KOMPLISERTE KASUS FOR BRYST REKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP TEKNIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMPLISERTE KASUS FOR BRYST REKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP TEKNIKK"

Transkript

1 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 24 KOMPLISERTE KASUS FOR BRYST REKONSTRUKSJON MED DIEP LAPP TEKNIKK V. Busic, A. Begic, H. Mesic, T. T. Tindholdt, U. S. Solberg, K. A. Tønseth Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF Innledning DIEP ( deep inferior epigastric perforator) lapp er den mikrokirurgiske metode, som har minst donorsite morbiditet ved brystrekonstruksjon. Det er veldig komplisert at oppnå et tilfredsstillende resultat, som er avhengig av høy teknisk kompetanse og kunstnerisk evne. Material og metode Siden våren 2000 har man operert i alt 58 kvinner ved Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF med denne teknikk. Resultater I dette arbeide presenteres en rekke kompliserte rekonstruksjonstilfeller. Disse krevde spesiell kombinasjon av teknisk kompetanse og kunstnerisk evne. Alle presenterte pasienter hadde psykiske problemer p.g.a. utilfredsstillende estetisk resultat etter annen type av rekonstruksjon. Disse plager forsvant etter rekonstruksjon med DIEP. Konklusjon At oppnå et tilfredsstillende estetisk resultat i forbindelse med brystrekonstruksjon er teknisk krevende. Det kirurgiske mål er å oppnå god form, volumen og symmetri. Samtidig er det viktig å forstå pasientens psyke, som forandres med fjerning av bryst.

2 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 25 TATOVERING AV AREOLA ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON V. Busic, A. Begic, H. Mesic, T. T. Tindholdt, U. S. Solberg, K. A. Tønseth Innledning Tatovering av areola er en relativt ny metode for areolarekonstruksjon. Behov for denne teknikken har man etter bryst fjerning og bryst oppbygning, etter komplikasjoner med partiell eller komplett nekrose av areola-brystvorte kompleks i mamma reduksjonsplastikk, og etter hud- og mammavev infeksjoner. Materiale og metode Ved Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark HF har dett blitt behandlet 21 kvinner med areolarekonstruksjon ved hjelp av tatoverings metode. Vi bruker tatoveringsapparat Accents med tatoveringsfarger fra Politech Silimed. Resultater Siden april 2002 ved Plastikkirurgisk avdeling ble 21 pasienter behandlet med denne metoden. Etter subjektiv undersøkelse for brukt tatoveringsfarger, 13 pasienter veldig fornøyd, 5 pasienter er fornøyd men trenger påfylling med tatovering farge. 17 pasienter er i tillegg meget fornøyd med areola størrelse, og 15 pasienter er meget fornøyd med symmetri mellom begge areola. 3 pasienter er ikke kontrollert ennå. Konklusjon Rekonstruksjon av areola er en del av brystrekonstruksjon som gir et komplett estetisk resultat i bryst kirurgi. Tatovering teknikk er en av metoder som er relativt lett for pasienter, krever ikke så mye ressurser og gir et estetisk tilfredsstillende resultat for pasienter.

3 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 26 ULTRASONOGRAFISK EVALUERING AV MUSCULUS RECTUS ABDOMINIS ETTER BRYSTREKONSTRUKSJON MED DIEP-LAPP. K. A. Tønseth *, A. Gunther **, K. Brabrand**, M. Hokland* * Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet **Radiologisk avdeling, Rikshospitalet Brystrekonstruksjon med autologt vev fra abdomen kan gjøres med ulike kirurgiske teknikker. For å minimalisere morbiditeten knyttet til inngrepet har det vært en utvikling mot muskelsparende abdominale lapper. Ved brystrekonstruksjon med DIEP (Deep inferior epigastric perforator)-lapp åpnes fascien over den ene av de to musculus rectus abdominisbukene, og blodkarene som skal forsyne lappen dissekeres ut uten at noe muskulatur fjernes. Dette skal sikre minimal skade av bukmuskulatur og fascie med bevart muskelfunksjon og liten risiko for post-operativt bukveggsbrokk. Imidlertid vil man under disseksjonen av karstilken kunne ledere kargrener og nerver til muskulaturen som igjen kan føre til muskelatrofi. I denne studien har vi gjort ultralydundersøkelse av pasienter operert med DIEP-lapp og målt tykkelsen av muskulus rectus abdominis som uttrykk for muskelmasse. Tykkelsen av rectusmuskulaturen er målt på tre nivåer: Processus xiphoideus, umbilicus og symfysen. Ved å sammenligne tykkelsen av de to muskelbukene, hvor den ene har gjennomgått kirurgi, og den andre fungerer som kontroll, fås et uttrykk for atrofigraden på operert side. Det gis en presentasjon av våre resultater.

4 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 27 UTVIKLING AV PROMINERENDE SUBKUTANE STRENGER LANGS MELKELISTEN ETTER BRYSTKIRURGI EN KASUISTIKK. K. A. Tønseth, I. Fogdestam. Plastikkirurgisk avd., Rikshospitalet. Innledning I løpet av den embryologiske utviklingen dannes i syvende uke symmetriske melkelister fra axillen og ned mot lysken. De nedre to tredjedelene forsvinner i løpet av kort tid i motsetning til den øvre tredjedelen som danner primordium og er grunnlaget for videre brystutvikling. Anomalier av mammae som inkluderer bl.a. polymasti og polytheli tar hovedsakelig utgangspunkt fra den embryologiske melkelisten. Disse anomaliene har i enkelte studier vist seg å være relatert til andre avvik, hovedsakelig med urologisk patologi. Material, metode og resultater Vi presenterer en tidligere vesentlig frisk kvinne som på bakgrunn av betydelig mammahypertrofi ble operert med reduksjonplastikk bilateralt. Ukomplisert peroperativt og umiddelbart postoperativt forløp. Imidlertid utviklet hun synlige og palpable strenger svarende til melkelistens forløp fra mammae til lysker i løpet av 14 dager. Ved kontroll etter ytterlig en måned var strengen ikke lenger synlig, men fortsatt palpabel. Etter gjennomgang av relatert litteratur på Medline foreligger ingen studier som rapporterer noe lignende langs melkelisten etter kirurgi. Ektopisk plassert nippel og eventuelt brystanlegg er imidlertid en relativt vanlig medfødt lidelse hvor lesjonen er beliggende langs den embryologiske melkelisten. Denne tilstanden har hovedsakelig vært assosiert med urogenitale avvik selv om oppfatningen er splittet. En nyere studie finner derimot ingen indikasjon for utredning så lenge det ikke foreligger symptomer på urologisk sykdom. Andre medfødte assosierte anomalier som peptisk ulkus, kardiovaskulær anomali, vertebrale avvik og migrene er rapportert. Konklusjon Utvikling av melkelist etter kirurgi er særdeles sjelden. Vår tidligere vesentlig friske pasient utviklet en synlig streng bilateralt caudalt for brystene i løpet av 14 dager etter kirurgi. Deretter forsvant strengen i løpet av en måned. Man fant ingen rimelig årsak til utviklingen av strengene og vår hypotese er derfor at en reversibel aktivering av dorminerende melkelisteceller har oppstått som følge av operasjonstraumet. Ved eventuell konfrontering med tilstanden anbefales avventende holdning i forhold til ytterligere kirurgi. Appendix En av oss (IF) har i tidligere virksomhet hatt et lignende tilfelle, men med betydelig mer dramatisk symptomatologi. Hos denne pasienten opptrede også spontan remisjon.

5 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 28 BRYSTREKONSTRUKSJON MED FRI TRAM LAPP Bøe HA, Stubberud K, Lykke N, Harbo OS Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål Universitetssykehus Bakgrunn: Siden 2001 har vi regelmessig brukt fri TRAM som en av operasjonsmetodene for rekonstruksjon av bryst. Vi presenterer her de foreløpige resultatene. Materiale og metode: I perioden desember 2001 til juni 2003 opererte vi 20 kvinner med fri TRAM-lapp. Pasientene var i alderen 41 til 65 år og tidligere opererert pga ca.mammae. Operasjonstid varierte fra 4 til 10,5 timer. Journalene er analysert. Resultat: 2 av lappene gikk i nekrose. To pasienter ble reoperert pga. blødning, den ene fikk sårinfeksjon og ble reoperert 3 ganger. 3 pasienter fikk mindre nekroser i abdominalarr. Hele 4 pasienter fikk lungeeboli. Det kosmetiske resultatet var bra. Konklusjon: Frekvensen av alvorlige komplikasjoner er for høy. Operasjonstiden er for lang og må reduseres. Pasientene er svært fornøyde med det kosmetiske resultatet, også de som har fått komplikasjoner. Fri TRAM er fortsatt vårt førstevalg for rekonstruksjon av bryst med eget vev.

6 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 29 REKONSTRUKSJON AV BUKVEGGSDEFEKT MED VICRYLCOATET PROLENE-NETT Kari M. Løvvik - Gastrokirurgisk seksjon, kirurgisk avdeling, Bærum sykehus SABHF En 69 år gammel kvinne utviklet en 17x20 cm stor bukveggsdefekt etter tarmperforasjon med peritonitt og infeksjon med nekroser i bukvegg - en sjelden komplikasjon til fettsuging på abdomen. Pasienten ble operert med tarmreseksjon og antibiotikabehandlet. Da infeksjonen var gått tilbake og de blottede bukorganer dekket av pene granulasjoner, ble defekten foreløpig dekket med et meshet delhudstransplantat. Manglende støtte svarende til den delhudsdekkede defekten ble kompensert med et korsett. Et år senere ble delhudstransplantatet fjernet og bukveggen rekonstruert med et vicrylcoatet prolene-nett som ble lagt mot omentum majus og dekket av medialisert rectusmuskulatur og mobiliserte hudlapper. Teknikken beskrives og illustreres med video.

7 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 30 REKONSTRUKTIV KIRURGI VED NESEDEFORMITET FORÅRSAKET AV WEGENERS GRANULOMATOSE Lars Haukeland, Frank Åbyholm, Stig Frøland *, Pål Aukrust* Plastisk kirurgisk avdeling Rikshospitalet *medisinsk avdeling, seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, Rikshospitalet Innledning: Wegeners granulomatose er en form for granulomatøs vaskulitt som kan ramme en rekke organer og nokså typisk luftveiene med affeksjon av nesen. Prosessen har en tendens til å destruere den bruskede delen av nesen og dette kan føre til utvikling av en sadelnese, som er en betydelig psykososial belastning for pasieneten Det har vært betydelig tilbakeholdenhet når det gjelder rekonstruktiv kirurgi både grunnet frykt for vedvarende inflammatorisk aktivitet og for kompromittert sårtilheling under bruk av immunsupressiva. Materiale og metode: Vi har startet en operasjonsserie på disse pasientene. Man søker her å utføre et inngrep uten å skade nesemucosa direkte og med transplantasjon av autolog brusk. En tilstreber å operere i såkalt kald fase hvor det er liten aktivitet i grunnsykdommen. Prosjektet går som et samarbeid mellom seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin og plastisk kirurgisk avdeling. Fra våren 1998 til nå er det operert til sammen 9 pasienter. Lengste observasjonstid er 5 ½, korteste 1 år. Resultater: Alle pasientene har hatt betydelig bedring av sin sadelnese og er gjennomgående fornøyde Det har vært enkelte re-operasjoner og ellers mindre korreksjoner etter primærinngrepet. Alle pasientene er fulgt opp med regelmessige kontroller og fotodokumentasjon. Konklusjon: Ved operasjon i en riktig fase i grunnsykdommen og med valg av riktige operasjonsmetoder, kan man oppnå gode resultater korreksjon av nesen hos pasienter med sadeldeformitet som følge av Wegeners grulomatose.

8 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 31 SUPERFISCIELL TEMPORALIS FASCIELAPP T.Bjærke, F.Åbyholm, Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn En 42 år gammel kvinne med høyresidig microti fikk rekonstruert det høyre øret med costae brusk i Paris. Èn uke etter hjemkomst hadde hun utviklet nekrose av 3/4 av huden over øret. Brusken var blottlagt og hele rekonstruksjonen var truet. Metode Pasienten ble operert dagen etter innkomst. Alt nekrotisk matriale ble fjernet og brusken ble dekket med en stilket superfisciell temporalis fascielapp Konklusjon I de tilfeller der det foreligger blottlagt ørebrusk, vil dekning med en superfisciell temporalis fascielapp være en meget god rekonstruksjonsmetode for å bevare det ytre øret.

9 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 32 MIKROKIRURGISK REKONSTRUKSJON AV BLØTVEVSDEFEKTER PÅ LEGG OG FOT H. Mesic*, V. Busic, A. Begic, T. Tindholdt*, U. Solberg, K. Tønseth** Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark *Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus **Nåværende adresse: Plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Til tross for sin kompleksitet er mikrokirurgisk-fri-lapp transplantasjoner blitt nesten uungåelige i operativ dekning av forskjellige vevsdefekter på kroppen. Denne type transplantasjoner har en spesiell rolle i operativ rekonstruksjon på legg og fot. Dette er særlig på grunn av lokal mangel av bløtvev som er nødvendig for å rekonstruere defekter forårsaket av traume, cancer eller kroniske sår. I løpet av siste tiår har forbedringer i kirurgisk teknikk, og oppfinnelser i vaskulær anatomi og lappfysiologi medført at mikrokirurgisk frilapp transplantasjon er en veldig pålitelig prosedyre. I dag finnes flere forskjellige typer lapper, som kan matche de defekter som ønskes rekonstruert. Man viser her noen instruktive tilfeller av de mest anvendte frie lapper ved rekonstruksjon av bløtvevsdefekter på underekstremitet.

10 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 AKUTT PEKEFINGERTRANSPOSISJON ETTER TOMMELAMPUTASJON (SALVAGEPROSEDYRE). ET PASIENTKASUS. T. Tindholdt*, H. Mesic**, K. Tønseth***. *Plastikkirurgisk avdeling, Sykehuset Telemark., **Plastikkirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus, *** Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Funksjonsmessig er tommelen den finger, som er viktigst for den samlede håndfunksjon. Invaliditetsgraden for tommelamputasjon er 40%. Her presenteres et traumekasus, hvor man ved en salvageprosedyre foretok rekonstruksjon av en amputert tommel. Den ipsilaterale pekefinger, som også var svært skadet, ble transponert med kar- og nervestilk til tommelens plass. Pasienten oppnådde brukbar tommelfunksjon.

11 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 34 ETTERUNDERSØKELSE AV PASIENTER MED HYPERHIDROSIS AXILLAE BEHANDLET MED SUCTION-CURRETAGE. K. A. Tønseth*, T. T. Tindholdt, U. Solberg, V. Busic, H. Mesic, A. Begic. Plastikkirurgisk avd., Sykehuset Telemark. * Nåværende adresse: plastikkirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Innledning Hyperhidrosis axillae defineres som overdreven svetteproduksjon under armhulen. Tilstanden kan medføre betydelig belasting som ofte innvirker på sosial omgang. Klassisk behandling har vært excisjon av hud med kjertelvev. Fra slutten av 90-tallet har tilstanden også blitt behandlet med suction-curretage. Denne teknikken gir mindre arrdannelse og mindre stramning i huden som eventuelt kan begrense armbevegelsen. Det foreligger imidlertid kun et begrenset antall studier i forhold til det postoperative resultatet. Formålet med denne undersøkelsen var å evaluere de pasientene som har blitt behandlet med suction-curretage ved Sykehus Telemark. Material og metode Ved Sykehuset Telemark har det blitt behandlet ni pasienter med suction-curretage. Gjennomsnittsalder på operasjonstidspunktet var 30 år ( år). Pasienten ble bedt om å besvare standardisert spørreskjema angående det pre- og postoperative forløpet. Svarresponsen var 100%. Gjennomsnittlig observasjonstid var 4,8 måneder. Suction curretage ble gjennomført med Byron kanyle nr 3. Statistisk analyse ble utført med Mc Nemar test (SPSS 11). Resultater Hovedproblemet i forhold til uttalt svetting ble hos alle pasienter ble angitt til å være merkedannelse på klær som igjen hadde innvirkning på klesvalg og eventuelt begrenset sosial omgang. Luktproblemer og kløe ble i tillegg angitt å være problematisk hos henholdsvis fire og to pasienter. Alle pasientene hadde hatt svetteproblemet siden puberteten. Ingen pasienter fikk blødning, infeksjon eller hudnekrose etter operasjonen. Gjennomsnittstiden før pasientene var tilbake i full jobb var 8,8 dager. Ingen personer hadde skjemmende arr etter operasjonen. Redusert svette produksjon ble rapportert av alle pasienter (p < 0,05). Til tross for bedringen hadde to personer imidlertid fremdeles plager og ble operert med den klassiske metoden. Seks pasienter var fornøyd/svært fornøyd mens tre pasienter var delvis fornøyd/misfornøyd med behandlingen Konklusjon Ingen av pasientene som ble undersøkt i vår studie gjennomgikk postoperative komplikasjoner. Et signifikant antall pasienter anga bedring av svetteproduksjonen etter behandling med suction-curretage og to av tre pasienter var fornøyd med resultatet. Imidlertid var utfallet av behandlingen utilfredstillende hos to av ni pasienter og operasjon i følge den klassiske metoden måtte utføres.

12 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 35 BUKVEGGSDEFEKT og TSS VED ALVORLIG GAS INFEKSJON Claus Haga, Tom Erik Ruud, Karsten Myhre, Christian Geiran Kir.avd. Bærum sykehus Kasuistikk. Pasienten var en 69 årig tidligere frisk kvinne som utviklet Alvorlig gruppe A streptokokk(gas) infeksjon med Toksisk Sjokk Syndrom(TSS) noen dager etter elektiv hysterectomi. Da diagnosen var erkjent ble det raskt utført omfattende dedridement som viste seg å være komplett og adekvat i første seanse. Debridementet etterlot en bukveggsdefekt som eksponerte bukinnholdet og umuliggjorde primær og sekundær lukning ved direkte sutur. Det meste av bukveggsmuskulaturen var fjernet. Pasienten hadde ved siden av bukveggsdefekten følgetilstand etter en omfattende GAS peritonitt med svær eksudasjon, og hun hadde multi organ svikt som følge av TSS. Hun fikk intensivmedisinsk behandling etter vanlige retningslinjer samt behandling med Xigris. Man anså at hennes tilstand kirurgisk hadde likhetstrekk med traumapasienter med åpen buk uten muligheter for direkte lukning, og tok kontakt med Traumegruppen ved U. of Pennsylvania og Prof. Bill Schwab for rådgivning idet man antok at prinsippene fra Damage Control Surgery kunne komme til anvendelse. Man fikk råd, støtte og veiledning kontinuerlig fra Schwab ved poor mans telemedisin, digitalt kamera og vanlig overføring av bilder og tekst på internett supplert med vanlig telefonforbindelse. Den initiale management ble anvendelse av VACPAC inntil avtagende eksudasjon. Heretter innsying av VYPRO-MESH i defekten. Transplantasjon av delhud i 3 seanser etter at granulasjonsvev hadde løftet seg fra oment og tarmer over nettets nivå. Pasienten kunne etter hvert mobiliseres med korsett og kunne utskrives til hjemmet etter 3 måneder. Hun har etter utskrivelsen i sommer badet i sjøen og klarer å gå turer og utføre lettere husarbeid. Man avventer definitiv rekonstruksjon av bukveggen som trolig kan utføres etter ett år. Sykehusbehandlingen var svært ressurskrevende og involverte særlig intensivavdelingen og kirurgisk avdeling. Behandlingen var et typisk tverrfaglig team-arbeid med store krav til kontinuitet for teamets medlemmer.

13 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 36 KOSMETISK KIRURGI I NORGE: OMFANG OG KARAKTERISTIKA VED PASIENTENE Tilmann von Soest og Ingela Lundin Kvalem Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo Bakgrunn Det foreligger lite statistikk eller metodologisk tilfredsstillende forskning om omfanget av kosmetisk kirurgi i Norge. Formålet med dette forskningsprosjektet er derfor å innhente data om norske kvinners forhold til kroppen sin og til kosmetisk kirurgi. Metode Våren 2003 ble det sendt ut 2000 spørreskjema til et tilfeldig utvalg av norske kvinner i alderen 22 til 55 år. Totalt 906 personer (46 %) besvarte spørreskjemaet. Skjemaet inneholdt blant annet spørsmål om demografiske data, hvorvidt respondenten har gjennomført et kosmetisk inngrep, og ønske om å bli operert. Resultater 8,3 % av utvalget oppga at de hadde gjennomgått én aller flere operasjoner. Brystforstørrelse ble hyppigst utført, følgt av brystforminsking, neseoperasjon og fettsuging. Over 50 % av utvalget opplyste at de kjente minst én person som hadde tatt en kosmetisk operasjon, mens 6 % sa at de hadde blitt anbefalt å ta en kosmetisk operasjon. Det å ha tatt en kosmetisk operasjon korrelerte med a) kjennskap til andre som hadde gjennomført en operasjon, og b) det å ha blitt anbefalt å ta en kosmetisk operasjon. Omtrent 25 % av utvalget svarte at de ønsker å gjennomføre et kosmetisk inngrep (fra ønsker litt til ønsker svært sterkt ). Konklusjon Resultatene viser at kosmetisk kirurgi er noe svært mange norske kvinner forholder seg til enten i form av egen gjennomført operasjon, kjennskap til andres operasjon, eller ønske av å bli operert.

14 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 37 KOMBINERT BRUK AV TENSOR FASCIA LATA MED SUBPERIOSTAL ANSIKTSLØFTNING VED REKONSTRUKSJON AV FACIALIS PARESE Amin Kalaaji, Finn Knudsen, Michael Schneider. Plastikkirurgisk avd., Ullevål universitetssykehus, 0407 Oslo Til tross for avanserte mikrokirurgiske nerve og muskel transplantasjoner som er gjennomført i den senere tid for behandling av facialis parese, har de tradisjonelle rekonstruksjonsmetodene fremdeles en viktig rolle. Pasientens alder, graden av symptomer, pasientens ønsker og den tilgjenglige kirurgiske kompetansen kan få en avgjørende rolle i valget av passende rekonstruksjonsmetode. De statiske metodene behandler symptomene og korrigerer derfor de enkelte problemene hver for seg selv, for eksempel canthoplastikker, gullvekt i øyelokk, den tradisjonelle ansiktsløftning, Botox behandling og løfting av munnvik med slynger av tensor fascia lata. Vi har, med ønsker om få mer hengning av kinn område og dermed få stabil langvarig resultat, kombinert bruk av tensor fascia lata med subperiostal ansiktsløfting. Fire pasienter ble operert med denne metoden og oppfølgingstiden var fra 1 til 3 år etter operasjon. Resultatet viser stabil henging av munnviken og akseptabel symmetri. Ved gjennomgang av litteraturen fant man ikke noe beskrivelse av denne kombinasjonen med subperiostal ansiktsløfting og bruk av tensor fascia lata. Vi anbefaler denne kombinasjonen som ett godt alternativ for statisk rekonstruksjon av facialis parese.

15 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 38 KORREKSJON AV KONGENITALE OG ERVERVEDE BLØTVEVSDEFEKTER I ANSIKTET MED AUTOLOG FETTINJEKSJON. H. Risheim, K. Arctander Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet Bakgrunn: Ved vår avdeling behandles en stor andel pasienter med medfødte misdannelser i ansiktet. Optimalisering av bløtvevsrekonstruksjon ved injeksjon av sentrifugert, autologt fett kan bidra til å heve kvaliteten på behandlingstilbudet til denne gruppen pasienter. Siden midten av 1990 tallet er det kommet flere rapporter som dokumenterer langtidseffekten av injisert autologt fett. Materiale: Pasienter med volumdefekter i ansiktets bløtdeler betinget av medfødte misdannelser, sequele etter tidligere kirurgi, og traumer. Pasientene er behandlet i løpet av siste år, og fulgt opp ved regelmessige intervaller. Metode: Fett-transplantatet høstes fra abdomen med manuell, våt, fettsuging via umbilicalt innstikk. Aspiratet sentrifugeres i tre minutter ved 3000 rpm, og blir derved separert i tre lag. Ett topplag med olje, og et lag i bunn med blod og injisert anestesiløsning. Det midterste lag inneholder subkutant vev / fettvev som injiseres med butt, 17G spesialkanyle. Resultater: Vi presenterer våre foreløpige erfaringer med metoden.

16 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 39 FOREKOMST AV ANSIKTSSKADER HOS MULTITRAUMATISERTE PASIENTER H.E Høgevold, NO Skaga *, Eken T**, P Skjelbred Kjeve- / ansiktskirurgisk avdeling og *Anestesiavdelingen, Kirurgisk divisjon, Ullevål universitetssykehus. ** Anestesiavdelingen, Aker Universitetssykehus. Ullevål universitetssykehus (UUS) mottar alvorlig skadde pasienter fra en populasjon på 2,5 mill innbyggere. Fra 01.aug har man brukt en nyutviklet database til systematisk registrering av samtlige pasienter innlagt ved UUS med potensiell eller manifest alvorlig skade innen 24 t etter ulykken. Inklusjonskriterier er: 1. utløst traumealarm utifra definerte kriterier (bl.a. penetrerende skader av hode, hals, torso og ekstremiteter proksimalt for albue og kne, ustabil pasient, høyenergiskade), 2. anatomisk skadegrad med Injury Severity Score (ISS) 9 og/eller dødsfall under det aktuelle sykehusopphold med visse unntak (isolert fraktur over- eller underekstremitet, kronisk subduralt hematom, drukning, inhalasjon, asfyksi). Materialet: I perioden tom er 1654 pasienter inkludert i databasen. Vi har hentet ut pasienter med ansiktsskade, definert utifra Abbreviated Injury Scale (AIS 90, Update 98) med skadekoder i intervallet (region face for ISS beregning). Pasienter med frakturer i panne/orbitatak er med dette ekskludert. Resultater: 265 pasienter (61 kvinner, 204 menn) av de 1654 pasientene hadde ansiktsskade (16 %). Gjennomsnittsalder var 37, range 1-91 år. ISS score sum var 1-75, gjennomsnitt 22. Totalt ble det utført 996 behandlingsprosedyrer. 25 menn og 10 kvinner døde av skadene (ISS 9-75, gj snitt 44; alder 8-91, gj snitt 53 år). De fleste pasientene døde på intensiv (n=24), men 3 døde i Akuttmottaket. 236 pasienter hadde ansiktsfrakturer og 406 ansiktsfrakturkoder ble registrert. 29 pasienter hadde bløtvevsskade i ansiktet uten fraktur. 99 pasienter ble operert for ansiktsfraktur og det ble hos disse pasientene utført 233 prosedyrer på ansiktsskjelettet. Det var flest prosedyrer i mellomansiktsskjelettet. Diskusjon: 16 % av de hardt skadde pasientene som var inkludert i traumeregisteret, hadde ansiktsskade. Ca 90% av disse pasientene hadde frakturer i ansiktsskjelettet. Bare ca 42 % av de med brudd i ansiktsskjelettet, trengte operasjon for bruddene. Det var flest behandlingskrevende skader i mellomansiktet.

17 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 40 REKONSTRUKSJON AV ORBITA MED MAINEPLATE FOR KORREKSJON AV HYPOFTALMUS/ENOFTALMUS ETTER TAP AV ØYET Niels Hågensli, Hans Erik Høgevold, Per Skjelbred, Kristin Eidal*, Maine Grip Kjeve- / ansiktskirurgisk avdeling og *Øyeavdelingen, Kirurgisk divisjon, Ullevål universitetssykehus. Pasienter som har mistet et øye må ofte gjennom mange rekonstruktive inngrep for å oppnå ett tilfredsstillende estetisk resultat. Hypoftalmus og enoftalmus kan korrigeres ved innlegg av alloplastisk materiale. I mer enn 10 år har vi lagt inn en spesialplate av akryl (Maine-plate) i orbitagulvet. Denne medfører at silikon/hydroksyapatittkulen bringes frem og opp. Materialet: I perioden har 8 pasienter (5 menn, 3 kvinner, alder 17-74, gjennomsnitt 41 år) blitt operert med innlegg av Maineplate. Alle pasientene hadde vært igjennom multiple rekonstruktive inngrep i øyeregionen uten tilfredsstillende resultat. Resultater: Pasientene har hatt kort liggetid (gjennomsnitt 3 dager) i forbindelse med inngrepet. En pasient fikk fjernet platen 2 mnd etter primærkirurgi pga smerter og press bak øyeprotesen. En annen pasient hadde temporære plager i form av smerte og hevelse i 3 uker. Ingen pasienter hadde infeksjon etter inngrepet. Det estetiske resultatet har vært meget tilfredsstillende. De fleste pasientene hadde behov for ytterligere rekonstruktiv kirurgi pga av skrumpning av konjunktivalhulen. Diskusjon: Rekonstruksjon av orbitahulen med Maineplate ved tap av øyet er en enkel og sikker metode for å oppnå et estetisk tilfredsstillende resultat hos en meget vanskelig pasientgruppe.

18 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 41 NORSK PASIENTSKADEERSTATNING: SAKER VED KJEVE/ ANSIKTSKIRURGISK AVDELING ULLEVÅL UNIVERSITETSSYKEHUS Per Skjelbred, Hans Erik Høgevold Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling, Ullevål universitetssykehus. I perioden 1989 til 2003 ble det registrert 24 klagesaker på behandlingen pasienter fikk ved Kjeve/ansiktskirurgisk avdeling. Den største gruppen var pasienter med somatosensoriske skader i trigeminusområdet etter korrektive osteotomier. Selv om skadene og prosedyrer var like opplevde man at enkelt pasienter ble tilkjent millionerstatning mens andre ikke hadde krav på noe. Årsaken til dette er ofte mangelfull informasjon til pasientene før inngrepet. Den nest største pasientgruppen som klaget på behandlingen var de som hadde gjennomgått kjeveleddskirurgi. Indikasjonene for korrektive ostetomier og kjeveleddskirurgi bør derfor nøye vurderes og informasjonsplikten til pasientene vedrørende kjente komplikasjoner ved denne type kirurgi bør vektlegges.

19 20-24 oktober 2003 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 42 MONOBLOC DISTRACTION OSTEOGENESIS IN PEDIATRIC PATIENTS WITH SEVERE SYNDROMAL CRANIOSYNOSTOSIS. TR Meling, BJ Due-Tønnessen, HE Høgevold, P Skjelbred, K Arctander. Dept. of Neurosurgery, The National Hospital, University of Oslo, 0027 Oslo, Norway Introduction: The management of the hypoplastic midface in syndromic craniosynostosis remains a great challenge. Frequently, the patients have to be operated numerous times in order to achieve a satisfactory end result, functionally and aesthetically. This is, in part, due to limitations in the skeletal advancement possible when using traditional surgical techniques. However, during the last decade, methods for gradual midfacial advancement have been presented whereby the craniofacial surgeon can obtain greater advancements. Materials and methods: We present four children with severe syndromal craniosynostosis in need of midface advancement surgery due to severe respiratory obstruction or severe exophthalmus. The patients had several previous craniofacial reconstructive surgeries (mean 3 times, range 2-6) that yielded insufficient skeletal advancements and did not address the midface hypoplasia. Consequently, they were operated using distraction osteogenesis, with gradual monobloc advancements. Results: The mean length of operation was 370 min(range ), and the mean amount of peroperative blood transfusion needed was 1300 ml (range ). Not surprisingly, the patient with the greatest number of previous operations, also had the longest operation time as well as blood loss. The average midface advancement obtained was 25 mm (range 20-30mm), resulting in a significant decrease or cessation of preoperative respiratory problems, reduced exophthalmus, and improved facial profile. Apart from a local infection in one patient with a connective tissue disorder and several previous wound infections, no major postoperative complications were recorded. Conclusions: Distraction osteogenesis has become a versatile and safe technique that allows for large advancements of the midface.

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus

Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får

Detaljer

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus

SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE. Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus SEKUNDÆRE REKONSTRUKSJONER VED FACIALISPARESE Therese H. Bjark Avdeling for plastikk- og rekonstruktiv kirurgi Oslo Universitetssykehus ÅRSAKER TIL FACIALISPARESE Idiopatisk Kongenitt isolert Syndrom (f.

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester

Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte helsetjenester Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hva vet vi om offentlig oppfølging av privatfinansierte

Detaljer

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger.

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. DR. HALFDAN VIER SIMENSEN Gründer av Aviva Helse AS og ansvarlig plastikk- og generellkirurg

Detaljer

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER

BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse

Detaljer

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig

Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig Bariatrisk kirurgi i Helse-Nord Torunn K. Nestvold Overlege gastrokirurgisk seksjon/ Seksjonsoverlege Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF Bakgrunn Høsten 2004

Detaljer

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF

Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Direktøren Styresak 84-2015 NOIS årsrapport 2014 - nasjonale tall og resultater for Nordlandssykehuset HF Saksbehandler: Tonje Elisabeth Hansen Saksnr.: 2014/2701 Dato: 10.08.2015 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

En kongelig sykdom??

En kongelig sykdom?? En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til

Detaljer

KRANIOFACIAL REKONSTRUKSJON - I TRAUMESENTERET

KRANIOFACIAL REKONSTRUKSJON - I TRAUMESENTERET 19-23 oktober 2009 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 238 KRANIOFACIAL REKONSTRUKSJON - I TRAUMESENTERET Hanoa R, Moen O, Robertsen A, Skjelbred P Nevrokirurgisk avdeling, Kjeve- og ansiktskirurgisk

Detaljer

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14

Håndtering av stumpe bukskader. Sigrid Groven 12.11.14 Håndtering av stumpe bukskader Disposisjon Epidemiologi Strategi og ini>al vurdering Diagnos>kk Behandling Skademekanismer - verden Andel stumpe skader: Europa / Canada: 89-99 % Sør- Afrika / Asia / USA:

Detaljer

Brystløft 36 700. (Alle priser gjelder full rekonstruksjon inkl. rekonstruksjon av brystvorte og tatovering)

Brystløft 36 700. (Alle priser gjelder full rekonstruksjon inkl. rekonstruksjon av brystvorte og tatovering) PRISER KIRURGI BRYST Brystløft 36 700 Brystforstørrelse Med rund protese 31 500 Med anatomisk protese 36 500 Med eget fett fra 38 000 Brystprotese med samtidig løft 45 000 49 500 Fjerne proteser 15 000

Detaljer

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi

Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon. Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Erfaringer fra smertebehandling ved brystrekonstruksjon Torbjørn Rian Anestesilege Seksjonsansvar plastikkirurgisk anestesi Inngrep Rekonstruksjon med eget vev - fri lapp -DIEP (deep inferior epigastric

Detaljer

Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de?

Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de? Økende antall traumepasienter til UUS: Hvem er de, og hvorfor kommer de? Studentoppgave av Tomas Linhart, kull H-03, UIO Høsten 2008 Background: Ullevål University Hospital is a level I trauma center,

Detaljer

Overlege ZEIAD AL-ANI

Overlege ZEIAD AL-ANI HELSE NORD NORDLANDSSYKEHUSET BODØ STUMP MILTSKADE Overlege ZEIAD AL-ANI 12 år gammel gutt som ble henvist øyeblikkelig hjelp etter at han falt på ski. Han slo venstre skulder og venstre hemithorax, ikke

Detaljer

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus

Kirurgi i skulderen. Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Kirurgi i skulderen Sigbjørn Dimmen Ortopedisk senter Ullevål universitetssykehus Skulderlidelser Mange lidelser kan behandles kirurgisk. Skal gå gjennom noen av de vanligste. Impingement syndrom Inneklemmingssyndrom

Detaljer

Prioritering av Akuttoperasjoner

Prioritering av Akuttoperasjoner Prioritering av Akuttoperasjoner Sigurd Fasting Avdelingsjef, Dr.Med Anestesiavdelingen Klinikk for anestesi og akuttmedisin DAGTID 30 Operasjonsstuer - 8 Opererende avdelinger - Planlagt og Akutt virksomhet

Detaljer

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes.

Alle pasienter som gjennomgår det eller de inngrep som overvåkes ved sykehuset, skal inkluderes. NOIS Rapportering [Oppdatert 28.02.2013 av Daniel Gjestvang] Formålet med NOIS er å forebygge infeksjoner gjennom en fortløpende og systematisk innsamling, analyse, tolkning og rapportering av opplysninger

Detaljer

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt.

Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. Sårinfeksjon etter keisersnitt. En presentasjon av utvalgt gullstandard Silje Pettersen Fagkonferanse Sykehushygiene Tromsø Okt. 2012 Silje Pettersen Lege i spesialisering Avdeling for kvinnesykdommer

Detaljer

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection

Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Surgery versus cognitive intervention and exercises for chronic low back pain. Implications for patient selection Anne Froholdt Prøveforelesning for graden PhD Ryggsmerter plager flest og koster mest -

Detaljer

M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien

M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien 22-26 oktober 2012 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 211 NYTT ANSIKT SAMME JENTA M. Kristoffersen, S. Kristoffersen, H. Risheim* *Kjevekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus, Ullevål, Kirkeveien

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

PRISER HUD OG VELVÆRE

PRISER HUD OG VELVÆRE PRISER HUD OG VELVÆRE HUDBEHANDLINGER Aviva Signature Facial 1 395 Aviva complete Facial 2 995 Aviva Facial 950 ZO Signature Facial 1 895 ZO Facial (Herbal Enzyme Peel) 1 050 Nimue Signature Facial fra

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN

Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon

Detaljer

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse

Svar: Ved utredning av pasient for årsak til urinveisinfeksjon som er kurert og ikke lenger forårsaker symptomer brukes koden Z09.8 Etterundersøkelse Kasus 1: Jeg har fått spørsmål fra leger angående riktig koding av undersøkelser som er gjort i etterkant av et problem. Tidligere ble det brukt en del Z01-koder ved slike undersøkelser, men jeg har forstått

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter

ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter ASA klassifikasjon og preoperativ vurdering av ØNH-pasienter Margrethe von Tangen LiS, Anestesi-og intensiv avdelingen Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet 1 Dagens temaer ASA klassifikasjon Vurdering

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool

Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Hvordan måle hvor ofte pasienter skades i din avdeling ved hjelp av verktøyet Global Trigger Tool Pasientsikkerhetssjef Helge Svaar Akershus universitetssykehus NSH konferanse 21. april 2009 Begreper

Detaljer

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00

SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014. Konsultasjon 350,00 SUN Cooperation EDUMED Klinikk Zagreb, Kroatia PRISLISTE 2014 MEDISINSKE BEHANDLINGER pris i NOK Konsultasjon 350,00 1 BRYSTOPERASJON Bryst augmentation/implantater, silikon 26.900,00 31.400,00 Korrigering

Detaljer

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise

Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Er det meningsfylt å ta i mot en potensielt alvorlig skadd pasient ved et sykehus uten døgnkontinuerlig kirurgi? Olav Røise Bevegelsesdivisjonen -bevegelse er helse Hva jeg skal snakke om Hva er det en

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-29) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-29 viser at infeksjonsforekomst etter de ulike kirurgiske inngrepene som er inkludert i overvåkingen varierer. Blant de

Detaljer

24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI

24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI 24-28 oktober 2005 Vitenskapelige forhandlinger Abstrakt nr: 33 FOTODYNAMISK TERAPI AV BASALIOMER I ANSIKTET ET ALTERNATIV TIL KIRURGI T.T. Tindholdt, K.A. Tønseth Plastisk kirurgisk avdeling, Rikshospitalet

Detaljer

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014

Torben Wisborg NACA-skåre, luftambulansedagene 4.2.2014 NACA-scores evne til å forutsi dødelighet og behov for avansert sykehusbehandling Alvorlighetsgradering Beskriver alvorlighet med en amerikansk alvorlighetsgradering NACA Lasse Raatiniemi, Kim Mikkelsen,

Detaljer

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Status og fremdriftsplan for Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering Internett: www.skde.no SAK 3-2008-1 Postadresse: SKDE, Postboks 100, Universitetssykehuset Nord-Norge, 9038 Tromsø Dato: 28. nov. 2008 Besøksadresse: Plan

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Obstetriske sfinkterskader

Obstetriske sfinkterskader Obstetriske sfinkterskader Primærsutur teknikk og resultater Stig Norderval Gastrokirurgisk avdeling UNN og Nasjonal kompetansetjeneste for inkontinens og bekkensykdommer, UNN April 2013 Oversikt Insidens

Detaljer

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling.

Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. Rett Pasient Til Rett Plass Til Rett Tid Et lokalsykehus sin rolle i Traumemottak og behandling. En retrospektiv studie. Anne Marie Sæther Anestesisykepleier MSc Sykehuset Levanger Klinisk Helsevitenskap,

Detaljer

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv?

Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Fedmekirurgi, en lett vei til et lykkelig liv? Om prevurdering og oppfølging. Haldis Økland Lier Mine oppgaver Hva er en lett vei? Og hvem er den lett for? Krav til endring i livsstil. Hva er et lykkelig

Detaljer

Hoftesmerter-hofteproteser

Hoftesmerter-hofteproteser Hoftesmerter-hofteproteser Informasjon og samhandlingsmøte Sykehuset Namsos Primærhelsetjenesten 6.november 2014 Viktig informasjon fra fastlegen Konservativ behandling med fysioterapi kan ved moderate

Detaljer

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi.

Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi. gastroenterologisk kirurgi. Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi. Prioriteringsveileder - Gastroenterologisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi Fagspesifikk innledning - gastroenterologisk kirurgi

Detaljer

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater

Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Lårhalsbrudd insidens, årsak, behandling og resultater Ove Talsnes Overlege ortopedi, SIHF Elverum PhD kandidat OUS, Rikshospitalet Universitetslektor UiO, inst for Helse og Samfunn Den eldre pasienten

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte

Norsk kvalitetsregister for LEPPE - KJEVE - GANESPALTE. Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for Informasjon til foreldre og foresatte Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Postadresse Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve- ganespalte Kirurgisk klinikk

Detaljer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer

beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Pårørendes rendes rolle i beslutninger om behandlingsunnlatelse normative utfordringer Per Nortvedt, Seksjon for medisinsk etikk, Det medisinske fakultet, UiO, p.nortvedt@medisin.uio.no Disposisjon Hvem

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Behandling av Nevrogen blære

Behandling av Nevrogen blære Behandling av Nevrogen blære Alexander Schultz Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi Urologisk avdeling OUS, Rikshospitalet Seksjon for rekonstruktiv urologi og nevrourologi, urologisk avdeling

Detaljer

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus

Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening. Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Ny traumeorganisering i Norge Betydningen av trening Olav Røise Ortopedisk senter Bevegelsesdivisjonen Ullevål universitetssykehus Disposisjon Hva er utfordringene for traumebehandlingen i Norge? Betydningen

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon

Informasjon fra fysioterapeutene. Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Informasjon fra fysioterapeutene Råd til deg som skal gjennomgå en nakkeoperasjon Universitetssykehuset Nord-Norge Øye og Nevrokirurgisk avdeling 2011 Velkommen til avdelingen! Dette informasjonsheftet

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset

Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset Ini$al vurdering- traumepasienten på sykehuset antall døde umiddelbar død $dlig død sene dødsfall 0 1 2 3 4 $d e8er skade 2 3 4 5 Blødning er hovedårsak $l $dlige dødsfall i sykehus Sauaia A et al. J Trauma

Detaljer

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim

Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk. Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Praktisk MR diagnostikk Forberedelser og klinisk bruk Gunnar Myhr Medisinsk ansvarlig lege Unilabs Røntgen Trondheim Disposisjon Viktig pasientinformasjon Kliniske eksempler MR kne eksempler 2008-05-22

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet:

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet: Avrivninger av akillessenen en studie som sammenlikner behandling uten operasjon med behandling med åpen og mini-åpen kirurgi Et samarbeidsprosjekt mellom

Detaljer

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg

Møteplassen 17.3.15. Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Møteplassen 17.3.15 Harald Bergan Fagansvarlig radiologi Kongsberg Temaer Henvisningsrutiner bedret kommunikasjon fra rtg ved avviste henvisninger Redusere bruk av CT ved lave ryggsmerter. Henvisningsrutiner

Detaljer

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember 2013 3 Direktøren Styresak 110- Nasjonale kvalitetsindikatorer 2- - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandlere: Jan Terje Henriksen, Anne Kristine Fagerheim og Barthold Vonen Saksnr.: /1107 Dato: 02.12.

Detaljer

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon

Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Nytte av prokalsitonin og nøytrofil CD64 som markør for postoperativ infeksjon Kurs i hematologi 18. 19. mai 2015 KS møtesenter, Oslo Kristin Husby, Spesialbioingeniør Prosjektet er utført ved Tverrfaglig

Detaljer

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital

Praktisk barnekardiologi. Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Praktisk barnekardiologi Kjersti Bæverfjord St. Olavs hospital Pasient 1 Pasient 1 2 åring med høy feber, snør og hoste temp 39 grader ører og hals litt røde ingen fremmedlyder over lungene men bilyd over

Detaljer

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK)

Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Vedlegg styresak 036-2013 Rapport om reoperasjoner etter kirurgi ved tykktarmskreft ved Sørlandet sykehus HF, Arendal (SSA) og Kristiansand (SSK) Dr. Halvor Gude 1 Medisinskfaglig rådgiver for direktøren,

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

"Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum

Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer. Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum "Rekonstruksjon av glutealruptur etter THR - våre erfaringer Nettundervisning 10.09.13 v/ortoped A.Moum 1 Glutealsvikt etter THR Bakgrunn Modifisert Hardinge tilgang Rekonstruksjon ved glutealsvikt Resultater

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS)

HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) HIDRADENITIS SUPPURATIVA (HS) «Det jeg synes er vanskeligst med HS, er at man ikke finner særlig forståelse fordi folk flest ikke vet hva det er. Det er kjipt å være den som ikke klarer å delta og være

Detaljer

Handlingsplan for dystoni

Handlingsplan for dystoni Handlingsplan for dystoni Juli 2012 Anbefalinger fra Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser www.sus.no/nkb Handlingsplan for dystoni Dystoni er en betegnelse for ulike tilstander som kjennetegnes

Detaljer

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep

Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk fra høsten 21 (NOIS-6): Sårinfeksjoner etter kirurgiske inngrep Overvåkingen gjennom Norsk overvåkingssystem for infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) viser at forekomsten av sårinfeksjoner

Detaljer

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen

Når ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Samleskjema for artikler Metode Resultater Artl nr. Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi 1 2005 Saudi Arabia Retrospektiv kohort singel

Detaljer

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2

Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan analysere måledata vha statistisk prosesskontroll? 14.02.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? Dødelighet ved coronar by-pass kirurgi før

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep

Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Ny statistikk (NOIS-4) Infeksjoner etter kirurgiske inngrep Resultater fra NOIS-4 (2008) viser at 5,8 % av alle opererte fikk en infeksjon i forbindelse med det kirurgiske inngrepet. Kun 13,3 % av infeksjonene

Detaljer

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus

Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi. Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Tromboemboliske komplikasjoner ved dagkirurgi Inge Glambek Seksjonsoverlege generell kirurgi Haraldsplass Diakonale sykehus Kasuistikk 1, frisk kvinne, 27 år Opereres på HDS med bukplastikk Frisk, ikke

Detaljer

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD

SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet

Detaljer

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG

DRG og utvikling innen dagkirurgi. Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG DRG og utvikling innen dagkirurgi Leena Kiviluoto Avd. Finansiering og DRG Agenda Kort historikk Utvikling i perioden 1999-2009 Vektreduksjon for dagkirurgi i 2010 DRG i fremtiden 2 Kort historikk om aktivitetsbasert

Detaljer

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster

Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD. Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Kateter assosierte UVI Innlegging av KAD Indikasjon ved innlegging av KAD Nettverkssamlingsmøte 22 januar 2014 Skei Hotell, Jølster Epidemiologi Helsetjenesteassosierte infeksjoner (HAI) er en hyppig komplikasjon

Detaljer

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016

Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Når ting (nesten.) går galt Hva kan vi lære? Sidsel Aardal Spesialrådgiver, dr.med. Seksjon for Helsetenesteutvikling, FOU Januar 2016 Forutsetningen for å ta lærdom av feil Komplikasjoner forekommer for

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin

Akershus universitetssykehus (Ahus) Helse Sør-Øst RHF (Ahus) (tomt felt) Avdeling for akuttmedisin https://helseregister.no/index_main.html NIR-medlem "Region" "Organisasjon" "Klinikk" "Avdeling" Helse Sør-Øst Divisjon for Sykehuset Østfold HF Fredrikstad Helse Sør-Øst RHF Sykehuset Østfold HF akuttmedisin

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012

Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering. Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Vurdering av ekstremitetsskader akutt prehospital håndtering Helge Asbjørnsen Anestesilege AMS Solstrand 08.11.2012 Se på: Isolerte ortopediske skader på LA Kasuistikk bekkenskade Amputasjoner Isolerte

Detaljer

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling

Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom. 1 Faser i utredning og behandling Retningslinjer for diagnosekoding ved PCI-behandling av akutt og kronisk koronarsykdom Forfatter: Dato: Glen Thorsen 12. juli 2006 Disse retningslinjene er utarbeidet etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark

NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark NOIS-data som grunnlag for infeksjonsforebyggende tiltak ved keisersnitt. Sykehuset Telemark Overvåkingsdagen 6.september 2011 Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl Postoperative sårinfeksjoner etter keisersnitt,

Detaljer

Seminar 12.03.12 Fredrik Isachsen, Kst. Overlege NLSH Bodø Forekomst Ca 9000 hoftebrudd i Norge pr år Ca 80% er kvinner Ca 18 % av alle kvinner får lårhalsbrudd i løpet av livet. Menn ca 6 % Gjennomsnittsalder

Detaljer

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge. Pre-operativ ernæring ring Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge Norge Percentage of weight loss. A basic indicator of surgical risk

Detaljer

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter

Navn på nasjonal tjeneste Type RHF Institusjon. Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Aktivitet og deltakelse Kompetansetjeneste Helse Sør-Øst Beitostølen helsesportssenter Akutt hjerneslag Kompetansetjeneste Helse Vest Haukeland universitetssykehus Alderspsykiatri Kompetansetjeneste Helse

Detaljer

Prioriteringsveileder - Endokrinologi

Prioriteringsveileder - Endokrinologi Prioriteringsveileder - Endokrinologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning endokrinologi Fagspesifikk innledning endokrinologi Endokrinologiske sykdommer omfatter både

Detaljer

Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE,

Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE, Jens Ivar Brox, RH, HSØ Øystein Nygaard, St.Olav, HM Ivar Austevoll, HUS, HV ChrisBan Hellum, OUS, HSØ Greger Lønne, NOP, HSØ Vinjar Fønnebø, SKDE, UiT Tore Solberg, UNN, HN Hele landet representert, forsker

Detaljer