Kompetanseplan AMN. Innhold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kompetanseplan AMN. Innhold"

Transkript

1 Kompetanseplan AMN Innhold Innledning... 3 Begrepsavklaringer... 4 Ambulansearbeider... 4 Ambulanseoperativ spesialkompetanse (skadestedsledelse, CBRNE, TAS)... 4 Ambulansepersonell... 5 Community paramedic... 6 Fartøysjef... 6 Feedback... 7 Høyskolebasert farmakologi... 7 Kjøreteknisk kompetanse... 7 Kvalitetskoordinator... 8 Kvalitetsråd... 8 Kvalitetssystem... 8 Kvalitetsutvalg... 9 LS-kurs... 9 Medisinsk fagstøtte... 9 Operativ kompetanse Paramedic Veiledningskompetanse Virksomhetsleder Kompetanseplanen har som mål AMN mål kompetanse AMN mål kompetanse Forskning... 12

2 Spesiell kompetanse Styrende dokumenter Helsepersonelloven Internkontrollforskriften Prehospital plan Pasient og brukerrettighetsloven Forskrift om legemiddelhåndtering Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus HPL HPL 4 i praksis Legemiddelhåndtering Fagutvikling og kompetanse E-læring Egentrening Simulering Øvingsmateriale stasjon Øvingsmateriale fagutviklere Feedback Erfaringsoverføring Fagdager Deltakelse i øvelser Veiledningsambulanser Årshjul Oversikt kompetanse Helsefaglig kompetanse Kompetansenivå og kompetansekontroll Hensikt Nivå Praktisk utsjekk Nivå Opplæring og utsjekk (1.gangs) DHLR og AHLR med etablering av avansert luftveistiltak DHLR... 25

3 AHLR Luftvei Egenkontroll/månedskontroll Tidsfrister Rekruttering og tilsetting av nye medarbeidere (vikarer) Vikaropplæring AMN HF Helsepersonell med tilleggskompetanse Seleksjon og tilsetting av lærlinger Inntak/ utvelgelse Krav til lærlinger Oppstart NAKOS-portalen Verdiskapning Hospitering Utviklingssamtaler Fysiske krav Innledning Kompetanseplanen er førende for alt operativt personell ansatt i Ambulanse Midt- Norge HF. Kompetanseplanen beskriver faglige og operative temaer. Det er andre tema, knyttet til for eksempel organisatorisk kompetanse og forståelse og til IKT-kompetanse som ikke omfattes av planen i denne omgang. Den er et dynamisk dokument som vil være gjenstand for endringer fortløpende. Gjeldende versjon vil være tilgjengelig på Ambulanse Midt- Norges intranettsider. Planen bygger så langt relevant på lov, forskrifter, planer, og på vedtak som er gjort i Helse Midt-Norges styrende organer.

4 Styret i Helse Midt-Norge RHF vedtok i mai 2011 at alle ambulanseområder som ikke allerede på det tidspunktet var drevet i offentlig regi skulle overtas av det regionale helseforetaket fra 1. januar Et av de viktigste begrunnelsene for vedtaket var ønsket om at de prehospitale tjenestene skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten. Høy kvalitet og god tilgjengelighet i disse tjenestene er nødvendig for å kunne møte de utfordringene som er beskrevet i Strategi I dette ligger det mange elementer. Vi oppfatter de viktigste til å være felles, kunnskapsbaserte retningslinjer for praksis, og evne til å dokumentere gjennom journalsystem og systematisk etterprøving av virksomheten at den faktisk holder høy kvalitet. Det er en forutsetning at det utvikles gode, helst nasjonale, kvalitetsindikatorer, for ambulansetjenesten, og for den akuttmedisinske kjeden vi er en del av. Det ble etablert et prosjekt for å ta prosessen videre. Fra 2012 er det etablert et eget helseforetak, Ambulanse Midt-Norge HF, som ivaretar etablering og drift av ambulansetjenesten i Deretter er planen å overføre tjenesten til de tre sykehusforetakene. Ambulanse Midt- Norge innbefatter fra ca 750 ansatte fordelt på 68 stasjoner. Administrasjonen er lokalisert med hovedkontor på Stjørdal og tre avdelingskontor i Ålesund, Trondheim og Steinkjer. Tre ulike avdelinger, Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord- Trøndelag er nå under samme organisasjon og har som mål å utvikle seg til en samordnet faglig enhet. Når det gjelder faglig retning og utvikling, vil denne kompetanseplanen være gjeldende for alle tre avdelinger. Det er avdelingslederne i de ulike områdene som har det øverste ansvar for at denne følges. Når det gjelder de spesifikke fagaktivitetene vil dette komme frem av et eget årshjul for den enkelte avdeling. Begrepsavklaringer Ambulansearbeider En ambulansearbeider har fagbrev i ambulansefaget og autorisasjon som ambulansearbeider. Ambulanseoperativ spesialkompetanse (skadestedsledelse, CBRNE, TAS) Det er behov for å utvikle og vedlikeholde ulike typer operativ spesialkompetanse. Det skisseres - Ett grunnleggende nivå, basert på grunnutdanning og et todagers operativt kurs - Ett samvirke på skadested kurs, uke, beregnet på personell som skal kvalifiseres for Operativ leder Helse/Fagleder Helse

5 - Ett eller flere en dags kurs knyttet til spesielle problemstillinger - Dagskurs/ øvelse når nasjonale retningslinjer for Triage innføres Det foreligger også spesielle utfordringer i kompetanseutvikling, og vedlikehold knyttet til uvanlige hendelser, for eksempel CBRNE-relaterte hendelser. Det antas at det må utpekes dedikert ambulansepersonell som trenes spesielt for slike oppgaver, ut fra ROS-analyser utført i samarbeid med sykehusforetakene, og i tråd med AMNs beredskapsplan. Ambulanse Midt- Norge ønsker personell som har ambulanseoperativ spesialkompetanse. Vi ønsker å tilby denne opplæringen der kurs kjøres i det enkelte område. Se f eks: SPS-40/ Ambulansepersonell Oppfyller minstekravene i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus: 17. Bemanning og helsefaglig kompetanse Ambulansebiler og -båter som utfører oppdrag som nevnt i 3 2. ledd og 15 skal være betjent av minst to helsepersonell slik at pasienten sikres adekvat behandling og oppfølging under transport. Minst ett av helsepersonellet skal ha autorisasjon eller lisens som ambulansearbeider. Øvrige helsepersonell må kunne dokumentere annen relevant akuttmedisinsk, pleiefaglig og redningsteknisk kompetanse. Dette innebærer som minimumskrav en redningsteknisk del med 55 timer teori og 15 timer praktiske øvelser, samt en medisinsk del som inkluderer en teoretisk del på 120 timer og 3 ukers praksistjeneste ved mottakelsesavdeling/intensivavdeling (1 uke), operasjons-anestesiavdeling (1 uke) og medisinsk/kirurgisk avdeling (1 uke). Minst ett av ambulansepersonellet skal inneha kompetansebevis for fører av utrykningskjøretøy. Ambulansene skal som hovedregel være bemannet med tilstedevakt. Unntak kan gjøres for stasjoner: a) Som har et lavt antall akuttoppdrag pr. år b) Hvor personell kan være ved ambulansen innen forsvarlig tid etter oppringning.

6 Community paramedic Dette er et nytt begrep. AMN ønsker å beskrive en kompetanse og funksjon for ambulansepersonell i samarbeid med kommunene i regionen, og eventuelt prøve denne praktisk ut i samarbeid med utvalgte kommuner. Funksjonen bygger på solid ambulansefaglig kompetanse, med minst to års fullverdig praksis. Deretter utvikles gjennom formell utdanning en tilleggskompetanse for oppgaver som hører til primærhelsetjenesten. Det kan være vurdering av banale sykdommer, forverring hos kronikere, sårbehandling, enkel frakturbehandling, vaksinasjon, smittevern osv.. Denne type funksjon er utviklet, kanskje særlig for grisgrendte strøk, i enkelte andre land. Fullverdig ambulanseberedskap kan da beholdes på steder der det ellers ikke er virksomhetsmessig grunnlag for det, og oppgaver kan ivaretas gjennom bruk av beredskapstid. Utgifter vil deles mellom foretak og kommune. Fartøysjef Fartøysjef er en rolle på vegne av ledelsen (i en linjeledelse, nærmest stasjonssjef). Stasjonssjef beslutter hvem som har fartøysjefrollen i vaktlag og dette skal markeres i vaktliste. Fartøysjef har et særlig ansvar for at oppdrag utføres forsvarlig og i tråd med gjeldende myndighetskrav, samt at lokale prosedyrer og retningslinjer følges. I rollen som fartøysjef har man også et ansvar for ledelse og taktiske valg under alle typer oppdrag. Kriteriene under er veiledende og ligger til grunn for hvem som kan være fartøysjef. I de tilfeller overordnet personell har vakt, vil disse normalt ha rollen som fartøysjef.

7 Feedback Feedback tilbakemelding - er en helt sentral forutsetning for å kunne utvikle seg, som person, som yrkesutøver, og som tjenesteytende organisasjon. Vi skal derfor ta til oss alt vi kan tilegne oss av informasjon av hvordan andre oppfatter oss, og vurdere grunnlaget for å gjøre endringer. God faglig ledelse og utvikling forutsetter veiledning og feedback. En vesentlig side ved å være veileder er at en gir feedback. Feedback i denne sammenhengen er andres reaksjon på ens eget profesjonelle arbeid. Feedback handler både om å se etter og få øye på noe i/ved en annen person, og å formidle det en ser til den det gjelder. Feedback har også et mer personlig aspekt, selv om det handler om arbeidslivet. Alle har områder de kjenner best selv. Samtidig er det andre områder andre ser (bedre), fordi de ser utenfra. Feedback er knyttet til aktiv lytting. Feedback inneholder mulighet for anerkjennelse, bekreftelse, og mulighet til å vokse. Positiv feedback er et sterkt virkemiddel ( det er utrolig hvor mye ros folk tåler ). Korrigerende tilbakemeldinger har en plass. Det er viktig at slike tilbakemeldinger gis i et klima der mottakeren er trygg på at det er til hans/hennes beste. I veiledning kan kritikk oftest formuleres i form av observasjoner omformet til åpne spørsmål som stimulerer til refleksjon. Høyskolebasert farmakologi Personell med ansettelsesforhold i AMN får tilbud om kurs i generell farmakologi på høyskolenivå. For de som har generell studiekompetanse vil det bli gitt karakter og 5 studiepoeng, ellers kursbevis. Alle som skal inneha nivå 2 kompetanse må ha gjennomført og bestått. Kjøreteknisk kompetanse Alle ansatte i Ambulanse Midt-Norge HF som kjører ambulanse skal inneha de kunnskaper og ferdigheter, den selvinnsikt og risikoforståelse som er nødvendig for å føre ambulanse på en måte som er trafikksikker og gir god framkommelighet. Ansatte skal inneha utrykningskurs kode 160 og førerkort for aktuell klasse. Etter ervervelse av kode 160 og aktuell førerkortklasse skal den ansatte ha opplæring og utsjekk på stasjonens bil før selvstendig kjøring. Dette skal dokumenteres av stasjonsleder. Kompetansebeviset kode 160 er gyldig i 5 år og fornyes hos Statens Vegvesen i lag med følgende dokumentasjon. - Dokumentert arbeidsforhold som krever utrykningskjøring. (Arbeidskontrakt). - Medisinske krav til førerkort kl D (buss). Skjema NA 0202.

8 Den enkelte utrykningsfører skal til en hver tid ha den kompetanse som er nødvendig i forhold til type oppdrag og kjøretøy. For å opprettholde kompetansen kreves regelmessig vedlikeholdstrening ut over oppdragserfaring. Alle ansatte skal gjennomføre vedlikeholdstrening med intern instruktør minimum hvert 5 år. Interne kjøreinstruktører står for gjennomføring av kjøretekniske kurs (kode 160) samt vedlikeholdstrening for ambulansepersonellet. Kvalitetskoordinator Kvalitetskoordinator er fagdirektørs nærmeste medhjelper i etablering og drift av kvalitetssystemet. Elementene her er nevnt under, og vil bli videreutviklet. I den fasen AMN er i 2013, er arbeidet knyttet til dokumentasjonssystem prosjektorganisert, og ikke lagt til koordinator. Det er også mange grenselinjer som skal gås opp, i forhold mellom avdelinger og sentral stab, og mellom ulike aktører innen disse. Kvalitetskoordinator vil arbeide tett opp mot avdelingene ved avdelingssjefer og fagrådgivere, og vil være en del av sentral fagstab sammen med blant annet fagdirektør og fagrådgiver. Kvalitetsråd Innen hver avdeling etableres kvalitetsråd- Medlemmer er - Fagrådgiver på avdelingsnivå (leder) - Avdelingssjef - Medisinsk fagstøtte - Representant for ansatte Kvalitetsrådet rapporterer månedlig til kvalitetsutvalget. De fleste avvik vil kunne forventes å ferdigbehandles på dette nivå. Kvalitetssystem Ambulanseforetaket utvikler et kvalitetssystem. Kvalitetssystemet er verktøyet vårt for å sikre at vi har praktisk rettede kunnskapsbaserte retningslinjer, oppdaterte og distribuerte, og at vi faktisk greier å dokumentere, gjennom journalsystem og systematisk etterprøving av virksomheten, hva vi utretter og med hvilken kvalitet. Viktige elementer her er: - Felles kunnskapsbaserte faglige og operative retningslinjer - Elektronisk journal, rapportering og oppfølging

9 - System for innsamling, formidling, bearbeiding og tilbakemelding for erfaringer, hendelser og avvik, med struktur (kvalitetsråd avdeling/kvalitetsutvalg AMN/kvalitetskoordinator/IKT-systemer) for å ivareta dette ansvaret, og med en trygg, åpen meldekultur Ordninger for systematisk oppfølging av kompetanse for hver enkelt medarbeider i foretaket, i samarbeid med den enkelte utøver. Kvalitetsutvalg Kvalitetsutvalget er Ambulanseforetakets sentrale organ for systematisering av erfaringer, hendelser og avvik med læringspotensialet, og skal sørge for systematiske, oversiktlige og regelmessige tilbakemeldinger om det som angår helse foretaket. Alle meldepliktige avvik 3.3 og 3.3A behandles her, og også tilsynssaker og klager som kommer fra andre enn helseforetakene. Utvalget består av - Kvalitetskoordinator - Fagrådgiver på avdelingsnivå - Fagdirektør - Hovedverneombud - Ved behov møter avdelingssjefene Kvalitetsutvalget skal også arbeide med erfaringstilbakeføring. Denne skal være systematisk og regelmessig. LS-kurs Ambulanse Midt- Norge HF samarbeider for tiden med SNLA for gjennomføring av AMLS og PHTLS kurs. Kursene formidler grunnleggende systematikk innen sine felt. SNLA stiller med kursleder, mens AMN har 4 instruktører på hvert kurs. AMN har som mål at alt personell gjennomfører og består AMLS og PHTLS. Det er et krav til nye vikarer uten fagbrev, at disse består kursene før tiltredelse. Ved tilsettelse av ambulansearbeidere fra andre områder som ikke har LS-kurs, vil de få tilbud ved første anledning etter tiltredelse. AMN ønsker å fortsette samarbeidet med SNLA, men vil også være forberedt til om nødvendig å ta over et enda større ansvar i forbindelse med LS-kursene. Medisinsk fagstøtte Begrepet «medisinsk systemansvarlig» er forlatt. Det samlede ansvaret for virksomheten ligger i linjeledelsen. Det samlede ansvaret for faglige og operative retningslinjer, dokumentasjon, avvikshåndtering og så videre, ligger hos fagdirektør. Sykehusforetakene sitter med en vesentlig del av den medisinske kompetanse og kapasitet AMN har behov for.

10 AMN og sykehusforetakene har gjennom avtale regulert samarbeidsforholdene. Ett element er avtale om medisinsk fagstøtte, tjenesteutvikling og forskning. Avtalepartene skal aktivt samarbeide om den faglige utviklingen av ambulansetjenesten som helsetjeneste og med vekt på forsvarlige behandlingsforløp. Dette krever en organisert samhandling hvor følgende elementer inngår: - En faglig gruppe (ambulansemedisinsk forum) bestående av oppnevnte fagpersoner fra Sykehusforetakene og AMN. Representantene må kunne representere avtalepartene på et overordnet nivå. Gruppen ledes av fagdirektør AMN. - En tiltaksplan for medisinsk faglige tiltak, prosesser og ønskede behandlingsforløp som avtalepartene i samarbeid skal utføre i ambulansetjenesten. En slik plan vil være dynamisk. Fagdirektør AMN gis ansvar for å utarbeide og vedlikeholde en slik plan sammen med oppnevnte leger fra Sykehusforetakene. - Sykehusforetakene stiller etter avtale legefaglige ressurser til disposisjon for gjennomføring av nevnte tiltaksplan. Personalansvaret for angjeldende leger ligger hos Sykehusforetakene. Sikring av ambulansefagets vilkår i AMN er fagdirektørens ansvar uavhengig av Sykehusforetakene. Avtalepartene skal samarbeide om nødvendig tilgang til kliniske arenaer i sykehusene for trening av ferdigheter og vurderingskompetanse. Avtalepartene skal legge til rette for et forpliktende samarbeid om dokumentasjon, tjenesteutvikling, rapportering og analyse av ambulansetjenesten som prehospital tjeneste i sammenheng med øvrige ledd i behandlingskjeden. Det skal legges til rette for en systematisk forskning innen tjenestefeltet og med særlig vekt på behandlingsforløp. Publikasjoner av resultatene skal tilstrebes. Bruk av data til forskning Ved bruk av data som den andre av avtalepartene har registrert, skal eier av data involveres i bruk og tolkning av dataene. Operativ kompetanse Med operativ kompetanse menes kunnskap om og kapasitet til å ivareta stedlig lederrolle og samhandling. Operativ kompetanse er en forutsetning for, og et virkemiddel for å kunne fordele roller i fler skadesituasjoner (enkle eller komplekse) ut fra felles forståelse av operative roller. For tiden skjer det store endringer i forhold til nasjonale standarder for store hendelser. Det antas at dette også vil gi føringer for moderate hendelser og hverdagens arbeidsoppgaver. På sikt utvikles et operativt kurs som fyller denne funksjonen bedre enn dagens tilbud som er ambulanseoperativt kurs og samvirke på skadested. AMN skal være sentral i utforming og formidling av dette.

11 Paramedic Dette er ikke en beskyttet tittel, heller ikke i USA der begrepet stammer fra. Av mangel på et bedre definert begrep har paramedic utviklet seg til å bli både et navn på videreutdanning, og en benevnelse av personell. I denne plan brukes paramedic som benevning på en kompetanse som opparbeides på grunnlag av et studium med innhold som samsvarer med studieplan for høyskolen i Lillehammer og Trondheim (tilsvarende 60 studiepoeng). Det antas at begrepet «bachelor paramedic» blir tatt i bruk etter som det forventes etablert et studium på bachelor-nivå rettet mot ambulansetjenesten. Veiledningskompetanse Ambulanse Midt- Norge HF har som mål at fagrådgivere og fagutviklere skal ha formell kompetanse innen veiledning. Kompetanse bør etableres på grunnlag av høyskoleutdanning. En nærmere kartlegging skjer høst 2013, og tiltak iverksettes Se for eksempel: Utvikling og tilførelse av veilederkompetanse gjennomføres også ved tiltak basert på intern kompetanse. Virksomhetsleder Administrerende direktør er virksomhetsleder i Ambulanse Midt- Norge. I det daglige er dette delegert til avdelingslederne i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord- Trøndelag. Virksomhetsleder skal sikre (tilrettelegge og kontrollere) at ambulansearbeider med tilstrekkelig kompetanse utfører oppgaver forsvarlig. Ambulansearbeiders kompetanse må vurderes individuelt ut fra vedkommende sin formelle og reelle kvalifikasjoner, oppgavens art og den oppfølgning som gis. Med kompetanse menes den kunnskap, ferdighet og innsikt som den enkelte har, ikke kompetanse i meningen myndighet. Kompetanseplanen har som mål Å beskrive faglig arbeid/ utvikling, samt synliggjøre de krav som stilles til ambulansepersonellet, lærlinger og vikarer i Ambulanse- Midt Norge HF. Ambulanse- Midt- Norge HF er et midlertidig foretak, som inntil annet eventuelt er besluttet skal opphøre Dette danner grunnlaget for at en velger to tidshorisonter i forhold til målsetninger. Den første vil da beskrive mål fram mot og den andre fram mot Bakgrunnen for 2018 er at Helse Midt-Norge har en prehospital plan for Også elementer som inngår i strategi 2020 vil bli innarbeidet her.

12 AMN mål kompetanse Ambulanse- Midt Norge samkjører og videreutvikler MOM og tiltaksbok til felles retningslinjer/prosedyrer 2. Felles registreringsverktøy innføres i hele området (AMIS stasjonsmodul) 3. Alle i fast operativ stilling er autorisert ambulansearbeider med fagbrev, eller har et tidsbestemt løp mot fagbrev, og alle stillinger er besatte med slikt personell 4. Ambulanse- Midt Norge har som mål at personell med fast tilsetting uten fagbrev tilegner seg dette 5. Utvikle og innarbeide felles retningslinjer for sertifiseringsordninger i hele AMN 6. Personell med sertifisering Nivå 2 har farmakologi på høyskolenivå. 7. Ambulanse- Midt HF har deltagere på den første Bachelor paramedic utdanningen for ambulansepersonell 8. Alle lærlinger i Ambulanse- Midt Norge sitt område følger lærlingeløp i NAKOSportalen 9. Enhetlig system for utvelgelse, opplæring og sertifisering av nye vikarer 10. Fagrådgivere og fagutviklere har formell veilederkompetanse fra høyskole AMN mål kompetanse Vesentlig framdrift i forhold til gjeldende plan for Helse- Midt Norge, som har som mål at alle ambulanser i løpet av 2018 er bemannet med minimum 1 ambulansearbeider som innehar nasjonal paramedic/ bachelor utdanning på høyskolenivå (for Ambulanse- Midt Norge kan det være realistisk å kjøpe plasser per år ved paramedic utdanningen til HIST) 2. Plan for kjøreteknisk kompetanse og vedlikehold av denne 3. Utvikle samhandlingsmodell med kommunene knyttet til ny kompetanse («community paramedic») Forskning AMN vil være en bidragsyter innenfor forskning i prehospital sektor. Gjennom innføring av elektronisk virksomhetsregistrering startes en strukturert innsamling av prehospitale data. Disse vil kunne danne grunnlag for artikler og masteroppgaver. De senere år har flere medisinerstudenter skrevet sine oppgaver med bakgrunn i prehospital virksomhet. Dette ønsker AMN fortsatt å oppfordre til, samt at medisinsk fagstøtte kan være veiledere for studentene i denne prosessen. Medisinsk fagstøtte bør også komme med forslag til

13 studentmiljøet på tema/ problemstillinger som kan være gjenstand for masteroppgaver. Dette er også en oppgave for den enkelte ambulansearbeider og stasjon. AMN skal også være en bidragsyter inn mot nasjonale registre og delta på nasjonale prosjekter, og har som intensjon selv å etablere et regionalt register for prehospital hjertestans. Det er også viktig for AMN å vises utad gjennom å presentere kvantitative og kvalitative data og analyser for virksomheten, og være synlig på faglige konferanser og i fagpressen. AMN skal også ha en representant i det regionale forskningsutvalget (RFU). FoU-prosjekter kan for eksempel knyttes til temaer som prehospital smertelindring, hjerneslag, akutt coronarsyndrom, sepsis, akutt psykiatri, alvorlige traumer, og til kvalitetsindikator- og registerutvikling. Spesiell kompetanse AMN ser behovet for tett samarbeid, også i tiden fremover, med kommunehelsetjenesten. Endringer i legevaktsstruktur påvirker AMN og ambulansepersonells arbeid. Den enkelte ambulansearbeider opplever legevaktslegen mindre tilgjengelig når distriktene blir større, og ambulanse sendes ut for å avklare situasjonen. Mange av disse oppdragene løste legevaktslegen selv tidligere. Ambulansepersonells kompetanse er ikke alltid tilpasset slike oppgaver. Med tanke på denne utviklingen ønsker Ambulanse Midt- Norge å se på modeller andre land har. Blant annet Skottland, Canada og USA har en ordning med «community paramedic», der ambulansetjenesten i grisgrendte strøk har kompetanse også for «kommunale» oppgaver. Dette kan være et godt bindeledd mellom AMN, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Styrende dokumenter Helsepersonelloven HPL Internkontrollforskriften Prehospital plan Prehosp. pl Pasient og brukerrettighetsloven Pasient og bruker rl.

14 Forskrift om legemiddelhåndtering Forskrift lmh Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift ak.med.tj HPL 4 Helsepersonelloven 4 pålegger den enkelte ambulansearbeider å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra den enkeltes kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Den enkelte skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner. Kravet om faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp innebærer å sikre at pasienter og andre brukere av helse- og omsorgstjenestene mottar helsehjelp som er over en faglig minstestandard, samtidig som de ikke skal påføres skade, unødig lidelse eller smerte. HPL 4 i praksis Kravet om faglig forsvarlighet i HPL 4 deles inn i tre underpunkter, samt krav om omsorgsfull hjelp. Faglige kvalifikasjoner Her er det først og fremst den formelle kompetansen som det enkelte helsepersonell innehar. Det kan være offentlig godkjent grunnutdanning, videreutdanning og kursbevis. Det tas også hensyn til kompetanse i form av praktisk erfaring ved vurdering av forsvarlighetskravet. I praksis betyr dette at det kan stilles strengere krav til en ambulansearbeider med lang klinisk erfaring, enn til en nyutdannet ambulansearbeider. Men minst like viktig i denne sammenheng er at det enkelte helsepersonell er bevisst sine egne begrensninger. Dersom du som helsepersonell skal utføre en oppgave du ikke fullt ut mestrer, plikter du å innhente bistand/ råd fra annet kvalifisert helsepersonell. Ambulansearbeiderrollen - arbeidets karakter Når det gjelder arbeidets karakter ses blant annet på om det er snakk om arbeidsoppgaver man vanligvis utfører. Her stilles det også krav til at utøveren holder seg faglig oppdatert, slik at en kan utføre den helsehjelp som det vanligvis forventes av yrkesgruppen. Ambulansearbeiderens rolle er i endring, som følge av utvikling i faget, endringer i prehospital organisering. Det ligger en fare i at ambulansearbeideren står alene i situasjoner der det er behov for bredere medisinsk kompetanse. Det er viktig at ambulansearbeideren

15 avgrenser sitt arbeid i forhold til egen kompetanse, og særlig i de tilfellene der tidsfaktoren ikke er kritisk. Situasjonen for øvrig Forsvarlighetskravet vurderes også i sammenheng med de muligheter og rammebetingelser som er til stede i situasjonen. I praksis betyr dette at det kan stilles noe lavere krav i en akuttsituasjon hvor man ikke rår over rammebetingelsene; Ugunstig arbeidsmiljø (lys, temperatur, vind, nedbør), begrenset med utstyr og ressurser. Arbeidspress av typen for lite helsepersonell på vakt i en sykehusavdeling, eller stor oppdragsbelastning, vil normalt ikke senke forsvarlighetskravet. Omsorgsfull hjelp - Trygghet, respekt og kvalitet Hverdagen for oss som ambulansepersonell består i å møte alle typer mennesker, i alle aldre, på ulike steder, til ulike tider av døgnet. Mange av disse befinner seg i en uvant situasjon når vi møter dem. Mange befinner seg emosjonelt sett på sitt mest sårbare, som pasient eller pårørende. De kan ha mistet kontroll over situasjonen og føler seg utilstrekkelige, er redde og bekymret for egen eller andres helse. Omsorgsfull hjelp kan i mange tilfeller handle om de små tingene. Det å ta seg tid til å lytte og ha evnen til å vise empati kan bety mye for den enkelte pasient. Enkle ting som anstendig påkledning og/eller tildekking når pasienter tas ut fra hjemmet, sykehjemmet og lignende har betydning for følelsen av omsorgsfull hjelp. Også når man foretar undersøkelser bør man unngå å sette pasienten i ubehagelige situasjoner. Eksempel på dette er at man forklarer hva man ønsker å undersøke og hvorfor. Be om aksept fra pasienten og gjør dette så smidig som mulig. Skal man ta EKG er det fullt mulig å be tilstedeværende gå ut et lite øyeblikk mens man fester elektroder og har fått dekket til igjen. Et annet eksempel kan være avgang av urin og feces; En bør strekke seg langt i å oppfylle et ønske om å få bytte på seg før transport. Når det gjelder å gi omsorgsfull hjelp kommer en langt ved å tenke seg selv i situasjonen og handle ut i fra ens egne ønsker i samme situasjon. Erfaringsvis kommer mange av klagene og avvikene på ambulansepersonell som en følge av mangelfull informasjon. Ved god kommunikasjon med pasient og pårørende gjennom hele forløpet sikrer man samme forståelse av situasjonen, og man skaper ro og trygghet. Ambulanse Midt- Norges verdier: Trygghet, respekt og kvalitet er viktige momenter for å gi omsorgsfull hjelp. Legemiddelhåndtering 4 Forskrift nr 320 om legemiddelhåndtering 4 pålegger virksomhetsleder hos den enkelte ambulanseutøver ansvar for at legemiddelhåndtering utføres forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter.

16 Bestemmelsen må ses i sammenheng med 4 femte ledd bokstav a) og prinsippene i henhold til helsepersonellovens 5 første ledd. Ambulansearbeidere som gis legemiddelhåndteringsoppgaver, må ha de nødvendige reelle kunnskaper (realkompetanse) for å kunne håndtere oppgaven. I vurderingen av dette legges det ikke bare vekt på formell utdanning, men også reell kompetanse opparbeidet gjennom erfaring, kurs mv. sett opp mot hva slags type oppgaver personellet skal utføre. Bestemmelsen jf. 4 femte ledd bokstav c) forutsetter at det tilrettelegges for nødvendig og kontinuerlig opplæring. Fagutvikling og kompetanse E-læring Ambulanse Midt- Norge HF har et samarbeid med NAKOS (Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akutt medisin). I denne portalen gjennomfører ambulansepersonellet teoretisk kompetansekontroll. Portalen brukes også til e- læring. Dette er basert på bidrag fra ulike foretak. Egentrening Simulering Ferdigheter øves gjennom simulering på den enkelte stasjon. Det legges til rette for 1 ny case hver måned. Stasjonsleder er ansvarlig for tilrettelegging på stasjon. Case sendes ut månedlig, med øvingsmomenter, etter rotasjonsliste mellom avdelingenes fagrådgivere/ fagutviklere. Øvingsmateriale stasjon Voksendukke - Mulighet for tilbakemelding på kompresjonsfrekvens/ dybde og innblåsinger - Simulere enkle hjerterytmer - Ivareta luftvei (maske/bag, i-gel, LS tube) Barnedukke - Trene HLR - Fremmedlegeme - Ivareta luftvei (maske/bag) Øvingsmateriale fagutviklere Voksendukke - Kunne simulere trådløst med scenario trening

17 - Mulighet for vanskelig luftvei - Forskjellige lyder ved auskultasjon - Kunne måle vitalparameter som BT, puls, ventilasjonsfrekvens - Forskjellige hjerterytmer Barnedukke - Mulighet for enkel simulering - Mulighet for vanskelig luftvei - Forskjellige lyder ved auskultasjon - Kunne måle vitalparameter som BT, puls, ventilasjonsfrekvens - Forskjellige hjerterytmer Fødesimulator IV arm Feedback Saker fra avdelingenes Kvalitetsråd og foretakets Kvalitetsutvalg, og data fra rapportering/analyse: Analyse av virksomheten skal bevisst brukes på målrettet forbedringsarbeid, og inkludere feedback til utøverne. Dette kan erstatte månedens case, eller danne grunnlaget for dette. Erfaringsoverføring Erfaringsdeling skal være en sentral del av kompetanseutviklingssystemet. Slik bearbeiding skal foregå på crew-, stasjons-, avdelings- og foretaksnivå, i uformelle og formelle strukturer. Viktig formell erfaringsdeling, samt hendelser og avvik, skal gjøres kjent i læringsøyemed for alle ansatte i AMN. Gjennomgang av oppdrag, erfaringer, hendelser, avvik er en effektiv måte å lære på. Det enkelte ambulansepersonell melder inn aktuelle hendelser gjennom dokumentasjonssystemet til stasjonsleder. Stasjonsleder plukker aktuelle hendelser til gjennomgang og feedback fra medisinsk fagstøtte. Erfaringsdelingen bør skje på kryss av både stasjon, avdeling og fylkesgrense. Det er viktig å understreke at det er lov å komme fram med sine suksesser, men enda mer lov å komme fram med erfaringer eller hendelser der det kanskje ikke gikk slik vi ville ønske. Kan det hende deg eller dere, kan det hende alle andre, og det er viktig å formidle erfaringene slik at andre kan unngå samme type erfaring. Slik kan vi sammen øke pasientsikkerheten, og vår egen trygghet. Ingen vil bli straffet eller forfulgt fra Ambulanse

18 Midt-Norges side for det en har fortalt om av erfaringer. Etter hvert vil det bli registrert hvem som er aktive og villige til å dele, og hvem som ikke er det. Fagdager Det legges inn en fagdag i turnus hvert kvartal for ambulansepersonell i Ambulanse Midt- Norge. Det skal et utvikles et program og timeplan for hvordan disse avvikles, gjennomgående i foretaket. Fagdager kan kombineres med personalmøter ved den enkelte stasjon. Fagutvikler har da ansvar for faglig innhold sammen med fagrådgiver i sitt område. Hvis man kombinerer personalmøte og fagdag, skal det brukes minimum 4 timer til fagutvikling. Stasjonsleder og fagutvikler setter opp timeplan med tydelig skille på personal/ fag. De har sammen ansvar for å sende ut timeplan til ansatte minimum 14 dager før. Simulerings plass i kompetanseutvikling skal vurderes nærmere, særlig i forhold til ressursnytte. En av dagene kan brukes på simulering/eventuelt knyttet til simulator senter. Fagutviklerne skal ha ansvar, eventuelt støttet av ansatte ved det aktuelle simulator- senter, for gjennomføring og innhold. Simulering knyttes ikke til godkjenningsordninger. Utover dette legges det inn 9 timer til fag uten at dato settes inn i turnus. Dette blir timer som kan benyttes av fagavdelingen når det er behov. Bakgrunnen for dette er at det i løpet av et år kan være behov for å bruke timer når noe uforutsett oppstår eller at nye systemer skal innføres. Det er fagrådgiver/ fagutvikler sammen med stasjonsleder som er ansvarlig for gjennomføring og innhold i disse dagene. Dette er således en del av vanlig arbeidstid og eventuelt fravær krever samme dokumentasjon som fravær for øvrig. Innhold og tema for den enkelte fagdag sendes ut senest 14 dager før gjennomføring. Deltakelse i øvelser Øvelser er en arena for praktisk trening og samhandling med andre samarbeidende etater. Deltakelse i øvelser skal være forankret i øvingsplan med konkret læringspunkt. Dette må ta utgangspunkt i foretakets og øvrig helsetjenestes egne behov. Hver avdeling bør bruke en utpekt fagutvikler som har et spesielt fokus på dette i sitt område, og som også er tilknyttet LRS øvingsutvalg. Ambulanse Midt- Norge bør også delta i planlegging av øvelser, slik at det defineres målsetning og læringsutbytte ved den enkelte øvelse. Personellet som skal delta i den enkelte øvelse, må øve i de roller de kan forvente å inneha ved reelle hendelser. Det er personell forhåndsutpekt for lederoppgaver (fartøysjef mv) som skal trenes i lederoppgaver på åsted under øvelser. Det må avsettes ressurser til å forberede, overvåke og evaluere aktuelt personell for å utnytte det potensialet som ligger i øvelser.

19 Vi skal ikke delta i øvelser der det ikke utarbeides rapport med læringspunkter. Øvingsdirektiv, notater og rapporter fra øvelser samles på plass på filserver, og rapporter legges på egen plass på intranettet under fag. Veiledningsambulanser Ambulanse Midt- Norge HF ønsker å kvalitetssikre opplæring og kunnskap gjennom veiledning av ambulansepersonell. Med veiledningsambulanse tilbys mengdetrening, en arena for faglige diskusjoner, fordypning og veiledning. Den enkelte får utført reelle oppdrag sammen med fagutvikler som veileder. Dette er ment som et verktøy for fagutvikling og bevisstgjøring av personellet i Ambulanse Midt- Norge. Ambulanse Midt- Norge ser på veiledning som et nyttig verktøy for å skape refleksjon rundt egen praksis og forbedringsområder, og mulighet for harmonisering av praksis. Beskrivelse av opplegget for veiledningsambulanse vil utvikles som eget vedlegg til plan, og bearbeides som ledd i prosjektet med og bredde bruken av veiledningsambulanse i hele foretaksområdet. Årshjul Årsplan for hver enkelt avdeling ligger ut på intranett. Hovedsiden til hver enkelt avdeling har en fagkalender. Denne oppdateres fortløpende av fagrådgiver/fagutviklere, og gir en oversikt over fagdager, øvelser og planlagt faglig aktivitet. endar.aspx

20 Oversikt kompetanse

21 Helsefaglig kompetanse

22 Kompetansenivå og kompetansekontroll Hensikt Prehospitale tjenester i Ambulanse Midt-Norge HF (AMN) har to kompetansenivåer, nivå 1 og nivå 2. Målet er å utvikle og innarbeide felles retningslinjer for kompetansekontroll i hele AMN i løpet av perioden Generelt skal alle, uansett grunnutdanning og kompetansenivå, som er aktuelle for tiltredelse i vakt etter , gjennomføre og bestå utsjekk nivå 1 før ordinærtjeneste. Hensikten med utsjekk er å kvalitetssikre og dokumentere at kompetansen, inkludert grunnleggende forståelse av rollen og innsikt i de særlige forhold som er rammer for yrkesutøvelsen i ambulansetjenesten, er oppfylt hos den enkelte kandidat, før aktiv tjeneste. Minimumskravene til kompetanse er i tråd med 17 i «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus», og utsjekken tuftes på ordlyden: Helsepersonell som bemanner bil- og båtambulanse skal ha kompetanse til å kunne observere og identifisere svikt i vitale organfunksjoner, igangsette akuttmedisinske behandlingstiltak, yte kyndig hjelp til forflytning og leiring av pasienter, samt dokumentere og rapportere til annet helsepersonell. FOR nr 252: Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Målet er å sikre at den enkelte kandidat utfra et helhetsinntrykk har tilstrekkelig grad av: - Systematikk og handlingskompetanse tilsvarende innholdet og læremålene i PHTLS/AMLS-prinsippene i pasientkontakten. - Arbeidsmetodikk; Innsikt, forståelse og handlingskompetanse i tråd med rammene og retningslinjene for ambulansetjenesten i AMN (Inntil felles medisinske- og operative retningslinjer for AMN er på plass sjekkes kandidaten utfra en forståelse knyttet til MOM v7/tiltaksbok 2013, avhengig av stasjons-/områdetilhørighet). - Helhetsforståelse basert på innholdet i opplæringsplanen for ambulansefaget, og relevante sjekklister samt læremålene i Ambulanseoperativt kurs. - Før personellet får utsjekk nivå 1 og nivå 2 skal stasjonsleder påse at månedlig egentrening og egenkontroll er gjennomført. For begge nivåer under: Lengre fravær skal være knyttet til egen oppfølging. Personell kan ta kontakt med fagrådgiver, som følger opp med kontakt med fagutvikler for nødvendige tiltak for reinnfasing. På bakgrunn av erfaringer, vil vi utvikle mer detaljerte retningslinjer. Disse retningslinjene skal ivareta behovet for pasientsikkerhet og faglig forsvarlighet, samt en mest mulig konsekvent oppfølging av den enkelte.

23 Nivå 1 Hensikten med kompetansekontroll (NAKOS-portal samt praktisk lokal utsjekk nivå 1) er å dokumentere at personellet har tilstrekkelig teoretisk kunnskap og forståelse til å kunne utføre ambulansearbeid på en kompetent måte, etter gjeldende prosedyrer og retningslinjer. For å kunne få utsjekk nivå 1 må personellet ha et ansettelsesforhold i Ambulanse Midt- Norge HF. For å opprettholde denne sertifiseringen må man ta et antall vikarvakter, tilsvarende 300 timer pr år, som gjør vedkommende i stand til å oppnå tilstrekkelig kontinuitet til å vedlikeholde sin kompetanse, kunnskap og ferdigheter. Vedlikehold av teoretisk og praktisk kunnskap, ferdighet og vurderingsevne er i stor grad den enkelte utøverens ansvar, jamfør Helsepersonelloven. Det er en forutsetning at ledig tid på stasjon brukes aktivt for egen og andres faglige utvikling. AMN skal legge til rette for slik aktivitet. Kompetansekontroll nivå 1 i dagens form vil endres, og erstattes med periodiske gjennomganger av ulike tema. Denne endringen vil skje gradvis. Periodiske tester vil gjennomføres ved - Nettbaserte prøver med tematisk fokus. Dette gjøres obligatorisk, men uten krav til bestått. I hovedsak basert på temaer som er aktuelle, men som også fanger opp tilbakevendende behov - Gjennomgang av hendelser på stasjon. Ta utvalgte/ tilfeldig valgte journaler på stasjon og ha varierende fokus; kvalitet i dokumentasjon, undersøkelse, tiltak, tidsbruk, kommunikasjon, refleksjon rundt handlingsalternativer. - Mulighet for kompetansekontroll etter dagens ordning med mer omfattende flertemaprøve (med mulighet for bestått/ikke bestått) - Det er et ansvar for flere (linjeledelse, fagstab, bistand fra HR) å fange opp medarbeidere som har behov for fagstøtte og særlig oppfølging. På bakgrunn av resultater fra periodiske tester kan linjeleder, fagdirektør/medisinsk fagstøtte, i enkelttilfeller kreve at kompetansekontroll gjennomføres for enkeltmedarbeidere. I tillegg er årlig oppmøte på undervisningsambulanse å anse som del av utsjekk til nivå 1. Nivå 1 gir ikke adgang til å administrere medikamenter. Ingen gis adgang til å kjøre vakter i AMNs område før nivå 1 utsjekk er utført og bestått. Kompetansekontroll består av en skriftlig teoretisk prøve, samt praktisk utsjekk i forhold til

24 prosedyrer og bruk av utstyr. Teoretisk prøve består av 40 spørsmål i Nakosportalen hvor det kreves minimum 76 % riktig for bestått. Praktisk utsjekk kan gjennomføres både enkeltvis og som makkerpar. Fokus er gjeldende prosedyrer/ bruk av utstyr og operative anliggender. Den teoretiske delen av utsjekken foregår på den enkelte stasjon med stasjonsleder til stede. Praktisk sertifisering gjennomføres av fagutvikler. Praktisk utsjekk Praktisk utsjekk nivå 1 skal inneholde - DHLR/ kjennskap til AHLR - Gjenkjenne asystoli, ventrikkel flimmer, atrieflimmer, ventrikkel tachykardi, supraventrikulære ekstrasystoler, ventrikulære ekstrasystoler, PEA og beskrive en normal sinusrytme - Fjerning av fremmedlegeme voksen/ barn - Gjennomføre primær og sekundærundersøkelse etter AMLS og PHTLS prinsipper - Spinal immobilisering og reflektere rundt inklusjon/ eksklusjons kriterier for dette - Kunne bruke radio i forhold til sikkerhetsalarm/ skifte kanal/ sende oppkall til andre enheter - Gjennom en case vise forståelse i forhold til dokumentasjon i journal og systemet RETTS - Bruk av supraglottisk luftveisutstyr (LS tube, i-gel) - Bruk av maske/bag hos voksen og barn Nivå 2 Hensikten med kompetansekontroll nivå 2 er å dokumentere at personellet har tilstrekkelig teoretisk kunnskap, og forståelse til og kunne beslutte, iverksette, følge opp og dokumentere faglige tiltak på nivå 2 (farmakologiske tiltak og andre spesifiserte medisinske tiltak), i tråd med gitte retningslinjer. Førstegangs utsjekk nivå 2 forutsetter at krav under helsefaglig kompetanse er innfridd. Man må arbeide i minimum 6 måneder før nivå to kan avlegges, samt arbeide 500 timer pr år for å vedlikeholde kompetansen. Det er stasjonsleders plikt å tilse at den man søker nivå 2 for, oppfyller kravene. I en overgangsperiode vil man inneha «gammel» godkjenning inntil ny ordning er på plass og man har hatt mulighet til å tilegne seg den kompetanse som er beskrevet. Fagdirektøren/ medisinsk rådgiver kan etter vurdering unnlate å sjekke ut en person på nivå 2 med grunnlag i Helsepersonelloven 5 (ref: Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate

25 bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis). Teoretisk prøve inneholder 30 spørsmål i Nakosportalen basert på kunnskap ervervet gjennom farmakologi utdanning og gjeldene prosedyrer. Det kreves minimum 85 % riktig for bestått. Personell underlag Ambulanse Midt- Norge HF vil inneha sin sertifisering for 2 år av gangen, hvis annet ikke er bestemt av fagdirektør. Opplæring og utsjekk (1.gangs) DHLR og AHLR med etablering av avansert luftveistiltak 2010&catid=57:norske-2010 DHLR Alt personell Nivå 1 skal gjennomgå opplæring for DHLR (to-reddersituasjon) Opplæring nivå 1 inkluderer også supraglottisk luftvei. Førende for denne opplæring er til enhver tid gjeldende anbefaling fra Norsk resuscitasjonsråd. AHLR Alt personell Nivå 2 skal gjennomgå opplæring for AHLR, og har i tillegg tilgang til bruk av medikamenter. Personell på nivå 2 sertifiseres også for defibrillering i manuell modus. Førende for denne opplæring er til enhver tid gjeldende anbefaling fra Norsk resuscitasjonsråd. Luftvei Alt personell med opplæring i avanserte luftveistiltak skal trene på dette månedlig. Man må forholde seg til de tiltak som er etablert i sitt område, og følge til enhver tid, gjeldene prosedyre. Egenkontroll/månedskontroll Hver enkelt ambulansearbeider plikter å gjennomføre den egenkontroll som til enhver tid er gjeldende i sitt område. Stasjonsleder har ansvar for at dette er ivaretatt og loggført. l%20amn%20hf%20v0.doc Tidsfrister Dersom personell ikke består utsjekk nivå 1, må de opp til ny prøve. Vedkommende får anledning til ny utsjekk etter avtale med stasjonsleder for teoretisk prøve og fagutvikler for praktisk prøve. Det er bare den delen man eventuelt ikke består (teori eller praksis) som må tas på nytt.

26 Ved eventuell utsjekk nivå 1, vil personell med ikke-bestått ved 2 forsøk, vil gyldigheten forlenges i en periode på maksimalt 4 måneder, mens kompetansehevende tiltak gjennomføres. I denne perioden må personellet og fagutvikler iverksette og dokumentere kompetansestyrkende tiltak frem mot ny prøve. Personellet må også i denne perioden settes sammen med makker som innehar fartøysjefkompetanse og nivå 2. Dersom personell ikke består utsjekk nivå 2, vil godkjenning for nivå 2 tapes umiddelbart, og inntil ny prøve er bestått. Ny prøve tilbys etter 1 måned. Ved andre gangs ikke-bestått skal det være en periode på 2 måneder med kompetansehevende tiltak, der personellet selv, stasjonsleder og fagutvikler iverksetter og dokumenterer tiltak frem mot ny utsjekk. Det er stasjonsleders plikt å se til at alt personell som benyttes på sin stasjon har nivå godkjenninger i orden. Rekruttering og tilsetting av nye medarbeidere (vikarer) Vikaropplæring AMN HF Det er i styringsdokumenter for ambulansetjenesten påpekt nødvendigheten av å ha tilgang på tilstrekkelig kvalifisert personell for å ivareta myndighetskravene. For å sikre en tilstrekkelig vikarpool til å håndtere turnus ved ferieavvikling og sykefravær krever dette gode virksomhetsdata og målrettede tiltak. Det vil kunne være behov for at fagavdelingene i foretaket gjennomfører et eget opplæringsprogram for aktuelt helsepersonell som ønsker å vikariere i ambulansetjenesten. Kompetansekravet til vikarer i ambulansetjenesten er beskrevet i kap i forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus av Her er vikaren beskrevet som «øvrig helsepersonell», som bemanner ambulansen sammen med det helsepersonellet som har autorisasjon som ambulansearbeider. Helsepersonell med tilleggskompetanse Helsepersonelloven definerer i 3 helsepersonell som «personell i helse- og omsorgstjeneste eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd». Det vil være kvalitets- og ressursmessig nødvendig å avgrense denne opplæringen til kun noen få helsefaglige grupper: 1. Autoriserte sykepleiere 2. Medisinerstudenter med fullført tredje studieår

27 3. I individuelt vurderte tilfeller, personell fra forsvaret, autoriserte helsefagarbeidere og medisinerstudenter fra år Det er utarbeidet et vedlegg til dette kapitlet, som i detalj beskriver prosessen fra søknad til status som vikarmedarbeider i AMN HF. Se vedlegg: Rekrutterings- og opplæringsprogram for ambulansevikarer Seleksjon og tilsetting av lærlinger Inntak/ utvelgelse Ambulansefagets opplæringskontor har ansvar for utlysning, utvelgelse og inntak av lærlinger i ambulansefaget. Foretaket prioriterer søkere med best kvalifikasjoner. Søkere som er bosatt i foretakets ansvarsområde og har gjennomført utdanningen ved videregående skoler i våre tre fylker skal ha fortrinn ved utvelgelse. Søkere bosatt andre steder i landet skal også vurderes. kriterier for seleksjon av søkere er: - Bestått VG1 helse- og sosialfag - Bestått VG 2 ambulansefag - Bestått fysisk test - Personlig egnethet - Tilfredsstiller helseattest kjøretøy klasse D. Krav til lærlinger Alle lærlinger ansatt i foretaket skal følge oppsatt utdanningsplan i læretiden. Med dette menes obligatoriske hospiteringer, obligatoriske fagdager, for egen regning, tilegne seg førerkort klasse C1 og gjennomføre LS kurs arrangert av foretaket. Foretaket benytter Nakosportalen for kompetansevurdering og kontroll av lærlingens progresjon. Lærlingene skal innlevere kompetansemål etter fastsatt tidsplan i NAKOSportalen. Se for øvrig beskrivelse av portalen senere i kapittelet. Oppstart Det gjennomføres inntak av lærlinger i april måned. Oppstart som lærling er i månedsskiftet August/september. NAKOS-portalen Alle lærlinger som får tilknytning til Ambulanse Midt- Norge HF skal inn i læreløpet som er beskrevet i NAKOS-portalen. Dette sikrer den teoretiske fagutviklingen for den enkelte lærling. Her skal de besvare oppgaver med innleveringer gjennom begge læreår. Det er delt inn i 6 hovedtema, og hvert tema refererer til læreplan. Man blir gitt bestått/ ikke bestått for

28 hver innlevering. Den enkelte lærling plikter å levere oppgaver innenfor angitte tidsfrister. Det er fagutvikler som er ansvarlig for skriftlig tilbakemelding på alle innleveringer. Prøvenemda kan få innsyn i de besvarelser den enkelte lærling har levert. Verdiskapning Verdiskapningsperioden kan for de lærlingene som er faglig skikket, føler seg kompetent og har bestått utsjekk nivå 1, starte i juni første læreår. Vurderingen gjøres i samråd av veileder, stasjonsleder, lærling og fagutvikler. Fagutvikler med lærlingeansvar har ansvar for oppmelding til utsjekk. Hvis lærlingen før verdiskapningsperioden starter har utfordringer faglig, sliter med forventet progresjon i faget, skal målrettede personlige kompetansehevende tiltak iverksettes. Opplæringskontoret sammen med fagutvikler har ansvar for oppfølging av disse tiltakene. Hospitering Lærlingene ansatt i Ambulanse Midt HF, skal gjennomføre 3 ukers obligatorisk hospitering. Hospiteringen skal gjennomføres i følgende sykehusavdelinger: - Mottak - Anestesi - Hjerteovervåkning/intensiv Hospiteringen skal gjennomføres før verdiskapningsperioden starter. Valgfri hospitering som psykiatri, føde, eldreomsorg ol, gjennomføres etter avtale med veileder og fagutvikler etter behov og tilgang på hospiteringsplasser. Fagrådgiver i de respektive fylkene skal avtale hospitering med de forskjellige sykehusavdelingene. Lærlingene skal medbringe forhåndsdefinerte hospiteringsmål og skrive logg etter hospiteringen. Utviklingssamtaler Fagutvikler med lærlingeansvar har ansvar for å gjennomføre kvartal vise utviklingssamtaler. Hensikten med disse samtalene er å forvisse seg om at lærlingen har forventet progresjon i faget, at lærlingen trives i foretaket, løse utfordringer man avdekker. Lærling, veileder, fagutvikler og eventuelt stasjonsleder skal vær med på samtalene. Målet til slutt er å bestå praktisk fagprøve. Fysiske krav v%20for%20lærlinger%20i%20ambulansefaget.docx

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i ambulansefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009 - oppsummering

Kartlegging av bemanning og kompetanse i ambulansetjenesten sommeren 2009 - oppsummering Mottatt HV RHF HELSETILSYnET tilsyn med sosial og helse S EPT 009 Helseforetak etter liste DERES REF: I YOUR REF: VAR REF: I OUR REF: DATO: / DATE: 009/619 I BJA 3. september 009 Kartlegging av bemanning

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON FOR SUPPLERINGSTJENESTE FOR AMBULANSETJENESTEN I SYKEHUSET INNLANDET HF

KRAVSPESIFIKASJON FOR SUPPLERINGSTJENESTE FOR AMBULANSETJENESTEN I SYKEHUSET INNLANDET HF Sykehuset Innlandet HF Divisjon Prehospitale tjenester. Vedlegg 1 Godkjent dato: 28.06.09 KRAVSPESIFIKASJON FOR SUPPLERINGSTJENESTE FOR AMBULANSETJENESTEN I SYKEHUSET INNLANDET HF 1.0 Lovgrunnlag Sykehuset

Detaljer

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5

PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 PRAKSISKANDIDATORDNINGEN I AMBULANSEFAGET 3.5 Etter 3.5 i Opplæringslova kan erfarne arbeidstakere med lang allsidig praksis i faget framstille seg til fagprøve. Det er regelverket ved oppmeldingstidspunkt

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i Ambulansefaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Videreutvikling av ambulansefaget. Olav Østebø Nestleder FRHO September 2016

Videreutvikling av ambulansefaget. Olav Østebø Nestleder FRHO September 2016 Videreutvikling av ambulansefaget Olav Østebø Nestleder FRHO September 2016 FRHO - ambulansefaget Faglig Råd Helse og Oppvekstfag (FRHO) har over tid registret problemstillinger for ambulansefaget vi har

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament.

Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Endringsoppgave: Implementering av ny behandling i ambulanseavdelingen Bruk av ketalar som smertelindrende medikament. Nasjonalt topplederprogram Lars-Jøran Andersson Tromsø, høsten 2015 Innføring av ketalar

Detaljer

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie

Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Høgskolen i Telemark Håndtering av legemidler i forbindelse med praksisstudier for Bachelor i sykepleie Avdeling for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Telemark Utarbeidet av Siv Roel, Solvor Brungot

Detaljer

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013

Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 Rundskriv Nr. Vår ref Dato I - 2/2013 13/1641 28.05.2013 LEDERANSVARET I SYKEHUS 1. INNLEDNING Sykehusets hovedoppgaver er å yte god pasientbehandling, utdanne helsepersonell, forskning og opplæring av

Detaljer

NSH-konferansen november 2007

NSH-konferansen november 2007 NSH-konferansen 22-23 november 2007 Fremtidig kompetanse- og utdanningsbehov i ambulansetjenesten NSH-konferansen 22-23 november 2007: Ambulansetjenesten og prehospitale tjenester Dagens situasjon Et fag

Detaljer

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg Organisering av Kvalitets- og pasientsikkerhetsstrukturen i Vestre Viken HF Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet

Retningslinje 1. for. Ambulerende sykepleieteam. mellom. Akershus universitetssykehus HF. kommunene og bydelene i opptaksområdet Retningslinje 1 for Ambulerende sykepleieteam mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene og bydelene i opptaksområdet Godkjent av Dato Merknad Somatikkforum Ahus og bydeler 28.8.2014 SU Ahus og

Detaljer

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap

Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak. Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Fagutvikling Ambulanse, AMK og Akuttmottak Kristine Dreyer Nasjonalt kompetansesenter for helsetjenestens kommunikasjonsberedskap Viktig for fagutvikling Definere beste praksis (standardiserte behandlingsforløp)

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Det beste er det godes verste fiende

Det beste er det godes verste fiende Kan det beste bli det godes fiende? Nye krav til akuttmedisinske tenester Guttorm Brattebø Akuttmedisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus & Høgskolen Betanien Det beste er det godes verste fiende

Detaljer

AMBULANSEARBEIDERFAGET

AMBULANSEARBEIDERFAGET AMBULANSEARBEIDERFAGET PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål/ Kompetansemål solid fagkunnskap, og kan knytte denne til kompetansemålene i læreplanen.

Detaljer

Fagbrev og Paramedic. Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF

Fagbrev og Paramedic. Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF Fagbrev og Paramedic Hvordan kvalitetssikre og utvikle dagens modell? Olav Østebø Assisterende Ambulansesjef Helse Stavanger HF Noen viktige begreper: Grunnutdanning Videreutdanning Bedriftsintern utdanning

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014

Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven. Turnuslegekurs 09.04.2014 Forsvarlighetskravet i helsepersonelloven Turnuslegekurs 09.04.2014 Helsepersonelloven - formål Bidra til sikkerhet for pasienter Bidra til kvalitet i helse- og omsorgstjenesten Danne grunnlaget for befolkningens

Detaljer

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for ambulansefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Orientering om status lærlingordningen i Finnmarkssykehuset - ambulansearbeider og helsefagarbeider

Orientering om status lærlingordningen i Finnmarkssykehuset - ambulansearbeider og helsefagarbeider Styremøte i Finnmarkssykehuset Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2014/221 Lena E. Nielsen, 78 42 13 67 Hammerfest, 5.2.2014 Jørgen Nielsen, 78421227 Saksnummer 11/2014 Saksansvarlig: Lena E. Nielsen, HR

Detaljer

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN

PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN PKO HOSPITERING VED SUS UKESHOSPITERING VED AKUTTKLINIKKEN Akutt klinikken ved Stavanger universitetssykehus inviterer til ukeshospitering 1 uke gir 25 poeng til videre og etterutdanning. En lege ved akuttklinikken

Detaljer

Ambulanse Midt-Norge HF

Ambulanse Midt-Norge HF Ambulanse Midt-Norge HF Status pr. medio mars 2013 Orientering til styret 13. mars 2013 Håkon Gammelsæter Adm.dir. Formelle forhold Milepæler: Avtale med sykehusforetakene (HNT, St. Olavs og HMR) er på

Detaljer

Høringsnotat. - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler

Høringsnotat. - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i akuttmedisinforskriften - utvidelse av overgangsordningen for oppfyllelse av kompetansekrav til bemanning på ambulansebiler - endret

Detaljer

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner

Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Samarbeid mellom helseforetak og kommuner Felles planlegging av akuttmedisinsk beredskap Operativt samarbeid Helgeland 80.000 innbyggere 20.000 km 2 (litt mindre enn Oppland fylke) 4 mindre byer (38.372,

Detaljer

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG

LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG2 OG VG3/OPPLÆRING I BEDRIFT - AMBULANSEFAG Formål med felles programfag Opplæringen i felles programfag skal medvirke til å sikre en ambulansetjeneste med høy faglig standard

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret

Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Arbeidsgiveransvaret i en helsevirksomhet - Betydningen av helserettslige krav for utøvelsen av arbeidsgiveransvaret Ida Øygard Haavardsholm Rådgiver/advokatfullmektig Avdeling for jus og arbeidsliv Rettslig

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland

FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN. Erlend Sundland FORELØPIG ARBEIDSDOKUMENT FRA ARBEIDSGRUPPEN FOR AMBULANSETJENESTEN Erlend Sundland Arbeidsgruppens medlemmer Geir Grimstad, Helse Sunnmøre HF Per Christian Juvkam, Helse Sunnmøre HF Lars Erik Sjømæling,

Detaljer

Nasjonal bachelor paramedic studieplan. Elisabeth Jeppesen Nasjonal arbeidsgruppe

Nasjonal bachelor paramedic studieplan. Elisabeth Jeppesen Nasjonal arbeidsgruppe Nasjonal bachelor paramedic studieplan Elisabeth Jeppesen Nasjonal arbeidsgruppe Milepæler i ambulansetjenestens historie Ambulansetjenesten i Oslo er landets eldste og fikk sine første sykebiler i 1916

Detaljer

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak

-Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Svarer akuttforskriften på fremtidens utfordringer for AMK og nødmeldetjenesten? -Medisinsk kompetanse -Samhandling mellom kommune og foretak Kirsten Mo Haga avdelingssjef Medisinsk nødmeldetjeneste og

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn

Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 4. utgave mars 2013 Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn Spesielle bestemmelser for sertifisering av redningsmenn 1 OMFANG Ordningen omfatter personellsertifisering av redningsmenn

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40216 Sykepleie til somatisk syke I (Medisinsk praksis) Studentens navn:... Student nr.... Kull:.. 19.02.2017 En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid.

Detaljer

Veiledede og vurderte praksisstudier

Veiledede og vurderte praksisstudier Arbeidsplan - Praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II. (kirurgisk avdeling) Veiledede og vurderte praksisstudier Emne HSSPL40316 Sykepleie til somatisk syke II (kirurgisk praksis)

Detaljer

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet)

Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering. med veiledning (sjølmeldingstilsynet) Internserien 2/2010 Utgitt av Statens helsetilsyn Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Veileder for tilsyn med legemiddelhåndtering i kommunen spørreskjema med

Detaljer

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften)

Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste m.v. (akuttmedisinforskriften) Fastsatt ved kgl.res. 20. mars 2015 med hjemmel i lov 2.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften

Fylkesmannen i Telemark. Akuttmedisinforskriften Akuttmedisinforskriften 4. Samhandling og samarbeid mellom virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester Kommunene og de regionale helseforetakene skal sikre en hensiktsmessig og koordinert innsats i

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde.

Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Utviklingsprosjekt: Kompetanseplan i ambulansetjenesten som ivaretar utviklingstrekkene i den akuttmedisinske kjede i vårt sykehusområde. Nasjonalt topplederprogram Torbjørn Lia Tønsberg, April 2014 1

Detaljer

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM

AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Til Helse- og omsorgs departementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Dato: 16.12.2014 AKUTTUTVALGETS DELRAPPORT HØRINGSUTTALELSE FRA NORSK LEGEVAKTFORUM Det vises til høringsbrev datert 4.11.2014 vedrørende

Detaljer

Sektor helse og velferd

Sektor helse og velferd Sektor helse og velferd Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften) 1 Formål Forskriften skal bidra til

Detaljer

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6

VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 VEDLEGG 2: Rammeplanens kapitler 3.5 b og 3.6 Endringsforslagene er markert med grønn farge og i kursiv. Nåværende kapittel 3.5 b)organisering av praksis Praksisstudier og ferdighetstrening er obligatorisk

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom

SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER. mellom Særavtale til Tjenesteavtale 7 SAMARBEID OM OPPLÆRING AV HELSEFAGARBEIDER-LÆRLINGER mellom Helse Bergen, Haraldsplass Diakonale sykehus og kommuner innenfor Helse Bergen sitt foretaksområde Denne avtalen

Detaljer

AMBULANSE MIDT-NORGE HF STYRET

AMBULANSE MIDT-NORGE HF STYRET AMBULANSE MIDT-NORGE HF STYRET Sak 36/14 Status bemanning og overtidsutvikling Saksbeh: Bente Sollie / Marit Sjølie Arkivkode: 2014/203 Dato: 13.06.14 Forslag til vedtak: Styret ber om at det fortsettes

Detaljer

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Studieplan 2015/2016 Pårørendearbeid innen lindrende omsorg Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over ett semester og omfatter 15 studiepoeng. Studiet er på grunnutdanningsnivå

Detaljer

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet den 18. mars 2005 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. 2-1a,

Detaljer

Høringsfrist: 30. september

Høringsfrist: 30. september Vedlegg 2 Forslag til endring av utrykningsforskriften Høring om forslag til endring av forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring (utrykningsforskriften) Høringsfrist:

Detaljer

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold

Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold Særavtale mellom Bergen Kommune, Helse Bergen HF og Haraldsplass Diakonale Sykehus vedrørende kommunalt tilbud om øyeblikkelig hjelp døgnopphold 1 1. PARTER Bergen Kommune (BK) - organisasjonsnummer 974773880

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune. Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet

Detaljer

Turnuslegekurs

Turnuslegekurs Turnuslegekurs 23.10.2013 Litt historie Pasient- og brukerrettighetene ble samlet i Pasient- og brukerrettighetsloven den 01.01.2012. Fra samme tidspunkt ble plikter og «sørge for»-ansvaret samlet i tjenestelovene.

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet - Møte vedr prehospitale tjenester

Helse- og omsorgsdepartementet - Møte vedr prehospitale tjenester Helse- og omsorgsdepartementet - Møte vedr prehospitale tjenester 14. april 2015 Utviklingstrekk for tjenesten: Økt press på ambulansetjenestene terskelen for «å bestille» ambulanse er lavere enn før.

Detaljer

Internrevisjonsrapport 05/2016. Vedlikehold og utvikling av kompetanse i Helse Nord oppsummering

Internrevisjonsrapport 05/2016. Vedlikehold og utvikling av kompetanse i Helse Nord oppsummering Internrevisjonsrapport 05/2016 Vedlikehold og utvikling av kompetanse i Helse Nord oppsummering Internrevisjonen i Helse Nord RHF, 25.05.2016 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 1 Innledning...5 2 Formål

Detaljer

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere)

IS-5/2007. Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) IS-5/2007 Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Heftets tittel: Krav til bruk av defibrillatorer (hjertestartere) Utgitt: 02/2008 Bestillingsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse:

Detaljer

Ambulanse Midt-Norge HF

Ambulanse Midt-Norge HF Ambulanse Midt-Norge HF Status og Framdrift pr. november 2012 Orientering til styret 29. november 2012 Håkon Gammelsæter Adm.dir. Formelle forhold Milepæler: Kursing av ledere oppstart 5. november (økonomi,

Detaljer

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen.

Partene er Vestre Viken HF og NN kommune. Vestre Viken HF er heretter benevnt Vestre Viken HF og NN kommune er benevnt som kommunen. Avtale mellom NN kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling, og utskriving fra psykisk helsevern for barn og unge, psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Del

Detaljer

Samarbeid mellom ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag

Samarbeid mellom ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag Samarbeid mellom ambulansetjenesten og kommunehelsetjenesten i Nord-Trøndelag Møte Steinkjer 29.11.12 Ambulanse Midt-Norge HF v/sturla Hammer, avd.sjef Nord-Trøndelag Agenda Kort presentasjon av Ambulanse

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AMBULANSEFAGET Navn:. Adresse:.. Tlf:.. Beskrivelse av hovedområdene Grunnleggende helsefag Hovedområdet handler om kroppens oppbygning og funksjon og pasienters fysiske

Detaljer

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON

Bachelor i sykepleie OMRÅDER TIL REFLEKSJON Bachelor i sykepleie PLAN FOR Å OPPNÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE VED PRAKSISSTUDIEAVTALE, 3. STUDIEÅR Studentens navn: Kull: Praksisveileder(e): Praksislærer: Praksisstudiested: Praksisstudieperiode: OMRÅDER

Detaljer

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår

Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Emne Sykepleie fokus og funksjon (praksisstudier i sykehjem) (HSSPL40112) 1. studieår Studentens navn:...student nr... Kull:... En arbeidsplan er en plan for studentens studiearbeid. Her beskriver studenten

Detaljer

Samarbeidsrutine ved

Samarbeidsrutine ved Samarbeidsrutine ved henvisning til innleggelse ved psykiatriske avdelinger av pasienter hvor luftambulansetransport er aktuell transportmåte (Nord-Norge) UTARBEIDET AV PARTSSAMMENSATT ARBEIDSGRUPPE VIRKNING

Detaljer

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan

Kvalitetsstrategi Overordnet handlingsplan Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Kultur og ledelse Kvalitetssystem Kompetanse Kapasitet og organisering KVALITET, TRYGGHET, RESPEKT Sykehuset Innlandet har vektlagt å fokusere på kvalitet og virksomhetsstyring

Detaljer

Luftambulansetjenesten ANS

Luftambulansetjenesten ANS Luftambulansetjenesten ANS Medisinsk rådgiver Pål Madsen Høringsmøte om Akuttforskriften Oslo, 21. August 2014 Luftambulansetjenesten ANS - formål Selskapets formål er, på vegne av eierne, å ivareta sørge

Detaljer

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp

Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Helse og omsorgstjenesteloven 3-5. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp Kommunen skal straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi

Detaljer

Kravet til faglig forsvarlighet

Kravet til faglig forsvarlighet Kravet til faglig forsvarlighet Solveig Hodne Riska Universitetslektor i helserett Universitetet i Stavanger Kravet om faglig forsvarlighet Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard Det betyr at:

Detaljer

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213

Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Arbeidskrav og plan for praktiske studier i spesialisthelsetjenesten SYP 210/213 Kirurgisk og medisinsk praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand:

Detaljer

Ambulansetjenesten Tjenesten midt imellom. Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Ambulanse Midt-Norge HF

Ambulansetjenesten Tjenesten midt imellom. Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Ambulanse Midt-Norge HF Ambulansetjenesten Tjenesten midt imellom Håkon Gammelsæter Administrerende direktør Ambulanse Midt-Norge HF Dette får dere høre noe om: Hvem er vi og hva driver vi med? Det jeg er bedt om å snakke om..

Detaljer

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system

Pasientsikkerhetsarbeid satt i system 1 Pasientsikkerhetsarbeid satt i system Oslo & Akershus Anne-Cathrine Braarud Avdelingsoverlege, PhD Ambulanseavdelingen 3 Nasjonal kampanje for å bedre pasientsikkerhet Passer ikke så godt for ambulansetjenesten/

Detaljer

Vurderingsskjema SYP111

Vurderingsskjema SYP111 Vurderingsskjema SYP111 Praktiske studier i kommunehelsetjenesten Bachelor Sykepleie 1.år Student Praksissted Tidsrom....... Vurderingsskjema SYP111 AØR & EDG, 08.12.16 1 PRAKSISLÆRERS VURDERING AV STUDENTENS

Detaljer

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE

SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE SÆRAVTALE MELLOM HØGSKOLEN I HEDMARK, AVDELING FOR HELSE-OG IDRETTSFAG OG... KOMMUNE OM PRAKSISSTUDIER I BACHELOR I SYKEPLEIE 1 Formål Avtalen er utarbeidet i henhold til Samarbeidsavtalen mellom Høgskolen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i operasjonssykepleie Studiepoeng: 90 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i operasjonssykepleie er et heltidsstudium som gjennomføres over 3 semestre. Normert

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i sosialantropologi er mastergrad/hovedfag

Detaljer

Mandat lærlingetjenesten 2 av 8

Mandat lærlingetjenesten 2 av 8 3. Ansvarsområder a. Kartlegge behov i. Lærlingetjenesten skal i samarbeid med de ulike virksomhetsområdene kartlegge behovet for fagarbeidere til Bodø kommune ii. Lærlingetjenesten skal også samarbeide

Detaljer

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen?

Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Etter alle utredningene hvor ble det av samhandlingen? Jan Erik Nilsen Daglig leder/ overlege Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin Oslo universitetssykehus HF Om akuttmedisin - rapporter

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2

Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Velkommen til kurs for faglig ledere og instruktører i lærebedrifter Dag2 Nord- Trøndelag fylkeskommune Avdeling videregående opplæring Arne Jostein Vestnor Legge til rette opplæringen slik at lærlingen

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Morgondagens legevakt

Morgondagens legevakt DEN NASJONALE LEGEVAKTKONFERANSEN BERGEN 28. 30. september 2017 Morgondagens legevakt Framtida er her alt! Steinar Hunskår forskar Nklm, professor Akuttmedisinforskriften gjaldt frå 1. mai 2015 Er den

Detaljer

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215

Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Fakultet for helse- og idrettsvitenskap Vurdering av praktiske studier i psykisk helsearbeid SYP 212/SYP 215 Psykisk helsearbeid praksis Bachelor Sykepleie Student: Kull: Grimstad/Kristiansand: Praksissted:

Detaljer

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester Vedlegg 5a til Samarbeidsavtalen Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester 1. Formål Samarbeidsområdet skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig

Detaljer

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler

Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Praksisemnet ved BOL Avtalestruktur Maler Avtalestrukturen ift. dette er tredelt: I. En rammeavtale- samarbeidsavtale mellom virksomhet og Høgskolen i Lillehammer II. En praksis/særavtale for praksisplasser

Detaljer

Helsepersonells handleplikt

Helsepersonells handleplikt Helsepersonells handleplikt av seniorrådgiver Eilin Reinaas Bakgrunnen Eksempler på vanskelige situasjoner: - Pårørendes samvær med brukere som er i heldøgns omsorg hos kommunen - Sikre selvbestemmelsesretten

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM. Helse Midt Norge RHF SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM Helse Midt Norge RHF og KS i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Samhandlingsavtale mellom Helse Midt Norge RHF og kommunene i Midt Norge, her representert ved KS

Detaljer

Styringssystem og internkontroll i SSHF

Styringssystem og internkontroll i SSHF Arkivsak Dato 18.01.2012 Saksbehandler Kåre Smith Heggland Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 26.01.2012 Sak nr 008-2012 Sakstype Orienteringssak Sakstittel Styringssystem og internkontroll

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER

BJARKØYMODELLEN SYKEPLEIERNES DELTAKELSE I AKUTTE HENDELSER En 3 årig registrering av alle utrykningene som akutteamet har deltatt i Frank Hilpüsch, allmennlege, Petra Parschat, allmennlege, Sissel Fenes, pleie- omsorgsleder Ivar Aaraas, prof. UiT Mads Gilbert,

Detaljer

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering».

Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». XX kommune Delavtale om «Retningslinjer for kunnskapsoverføring, informasjonsutveksling, og for faglige nettverk og hospitering». mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS

VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Jostein Innerdal og Robert Immerstein 30.06.2016 2 1 7 VEILEDER FOR GJENNOMFØRING AV EMNET FBV5415 INGENIØRPRAKSIS Innledning Ingeniørpraksis er et valgemne (valgfag)i høstsemesteret i tredje studieår

Detaljer

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten

Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Høringssvar forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten Helse Nord RHF viser til Helse- og omsorgsdepartementets høringsbrev og -notat av 30.10.2015, om forslag til forskrift om styringssystem

Detaljer

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale.

Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Samarbeidet mellom Østre Toten kommune og Lena vgs bygger på en partnerskapsavtale. Elever fra VG1 (videregående trinn 1) og VG2 (videregående trinn 2) gis muligheter for praksis / veiledning / ekskursjoner

Detaljer

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO) Godkjent av rektor 24.september 2015 1. Innledning En av samfunnets viktigste

Detaljer

Ambulansetjenesten i Midt-Norge - status og utfordringsbilde. ved adm.dir Håkon Gammelsæter styreseminar, Stjørdal 13. mars 2013

Ambulansetjenesten i Midt-Norge - status og utfordringsbilde. ved adm.dir Håkon Gammelsæter styreseminar, Stjørdal 13. mars 2013 Ambulansetjenesten i Midt-Norge - status og utfordringsbilde ved adm.dir Håkon Gammelsæter styreseminar, Stjørdal 13. mars 2013 Agenda Kort om etablering av virksomheten Prioriterte områder i 2013 Utfordringsbildet

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk

Helsetilsynet i fylket. Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering. Fylkesmannen. Historisk tilbakeblikk Helsetilsynet i fylket Lover og forskrifter knyttet til legemiddelhåndtering Knut Fredrik Thorne seniorrådgiver Helsetilsynet/Fylkesmannen i Østfold Helsetilsynet i fylket: Fører tilsyn med alt som har

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer