Transkript

1 EN SKRIVEBORDSJOBB Empirisk studie av hva det innebærer å ha lært norsk i voksen alder og ha en jobb som krever skriftlige ferdigheter.

2 Side 1

3 Forord: Denne rapporten er resultat av et oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Rapporten er utarbeidet av Red Tape Crossing AS med bistand fra Comte Bureau. Jon Hovland og Øystein Evensen har vært ansvarlig for studien. I tillegg har Erlend Nyhammer og Mona Ele n Drange deltatt i arbeidet. Oppdraget var i utgangspunktet a gi en kunnskapsgjennomgang av eksisterende forskning og initiativ knyttet til skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen for innvandrere. Ma lgruppen for tiltak skulle i utgangspunktet være ansatte som skriver i sitt daglige arbeid. Vi fant lite relevant forskning. Vi fant tilgrensende studier og prosjekter, men ikke om akkurat dette temaet slik det her er definert. IMDi ba oss derfor foreta en kvalitativ kartlegging for a fa en nærmere forsta else av fenomenet, om det finnes utfordringer og behov som kan avgrenses, og hva dette innebærer. Vi er fortsatt ikke helt sikre pa om denne studien omhandler et tema som prinsipielt kan avgrenses fra andre policy-omra der, men vi har kommet fram til noen gjennomga ende og relevante erfaringer og hverdagsløsninger, i tillegg gjør vi betraktninger om organisatorisk tilnærming til skriftlig spra kstøtte for gruppen vi studerer. Takk til referansegruppen, som har vært sentrale i a komplisere prosjektet og derved gjøre det vesentlig mer spennende underveis. Takk til Morten Sonniks og Ida Hjelde ved IMDi som har vært ansvarlig for prosjektet pa vegne av IMDi, og har bidratt med spennende diskusjoner og kreative og viktige innspill. Kongsberg, januar 2015 Jon Hovland Prosjektleder Forsidebilde: Scanpix 2014 Side 2

4 Innholdsfortegnelse Forord: 2 1. Innledning 5 2. Tidligere forskning Undersøkelser og studier Evaluering av BKA Arbeidsplassen som innovativ kvalifiserings- / læringsarena for opplæring og arbeidstrening av spra klige minoriteter En egen stemme: Analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspra klige pleiere pa en omsorgsinstitusjon Brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger Godt no(rs)k: Om spra k og integrering English as a Corporate Language. Language Choice and Language Ideologies in an International Company in Denmark Tiltak og prosjekter Spra kopplæring i bedrift. En veiviser (NO) Foreningen Ny-dansker: Spra kmentorer pa arbeidsplassen og guide til spra kstøtte pa arbeidsplassen (DK) Ba ttre spra k, ba ttre omsorg: Spra ksam visar va gen (SE) Klart spra k i staten (NO) MATTO-prosjektene (FI) OPPSUMMERING Metode Ma lgruppe Utvalg Intervjumetodikk Spørreundersøkelse Forskningsetikk og pa virkning av respondentene Funn og innsikter: Forventninger, praksiser, erfaringer - og organisasjonen Forventninger og krav: Arbeidsgiverperspektivet 25 Side 3

5 4.2 Praktiske tilnærminger og tilpasninger pa arbeidsplassen Kurs og opplæring Praktiske tilpasninger pa arbeidsplassen Private løsninger Oppsummering Erfaringer og opplevelser A skrive Forskjell pa tekster Irettesettelser, status og selvanseelse Oppsummering Organisasjonen og spra ket Spra k som sosial praksis Virksomheten og spra ket Oppsummering Verktøy og virkemiddel Innkjøp Organisatoriske Ma lgruppespesifikke Utenfor virksomheten Oppsummering Avslutning 47 Side 4

6 1. Innledning Innvandring er ikke helt hva det var. Vi vet ikke alt om hvem som migrerer og hvorfor, men ikke minst etter finanskrisen i 2008 er Norge blitt et svært attraktivt land ogsa for høyt utdannede mennesker fra andre land, som ønsker a starte eller fortsette en karriere. Vi vet ikke hvor mange, men stadig flere arbeidstakere med norsk som andrespra k gjør skrivebordsarbeid med høyt kompetansekrav. Hensikten med denne studien var i utgangspunktet a analysere behovet for tiltak som kan styrke ansatte med innvandrerbakgrunn sine skriftlige ferdigheter og posisjon i virksomheten. Vi fant tidlig at dette er et svært lite tematisert omra de der vi i liten grad kunne bygge pa eksisterende forskning. Vi har derfor fokusert pa a analysere og formidle forsta else av hva det innebærer a skrive norsk pa et høyt niva i arbeidssammenheng for arbeidstakere som har lært spra ket i voksen alder; hvilke utfordringer, opplevelser og erfaringer har de, og hvordan ha ndterer de dette i sin hverdagspraksis? Empirien bygger først og fremst pa intervjuer med ansatte med slik bakgrunn, supplert av en spørreundersøkelse og intervjuer med ledere og kolleger. Det vi finner er at det ikke overraskende eksisterer noen mer eller mindre gjennomga ende utfordringer. Videre ser vi at disse utfordringene vanligvis er lite tematisert pa arbeidsplassen eller i arbeidsforholdet, og at løsninger og metoder for a ha ndtere utfordringene i stor grad fremsta r ad hoc-preget og individuelle. Utfordringene de ansatte forteller om, er i stor grad relatert til den første tiden hos en ny arbeidsgiver, og det er viktig a understreke at vi ikke har sammenlignet med andre nyansatte i denne studien. Gjennom analysen peker vi pa at erfaringer og tiltak/praksiser i liten grad skiller seg substansielt fra allmenne fenomen i virksomheter og i stor grad kan ha ndteres gjennom alminnelige, styringsmessige eller HR-orienterte tiltak uten spesiell tilpasning. Sagt pa en annen ma te: En generelt veldrevet virksomhet vil ha vesentlig større mulighet til a gjøre ansatte i gruppen i stand til a levere pa en god ma te, enn en da rlig drevet virksomhet. Sist i rapporten oppsummerer vi noen forslag til tiltak, disse bør først og fremst leses som en aktuell verktøyliste, og ikke nødvendigvis et fullstendig svar pa rapportens observasjoner. Ma lgruppen for rapporten er primært virksomhetsledere, mellomledere og HR-personell særlig i statlige virksomheter, som er de som vil være ansvarlige for å legge til rette for språkstøtte for ansatte. Tiltakene og analysene kan likevel være relevante eller interessante i andre sammenhenger, rapporten kan derfor ogsa være av interesse for alle typer arbeidstakere med interesse for temaet. Et undertematisert og studert fenomen Vi drister oss til a pa sta at temaet er nytt og lite studert. Det fremga r av litteraturgjennomgangen, som bare perifert omhandler temaene vi her tar opp, og det fremga r av hvordan temaet møtes av ansatte og ledere i studien. Side 5

7 Det kan være fordi de metodiske utfordringene rundt avgrensing av populasjonen 1 er i den grad prinsipielle at populasjonen er lite hensiktsmessig a studere i seg selv. Det er ogsa ting som tyder pa at mange av tiltakene som kan være relevante i denne sammenhengen, er like relevante for alle arbeidstakere. Dette er metodisk sett grunnleggende problemer for alminnelig generalisering, men er ikke nødvendigvis et problem i en fortolkende og utforskende rapport som denne, forutsatt at det kommer tydelig fram hvilket niva funnene ligger pa. Tematikken er utfordrende a avgrense. Oppdraget tok utgangspunkt i begrepet innvandrerbakgrunn. Dette blir mer komplisert ved at de som omfattes av introduksjonsprogram ikke er relevante, og behov som dekkes av VOX / Basiskompetanse i Arbeidslivet (BKA) ikke skal studeres her. Vi har ikke lagt stor vekt pa a definere ma lgruppen for undersøkelsen strengt. Vi har holdt oss til følgende definisjon av ma lgruppen: Arbeidstakere som har lært norsk i voksen alder, og som har som del av sin jobb a skrive pa norsk. Til dels har vi ogsa rettet oss mot arbeidstakere med høyere kompetanse. En relevant avgrensning ville kunne omhandlet niva av spra kkompetanse, antall a r i Norge, antall a r i norskspra klig arbeid. Na r vi ikke har gjort strengere avgrensing, er det dels begrunnet med at oppdraget var a identifisere om det overhodet finnes et behov, og vi ville unnga a definere oss vekk fra en relevant ma lgruppe. Na r vi særlig rettet oss mot arbeidstakere med høyere kompetanse, var det dels med tanke pa skriftlig spra kproduksjon, og ogsa fordi dette er en mindre studert gruppe. Videre er strengere avgrensning vanskelig, ettersom ma lgruppen her vanskelig kan defineres som e n gruppe. Satt pa spissen: Mange tiltak for skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen kan være vel sa relevante for nyansatte eller ansatte med lese- og skrivevansker. Stram og spesifikk ma lgruppeavgrensing ville ba de kunne forhindre viktige observasjoner, og ikke minst resultere i feilrettede og stigmatiserende tiltak. Studien skulle ta utgangspunkt i en litteraturgjennomgang om temaet skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen, og en pa følgende survey blant arbeidsgivere for a vurdere mulighet og rom for tiltak. Dette har vi gjennom flere justeringer beveget oss langt vekk fra, nettopp fordi vi fant svært lite a bygge pa. Vi innrettet derfor studien mot a utforske og finne svar pa hva det innebærer a drive skriftlig spra kproduksjon i jobben na r man har lært spra ket i voksen alder. Vi fokuserte pa virksomheter der skriftproduksjon sta r sentralt, og a forsta arbeidstakerperspektivet: Hva har de gjort, hva har de erfart og opplevd, hva er utfordringer, hva fremsta r som løsninger eller muligheter? I hovedtrekk finner vi klare indikasjoner pa at det er grunn til a studere dette behovet systematisk: Utfordringene arbeidsgivere og arbeidstakere møter er generelle og har store likhetstrekk, mens løsningene i hovedsak er individuelle og improviserte. Pa vei til den konklusjonen kommer vi til a ga gjennom en serie funn og innsikter relatert til spra kfølelse, sosialt samspill, organisatoriske trekk, og individuelle teknikker. Vi konkluderer med at det finnes et behov; god praksis kan gjøre arbeidshverdagen enklere og mer effektiv for alle involverte. Vi kan ikke ut fra studien peke ut generelle tiltak som vil være treffsikre for alle i en bestemt ma lgruppe. I de aller fleste tilfellene finner vi situasjoner og løsninger som like gjerne kunne gjelde for andre ansatte, særlig 1 Populasjon betyr her den gruppen som skal studeres, andre steder kalt ma lgruppen, og ma ikke forveksles med den folkelige betydningen befolkning. Hvis populasjonen, eller hvem vi skal studere og hvem som er utenfor, er svært uklart, kan det bli metodisk krevende a gi klare konklusjoner. Side 6

8 nyansatte. Dette er riktignok en tolkning, vi har ikke sammenlignet med nyansattes opplevelser, men mange av respondentene fremhever selv at de temaene de tar opp er tilsvarende situasjonen for en nyansatt, bare at de selv opplever a ha litt mer av utfordringene og opplevelsene, litt mer a ha ndtere na r spra ket kommer i tillegg. Vi tror innsikter om opplevelser og strategier uansett er et godt første steg, dette er innsikter som kan innpasses lokalt og individuelt. Vi kan ikke peke ut hvilke typer tiltak som vil ha mest effekt i ulike sammenhenger. Likevel foresla r vi noen verktøy og tips som kan tilgjengeliggjøres ba de for arbeidstakere og arbeidsgivere, og ideer til tiltak som innebærer noen grad av utvikling, koordinering og/eller finansiering. Dette ma likevel ikke oppfattes som rapportens konklusjon. Vi mener de viktigste erfaringene denne studien kan bringe til arbeidslivet er følgende: 1. Temaet skriftproduksjon pa arbeidsplassen for ansatte som har lært norsk i voksen alder er undertematisert. Feltet er preget av individuelle og ad hoc-pregede løsninger pa et i noen grad gjennomga ende fenomen. 2. HR-avdelingens generelle verktøy vil i stor grad treffe ogsa for denne gruppen, uavhengig av om man har spesifikke verktøy for mangfold pa arbeidsplassen. Det handler i stor grad om opplæring pa arbeidsplassen, generelle kvalitetssikringsrutiner og godt arbeidsmiljø. Gode organisasjoner fa r det beste ut av dyktige medarbeidere som ikke skriver perfekt. 3. Respondentene i undersøkelsen har klart seg bra, og har gode og praktiske ra d ba de til arbeidsgivere og arbeidstakere. Oppbygging av rapporten Kapittel to gjennomga r tilstøtende og relevant forskning og rapporter. Som nevnt har vi ikke identifisert relevant forskning mot ma lgruppen denne rapporten omhandler. Derimot finnes det mye kunnskap om god praksis relatert til arbeidstakere med lav eller svært lav spra klig kompetanse, og manuelt eller praktisk arbeid som krever lite kommunikasjon. Kapittel tre presenterer datamaterialet og metodikken i datainnsamlingen, og drøfter de mest sentrale metodiske begrensningene. I kapittel fire ser vi pa sentrale funn og observasjoner: 4.1 analyserer arbeidsgivers forventninger og krav, 4.2 beskriver praksiser og erfaringer pa arbeidsplassen slik de blir rapportert, 4.3 studerer ansattes subjektive opplevelser og fortolkninger før vi i 4.4 studerer hvordan tematikken kan settes inn i en organisatorisk sammenheng. Vi søker først og fremst a beskrive og analysere fenomenet, og a drøfte i hvilken grad vi kan snakke om ett fenomen. Dermed ga r vi ikke langt i anbefale tiltak og verktøy, men mener likevel a ha gjort vesentlige og relevante observasjoner om hva som kan være nyttig, og foresla r verktøy og virkemidler som kan gjøres tilgjengelig for arbeidstakere og arbeidsgivere i 4.5. Ma lsetningen er at forslagene samlet kan fungere som, eller gi utgangspunkt for en form for verktøykasse pa arbeidsplassen, eller gi inspirasjon til utvikling av dette. I avslutningen drøfter vi pa nytt i hvilken grad det er hensiktsmessig a avgrense ma lgruppen i denne rapporten. Dette er en prinsipiell og teoretisk diskusjon, men drøftingen har direkte Side 7

9 Side 8 betydning for hvordan det hensiktsmessig a nærme seg temaet og eventuelle tiltak. Videre drøfter vi hvilke typer kunnskap eller videre studier som kan være relevante.

10 2. Tidligere forskning Arbeidsliv og andrespra k er et godt gjennomstudert felt. Men, dette var noe av det overraskende i kunnskapsgjennomgangen; det er lite systematisert kunnskap om skriftlig spra kproduksjon pa arbeidsplassen. Det kan være en svært god grunn til det; det kan være temaet ikke lar seg avgrense, og dette kommer vi tilbake til. I det følgende presenterer vi noen undersøkelser og studier (2.1) som er av særlig relevans. Vi ga r ikke nærmere inn pa studier som ga r pa det rent spra klige eller lingvistiske, men forskning og rapporter som omhandler relasjonen spra k og arbeid. Vi ga r heller ikke nærmere inn pa forskning rundt organisasjonskultur og arbeidskultur i seg selv, ettersom det ville bli en altfor omfattende gjennomgang til dette forma let. Videre ser vi pa noen tiltak og prosjekter (2.2) som har blitt gjennomført, og drøfter overføringsverdi. Det er likevel gjennomga ende at vi ikke finner fullt ut overlappende eksempler pa tiltak, de er i stor grad rettet mot andre grupper enn de vi ser pa i denne studien UNDERSØKELSER OG STUDIER Som det vil fremga er ingen av studiene eller eksemplene fullstendig innenfor tematikken vi snakker om. Pa den annen side er ikke tematikken klart avgrenset, dermed er det svært mange tilnærminger som kan bære i seg relevante betraktninger eller belysninger. I denne sammenhengen kan det være fornuftig a tenke pa spra kferdigheter som skalafenomen. Pa den ene siden de til dels spra ksvake som vil kunne ha hjelp av typer tiltak som det som finnes gjennom Basiskompetanse i Arbeidslivet (BKA) eller for den saks skyld gjennom introduksjonsprogram. Pa den annen side kan vi enkelt sagt konstatere at det ikke er forbeholdt innvandrere a skrive da rlig, og spra ket trenger ikke være perfekt før en har nytte av akkurat samme tiltak som en hvilken som helst ansatt. Dette kan vi se som ytterpunkt pa en skala av spra kstøttebehov. Spra k og spra kets utfordringer begrenser seg ikke til det grammatiske. Arbeidstakere vi har intervjuet trekker særlig fram utfordringer knyttet til bransjesjangre og det a formulere seg presist, tydelig og korrekt. I det følgende trekker vi fram studier som belyser sider av det vi har sett pa i rapporten Evaluering av BKA Becken, Lars-Erik, Trude Thorbjørnsrud og Synne Klingenberg (2012): Evaluering av Program for basiskompetanse i arbeidslivet, Proba samfunnsanalyse, rapport Proba samfunnsanalyse leverte i 2012 en evaluering av «Program for basiskompetanse i arbeidslivet» (BKA). Programmet gir tilskudd til opplæring i grunnleggende ferdigheter for arbeidstakere og arbeidssøkere som har behov for det. Ba de offentlige og private virksomheter kan søke midler fra programmet. Det kan dreie seg om opplæring i ulike ferdigheter, som data og regning, men lesing og skriving har vært hovedforma let i de fleste kurs det er søkt om støtte til. Av de deltakerne som svarte at de hadde behov for a bli bedre til a skrive, svarte litt over halvparten at de er blitt bedre til det etter a ha deltatt pa Side 9

11 kurset. Litt under halvparten av deltakerne som svarte at de hadde behov for a lære a forsta vanskelige tekster, mente de er blitt bedre til dette som følge av kurset. Ogsa arbeidsgiverne opplevde at BKA-kursene hadde hatt effekt for mange av deltakerne, og ba de blant kursdeltakerne og arbeidsgiverne var det et stort flertall som ville anbefale slike kurs videre. Av svarene ser vi for det første at det kan virks som opplæring generelt oppfattes som synonymt med kurs, og det er særlig interessant a se at blant dem som trenger hjelp til a forsta vanskelige tekster, er det under halvparten som mener a ha blitt bedre. Det tyder pa en moderat treffsikkerhet for denne gruppen. Det kan være grunn til a pa sta at det er godt etablert at opplæring pa eller relatert til arbeidsplassen har god effekt. I siste utlysning av midler til Basiskompetanse i Arbeidslivet (2014) er det oppgitt at søknader med blant annet følgende kjennetegn vil bli prioritert: Kurs som skjer i kombinasjon med arbeid, fagopplæring eller annen arbeidsrelevant opplæring, og som er forberedt gjennom et forprosjekt Kurs som gjennomføres som et samarbeid mellom virksomhet og ekstern kurstilbyder Videre gikk det fram av kriteriene for prioritering at den samlede tildelingen skal omfatte opplæringstiltak fordelt slik at alle de grunnleggende ferdighetene er godt representert og slik at det hentes inn erfaringer fra ulike bransjer Arbeidsplassen som innovativ kvalifiserings- / læringsarena for opplæring og arbeidstrening av språklige minoriteter Haukeland, Per Ingvar og Heike Speitz (2003): Arbeidsplassen som innovativ kvalifiserings- / læringsarena for opplæring og arbeidstrening av språklige minoriteter, Nopro AS, Telemarksforskning-Notodden, rapport 01/2003. Denne rapporten fra Telemarksforskning ga r direkte pa relasjonen mellom opplæring og arbeidsplassen. Resultatene viser til økt tilfredshet med resultatet av opplæringen na r det skjer pa arbeidsplassen, men det kan ogsa se ut til at det er bransjevariasjoner. Riktignok er antallet respondenter for lite til a kunne ga i dybden pa dette i rapporten, og i stor grad omhandler rapporten praktiske utfordringer med opplæring pa arbeidsplass med manuelt arbeid og støy. Undersøkelsen baserer seg pa en ma lgruppe med mindre formell kompetanse enn den som er studert her, og utfordringene med støy i produksjonsmiljøet er nok ikke helt overførbare. Studien peker likevel pa noen sentrale begrensninger ved generelle spra kkurs utenfor arbeidsplassen, samtidig som vi ser at dette ikke er et absolutt svar, det kommer an pa arbeidsplassen En egen stemme: Analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspråklige pleiere på en omsorgsinstitusjon Høie, Else Marie (2009): En egen stemme: Analyse av kommunikativ virksomhet hos minoritetsspråklige pleiere på en omsorgsinstitusjon, UiO, mastergradsoppgave i nordisk didaktikk, Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling. 2http:// Side 10

12 Høie tar for seg muntlig norsk i arbeidslivet i sin masteroppgave i nordisk didaktikk. Studien er en undesøkelse av fem samtaler mellom minoritetsspra klige ansatte pa en omsorgsinstitusjon. De ansatte er pleieassistenter, hjelpepleiere og sykepleiere. Pa den aktuelle institusjonen har 70% av de ansatte minoritetsspra klig bakgrunn. Bakgrunnen for studien er kommunikasjonsproblemer pa institusjonen. Det ble satt i gang et prosjekt, «Flerkulturelle arbeidsplasser. Norsktimen. Lær norsk ved a snakke norsk», som var ukentlig, i arbeidstiden, gjerne som en «utvidet lunsj». Det ble gitt undervisning i norsk i arbeidstiden. Undervisningen tok utgangspunkt i profesjonell anvendelse av muntlig norsk som er pa krevet i pleiesituasjoner. Studien fokuserer pa muntlig spra k, og faller dermed utenfor va r interesse, men peker likevel pa den opplevde betydningen av at opplæring er i umiddelbar relasjon til det faglige og praktiske innholdet i arbeidet Brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere IMDi Rapport Februar 2011: Brukerundersøkelse om norskopplæringen blant voksne innvandrere, Rambøll. Alle respondentene vi intervjuet har erfaring med norskopplæring pa et eller annet niva. Rambølls brukerundersøkelse av norskopplæringen for voksne innvandrere i kommunene peker ut noen viktige tema. For det første er voksne innvandrere som deltar i norskopplæringen jevnt over motiverte for a lære norsk. Videre er deltakerne generelt fornøyde med innholdet i undervisningen og med lærerne. Utfordringen ser ut til a ligge i a fa undervisning som er godt nok tilpasset eget niva og progresjon. Noen synes niva et er for høyt, noen for lavt, og noen mener progresjonen er for sakte. For mange er ogsa mangel pa mulighet til a praktisere norsk utenfor klasserommet et problem. Flere deltakere som ikke var i introduksjonsprogram, etterspurte mulighet for spra kpraksis pa en arbeidsplass. Dette er et relevant bakteppe na r vi i 4.2 beskriver hvordan deltakerne i denne studien beskriver relasjonen til og opplevelsen av kurs Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger Rogstad, Jon og Erika Braanen Sterri (2014): Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet. En studie av jobbintervjuets muligheter og begrensninger. Fafo-rapport 2014:33 En nylig publisert Fafo-rapport (2014) undersøker jobbintervjuenes rolle i ansettelsesprosesser. Bakgrunnen for undesøkelsen er et ønske om a finne ut om jobbintervjuet kan være en barriere for a fa jobb til tross for gode kvalifikasjoner. Funnene i rapporten indikerer at idealet om mangfold pa arbeidsplassen ivaretas na r søknadene leses og kandidater blir innkalt til intervju, men ikke na r det kommer til selve ansettelsen. Det kan virke som at de som ansetter definerer en norm for virksomheten na r det gjelder sosiale normer, politiske verdier og humor, og at søkere som ikke synes a passe inn i dette, ikke blir ansatt, uavhengig av kvalifikasjoner. Det hevdes i rapporten at jo mer skjønn blir vektlagt i ansettelsesprosessen, desto mindre vil mangfold bli prioritert. Tittelen pa rapporten er Kulturelt betinget naturlig beskjedenhet, og betydningen av det subjektive konseptet a passe inn drøftes, men blir heller ikke avklart som forventning. Overgangen mellom spra klig og kulturell forsta else er ikke nødvendigvis helt klar. En mulig hypotese, som i noen grad underbygges av herværende studie, er at det som innvandrere oppfatter som utfordringer med spra klig kodeks, kan tolkes Side 11

13 som tilpasningsproblemer og kulturell kodeks for omgivelsene. En oppfølgende hypotese kan være at individets personlige ma ter a kommunisere pa, kan oppfattes som kulturelt eller spra klig betinget av omgivelsene, selv om avsender opplever det som et identitetstema. Med en spra ksosiologisk tilnærming er det heller ikke nødvendigvis noen grunn til a skille strengt mellom spra k og kultur 3. Igjen handler ikke rapporten om skriftlig spra kproduksjon, men tematiserer betydningen av spra k, og omgivelsenes fortolkning. Utsagnene fra respondentene om utfordringer og løsninger relatert til nyanser i spra k og presisjon, kan tolkes i lys av hvordan Fafo sin rapport presenterer fortolkninger i en intervjusituasjon. Det kan fortelle oss at utfordringene respondentene jobber med er presist observert og en klok prioritering, det kan ogsa fortelle oss at na løyet kan være unødvendig trangt nettopp fordi kulturell fortolkning av spra krelaterte utfordringer, muntlig eller skriftlig, kan gi hindringer Godt no(rs)k: Om språk og integrering IMDi (2011): Godt no(rs)k: Om språk og integrering. IMDi-rapport. IMDi-rapporten Godt no(rs)k om spra k og integrering fra 2011 pa peker det a penbare og vesentlige faktum at voksne innvandrere som skal lære norsk, er en svært sammensatt gruppe med ulike behov og forutsetninger. Rapporten viser til to sentrale undersøkelser: Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og leveka r blant polakker i hovedstaden (Fafo) 4 viser at det er sammenheng mellom norskkunnskapene til polske arbeidere og deres evne til a klare seg i det norske arbeidsmarkedet. Resultater Topplederundersøkelsen 2011 (Perduco) 5 viser at arbeidsgivere vektlegger norskkunnskaper ved permitteringer og oppsigelser. Enkelt sagt ser vi av dette som dokumentasjon av at spra k har betydning. I va r spørreundersøkelse blant arbeidsgivere er det en svært liten minoritet som mener spra k ikke har betydning, undersøkelsene over sannsynliggjør at dette gjenspeiler en svært liten minoritet av norske ledere sett under ett. Videre ga r det fram i Godt no(rs)k at spra kopplæring i kombinasjon med jobb fremsta r som den mest effektive formen for læring. Utgangspunktet for pa standen er likevel den motsatte av va r studie, i godt no(rs)k drøftes hvordan innvandrere lærer spra ket mest mulig effektivt, og konkluderer at det er i relasjon til jobb, med andre ord jobb som middel for spra k. Va rt utgangspunkt er det motsatte, spra ket som en ressurs/forutsetning i arbeidet. Ellen Andenæs trekker i sitt bidrag til Godt no(rs)k frem de mest sentrale, sosiolingvistiske prinsippene for a forsta samspillet mellom spra k og samfunnsdeltakelse. Spra k ma forsta s gjennom hvordan det brukes i virkeligheten; A kunne et spra k innebærer dermed 3 For en enkel drøfting av forskjeller på sosiolingvistikk og språksosiologi, se Venås, Kjell (1982) Mål og miljø: Innføring i sosiolingvistikk eller språksosiologi. 4 Friberg, Jon Horgen og Line Eldring (2011): Polonia i Oslo 2010: Mobilitet, arbeid og levekår blant polakker i hovedstaden. Fafo-rapport 2011:27 5Perduco (2011): Resultater NNUQ2 2011, Topplederundersøkelsen. Side 12

14 at man har kompetansen til a delta i bestemte former for kommunikasjon, og gjøre det pa bestemte ma ter (fra Linell 2009) Sosial deltakelse er en forutsetning for a lære spra k. Spra k, som alt annet ved en virksomhet er festet i sosiale normer: Sa nn gjør vi det her. Andenæs trekker frem det mangelfulle i generelle norskkurs, og hvor komplekse ferdigheter vi tar i bruk i en hverdagslig samtale. A være en kompetent spra kbruker er ikke a være «perfekte i den forstand at (man) sier det riktige og korrekte, men derimot ved at (man) er fleksibel fordi man er i stand til a fortolke ytringer ut fra situasjon og relasjon» (fra Brouwer og Nissen 2003). Dette peker direkte mot hvordan respondentene i studien trekker fram spra kets sosiale funksjon og forutsetninger som sentrale utfordringer. Videre viser Andenæs til at kompleksiteten ikke er isolert til en erfaring for innvandrere: Ifølge en studie av Hillern m.fl. (2004) mener a tte av ti norske arbeidstakere at arbeidet deres stort sett skjer i samarbeid med andre, og nesten halvparten søker ofte hjelp fra arbeidskolleger for a løse utfordringer pa jobben. Til slutt trekker hun fram tre viktige premisser for a lykkes med opplæring: 1. Opplæringen ma være basert pa kommunikasjon slik den forega r i de ulike yrkene. 2. Kvalifiserte lærere: En norsklærer har i utgangspunktet ikke tilstrekkelig kompetanse til a undervise om profesjonell kommunikasjon i andre yrker. 3. Opplæringen ma være forankret pa arbeidsplassen, pa alle niva English as a Corporate Language. Language Choice and Language Ideologies in an International Company in Denmark Lønsmann, Dorthe (2011): English as a Corporate Language. Language Choice and Language Ideologies in an International Company in Denmark, PhD thesis, Department of Culture and Identity, Roskilde University. I all hovedsak er forskningen i norsk sammenheng rettet mot opplæringselementet det vil si primært spra kutvikling, mindre om arbeidsplassen. Ved Copenhagen Business School er det flere miljø for forskning om mangfold i alle deler av næringskjeden, særlig Departement of International Business Communication (IBC) og Department of Organization. Det er likevel ingen som forsker direkte pa spra kstøtte pa arbeidsplassen. Det nærmeste vi kommer, er Lotte Holcks pa ga ende PhD-avhandling, som er en komparativ studie av mangfoldsledelse i Danmark og USA 6. I et foredrag for foreningen ny-dansker (omtales i punkt 2.2.2) pa peker hun forskjellen pa forpliktelse og forretning; der den amerikanske tilnærmingen i større grad er en selvfølgelig og forretningsmessig tilnærming, er den danske rettet mot forpliktelsen til mangfold. Hun antyder at forpliktelsestankegangen kan være et hinder for gode virkemiddel. Dorte Lønsmann fra IBC skrev sin PhD-avhandling 7 om multilingvisme i et dansk selskap med engelsk som forretningsspra k. Store deler av avhandlingen omhandler muntlig-spra klige praksiser na r to spra k dominerer, og kan dermed ikke overføres direkte. Observasjonene kan være av særlig interesse pa 6 Publikasjoner vil bli lagt ut på 7 Lønsmann, Dorthe (2011): English as a corporate language. Language choice and language ideologies in an international company in Denmark, PhD thesis, Department of Culture and Identity, Roskilde University. Side 13

15 arbeidsplasser der ansatte fra enkelte spra kbakgrunner er sa dominerende at man i realiteten har flere forretningsspra k. Skriftproduksjon omtales i liten grad i studien, men en sentral observasjon er likevel tendensen til svært hyppig bruk av fagsjargong og forkortelser, tilsynelatende mer enn pa andre arbeidsplasser. For en del, særlig de med dansk bakgrunn, fremsta r dette som underlig og litt krevende, først og fremst for de nyansatte. Dette kan være tilfeldigheter og handle om den spesifikke virksomheten som ble studert, men det kan fortolkes som en lokal markør av spra klig tilhørighet gjennom arbeidsplass-spesifikk lingo. Det er naturlig a tenke seg, at dersom tilhørighet gjennom generell spra kbakgrunn ikke er legitimt (engelsk er forretningsspra ket, dansk er det dominerende spra ket), vil andre spra klige markører av tilhørighet tvinge seg fram. Dette er en antagelse, en fortolkning som strekker seg lenger enn Lønsmanns avhandling. Dels ville en slik fortolkning kunne forklare respondentenes fokus pa bransjespra k, men dels kan det ogsa stille respondentenes utsagn i et nytt lys: Forutsatt at antagelsene i avsnittet over holder ma l, sa er det grunn til a anta at ansatte som har lært norsk i voksen alder mer eller mindre bevisst vil være mer fokusert pa bransjesjanger og arbeidsplasslingo enn andre, fordi det vil kunne markere en tilhørighet som det vil være krevende eller umulig a markere gjennom perfekt norsk. Dette er en luftig analyse, og bygger ikke pa data, men det kan gi grunnlag for a vurdere om respondentenes fokus pa arbeidsplasslingo og sjangerspra k, i tillegg til behovet for tydelig kommunikasjon, kan være motivert av ønske om tilhørighet. 2.2 TILTAK OG PROSJEKTER Vi har gjennom studien lett etter tiltak eller prosjekt rettet mot skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen. Vi har ikke klart a finne prosjekter som er direkte relevante slik dette er definert i denne studien. Det finnes likevel, og a penbart, en stor mengde initiativ og offentlige tiltak i grenselandet mot studien. Vi har allerede vært innom Basiskompetanse i Arbeidslivet, som grenser opp mot tematikken i denne rapporten. Det er laget mange veiledere om hvordan vi kan fa arbeidshverdagen til a fungere med spra klige begrensninger. Felles for disse er at de hovedsakelig er rettet mot muntlig spra k og/eller svært lav spra kkompetanse. Vi presenterer noen av disse, som har større eller mindre grad av overføringsverdi, og som kan vise innrettingen i eksisterende tiltak. De fleste tiltakene er rettet mot muntlig spra k, men kan likevel ha noe overføringsverdi til va r studie. I tillegg trekker vi frem Klarspra k-prosjektet, som kan ha overføringsverdi i den motsatte enden av en tenkt kompetanseskala Språkopplæring i bedrift. En veiviser (NO) Enehaug, Heidi og Steinar Widding (2011): Språkopplæring i bedrift: En veiviser, Arbeidsforskningsinstituttet. Arbeidsforskningsinstituttet produserte i 2011 en veiviser i spra kopplæring i bedrift, pa oppdrag fra NHO sitt prosjekt Kompetanse, opplæring og mangfold (KOM), som primært besto av næringsmiddelindustrier. Veiviseren peker pa en rekke sentrale fallgruver i prosessen med a sikre vellykkede opplæringstiltak. Tiltakene er basert pa feil problemforsta else. Uavklarte forventninger til effekt av enkeltkurs. Mellomledere ikke tilstrekkelig motivert, dermed manglende motivering av deltakere. Forankring hos ledelsen mangler eller svikter. Side 14

16 Mangel pa underveisevalueringer som ville fanget opp behov for justeringer. Veilederen gir en oversiktlig fremstilling av hvordan man kan jobbe fra virksomhetens side for a sikre at opplæringstilbudet fungerer best mulig og gir god effekt. Det er verdt a merke seg at opplæring her i hovedsak omfatter opplæring som er sentralt initiert og organisert i virksomheten. Anbefalingene i rapporten relaterer seg direkte til de utfordringene respondentene i va r studie peker pa vedrørende opplæringstiltak i avsnitt 4.2, og gir sentral bakgrunn og veiledning ved implementering av tiltak rettet mot deler av ma lgruppen Foreningen Ny-dansker: Språkmentorer på arbeidsplassen og guide til språkstøtte på arbeidsplassen (DK) Foreningen Ny-dansker er en dansk medlemsorganisasjon / NGO som arbeider for økt mangfold med fokus pa integrasjon i arbeidslivet ba de offentlig og privat. Foreningen driver prosjekter, ra dgivning, kurs og arrangementer rettet særlig mot arbeidsgiversiden. Spra kstøtteprosjektet som Skive kommune gjennomførte i trekkes spesielt fram i foreningens materiale. Sprogcenter Skive er et kommunalt senter i den danske kommunen Skive som i 2007 til 2011 gjennomførte et prosjekt for a utvikle et spra kstøttekonsept og implementere en spra kstøtteguide. Dette resulterte i en veiledningsbrosjyre og en rapport med relevante vurderinger rundt implementeringen. Veiledningsbrosjyre Hjælp til sproghjælp en guide til sprogstøtte pa arbejdsplassen 8, ga r konkret inn i anbefalinger og tips rettet mot konkrete spra ksituasjoner og ulike niva av spra kferdigheter. De skiller mellom følgende grupper: Analfabeter, Begynnere ( utlendinger som kjenner alfabetet, men som nettopp har begynt a lære spra ket ) og Viderekomne ( utlendinger som allerede kan noe dansk og som kan lese og skrive pa dansk ). Gruppen viderekomne har med andre ord liten grad av overlapp med ma lgruppen vi har intervjuet i denne studien. Guiden er likevel effektiv og ma lrettet i oppbygningen, og enkel a orientere seg i. Tipsene rettet mot gruppen viderekomne er ofte overdrevne for va r ma lgruppe, samtidig er de i hovedsak innrettet mot hverdagspraksis, tydelig kommunikasjon og et bevisst forhold til fagbegreper, sjanger og undertekst i kommunikasjonen. Tipsene kan ikke overføres direkte til studien, men kan likevel tjene som gode leveregler for kommunikasjon i arbeidslivet. Språkmentorer på arbeidsplassen Rapporten fra prosjektet 9 omhandler blant annet språkmentorer som redskap for spra kstøtte pa arbeidsplassen. Det anbefales i rapporten at spra kmentoren er en kollega som har lyst til a hjelpe en annen kollega med spra k. Spra kmentorene gjennomgikk kurs for mentorer (det var ogsa spra kkonsulenter tilknyttet prosjektet). De brukte 1-1,5 time hver uke pa arbeidet, og de deltakende virksomhetene kunne søke om a fa utgiftene til dette dekket av kommunen. Noen gjorde mentorarbeidet i form av at mentor og 8Sprogsenter Skive (2008): Hjælp til sproghjælp en guide til sprogstøtte på arbejdspladsen, brosjyre utgitt med støtte fra Integrationsministeriet. Bestilles hos meni@skivekommune.dk. Nedlastingslenke: skive.dk/files/institutioner2/sprogcenter-skive.skive.dk/sprogstøtteguide%20- %20hjælp%20til%20sproghjælp/Sprogfolder_pdf_til_web.pdf 9 Sprogstøtte i praksis: Erfaringer og anbefalinger (2011). Side 15

17 «elev» snakket sammen mens de arbeidet med oppgavene sine, mens andre mer aktivt gikk inn i en spra kopplæring. Rapporten konkluderer med at kombinasjonen av de to var klart mest effektiv Bättre språk, bättre omsorg: SpråkSam visar vägen (SE) Spra ksam / Bitte Lundborg (2011): Ba ttre spra k, ba ttre omsorg: Spra ksam visar va gen, veileder utgitt av Spra ksam. Spra ksam-prosjektet i Sverige ble finansiert av EU og gjennomført av A ldrecentrum Forskning & Utveckling. Av de viktigste sluttproduktene var en veileder som fokuserer pa forankring og organisering av opplæringsprosjekter, og verktøy for arbeidsoppgavespesifikk spra kopplæring. Denne veilederen kan sees som en kombinasjon av implementeringsra dene i AFI sin veileder og tiltaksra dene i Skive kommunes veileder. Vi ga r ikke nærmere inn pa implementeringsra d og tiltak her. 10 Prosjektene i og retter seg primært mot grupper med lavere spra kkompetanse enn det som i hovedsak er tilfelle for ma lgruppen i herværende studie. Her kan det ogsa være relevant a vise til initiativet Mangfoldsløftet fra 2008, som var et samarbeid mellom NAV Grenland, Fredrikstad og Søndre Nordstrand. Mangfoldsløftet var rettet mot tre spor: (1) Innvandrere med lavt ferdighetsniva, (2) mellomniva et og (3) deltakere med høyere utdanning eller kompetanse. Det ga r klart fram av Rambølls sluttevaluering av prosjektet 11 at spor 3 ikke fikk noen sentral plass i Mangfoldsløftet. En av prosjektdeltakerne kommenterte at i gruppen som hadde høyere utdanning og ikke hadde kommet i arbeid, var det stort sett andre problemstillinger enn spra k som la bak. Denne pa standen kan i noen grad tillegges forklaring og innhold gjennom følgende sitat fra evalueringen: I tillegg så man behovet for å stille sterkere krav til oppmøte overfor deltakerne. Det ble dessuten tydelig at kursene også burde legge til rette for mer informasjon og bistand relatert til deltakernes økonomi. (side 36) Vi har ikke studert, og har ikke grunnlag for a uttale oss om forskjeller og likheter mellom folk innenfor og utenfor arbeidslivet, vi kan ikke konkludere om hva som hindrer folk som har lært norsk i voksen alder i a fa relevant jobb. Erfaringene og løsningene fra respondentene i studien kan være nyttige, men det er ikke gitt at de treffer pa relevant utfordring. Erfaringene fra Mangfoldsløftet kan peke i en annen retning, samtidig er 10 Illustrasjonsfoto: Hilde Honerud. Fra kunstprosjektet Øvelser i norsk. 11 Rambøll (2011): Evaluering av mangfoldsløft, Rapport avgitt Arbeids- og velferdsdirektoratet februar Side 16

18 dette spekulativt, og Fafo sin studie av jobbintervjuer, peker nettopp pa betydningen av kulturbasert fortolkning av egnethet, som kan se ut til a gi større hindringer for jobbsøkere med tilsynelatende annen erfaringsbakgrunn Klart språk i staten (NO) I den motsatte enden av typer tiltak, er det naturlig a se pa erfaringer fra Klarspra k-prosjektet. Nettopp dette prosjektet ble trukket fram av flere respondenter med jobb i offentlig forvaltning, og karakterisert som særlig relevant. Avgrensningen til innvandringsbakgrunn er ikke nødvendigvis relevant i vurdering av tiltak. Prosjektet «Klart spra k i staten», ble startet i 2008 av det daværende Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD). Prosjektet var et samarbeid mellom FAD, Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og Spra kra det. Prosjektperioden var ut 2012, og det ble gjennomført en rekke tiltak: En verktøykasse for ansatte i statsforvaltningene. Siden inneholder praktiske verktøy, ra d og tips om hvordan spra ket kan gjøres mer brukervennlig. Kurs Prosjektstøtteordning: Midler til spra kforbedringsprosjekter i statlige virksomheter, økonomisk og praktisk. Bruk av sa kalte spra kambassadører har vært sentralt, en form for endringsagenter som kolleger kan henvende seg til eller som er spesielle pa drivere for klarspra k. Statens klarspra kpris Studier og erfaringsinnhenting, og en oversikt over tiltak og erfaringer fra andre virksomheter 12 I tillegg har det vært et eget delprosjekt om klarspra k i lover og forskrifter. Prosjektet er i utgangspunktet et forvaltnings- og demokratiprosjekt: Forvaltningen driver mer effektivt hvis den kommuniserer godt, og befolkningens innflytelse og deltakelse øker na r forvaltningen kommuniserer forsta elig. Prosjektets mottakere er derfor ikke primært de ansatte, men brukere og innbyggere. Tiltakene er likevel rettet mot produksjonen av tekst, og dermed de ansatte. I datamaterialet i va r studie ser vi nettopp at skriftproduksjon og behov for støtte i stor grad handler om formidling og presis kommunikasjon. Som det ogsa ga r fram av analysen, er det ikke gitt at tiltak rettet mot fenomenet vi her har studert, bare er relevant for respondentene vi har studert. Det er derfor grunn til a vurdere ba de innholdet og utformingen av Klarspra kprosjektet som relevant for tematikken. I sin sluttevaluering pa pekte Ideas2Evidence følgende sentrale observasjoner om forankring og gjennomføring av spra kstøtte pa arbeidsplassen 13 : Mellomlederne er sentrale, og de er ofte positive, men de er ikke pa drivere i spra kstøttearbeidet. Bevissthetsendring i virksomheten ser stort sett ut til a være konsentrert til de delene av virksomheten som har eid prosjektet Dahle, Malin og Jostein Ryssevik (2013): Klart vi kan! en evaluering av effektene av prosjektet Klart språk i staten, ideas2evidence rapport 11/2013. Side 17

19 Ved avslutning av prosjektperioden er det 25 prosent som ikke har avklart ansvarsforhold, 44 prosent som ikke har satt av ressurser til videre klarspra karbeid. Evalueringen presenterer ikke sammenheng mellom hvilke typer av tiltak eller forankring som er gjort pa den ene siden, og hvilken effekt Klarspra k har hatt internt eller overfor brukere, men peker pa typiske utfordringer for a sikre videre effekt, som ogsa kan sees i lys av Arbeidsforskningsinstituttets veileder for spra kprosjekter MATTO-prosjektene (FI) Til sist skal vi peke pa noen initiativ fra Finland, som sta r i en særstilling i denne sammenhengen. Finland har stor arbeidstilstrømning, et spra k som er uvanlig a kunne, og til dels stor etterspørsel etter kompetent arbeidskraft. Flere prosjekter er finansiert gjennom det sa kalte MATTO-prosjektet. Vi har ikke tilgang til rapporter eller beskrivelser pa svensk eller engelsk, og baserer oss i det følgende pa telefonsamtaler og e- postutveksling med prosjektleder og administratorer i Finland. Spurtti-prosjektet i Turku 14 og Opinpolut prosjektet i Satakunta er i stor grad alminnelige kursopplegg, men er sentralt finansiert og direkte rettet mot enkeltbransjer, og til dels mot oversetting av bransjefinsk fra det enkelte avsenderlandet. Dette vil si at kursutviklerne ga r direkte pa det spra ket den ansatte har sin utdanning fra, og oversetter ut fra dette. Kursene er rettet mot kvalifisert arbeidskraft som er rekruttert utenlands. Spurtti-prosjektet er eldst og startet i 2008, og har startet opp 50 arbeidsplass-spesifikke kurs. Prosjektlederen rapporterte om følgende sentrale erfaringer: Arbeidsintensivt og kostbart, ettersom hvert enkelt kurs ma tilpasses. I begynnelsen var kursene statlig fullfinansiert, dette medførte en svært stor etterspørsel og ble svært kostbart. Etter hvert ble det innført delvis støtte, ikke fullfinansierte kurs. Dette reduserte trykket og kostnadene, men hadde to uheldige bieffekter: Kursene ble vesentlig mer administrasjonskrevende, og egenfinansieringen sa ut til a medføre at arbeidsgivere i større grad velger ut nøkkelpersonell til kursene, som igjen har medført at kursene ble enda mer spesifikke. Videre er foreløpig vurdering at en sentral mangel i kursene er opplæring av kolleger, for videre oppfølging. Opplæring av kolleger ville tilsynelatende gitt grunnlag for raskere og mer stabil utvikling videre. Blant andre konklusjoner fra de første fasene av disse kursene, er at de er sa kostnadsintensive at online-løsninger blir sentralt. Online-løsninger har ogsa vært et viktig virkemiddel for a gi god tilpasning til arbeidstid, noe som er viktig for deltakelsen. Dette har resultert i flere online kurs, slik som Eki-prosjektet. Eki er et arbeidsverktøy 15 som er online-basert, og bygget pa en database av kommunikasjonssituasjoner og kontekster, og der man dels kan teste mot en lærer, og dels mot kolleger man ønsker a jobbe sammen med om spra k. Eksemplene og databasen er bare tilgjengelig pa finsk. 14http:// Side 18

20 2.3 OPPSUMMERING Vi vet mye om migrasjon og spra k. Vi vet at arbeidsplassen er sentral, ba de som læringsarena og premissgiver. Spra kkompetanse er avgjørende for a lykkes pa arbeidsplassen, slik faglig kompetanse er det, og vi ser at det kan være et samspill mellom disse, som for eksempel studiene av spra kopplæring pa arbeidsplassen viser til. Sannsynligheten for a lykkes pa arbeidsplassen tilskrives ofte spra kkompetanse og motivasjon for a lære, men andre typer av samspill kan være like vesentlige. Forskningen, studiene og prosjektene vi har sett pa, har ikke vært rettet konkret mot skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen for ansatte som har lært norsk i voksen alder. De kan likevel pa hver sine ma ter belyser sider av dette. Vi har sett studier som sannsynliggjør at tett integrering av opplæring i arbeidssituasjonen ofte vil være relevant, og at isolerte spra kkurs har begrensninger, noe som gjenspeiler seg i respondentenes beskrivelser. Vi har sett pa veiledere for implementering av tiltak og forslag og ideer som kan være til inspirasjon og relevant ved eventuell innføring av tiltak. Vi har ikke gjort gjennomgang av generelle studier og forskning av organisasjon og ledelse, som ville ga tt langt utover rapportens rammer. Vi har heller ikke sett pa rent sosio-psykologiske studier som kunne vært relevant, men igjen et altfor stort omra de. Vi har sett pa former for spra kstøtte pa arbeidsplassen, men i liten grad skriftlig spra kstøtte pa arbeidsplassen, med unntak av Klarspra kprosjektet og i noen grad MATTO-prosjektene fra Finland. Klarspra kprosjektet er i motsetning til denne rapporten et primært brukerrettet prosjekt, og MATTO-prosjektet har vi utilstrekkelige erfaringsdata fra til a kunne overføre i stor grad. Vi har lett, men ikke funnet studier av effekt av generelle spra kstøtteprosjekter i virksomheter med innvandrere blant de ansatte. Vi antar fortsatt at slike studier finnes, men har ikke funnet noen a rapportere om. Dette ma derfor inntil videre karakteriseres som et kunnskapshull. Det er gjennomga ende at studiene og prosjektene i all hovedsak omhandler det muntlige spra ket. Det er ogsa verdt a pa peke at mange respondenter, ogsa ledere, trakk frem muntlig spra k selv om vi eksplisitt spurte om skriftlig spra kproduksjon. Denne skjevfordelingen kan antyde en mulighet for at muntlig spra k i mange sammenhenger ba de oppfattes som viktigere og mer krevende. Dette er en pa stand vi ikke har grunnlag for a vurdere holdbarheten i. Uansett hva som er viktigst, vet vi at skriftlig spra kproduksjon er vesentlig og kan innebære egne utfordringer som ma ha ndteres. Dette underbygges ogsa av studiens empiri, som presenteres i kapittel 3 og 4. Side 19

21 3. Metode Metodikken i datainnsamlingen har endret seg dramatisk underveis. I utgangspunktet var oppdraget en dokumentanalyse og en enkel, kvantitativ kartlegging. Etter hvert som det viste seg at dokument- og forskningsgjennomgangen ikke ville gi presise svar pa spørsma lene som blir stilt, ble det ogsa klart at den kvantitative undersøkelsen blant ledere ville ha store begrensninger; det ville ikke være grunn til a anta at temaet var tilstrekkelig tematisert eller gjennomtenkt til at vi ville fa relevante svar. Datagrunnlaget for forskningsdelen av rapporten er følgende: 1. Spørreundersøkelse sendt til 78 personalledere i statlige virksomheter. Kriteriene for utvalget var først og fremst at virksomheten skulle involvere skriftproduksjon, det vil si ikke primært manuelt arbeid, og at de har ansatte som har lært norsk i voksen alder. 2. Intervjuundersøkelse blant 27 medarbeidere og ledere. 3. E n workshop og tre gruppediskusjoner. I tillegg har vi gjennomga tt tidligere forskning, og gjort telefonintervjuer med forskere, administratorer og kurstilbydere av ulike initiativ, for a fa større forsta else for forskningsfelt, ma lgruppe og problemstillinger. Dette gjenspeiles primært i kapittel 2, og har i liten grad blitt brukt som datagrunnlag i selve analysen. Overordnet er det grunn til a understreke at utviklingen av temaet i studien har pa virket analysemetodikk. I utgangspunktet skulle studien besta av en spørreundersøkelse i form av survey, og en kunnskapsgjennomgang. Gjennom arbeidet framgikk det at vi ikke fant relevant forskning, og ma tte beskrive fenomenet nærmere. Analysen og datainnsamlingen er derfor i stor grad utforskende. Vi har ikke foretatt case-sammenligninger, vi har ikke sammenlignet systematisk med andre typer arbeidstakere, og vi har ikke foretatt effektma linger. Vi har først og fremst intervjuet og analysert med det for øye a beskrive og forklare hva det innebærer a ha en jobb med høyt krav til skriftlig spra kproduksjon, pa et spra k man har lært i voksen alder. Dette har gitt muligheter i analysen, men det gir ogsa begrensninger med tanke pa hvilke typer konklusjoner som kan trekkes. Vi vil i liten grad kunne trekke konklusjoner om a rsak og sammenheng, rapporten ma leses som en beskrivelse. I dette kapittelet drøfter vi definisjonen av ma lgruppe og hvilke betydninger det har for overførbarheten til funnene. Videre presenteres utvalg i kvalitativ og kvantitativ undersøkelse, og vi drøfter de viktigste metodiske tema og utfordringer. 3.1 MÅLGRUPPE Vi har definert ma lgruppen til medarbeidere (og dem som innga r i deres jobbrelasjoner) som har skriftproduksjon som del av sin jobb, og som har lært norsk i voksen alder. Videre har vi fokusert pa ansatte med høyere utdanning og kompetanse, ettersom det er denne gruppen vi vet minst om, og som oftest ma skrive i jobben sin. Side 20