Kroppsbilde og kroppsidealer. Ingela Lundin Kvalem Førsteamanuensis i helsepsykologi Psykologisk institutt

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kroppsbilde og kroppsidealer. Ingela Lundin Kvalem Førsteamanuensis i helsepsykologi Psykologisk institutt"

Transkript

1 Kroppsbilde og kroppsidealer Ingela Lundin Kvalem Førsteamanuensis i helsepsykologi Psykologisk institutt

2 Utseendets rolle Mennesker investerer i sitt utseende hver dag Atferd for å forbedre utseende Uttrykker hvem vi er, eller hvem vi ønsker å bli oppfattet som

3 Kulturelle idealer for utseende Universell attraktivitet

4 Universell attraktivitet Darwin: Universalitet av attraktivitet spesielt ansiktet Hvorfor liker vi attraktive mennesker? 1. Fysisk attraktivitet er et sentralt trekk Har høy sosial verdi» Spesielt blant barn/unge 2. Tilskrives bedre egenskaper enn andre beautiful is good -stereotypien Mer livlige, sosiale, intelligente og veltilpassede

5 Hva er attraktivt hos kvinner? Baby-face -trekk er tiltrekkende Store øyne, liten nese og hake MEN bare kombinert med tegn på modenhet Dette ser ut til å være universelt

6 Hva er attraktivt hos menn? Mer komplekst Firskårent ansikt med sterk hake og bred panne sees ofte på som attraktivt Men også menn med mer feminine, baby-face -trekk blir noen ganger sett på som attraktive

7 Kulturelle idealer for utseende Kultur, historisk tid og sosioøkonomi påvirker idealer Universell attraktivitet Kulturelle idealer Presentert via litteratur, kunst, media, foreldre og venner

8 Kroppsbilde Persepsjon Oppmerksomhet og fortolkning Tanker Evaluering Følelser Opptatthet og investering Kroppserfaringer

9 Kultur og kroppsideal Kultur sier noe om forventninger til utseende og kropp Fysisk utseende/kropp som har en høy sosial verdi = kroppsideal

10 Det kvinnelige kroppsideal Slank, flat mave, smale hofter, passe store bryster, lite kroppsbehåring Fornøydhet med utseende Oslo ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, VK1 Jenter 3,3 3,3 3,4 Gutter 3,6 3,6 3,8 Kultur sier noe om forventninger til utseende og kropp Fysisk utseende/kropp som har en høy sosial verdi = kroppsideal

11 Det mannlige kroppsideal % Muskuløs, høy, velproporsjonert, bredskuldret, lite kroppsbehåring Gutt Jente 0 Ansikte Hoftene/baken Magen Bryst Muskler Vekt Høyde Hvor misfornøyd er du med denne delen av kroppen?

12 Faktorer som påvirker kroppsbilde: Utvikling: Utseende/vekt Sosiale Kultur/idealer Erfaringer Media/leker Nettverk Individuelle Kroppsbilde Persepsjon Oppmerksomhet og fortolkning Tanker Evaluering Følelser Opptatthet og investering Kroppserfaringer

13 Utvikling Selvbevissthet 2 år: Følelse av «meg» 4-6 år: Kjenne seg igjen i speil/fotografier Omtaler seg selv som «jeg»/»meg» Føle skam/stolthet Sammenligne seg med et annet barn Ca. 8 år: Sammenligne seg med mange barn 1. Akademisk kompetanse 2. Sosial kompetanse 3. Fysiske/atletiske evner 4. Utseende Kroppsbilde Overvekt en risikofaktor for negativt kroppsbilde Førskolebarn: 6 år: 6-12 år: Bevisst negative holdninger til overvektige 4-åringer velger bort bilder av rundere kroppsformer som ideal Bekymrer seg mest om klær og hår Jenter mer opptatt av utseende enn gutter. Gutter mer av «action» Bekymring om vekt og kroppsform som ligner voksne Foretrekker normalvektige barn som venner Overvektige mer misfornøyde (spes. jenter) 40-50% misfornøyde med en eller flere 14 sider ved kroppens form/vekt

14 Kilder som formidler tynnhetsidealet og det muskuløse idealet hva som er attraktivt Media Tv Musikkvideo/sangtekster Filmer/Tegnefilmer Reklame Blader/Magasiner Ungdomsblader Sportsblader Bøker Dataspill Internett Leker Dukker Barbie/Actionfigurer Modeller for voksen kropp 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1, klasse - Oslo 2007 Opptatthet av utseende Påvirket av mediaidealer Jenter Gutter

15 % Kilder som formidler tynnhetsidealet og det muskuløse idealet hva som er attraktivt Media Tidstrend i andel som er misfornøyde med kroppen sin Tv - Internasjonale studier Musikkvideo/sangtekster 100 Filmer/Tegnefilmer 80 60Reklame 40Blader/Magasiner 20 Ungdomsblader 0 Sportsblader Kvinner Bøker Menn Dataspill Internett Leker Tidstrender i fornøydhet Dukker med utseende 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Barbie/Actionfigurer Modeller for voksen kropp Effekt på kroppsbilde Media: Inkonsistente funn på barn (tydelig og langvarig effekt ungdom/voksne) 5-8 år (jenter): Utseendefokusert tv øker kroppsmisnøye over tid 8-9 år (gutter): spilleblader («gaming magazines») øket ønske om å få større muskler Spesifikt medieinnhold mer påvirkning? Leker: Inkonsistente funn på barn 5-årige jenter: Kort eksponering for Barbie-dukke øker kroppsmisnøye rett etterpå Gutter: Ingen påvirkning av actionfigurer lite forskning over tid Jenter 2,4 2,32 2, Gutter 2,8 2,84 3,05

16 Kilder - kroppsideal Tegnefilmer 3:1 portretterer overvektige som lite attraktive Lite attraktive Lite intelligente Antisosiale Kvinnelige figurer oftest attraktive

17 Kroppsideal TV situasjonskomedier/ såpeoperaer Kvinnelige rollefigurer: 76% under gjennomsnittsvekt (25% blant kvinner flest) Overvektige rollefigurer: Jo mer overvektig jo oftere negative kommentarer fra mannlige motspillere» 80 % fulgt av latter fra publikum» Latterliggjorde seg selv Jo tynnere de var, desto flere positive kommentarer fikk de Fokus på kroppen Mannlige rollefigurer: Mer variert, færre overvektige menn (13%) sammenlignet med blant menn flest (ca. 60% i USA). Jo tyngre den mannlige skuespilleren var, desto mer kommenterte og latterliggjorde han sin egen overvekt Fokus på ansiktet

18 Modeller speiler ikke virkeligheten Ultratynne/muskuløse modeller Kjendiser En stylet virkelighet En retusjert virkelighet Kroppsideal Media

19 Media Viser sosiale konsekvenser av utseende Tynn kropp og slanking løser problemer og gir suksess og lykke Bidrar med handlingsalternativer Hvordan man kan endre kroppen for å oppnå de sosiale forventningene F.eks. råd om slanking, reklame for kosmetikk The biggest looser, Extreme makeover.

20 Hva påvirker kroppsbildet: Sosiale erfaringer og individuelle faktorer Famile og jevnaldrende Påvirkning Modeller for: hva som er attraktivt opptatthet av utseende og kropp handlingsalternativer Sosial belønning (eller straff) Andres holdninger respekt Andres atferd å bli inkludert eller sosialt isolert/ertet egen atferd Konkrete belønninger å få en venn/kjæreste Selvbilde og personlighet Selvfølelse Personlighet Generelt god selvfølelse kan virke som en buffer mot negative hendelser som truer ens kroppsbilde Effekt på kroppsbilde Kontroll over barnets spising utvikling av spiseproblemer Mødres kommentarer om barnets utseende (fra 6 år) mer negativ effekt Utseendefokusert erting om vekt fra jevnaldrende (+ søsken) mer negativt for jenter enn gutter spesielt hvis overvektige (trass i at gutter oftere ertet) Kroppsmisnøye Lav selvfølelse Lav selvfølelse ( ) Kroppsmisnøye Personlighet og positivt kroppsbilde: Lite selvbevissthet Utadvendthet positive følelser pos. kroppsbilde Lite selvkritisk/perfeksjonistisk

21 Overvekt og fedme Stigmatisering ved avvik fra idealet Overvekt/fedme Mangel på motivasjon/ ved personligheten Tillagt flere negative egenskaper enn andre grupper Personlig skyld, lat, mislykket, mindre intelligent Vanligste grunn for erting Reaksjon betyr mer for kroppsbilde enn frekvens 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 VK1 - Oslo Undervekt Normalvekt Overvekt Fedme Jenter Gutter

22 Fra idealer til individuelt kroppsbilde Avstanden mellom opplevd kropp mitt eget ideal Selv-vurdering I hvilken grad man gjør medias ideal til sitt eget kroppsideal Hvor viktig utseende er for selvbildet Sammenligning Med venner Med mediamodeller

23 Problematiske forsøk på å nå kroppsidealet Oppkast Ekstrem og feil slanking Avføringsmidler og vanndrivende midler Anabole steroider Ekstrem og feil trening Ekstrem soling og soling uten riktig bruk av solkrem For trange klær For trange bukser For små sko Seksualisering Kosmetisk kirurgi 24

24 Faktorer som påvirker kroppsbilde: Utvikling: Utseende Kultur Erfaringer Personlighet Kroppsbilde Persepsjon Oppmerksomhet og fortolkning Tanker Evaluering Følelser Opptatthet og investering Kroppserfaringer Psykologisk effekt Selvfølelse Spiseforstyrrelser Depresjon Atferd Selvpresentasjon Klær/hår/sminke Piercing/tatovering Unngåelse Slanking/helse Diett/fysisk aktivitet Kirurgi Kosmetisk kirurgi Fedmekirurgi

25 Forebygging og selvhjelp Seksualisering

26 Forebyggende programmer Media «Media literacy»: Identifisere og kritisk analysere mediebudskap Media Smart (Wilkish & Wade, 2009), Australia Mål: Motstå utseenderelatert press fra media/reklame Redusere internalisering av tynnhets- /muskuløst ideal Opplegg: Åtte 50 min. leksjoner (10-13 år) Interaktivt/små grupper/rollespill Aktiviteter: Undersøke stereotype fremstillinger av kvinner/menn Lære om airbrushing/photo-shop Skrive protestbrev til industrien Rollespille strategier for å motstå press om å se ut på en bestemt måte Selvfølelse Everybody is different (O Dea & Abraham, 2000), Australia Mål/budskap: Utvikle selvfølelsen/selvverdi ved å fokusere på andre deler av selvet enn utseende «Alle er forskjellige ingen er perfekt» Opplegg: Åtte 50 min. leksjoner (11-14 år) Interaktivt/gruppearbeid/drama7spill Aktiviteter: Håndtere stress Bygge opp positiv selvfølelse Analyse av og motstand mot kjønnsstereotypier i media Respekt for andre Hvordan er jeg unik og forskjellig

27 Forebygge eller endre negativt kroppsbilde Lære å være kritisk til massemedia Vær oppmerksom Hva er hensikten? Hva er budskapet og hva bygger det på? Hva er mulige konsekvenser av dette budskapet? Hvem står bak og hva er deres motiver? Sammenlign inntrykk fra media med virkeligheten rundt deg. Hva er forskjellig? Husk at media er konstruert.

28 Kroppsbilde Atletisk kompetanse Akademisk kompetanse Selv-verdi Venn Sosial aksept Atferd Harter, 1999

29 Forebygge eller endre negativt kroppsbilde Endre fokus og bygge selvfølelse Fokusere på andre aspekter ved kroppen enn utseende Øve på kroppsbeherskelse God helse Bygge selvfølelse Selvfølelse kan bygge på svært mange forskjellige egenskaper og verdier De som har mye å være glad for og stolt over påvirkes mindre av kroppsbilde Sosial aksept og sosial støtte Særegenhet og mestring Dynamisk attraktivitet Mer attraktive: De som er flinke a snakke Spontanitet Humor Ærlighet

30 Faktorer som påvirker kroppsbilde: Utvikling: Utseende Kultur Erfaringer Personlighet Her og nå: Aktiviserende hendelse (f.eks. erting) Indre dialoger (Fortolkning/tanker) Følelser knyttet til kroppsbilde Selvregulerende strategier og atferd Kroppsbilde Persepsjon Oppmerksomhet og fortolkning Tanker Evaluering Følelser Opptatthet og investering Kroppserfaringer Psykologisk effekt Selvfølelse Spiseforstyrrelser Depresjon Atferd Selvpresentasjon Klær/hår/sminke Piercing/tatovering Unngåelse Slanking/helse Diett/fysisk aktivitet Kirurgi Kosmetisk kirurgi Fedmekirurgi

31 Selvhjelp 1. Kunnskap om eget kroppsbilde 1. Egen utvikling av kroppsbilde 1. Din historie 2. Hendelser/situasjoner her og nå 2. Skriveøvelse: Skriv om din kropp og utseende 2. Hvorfor har du et negativt kroppsbilde? 1. Se seg selv i speilet 2. Føre dagbok: Bli oppmerksom på og kartlegge hva som utløser ubehag om kropp og utseende? Hvordan påvirker dette ubehaget hvordan du tenker, føler og handler? Cash, T.F. (2008). The body image workbook (2. utg.). Oakland, CA: New Harbinger Publications.

32 Selvhjelp 3. Identifisere og gå bak ditt private kroppssnakk Utfordre lite funksjonelle forestillinger som: 1. Fysisk attraktive mennesker har alt og får til alt 2. Min verdi som menneske avhenger av mitt utseende 3. Jeg burde alltid gjøre det jeg kan for å se så bra ut som mulig 4. Det første andre legger merke til er hva som er galt med mitt utseende 5. Hvis andre visste hvordan jeg egentlig ser ut ville de sannsynligvis ikke like meg 6. Ved å styre mitt utseende kan jeg kontrollere mitt sosiale liv og følelsesliv 7. Mitt utseende er årsaken til mye av det som har skjedd i livet mitt 8. Hvis jeg bare kunne se ut som jeg vil, så ville livet mitt bli mye lykkeligere 9. Budskapet i min kultur gjør det umulig for meg å bli tilfreds med mitt utseende 10. Den eneste måten jeg kan like hvordan jeg ser ut er å endre mitt utseende 4. Identifisere og gå bak ditt private kroppssnakk Oppdage mentale «glipp» som: Tenke om seg selv i sort-hvitt (stygg-pen, feit-tynn) Sammenligne seg med urealistiske idealer Selektivt fokusere på det ved ens utseende man ikke liker og så overdrive Gi sitt utseende skylda for alt som går galt i livet Andre ser meg som jeg selv ser meg Derfor vil mitt utseende påvirke fremtiden min negativt Pga. ditt utseende begrenser du hva du kan gjøre Kobler negative følelser til ditt utseende

33 5. Imøtegå og endre unngåelsesatferd som er knyttet til kroppsbilde Flykte og skjule seg: Spesielle aktiviteter som f.eks. trening Spesielle situasjoner som å dra på stranda, prøve klær, ta bilde Avslapningsøvelser Mentale forestillinger og positive tilbakemeldinger i stressende situasjoner Prøves ut i virkelige situasjoner 6. Imøtegå og endre ritualer som er knyttet til kroppsbilde Sjekke utseendet Fikse utseendet» Tid brukt på å stelle seg, endrer utseende ofte» Trekke i genseren, legge pute foran magen, sitte rett i ryggen

34 Selvhjelp 8. Bygge en god relasjon med sin egen kropp Forsterke aktiviteter som fremmer en sunn kropp Føle glede hva liker du spesielt ved kroppen din? Pynte og stelle seg for sin egen glede i stedet for å skjule seg Planlegge for framtidige situasjoner Alle får tilbakefall hva skal jeg tenke da? Forberede meg på situasjoner jeg vet vil bli ubehagelige Sette mål (små) for framtidige endringer Gled deg over dine egne endringer i stedet for å fokusere på hva du ikke har fått til 35

35 Endre negativt kroppsbilde Endre fokus og bygge selvfølelse Endre stressende tankemønster Utfordre stereotypier om overvektige mennesker og om betydningen av utseende Få et kroppsideal som er mulig å oppnå Utsette seg for situasjoner man tidligere har unngått Få vekk kroppskontrollerende vaner som fører til for mye opptatthet av eget utseende

36 Fornøydhet med kroppen Kvinner: Statisk og dekorativ Menn: Funksjon, prestasjon

37 Objektifiseringsteori 'Objektifiseringsteori«ble foreslått av Fredrickson og Roberts (1997) som deres forsøk på å forklare hvordan kvinner er sosialisert til å internalisere observatørers perspektiv av sin kropp Kvinners kropper er seksuelt objektifisert av menn «... og er illustrert interpersonlig gjennom blikk eller «å sjekke ut», og i representasjon av kvinner i media... svært få kvinner er i stand til å unngå sammenhenger som kan være potensielt objektifiserende.«(slater & Tiggemann, 2002, p. 343)

38 Objektifiseringsteori Dette i sin tur fører til en opptatthet med ens egen fysiske utseende (selvobjektifisering) Dette fører til at kvinner stadig gransker og kontrollerer sitt utseende, og til å føle skam når de ikke klarer å møte utseendestandarder. "Når objektifisert vil enkeltpersoner behandles som kropper, og i særdeleshet, som kropper som eksisterer for bruk og nytelse av andre» (Fredrickson, Roberts, Noll, Quinn, & Twenge, 1998, p. 269)

39 Selvobjektifisering Selvovervåking Kroppsskam Angst over utseende Selvbevissthet og oppmerksomhet på kroppen Redusert bevissthet om indre kroppslige tilstander Hemmer fokus på oppgaveløsning og å kunne toppe motiverende tilstander Depresjon Seksuell dysfunksjon Spiseforstyrrelser Sanchez & Kiefer, 2007; Tiggemann (2008)

40 Seksualisering Definisjon APA (American Psychological Association) betrakter en person å være seksualisert når: Personens verdi bare kommer fra hans/hennes seksuelle tiltrekningskraft eller seksuelle atferd, og utelukker andre karakteristika En person blir vurdert i forhold til en standard der fysisk attraktivitet er lik (og bare lik) å være sexy En person blir seksuelt objektifisert (dvs. å bli tingliggjort for andres seksuelle bruk), heller en å bli sett på som en person med kapasitet for å handle og ta beslutninger uavhengig av andre Seksualitet er påtvinget personen på en upassende måte Report of the APA Task Force on the Sexualization of Girls Available online at

41 Seksualisering av barn 1. Portretteres som voksne («trickle up») Voksne produkter Voksne situasjoner 2. Voksne portretteres som barn («trickle down») 3. Unge, kvinnelige kjendiser presenteres på en sterkt seksualisert måte

42 Kilder Media Tv Musikkvideo/sangtekster Filmer/Tegnefilmer Reklame Blader/Magasiner Ungdomsblader Sportsblader Dataspill Internett Produkter Leker Dukker Klær Kosmetikk Interpersonlige erfaringer Inkludering/ekskludering i jentegrupper Erting/kommentarer Blikk/gester/berøring Seksuelle overgrep Intrapsykiske faktorer Selvobjektifisering Kroppsbilde Selvpresentasjon

43 Konsekvenser I forhold til utviklingsnivå Kan ikke kritisk vurdere budskapet Selvbilde/identitet Lavere selvfølelse, spesielt påvirkelige i identitetsdannelsesfasen Helse Mindre fokus på andre ting når man selvobjektifiserer Økt angst (spes. i forhold til utseende/kropp), depressive symptomer Dårligere seksuell helse: Mindre selvhevdende, mindre kondombruk, negativ holdning til kroppens funksjoner, negative forventninger til seksualitet, mindre seksuell aktivitet Holdninger til kjønnsroller

Medienes påvirkningskraft

Medienes påvirkningskraft Påvirker media kvinners oppfatning av egen kropp? Media har stor innflytelse på brukernes holdninger og handlinger. Ved politiske valg osv. ser vi tydelig at medias holdning påvirker våre valg. Ofte er

Detaljer

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort omsorg til sitt varemerke.

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02

Hvordan mestre sosial angst. Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hvordan mestre sosial angst Psykolog Øistein Fuglestad Eskeland BUP Bryne Helse Stavanger HF post@psykologeskeland.no 51 51 25 02 Hva er sosial angst? Ubehag i sosiale situasjoner er vanlig! 1/5 opplever

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter.

Barna og seksualiteten. Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Barna og seksualiteten Margrete Wiede Aasland Pedagog, terapeut, spesialist i sexologisk rådgivning, foredragsholder og forfatter. Når starter seksualiteten? margrete wiede aasland, Verdens helseorganisasjon

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon til endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Treningskontaktkurs 26.10.15- Verdal Program for timen

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no den åpne kroppen kroppen som en siste skanse for å kommunisere om identitet Kan vi forstå det? Forståelse gjennom beskrivelse HVORFOR

Detaljer

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter

Kognitiv terapi ved ROP lidelser. psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Kognitiv terapi ved ROP lidelser psykolog Camilla Wahlfrid Haugaland A-senter Begrunnelse God støtte i forskning Strukturert målrettet der det ofte er mangel på struktur (konkret problemliste, konkrete

Detaljer

Add a friend Jentegrupper

Add a friend Jentegrupper Add a friend Jentegrupper DelTa, Steinkjer 21. mai 2014 Jenter og rus Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge Illustrasjoner av Knut Høihjelle 1 Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale

Detaljer

Kjønn og kommersielle uttrykk

Kjønn og kommersielle uttrykk Prosjektnotat nr. 3-2008 Ragnhild Brusdal SIFO 2008 Prosjektnotat nr. 3-2008 STATENS INSTITUTT FOR FORBRUKSFORSKNING Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 Nydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer

Utfordringer for allmennpraktikeren

Utfordringer for allmennpraktikeren Utfordringer for allmennpraktikeren Kompetanseheving og kunnskapsutvikling innenfor feltet spiseforstyrrelser Å ha en spiseforstyrrelse Pasientene er våre viktigste læremestre Mye er likt Mye er ulikt

Detaljer

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet

Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Selvbilde, selvfølelse og seksuell identitet Peter Zachariassen Psykologspesialist og sexologisk rådgiver NACS Avdeling for nevrohabilitering Oslo universitetssykehus, Ullevål Oslo, 30.01.14 Seksualitet

Detaljer

Aldring helse kroppsideal

Aldring helse kroppsideal Aldring helse kroppsideal - Et Smil(e)-arbeid utført av elever ved Skien videregående skole, Norge SMIL(e) arrangerte Science camp for lærere i Silkeborg fra 7. - 9. oktober 2012. Tema for campen var kreativitet.

Detaljer

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser

1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

Ung på godt og vondt

Ung på godt og vondt Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn

Detaljer

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3). Utarbeidelse av den kognitive modellen for sosial angstlidelse Tidsbruk Del 1 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 2 Demonstrasjon 20 minutter Øvelse 30 minutter x 2 Del 1 Utarbeidelse

Detaljer

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015

Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Move your ass and your mind will follow Innlegg påp Hurtigrutekurset søndag 27. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Mekanismer og motivasjon Hvordan kan vi påvirke

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge

Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Å se bra ut : kroppsidealer og kroppspraksiser i Norge Av Mari Rysst Norge har, som andre vestlige land, hatt en økt synlig interesse for kropp, helse og trening. Utseendets betydning som motivasjon for

Detaljer

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014.

Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni 2014. Hvordan nå unge gutter som sliter? Asker kommunes erfaringer med egne tilpassede tiltak. v/helsesøster Mildrid Stien 13.juni Bakteppe > Psykisk helse og rus er tett koblet Ca 75% av de som ruser seg, forteller

Detaljer

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30

MØTEINNKALLING. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 MØTEINNKALLING Læringsmiljøutvalet Møtestad: Stort møterom, Fossbygget Dato: 29.04.15 Tidspunkt: 11:00-12:30 Eventuelle forfall meldast til sekretæren for utvalet, Tove Takvam Uglum. Sakskart Godkjenning

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO

Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk

Detaljer

Spiseforstyrrelser hva gjør vi?

Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Spiseforstyrrelser hva gjør vi? Foredrag Nordfjord folkehøgskule, 14.08.15 Solfrid Bratland-Sanda, PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Forsker Modum Bad Kroppen er den boligen vi har i vår tilmålte

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse. Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede

Miljøfaktorer som ligger til grunn. Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Miljøfaktorer som ligger til grunn Habiliteringsteamet for voksne Miljøfaktorer som ligger til grunn for seksuelle overgrep begått av utviklingshemmede Stjørdal 10. november 2011, spesialist i klinisk

Detaljer

Deffa muskler. -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen. PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin.

Deffa muskler. -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen. PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin. Deffa muskler -eller utsultet kropp? av Therese Fostervold Mathisen PhD kandidat, Norges Idrettshøyskole Seksjon for idrettsmedisin @TFMathisen Bergens Tidende mai 2014 Fysisk Helse er enkelt: WHO forteller:

Detaljer

Bli venn med fienden

Bli venn med fienden Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING

MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING MOTIVERENDE INTERVJU OG ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING Trondheim 10. mai 2012 ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as Stang ber østkantfolk lære av vestkanten Oslos ferske ordfører Fabian Stang har gjort

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen Innledning Barn er

Detaljer

EN SUNN UNGDOMSIDRETT

EN SUNN UNGDOMSIDRETT Runi Børresen,M.phil.,førstelektor, avd for lærerutd, HiBu. Rådgiver Sunn Jenteidrett EN SUNN UNGDOMSIDRETT idrettsutøvere ser også på Paradise.. Bygge SELVFØLELSE Fysisk trygghet Emosjonell trygghet Identitet

Detaljer

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT

AVVISNING MISBRUK/MISTILLIT REGISTRERING AV NEGATIVE GRUNNLEGGENDE LEVEREGLER Skjemaet er laget ved å klippe ut skåringene fra kapitlene om spesifikke leveregler i Gjenvinn livet ditt av Young og Klosko Skriv et tall fra 1 til 6,

Detaljer

Tre typer spiseforstyrrelser

Tre typer spiseforstyrrelser Side 1 av 5 Tekst: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup Sist oppdatert: 15. november 2003 Tre typer spiseforstyrrelser Mange mennesker blir rammet av spiseforstyrrelser. Særlig unge

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen

Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Trenerhelga i Nordland 13-14 november 2010 Anne Fylling Frøyen Hva er motivet ditt / gruppas motiv? Motivasjon er motoren / motivet for personers handlinger Ordet kommer fra motus (latin = bevege) 29.11.2010

Detaljer

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep?

Prosjekt «aktiv for livet» Disposisjon. Screening og kartlegging. Hva legger du i følgende begrep? Prosjekt «aktiv for livet» Hvordan tilrettelegge for fysisk aktivitet for personer med spiseforstyrrelser? Solfrid Bratland-Sanda PhD Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark avd Bø Forsker Modum Bad Prosjektleder

Detaljer

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE

Å BYGGE SELVTILLIT GJENNOM SELVMEDFØLELSE Forord Vi har alltid forstått at medfølelse er svært viktig. Hvordan vi har det med oss selv, og hva vi tror at andre mennesker tenker og føler om oss, har en enorm innvirkning på vårt velvære. Hvis vi

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Det skambelagte skjules

Det skambelagte skjules SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø?

Hva kan barnehagen og foreldrene gjøre for et inkluderende miljø? Bakgrunn for manifestet. Målet for barnehagene i Sigdal er at alle barn skal ha en trygg og god oppvekst. I et inkluderende miljø, hvor alle har nulltoleranse for mobbing. Mobbing foregår også i barnehagen.

Detaljer

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter

Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative

Detaljer

Seksuell trakassering i den videregående skolen

Seksuell trakassering i den videregående skolen 04.04.13 Seksuell trakassering i den videregående skolen Mons Bendixen, Psykologisk institutt, NTNU mons.bendixen@svt.ntnu.no Agenda 1. Hvorfor seksuell trakassering? En studie av 1199 elever i vgs. høsten

Detaljer

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag?

Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Hvordan kan lege og pasient spille på samme lag? Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog, ph.d.-student Universitetet i Bergen Institutt for Psykologisk Rådgivning AS Jens på 29 år forteller at det eneste han

Detaljer

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23

forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Avhengighethvordan forklare og forstå? Hélène Fellman 16-23 Sider ved ulike avhengighetsopplevelser Den biokjemiske/genetiske siden Ulikt utgangspunkt; alle mennesker har forskjellige forutsetninger og

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv

Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Når er sykdommen et faktum? - Spiseforstyrrelser i et historisk perspektiv Einar Vedul-Kjelsås, dr.philos Norges-Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Det Medisinske Fakultet, Institutt for Nevromedisin

Detaljer

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon

Mestring og forebygging av depresjon. Aktivitet og depresjon Mestring og forebygging av depresjon Aktivitet og depresjon Depresjon og aktivitet Depresjon er selvforsterkende: Mangel på krefter: alt er et ork Man blir passiv Trekker seg tilbake fra sosial omgang

Detaljer

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring

Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 a) Behandleren hvordan unngå å bli den nyttige idiot. b) Om motivasjon og livsstilsendring v/psykologspesialist Nils E. Haugen Hva bør du som behandler være oppmerksom

Detaljer

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo

Detaljer

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier

Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse. En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Naturopplevelser en vei til bedret psykisk helse En studie av sammenhenger og bekreftende teorier Bakgrunn: - Egen erfaring - Mentale prosesser aktivert ved naturopplevelser - Masteroppgave: Master of

Detaljer

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent

DEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig

Detaljer

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker

Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger. Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker Anabole androgene steroider (AAS) Fysiske og psykiske virkninger Dopingtelefonen 800 50 200 Hormonlaboratoriet Aker side 2 Innhold Hva er anabole androgene steroider (AAS)? Hvilke virkninger har AAS? Hvordan

Detaljer

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk)

Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Hvordan skal jeg som allmennlege møte en pasient med spiseforstyrrelser? (kommunikasjon og somatikk) Allmennlege Tori Flaatten Halvorsen, SiO-Helse og Spiseforstyrrelsespoliklinikken Hurtigrute-kurset,

Detaljer

Hvordan utvikle prestasjonskulturen

Hvordan utvikle prestasjonskulturen Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Psykose BOKMÅL. Psychosis Psykose BOKMÅL Psychosis Hva er psykose? Ulike psykoser Psykose er ikke én bestemt lidelse, men en betegnelse som brukes når vi får inntrykk av at mennesker mister kontakten med vår felles virkelighet.

Detaljer

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.

Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG

PORTRETTET N R. 1 2 0 0 6. fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? Reklamens NYTT BLAD I SALG PORTRETTET WWW.AMERICANSEXPRESS.NO [ p r e s s ] N R. 1 2 0 0 6 5 fakta som sjokkerer deg! S T O R T E S T : Er DU deiligst? NYTT BLAD I SALG Reklamens virkemidler PORTRETTET STOR TEST! 1. Hvis du vil

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad

God helse ved kronisk sykdom. Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad God helse ved kronisk sykdom Bergen, 26.10.2011 psykologspesialist Elin Fjerstad 1 REHABILITERING I REVMATOLOGI NRRE Nasjonal revmatologisk rehabiliteringsenhet Pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Proaktive strategier hva er dét, og

Proaktive strategier hva er dét, og Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd

Detaljer

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010

klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 klienten er kanskje ikke heterofil? LHBT hva er det? Et seminar for voksne som jobber med barn og unge. Lillehammer tirsdag 3 november 2010 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen

Detaljer

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål

Kognitiv terapi ved angstlidelser. Noen sentrale elementer Arne Repål Kognitiv terapi ved angstlidelser Noen sentrale elementer Arne Repål Angstlidelser Panikkangst ( Clark, Barlow og Craske) Agorafobi Enkle fobier Sosial angst og GAD: Adrian Wells Posttraumatisk stresslidelse

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

Hva er en krenkelse/ et overgrep? Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer

Detaljer

Bra mat for bedre helse

Bra mat for bedre helse Bra mat for bedre helse Endringsfokusert veiledning: Hvordan jeg kan bidra til å øke din mulighet til forandring Målsetting med innlegget Skape optimisme og tro på mulighet og evne til å påvirke kursdeltakeres

Detaljer

Det va mulig det umulige!

Det va mulig det umulige! Det va mulig det umulige! Enhet barn, unge og famile, og åpen helsestasjon for ungdom Narvik 7 november 2012 Hanne Børke-Fykse, sosionom, prosjektleder i LLH. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile

Detaljer

Seksualisert mobbing på nett

Seksualisert mobbing på nett Seksualisert mobbing på nett Likestillingens døtre Rosa framtid Best på skolen Kvinneflertall i høyere utdanning Unge kvinner er mer fornøyd med sexlivet sitt enn unge menn Kvinners seksualitet er moderne

Detaljer

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann)

(Satt sammen av Tomm Erik, Redaksjonen utsattmann) Fra rapporten etter internasjonal konferanse om seksuelle overgrep mot gutter og menn, The Power to Hurt The Power to Heal 29.-30. januar 2009 Minst 5 % av den mannlige befolkningen i Norge er utsatt for

Detaljer

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17

Innhold. Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15. Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 5 Innhold Takk... 11 Om forfatterne... 13 Innledning... 15 Bokens formål... 16 Bokens innhold og oppbygning... 17 Kapittel 1 Grupper i livet... 21 Barneårene... 21 Søskenrelasjoner... 25 Jevnaldrende og

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet

Detaljer

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon

Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon av Torkil Berge og Arne Repål (Aschehoug, 2013). Se også mer informasjon på Kurs i mestring av depresjon på hjemmesiden www.bymisjon.no/a-senteret. Depresjon

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer