Myter. KOSMETISK KIRURGI: Kvinner vil under kniven. SOMMERVÆRET: Bli din egen værprofet. PORTRETT: Terje M. Martinussen

Transkript

1 Kunnskapsmagasin fra Universitetet i Tromsø 2012 nr. 2 Myter PORTRETT: Terje M. Martinussen KOSMETISK KIRURGI: Kvinner vil under kniven SOMMERVÆRET: Bli din egen værprofet

2 4Ny viten 6Sosoiale medier Leder 8Sommerværet La du merke til hvordan været var 8. juni? Ifølge et gammelt værtegn så skal været denne dagen vare i hele fire uker. Eller planlegger du vedhogsten etter månefasene? Min bestemor mente at ved som ble hugget i minkarmåne ikke ble tørr og ville dermed ikke varme skikkelig. De som kunne forutse og beregne været utfra månefaser, værtegn og almanakker var anerkjente og verdsatt. Slik kunnskap var viktig for overlevelsen. I dag blir dette sett på som myter. Nå har vi ny kunnskap og bedre måter å forutse været på. Ironisk nok har vi mer treffende værprognoser nå enn da folk var mer avhengig av å forutse været. De fleste av oss merket vel knapt til streiken blant meteorologer. Ny kunnskap og forbedrede måter å forutse været har gjort gamle værtegn til myter. Aldri før har vi hatt så mye kunnskap og vitenskapelige fakta som i dag. Likevel ser det ut til at nettopp myter, folketro og Værtegn, minkarmåne og vitenskap «Myter, folketro og overnaturlige fenomen er mer in i tiden enn på lenge.» overnaturlige fenomen er mer in i tiden enn på lenge. Myter er temaet for denne utgaven av Labyrint. Vi byr på en artikkelserie hvor du kan fordype deg i hvordan myter oppstår, myter som lever i beste velgående, og myter som blant annet oppstår rundt ledere som ses på som helter og idealer. Da er det bare å ønske deg god Sankthansfeiring. Denne kvelden vil du kanskje plukke syv ulike blomstersorter og legge under hodeputa, i håp om at drømmen forteller deg hvem din framtidige ektemann blir. Du merker kanskje også været denne dagen. «Slik Jonsok-været er slik blir høstværet», i hvert fall om du tror på værtegn. Uansett om du lar deg styre av myter eller fakta, ha en riktig god og kunnskapsrik sommer! Labyrint uit.no/nyheter Kunnskapsmagasin utgitt av Universitetet i Tromsø Nummer 2/2012, 6. årgang Opplag: ANSVARLIG REDAKTØR: Kommunikasjonsdirektør Mona Solbakk mona.solbakk@uit.no Tlf.: Design: H*K Layout: Tove Midtun, UiT Trykk: Lundblad Media AS ISSN: X Neste nummer kommer oktober 2012 Redaksjonen Redaktør: Mona Solbakk Journalist: Randi M. Solhaug Journalist: Linn Sollied Madsen Bidragsytere: Andreas Palmén Elisabeth Øvreberg Sigrun Høgetveit Berg Omslagsbilde: Nøkken Theodor Kittelsen. Foto: O. Væringen Eftf. AS Abonnere? Det er gratis å abonnere på Labyrint Send e-post til labyrint-abonnement@uit.no, ring , eller skriv til Labyrint Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt Universitetet i Tromsø 9037 Tromsø Labyrint trykkes på miljøvennlig papir Mona Solbakk ansvarlig redaktør 2 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

3 Eldrebølgen Spedalskhet TEMA: Myter Innhold: Labyrint nr Aktuelt: 6 Markedsføring: Verdifull vareprat på sosiale medier 8 Sommerværet: Bli din egen værprofet 10 Eldrebølgen: psykologpraksis med eldre 12 Kyrkjehistorie: Altarskåpa på Trondenes fortel 16 Stigmatiserende sykdom: Spedalskhet herjer fortsatt 36 Internett: måler krefter med googles motor 44 Fiskeri: Frykter avfolking langs kysten 46 Kosmetisk kirurgi: kvinner vil under kniven Portrett: Tema: Myter 22 Folketroens renessanse 24 mytens makt 26 Dinosaurenes hemmeligheter 30 medisinsk historie: fra overtro til vitenskap 33 Dyrene ingen trodde på Spalter: 15 Fotografiet 34 Bildedokumentar 42 Arkitektur i nord-norge 43 leksikon 50 Er det sant, professor? 51 Rektors hjørne 51 eksperimentet 38 Terje M. Martinussen: får fisken i disken Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 3

4 24 TEMA: Mytens makt NY VITEN 26 TEMA: Dinosaurene 36 Google Såpebobler bedre enn morfin Såpebobler ser ut til å ha god effekt mot frykt og smerte ved sprøytestikk hos kreftrammede barn. Morfin viste seg derimot å fungere dårlig mot redsel og ubehag. Kreftrammede barn får ofte langvarig behandling som inneholder skremmende og smertefulle prosedyrer, og en skånsom smertelindring vil være å foretrekke. Forskningen er gjort ved Uppsala universitet i Sverige. Kilde: Forskning.se Foto: Colourbox Barn i slektsfosterhjem er en del av familien Slektsfosterhjem er minst like stabile som andre fosterhjem. Ungene som vokser opp der ser i stor grad på hjemmet som sin familie, ifølge forskning fra Universitetet i Tromsø. Slektsfosterhjem viser til barn under offentlig omsorg som vokser opp hos slekt eller i familiære nettverk, for eksempel hos sine besteforeldre. Kilde: uit.no/nyheter Tomatens gener er kartlagt Et internasjonalt forskerteam har knekt den genetiske koden til vanlig tomat. Oppdagelsen vil bidra til å utvikle enda mer smakfulle og sunne varianter av denne frukten. Det vil også gi forskere større innsikt i hvordan genetiske og miljømessige faktorer påvirker en avling. Tomaten har om lag 35,000 gener. Kilde: Nature Foto: Colourbox 4 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

5 38 Portrett: Terje M. Martinsen 44 Avfolking 46 Kvinner vil under kniven NY VITEN Hjertebank gir økt risiko for hjerteflimmer For første gang har man funnet en sammenheng mellom hjertebank og hjerteflimmer. Forskning ved Universitetet i Tromsø viser at menn som opplever hjertebank har cirka 90 prosent økt risiko for å få hjerteflimmer. Kvinnene med hjertebank hadde en økt risiko på cirka 60 prosent personer i Norge har i dag hjerteflimmer, og sykdommen øker stadig i omfang. Overvekt, høyt blodtrykk, andre hjertesykdommer, stress, diabetes, arv og overtrening kan være bakenforliggende årsaker til hjerteflimmer. Kilde: uit.no/nyheter Foto: Colourbox 318 begrep om snø og reindrift Det blir brukt 318 samiske begrep om snø i Kautokeinodialekta i Finnmark. Det viser en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Tromsø. Forskninga viser at samisk tradisjonell kunnskap om snø er viktig for å opprettholde ei bærekraftig reindrift, men også når det kommer til overvåking av klimaendringer. Reindrifta sitt eget fagspråk er systematisk spesialisert og med høyt presisjonsnivå når det gjelder beskrivelser av blant annet gjetestrategier på snødekket mark, kriseår, arealbruk og reinens økologi. Kilde: uit.no/nyheter Foto: Colourbox Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 5

6 Verdifull vareprat på sosiale medier Når du snakker med andre om en vare eller tjeneste, kalles det vareprat. Sosiale medier som Facebook og Twitter har gjort varepraten synlig for et stort publikum. Dermed kan din mening ha stor påvirkningskraft. Der det samler seg mange mennesker, kan det være interessant for bedrifter å drive markedsføring og reklame. Poenget er at man når mange med sitt budskap. Og de siste årene har folk samlet seg i stadig større flokker på sosiale medier på internett. Som Facebook, hvor om lag 2,5 millioner nordmenn er med. På verdensbasis er 900 millioner medlem av dette nettsamfunnet, og det gjør at man enkelt kan dele tanker og ideer med andre. Ikke minst kan man snakke om produkter og tjenester man enten vil anbefale eller advare folk mot. Slik snakk kalles vareprat («word-ofmouth» på engelsk), og har eksistert lenge. Det som er nytt nå er at internett og sosiale medier har gjort varepraten synlig for et mye større publikum. Dette kan ha stor påvirkningskraft av to grunner: Potensielle kunder kan lese dette og endre sin atferd og holdning til produktet eller tjenesten. I tillegg kan selgerne plukke opp varepraten og benytte den til å forbedre sitt produkt. Før skjedde varepraten uten at selgeren var til stede, men varepraten i sosiale medier skjer i det offentlige rom. Derfor kan også selgerne følge med og skaffe seg verdifull informasjon fra kundenes reaksjoner. Ny markedsføring En annen konsekvens av at varepraten er flyttet ut i det offentlige rom, er at den sprer seg mye fortere enn tidligere. Man snakker ofte om en viral effekt, som innebærer at informasjon spres fra personer til enda flere personer i stor fart. For de som driver markedsføring på internett vil en spredningseffekt være svært interessant om produktet deres omtales positivt. Det ville være en effektiv måte å drive markedsføring av et nytt produkt. Du og ditt vennenettverk er interessant for bedrifter som skal selge sine produkter. Målet er å få dere til å snakke pent om disse produktene slik at flere får lyst å kjøpe dem. Foto: Colourbox 6 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

7 Aktuelt: Sosiale medier Tekst: Randi M. Solhaug Dette er en helt ny måte å tenke markeds føring på. Det er en endring som er kommet for å bli. Markedsførerne må endre tankesettet sitt, og finne ut hvordan de kan ha dialog med kundene og få dem til å snakke om produktet, forteller Anders Wien. Han er universitetslektor ved Handelshøgskolen i Tromsø og skriver doktorgrad om vareprat. Han interesserer seg for hva som gjør at folk prater om varer og tjenester, og hva dette har å si for bedrifters markedsføring. Stoler på andre forbrukere Forbrukere har alltid stolt mer på andre forbrukere av en vare enn bedriften som lager varen. Med sosiale medier så kan forbrukere hjelpe hverandre over hele verden ved å dele sine erfaringer. Nettstedet Tripadvisor.com er et slikt eksempel. Det fungerer som en reiseguide hvor folk blant annet deler hotellanmeldelser og andre nyttige tips. Vi stoler på andre forbrukere fordi de ikke har noen interesse av å lure oss. De er i samme båt som oss, og vi må hjelpe hverandre. Men det kan være lurt å tenke på at folk kan ha ulike grunner til å bedrive vareprat. De kan for eksempel være begeistret for et produkt, men det kan også være viktig for dem å være den første som forteller om et nytt produkt. At de ønsker å være trendsettere for å fremheve sin sosiale status. Men en bedrift kan jo bruke dette til sin fordel ved å gi seg ut for å være forbrukere og snakke pent om produktet og på den måten forlede andre? For noen år siden la konkurrenter ut negative hotellanmeldelser av hverandre på Tripadvisor. Oppdages det, kan det ødelegge din troverdighet. De fleste har sluttet med slike triks. Åpenhet og ærlighet varer lengst på sosiale medier, mener Wien. Mer makt til forbrukere Markedsføring på sosiale medier skiller seg vesentlig fra markedsføring på internett ellers. Dialog er stikkordet. Vanlig reklame på internett har forbrukere en tendens til å filtrere ut, men å dele informasjon med kundene gjennom dialog kan være mer nyttig. Å være i dialog gir forbrukere mer innflytelse og makt: De blir hørt av flere. Men siden det er forbrukerne som sitter i førersetet, så kan det selvsagt bære helt feil av sted for bedriftene. Det fikk hamburgerkjeden McDonald's erfare tidligere i år da de ba sine kunder skrive på Twitter om sine beste opplevelser fra restaurantene. De håpet nok på mange positive omtaler, men kundene delte ikke bare sine beste øyeblikk - men også de verste. Én skrev at han gikk ned 22 kilo etter at han sluttet å jobbe for hamburgerkjeden og dermed også sluttet å spise maten derfra. En annen skrev at han fant en fingernegl i sin Big Mac-burger. Og slik fortsatte det helt til hamburger kjeden stengte ned samtaleemnet. Når forbrukere sprer negativ vareprat og blir hørt av svært mange, kan det i verste fall ødelegge bedriftens omdømme. Det skjer imidlertid sjelden, men man bør lære av den negative varepraten, mener Wien. Bedriftene burde se på vareprat som en kilde til produktforbedringer. Mange har begynt å ta dette seriøst, men de fleste har ikke skjønt potensialet ennå. Den kan bli kjempestor, men det avhenger selvsagt av produktet, avslutter Anders Wien. FAKTA om sosiale medier: Sosiale medier er en samlebetegnelse på nettbaserte tjenester der innholdet i all hovedsak lages av brukerne av tjenesten. Dialog og deling er sentrale stikkord. Blant de viktigste kanalene er Facebook, LinkedIn, Twitter, blogg og YouTube. Per april 2012 hadde Facebook 900 millioner medlemmer, og hadde det vært et land ville det vært verdens tredje største. Brukerne liker og kommenterer på Facebook nesten 3,2 milliarder ganger per dag. Kilder: E24.no Synlighet.no, Socialnomics.net, pcmag.co, Facebook Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 7

8 Bli din egen værprofet Et nytt datasystem gjør at du enkelt selv kan kalkulere værmeldinger ned på detaljnivå. Bård Fjukstad tester ut ipad-versjonen på taket av Universitetet. Foto: Otto Anshus Et nytt datasystem gjør at du enkelt selv kan kalkulere værmeldinger ned på detaljnivå. Tiden er forbi da vi måtte stole på svalers flygemønster, fargen på solnedgangen eller primstaven om vi skulle si noe om været. Nå til dags klarer meteorologene å forutse været flere dager fremover med relativ nøyaktighet. En fin regnsky over Tromsø by illustrerer for eksempel at gjennomsnittsværet i Tromsø blir regn. Men hva om du behøver litt mer detaljert informasjon? Samtidig som det regner i sentrum kan det jo godt snø på Mortensnes bare noen kilometer unna, men litt høyere opp i terrenget. Lav oppløsning Værvarslet som vi får på nyhetene eller på nettet har ofte en begrenset oppløsning, det vil si at det rapporterer gjennomsnittsværet innenfor et område på 4x4 km. Det tar dermed ikke hensyn til alle de lokale forskjellene i topografi, snødekke og andre variabler som gir utslag i værtype. Det er denne mengden av detaljer som gjør det nye systemet mer nøyaktig. Det kan informere deg om hvordan været blir nede i dalen, og oppe på toppene. Om du er på fjelltur kan du finne ut hvilken av to veivalg som blir mest værutsatt i løpet av de neste par timene, forteller Bård Fjukstad meteorolog og stipendiat ved Institutt for informatikk. Systemet gir et tredimensjonalt værvarsel, som kan komme godt med for spesielt interesserte. Det værvarselet som man vanligvis har tilgang på angir temperaturen slik som det blir cirka to meter over bakkenivå. Har du tenkt deg ut i friluft en nordnorsk sommerdag, kan det være lurt å helgardere. Med det nye systemet er det lettere å få mer presise værvarsel, noe som gjør at du kanskje kan la paraplyene ligge hjemme på godværsdager. Foto: Colourbox 8 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

9 Aktuelt: Sommerværet Tekst: Linn Sollied Madsen GAMLE VÆRTEGN : Flyr svalene lavt blir det regn. Flyr de høyt blir det finvær. Morgen rød gir aften blød, aften rød gir morgen sød. Når sola går ned i en sekk, er den neste dag vekk. Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask. Er graset av dogg om morgenen vått, da tør du tro at været blir godt. Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgen gir varsel om væde. Regner det Jonsok, blir høsten våt. Kilde: nrk.no Med dette nye systemet kan for eksempel bønder finne ut temperaturen helt nede på bakken, for å se om det for eksempel er fare for frost. Fallskjermhoppere kan få et mer nyansert bilde av hva som venter dem høyt oppe i lufta, eller vi kan regne ut hvor mye vind det ville vært på toppen av et eventuelt T-hotell i sentrum, sier Fjukstad. Ikke behov for supermaskin Fjukstad har laget systemet som en del av sin doktorgrad i informatikk ved Universitetet i Tromsø, og prototypen baserer seg på tilgjengelig informasjon fra åpne meteorologiske kilder. I sin nåværende form kan du enten sitte hjemme foran datamaskinen å sjekke været på et sted du selv velger, eller du kan ved hjelp av en ipad med innebygget GPS sjekke været akkurat der du befinner deg. Å beregne et nytt værvarsel tar 2-3 minutter, og gir deg været seks timer fram i tid. Deler av varslet kan så hentes til din ipad og visualiseres over landskapet foran deg. Fjukstad har laget eksempler med områder på 9 km², men sier at det ikke er noe i veien for å melde vær på så små området som 1km². Ideen er at i stedet for én stor sentral utregning for hele landet, kan vi spre det utover mange beregninger for små områder på mange datamaskiner, og da lar det seg gjøre innen for en rimelig tid og med vanlig utstyr, sier Fjukstad. Doktoravhandling Foreløpig er det bare laget en prototype på systemet, og Fjukstad har to år igjen før resultatene blir publisert i en doktoravhandling. På dette tidspunktet er det ingen kommersielle planer om å få dette på markedet, men jeg har allerede publisert deler av det jeg har funnet ut, og så er det jo opp til andre å melde sin eventuelle interesse, smiler han. Dermed vil det nok ta litt tid før du kan regne ut om det er størst sjanse for skyfritt ved sjøen eller på verandaen hjemme, en dag du ønsker å jobbe med brunfargen. Så har du et akutt behov for å vite nøyaktig hvordan været er akkurat der du er, er det beste nok fortsatt å stikke nesen utenfor døren. Man trenger ikke en supermaskin for å gjøre disse kalkulasjonene. Det er nok med en relativt god hjemmedatamaskin, dermed er dette noe folk flest kan få til, forklarer Fjukstad. Skulle man regne ut værvarslet på dette detaljerte nivået for hele Norge, ville det kreve enorme resurser. Men hvis mange regner ut sitt eget lille personlige varsel, skal det altså ikke så mye til. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 9

10 Unik psykologpraksis med eldre Mange eldre i Norge sliter med angst, depresjoner og demens, så hvorfor har ikke denne aldersgruppen tilgang til psykolog? Det gjorde Universitetet i Tromsø noe med. Det er et paradoks at psykologistudenter i Norge har praksis med barn i barnehage samt med ulike pasientgrupper i forskjellige alderstrinn, men at de nesten ikke lærer noe om de eldre. I blant annet Frankrike, Tyskland og andre europeiske land er utviklingspsykologi svært viktig. Psykologistudiene tar for seg alle faser i livet, fra nyfødt til død og alderdom, sier førsteamanuensis ved Det helse vitenskapelige fakultet Claudia Rodriguez-Aranda. Hun studerte i Frankrike og tok doktorgrad i nettopp aldringspsykologi. Da jeg kom til Norge så jeg at dette fagfeltet hadde lite fokus. Det ville jeg endre på. Dermed brettet hun opp ermene, og jobben med å få psykologistudentene ved Universitetet i Tromsø ut i praksis ved omsorgsboliger, hjemmetjenesten og dagsenteret var i gang. Først forsto ikke kommunen hvorfor jeg tok kontakt. Sykehjem har ikke engang psykologstillinger. Eldre får tidlig hjelp Rodriguez-Aranda ga seg ikke, og i dag har psykologistudentene i Tromsø, som de eneste i Norge, praksis med eldre som en del av profesjonsstudiet. Psykologistudenter som Jørund Knive ved Universitetet i Tromsø oppdaget tidlige tilfeller av demens hos eldre. Studentene har dermed fått pasienter på nødvendig medisinering og oppfølging noe som igjen fører til at de eldre kan bo lenger hjemme uten behov for sykehjemsplasser. Tilbakemeldingene har kun vært positive. Ikke bare synes studentene det er nyttig å lære om eldre, men de ser også at praksis på disse arenaene er samfunnsnyttig. Hjemmetjenesten har for eksempel ikke tid til å se endringer hos eldre, men studentene våre har ved flere tilfeller oppdaget tidlige tilfeller av demens. Studentene har dermed fått pasienten på nødvendig medisinering og oppfølging. Dette kan igjen føre til at de eldre kan bo lenger hjemme uten behov for sykehjemsplass. 10 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

11 Aktuelt: Eldrebølgen Tekst og foto: Elisabeth Øvreberg Sykepleier og studentenes kontaktperson ved Kroken sykehjem, Per Tore Andersen, er strålende fornøyd med ordningen. Studentene tilfører et aspekt i omsorgen som vi mangler. Vi ser på dem som en enorm resurs. De er faglig sterke, og gjennomfører tester på eldre som vi ikke har tid til, kommenterer Andersen. Han bekrefter at studentene har sett tidlige tegn på demens hos pasientene. Å tilføre deres psykologikunnskap inn i eldreomsorgen vil bli mer og mer viktig. Tilfeller med Alzheimers og demens er økende, og da er det viktig å ha et personale som fanger opp dette tidlig slik at man kan bremse utviklingen. Eldrebølgen kommer Med tanken på eldrebølgen vi nå står ovenfor, mener Claudia Rodriguez-Aranda at studentene hennes er en viktig ressurs for samfunnet. Levealderen i Norge har økt nesten uavbrutt i 200 år. Økningen har vært særlig sterk de siste 20 årene, spesielt for menn, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. The World Factbook (CIA) har anslått levealderen for barn født 2012 til 80,32 år i Norge. For å få fremtidens Helse-Norge forberedt på eldrebølgens utfordringer, får landets universiteter stadig nye oppfordringer fra Helse- og omsorgs departementet om å forberede studentene best mulig. Samhandlingsreformen ble innført 2012 med hovedvekt på at alle profesjoner innen helse og omsorg skal lære å jobbe tverrfaglig, til pasientens beste. Ministeren ønsker nytenkning Claudia Rodriguez-Aranda mener den nye praksisordningen ved UiT er helt i tråd med ønskene fra departementet, for nylig uttalte helse- og omsorgsminister, Anne- Grete Strøm-Erichsen, at det er viktig å tenke nytt for å løse oppgaver i helse- Norge. Skal vi sikre gode og trygge helsetjenester i årene fremover må vi gjøre endringer allerede i dag, sa hun i en pressemelding datert 19. april Vi må sette en større del av innsatsen inn før sykdom og tidligere i sykdomsløpet, og forebygge mer, utdypet ministeren. Gir mersmak I Det internasjonale pengefondets ferske rapport står det at andelen eldre over 65 år kommer til å øke fra 24 prosent til 48 prosent av befolkningen i de rike landene frem til I praksis omtrent én yrkesaktiv for hver pensjonist. Dermed ser det ut til at UiTs satsing på praksis hos eldre ved Det helsevitenskapelige fakultet, er helt på sin plass. Kunnskap innen eldrepsykologi vil bli stadig viktigere i årene som kommer. Vi kommer til å få mange tilfeller av eldre med depresjoner, kognitiv nedgang, angst og demens, samt andre psykiske lidelser. Våre studenter vil være klare for å håndtere dette. Vår erfaring med den nye praksisen er at studentene kommer tilbake med stjerner i øynene. De ønsker å satse på eldrepsykologi også i fremtiden, avslutter Claudia Rodriguez-Aranda. Psykiske problemer forsvinner ikke Psykologistudent Jørund Knive ble så inspirert av å jobbe med eldre at han nå skriver semesteroppgave om tematikken. Psykiske problemer forsvinner ikke selv om man blir eldre, snarere tvert om. Så det er et tankekors at ikke dette tilbudet er bedre for denne målgruppen, sier psykologistudenten ved Det helsevitenskapelige fakultet, Jørund Knive. Han hadde praksis ved Kvaløysletta sykehjem, og fikk også besøke eldre hjemme hos dem selv. Dette var dagpasienter med litt redusert helse. Jeg besøkte dem, intervjuet dem og tok kognitive tester. Jeg fant eldre som befant seg i risikogruppen for utvikling av demens, jeg anbefalte dem til utredning, opplyser han. Kontaktpersonen ved sykehjemmet, Stein Petter Antonsen, ser på psykologistudentene fra Universitetet i Tromsø som en viktig ressurs. Tiden for å få denne kompetansen inn i eldreomsorgen er overmoden. Men jeg skal innrømme at vi var litt skeptiske i starten. Vi var redde vi utsatte en svak pasientgruppe for ubehagelige tester, men vi har bare fått gode tilbakemeldinger, sier Antonsen og legger til at utredningen til psykologistudentene har gjort personalet mer bevisste på hva pasientene kan mestre i sin hverdag. Vi fikk en utredelse på hva de demente fortsatt kunne klare å mestre, og hvilke utfordringer vi skulle spare dem for. Dette samarbeidet har vært nyttig. Psykologistudent Knive skriver nå semesteroppgave om kognitiv svikt hos friske eldre. Dette er et veldig spennende fagfelt. Kontakten man får med denne aldersgruppen er spesiell, de har ofte et veldig stort behov for å prate. Kunne du tenkte deg å jobbe med eldre når du er ferdig utdannet psykolog? Ja, absolutt. Behovet er der. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 11

12 Birgittaskåpet med Anna-sjølv-tredje, flankert av St Birgitta og St Katarina. Foto: Geir Gabrielsen, Sør-Troms Museum. Trondenes kirke Koret i Trondenes kirke. Foto: Geir Gabrielsen, Sør-Troms Museum. 12 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

13 Aktuelt: Kyrkjehistorie Tekst: Sigrun Høgetveit Berg Altarskåpa på Trondenes fortel Trondenes kirke er vidt kjent for sine fantastiske altarskåp frå og 1500-talet. Dei har stått i kyrkja frå katolsk tid, gjennom reformasjonen og fram til våre dagar. I skåpa har kunstvitar Rognald Bergesen forska fram spennande kyrkjehistorie. Altarskåpa var heilt sentrale element i tidesongen til dei katolske prestane. Dei utførde ein omfattande liturgi og song messe åtte gonger dagleg ved dei åtte altara som opphavleg stod i kyrkja. Ved høgaltaret hadde prestane forsamlingsmesse for seg sjølve, men ved sidealtara kunne dei ha privatmesser, og der kunne òg lekfolk vera med, viss messa til dømes vart halden for sjela til ein avdød familiemedlem. Elles deltok lekfolk på messe kvar sundag og ved helgenfestar og dei var det mange av. Nattverdsmesse for alle var det berre ein gong i året, fortel kunstvitar Rognald Heiseldal Bergesen. I si ferske doktoravhandling «Sangere i det himmelske Jerusalem. Funksjonsanalyser av middelalderinventaret i Trondenes kirke» har han ikkje berre teke for seg altarskåpa og korleis motiva på desse vart brukte i messa, men også det andre mellomalderinventaret i kyrkja og sett dette i sin katolske samanheng. Tre av altarskåpa står framleis i kyrkja i dag, og eitt er på Oldsaksamlinga i Oslo, men kjeldene fortel også om anna funksjonelt inventar. Der var også 12 korstolar og eit lektorium det vil seia eit galleri som skilde koret og skipet i kyrkja og primært vart brukt til tekstlesing. Dette vitnar om at kyrkja var tilrettelagt for det store presteskapet som måtte til for å halde den omfattande liturgien gåande, seier Bergesen. Kyrkja på Trondenes var såleis det me kallar ei kollegiatkyrkje altså ei kyrkje der eit fleirtalig presteskap budde og virka saman i eit kollegium. I tørrfiskens tid I tillegg til å halde messe i hovudkyrkja reiste prestane rundt og gjorde teneste i alle dei underliggjande kapella annekskyrkjene til Trondenes. På slutten av katolsk tid omfatta det store prestegjeldet Trondenes heile 14 kyrkjer i Sør-Troms, og det var eit såkalla kannikgjeld det vil seia eit prestegjeld som kannikane i domkapitlet i Nidaros, altså prestane i den store kyrkjeadministrasjonen under erkebispen, hadde slått inn under seg og sat med inntektene frå. Trondenes kannikgjeld var av Noregs rikaste prestegjeld i slutten av seinmellomalderen og såleis svært ettertrakta. Trondenes låg midt i det området der ein på og 1500-talet kunne hauste store rikdomar frå tørrfisk og tørrfiskeksporten ut på dei internasjonale marknadene. Inntektene og overskotet vart brukt og fordelt ulikt, men på Trondenes syner i alle fall desse rikdomane att i kyrkjekunsten og kyrkjeinventaret, seier Bergesen. Dei tre noverande altarskåpa er daterte til tidsrommet og kjem frå nordtyske verkstader. Dei var alle bestillingsverk frå den nordlege kyrkjeprovinsen. pilegrimsmål Noko av det viktigaste som gjekk føre seg ved altara for dei som deltok på messa, var å sjå nattverdsbrødet bli løfta. Det var den handlinga som utløyste transsubstansiasjonen altså endringa Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 13

14 Aktuelt: Kyrkjehistorie Veronikas sveitteduk eit avlatsbilete. Foto: Rognald Heiseldal Bergesen som skjer når brødet blir til Jesu lekam. Dette står sentralt i katolisismen, og det nordre altaret er til dømes vigd til Kristi lekam og St Olav og St Andreas, fortel Bergesen. Både Olav og Andreas og alle dei andre helgenane på altara vart feira behørig med eigne festar i kyrkja kanskje ved prosesjonar frå altar til altar eller ut og omkring kyrkja. Men også i den daglege liturgien vart motiva på altarskåpa flittig brukte. Skåpa kunne stå anten oppslått eller lukka eller med fasteduk over, og det var ulike motiv på innsida og utsida. Det nordre altaret er kalla Mariaskåpet, for oppslått er Maria flankert av St Mikael og St Kristoffer. Høgaltarskåpet har Den heilage slekta som hovudmotiv, medan på det søre altaret står Birgittaskåpet, med Anna-sjølv-tredje (Anna, (mor til) Maria og Jesus) i midten og St Birgitta og St Katarina (dotter til Birgitta) av Vadstena på sidene. På utsida av fløydørene er også Den heilage slekta framstilt. Dessutan er det tre avlatsbilete som kan tyde på at kyrkja var eit slags lokalt pilegrimsmål der folk kunne søkje for å få tilgjeving og avlat: Veronikas sveitteduk, Smertensmannen og Maria i stråleglans, også kalla Den apokalyptiske madonna. I staden for å reise til Roma kunne ein gjera ei form for spirituell pilegrimsreise framom Veronikas sveitteduk. Overraskande motiv Altarskåpa har eit mangfald av ulike motiv, og sjølv om kvart skåp har ein indre logikk, er det ikkje alt som passar med alt. Det er også ein del overraskande biletbruk, i følgje Bergesen. Den heilage slekta er på to av altara eit svært sjeldan motiv i Skandinavia. Det syner den kvinnelege delen av slekta til Jesus attende til kong David. Men eg trur det er vald til Trondenes grunna den maritime tilknytinga og tørrfiskhandelen. Den heilage slekta vart gjerne sett på som byborgarskapet som jo styrde store delar av denne handelen sitt sjølvbilete. Også motivet med Akakius og dei martyrane på innsida av fløydørene av Birgittaskåpet er uvanleg i Noreg finn me det elles berre i Ringsaker. Eg meiner det kan knytast til krossfararideologien rundt den heilage Birgitta, og kanskje kan Trondenes si plassering i grenseområdet av den kristne verda mot heidenske samar og russarar, vera årsaka til dette, seier Bergesen. Men det er også mange motiv ein kan vente å finne langs kysten; St Anna og den heilage slekta er vernehelgenar for sjøfolk, og St Nicholas, som heile kyrkja er vigd til, er vernehelgen for sjøkapteinar. I koret finn ein også veggmåleri av båtar ein slags graffiti noko som tydeleg syner sambandet med fisket og sjøfart. Noregs finaste? Trondeneskyrkja er utan tvil ei perle. Er ho rett og slett Noregs finaste kyrkje? Slik kyrkja står i dag er ho i alle fall den mellomalderkyrkja i Norden med det mest rikhaldige inventaret, avsluttar Bergesen. 14 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

15 Motiv: Hans Lindgård, eier av bruktbutikken «Bare Vinyl og Sånn» Sted: Håpet i Tromsø Foto: Konstanse Karlsen Dato: 11. januar 2012 fotografiet Fotograflærling Konstanse Karlsen ved Tromsø Museum, har fotografert bruktbutikken «Bare Vinyl og Sånn» på Håpet i Tromsø. Målsettingene med dette oppdraget var å lære seg det analoge fotografiske håndverket og å prøve å fange en stemning ved å fotografere i et nytt miljø. I tillegg vil en slik fotodokumentasjon av samtiden inngå i fotosamlingen til Tromsø Museum. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 15

16 Leprabakterien kan ødelegge lemmer. Denne damen bor på et hjem for spedalske i Etiopia, og hun vever selv om sykdommen har «spist opp» hendene hennes. Foto: Signe Ringertz 16 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

17 Aktuelt: Stigmatiserende Aktuelt: Spedalskhet sykdom Tekst og Tekst: foto: Elisabeth Øvreberg Jeg hadde regnet med å møte en eller to spedalske, men jeg fikk se mange. Professor Ørjan Olsvik Spedalskhet herjer fortsatt Spedalskhet finnes dessverre ikke bare i historiebøkene. Professor, Ørjan Olsvik har studert sykdommen på nært hold. En ung mor med et velskapt barn på fanget sitter i en seng. Dette høres ut som ren og skjær idyll, men vent litt. Hva om du får vite at moren har store misdannelser i huden? Hun er nemlig spedalsk, meget smittefarlig og har derfor blitt forlatt av sin mann. Dette er faktisk en realitet. Året er 2012, og spedalskheten herjer fortsatt. Såkalte gamle sykdommer interesserer meg, for de kommer hele tiden tilbake, sier professor i mikrobiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet, Ørjan Olsvik. Møtte nysmittede Han besøkte nylig Etiopia for å se spedalskhet med egne øyne, og der var det mange skjebner som møtte ham. Jeg hadde regnet med å møte en eller to spedalske, men jeg fikk se mange. Flere var helt nysmittet, forteller Olsvik som blant annet underviser medisinstudentene ved Universitetet i Tromsø i disse «gamle» sykdommene. Det er viktig at morgendagens leger kan om spedalskhet, eller lepra som den også kalles, for sykdommer vi tror har dødd ut kommer tilbake. Bare se på kolera, syfilis og polio. Vi trodde vi var kvitt dem, men sykdommene sniker seg opp bak ryggen på oss dersom vi ikke er aktive med å bekjempe. Fryktet sykdom Når det gjelder spedalskhet, så kjenner du kanskje sykdommen best fra beretninger i Bibelen, men også fra bestselgeren «Øya» av Victoria Hislop som skildret en sterk historie om spedalske på Kreta som ble tvangssendt til øya Spinalonga. Spedalskhet har i alle tider blitt fryktet. Også i dag blir ordet «spedalsk» brukt som et skjellsord, men få tenker over at folk fortsatt blir rammet av denne groteske sykdommen. Det er nye tilfeller bare i Etiopia, og det verste er at sykdommen er lett å behandle. Jeg har også sett et tilfelle her i Tromsø, forteller Olsvik. Ifølge Folkehelse instituttet ble det i perioden meldt inn 19 tilfeller av lepra i Norge. I USA er det fortsatt 150 nye tilfeller hvert år. Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 17

18 Du skal ikke tåle så inderlig vel, den sykdom som ikke rammer deg selv. Professor Ørjan Olsvik Spedalskhet herjer fortsatt blant de fattigste. I Etiopia besøkte Ørjan Olsvik leprasenter. Foto: Signe Ringertz I 2008 ble det til Verdens helseorganisasjon rapportert cirka nye tilfeller av lepra. 10 prosent av tilfellene er hos barn. Lepra er et betydelig folkehelseproblem i mange land i Sørøst-Asia, tropisk Afrika og deler av Sør-Amerika. Cirka 70 prosent av lepratilfellene i verden rapporteres fra India. Ødelegger nervecellene Mens mennesker i vesten lever uten frykt for spedalskhet, så herjer sykdommen fortsatt blant verdens fattigste. Man skal ikke tåle så inderlig vel, den sykdom som ikke rammer deg selv, sier Olsvik og viser ferske bilder av spedalske i Etiopia. Noen av pasientene han møtte på studieturen var blitt så hardt angrepet av lepra at de hadde mistet både armer og bein, for enkelt forklart kan sykdommen kjennetegnes med at hud, knokler og kjøtt ødelegges av leprabakterien. Det høres grusomt vondt ut, men mange av disse pasientene kjenner faktisk ikke smerte. Leprabakterien angriper i første rekke det perifere nervesystemet. Infeksjonen lammer nervene i huden slik at pasienten utvikler følelsesløshet. Den typiske leprapasient får derfor gjerne brannskader i hendene ved matlagning, og en stein i skoen kan på kort tid gi stygge sårskader annenrangssår. Ofte blir sårene infiserte, og på sikt ødelegger bakterien særlig fingre og tær fullstendig. Gnagd på av rotter Da leprabakterien herjet Norge på 1800-tallet ble det dannet egne leprahospital. Da så man hva ødelagte nerveceller kunne føre til, for ifølge Bymuseet i Bergen var St. Jørgens hospital plaget med rotter. Rotter er ikke verter for lepra, men likevel klarte både mus og rotter å påføre leprapasienter stor skade. Følelsesløshet og åpne sår gjorde det mulig for rotter å gnage på sovende pasienter. Blir utstøtt I Etiopia så Olsvik med egne øyne store og alvorlige annenrangsår hos leprapasienter. Jeg så mange skader, spesielt på føtter, siden mange går barbeint. Spedalskhet kan føre til sirkulasjonssvikt og kan også angripe indre organer. Hvis sykdommen ikke behandles med antibiotika kan den være dødelig. Medisinsk behandling stopper sykdommen og fjerner smitten, men den reparerer ikke skadene. Pasientene blir merket for livet. Dermed har vi problemet med stigmatiseringen. Ferdigbehandlede pasienter som er uten smitte blir aldri kvitt spedalskstempelet, og de blir fryktet og utstøtt fra samfunnet, avslutter han. 18 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

19 Aktuelt: Stigmatiserende sykdom Den greske øya Spinalonga ble verdenskjent etter den populære boka «Øya» av Victoria Hislop. Hit ble de spedalske tvangssendt. De måtte leve der og bygge sitt eget samfunn med hus, skoler og markeder. Ingen fikk dra derifra. Foto: visste du at leprabakterien er norsk? Spedalskhet/lepra har vansiret og forkrøplet millioner av mennesker i over 3000 år. Det var bergenseren Gerhard Armauer Hansen ( ) som først oppdaget leprabasillen og påviste at denne bakterien forårsaket spedalskhet, og at sykdommen er smittsom, ikke arvelig. Denne oppdagelsen var banebrytende og avgjørende for bekjempelsen av spedalskhet. Dermed var og er Hansen et lysende navn spesielt i den internasjonale medisinske stjernehimmel. I Norge er han derimot ikke så kjent. Årsaken er at han ble dømt for forskningsetisk forbrytelse etter å ha tilkalt en av de kvinnelige pasientene som var innlagt med lepra til sitt kontor, og stakk henne uten forvarsel i øyet med en nål som like før hadde vært stukket i en annen pasients spedalske hudknuter! Armauer Hansen hadde nemlig oppdaget i hudknutene til de spedalske et mikroskopisk stavformet legeme. Han ble etter hvert overbevist om at dette legemet forårsaket sykdommen. Han forsøkte å dyrke disse bakteriene i laboratoriet for å overføre dem på dyr, uten at dyrene utviklet spedalskhet. Andre forskere hadde tidligere forsøkt å pode spedalskhet på seg selv uten at de utviklet tegn til sykdom. Det ble oppstyr på Pleiestiftelsen på grunn av hendelsen på kontoret. Det hadde vært flere vitner til stede da Armauer Hansen stakk nålen i øyet på kvinnen, og disse ble også stevnet i retten. Retten fant Armauer Hansen skyldig i brudd på Criminalloven, og han ble i 1880 fradømt sin stilling ved Pleiestiftelsen for spedalske i Bergen. Kilde: Fagbladet forskningsetikk Foto: Wikimedia Commons Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 19

20 Myter: forklaringer og feiltagelser 20 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

21 Tema: myter Helt siden steinalderen har mytene vært en del av menneskets natur. Historier om guder og de underjordiske har vært vår måte å forklare hvor vi kom fra, hvor vi skulle, naturfenomener og andre ting vi ikke riktig forstod. Ordet myte betyr opprinnelig «fortelling», men allerede i antikken fikk ordet en ny betydning, nemlig «usann historie». Det er ofte med denne betydningen ordet brukes i dag. Så snart vi tilegner oss ny kunnskap, blir den gamle kunnskapen til myter, ukorrekt kunnskap folk trodde før i tida. Men selv i vår vitenskapelige og avmystifiserte verden holder vi fast ved mytene, som om vi trenger litt magi allikevel. Selv om vi vet det er tullete, kan det hende vi legger sju ville blomster under hodeputa på Sankt Hans. Bare sånn i tilfelle vi drømmer om vår tilkomne. Det kan jo være det er noe i det. Foto: Colourbox Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 21

22 Tema: myter Tekst: Linn Sollied Madsen «History becomes legend, legend become myth» fikk vi høre i Ringenes Herre da filmversjonen kom i I løpet av 2000-tallets første tiår eksploderte interessen for fantasy, legender og myter i den vestlige verden. Harry Potter, Ringenes Herre, True Blood og nå nylig Game of Thrones, er alle i stor grad basert på gammel folketro, og overraskende mye av det inneholder elementer fra vår egen norrøne mytologi og skandinavisk folklore. Men det var ikke før i fjor at nordmenn selv kom på banen, og da med ikke mindre enn to norske filmer basert på våre egne tradisjoner; Trolljegeren og hulderfilmen Thale. Marit Anne Hauan, folklorist og museumsdirektør på Tromsø Museum, synes det er svært positivt at man setter søkelyset på vår gamle folketro. Den globale interessen blant unge mennesker for de gamle sagnfigurene, er en tydelig reaksjon på foreldregenerasjonens manglende interesse. På 70- og 80-tallet ble det moderne med et svært rasjonelt verdensbilde. Det var ikke plass til uforklarlige eller overnaturlige fenomener, forteller hun. Folketroens renessanse Man krevde svar på spørsmål og var skeptiske til de «store fortellingene». Det vi ser nå, er et klart tilbakeslag fra denne måten å se verden på. I dag oppfatter man den veldig rasjonelle væremåten som lite kreativ, sier hun. Tar tilbake trollene Både Trolljegeren og Thale fikk kanskje litt uventet, stor oppmerksomhet i utlandet. Trolljegeren var sågar den mestselgende DVD en i Storbritannia på et tidspunkt. Hvorfor er det plutselig blitt så populært med tusser og troll? Det var først på slutten av 1800-tallet at trollene fikk sin nåværende visuelle form, etter at Kittelsen og hans kollegaer tegnet dem i forbindelse med Asbjørnsen og Moes utgivelser av folkeeventyr. Illustrasjonene stemte såpass bra med folks forestillinger, at vi ser dem på samme måte den dag i dag. Her fra Trolljegeren. Foto: SF Norge AS 22 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

23 Disse filmene er norske filmskaperes reaksjon på den internasjonale bølgen. De føler at de også har noe å bidra med på denne fronten. Det får meg til å tenke at de må jammen meg være glade i kulturen sin, og det blir jeg litt rørt over. De finner en glede i de gamle tradisjonene og deler den gleden på en så positiv, morsom og absurd måte som Trolljegeren, smiler hun. Og det var kanskje på tide. Trollene har i lang tid mistet noe av sin evne til å skremme, spesielt om man ser dem for seg som lykketroll i glorete farger, eller koselige suvenirer. Det gjelder å ta dem litt tilbake til der de hører hjemme. De er jo fryktinngydende, og skal ikke stå og pynte på peishylla, ler hun. I gamledager hadde derimot sagnfigurene og folketroen en mye mer fremtreden posisjon i samfunnet, og ble oppfattet som en veldig reell del av naturen rundt oss. I dag lever vi i et gjennomregulert samfunn, der vi må forholde oss til en mengde offisielle, nedskrevne lover og regler. I tidligere tider fylte gjerne sagnene denne rollen, forklarer Hauan. Underjordiske miljøforkjempere Sagn og folketro regulerte både forholdet mellom mennesker og natur, og menneskene i mellom. Det var viktig å ikke høste mer av naturen enn det man trengte, ellers ble de underjordiske sinte og kunne hevne seg. På denne måten var de nesten tidligere tiders naturvernere. Også standarder og samfunnsroller ble opprettholdt ved hjelp av de underjordiske. Unge jenter på vei til seteren var for eksempel ganske utsatte for de underjordiskes utilbørlige tilnærmelser. Mengden av slike sagn sier jo noe om viktigheten i kulturen av at unge jenter bevarte sin renhet og dyd. Det var en advarsel mot å snakke med fremmede menn, og en advarsel mot å gi etter for fristelsene, forklarer Hauan. Moralske fortellinger Sagnene var med på å opprettholde standardene og rollene som var gitt i samfunnet. Om man gikk utenfor den aksepterte normen, risikerte man alvorlige konsekvenser. Et tydelig eksempel er troen på utburden. Om et udøpt barn ble satt ut for å Draugen er en av Nord-Norges mest kjente mytiske skikkelser, men finnes knapt sør for Trondheim. Theodor Kittelsen har kalt sin kreasjon «Vastroldet som levede af bare Jomfrukjød». dø av sine foreldre, spesielt om barnet var udøpt, ville det komme igjen som et hevngjerrig gjenferd. Udøpte barn kom nemlig ikke til himmelen. En historie går på at en kvinne som var på vei opp mot kirken for å gifte seg, opplevde at en utburd hang seg fast i brudesløret hennes. En tydelig moral om at tidligere synder aldri helt forsvinner, og det derfor er best å bare holde seg i skinnet, forteller Hauan. Andre sagn var forklaringer på hendelser man den gangen ikke hadde svar på. Barn med utviklingshemming ble gjerne sett på som såkalte byttinger, der de underjordiske hadde byttet ut menneskebarnet med sitt eget tussebarn i et ubevoktet øyeblikk. Slike barn hadde det ofte forferdelig, da man trodde at den eneste måten å få barnet sitt igjen var å behandle det underjordiske barnet så dårlig at tussemoren kom for å bytte tilbake. Gamle, men ikke alltid norske Mange av folketroens vesener kan spores riktig langt tilbake, ofte helt tilbake til norrøn tid. Allikevel er mange av dem ikke så særegent norske som vi liker å tro. Trollenes slektninger finner vi for eksempel igjen både i kelternes kjemper og grekernes titaner. Et unntak er derimot Stallo, samenes brutale men uintelligente erkefiende. Denne figuren finner vi kun i den samiske forestillingsverden. Stalloen ligner ofte på de norske embetsmennene som kom for å kreve skatter. De utgjorde en trussel mot det samiske samfunnet, og utviklet seg altså i sagnversjon til å bli en mytisk figur samene som oftest overlistet, sier Hauan. Selv om vitenskapen har gjort sitt inntog, er ikke folketroen helt borte. En fotballspiller som har faste lykkeritualer før en kamp, ei skolejente som ikke vil gå på streker på veien eller rett og slett det å si bank i bordet, er alle eksempler på tilførsel av magi i hverdagen. Noen sagnvesener er også mer seiglivede enn andre. Det er nok større sjanse for å møte likesinnede i Norge i dag hvis du sier at du tror på spøkelser, enn hvis du innrømmer at du tror du så en nisse forrige gang du skulle hente noe på mørkeloftet. Kilder: Birger Sivertsen, For noen troll (2000) Stein R. Mathisen og Marit Anne Hauan, Fortellinger, folketro og «virkelighet». Nordnorsk kulturhistorie (1994). Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 23

24 Tema: myter Tekst: Linn Sollied Madsen Mytens makt Få ting er så effektivt som en god myte, om man skal samle et folk, eller bygge en nasjon. Når man tenker på myter, tenker man ofte på støvete, gamle historier om guder og episke helter. Historier folk før i tiden fortalte rundt leirbålet i mangel på anstendig TV-underholdning og vitenskapelige forklaringer på livets mysterier. Men nye myter oppstår hele tiden, og særlig i forbindelse med vår søken etter en identitet som et folk eller en nasjon. Nasjonsbyggende myter oppstår gjerne i krisetider, som for eksempel i forbindelse med krig, eller i en tid med store politiske eller ideologiske forandringer, forklarer Roald E Kristiansen, Førsteamanuensis i religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Etter en slik tid med mange omveltninger, er det viktig å skape det nødvendige samholdet og en nasjonal identitet. Man ønsker å skape en fremtid ved å se tilbake på idealene i fortiden. Man gjennomgår nesten en nasjonalromantisk periode, der de mytene man forteller sier noe om hvem man ønsker å være som folk. «Sanne» myter Kristiansen påpeker at det blir feil å tenke på myter som «sanne» i et vitenskapelig eller historisk betydning. Mytene rundt Olav den Helliges liv og død er nok ikke nødvendigvis 100 prosent historisk korrekte. De var allikevel svært viktige for byggingen av nasjonen Norge. Her fra Olavsfrontalet i Nidarosdomen. De er derimot «sanne» i den grad de bidrar til å virkeliggjøre de idealene de forfekter. På samme måte trenger heller ikke alle myter å være overnaturlige fantasihistorier. Myter har noen ganger utspring i virkelige personer eller hendelser, der historiene utvikler seg til å få et mytisk preg etter hvert. Olav den Hellige er et eksempel på en historisk person som det finnes et utall myter om. Han er også et eksempel på hvor mye makt det finnes i mytene. Olav den Hellige jobbet for å samle og kristne Norgeunder én konge og på basis av én religion, altså i en tid med enorme ideologiske forandringer. Vikingetiden gikk mot slutten, og det nye Norge skulle bygges. Her spilte mytene en stor rolle i hvilken ideologi som skulle gå av med seieren, forteller Kristiansen. De fleste har hørt myten om hvordan Olav den Helliges hår og negler vokste etter hans død. Dette ble av mange sett på som et tydelig tegn fra guddommen selv på at han hadde rett. Den nye religionen ble innført, og Nidaros ble et populært valfartssted for store deler av Vest-Europa, sier Kristiansen. 24 Labyrint 2/12 Universitetet i Tromsø

25 Myter er et maktmiddel Det finnes også mange eksempler på at mytenes innhold kan tilpasses makthavernes behov. Da Snorre Sturlasson skrev Norges nasjonalepos Heimskringla, passet det svært godt for den daværende kongeslekten at Harald Hårfagre var regnet som den kongen som samlet Norge til ett rike. Det kan godt være at Ladejarlene sto enda mer sentralt i den maktkamp som endte med i samlingen av Norge, men i Snorres konstruksjon passer Harald Hårfagre godt inn. De daværende kongene kunne nemlig spore ættelinjen sin til bake til både Olav den Hellige og Harald Hårfagre. Og i følge Heimskringla nedstammer Hårfagre fra de norrøne gudene. Dermed legitimerer mytene kongens makt og den tidens styresett der kongene ble sett på som en representant for Gud, sier Kristiansen. Det er nemlig ikke bare bare å kvitte seg med tidligere tiders myter. Den unge kristendommen i Norge var nøye med å relatere den gamle troen til den nye. Snorre kan ha sett på Tor og Odin mer som historiske personer, og fremstilte dem som underordnet den kristne gud. Snorre skilte ikke uten videre mellom virkelige og mytiske personer, forklarer Kristiansen. Alt det virkelige hadde en eller annen form for religiøs betydning og dermed hadde også fortidens helteskikkelser det selv om de opptrådte lenge før kristendommen ble introdusert på den nasjonale arenaen. Han forteller at myter kan oppstå både på toppen av maktpyramiden, og nede blant folket. Men for at de skal fungere, må de appellere til folkemassene. Myter som ikke fortelles videre, dør kjapt. Myter i dagens samfunn Dagens ledere skaper også myter om seg selv. Med et moderne utrykk kan vi kanskje kalle det «image». Totalitære ledere kan skape ganske outrerte mytologier rundt sin egen person, slik som blant annet Kim Jong-Il, Nord Koreas tidligere leder. Ifølge den offisielle biografien lærte Kim Jong-Il å gå da han var tre uker gammel, og snakket allerede da han var åtte uker. Da han gikk på universitetet skal han ha skrevet 1500 bøker og seks operaer. Han lager en slags kommunistisk religion rundt sin egen person ved hjelp av mytene. Bare han forvalter den evige sannhet, og den eneste grunnen til at det ikke faller på sin egen urimelighet, er nok at Nord-Korea er et helt lukket land, påpeker Kristiansen. Men også her hjemme skaper vi myter i nåtid. Okkupasjonen under 2. verdenskrig er en slik krisesituasjon der det typisk skapes mange myter og nasjonale helter. Og mytene fra denne tiden lever i beste velgående blant dagens befolkning. Ta for eksempel filmatiseringen av historien til Max Manus. Den kan sees på som en typisk mytekonstruksjon i moderne tid. At noe er en myte, betyr som sagt ikke at det nødvendigvis er oppspinn. Men man går tilbake i tiden på jakt etter de viktigste idealene man kan bygge videre på, og dermed skape en verden preget av de verdier en setter høyest. Kilde: David McNeill, How myths and lies created a nation in thrall to its leader. The Independent, At noe er en myte betyr ikke nødvendigvis at det er oppspinn. Ønsker du å oppnå mytisk status som nasjonalhelt, bør du time bragdene dine med store ideologiske omveltninger og nasjonal oppbygging. Roald Amundsen gjorde alt rett da han nådde sydpolen seks år etter at Norge løsrev seg fra Sverige. Foto: Lomen Bros / eier: Nasjonalbiblioteket Filmen om Max Manus er et eksempel på en mytekonstruksjon i dag. Foto: Erik Aavatsmark / Filmkameratene AS Universitetet i Tromsø Labyrint 2/12 25