette, DNV GL Prosjektleder Øyvind Fjukmoen,DNV GL ROV pilot/biolog Tom RogerBørvik, Kvitsøy Sjøtjenester,båtfører ROV (RemotelyOperatedVehicle) som ble benyttetunderkartleggingenvar av typenseabotix vlbv300. Omtrentlig posisjonsangivelsetil undervannsfarkost ble registrert basert på beregningerfra overflatefartøysgpsposisjoni OLEX kartplotter. Til sammen ble 10ulike områderi Sandsfjordenundersøktvisuelt med ROV (se Figur 3-2 og Tabell 3-1). Videomaterialefra hvert stedble samletinn og er lagret i DNV GL s arkiver. På hvert undersøkelsesområdeble havbunnenlangs hele dybdeintervallet som fantes filmet. Fjellvegger ble undersøkt vertikalt og horisontalt for å sjekke om det kunne være korallforekomster. Funn av svamp og andre faunagrupper ble og registrert. Mengde sedimentering/nedslammingpådeulike lokaliteterble undersøkt. Dato: Side3 av 12

7 Figur 3-1: Fartøyog ROVtypebrukt underkartleggingi Sandsfjordenfebruar Figur 3-2: Kart over undersøkteområderi Sandsfjorden. Tabell 3-1: Tabelloverposisjonerfor utsettingog opptakrov. Dato: Side4 av 12

8 Survey# Område ROV ned ROV opp 0 Strømbergsundet Nord 59*23.336Nord, - 006*03.660Øst 1 Sørav Tjørnanesgrunnen 59*22.141Nord, 59*22.064Nord, 006*02.208Øst 006*02.194Øst 2 Nord av Tjørnanesgrunnen 59*22.360Nord, 59*22.329Nord, 006*02.525Øst 006*02.410Øst 3 Nordvestav Kvernavika 59*22.625Nord, 59*22.671Nord, 006*02.669Øst 006*02.385Øst 4 Østav Kviteholmen 59*22.767Nord, 59*22.819Nord, 006*02.576Øst 006*02.693Øst 5 Strømbergsundet Sør,Vestside 59*23.009Nord, 59*23.009Nord, 006*03.449Øst 006*03.449Øst 6 Strømbergsundet Sør,Østside 59*23.090Nord, 59*23.100Nord, 006*03.267Øst 006*03.281Øst 7 Kjelvikneset 59*22.819Nord, 59*22.813Nord, 006* Øst 006*02.926Øst 8 Midtsundetsør 59*23.188Nord, 59*23.175Nord, 006*02.335Øst 006*02.364Øst 9 Nordøstav Bjørnavågen 59*23.159Nord, 59*23.140Nord, 006*01.563Øst 006*01.452Øst 4 RESULTATER 4.1 Generelt Undersøkelsenomfattet områderfra sublittoralen(undertidevannssonen ) nedtil flat sjøbunni de dypestedeler av Sandsfjorden.Det undersøktesubstratetvarierte fra grus/ sandtil blokker og fjellvegger og sjøbunndominertav mudder.det ble registrertet genereltrikt dyreliv på bunnen av Sandsfjorden.Faunatypervariertefra stedtil stedavhengigav dyp og strømeksponeringsamt tilgjengeligsubstrat. 4.2 Fauna Det ble registrertrødlistedekorallerpå4 av de undersøktelokalitetene (rødlistedei kategorintnærtruet i henhold til Norsk Rødlistefor arter,kolås, Viken et. al., 2010). Funn av koraller er presenterti Tabell4-1 og Figur 4-1. De størstefunn av korallerble gjort i område5. Her var detto lokalt avgrensedeforekomsterav Lophelia med kolonier som bredte seg utover områderpå henholdsvis<15 m 2 og 15-25m 2 totalt sett.det størsteområdethaddeomtrent30 cm revstruktur underde levendelopheliakolonienesomsammendannetet tynt rev påbergveggen. Koraller ble funnetlangsbergveggerpå metersdyp, det er tydelig at vannmasserpå dettedypethadde vanntemperaturerog strømeksponeringsom var foretrukket av koraller. De fleste koraller ble funnet på bergvegger1-2 meter over flat havbunnog oftest på utstikkereav bergveggerhvor strømgjerneforsterkes. Korallenespreferansefor disseområdenekantrolig forklaresav at detvil væregunstigtilgang påfødepartiklersomkorallenelivnærersegav her.korallenei Sandsfjorden virket å være friske. Sjøtreetved område4 kan være interessantå overvåkemed tanke på nedslamming. Observasjonenesannsynli gjør at det finnes flere Lophelia og Paragorgia samt spredte forekomsterav Swiftia pallida på utstikkendebergveggerundt metersdyp. Det ble ikke registrertkoraller ved Bjørnavågeni denneundersøkelsen, selv om det ble gjort funn av koraller Dato: Side5 av 12

9 her av Statnetti 2012.Da DNV GL undersøktelokalitetenble det funnet enkelteoppstikkende strukturerav berggrunnmed påveksterav viftesvamp(phakellia) og Antho dichotomasvamp som kan likne noe på forgrenedekoraller. Det bør verifisereshva de tidligere korallfunnenei detteområdetbestårav. Tabell 4-1: Registreringerav rødlistedekoraller på undersøktelokaliteter i Sandsfjorden. Område Korallregistreringer Andrekommentarer MidtsundetSør Strømbergsundet Sør,Østside(omr 5) Øst av Kviteholmen (omr.4) Nordvest av Kvernavika(omr 3) Flere kolonier Lophelia pertusa, hvit og orange fargetype ved 80 meters dyp. Genereltgod helsetilstand.2 hovedområder langs bergveggen.områdea (mot øst): 5 Paragorgia individer, 3 frittstående Lopheliakolonier(0,25-0,5m2)samt15-25 m2 område/revmedflere mindrekolonier. Underliggenderev struktur ca 30 cm høy. OmrådeB (10 metervestfor områdea): 2 Paragorgia individer samt sammenhengendeområde med ~15 små kolonier (25*25*25cm) Lophelia på bergveggen.ikke underliggendeeldre revstruktur. Lophelia pertusakoloni (~0,5*1,0m), hvit type, god kondisjon på fjellvegg ca 70 metersdyp. Sjøtre,Paragorgiaarboreapå bergvegg90 m dyp. Individer av korallen Swiftia pallida på berg,90 m dyp. Relativt kraftig strøm ved ustikkende bergvegg, her var korallenetettest. - Posisjonsjøtre: 59* Nord, 006* Øst Omtrent160 meterfra utsideav siltgardin, tydelig mer nedslammetbergveggennandre lokaliteter. Steinblokkerog fjellveggerpå de undersøktelokalitetenehaddegenerelt spredteforekomsterav hardbunnssvamper(phakellia, Axinella, Hymedesmia,Mycale, og Antho dichotoma) samt crinoider (sjøliljer). På havbunnengenereltble det registrert spredtetil høye forekomster av sjøpølse (Parastichopus tremulus) bløtbunnmuddersjøroser (Bolocera tuedidae) og reker (Pandalusspp.). På bløtbunnsområdergenereltvar det flekkvise tettheterav sjøfjær(virgularia mirabilis og Funiculinaquadrangularis). Dato: Side6 av 12

10 Figur 4-1: Kart somviserkorallfunnpå undersøktelokaliteteri Sandsfjorden Registreringer av nedslamming Det ble observertnoe mer nedslammingi områdenei nærhetenav Norsk Stein, da spesielti områdene2, 3 og 7, ennpå stasjonerlengerbort fra anlegget.mengdesedimenteringpå de ulike stederavhengerav helningsgradpå terrengetog småskalavariasjoneri strømstyrke.figur 4-2 visernoenlundesammenlignbarehorisontaleflater fra deulike områdene. Dato: Side7 av 12

11 Strømbergsundet Nord Omr. 01 Omr. 02 Omr. 03 Omr. 04 Omr. 05 Omr. 06 Omr. 07 Midtsund Straumbergsundet Nord Bjørnavågen170 m Figur 4-2: Bilder avhorisontalebergflatertatt påulikelokaliteter,50-65metersdyp.nedersteto bilder viser sedimenteringpå svampveddeytre stasjonerstraumbergsundetnord og Bjørnavågen(170meterdyp). Dato: Side8 av 12

12 Det er vanskeligå gjørenøyaktigesammenligningerav mengdesedimentering/nedslammingpå de ulike lokalitetenebasertpå videomaterialetsamletinn under dennekartleggingen.å skille naturlig sedimenteringfra eventuellpåvirkningfra Norsk Steiner ogsåproblematiskda fargenpå materialet som sedimenteresligner på det som kan forventes av naturlig sedimentering. Områdene2, 3 og spesielt 7 hadde bergveggermed belegg av mer gråfarget materiale sammenlignetmed de andrestasjoner, mensfargen på sedimenteringenvirket å værenoe mer brunfargetpå de ytre stasjoner. En interessantobservasjonvar at det ble registrert svært få hardbunnssvamp(somfor eksempelviftesvamp,phakellia) på stasjonenrett utenforsiltgardinen (område3). Svampfiltrerer vannmasseneog vil kunneværesårbareovenfornedslamming.det er forventet å se effekter på bunnenså nærtsom 160 meterfra utslippspunktetsom område3 var. Bilder av svampi Figur 4-2 viser sedimenteringpå svampfra de ytre stasjoner.det er tydelig at det forekommeren del nedslamming i Sandsfjorden,hvor mye av dettesom er naturlig og hvor mye somstammerfra Norsk Steinsin virksomheter imidlertid vanskeligå slåfastbasertpå funn i denneundersøkelsen. Det forventesgenereltganskehøyrateav naturligsedimenteringi fjorder. 5 DISKUSJON 5.1 Nedslammingog mengdepartikler i vannet NIVA (2013) har gjort en studieav partikkelspredningfra Norsk Stein sitt anlegg.i studienble det modellertspredningav sedimentsamtgjort In situ målingerav turbiditet. Det ble ogsågjort analyser av bløtbunnnsfauna.hovedkonklusjonerfra studienvar at mankanforventepartikler fra virksomhetenover et betydeligområde,men at høyerepartikkelkonsentrasjoner (~10 mg/l) kun forekommeri nærhetenav anlegget.oppmot 1 km ut fra anleggetpåtversav fjordenog oppmot 2 km oppover i Straumbergsundet.Resultat fra modelleringener presenterti Figur 5-1. Da DNVGL filmet medrov ble det ikke registrerttydelig forhøyedemengderpartikleri vannetpå noenav lokalitetene.utstrekningav tydelig nedslammetsjøbunn(spesieltområde3 i nærhetenav siltgardin)virker sammenfallegodtmedmodellertpartikkelinnholdsomvist i Figur 5-1. Metoder for å finne ut mer om sedimenteringeni Sandsfjordenkan omfatte sedimentfellerog analyserav for eksempelmengdeorganiskmaterialeeller elektronmikroskoperingav partikler (utsprengtepartikler vil være annerledesenn naturlige partikler). For å finne ut hvor langt partiklerkanspresfra anleggetkandettilsettessåkaltetracerei utslippsrør.detteer partiklermed særegn egenskapersomvil gjenkjennesi prøvemateriale. Dato: Side9 av 12

13 Figur 5-1: Modelleringsresultatfra NIVA (2013)somvisermaksimaltpartikkelinnholdlangsbunnved utslippfra NorskStein,Sandsfjorden.Fargeskalaenangir partikkelkonsentrasjonimg/l. Denenebenytter kalibreringsfaktorpå 1,7 (venstreskala)og gir nedregrensefor konsentrasjonene. Denandrebenytteren kalibreringsfaktorpå 5 (høyreskala)og gir enøvregrensefor konsentrasjonene. 5.2 Rødlistedefauna Det ble registrert rødlistede koraller i Sandsfjordenved 4 lokaliteter. Tilstedeværelseav rødlistede arter brukes ofte i forvaltningssammenhengtil å si noe om et områdes konservasjonsverdi.norskerødlisterfor arter og naturtyperforholder segtil Den internasjonale naturvernorganisasjonen(iucn) sine retningslinjer for rødlisting, hvor arter klassifiserestil kategorierbasertpå en vurdert risiko for utdøing.artenelopheliapertusa, Paragorgiaarborea og Swiftia pallida som er funneti Sandsfjordener alle klassifiserti kategorint, «NærTruet» i Norsk Rødlistefor arter (Kolås et.al, 2010). Rødlisting av fauna sier ingenting om faunaens toleranseovenforfor eksempelsedimentering. Sjøfjærsamfunnsomble observerti Sandsfjordenkanregneså falle inn underdettruedeospar habitatet«seapen and burrowing megafauna»(ospar, 2010), da spesielti områderhvor det forekommer mye sjøfjær sammen med sjøkreps (Nephrops norvegicus). Det er fortsatt usikkerheterom hvorvidt habitattypenbør gjelde på sammemåte som habitattyperoppført i Norsk rødliste for naturtyper(sjøfjærsamfunn er ikke nevnt i denne).i DNV GL s erfaring er havbunnmedsjøfjærrelativt vanlig i fjorder medmudderbunn. Dato: Side10av 12

14 5.3 Effekter av nedslammingpå fauna Det ble i NIVA (2013) konkludert med at bløtbunnssamfunnenepå de undersøktestasjonene (nærmeste~1 km fra utslipp fra Norsk Stein) var friske og at man ikke kunne se negativ påvirkning fra eventueltnedslammingav bløtbunnsbunnshabitater. For koraller ble det trukket frem at det sannsynligviskan forventes periodevis høye turbiditetsverdier(over 15 mg/l) i Straumbergsundet,men ikke i Midtsundet. Det ble antatt at overlevelse av koraller i Straumbergsundet ikke vil bli påvirket av utslippetfra Norsk Stein, men at datagrunnlagetfor denneantagelsenvar lite. Det foreligger genereltlite litteratur som beskriver påvirkning på koraller fra bergverksindustri, mennyerestudierfra offshoreboreoperasjonergir nyttig informasjonom korallerstoleransefor nedslamming.sedimenteringog tildekking av levendekorallerpolypperog coenosarc(coralhud) regnessom en av de størstetruslenemot levendekorallrev fra boring (Mortensen,et al. 2001; White et al., 2005; Thiem et al., 2006; Kiriakoulakis et al., 2007; Davies et al., 2008). I følge Brookeet., al (2009)vil Lopheliakoraller kunnefå redusertoverlevelsedersomdeblir utsattfor partikkelkonsentrasjoner over54 mg/l i 14 dager.effektstudierharblitt utført pålopheliapertusa toleransefor borekaks(larsson og Purser, 2011). Dette laboratorieeksperimentet inkluderte nedslamming,coenosarctap (= tap av hud), dødelighetog vekst. Genereltfunnenevar som følger: - Coenosarc tap: Andelen av korallfragmenter som mistet coenosarcvar signifikant påvirketav sedimentbelastning. - Dødelighetenøktemedsedimentbelastning(0,5%og 3,7%ved eksponeringsnivåer på6,5 og 19 mm henholdsvisoverenperiodepå21 dager). - Vekstenvar ikke påvirket av sedimentbelastningpå tidsskalaenundersøkelsenvarte (21 dager). Studientrakk frem sedimentbelastningog varighet av utslippet som de viktigste faktorenepå coenosarctapog dødelighetav Lopheliapertusa. I veileder for overvåking av korallsamfunni forbindelsemed boreaktiviteter(olf, 2012) er grensefor forventet «signifikant konsekvens»på koraller fra nedslammingsatt til 3-10 mm sedimentasjon. Avhengigav korallens tilstandog sannsynlighetfor treff på korallenvil manogså kunneregneut en total miljørisiko for spesifikkekorallstrukturer.en ny studieav Allers et., al. (2013) hevder at Lophelia pertusa trolig er vesentlig mer hardfør med tanke på sedimentasjonsstressi form av eksponeringover kort tid, enn man tidligere har antatt. Det foreligger imidlertid ingen studier på langtidseffekterpå Lophelia pertusa eller Paragorgia arborea fra nedslamming.moderat økt sedimentasjonover lengre perioder på koraller kan muligensforventeså påvirkefekunditet(fruktbarhet)og helsetilstandgrunnetøkt energiforbruk, mendetteforeliggerdetlite datapå. Basertpå helsetilstandtil koraller observerti Sandsfjorden(genereltgod), og deresavstandfra utslippspunktsamt utslippshistorikkvirker det lite sannsynligat overlevelseav de observerte korallenei særlig grad vil påvirkesav utslipp fra Norsk Stein. Modellertesedimentasjonsrater (NIVA, 2013)indikererlav risiko for nedlammingav korallsamfunni Sandsfjorden, medunntak av innenfor umiddelbar nærhetav virksomheten. Individet av sjøtre (Paragorgia) som ble observertved KviteholmenØst(omr. 4) virket å ha godhelsetilstand.eventuellelangtidseffekter på sjøtreet i dette området kan være interessant å følge opp under eventuelle etterkantundersøkelser. Dato: Side11av 12

15 6 REFERANSER Allers et.,al, 2013.Resistanceof Lopheliapertusatocoveragebysedimentandpetroleumdrill cuttings. MarinePollutionBulletin 15;74(1): Davies,A.J., Wisshak,M., Orr, J.C.,andMurray Roberts,J.,2008.Predictingsuitablehabitatfor thecoldwatercorallopheliapertusa(scleratinia).deep-searesearchi, 55, DNV (For NorskOlje oggass).monitoring of drilling activitiesin areaswith presenceof cold watercorals.reportno: ErftemeijerPLA, Riegl B, HoeksemaBW, ToddPA Environmentalimpactsof dredgingandother sedimentdisturbancesoncorals:a review. Marine Pollution Bulletin 64: Kiriakoulakis,K., Freiwald,A., Fisher,E., Wolff, G.A., 2007.Organicmatterquality andsupplyto deepwatercoral/moundsystemsof thenw EuropeanContinentalMargin.InternationalJournalof Earth Sciences,96 (1), Kålås,J.A., Viken, Å., Henriksen,S. og Skjelseth,S.(red.).2010.Norsk rødlistefor arter2010. Artsdatabanken,Norge. Larsson& Purser,2011.Sedimentationon thecold-watercorallopheliapertusa:cleaningefficiency from naturalsedimentsanddrill cuttings.marinepollutionbulletin 62 (2011) Mortensen,P.B., Hovland,M.T., Fosså,J.H.,andFurevik,D.M., 2001.Distribution,abundanceandsize of Lopheliapertusacoralreefsin mid-norwayin relationto seabedcharacteristics.journalof themarine Biological Associationof theunitedkingdom,81, NIVA Resipientundersøkelse i Sandsfjordeni Rogalandog modelleringavpartikkelspredningfra NorskSteinsitt anlegg.niva rapportnummer OSPAR.2010.OSPARRecommendation2010/11on furtheringthe protectionandrestorationof sea-pen andburrowingmegafaunacommunitiesin theosparmaritime Area.OSPAR10/23/1-E, Annex33 Thiem,Ø., Ravagnan,E., Fossa, J.H.,Berntsen,J.,2006.Foodsupply mechanismsfor cold-watercorals alonga continentalshelfedge.journalof MarineSystems26, White, M., Mohn, C., destigter,h., Mottram,G., 2005.Deep-watercoraldevelopmentasafunctionof hydrodynamicsandsurfaceproductivityaround thesubmarinebanksof therockalltrough,ne Atlantic. In: Freiwald,A., Roberts,J.M. (Eds.),Cold-WaterCoralsandEcosystems.Springer,Berlin/Heidelberg, pp Dato: Side12av 12

16 Det NorskeVeritas: Det Norske Veritas (DNV) er en ledende, uavhengig leverandør av tjenester for risikostyring, med global virksomhet gjennom et nettverk av 300 kontorer i 100 ulike land. DNVs formål er å arbeide for sikring av liv, verdier og miljø. DNV bistår sine kunder med risikostyring gjennom tre typer tjenester: klassifisering, sertifisering og konsulentvirksomhet. Siden etableringen som en uavhengig stiftelse i 1864 har DNV blitt en internasjonalt anerkjent leverandør av ledelsestjenester og tekniske konsulent- og rådgivningstjenester, og er et av verdens ledende klassifiseringsselskaper. Dette innebærer kontinuerlig utvikling av ny tilnærming til helse-, miljø- og sikkerhetsledelse, slik at bedrifter kan fungere effektivt under alle forhold. Globalimpactfor a safeandsustainablefuture: Besøk vår internettside for mer informasjon:

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet

En oppfordring til etterrettelighet og dokumenterbarhet Nordic Mining ASA Til: Fiskeridirektoratet 5804 Bergen Vika Atrium Munkedamsveien 45 Entrance A 5th floor N-0250 Oslo Norway Tel. : +47 22 94 77 90 Fax.: +47 22 94 77 91 post@nordicmining.com www.nordicmining.com

Detaljer

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg

2 Konsekvenser knyttet til impelementering av CTS system på planlagt rigg og ved eventuellt bytte til annen rigg Miljødirektoratet v/ Hanne-Marie Øren Strømsveien 96 0663 Oslo Side 1 av 5 1 Introduksjon Refererer til videomøte med KLIF 28.06.2013. Møtet ble holdt for å avklare spørsmål fra KLIF i forbindelse med

Detaljer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer

Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009. Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking offshore forskriften og retningslinjene Helsfyr 28.10.2009 Endring av forskriftene nye retningslinjer Miljøovervåking Hensikten er å gi en oversikt over tilstand og trender i utviklingen

Detaljer

Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Runde februar 2011. Roger Kvalsund og AnneLise Chapman

Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Runde februar 2011. Roger Kvalsund og AnneLise Chapman Gjennomgang av videofilmar frå lokalitet Jelkrem med fokus på korallar. Oppdrag for Miljøavdelinga hjå Fylkesmannen i Møre og Romsdal Runde februar 2011 Roger Kvalsund og AnneLise Chapman Konklusjon: Videofilmane

Detaljer

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?

Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling

Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Armeringsfiber og sprengsteinkabler til besvær - eksempler på lokal marin forsøpling Einar Haualand, Fylkesmannen i Rogaland Bjørn W. Østerhus, Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøringen Stavanger 28. oktober

Detaljer

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert

Skader fra gruveavfall på fisk er undervurdert NRK Sápmi Partikler i sjøvann er farligere enn det NIVA og Miljødirektoratet tar høyde for, mener akvamedisinspesialist. Repparfjorden med Folldal verk i bakgrunnen. Foto: Bente Bjercke Skader fra gruveavfall

Detaljer

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr.

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: +47 33 02 04 10 Fax: +47 33 02 04 11 Oppdragsnr. Til: Geir Lenes Fra: Dato: 2014-10-30 5.16 Miljøovervåking og miljøoppfølging Miljøovervåkingsprogrammene som allerede etablert i fjordystemene i Kirknes vil være naturlig å videreføre gjennom HMS/KS-

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Regulære utslipp til sjø

Regulære utslipp til sjø Regulære utslipp til sjø Kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsaktivitet i det nordøstlige Norskehavet Svolvær, 23. november 2012 Matias Langgaard Madsen, Akvaplan-niva T. Bakke (NIVA), J. Beyer

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev

Svar på høring om gjennomgang av områder for beskyttelse av korallrev Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen Trondheim, 30.09.2015 Deres ref.: 14/10737 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/6043 Saksbehandler: Erlend Standal Svar på høring om gjennomgang av

Detaljer

Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett

Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett RAPPORT MA 12-10 Sigfrid Tangen og Inge Fossen Interaksjoner mellom kaldtvannskoraller og intensivt oppdrett Kunnskapsstatus og et første skritt mot en konsekvensanalyse 1 Forfatter/Møreforsking Marin

Detaljer

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning FAKTA Norge har 89 581 Km 2 kystvann med 83 000 km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer

Detaljer

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning

Resultater fra kartleggingen i Hordaland. Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner. Tone Kroglund. Norsk institutt for vannforskning Norsk institutt for vannforskning Resultater fra kartleggingen i Hordaland Bruk av kartleggingsdata ved planlegging av småbåthavner 1 Kartlegging i Hordaland Ålegras Bløtbunnsområder i strandsonen Tareskog

Detaljer

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 38-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 05.11.2012 MOM B-undersøkelse ved Koløy i Fitjar kommune Oktober 2012 Trond Einar Isaksen Tone Vassdal Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt.

Detaljer

Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen

Koraller. - sårbarhet, kartlegging og overvåking. Pål Buhl-Mortensen Koraller - sårbarhet, kartlegging og overvåking Pål Buhl-Mortensen Sårbare habitater - Lite motstandsdyktige for ytre påvirkning - Lav regenereringsevne Verdifulle habitater - Opprettholder høyt biomangfold

Detaljer

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program

Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Elkem Bremanger- Overvåking Nordgulen - Program Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Generelt... 1 1.2 Formål og bakgrunn... 1 1.2.1 Tidligere miljøundersøkelser... 1 1.2.2 Miljøtilstand i Nordgulen... 2 1.2.3

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø

Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø Rapport 2008-07 Kartlegging av elvemusling i Mølnelva, Bodø - i forbindelse med mulig etablering av kraftverk Nordnorske Ferskvannsbiologer Sortland Rapport nr. 2008-07 Antall sider: 11 Tittel : Forfatter

Detaljer

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning?

Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Sjødeponi økologisk levedyktig løsning? Torgeir Bakke NIVA F. Moy SERPENT MAREAN Problemstilling Sjødeponering av gruveavgang, Ikke strandkantdeponi, ikke forurenset sediment Gruveindustrien har behov

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen

MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper. Pål Buhl-Mortensen MAREANO og Artsdatabanken Naturtyper i Norge, Rødlisting av naturtyper Pål Buhl-Mortensen Sårbarhet, verdi og sjeldenhet - Viktige kritererier for å velge kandidater for rødlistevurdering av naturtyper

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

RØSVIKRENNA BORG HAVN

RØSVIKRENNA BORG HAVN RØSVIKRENNA BORG HAVN KONSEKVENSER AV PLANLAGTE TILTAK FOR VANNFOREKOMSTEN -VURDERINGER I FORHOLD TIL FORUTSETNINGENE I VANNFORSKRIFTEN AUD HELLAND MILJØRINGEN 21.03.2013 INNHOLD Bakgrunn og målsetting

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Visuell kartlegging av Askeladd Beta:

Visuell kartlegging av Askeladd Beta: Visuell kartlegging av Askeladd Beta: Rapport til Rapport no.: 00-55 september 00 september 00 Visuell kartlegging av Askeladd Beta 00-55.0 Sammendrag....0 Innledning.... Bakgrunn.... Hensikt... 3.0 Materiale

Detaljer

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle

Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat

Detaljer

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter

Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter 1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av

Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av Oversiktsbilde mot vest over det undersøkte området med deponiskråning til venstre i bildet og Lakselva i bakgrunnen. Borsjokka er skjult av vegetasjonen. Standplass og bilderetning for bildet er vist

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2

Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012. Rapport nr. 2013-2 Undersøkelse av kalksjøer i Nord- Trøndelag 2012 Rapport nr. 2013-2 1 2 Prestmodammen i Verdal. Foto: Andreas Wæhre 3 Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Undersøkte lokaliteter... 6 2.0 Materiale og metoder...

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med

Detaljer

Fylkesmannen ber om at eventuell uttalelse til søknaden sendes oss innen 4 uker. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift

Fylkesmannen ber om at eventuell uttalelse til søknaden sendes oss innen 4 uker. Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Randaberg kommune Søknad fra Mekjarvik Eiendom AS om tillatelse etter forurensningsloven til utfylling og pelearbeid i sjø ved Mekjarvik, Randaberg Utlegging til offentlig ettersyn Fylkesmannen i Rogaland

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen

Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen Fylkesmanneni Rogaland Miljøvernavdelingen SØKNAD OM MUDRING OG UTFYLLING 1. Generell informasjon: a) Søker Navn: Kalhammarveien 53 AS Adresse: Kalhammarveien 57, 4007 Stavanger b) Meldingen gjelder Mudring

Detaljer

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015 FAGDAG MASSETAK Planlegging og forvaltning i Hedmark Lars Libach 29. Januar 2015 Norges geologiske undersøkelse Landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann

Detaljer

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon

Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Vannkvalitet i marin yngelproduksjon Overvåkingsprogram og kompetansehevingstiltak knyttet til vannkvalitet og fiskehelse i marine yngel- og settefiskanlegg (MarinVest) Prosjektperiode : 2011-2013 Ole-Kristian

Detaljer

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1

Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Miljødokumentasjon Nordmøre fase 1 Akva Møre-konferansen 2012, Ålesund Astrid Woll (prosjektleder / koordinator) Miljødokumentasjon Nordmøre På initiativ fra oppdrettsnæringen på Nordmøre organiserte FHL

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene Miljøverndepartementet Boks 8013 Dep 0030 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

MAREAN O -programmet

MAREAN O -programmet MAREANO status 2007 MAREANO-programmet har som mål å kartlegge og gjennomføre grunnleggende studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø og systematisere informasjonen i en arealdatabase

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune

OPPDRAGSLEDER. Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV. Morten Martinsen. Støvvurdering for nytt masseuttak og flytting av asfaltverk i Sandbumoen, Sel kommune NOTAT OPPDRAG RIAKUstøv Sandbumoen Sel masseuttak reguleringsplan OPPDRAGSNUMMER 14150001 OPPDRAGSLEDER Tormod Utne Kvåle OPPRETTET AV Morten Martinsen DATO 19.04.15 KS 18.04.2015 Leif Axenhamn Støvvurdering

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger periode 2: 13. november 2013-01. februar 2014

DET NORSKE VERITAS. Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger periode 2: 13. november 2013-01. februar 2014 DET NORSKE VERITAS Rapport Kartlegging Engebø, strømmålinger periode 2: 13. november 2013-01. februar 2014 Nordic Mining ASA Rapportnr./DNV Referansenr.: / 18BHORT-3B Rev. 01, 2014-03-06 DET NORSKE VERITAS

Detaljer

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen Strategi for best mulig kartlegging av bunnfauna med fokus på fordeling og biodiversitet i forhold til bunnmiljø, fiskeriaktivitet

Detaljer

Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune

Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune Kystverket Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune 2015-06-19 Dokument nr: D02: Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune 01 D03 19.06.15 Revidert versjon: Vurdering

Detaljer

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011

Cecilie H. von Quillfeldt. MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO brukerkonferanse Tromsø, 2. november 2011 Forvaltningsplanen for Barentshavet (HFB) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag til oppdateringen

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden

Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Strømforhold og partikkelspredning i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapportnr.: 2014-1244, Rev A Dokumentnr.: 18BHORT-1 Dato: 2014-09-29 Innholdsfortegnelse KONKLUDERENDE SAMMENDRAG... 2 1 INNLEDNING...

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 6-2006 MAREANOTOKT 2006612 I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI

Detaljer

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien

Tillatelse til utfylling i sjø for å utvide arealet ved Kleppestøkaien Sakshandsamar, innvalstelefon Kjell Kvingedal, 5557 2317 Vår dato 26.08.2011 Dykkar dato 16.06.2011 Vår referanse 2010/117328 461.5 Dykkar referanse Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø Tillatelse

Detaljer

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud

Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009. Kjell Sandaas og Jørn Enerud Kartlegging av elvemusling Margaritifera margaritifera i Vestfold 2009 Kjell Sandaas og Jørn Enerud Forord I månedsskriftet september 2009 ble 12 elver i Vestfold fylke undersøkt på 35 steder med hensyn

Detaljer

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1.

I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Vedlegg innsamlede kartdata Innsamlede kartdata I forbindelse med dette prosjektet er det samlet inn en rekke kartdata. Oversikt over kilder og kvalitet på dataene er gitt i tabell 1. Sammenstilling av

Detaljer

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god?

Stabsenhet for byutvikling. Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Stabsenhet for byutvikling Hvor mye bør vi rense avløpsvannet når resipienten er god? Desember 2008 Høvringen rensedistrikt Trondheimsfjorden - Bunntopografi Mørkere blåfarge mot økende dyp Trondheimsfjorden

Detaljer

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune

Tillatelse til pele- og mudringsarbeider i sjø ved Sunde, Hafrsfjord, Stavanger kommune Deres ref.: Vår dato: 01.10.2014 Vår ref.: 2014/1882 Arkivnr.: 461.5 Steinar Aasland Mikkelsmessveien 23 4048 HAFRSFJORD Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet Helgelandsplattformen en truet «regnskog» under havet Sør-Helgeland Norskekystens videste grunnhavsområde Et møte mellom nordlige og sørlige artsutbredelser Trolig et av de steder i Europa der miljøendringer

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243

Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 2243 Forekomst av rømt ungfisk i elver nær settefiskanlegg i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal våren 2016 R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 2243 Rådgivende Biologer AS RAPPORT-TITTEL: Forekomst av rømt ungfisk

Detaljer

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune

Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune COWI AS Fosshaugane Campus Trolladalen 30 6856 SOGNDAL Telefon 02694 wwwcowino Grunnundersøkelser Vårstølshaugen, Myrkdalen, Voss Kommune Voss Fjellandsby Grunnundersøkelser Vårstølshaugen Myrkdalen, Voss

Detaljer

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet

Effekter av gruveutslipp i fjord. Hva vet vi, og hva vet vi ikke. Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet Effekter av gruveutslipp i fjord Hva vet vi, og hva vet vi ikke Jan Helge Fosså Havforskningsinstituttet 1 1 Havforskningsinstituttets rolle Gi råd til myndighetene slik at marine ressurser og marint miljø

Detaljer

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt

MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015. Cecilie H. von Quillfeldt MAREANO etter 10 år Oslo, 29. oktober 2015 Cecilie H. von Quillfeldt Forvaltningsplanene for Barentshavet (HFB) og Norskehavet (HFN) Tolking og bruk av kunnskap i forvaltningsplanarbeid MAREANOs bidrag

Detaljer

Innseiling til Borg havn

Innseiling til Borg havn Innseiling til Borg havn Hvordan bestemme arbeidsomfang? Eivind Edvardsen, prosjektleder Miljøringens temamøte 27. oktober 2015 Innhold Tiltaket - orientering Prøveomfang - hva sier Miljødirektoratets

Detaljer

Sandefjord Kommune. SANDEFJORDSFJORDEN Tildekking av forurenset sediment og økologisk konsekvensvurdering

Sandefjord Kommune. SANDEFJORDSFJORDEN Tildekking av forurenset sediment og økologisk konsekvensvurdering SANDEFJORDSFJORDEN Tildekking av forurenset sediment og økologisk konsekvensvurdering Sandefjord Kommune Report No.: 2014-1338, Rev. 01 Document No.: 18E5BUW-4 Date: 2014-12-18 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING...

Detaljer

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12

Miljøundersøkelse. etter MOM-konseptet. av resipienten til Fister smolt A/S. Rapport nr. 9712 26.09.12 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12 1 Miljøundersøkelse etter MOM-konseptet av resipienten til Fister smolt A/S Rapport nr. 9712 26.09.12

Detaljer

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013

NOTAT 30. september 2013. Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 NOTAT 30. september 2013 Til: Fra: Kopi: Fylkesmannen i Hedmark v/t. Qvenild NIVA v/a. Hindar og L.B. Skancke Sak: Vannkjemisk overvåking i Varåa og Trysilelva våren 2013 Bakgrunn Varåa er et 450 km 2

Detaljer

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013

13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 Til: Martin Georg Hanssen Kopi til: 13/690-13 K60 HK/TEKN/MHA 07.01.2014 PÅVISNING AV ELVEMUSLING I DELER AV SØAVASSDRAGET OG ÅELVA 2013 I Hemne foreligger lite kunnskap om utbredelse av elvemusling i

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

LOKALITET DYRHOLMEN ØST

LOKALITET DYRHOLMEN ØST Rapport nr. 375-2009 RESIPIENTGRANSKING MOM-B LOKALITET DYRHOLMEN ØST Fitjar kommune 23 oktober 2009 Resipientanalyse Foretaksnr.: NO 984 238 630 mva Adresse: Dortledhaugen 156 5239 Rådal Kontaktperson:

Detaljer

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull

Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Naturtyper i Norge (NiN) tetting av marine kunnskapshull Presentasjon av NiN på MAREANOs brukerkonferanse Oslo 21. oktober 2008 Rune Halvorsen NHM, UiO Hva er NiN? 2006-08: NiN er et treårig prosjekt for

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Kjersti Aastorp Hirth Vår dato Vår referanse Telefon: 22 00 36 70 11.06.2012 2012/11416 E-post: fmoakah@fylkesmannen.no Rapportnummer.

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

Seismiske undersøkelser

Seismiske undersøkelser Seismiske undersøkelser Konflikter med andre næringer Effekter på fisk og fiskebestander Egil Dragsund OLF 2 3 4 5 6 7 Hva er konfliktene? Arealbeslag Konflikt mellom pågående fiske innenfor et område

Detaljer

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 22-2014 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 08.12.2014 MOM B-undersøkelse ved Rennaren i Rennesøy kommune Oktober 2014 Torben Lode Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av

1 11.12.2012 Rapport: Kartlegging av alunskifer 9 KM PHe WAA Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Rapport Oppdrag: Emne: E16 Eggemoen - Olum Kartlegging av alunskifer Rapport: Oppdragsgiver: Statens Vegvesen Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet 122674-SI-RIG-RAP-00003 Begrenset Utarbeidet av: Kjetil

Detaljer

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt: Smitten kan med stor sannsynlighet tilskrives skrubber ved Borregaard: Anlegget kan ha riktig temperatur, biofilm og spre aerosoler Bosteds- og bevegelsesanalyser

Detaljer

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012

Seksjon for anvendt miljøforskning. MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Seksjon for anvendt miljøforskning SAM Notat nr. 18-2012 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen 18. juni 2012 MOM B-undersøkelse ved Hageberg i Fitjar kommune mai 2012 Stian Ervik Kvalø Trond

Detaljer

Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven

Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven Søknad om tillatelse til tildekking, mudring og deponering av forurenset sjøbunn etter forurensningsloven - for tiltak for forurenset sjøbunn i Sandefjordsfjorden Sandefjord kommune 9.5.2016 INNHOLD Sammendrag...

Detaljer

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde

Nordskot, Steigen kommune. Vurdering av skredfare mot hytteområde Nordskot, Steigen kommune Vurdering av skredfare mot hytteområde 20081575-1 18. september 2008 Prosjekt Prosjekt: Nordskot, Steigen kommune Rapportnummer: 20081575-1 Rapporttittel: Vurdering av skredfare

Detaljer

Fagdag for kommunene i Oppland

Fagdag for kommunene i Oppland Fagdag for kommunene i Oppland -Planlegging og drift av massetak- Lillehammer 10.12 2014 Knut J. Wolden og Lars Libach Norges geologiske undersøkelse Norges geologiske undersøkelse Underlagt Nærings- og

Detaljer

Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden

Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden Marinbiologisk tilleggsundersøkelse i Førdefjorden Nordic Rutile AS Rapport Nr.: 2014-1193, Rev A Dokument Nr.: 18BHORT-10 Dato: 2014-09-15 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn 2 1.2 Oppsummeringer

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold

Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold RAPPORT L.NR. 6572-2013 Plassering av Kilen sjøflyhavn i forhold til registrert verdifullt marint biologisk mangfold Rett fra nettet «Texturisert» Paint brush Norsk institutt for vannforskning RAPPORT

Detaljer

«Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune»

«Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune» «Demonstrasjonav metode for kartleggingog produksjonav marine kart ved bruk av multistrålekkolodd i Nærøykommune» Av Marin Seniorrådgiver Samarbeidspartner: PerAndersen August 2013 Marin Seniorrådgiver

Detaljer

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT. MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest

TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT. MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest TROMSØ MUSEUM UNIVERSITETSMUSEET RAPPORT MARINARKEOLOGISK BEFARING - Polarbase industriområde Rypefjorden, Hammerfest Registreringen ble gjennomført 22. august og 01.september 2012 av Thomas R Hansen 1

Detaljer

STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS. SLUTTRAPPORT august 2013

STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS. SLUTTRAPPORT august 2013 STØVNEDFALL FRANZEFOSS PUKK AS avd. 606 LYNGÅS Perioden 26.06.2012 02.07.2013 (12 perioder) SLUTTRAPPORT august 2013 INNLEDNING Den 26. juni 2012 startet Franzefoss Pukk AS, avd. Lyngås opp et nytt måleprogram

Detaljer