Den terapeutiske kultur. Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo o.j.madsen@psykologi.uio.no

Transkript

1 Den terapeutiske kultur Ole Jacob Madsen Førsteamanuensis Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo o.j.madsen@psykologi.uio.no

2 Dagens preken Del I: Resepsjonshistorie Hvordan har psykologi blitt betraktet fra utsiden? «Thou who cureth, can also maketh ill» - Kramer Del II: Eksempler fra egen forskning i Norge: media, kosmetisk kirurgi, religion og lovgivning Del III: Samfunnsansvaret vårt: Hvordan hindre at etikk blir for spesielt interessert og overtrampere?

3 George A. Miller (7 +/-2): Psykologi som vitenskap og som kultur

4 To metaperspektiv på psykologi «Det positive synet» «Det revisjonistiske synet» (1) Praktisk psykologi er avledet fra akademisk psykologi (2) Psykologisk kunnskap er fremskrittsvennlig og verdifri (3) Anvendelsen av psykologisk kunnskap er til det beste for samfunnet og individet (1) Praktisk psykologi formes av sosiale krefter framfor akademisk psykologi (2) Psykologisk kunnskap utvikler seg, men utgjør nødvendigvis ikke noe framskritt mot sannheten, og den er aldri verdifri (3) Anvendelsen av psykologisk kunnskap har gjennom historien vært like mye undertrykkende som frigjørende (Jansz & van Drunen, 2004)

5 Eksempel fra den 8. Norske psykologikongressen «-Ikke fred uten psykologi. Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard tok til orde for et sterkere samfunnsengasjement blant psykologer. - Psykologien er del av løsningen på fremtidens utfordringer på svært mange flere felt enn innen helse. Vi sier se psykologiens potensial, ta den i bruk til det beste for hele samfunnet. Både i nasjonal og i global sammenheng, sa han» (Halvorsen, 2011, avs. 9)

6 Del I: «Den terapeutiske vending» T. J. Jackson-Lears (1983): Moralsk skifte på starten av 1900-tallet i mentaliteten i Vesten fra den protestantiske etikk der målet var å ære Guds rike i dette livet for å sikre seg i etterlivet til en terapeutiske etos som vektlegger størst mulig fysisk og psykisk velvære i det dennesidige livet Skifte i autoritetsforholdet fra «Gud» til «Selvet» som det fremste referansepunktet Psykiateren og etter hvert psykologen overtar for presten som selvets fremste fortolker og lindrer

7 60-tallet: «Terapiens triumf» «The therapeutics must be understood precisely in their efforts to go beyond the analytic attitude, as the articulate representatives of a sharp and probably irreparable break in the continuity of the Western culture. None of their doctrines promises an authentic therapy or commitment to communal purpose; rather, in each the commitment is to the therapeutic effort itself.... The therapy of all therapies is not to attach oneself exclusively to any particular therapy, so that no illusion may survive of some end beyond and intensely private sense of well-being to be generated in the living of life itself. That a sense of well-being has become the end, rather than a byproduct of striving after some superior communal end, announces a fundamental change of focus in the entire cast of our culture toward a human condition about which there will be nothing further to say in terms of the old style of despair and hope.» (Philip Rieff, The Triumph of the Therapeutic, 1966, s. 261)

8 70-tallet: «Det psykologiske mennesket» Plagued by anxiety, depression, vague discontents, a sense of inner emptiness, the psychological man of the twentieth century seeks neither individual selfaggrandizement nor spiritual transcendence but peace of mind, under conditions that increasingly militate against it. Therapy constitutes an antireligion [ ] because modern society has no future and therefore gives no thought to anything beyond its immediate needs. Having displaced religion as the organizing framework of American culture, the therapeutic outlook threatens to displace politics as well, the last refuge of ideology (Lasch, 1991, s. 13)

9 80-tallet: Individualisering «Den tyske sosiologen Ulrich Beck hevder i sitt innflytelsesrike verk Risk Society (1986) at en av de viktigste endringene og utfordringene i senmoderniteten er samfunnets økende avhengighet av vitenskapelig og teknologisk kunnskap. Ettersom vitenskapelige og teknologiske framskritt bringer med seg større risiko enn tidligere, som potensielt kan ødelegge kloden, er det helt avgjørende for vår overlevelse av vitenskapelig og teknologiske ekspertise evner å drive med kritisk selvrefleksjon, særlig siden politikerne ikke kan forventes å ha innsikt i alle dilemmaene nye teknologier bringer med seg.» (Madsen, 2010, s. 19)

10 Psykoterapi og individualisering Terapeuten tar ikke bare klientens problemer i behandling, men i en forstand også samfunnets problemer (eks. individualisering) Det setter høye krav til psykologer og andre terapeuter om å ha en sosiopolitisk bevissthet Dessverre tyder mye på at dagens psykologer ikke helt har evnen eller viljen til å bli samfunnsutviklingens «varslere»

11 00-tallet: Fra «Kulturkampf» til kultursosiologi «If all the critics of the psychological discourse agree that it has «triumphed» [ ] we still do not know much about how and why it has triumphed» «As I hope to show, both the analysis and the critique of the therapeutic ethos take a new aspect when they are noe predicated on a priori political assumptions about what social relations should look like.» (Illouz, 2008, s. 4-5)

12 00-tallet: Den globaliserte terapeutiske kulturen «[N]o other cultural framework, with the exception of political liberalism and the market-based language economic efficiency, has exerted such a decisive influence on twentieth-century models of selfhood» [T]he therapeutic discourse transcends national boundaries and constitutes a transnational language of selfhood. If, as S. N. Eisenstadt put it, civilizations have centers that diffuse and embody ontological visions, the therapeutic outlook has become one of the centers of that amorphous and vague entity know as Western civilization. (Illouz, 2008, s. 6)

13 Del II: Egen forskning: media Tilnærming: Artikkelen er en kvalitativ innholdsanalyse av 2010-årgangen av de to mestselgende kvinnebladene i Norge: KK og Tara Problemstilling: Er Illouz sin påstand om «den terapeutiske kultur» er blitt et globalt fenomen der ulike medier sprer en bestemt psykologisk oppskrift på hvordan være menneske aktuell for Norge? Konklusjon: De terapeutiske forståelseskategoriene som f.eks. selvfølelse både «help people do things» og «do things to us»

14

15

16

17 Kosmetisk kirurgi et spørsmål om «selvfølelse» på avveie?

18 Oppskriften på hvordan være mann

19 Religionens tilbakekomst? Ideen om en hegemonisk terapeutisk kultur har blitt kritisert for å hvile for mye på en sekulariseringstese som varsler om religionenes forsvinning Christopher Loss (2002, s. 71): "Today 's scholars of the therapeutic must stop behaving as if religion does not matter When it clearly does [... ] future scholars of the therapeutic will have two take seriously the relationship between religion and the therapeutic

20 Gudstjenestereformen Tilnærming: Artikkelen er en teoretisk undersøkelse av Gudstjenestereformen som et forsøk på å forene to ulike autoritetskilder: den tradisjonelt protestantisk kristne og «den terapeutiske kulturen» Problemstilling: Er fremveksten av «den terapeutiske kulturen» et problem for kristendommen slik Rieff antok, eller lar de seg forene? Konklusjon: Gud må i dag finne seg i å være på tilbudssiden for å være troverdig

21 «Gud som en kosmisk terapeut» It s always there, helping you mentally, supporting you [ ] Going to church makes me feel better. Amerikanske tenåringer beskriver sin tro (Smith & Denton, 2005, s. 152; s. 154) Smith og Denton (2005) finner at dagens amerikanske tenåringers bilde av Gud er sterkt under påvirkning fra den terapeutiske individualismen

22 Den moderne presterollen «Og hvis dere personlig føler at dette er den riktige måten, så synes jeg dere skal gjøre det. Men personlig synes jeg ikke det er rett, men jeg synes allikevel at dere skal gjøre det siden dere synes det er rett.» Den konservative presten «Einar» som blir presentert for dilemmaet om to homofile troende som kommer til ham og spør om råd om de bør leve i partnerskap (Leer-Salvesen, 2005) Dennett og LaScola (2010) har intervjuet ikke-troende protestantiske prester som praktiserer i USA og finner at de likefullt er trofaste i sin gjerning utfra en overbevisning om tro for troens skyld. Prestene er overbevist om at å tro tjener folks velvære og er noe de trenger for å hanskes med livene sine. Derfor er det riktig å stimulere til religiøs tro, selv om man ikke nødvendigvis tror på Gud selv som prest.

23 Kirkens dilemma «In a therapeutic culture, there is no room for a Christian conception of truth and the ethical life. If personal wellbeing and psychological effectiveness are the defining criteria of the spiritual life, then there is no place for the claims of the true and the good. While there may be som initial benefits that accrue to the church when it taliors the gospel to make it «relevant» to a therapeutic culture, in the long run the therapeutic ideal enervates the church, its faith, and its practices» Roger Lundin, The Culture of Interpretation: Christian Faith and the Postmodern World

24 Rieffs spådom: Ingen høyere himmel Rieff (1987): Den moderne terapeut er uten sakral kraft til å transformere mennesket og befri den fra lidelsen, men kan bare informere mennesket om dets mange valg, derfor kan mennesket aldri bli helt friskt

25 Psykologi som legitimeringskilde «Kvinne som er med barn kan få løyve til å ta fosteret bort: 1. Når det er naudsynleg til berging mot alvorleg fare for livet eller helsa til kvinna. Ved vurderinga av slik fare skal det takast omsyn til om kvinna har særlege disposisjonar for organisk eller psykisk sjukdom og likeeins til levekår og andre omstende, som kan gjera henne sjuk eller verka til at ho kan få ein fysisk eller psykisk helseknekk.» (Lov om svangerskapsavbrott i visse høve, (februar 1964)

26 Del III: Etikk? Tikk, takk «Psykologen er oppmerksom på hvordan samfunnsmessige og arbeidsmessige betingelser kan fremme eller hemme hensiktsmessig bruk av hans/hennes kompetanse og metoder» ( II.2) «Psykologen er oppmerksom på det profesjonelle og vitenskapelige ansvaret han/hun har overfor sine klienter og overfor den organisasjon og det samfunn som han/hun lever og arbeider i» ( II.3)

27 Å være etisk er ikke å være «den gode hjelperen», men stå i en moralsk spenning Klinisk Jo raskere og tidligere mennesker med psykiske symptom eller plager kommer til utredning og behandling jo bedre Profesjonsetikk Underskudd på psykologer Sosiopolitisk Psykologiens økte nærvær i samtidskulturen har en del uforutsette bivirkninger som har ideologiske implikasjoner og i verste fall forsterker de problemene psykologi og psykoterapi er ment å løse/helbrede Samfunnsetikk ( social ethics ) Overskudd på psykologi

28 Selvregulering i barnehager og skoler

29 Metodologisk individualisme Baumeister og kolleger rundt om i verden har funnet ut at å forbedre viljestyrken din er den beste veien til et bedre liv. De har erkjent at de fleste problemer, personlige eller sosiale, handler om manglende selvkontroll: overdrevent forbruk og lån, impulsive voldhandlinger, underprestering i skolen, utsettelsesatferd I skolen, alkohol og stoffmisbruk, usunn diett, mangel på trening, kronisk angst, eksplosivt sinne [min oversettelse] (Baumeister & Tierney, 2011, s. 2)

30 Marshmallow-eksperimentet Walter Mischel (50-, 60-, 70- og 80-tallet)

31 Det reviderte marshmalloweksperimentet Celeste Kidd m/fler (2013) «To be clear, our data do not demonstrate that self-control is irrelevant in explaining the variance in children s wait-times on the original marsmallow tasks studies. They do, however, strongly indicate that it is premature to conclude that most of the observed variance and the longitudinal correlation between wait-times and later life outcomes is due to differences in individual s self-control capacities. Rather, an ureliable worldview, in addition to self-control, may be causally related to later life outcomes, as already suggested by an exisiting body of evidence» (Kidd, 2013 et al., s. 113)

32 Konklusjon: Om framtiden Gitt en utvikling der psykologi setter avtrykk utenfor terapiværelset og laboratoriet blir behovet for en kritisk bevissthet om dens nærvær i kulturen alt mer prekært. Fra et klinisk perspektiv er det rett at hjelpetrengende bør få komme raskere til psykolog, men det er ikke sikkert at denne tilgjengelighetslogikken («Mer psykologi; flere psykologer!») fanger opp problemstillinger der det ikke er underskudd på psykologiske løsninger, men heller overforbruk eller misbruk som er problemet Filosofen Harald Grimen sa at moderne profesjoner i større grad må problematisere grunnlaget for profesjonsutøvelsens mandat og legitimitet

33 Miller får siste ord «The APA is committed to advancing the welfare of psychologists, of course, but we dare not assume blindly that whatever is good for psychology must always be good for humanity» (Miller, 1969, s. 1064)

34 Referanser Baumeister, R. F., & Tierney, J. (2011). Willpower. Rediscovering the Greatest Human Strength. New York: Penguin Press. Beck, U. (1992). Risk society: Towards a new modernity. London: Sage. Dennett, D. C., & LaScola, L. (2010). Preachers who are not Believers. Medford, MA: Tufts University. Flatseth, M., & Madsen, O. J. (2013). The mind is a brittle object. The abortion law and therapeutic legitimation. History of the Human Sciences, 26(1), Halvorsen, P. (2011). - Ikke fred uten psykologi. Hentet fra Norsk Psykologforening hjemmeside: NO Illouz, E. (2008). Saving the modern soul: therapy, emotions, and the culture of self-help. Berkeley, CA: University of California Press. Jansz, J., & van Drunen, P. (red.). (2004). A Social History of Psychology. Oxford: Blackwell. Kidd, C., Palmeri, H., & Aslin, R. N. (2013). Rational snacking: Young children s decision-making on the marshmallow task is moderated by beliefs about environmental reliability. Cognition, 126(1), Lasch, C. (1991). The culture of narcissism : American life in an age of diminishing expectations. New York: Norton. Lears, T. J. J. (1983). From salvation to self-realization. Advertising and the therapeutic roots of the consumer culture, I R. W. Fox & T. J. J. Lears (red.), The Culture of Consumption: Critical Essays in American History (ss. 1-38). New York: Pantheon Books. Leer-Salvesen, P. (2005). Moderne prester. Oslo: Verbum. Loss, C. P. (2002). Religion and the Therapeutic Ethos in Twentieth-Century American History. American Studies International, 40(3), Lundin, R. (1993). The Culture of Interpretation: Christian Faith and the Postmodern World. Grand Rapids, MI: William B. Eerdmans Publishing Company.

35 Referanser Madsen, O. J. (2010). Den terapeutiske kultur. Oslo: Universitetsforlaget. Madsen, O. J. (2011). The Unfolding of the Therapeutic. The Cultural Influence of Psychology in Contemporary Society. (PhD), University of Bergen, Bergen. Madsen, O. J., & Ytre-Arne, B. (2012). Me at My Best. Therapeutic Ideals in Norwegian Women's Magazines. Communication, Culture and Critique, 5(1), Madsen, O. J. (2012). The Liturgical Reform of the Sunday High Mass: The last attempt of Christ? The therapeutic and Christian cultures revised Studia Theologica: Nordic Journal of Theology, 66(2), Madsen, O. J. (2014). Det er innover vi må gå en kulturpsykologisk studie av selvhjelp. Oslo: Universitetsforlaget. Miller, G. A. (1969). Psychology as a means of promoting human welfare. American Psychologist, 24(12), Mischel, W. (1958). Preference for delayed reinforcement: An experimental study of a cultural observation. The Journal of Abnormal and Social Psychology, 56(1), Mischel, W., Ebbesen, E. B., & Raskoff Zeiss, A. (1972). Cognitive and attentional mechanisms in delay of gratification. Journal of Personality and Social Psychology, 21(2), Mischel, W., Shoda, Y., & Peake, P. K. (1988). The nature of adolescent competencies predicted by preschool delay of gratification. J Pers Soc Psychol, 54(4), Norsk Psykologforening. (1998). Etiske prinsipper for nordiske psykologer. Oslo: Norsk Psykologforening Rieff, P. (1987). The triumph of the therapeutic: Uses of faith after Freud (with a new preface). Chicago, IL: University of Chicago Press. Smith, C., & Denton, M. L. (2005). Soul searching : the religious and spiritual lives of American teenagers. New York: Oxford University Press.