Befolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd. Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet

Transkript

1 Befolkningens erfaring med og holdninger til teknologi som setter rammer rundt (farts)atferd Teknologidagene 2014 Hans-Petter Hoseth Vegdirektoratet

2 Tema Bakgrunn Fart som trafikksikkerhetsproblem Førerstøttesystem Metode Resultat Oppsummering / Konklusjon

3 Bakgrunn «Tilpasning av kjøretøyet til førerens forutsetninger» Undersøkelsen har bakgrunn i prosjektet Tilpasning av kjøretøyet til førerens forutsetninger som ble startet høsten Målet for prosjektet var å: Kartlegge muligheten for en tilpasning mellom trafikantenes forutsetninger og kjøretøy Kartlegge atferdsregulerende førerstøttesystemer og sannsynlige effekter på TS Juridiske og teknologiske muligheter og begrensninger når det gjelder innføring og bruk Kartlegge forskning og erfaringer med å bruke denne type teknologi

4 Eiksundtunnelen Søndag 28 juni 2009, like etter kl. 21

5 Eiksundtunnelen Ulykke mellom personbil og varebil Foto: Grafikk: Tom Byermoen Illustrasjon: NRK

6 Eiksundtunnelen Ulykkesbilen kjørte i 198 km/t Foto: SVEIN OVE EKORNESVÅG/SCANPIX Sigurd Knudsen/TV

7 Eiksundtunnelen Fortsatt høy fart i tunnelen 1,5 år etter ulykken er NRK tilbake i Ørsta og snakker med ungdommen De fant at det fortsatt kjøres fort i Eiksundtunnelen, selv om der er fotobokser der «Vi køyrer vel i full fart ned til området der fotoboksa står. Men der slakkar vi ned. Og så er det full guffe etterpå» sier Erlend Kragset Eiksundtunnelen er den strekningen i landet som topper statistikken over fartsstrekninger på landsplan «Fart gir status», sier skoleelev Amanda Holsvik Kilde: Teknologidagene 2014

8 Fart dreper Fart som medvirkende faktor Høy fart etter forholdene har vært en medvirkende faktor i 35 % av dødsulykkene i Sammenhengen mellom fart og alvorlige ulykker er sterk og godt dokumentert. Høy fart er ofte en medvirkende faktor til at ulykker skjer og er av stor betydning for hvilket skadeomfang ulykkene får. I nesten 85 % av ulykkene med høy fart som medvirkende faktor har dette vært avgjørende for eller i stor grad medvirket til at ulykkene skjedde Kilde: Statens vegvesen - Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2013 Teknologidagene er+av+d%c3%b8dsulykker+i+vegtrafikken+2013.pdf

9 Fart dreper Tiltak mot fart Opplæring og holdningspåvirkning er viktige tiltak Håndheving av fartsgrensene foregår i dag gjennom: Automatiske trafikkontroller (ATK-bokser) Streknings-ATK Kontroller av uniformert eller sivilt politi Fartsreduserende fysiske tiltak blir brukt for å sikre at førere ikke kjører over fartsgrensen. Ingen av disse håndhevingstiltakene er kontinuerlige, og de dekker heller ikke hele vegnettet til enhver tid Politiet har begrenset kapasitet. ATK er ikke egnet overalt. Fartsreduserende fysiske tiltak kan ikke brukes overalt Kilde: Vaa, T., Elvik, R., Høye, A., & Sørensen, M. W. J. (2012). Trafikksikkerhetshåndboken. Oslo: Transportøkonomisk institutt. Teknologidagene 2014

10 Førerstøttesystemer Hva er førerstøttesystemer? Førerstøttesystemer er en del av bilens aktive sikkerhet og er laget for å støtte sjåføren i beslutningsprosesser under kjøring. Førerstøttesystemer kan deles inn i tre ulike nivåer: Informasjon til føreren slik at føreren kan vurdere sin egen kjøring (plassering på veien, søvndetektor, varslende ISA) Direkte hjelp til sikker kjøring (ECC, ESP) Bilen overstyrer føreren (alkolås, tvingende ISA)

11 Førerstøttesystemer Effekt Vegdirektoratet ga i 2011 Transportøkonomisk Institutt (TØI) i oppdrag å beregne effekten på trafikksikkerheten av åtte ulike førerstøttesystemer ved ulike implementeringsnivå. Hvis alle biler/førere måtte bruke en tvingende ISA, ble effekten beregnet til 41 sparte liv i året. Tilsvarende tall for toppfartsperre var åtte. Hvis bare unge førere mellom 18 og 24 måtte kjøre med tvingende ISA, var gevinsten 10,5 sparte liv i året. Hvis kun de som hadde kjørt for fort, i realiteten alle fartsdømte, ville gevinsten være 0,2 færre drepte per år Kilde: Teknologidagene 2014

12 Førerstøttesystemer Effekt forts. På tross av positiv effekt for fartsnivået har førerstøttesystemer noen aspekter som gjør de omdiskutert. Fordi holdninger til ISA i befolkningen står sentralt både for implementering og effekt, er det avgjørende å oppnå aksept for dette systemet. Generelt synes brukeraksepten for ITS-løsninger å være høyest for løsninger som ikke overstyrer førerens valg og beslutninger, mens den avtar med økende inngripen i form av støttende og automatiske funksjoner. Dette omtales av flere som et paradoks, med tanke på at trafikksikkerhetseffektene som oppnås synes å øke jo mer automatisert kjøreprosessen blir.

13 Førerstøttesystemer Befolkningens erfaringer og holdninger Bilenes sikkerhetsegenskaper har vært gjenstand for en kontinuerlig forbedring gjennom mange år. Det kommer stadig nye førerstøttesystemer som både kan varsle føreren og som også kan styre bilens egenskaper. Målet for undersøkelsen var å avdekke erfaringer med og holdninger til førerstøttesystemer som regulerer fartsatferd

14 Førerstøttesystemer Befolkningens erfaringer og holdninger forts. Med bakgrunn i TØIs undersøkelse valgte vi å se på følgende systemer: Atferdsregistrator Intelligent fartstilpasning (ISA) informerende Intelligent fartstilpasning (ISA)- tvingende Toppfartsperre

15 Førerstøttesystemer Atferdsregistrator Atferdsregistrator (svart boks) kan brukes til å overvåke sjåføren kontinuerlig, og på den måten påvirke føreratferd i riktig retning. Sjåfører som kjører sikkert kan belønnes ved å få redusert forsikringspremie. De aller fleste moderne biler har en atferdsregistrator som gjør det mulig å måle retardasjon/akselerasjon, g-krefter, hastighet og bilens tekniske tilstand. Bilprodusentene bruker blant annet data fra atferdsregistratoren til å gjenskape ulykker (Volvo).

16 Førerstøttesystemer Toppfartssperre En toppfartssperre er en teknisk innretning som hindrer bilen i å kjøre raskere enn en satt grense. Det er i dag vanlig å knytte toppfartsperren til den elektroniske innsprøytningen av drivstoff i bilen. En toppfartssperre vil ikke ha noen virkning på etterlevelse av fartsgrenser Iavere enn den farten som er satt. En toppfartsperre vil likevel kunne ha noe innvirkning på ulykker som skjer som følge av fartsoverskridelser over toppfartssperrens nivå.

17 Førerstøttesystemer Intelligent fartstilpassing (ISA) Intelligent fartstilpasning (Intelligent Speed Adaptation - ISA) er et kjøretøyteknisk tiltak som enten varsler eller hindrer sjåføren i å kjøre over gjeldende fartsgrense. ISA finnes i tre ulike hoved varianter: Varslende / informativ ISA er et system som varsler sjåføren ved hjelp av lys eller lydsignal om at man kjører over gjeldende fartsgrense. Overstyrbar ISA vil gjøre pedalen hardere. Det er mulig å overstyre dette ved å trykke pedalen veldig hardt ned (kick down). Tvingende ISA fører til at sjåføren ikke vil ha mulighet til å kjøre fortere enn fartsgrensen. Føreren har ikke mulighet til å overstyre systemet.

18 Førerstøttesystemer Intelligent fartstilpassing (ISA) - forts For å ha oversikt over hvor den gjeldende fartsgrensen der bilen er, brukes en eller begge av tilnærminger under: De fleste ISA systemene forutsetter at man har tilgang til bilens posisjon gjennom er GPS system. Bilens posisjon blir sammenlignet med et kartgrunnlag som ligger i bilen, der den gjeldende fartsgrensen ligger. Et kamera som er montert i bilens front tar bilde av fartsskilt og bruker den informasjonen til å styre ISAen.

19 Metode Datainnsamling Spørreundersøkelse over telefon (Computer Assisted Telephone Interviews) Undersøkelsen ble gjennomført i oktober-november Målgruppen var alle som innehar førerkort klasse B og er bosatt i Norge.

20 Metode Utvalg Utvalget er på 1924 personer med minimum klasse B førerkort. Er representativt i forhold til alder, kjønn og utdanning (som har førerkort klasse B) Gjennomsnittsalder = 45,12 år, SD. 15,89 55 % menn og 45 % kvinner

21 Metode Spørreskjema Respondentene ble spurt om: Kjennskap til førerstøttesystemer som setter rammer rundt atferd Hva påvirker fartsvalg Førerstøttesystemer i bilen du kjører til vanlig Låne bort bilen til 18 åringen i huset Er det enkelte grupper som må pålegges å få installert denne typen førerstøttesystemer for å få lov til å kjøre bil Hva som skal til for at de vil ha slikt utstyr i sin neste bil Det ble i tillegg spurt om demografiske variabler som alder, kjønn, utdannings, bosted, hvor ofte de kjører bil og hvor mye de kjører bil

22 Resultater Kjennskap til og bruk av førerstøttesystemer 52 % kjenner til toppfartsperre. 50 % kjenner til utstyr som varsler med lyd/lyssignal ved overskridelse av fartsgrensen. 49 % kjenner til utstyr som regulerer fart slik at fartsgrensebrudd automatisk unngås. 40 % kjenner til atferdsregistrator.

23 Resultater Førerstøttesystemer i bilen du kjører til vanlig 57 % stiller seg positive til å ha utstyr som varsler med lyd/lyssignal ved overskridelse av fartsgrensen. 41 % stiller seg positive til å ha toppfartsperre. 35 % stiller seg positive til å ha utstyr som regulerer fart slik at fartsgrensebrudd automatisk unngås. 34 % stiller seg positive til å ha atferdsregistrator.

24 Resultater Låne bort til 18-åringen i huset 77 % stiller seg positive til å ha toppfartsperre. 76 % stiller seg positive til å ha utstyr som varsler med lyd/lyssignal ved overskridelse av fartsgrensen. 61 % stiller seg positive til å ha utstyr som regulerer fart slik at fartsgrensebrudd automatisk unngås. 57 % stiller seg positive til å ha atferdsregistrator.

25 Resultater Finnes det noen grupper som bør ha ISA? 70 % er enige i at bilførere som gjentatte ganger har blitt tatt for å kjøre for fort skal ha en slik ISA. 56 % er enige i at unge førere under 25 skal ha det. 54 % er enige i at yrkestransport skal ha det. 35 % er enige i at alle nye biler solgt fra 2015 skal ha det. 23 % er enige i at alle biler i Norge skal ha en slik ISA.

26 Resultater Hva skal til for at du skal ha slikt utstyr i din neste bil 40 % sier de vil ha slikt utstyr så fremt det blir lagt økonomisk til rette for det. 28 % har ikke gjort seg opp en mening. 17 % vil ha slikt utstyr hvis de kan velge når det skal være av/på. 6 % vil ikke ha det under noen omstendigheter. 5 % vil ha det hvis de ikke hadde noen valg. 3 % har ulike grunner til å ha det. 2 % vil ha det uansett.

27 Resultater Eksempler på svar Økonomisk motiv (40 %) «At det er inkludert i bilen og at respondenten ikke behøver å betale noe ekstra» «Det må være pålagt slik at det enten er dyrere forsikring uten å ha det, eller høyere avgifter» «Hvis bilen er vesentlig subsidiert av myndighetene» «Kommer ikke til å kjøpe det hvis en må betale for ekstrautstyret» Muligheten til å slå av/på (17 %) «Om jeg skulle låne ut bilen til tenåringsbarn eller andre familiemedlemmer som har manglende evne til å utøve fartskontrollregulering» «At det er fleksibelt, at jeg kan velge det til og fra»

28 Resultater Eksempler på svar - forts. Vil ikke ha det (6 %) «Har ikke lyst til å ha noe som lagrer kjøremønsteret» «Hindre meg i å kjøre for fort» «Ville ikke hatt det. Tror på menneske» Ulike grunner (5 %) «At de går for en middels løsning. Ikke sperrer, men varsler» «Fordeler som å kjøre i kollektivfeltet og andre ting som gjør at man kan komme fortere frem» «Da må bilen være kjempefin» «Om jeg hadde hatt demens og må bli påmint dette»

29 Oppsummering Kort oppsummering av funn Omtrent halvparten av befolkninger kjenner til denne typen førerstøttesystemer. Over halvparten er positive til varslende ISA (i bilen de kjører til vanlig). Omtrent 75 % er positive til denne type førerstøttesystemer til ungdom. 70 prosent er enige i at fartskriminelle bør ha restriktiv ISA. Økonomiske insentiver er viktige for bruken.

30 Konklusjon Positive funn Førerstøttesystemer som setter rammer rundt fartsatferd har et veldig stort trafikksikkerhetspotensiale. Økonomiske insentiver vil være mest effektive. Det er aksept for at enkelte grupper bør ha denne teknologien i bilen. Muligheten til å slå det av/på er viktig for mange

31 Konklusjon Negative funn Skepsis til teknologien er knyttet til personlig frihet og «overvåkingssamfunnet»

32 Konklusjon Hvordan styrke aksepten? Aksept kan styrkes ved å fokusere på følgende: At man blir eksponert for det At systemet oppfattetes som effektivt/brukervennlig At systemet oppfattetes som rettferdig At det oppleves som sikkert å bruke Etterspørselen etter ISA kan også styrkes ved å gjøre konsekvensene og oppdagelsesrisikoen stor.

33 Takk!