Fagnotat Plan- og byggeprogram for trafikksikkerhet kommunale veger 2017

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Trafikketaten Fagnotat Til: Fra: Seksjon plan og transport v/ Sidsel Daviknes Sørgard Trafikketaten Saksnr.: Emnekode: ESARK-5631 Saksbeh: SOMI Kopi til: Dato: 30. september 2016 Fagnotat Plan- og byggeprogram for trafikksikkerhet kommunale veger 2017 Hva saken gjelder: Bergen bystyre behandlet i sak 36/14 og 203/14 henholdsvis trafikksikkerhetsplan for Bergen og handlingsplan for trafikksikkerhet på kommunale veger i Bergen for samme periode. Ved vedtagelsen av handlingsplanen besluttet bystyret (pkt. 2) at: «De årlige byggeprogram for trafikksikring på kommunale veier legges fram for bystyret til de årlige novembermøtene, samtidig med sak om Bergensprogrammets plan- og byggeprogram.» I tråd med bystyrets vedtak legger Trafikketaten med dette frem plan- og byggeprogrammet for trafikksikring av kommunale veger for 2017, det tredje og siste innenfor planperioden. Nåværende handlingsplan for trafikksikkerhet, som danner grunnlaget for de årlige plan- og byggeprogrammene i planperioden, er den første i sitt slag i Bergen kommune. Trafikketatens erfaring er at vi ved utarbeidelsen av planen ikke har tatt høyde for de tidvis tidkrevende planleggingsprosessene som må gjennomføres før et tiltak kan komme til utførelse. Dette har dessverre ført til at vi har utarbeidet en handlingsplan som ikke har vært realistisk, og i praksis har vist seg umulig å innfri. Erfaringene har gitt oss læring som vi vil ta med oss inn i Bymiljøetaten i forbindelse med utarbeidelse av ny handlingsplan for I saken gjøres det rede for hvilke av tiltakene i handlingsplanen som er eller forventes ferdigstilt i I saken og vedlagt forslag til plan- og byggeprogram for 2017, gjøres det videre rede for status og prognoser med tanke på fremdrift og økonomi for pågående tiltak og tiltak som ifølge handlingsplanen skal startes opp og gjennomføres i Anbefalt forslag fra Trafikketaten 1. Plan- og byggeprogram for trafikksikkerhet kommunale veger 2017 vedtas. 2. Avsatte trafikksikringsmidler som ikke benyttes innenfor inneværende handlingsplanperiode ( ) videreføres til neste handlingsplanperiode ( ), slik at aktuelle tiltak kan gjennomføres så snart de lar seg realisere. 1

2 3. Eventuelle merkostnader ved tiltak i någjeldende handlingsplan, som først lar seg realisere i neste handlingsplanperiode ( ), håndteres i neste handlingsplan. Solveig Midttun - avdelingsleder Øyvind Haga - fagdirektør Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 2

3 Saksutredning: Bakgrunn Bergen bystyre vedtok i sak 36/14 at Trafikksikkerhetsplan for Bergen skulle legges til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet i Bergen kommune. I samme sak vedtok bystyret at det skulle legges frem en handlingsplan for trafikksikkerhet for kommunale veger i bystyret i juni Da handlingsplanen for de kommunale vegene ble behandlet i sak 203/14, besluttet bystyret i vedtakspunkt 2 at årlige byggeprogram for trafikksikring på kommunale veger skulle fremlegges for bystyret til de årlige novembermøtene samtidig med sak om Bergensprogrammets plan- og byggeprogram. Som oppfølging av bystyrets vedtak legger Trafikketaten med dette frem plan- og byggeprogram for trafikksikring av kommunale veger 2017, det tredje og siste i rekken i inneværende handlingsplanperiode. Gjeldende handlingsplan for trafikksikkerhet for kommunale veger er den første i Bergen kommune. Handlingsplanen har ikke latt seg gjennomføre som ønsket og forutsatt fordi Trafikketaten ved utarbeidelsen ikke på langt nær har tatt høyde for de ulike forberedende prosessene som må gjennomføres før et tiltak kan komme til utførelse. Før vi utarbeidet handlingsplanen så vi ikke i tilstrekkelig grad på reguleringsforhold, om tiltakene nødvendiggjorde grunnerverv m.m., noe som er avgjørende for på hvilke tidspunkt tiltakene lar seg realisere. Både regulerings- og grunnervervsprosesser kan eksempelvis ta år å gjennomføre. Erfaringene vi har gjort oss i handlingsplanperioden tar vi med oss inn i Bymiljøetaten og i det forestående arbeidet med utarbeidelse av ny handlingsplan for trafikksikkerhet for I det videre gjøres det rede for status med tanke på tiltakene vedtatt i handlingsplanen og vegen videre, samt våre erfaringer innenfor nåværende handlingsperiode. Handlingsplanen status og videre prognoser i. Sekkeposter I handlingsplanperioden var det avsatt en årlig bevilgning på totalt kr 3,75 mill. til tiltakskategoriene fartsdempende tiltak, trafikkskilt, vegbelysning, gangfelt og trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser. Tabell 1 viser den årlige fordelingen: Tabell 1: Sekkeposter Antall innspill Mill. kr Fartsdempende tiltak 28 1,50 Trafikkskilt 43 0,25 Vegbelysning 16 0,50 Gangfelt 59 1,00 TS-utredning/områdeanalyse 0,50 SUM 146 3,75 Status er at det er til dels ubenyttede midler innenfor flere av tiltakskategoriene. I forslaget til plan- og byggeprogram for 2017 foreslår Trafikketaten derfor at den økonomiske rammen til sekkepostene reduseres til kr 2,3 mill. med fordelingen som fremgår av tabell 2: Tabell 2: 3

4 Sekkeposter Mill. kr Fartsdempende tiltak 1,5 Vegbelysning 0,5 TS-utredning/områdeanalyse 0,3 SUM 2,3 Begrunnelsen for forslaget er sammensatt. I og med at vi går mot slutten av handlingsplanperioden er de fleste av innspillene i disse tiltakskategoriene vurdert, og for en del har konklusjonen blitt at det ikke er grunnlag for å gjennomføre ønsket tiltak. For de innspillene det er konkludert med at tiltak skal utføres, er arbeidene langt på veg gjennomført eller satt i bestilling for gjennomføring i For gjenværende innspill er vurderingen at ubenyttede midler for flere av tiltakskategoriene helt eller delvis vil være tilstrekkelig til å gjennomføre tiltak som er realiserbare i I forslaget til plan- og byggeprogram redegjøres det nærmere for de vurderingene som ligger til grunn for hver av tiltakskategoriene i Trafikketatens forslag. Trafikketaten foreslår at tilgodehavende midler kr 1,45 mill. avsettes på budsjettposten trafikksikring og settes til disposisjon for å bidra til inndekning av merforbruk på aktuelle investeringstiltak (omtalt under). ii. Investeringstiltak Investeringstiltakene er trafikksikringstiltak av større omfang enn sekkepostene, så som etablering av fortau, gang- og sykkelveger, av- og påstigningslommer og kryssutbedringer. Av investeringstiltakene prioritert i vedtatt handlingsplan ble det ved vedtagelsen av plan- og byggeprogrammet for 2016 besluttet at ett av disse (Øvre Sædalsvegen), likevel ikke skulle gjennomføres i kommunal regi da vegen ville få status som privat veg grunnet pågående privat reguleringsplanprosess. Av de gjenværende tiltakene er følgende tre tiltak gjennomført: - Hølbekken/Oppetveiten - Skansemyrsveien x Ole Irgens vei - Kloppedalsvegen/Vestre Hopsvegen/Østre Hopsvegen Videre er det forventet at ytterligere tre tiltak vil realiseres i løpet av 2016: - Olsvikåsen - Sælenveien - St. Olavs vei Noen av de ovennevnte tiltakene har vist seg å bli mindre kostnadskrevende enn først antatt, enten fordi opprinnelig kostnadsanslag har vært for høyt eller fordi omfanget av tiltakene har blitt mer begrenset enn først antatt. Trafikketaten foreslår at gjenværende midler fra disse tiltakene benyttes til å dekke inn merforbruk på andre investeringstiltak som har vist seg mer kostnadskrevende enn først antatt. For investeringstiltakene Kringlebotn x Sandalsringen, Grønnestølsveien, Hetlebakkvegen og Langarinden er Trafikketatens vurdering at disse vil avsluttes innenfor handlingsplanperioden i 2017, og videre at tiltakene ikke blir mer kostnadskrevende enn antatt. På samme måte 4

5 vurderes Skeievegen-tiltaket, forutsatt snarlig igangsettingstillatelse og økonomisk gjennomføringsvedtak, å kunne gjennomføres innenfor inneværende handlingsplanperiode. Dette prosjektet vil likevel ha et merforbruk sammenlignet med avsatte midler i handlingsplanen, som er nærmere konkretisert i forslaget til plan- og byggeprogram. For de gjenværende investeringsprosjektene er det større utfordringer med tanke på fremdrift og gjennomføring innenfor handlinsplanperioden, og for noen av disse også økonomiske utfordringer sett til opprinnelig avsatte midler: - Bankvegen: Tiltaket har fått ny aktualitet som følge av vedtatt skolebruksplan, og reguleringsplanprosess er startet opp som følge av at tilliggende grunneier ikke ønsker å avstå nødvendig areal. Planprosessen gjør at tiltaket etter all sannsynlighet blir dyrere enn først antatt, i tillegg til at realiseringen av tiltaket først vil kunne skje i neste handlingsplanperiode. Byggekostnadene ved prosjektet innarbeides derfor i neste handlingsplan ( ). - Johan Berentsens vei: Plankrav ble gjort gjeldende, noe som har ført til pågående reguleringsplanprosess som etter all sannsynlighet gjør tiltaket en del dyrere enn antatt. Tiltaket nødvendiggjør en rekke grunnerverv, som sannsynliggjør ekspropriasjon og medfører forventet ferdigstillelse først i Merkostnadene ved realiseringen av prosjektet innarbeides i neste handlingsplan. - Lyngbøveien: Tiltaket er omfattende og innfløkt, noe som allerede viser seg i vesentlige merkostnader ved pågående reguleringsplanprosess og detaljprosjektering. Ekspropriasjon vurderes som svært sannsynlig, og de deler av tiltaket som i utgangspunktet er fullfinansiert vurderes tidligst å la seg realisere i Merkostnadene ved prosjektet må innarbeides i neste handlingsplan, hvor det også må tas stilling til mulighetene for fullfinansiering av del A og B av fortauet. - Geithusvegen: Tiltaket innebærer etablering av til sammen ca. 360 m fortau. Prosjektet er todelt og for å få til nødvendig vegutvidelse ser det ut til å være behov for erverv av grunn fra åtte tilliggende eiendommer. Foreløpig vurdering er at det må tas høyde for at tiltaket kan nødvendiggjøre ekspropriasjon. Det pågår et privat reguleringsarbeid som omfatter den aktuelle vegstrekningen. Planlagt detaljprosjektering i 2016 foreslås utsatt til planens konsekvenser for vegstrekningen er avklart, og at forhandlingene med berørte grunneiere deretter starter opp. Forutsatt at pågående planprosess holder nokså ordinær fremdrift forventes planen vedtatt i Dette er uansett en prosess Trafikketaten ikke råder over. På bakgrunn av ovennevnte vurderer Trafikketaten det som lite sannsynlig at det vil medgå midler til tiltaket i Vi anbefaler derfor at midlene som er satt av til tiltaket i 2017 kr 6,4 mill. videreføres for å sikre realisering av tiltaket, og innarbeides i neste handlingsplan ( ). - Fredlundveien: Fortauet er ikke regulert, og det er behov for erverv av hageareal fra tilliggende eiendommer, noe som mest sannsynlig innebærer at tiltaket ikke lar seg realisere uten utarbeidelse av reguleringsplan. I så tilfelle vil tiltaket først kunne komme til utførelse i neste handlingsplanperiode, og merkostnader ved prosjektet er ventelig. Trafikketaten foreslår at midlene som er satt av til de aktuelle tiltakene, men som ikke 5

6 benyttes innenfor handlingsplanperioden ( ) grunnet pågående forarbeidsprosesser, står til disposisjon slik at tiltakene kan gjennomføres så snart de lar seg realisere. Hvor det må påregnes økte kostnader ved tiltak som først lar seg realisere i neste handlingsplanperiode ( ), blant annet grunnet mer utførlige forarbeidsprosesser enn først tatt høyde for, foreslås det at de økonomiske spørsmålene håndteres gjennom neste handlingsplan. Økonomisk behov 2017 I handlingsplanen for trafikksikkerhet er det avsatt kr 13,05 mill. kr for 2017, gjennom disponeringen som fremkommer av tabell 3: Tabell 3: Tiltak Mill. kr Sekkeposter 3,75 Geithusvegen (del 1 og 2) 6,40 Fredlundvegen 2,90 SUM 13,05 Det reelle økonomiske behovet til de aktuelle tiltakene planlagt i 2017, er etter Trafikketatens prognose derimot begrenset til kr 5,2 mill. med disponeringen som fremkommer av tabell 4: Tabell 4: Tiltak Mill. kr Sekkeposter 2,3 Fredlundvegen 2,9 SUM 5,2 Som det fremkommer over og i vedlagt plan- og byggeprogram, understreker Trafikketaten at vi vurderer realisering av tiltaket i Fredlundvegen som lite sannsynlig i 2017 grunnet de stedlige forhold og behovet for grunnerverv. Det er likevel viktig at alle midlene til tiltaket stilles til disposisjon for det tilfellet at det skulle la seg realisere i Forutsatt at Fredlundvegen realiseres i 2017 er Trafikketatens prognose at forbruket av trafikksikringsmidler vil beløpe seg til kr 19,08 mill. i 2017 hvorav kr 14,53 mill. utgjør byggeprogrammidler og kr 4,55 mill. planprogrammidler. Erfaringer og momenter til utarbeidelse av ny handlingsplan og plan- og byggeprogram En god del av trafikksikkerhetsinnspillene gjelder ønsker om ulike tiltak som typisk omfatter flere av tiltakskategoriene i dagens sekkeposter. Dette har til konsekvens at sekkepostene er til dels overlappene og ofte må sees i sammenheng. Spesielt henger kategoriene fartsdempende tiltak, gangfelt og trafikkskilt svært tett sammen. Gangfelt er et av de mest forespurte tiltakene i trafikksikkerhetsplanen. Gangfelt er i utgangspunktet ikke et trafikksikkerhetstiltak, men et fremkommelighetstiltak. Det kan derfor vurderes om gangfeltposten skal få en ny betegnelse som et rent fremkommelighetstiltak. Blir dette aktuelt kan også oppgradering av eksisterende gangfelt til universell utforming inngå som del av kategorien fremkommelighetstiltak i en ny sekkepost. Når det gjelder postene vegbelysning og TS-utredning/områdeanalyser fremstår 6

7 disse i utgangspunktet bra i dagens form. Ved utarbeidelse av neste trafikksikkerhetsplan og tilhørende handlingsplan er det Trafikketatens oppfatning at det bør vurderes om sekkepostene skal inndeles i én post, eller iallfall i færre poster enn i dag. Erfaringene så langt tilsier at dette trolig ville kunne forenkle og effektivisere det administrative arbeidet, og samtidig gi et større handlingsrom ved at midlene ikke er så konkret oppbundet til den enkelte tiltakskategori. Den viktigste erfaringen fra nåværende handlingsplanperiode er at vi ved utarbeidelsen av neste handlingsplan må ta høyde for og innrømme tilstrekkelig tid til nødvendige forarbeidsprosesser. For å kunne utarbeide og gi realistiske prognoser med tanke på tid og økonomi må det spesielt sees på reguleringsstatus og eiendomsforhold, og risikoen knyttet til behov for utarbeidelse av reguleringsplaner må vurderes. En tilnærming kan også være at man i én handlingsplan ber om planmidler for å iverksette nødvendige forarbeidsprosesser for større investeringstiltak, og at man eventuelt i neste handlingsplanperiode ber om midler for å realisere tiltakene. Videre kan det vurderes om det er heldig å konkretisere og prioritere tiltaksportefølgen i samme grad som i dag, da dette gir lite handlingsrom. Det bør også vurderes nøye om man bør legge opp til å anbefale ulike bevilgningsnivåer, som i foreliggende handlingsplan. I så fall må gjennomføringsrealisme blant annet vurderes med utgangspunkt i tilgjengelig intern kapasitet Vedlegg: Plan- og byggeprogram kommunale veger