Institutt for lærerutdanning og pedagogikk FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING MED REALFAGSPROFIL. Gjelder kull

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Institutt for lærerutdanning og pedagogikk FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING MED REALFAGSPROFIL. Gjelder kull 2007-2011"

Transkript

1 UNIVERSITETET I TROMSØ Institutt for lærerutdanning og pedagogikk FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING MED REALFAGSPROFIL General Teacher Education focusing on Mathematics and Natural Science Gjelder kull årig yrkesutdanning på 240 studiepoeng Fagplanen er bygd på rammeplan fastsatt 3.april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fagplanen består av generell del og planer for de enkelte fag. Vedtatt i avdelingsstyret ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Tromsø, 6. juni 2007 og 11. juni Valg- og fordypningsfag realfag 30 sp, valgfritt 30 sp (tilbudet varierer) 3 GLSM, 10 sp KRL 20 sp Fordypningsfag i realfag skolefag 2 Pedagogikk 15 sp Norsk 15 sp Naturfag 1 30 sp 1 Pedagogikk 15 sp Norsk 15 sp Matematikk 30 sp Praksisplanen Pensumliste Rammeplanen, justert

2 INNHOLDSLISTE: 1. Generell del OBLIGATORISKE FAG: 2. Matematikk1 30sp 3. Pedagogikk -30sp 4. Norsk 1 30sp 5. Naturfag 1 for barnetrinnet 30sp 6. Kristendom, religion og livssyn 20sp 7. Grunnleggende lese,- skrive og matematikkopplæring ( GLSM) 10sp 8. Plan for praksis FAGVALG: 9. Matematikk 2 for ungdomstrinnet 30sp 10. Matematikk 3 30sp 11. Matematikkdidaktikk 1 for barne- og mellomtrinnet 15sp 12. Matematikkdidaktikk 2 for mellom- og ungdomstrinnet 15 sp 13. Naturfag 2 for ungdomstrinnet 30sp Merk: Det tas forbehold om endringer i både den enkelte emneplan og i emneplansporteføljen. 2

3 GENERELL DEL AV FAGPLANEN Mål for studieprogrammet Allmennlærerutdanning med realfagsprofil er en allmennlærerutdanning som skal kvalifisere for arbeid som lærer i grunnskolen. Studiet skal være yrkesrettet og tar utgangspunkt i lærernes arbeidsfelt, prinsipper i opplæringsloven og gjeldende læreplaner for grunnskolen. Allmennlærerutdanning med realfagsprofil er en del av Høgskolens realfagssatsning og er rettet inn mot å møte behovet for styrking av realfagskompetansen i grunnskolen. Utdanningen tar sikte på at studentene skal utvikle kunnskap og ferdigheter innen fem kompetanseområder: - faglig kompetanse - didaktisk kompetanse - sosial kompetanse - endrings- og utviklingskompetanse - yrkesetisk kompetanse Dette innebærer at allmennlærerutdanninga skal legge til rette for at studentene tilegner seg fagkunnskap som grunnlag for personlig vekst, samtidig som denne kunnskapen skal danne et solid fundament i utviklingen av yrkeskompetansen. De fem kompetanseområdene skal komme til uttrykk i emneplanene for fagene i utdanningen, i årsplaner, i undervisningsformer og arbeidsmåter og i praksis. Målgruppe, opptakskrav og rangeringsregler Målgruppa er studenter som vil bli lærere og arbeide med barn. Utdannelsen gir også grunnlag for annet arbeid som informasjonsarbeid, skolerådgivning, voksenopplæring og skoleledelse. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. Realkompetanse kan være relevant utdanning som skoler med relevant linje/fag i forhold til utdanninga, som for eksempel norsk, engelsk og matematikk. Relevant praksis for realkompetansesøkere til allmennlærerutdanningen er arbeid fra skole (assistent/lærervikar), barnevernsinstitusjon, skolefritidsordning, barnehage (assistent). Realkompetansesøkere må kunne dokumentere kunnskaper i norsk, matematikk og engelsk tilsvarende norsk videregående kurs 1, matematikk grunnkurs og engelsk grunnkurs. Rangeringsregler ved opptak med generell studiekompetanse vil være karakterpoeng på grunnlag av vitnemål fra de tre årene i videregående skole. Realkompetansesøkere vil ha individuell vurdering. Det gjøres oppmerksom på at de som har vært fritatt for sidemålsprøving i videregående skole på grunn av dysleksi eller andre lese-/skrivevansker, eller har hatt sidemålsopplæring i andre språk, ikke vil få slikt fritak i lærerutdanningen. Studieprogrammets innhold og oppbygging Allmennlærerutdanning med realfagsprofil er et fireårig heltidsstudium sammensatt av 3

4 veiledet praksisstudium og fagstudium hvor teoretisk og praktisk kunnskapstilegnelse, refleksjon, øvelser og veiledning inngår i en helhet. Studiet har en obligatorisk fagdel og en valgfri del. I studiet inngår fag som kan gi innpass i et videre studieløp. Dette innebærer at studiet gir muligheter for videreutdanning eller masterstudium både etter 3. og 4. studieår. Den obligatoriske delen på 150 studiepoeng består av fagene pedagogikk (30 sp), norsk (30 sp), matematikk (30 sp), naturfag (30 sp), religion- og livssynskunnskap (RLF) (20 sp) og grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring (GLSM) (10 sp). Den valgfrie delen på 90 sp består av de fleste skolefag i grunnskolen og noen skolerelevante fag som sosialpedagogikk, spesialpedagogikk og IKT og læring. Tilbudet i de valgfrie fagene vil variere fra år til år. I allmennlærerutdanningen med realfagsprofil vil naturfag være obligatorisk 2. studieår. Dette faget kommer i tillegg til de andre obligatoriske fagene i lærerutdanningen. Av de resterende 90 sp som er valgfrie, må 60 sp være realfag (matematikk, naturfag, IKT). 5.år 4.år Tilbys også som videreutdanninger Ev. masterutdanning Valg- og fordypningsfag 60 sp: Skolefag (alle gis ikke hvert år): Engelsk 1 30 sp Ernæring, helse og miljø 30 sp Kunst og håndverk 30 sp Kroppsøving 2 30 sp Matematikk 2 30 sp Matematikk 3 30 sp Matematikkdidaktikk 1 + 2, sp Musikk i skolen 1 30 sp Naturfag 2 30 sp Norskdidaktikk for trinn 30 sp Religion, livssyn og filosofi 2 30 sp Samfunnsfag - 30 sp Skolerelevante fag (alle gis ikke hvert år): IKT og læring 1 30 sp IKT og læring 2 30 sp Drama 1 30 sp Ledelse og teamarbeid 30 sp Sosialpedagogikk 30 sp Spesialpedagogikk 30 sp Utefag 30 sp 3. år KRL 20 sp GLSM 10 sp Valgfag innen realfag 30 sp 2. år Norsk 15 sp Pedagogikk 15 sp Naturfag 30 sp 1. år Matematikk - 30 sp Pedagogikk - 15 sp Norsk - 15 sp I den valgfrie delen av studiet i 3. og 4. studieår kan studentene velge nye fag/fagområder som retter utdanninga mot spesielle nivå eller oppgaver i grunnskolen. De kan også videreføre 4

5 fag som inngår i den obligatoriske delen av utdanninga. I denne delen av studiet skal minst 60 studiepoeng være i grunnskolefag, og minst 60 sp skal være innen realfagene matematikk, matematikkdidaktikk, naturfag og IKT og læring. Alle studenter må velge skolefag 3. studieår i utdanningen. Det fjerde året kan de ta både skolefag og skolerelevante fag som tilbys. Valg av studieenheter på 30 studiepoeng vil gi stor faglig bredde og vil først og fremst være tilpasset grunnskolens barnetrinn. Fordypning til 60 sp, eller en kombinasjon av studieenheter på 30 og 60 sp, vil gi faglig grunnlag for undervisning på ungdomstrinnet. I fagene norsk, engelsk og matematikk må man etter endring av forskrift til opplæringsloven fra høsten 2008 ha 60 sp for å bli tilsatt for undervisning i faget. Under forutsetning av at tidligere valg har gitt nødvendig fordypning, kan noen studenter i det fjerde året velge studieenheter som inngår som første år i et masterstudium, slik at mastergraden samlet tas innenfor en ramme på fem år. Høgskolen i Tromsø samarbeider med Universitetet i Tromsø og andre høgskoler om fordypningsfag og mastergradstilbud, men vil etter hvert også ha egne mastergradstilbud. Fagtilbudet i 3. og 4. år vil bli utformet slik at det er forutsigbart og med intensjonen om å gi et så godt tilbud som mulig, både i bredde og dybde. Studieveiledning, skal gjøre dem i stand til å treffe hensiktsmessige valg i den valgfrie delen av utdanninga. Tverrfaglige tema og prosjekter i allmennlærerutdanninga: 1. år: - Oppstartprogram med introduksjon til studiet, studieteknikk, kildebruk m.m. - Førstehjelp - Det flerkulturelle samfunn med vekt på samisk kultur og historie. 2. år: - Lærerollen - Praksisprosjekt - Trafikk og skole 3. år: - Barn i utsatte situasjoner/ barn i krise år: - Minimum ett større prosjektarbeid Praksisopplæring i grunnskolen Praksisopplæringa omfatter 20 uker med praksis i grunnskolen. Praksisen er fordelt over alle fire år med seks uker på hvert av de tre første årstrinn og to uker på det siste. Praksisopplæringa er en integrert del av alle fag som inngår i den obligatoriske delen av utdanninga. 1. studieår vil praksis knyttes til å regne i alle fag. 2. året er det realfagpraksis, i 3. år er praksis knytta til begynneropplæring i matematikk og norsk og i 4.år er det skoleovertaking eller fagpraksis. I praksisstudiet blir studentene kjent med de krav og utfordringer som stilles til læreren. Studentene skal prøve ut og bearbeide sine faglige og didaktiske kunnskaper. Erfaringer og problemstillinger fra praksisfeltet er også sentrale utgangspunkt for fagstudiet. Studentens utbytte av praksisopplæringa er avhengig av studentens eget arbeid samt faglig 5

6 oppfølging og kyndig veiledning. Øvingslærer skal gjennom sin veiledning og oppfølging bidra til utvikling av studentens yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med lærerne på høgskolen. Krav til studentens kvalifikasjoner i praktisk pedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha en tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Det legges til rette for tverrfaglige møtesteder i for- og etterkant av praksis. Praksisstudiet er nærmere beskrevet i Plan for praksis. Undervisnings-, arbeids- og læringsformer Studentene skal gjennom utdanninga få erfaring med yrkesrelevante undervisnings- og arbeidsformer. Praksisstudiet og fagstudiet skal sammen utfylle hverandre og bygge på hverandre. Ved siden av undervisning organisert som forelesninger og seminargrupper med studentaktivitet og dialog og studentenes arbeid individuelt og i grupper, vil andre arbeidsformer som benyttes vise en progresjon fra første til fjerde studieår. 1. studieår: - Veksling mellom gruppearbeid og individuelt arbeid med vekt på veiledning. Minst ett større arbeid skjer individuelt med veiledning. - Prosessorientert skriving. - Case fra praksisfeltet som utgangspunkt for teoriundervisning. - Drama som metode (metodekurs i høstsemesteret). - IKT som redskap, Fronter som læringsarena. 2. studieår: - Videreføring av arbeidsformene fra 1. studieår. - Prosjekt knyttet til praksis. 3. og 4. studieår: - Videreføring av arbeidsformene over. - Innføring i kvalitativ og kvantitativ metode i tilknytning til en større prosjektoppgave. - Kunnskap om og innsikt i forsknings- og utviklingsarbeid. - Ulike arbeidsformer avhengig av fag (som verkstedarbeid, laboratoriearbeid med mer). Se mer om undervisnings-, arbeids- og læringsformer under hver fagplan i studiet. Digital kompetanse Alle lærerstudenter må gjennom studiet sørge for å utvikle en grunnleggende god digital kompetanse i tråd med de kravene som ligger til bruk av IKT i skolens/barnehagens planverk. Didaktisk kompetanse i bruk av IKT bygger på grunnleggende ferdigheter der bruk av vanlige program for tekstbehandling, regneark, bildebehandling, presentasjonsverktøy, videoproduksjon og digital lydproduksjon, danner grunnlaget for å lede læreprosesser der bruk av IKT inngår. Videre vil søkekompetanse på internett være en viktig grunnleggende ferdighet, der blant annet kildekritikk er en viktig del. Bruk av pedagogisk tilrettelagte digitale ressurser og pedagogisk programvare vil også være ivaretatt i fagene. 6

7 Bruk av læringsplattform (Fronter) i studiet gir i tillegg viktig erfaring i hvordan en kan bruke læringsplattform som pedagogisk redskap og informasjonskanal. Studentene får tilgang til kurs og utviklingsressurser men det gis ikke egen undervisning i IKT utenom det som gis i fagene. Det forventes derfor at alle studenter sørger for å skaffe seg nødvendige ferdigheter, og gjør seg kjent med tilbud om kurs og veiledning for å sikre at de får gode nok grunnferdigheter. Obligatoriske deler av studiet Deltakelse i seminarundervisninga ses på som så viktig for forberedelsen til yrket at den er gjort obligatorisk. Dette innebærer at studentene må være tilstede i minimum 80 % av seminarundervisningen. I de enkelte fag vil det være obligatoriske arbeidskrav som må være gjennomført for å få gå opp til eksamen. Studenter som på grunn av tillitsverv eller andre forpliktelser, vet at de kommer til å ha fravær, må avtale planlagt fravær skriftlig med avdelingen på forhånd. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Organisering av studiet Studiet er et heltidsstudium. Det kan organiseres som samlingsbasert studium med ukesamlinger på Høgskolen i Tromsø. Det samlingsbaserte studiet forutsetter at studentene disponerer PC med Internettilknytning. Studentene vil være tilknyttet en seminargruppe med seminarveileder. Seminarveilederen vil følge opp studentene gjennom individuelle årlige samtaler. Hvert årstrinn er organisert i et årstrinnsteam. Dette består av lærere, studentrepresentanter, praksiskonsulent og studieleder. Teamet drøfter og beslutter saker som er av viktighet for studietilbudet på det enkelte årstrinn. Vurdering Vurdering skal være en del av læringsprosessen. Vurderingsformene vil variere fra fag til fag. Det skal være skriftlige vurderingskriterier i alle fag som skal ligge tilgjengelig for studentene på Fronter. Vurderingsformene skal: - kommunisere studiekravene til studentene gjennom hele studiet - skape sammenheng mellom praksis og teori og mellom fag - fremme selvstendig tilegnelse av kunnskap og bidra til refleksjon - fremme profesjonell samarbeidskompetanse - gi erfaring med og innsikt i ulike vurderingsformer - være grunnlag for sertifisering og inngå i skikkethetsvurdering - omfatte både underveis- og sluttvurdering og gjennomføres individuelt og i gruppe 7

8 - medvirke til kvalitetssikring og utvikling av studiet Internasjonalisering Studenter oppfordres til å ta deler av utdanningen ved utenlandske institusjoner. Det skal legges til rette for at studenter i 3. studieår skal kunne ha et tre måneders studieopphold ved avdelingens samarbeidsinstitusjoner i utlandet uten å miste studieprogresjon. Det tilrettelegges også for 5 ukers praksisopphold ved skoler/samarbeidsinstitusjoner i utlandet. 8

9 EMNEPLAN I MATEMATIKK FOR GRUNNSKOLEN allmennlærerutdanningen, ALU 30 studiepoeng English name: Mathematic Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Emnet er obligatorisk i allmennlærerutdanningen. Det er to hovedmål med faget, man skal lære matematikk, samt lære om hvordan man kan undervise i matematikk (matematikkdidaktikk). Vi har delt innholdet i emnet inn i fem delemner av ulikt omfang: 1. Aritmetikk og algebra I. 2. Aritmetikk og algebra II. 3. Geometri og måling. 4. Statistikk og sannsynlighet. 5. Matematikkdidaktiske emner. Et overordnet mål er at studenten har oversikt over emnene som inngår i kompetansemålene i grunnskolen, og selv innehar følgende kompetanse: - Innsikt i, og forståelse av det matematiske innholdet i emnene. - Oversikt nok til å knytte sammen de ulike emnene der det er naturlig og nødvendig. Forståelse for hvordan man bygger opp matematikkundervisningen på en strukturert måte gjennom årene i grunnskolen. - Kjenne til og kunne analysere aspekter av ulike undervisningsmetoder knyttet til ulike matematiske emner. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Emnet har som hovedmål å forberede studenten på å undervise i matematikkemner på barnetrinnet, herunder også å legge grunnlaget for matematikkemnene som undervises på ungdomstrinnet. Studenten skal opparbeide matematikkfaglig oversikt og forståelse, samt kompetanse i forskjellige undervisningsmetoder. De matematikkdidaktiske emnene knyttes til de ulike matematiske emnene, i tillegg til å stå som egen faglig del. Et grunnleggende kompetansemål for studentene vil være å kunne analysere og reflektere over ulike undervisningsmetoder, forankret i en forståelse av de matematiske emnene. 2.2 Målgruppe Målgrupper er studenter på første året i allmennlærerutdanningen. Emnet er obligatorisk for alle allmennlærerstudenter. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 9

10 3. Innhold i emnet I hvert av delemnene er det et gjennomgående fokus på didaktikk og undervisningsmetode, som en overbygning for innholdet i kurset. Delemne 1: Aritmetikk og algebra I Mål Delemner 1 og 2 skal sammen kvalifisere til undervisning i tall- og algebrarelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av algebraiske emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Delemne 1 fokuserer på de grunnleggende ferdighetene innen tallære og regnemåter og tilknyttede didaktiske metoder. Aritmetikk og algebra I - Tall og grunnleggende aritmetikk: 1) Fra introduksjon av de små heltall, videre til alle heltall, utvidelse av tallområdene til å inkludere brøk og desimaltall. Arbeidsmetoder. 2) Telle- og regnestrategier, også knyttet til innlæring av tallene. 3) De fire regneartene. 4) Posisjonssystemet og forbindelsen med oppstilte regnealgoritmer. 5) Andre tallemner. Figurtall, følger. Delemne 2: Aritmetikk og algebra II Mål Delemnene 1 og 2 skal sammen kvalifisere til undervisning i tall- og algebrarelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Funksjonslære er i hovedsak et emne i ungdomstrinnet, men grunnlaget for forståelsen av emnet legges i emner som undervises på barnetrinnet. Algebra- og tallforståelse, forståelse for grafiske fremstillinger og koordinatsystem er eksempler på emner som kommer sammen innen funksjonslæren. Studentens bevissthet på emnet er viktig for valg som gjøres i undervisningen på barnetrinnet, og studenten skal kunne bygge undervisningen i tilknyttede emner på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Aritmetikk og algebra II Symbolsk regning og funksjonslære 1) Pre-algebra: Grunnlaget for symbolsk regning. Overgang til symbolsk regning. 2) Forbindelsen med funksjonsbegrepet. Pre-funksjonslære. Algebratilknyttede emner på ungdomstrinnet, ligninger. Delemne 3: Geometri og måling Mål Emnet skal kvalifisere til undervisning i geometrirelaterte emner i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til hva som venter eleven av relaterte emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Noen hovedpunkter 10

11 1) Geometrisk konstruksjon. Formlikhet og kongruens. Formell begrunnelse/beviser, samt aksiomer i matematikken. 2) Jobbe med forståelse av lengde, omkrets, areal og volumbegrep, blant annet knyttet til måling. 3) Geometriske avbildninger, symmetri og mønster.. Delemne 4: Statistikk og sannsynlighet Mål Kurset skal kvalifisere til undervisning i statistikk og sannsynlighet i grunnskolen, med fokus på barnetrinnet. Studenten skal også kjenne til det som venter eleven av relaterte emner på ungdomstrinnet, og bygge undervisningen på barnetrinnet slik at eleven får et godt grunnlag for videre utvikling i de øvre trinn. Noen hovedpunkter 1) Standardbegreper fra statistikk. 2) Aspekter av grafisk fremstilling og tolkninger av statistisk materiale. 3) Tenkning omkring sannsynlighet, emnets plass i barnetrinnet. Delemne 5: Matematikkdidaktiske emner Mål Matematikkdidaktikken kommer inn i tilknytning til de ulike matematiske emnene, blant annet som konkret teori om læring tilknyttet ulike matematiske emner. Studenten skal kunne vurdere metoder i forhold til kompetansemål i læreplanen, og øve opp evnen til å analysere undervisningsopplegg i forhold til det faglige innholdet i emnene. Generell didaktisk teori og metode kommer i tillegg til de som er spesifikt tilknyttet de øvrige delemnene: Noen hovedpunkter: 1) Hva vil det si å kunne matematikk? 2) Kartlegging. 3) Holdninger. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Arbeidsformer i seminartimer vil variere mellom individuelt arbeid, arbeid i plenum og i grupper. Aktiv deltakelse fra studentene i seminartimene er avgjørende for øvelse i forhold til å jobbe med stoffet, øve på muntlig diskusjon og presentasjon av stoffet, både i forhold til lærerrollen og eksamen. Det er aktuelt å jobbe med bruk av IKT i tilknytning til de emner der det er naturlig, med hensiktsmessig programvare for de ulike emnene. Det vil kreves bruk av IKT i forbindelse med obligatoriske innleveringer. Studenten lager en personlig læringsbok underveis i kurset. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 11

12 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav To individuelle oppgaveinnleveringer ut fra gitte oppgaver som må være godkjent før at studenten kan fremstille seg til eksamen. Innleveringene krever bruk av IKT. 5.2 Eksamen Det er en todelt vurdering, med skriftlig eksamen i høstsemesteret, og muntlig eksamen i vårsemesteret. - Skriftlig individuell eksamen på 6 timer i høstsemesteret der man har lov å ha med personlig læringsbok, kalkulator, passer og linjal. Denne eksamen teller 50% av hele karakteren i emnet. - Muntlig eksamen i vårsemesteret. Studenten får en utdelt oppgave med forberedelsestid. I forberedelsestiden får studenten ha med personlig læringsbok og kalkulator. Deretter gjennomføres muntlig eksaminasjon der en del av eksamen består av å legge fram løsning på utdelt oppgave. Denne eksamen teller 50% av hele karakteren i kurset. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved vurdering av eksamen brukes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger finner en i Eksamensreglement for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene for lærerutdanningen er kunngjort på hjemmesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamener brukes omregningsskalaen som er gitt i 14 i Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 12

13 EMNEPLAN FOR PEDAGOGIKK for allmennlærerutdanningen, ALU 30 studiepoeng English name: Pedagogics General Teacher Education Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Pedagogikk er både en vitenskap og et fag i lærerutdanningen. Det pedagogiske interessefeltet inkluderer fagfelt som idehistorie, didaktikk, filosofi, psykologi og sosiologi. Pedagogikk inngår som en sentral yrkesdannende komponent i allmennlærerutdanningen. Fagplanen bygger på rammeplan av 3. april Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Studiet skal stimulere til faglig og personlig vekst og utvikling samt bidra til yrkesetisk bevissthet slik at den enkelte student blir i stand til: kritisk å kunne analysere lærernes og elevenes arbeid i lys av kulturelle og samfunnsmessige forutsetninger, relevante dokumenter samt ulike teorier knyttet til læring og utvikling å kunne organisere og tilrettelegge læringsvirksomhet slik at den blir utfordrene og utviklende for alle elever uavhengig av evner og sosiale og kulturelle forutsetninger å kunne takle utfordringer, drive utviklingsarbeid og samhandle i et foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold De fem kompetanseområdene (faglig, sosial, didaktisk, yrkesetisk og endring og utviklingskompetanse) inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Pedagogikk 30 sp er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Det undervises i emnet både første og andre studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3. Innhold Innholdet i pedagogikkfaget tar utgangspunkt i de fem kompetanseområdene beskrevet i Rammeplan for Allmennlærerutdanningen: didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, faglig kompetanse, endrings og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1. studieår: Skolens mandat og oppgaver Styringsdokumenter for skolens virksomhet Sosialisering og oppvekstmiljø 13

14 Didaktikk Ulike syn på kunnskap og læring Planlegging, gjennomføring, observasjon, kartlegging og vurdering av undervisning Læreren som klasseleder Barn og unges utvikling og læring Ulike perspektiv på barn og unges utvikling Intellektuell utvikling og læring Sosial og emosjonell utvikling Gruppeprosesser Motivasjon, identitet og selvoppfatning 2. studieår: Lærerollen og læringsmiljø Den profesjonelle læreren Elevrollen Etiske utfordringer, holdninger og verdier Differensiering, vurdering og tilpasset opplæring Inkludering, likeverd, vurdering og tilpasset opplæring Elever med spesielle behov Lærevansker, adferdsvansker og mobbing Ulike former for omsorgssvikt Skolen som lærende organisasjon Utdanningshistorie og idehistorie Skolen som organisasjon Skolens kulturelle mangfold Skole hjem samarbeid Skoleutvikling 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Arbeidsformene vil variere mellom forelesninger, seminarundervisning, tema og prosjektarbeid, studentfremlegg og selvstudium. Når det gjelder arbeidsformerer legges det stor vekt på studentaktivitet. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen: 1.år: 14

15 Individuell oppgave i didaktikk med obligatorisk veiledning. Oppgaven gjennomføres på studiestedet. Gruppearbeid med fremlegg, knyttet til temaet Barn og unges utvikling og læring. 2 år: Gruppeoppgave knyttet til temaet lærerollen læringsmiljø. Andre studieår skal alle studenter i tilknytning til sin praksis i høstsemesteret gjennomføre et arbeidskrav innenfor ett av årets studiefag. Arbeidskravet innebærer en mindre gruppevis oppgave i praksis, samt fremføring i gruppe etter praksis. Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. Årsplan / semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Samlet karakter i faget gis på grunnlag av to komponenter, som begge teller 50%. - 1.år: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 1 uke. - 2 år: Individuell muntlig eksamen. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger fremgår av forskrift om eksamener for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanningen er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum 1 år: Felles obligatorisk pensumsliste. Pensumsliste vil foreligge ved studiestart. 2 år: 50% fellespensum og 50% selvvalgt pensum. Selvvalgt pensum skal hentes fra en ressursliste lagd av faglærer. Selvvalgt pensum skal godkjennes av faglærer. 15

16 EMNEPLAN I NORSK 1, for allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Norwegian language Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 11. juni Innledning Denne fagplanen gjelder den obligatoriske studieenheten i norsk i allmennlærerutdanninga, som gir et teoretisk og didaktisk grunnlag for å undervise i norsk i barneskolen og for andre studier i norsk i allmennlærerutdanninga. Fagplanen har seks hovedavsnitt: innledning, mål, innhold, organiserings og arbeidsformer, vurdering og pensumlitteratur. Det andre hovedavsnittet er meget kortfattet, da studiets mål og målområder er detaljert beskrevet i rammeplanen for allmennlærerutdanninga. Når det gjelder siste punkt, vises det til egen pensumliste. 2 Mål, målgruppe og opptakskrav 2.1 Mål Rammeplan for allmennlærerutdanningen fra 3. april 2003 formulerer målene for norskfaget i allmennlærerutdanninga og krav som stilles til norsklærere i dagens grunnskole. Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praksiserfaring, faglig utvikling og didaktisk refleksjon. Studentene skal utvikle innsikt i det norskfaglige arbeidet til elevene, og være i stand til å hjelpe dem til å sette seg inn i de faglige emnene og lære av de tekstene en arbeider med i faget. Studiet tar også hensyn til at mange elever har et annet morsmål enn norsk, og dette krever en utvidet kompetanse hos norsklæreren. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) inngår i mål/emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Norsk 1, 30 sp er et obligatorisk fag i allmennlærerutdanningen. Undervisningen i faget strekker seg over to år. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3 Innhold Dette avsnittet inneholder ei opplisting av hovedemnene i faget og viser hvilket tidsrom disse blir gjennomgått i undervisninga. Det første året er særlig innrettet mot de laveste klassetrinnene i barneskolen, mens det i det andre studieåret legges større vekt på høyere klassetrinn. Vær likevel oppmerksom på at de fleste emnene griper inn i hverandre og derfor ikke kan behandles som isolerte enheter. Didaktiske spørsmål og overveielser er gjennomløpende i studiet. Muntlig og skriftlig språkutvikling hos barn 16

17 Talemålsvariasjon og standardmål Barnelitteratur Eventyr, sagn og annet muntlig tradisjonsstoff Bruk av litteratur i skolen didaktiske overveielser Følgende emner er sentrale andre studieår: Leseutvikling og lesestrategier Sakprosa for barn og voksne Multimediale tekster (ord, lyd og bilde) Tekstlingvistikk Videregående skriveopplæring Læreverk og andre læremidler i norskfaget, inkl. IKT og bruk av bibliotek Følgende emner er sentrale både første og andre året: Grunnleggende lese- og skriveopplæring Muntlig norsk Fortellende og sakprega elevtekster analyse, vurdering og rettleiing Grammatikk og grammatikkundervisning 4 Organiserings- og arbeidsformer 4.1 Generelt Norskstudiet byr på ulike former for muntlig og skriftlig arbeid med fagstoffet. Didaktiske og metodiske overveielser er en integrert del av studiet. Studentene skal delta aktivt i planlegging og evaluering av både eget studium og av undervisninga. Noen emner og ferdigheter er mer grunnleggende enn andre, for eksempel muntlig språkbruk, begynneropplæring i lesing, barnelitteratur og sentrale begreper fra språklæra og litteraturteorien. De fleste av disse emnene vil derfor bli introdusert på et tidlig stadium i studiet. Ellers er norskstudiet i sterk grad et tekststudium, dvs. at arbeid med tekster av ulike slag, både analyse av andres og produksjon av egne tekster, vil gå som en rød tråd gjennom studiet. Studentene skal også bli fortrolige med bruk av IKT i studiet og i pedagogisk arbeid. Vi opererer med er vidt tekstbegrep, som omfatter både skriftlige, muntlige, digitale og multimediale tekster. Arbeidsmåten vil veksle mellom forelesninger, seminarer, individuelt arbeid, gruppearbeid og eventuelt tverrfaglig temaarbeid. Seminartimene, som inneholder diskusjon og øvinger i tilknytning til forelesningene, studentframlegg og annen ferdighetstrening, er obligatorisk. I praksisperiodene skal studentene få anledning til å undervise i emner og prøve ut opplegg som er gjennomgått eller forberedt i undervisningen forut for praksis. Det vises for øvrig til egen praksisplan. 4.2 Praksis Dersom praksis er vurdert til ikke bestått, kan studenten ikke gå opp til eksamen. 5 Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav 17

18 Studentene skal ha utført og fått godkjent følgende obligatoriske arbeid før de kan gå opp til eksamen: To individuelle skriftlige tekster om relevante fagtema, en på bokmål (1. studieår) og en på nynorsk (2. studieår) Et muntlig framlegg om et relevant fagtema, individuelt eller parvis (1. studieår); ved felles framlegg må begge bidrag være tilfredsstillende Flere mindre kunnskaps- og ferdighetsprøver, utført på Fronter og/eller i seminartimene Andre studieår skal alle studenter i tilknytning til sin praksis i høstsemesteret gjennomføre et arbeidskrav innenfor enten norsk, pedagogikk eller KRL (gjelder ikke Alu real). Arbeidskravet innebærer en mindre, gruppevis oppgave i praksis, samt en framføring i gruppe etter praksis. Årsplan/semesterplan, pensumliste og andre dokumenter vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. For å kunne gå opp til eksamen må de obligatoriske arbeidskravene samt praksis være bestått. 5.2 Eksamen Avsluttende vurdering bygger på to eksamensprøver, en skoleeksamen (første året) og en hjemmeeksamen (andre året). Disse skal måle studentenes evne til skriftlig framstilling og til å bruke kunnskapene sine i selvstendig arbeid med faglige og/eller fagdidaktiske problemstillinger. Det gis én karakter i faget. Den endelige karakteren fastsettes på grunnlag av: En individuell skriftlig prøve 1. studieår med utgangspunkt i gjennomgått fagstoff. Varighet: 8 timer. Målform: bokmål. Tillatte hjelpemidler: ordliste og gjeldende læreplan for grunnskolen. En individuell skriftlig prøve 2. studieår med utgangspunkt i hele norskpensumet. Varighet: 5-7 dager. Omfang: inntil 10 maskinskrevne sider inkl. forside og litteraturliste. Målform: nynorsk. Hver av prøvene teller 50 prosent av den endelige karakteren. Ved stryk på en av de to prøvene må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Kandidaten får sluttkarakter i faget når alle deler av vurderingsgrunnlaget er vurdert til bestått. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensumlitteratur Det vises til egen pensumliste i faget. Pensumlista vil foreligge ved studiestart. 18

19 EMNEPLAN I NATURFAG 1 for banetrinnet, allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Natural sciences Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 01. juni 2005 Justert ved dekan 20. juni Innledning Naturfag 1 skal gi et faglig og didaktisk grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen. Innholdet er særlig rettet mot undervisning på barnetrinnet. Sammen med Naturfag 2 vil studiet gi et godt grunnlag for å undervise naturfag i hele grunnskolen. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Studiet tar sikte på at studentene skal Tilegne seg faglige kunnskaper innenfor naturvitenskap som grunnlag for å arbeide med naturfag i grunnskolen. Studiet legger særlig vekt på nordnorske og arktiske forhold. Beherske naturvitenskapelige arbeidsmåter og metoder for å kunne gjøre undersøkelser i felt og laboratorium. Tilegne seg kunnskaper om barn og ungdoms forståelse av og holdninger til naturfag som grunnlag for å drive god undervisning rettet mot begge kjønn. Kunne tilpasse lærestoff, arbeidsmåter og organisasjonsformer slik at naturfaget blir et opplevelsesfag for alle elever også elever med spesielle forutsetninger. Utvikle økt respekt for og tilhørighet med liv, natur og nærmiljø og økt medansvar for å ta vare på naturressursene. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Målgruppen for studiet er studenter som er - eller vil bli - lærere i grunnskolen. Studiet kan tas som en del av den fireårige lærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold Studiet inneholder 5 hovedemner: 1. Didaktikk 2. Biologi 3. Kjemi 4. Fysikk 5. Geofag Didaktikk Didaktiske problemstillinger tas opp både som eget emne og sammen med det faglige innholdet i hovedemnene. Under arbeidet med fagemnene vektlegges en praktisk tilnærming til fagstoffet med observasjoner, undersøkelser og forsøk. Naturfag som vitenskapsfag og skolefag. Kunnskapsbegrepet og læring i naturfag. Naturfagundervisning basert på opplevelser og aktiviteter. 19

20 Læremidler i naturfag og læremiddelanalyse. Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i naturfag. Sikkerhet, lover og forskrifter i forbindelse med naturfagundervisning. Etiske problemstillinger knyttet naturfag, spesielt til helsespørsmål og naturforvaltning. Biologi Menneskekroppens bygning og funksjon; sanseorganer, fordøyelse, skjelett, ledd og muskler, menneskets utvikling fra befruktning til voksen, pubertet, hvordan sykdommer oppstår, indre og ytre forsvar mot sykdommer og helsemessige effekter av kosthold og rusmidler. Mangfold i naturen; kunnskap om et utvalg av sentrale planter og dyr i Nord-Norge, økologi, livssyklus og tradisjonell bruk. Kunnskap om utvalgte biotoper og økosystemer (nærmiljø, ferskvann, skog), fenologi (årstidsendringer), biotiske og abiotiske faktorer. Praktiske aktiviteter i felt og på laboratorium: planlegging og organisering av aktiviteter, innsamlingsteknikker, artsbestemmelse, prepareringsteknikker og presentasjoner av resultater. Kjemi Kjemiske begreper og forståelsen av disse; for eksempel grunnstoff, molekyl, ion, isotop, kjemisk forbindelse. Kunnskap om det periodiske system, kjemiske reaksjoner, kjemiske bindinger Næringsmidler og organisk kjemi. Forklare sentrale egenskaper ved gasser, væsker og fast stoff ved hjelp partikkelmodellen Kjemi i hverdagen. Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid. Fysikk Enkel innføring i sammenhengen mellom krefter og bevegelse. Underliggende prinsipper for tekniske konstruksjoner som f. eks. likevekt og tyngdepunkt. Planlegging og utførelse av tekniske konstruksjoner. Egenskaper hos væsker og gasser, spesielt vann og luft. Værobservasjoner. Svingninger og bølger. Lys og lyd. Enkel magnetisme. Nordlys som fysisk fenomen. Nordlys i kulturell sammenheng, bla. i samisk tradisjon. Stjernehimmelen. Solsystemet. Planetbevegelse Stjernehimmelen i kulturell sammenheng, bla. i samisk tradisjon Simulering på datamaskin som verktøy i fysikk og astronomi. Geofag Jordklodens dannelse og prosesser i jordskorpa. Vanlige mineraler og bergarter. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 Generelt Studiet består av teoretisk og praktisk undervisning i klasserommet samt feltarbeid. Undervisningsformene vil være varierte med veksling mellom lærerstyrte aktiviteter og mer åpne problemstillinger. Studentene vil arbeide med teori og med praktiske oppgaver som observasjon i felt, innsamling, undersøkelser og eksperimenter i laboratoriet. 20

21 Det blir lagt stor vekt på bearbeiding og presentasjon av data fra praktiske øvelser, og her vil regneark være et sentralt hjelpemiddel. Presentasjonen av resultatene gis gjerne i form av klare og ryddige tabeller og grafiske framstillinger. Ofte vil presentasjonen ha form av en rapport som i hovedsak skal følge Standardkrav til skriftlige fagtekster gitt ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. IKT vil også bli brukt i kommunikasjonen mellom studenter og lærere, i arbeid med spesielle dataprogram knyttet til enkelte tema i undervisningen og i arbeid med innhenting av informasjon via internett. Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning. Både praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, kan ikke være ikke bestått for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 4.3 Årsoppgave Årsoppgaven består i at studenten velger et faglig tema fra årsplanen og ut fra dette utarbeider og gjennomfører et undervisningsopplegg som dekker temaet (eventuelt deler av dette) for medstudentene. Arbeidet med oppgaven må skje i nært samarbeid med faglærer. Frister for valg av tema, veiledning etc. gis i årsplanen. Oppgaven skal resultere i 3 delprodukter: Gjennomføring av undervisningsopplegget for medstudentene. Dokumentasjon som inneholder en skriftlig framstilling av undervisningsopplegget med nødvendig bakgrunnsstoff/referanser og didaktiske refleksjoner. Oppgavedisposisjonen må være levert inn for godkjenning og veiledning seinest 5 uker før undervisningsopplegget skal gjennomføres, og innen 1. desember. Årsoppgaven vil normalt være individuell. Frist for innlevering av den skriftlige delen er 1 uke før undervisningsopplegget skal gjennomføres. Årsoppgaven inngår som en del av vurderingen i studiet. Årsoppgaven vurderes etter en gradert karakterskala slik som beskrevet under pkt Vurdering 5.1 Obligatoriske elementer Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen: Feltkurs med tilhørende rapport. Feltkurset er av ca en ukers varighet ved semesterstart. Praktiske øvinger med rapporter Årsoppgave, godkjent oppgavedisposisjon og obligatorisk veiledning (se punkt 4.3) Rapporter fra feltkurs og praktiske øvinger vurderes til godkjent/ikke godkjent. Rapportene skal leveres til angitte frister. Årsplan/semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. Ved fravær fra obligatoriske feltkurs/ekskursjon som ikke kan gjennomføres på egen hånd, vil det bli gitt alternative oppgaver. 21

22 5.2 Eksamen Endelig vurdering er todelt: Årsoppgaven, skriftlig produkt og undervisningsopplegg (se pkt. 4.3) En individuell skriftlig eksamen av fire timers varighet. Den endelige karakteren fremkommer ved en vekting hvor årsoppgaven utgjør 50 % og skriftlig eksamen 50 %. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier for lærerutdanning er kunngjort på hjemmesidene til HiTø. Ved deleksamener benyttes omregningsskala som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste fås ved studiestart. 22

23 EMNEPLAN FOR RELIGION, LIVSSYN OG ETIKK 1 20 studiepoeng Engelsk navn: Religion and ethical education Vedtatt av Avdelingsstyret Innledning Sammen med Rammeplanen 2003 utgjør denne Emnplanen det forpliktende grunnlaget for studenter og faglig tilsatte. Videre er denne emneplanen tilpasset den nye læreplanen i RLE for grunnskolen. Studiet i RLE er en obligatorisk del av 2. studieår, og strekker seg over 2 semestrene. 2. Mål Studenter i RLE skal tilegne seg kunnskap om ulike religioner og livssyn, og bidra til økt respekt, dialog og fredelig sameksistens i et flerkulturelt samfunn. Studentene skal også settes i stand til selvstendig innhenting og kritisk bearbeidelse av RLEfaglig informasjon gjennom blant annet arbeid med primærkilder og feltarbeid i religiøse lokalmiljø. Rammeplanene definerer målområdene i RLE som: - Faglig og didaktisk kunnskap innenfor emnene religioner og livssyn, og etikk og filosofi - Å være lærer i RLE - Samhandling og refleksjon Arbeidet med målområdene skal sikre et vekselsspill mellom teoretisk kunnskap, didaktisk refleksjon og praksis. 3. Innhold Følgende emner er sentrale i studiet: Kristen tro og livstolkning, herunder konfesjonskunnskap og læstadianisme Kristendommens historie Bibelens tilblivelse, innhold og funksjon som kultur- og troskilde Jødedom Islam Buddhisme Hinduisme Etikk og filosofi Nyere religioner og livssyn Samisk religion Religions- og livssynsdidaktikk Den estetiske dimensjonen, IKT og fokus på det lokale/regionale vil være naturlige elementer i studiet. 23

24 4. Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformene i faget vil veksle mellom forelesninger, seminargrupper, gruppearbeid, veiledning og selvstudium. Forelesninger har til hensikt å gi oversiktskunnskaper i de forskjellige emnene og på den måten belyse og supplere pensum med henblikk på å oppnå målene som er nevnt i Rammeplan og Fagplan. Seminargruppene vil bestå av omkring 30 studenter og ha som funksjon å gjennom samtale, diskusjon, gruppeframlegg og lignende, følge opp og bearbeide emner tatt opp i storforelesningene og knytte dette fagstoffet til praksis i grunnskolen. Veiledning er viktig for at studentene skal bli faglig stimulert og vurdert som enkeltindivider. Dette kan skje digitalt dersom studenten har særlige grunner for det. Studenter må selv ta initiativ til denne veiledningen. Da forelesning og gruppearbeid kun kan dekke deler av fagets innhold, blir selvstudium en forutsetning for å gjennomføre studiet. Denne arbeidsformen er også viktig for at den enkelte student skal utvikle evne til å lære seg nytt stoff på egenhånd og dermed ta ansvar for egen læring. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Studentene må ha godkjent følgende obligatoriske elementer for å kunne gå opp til eksamen i RLE 1: - En skriftlig individuell oppgave - En gruppeoppgave - Deltakelse og evt. skriftlige innleveringer knyttet til tverrfaglig seminarer, se fagplan for allmennlærerutdanning. Kriterier for vurderinger av de ulike elementene blir gitt av faglærer. Faglærer kan i spesielle tilfeller gi anledning til å kompensere fravær fra obligatoriske arbeider med avtalt skriftlig eller muntlig dokumentasjon. 5.2 Eksamen Den avsluttende vurderingen består i en 6 timers skoleeksamen. Ved bedømmelse av eksamen benyttes graderte karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Utsatt eksamen arrangeres for studenter med gyldig forfall på ordinær eksamen. Det tilbys kontinueringseksamen ved karakteren F. Kontinuasjons- og utsatt eksamen tilbys påfølgende semester. 5. Pensumlitteratur Pensum består av ca sider. Pensumliste fås ved henvendelse til ekspedisjonen ved lærerutdanninga. 24

25 Emneplan for Grunnleggende lese- skrive og matematikkopplæring, 10 sp Engelsk navn: Basic literacy and Mathematic Vedtatt av dekan på fullmakt Planen bygger på rammeplan av 3. april Innledning Studieenheten har et omfang på 10 studiepoeng, og bygger på studiene i de obligatoriske fagene matematikk, norsk og pedagogikk i allmennlærerutdanningen. 2. Mål, målgruppe og opptakskrav Studieenheten skal styrke studentenes faglige og didaktiske grunnlag for å gjennomføre grunnleggende lese- og skrive- og matematikkopplæring på småskoletrinnet. 2.1 Mål Målområdene er gitt i Rammeplanen for grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Hovedområdene der er; begreper og ordforråd lesing, skriving og matematikk på tvers av fag organisering og samarbeid. De fem kompetanseområdene ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring er obligatorisk for studenter i allmennlærerutdanningen og er lagt til vårsemesteret andre studieår. 2.3 Opptakskrav Opptakskravet er som ved opptak til allmennlærerutdanningen; generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, minimum 35 skolepoeng og gjennomsnittskarakter 3 i norsk og 3 i matematikk. 3. Innhold Tema 1: Fokus på utvikling av begreper Innholdet i tema 1 er et eksempel på praktisk bruk av teoretiske kunnskap i den grunnleggende opplæringen. Det forutsettes at studentene kjenner teoretikere som Vygotsky, Piaget og Bruner fra fagene norsk, matematikk og pedagogikk. Studenten skal kunne utforme et undervisningsopplegg i begrepslæring som inkluderer mål for opplæringen, innhold, arbeidsmetoder og evaluering. Studentene må kunne begrunne dette i teoretisk tenkning. Innholdet skal være så konkret at studentene kan bruke det i gruppeoppgavene i tema 2 og 3. Tema 2: Fokus på fagene Studentenes læringsmål i begynnende matematikkopplæring Studenten skal: Bli i stand til å planlegge og gjennomføre undervisning i matematikk med fokus på begrepslæring og forståelse. 25

26 Vurdere ulike arbeidsmåter og kunne bruke disse med en planlagt variasjon for å hjelpe elever til å forstå matematikk og trene opp ferdigheter i matematikk. Innhold i begynnende matematikkopplæring består av å utforme en plan for innholdet i matematikkundervisningen på småskoletrinnet. Deretter analysere en del av planen i forhold til relevant teori. På denne måten skal en få fram en balanse mellom ulike uttrykksformer som ferdighetstrening, begrepstrening og språklig forståelse og presisering. I tillegg skal studenten lage konkrete undervisningsopplegg som viser balansen i arbeidsmåtene. Minst ett av oppleggene skal være knyttet til et dataprogram. Studentenes læringsmål i begynnende lese- og skriveopplæring: Studentene skal bli så fortrolig med å analysere, vurdere og ta i bruk ulike typer kartleggingsmateriell slik at de kan dra nytte av denne kunnskapen når de skal planlegge systematiske og varierte opplæringsmåter i lese- og skriveopplæring. I tillegg bli bevisst på hva slags lek som fremmer læring innenfor målområdet Innhold i begynnende lese- og skriveopplæring består av: Å kartlegge og vurdere elevenes lese- og skriveferdigheter, kunne gjøre rede for den leseteoretiske forståelsen som ligger til grunn for utarbeidingen av kartleggingsmateriellet. Å kunne et repertoar av leker og aktiviteter, og kunne begrunne utvalget i relevant teori. Å utarbeide et opplegg i lese- og skriveopplæring der behovet for systematikk, variasjon og tilpasninger er ivaretatt. Tema 3: Fokus på tilpasset opplæring Studentens læringsmål Studenten skal kunne: Gjøre bruk av metoder for løpende observasjon av elevenes faglige utvikling. Differensiere undervisningen ut fra pedagogiske og organisatoriske vurderinger. Vurdere lærerens rolle som samarbeidspartner i foreldresamarbeidet Innhold med fokus på å: Identifisere kritiske moment som kan skape barrierer i utviklingen innenfor lesing, skriving og matematikk. Gjøre bruk av arbeidsformer som fremmer elevenes selvstendighet. Gjøre bruk av strategier som fremmer elevenes innsikt i egen læringsprosess. Identifisere områder for samarbeid, måter å samarbeide på og tilbakemeldingsrutiner sammen med foreldrene om lese-, skrive- og matematikkopplæringen. Tema 4: Flerspråklighet Studentenes læringsmål Studentene skal: Kjenne til de spesielle utfordringene som er knyttet til skolestart for flerspråklige elever og kunne ta hensyn til dette i begynneropplæring. Gjøre rede for kritiske områder for elever som får opplæring på sitt andrespråk (minoritetsspråklige barn, samiskspråklige barn og barn med tegnspråk som førstespråk). 26

27 Innhold som studentene skal kjenne til er: Elevenes rettigheter til undervisning i morsmål, norsk som andrespråk og tospråklig fagopplæring for samisktalende barn og elever fra språklig minoriteter. Kunne ha en kvalifisert mening om hvilket språk begynneropplæring i lesing og skriving bør skje på. Forstå betydningen av et kognitivt/akademisk språk for skolefaglig utvikling. Analysere og vurdere et læremiddel til bruk i andrespråksundervisningen. 4. Organiserings- og arbeidsmåter 4.1 Generelt Studieenheten er tverrfaglig. Hver seksjon har hovedansvar for ulike temaområder. Matematikk- og pedagogikkseksjonen har ansvar for tema 1, norsk- og matematikkseksjonen for tema 2, pedagogikkseksjonen for tema 3 og norskseksjonen for tema 4. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, seminarer, veiledning og skriftlige gruppeoppgaver. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres i henhold til egne planer for praksis ved Universitetet i Tromsø. Praksis, samt for- og etterarbeid knyttet til denne, må være godkjent for at studenter kan fremstille seg til avsluttende eksamen. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være fullført og godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen: Utarbeidelse av en plan for hvordan en kan undervise i matematikk på et avgrenset område. Planen skal gjennomføres i praksisperioden. Utarbeidelse av en kartleggingsoppgave i lese- og skriveopplæring. Planen skal gjennomføres i praksisperioden. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen En skriftlig individuell eksamen med et omfagn på 3 timer. Studentene må være forberedt på eksaminasjon fra hele pensum. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Det vil bli gitt tilbud om kontinueringseksamen ved karakteren F. 6. Pensum Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 27

28 Plan for praksis i allmennlærerutdanninga Vedtatt av avdelingsstyret 2.juni 2004, endringer godkjent av dekan 6.august 2007 INNHOLD: Innledning Mål for praksisdelen av studiet Mål og innhold for de enkelte studieårene 1. studieår 2. studieår 3. studieår Organisering og arbeidsformer Praksisperiodene Forarbeid til praksisperiodene Gjennomføring av praksis Retningslinjer for praksismøte / praksisbesøk ved praksisskolen Fravær Permisjoner Dokumentasjon/ praksismappe Vurdering Egenvurdering og veiledende vurdering Vurderingskriterier for bestått/ ikke bestått Prosedyre ved ikke bestått praksis Klage Ny praksis Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden Avsluttende vurdering av praksis Skikkethetsvurdering 28

29 Innledning Praksisplanen må sees i sammenheng med praksisdelen av Rammeplan for allmennlærerutdanninga og de enkelte fagplanene som inngår i utdanninga. Praksisopplæringa, i likhet med fagstudiene, bygger på de fem kompetanseområdene Rammeplanen angir som grunnleggende i læreryrket; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, endrings- og utviklingskompetanse og yrkesetisk kompetanse. Studentene, faglærerne og praksisskolene har sammen ansvar for planlegging, gjennomføring og bearbeiding av praksiserfaringene. Mål for praksisdelen av studiet Praksisdelen av studiet har som mål at studentene skal utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. Gjennom praksisopplæringa skal studentene få en innføring i læreryrket og gis muligheter til å utvikle egen yrkeskompetanse i tråd med de fem kompetanseområdene: - faglig kompetanse: kjenne innhold, teorier og metoder i de enkelte basisfagene, ha kunnskaper om barn, barndom og pedagogisk arbeid og kunnskaper om teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fag - didaktisk kompetanse: kunne analysere læreplaner og reflektere over innhold og arbeidsmåter og legge til rette lærings og utviklingsprosesser for alle elever - sosial kompetanse: kunne observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter, kunne samarbeide med elever, kolleger og foreldre/foresatte og kunne være ledere i et lærende fellesskap - endrings- og utviklingskompetanse: kunne vurdere egen og skolens virksomhet, være med på å prege utviklingen i yrket, delta i lokalt utviklingsarbeid og styrke egen kompetanse - yrkesetisk kompetanse: ha innsikt i egne holdninger og de etiske utfordringene i yrket og kunne vurdere læringssituasjonene i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på Disse kompetanseområdene regnes som mål for all praksisopplæring. De danner også grunnlag for de spesifiserte mål som gjelder for hvert enkelt studieår. Målene for de enkelte studieår vil derfor også være identiske med de krav som stilles til studenten for å få bestått praksis. (Se eget pkt. om Vurdering i denne planen.) 29

30 Mål og innhold for de enkelte studieårene 1. studieår I første praksisperiode blir det lagt vekt på at studentene tilegner seg et reflektert forhold til opplæring og oppdragelse i tillegg til grunnleggende didaktiske ferdigheter. Studentene skal - kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter, inkludert bruk av læremidler - kunne planlegge, lede og vurdere pedagogisk arbeid i tråd med gjeldende læreplaner - ha kunnskap om skolens mål og grunnleggende verdier for opplæring og oppdragelse - ha kjennskap til og kunne bruke ulike arbeids- og vurderingsformer tilpasset ulike opplæringssituasjoner - vise kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter i forhold til elever, foreldre, medstudenter, øvingslærer og andre voksne i skolen - vise evne til å reflektere, både i forhold til eget og medstudenters arbeid - kunne ta til seg og nyttiggjøre seg veiledning - vise forståelse og respekt for taushetsplikten Den første uka i praksisperioden bør studentene få anledning til observasjon, og til det å erfare den sosiale forskjellen det ligger i det å være lærer sammenlignet med å være student. Studentene og øvingslærer kan i fellesskap bli enige om eventuelt å bruke mindre tid til observasjon. Etter hvert skal studentene selv få erfaring med å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisningsopplegg i elevgrupper av forskjellig størrelse. 2. studieår Andre studieår forventes det at studentene videreutvikler læring og erfaring fra 1. studieårs praksis. Dette innebærer at studentene i tillegg til de krav som stilles 1. studieår skal - kunne tilrettelegge lærestoff og arbeidsmåter i forhold til enkeltelevers bakgrunn, forutsetninger og utviklingsmuligheter - vise oppfinnsomhet og kreativitet i undervisninga og kunne veilede elever gjennom en aktiv tilnærming til lærestoffet, bearbeiding og problemløsning - kunne tilrettelegge tverrfaglig temaorganisert undervisning og prosjektarbeid - vise interesse og engasjement i lærerarbeidet og kunne legge opp undervisning som stimulerer og setter i gang læring - være en klar og tydelig leder for elevene, og vise lærerautoritet i situasjoner som krever pedagogisk skjønn - kunne analysere og løse konflikter - kunne skape gode omsorgs- og læringssituasjoner for enkeltelever og grupper av elever - ha kjennskap til skolen som organisasjon I praksis andre studieår skal studentene i løpet av få dager kunne overta ansvaret for planlegging og gjennomføring av undervisningen. En helhetlig og tverrfaglig tenkning rundt dette arbeidet skal vektlegges. Likeledes skal en finne måter å gjennomføre en differensiert undervisning og tilpasset opplæring på. 30

31 3.studieår I 3.studieår blir studentene utfordret på alle fem kompetanseområdene, hovedvekten vil imidlertid ligge på faglig kompetanse sammen med endrings- og utviklingskompetanse. I tillegg til de krav som stilles i 1. og 2. studieår skal studentene - vise kunnskaper i forhold til mål og virkemidler knyttet til fag - kunne se fagene i forhold til yrkes og samfunnsliv - ha kompetanse og vilje til å mestre endring og fornyelse av lærerrollen og medvirke til faglig og pedagogisk utviklingsarbeid - være bevisst på hvordan institusjonelle rammefaktorer virker inn på lærerens planlegging og elevenes læring og utvikling - vise evne og vilje til aktiv deltakelse i aktuelle pedagogiske debatter i kollegiet/ praksisgruppa Studentene skal i tredje studieår så snart som mulig overta ansvaret for planlegging og undervisning. Selvstendighet og evne til å vurdere praksiserfaringer i et didaktisk og yrkesetisk perspektiv vektlegges. Organisering og arbeidsformer Praksisopplæringen er en obligatorisk del av utdanningen, og omfatter 18 uker veiledet praksis de tre første studieårene. Gjennomføringen av praksis skjer ved grunnskoler som høgskolen har en samarbeidsavtale med. Rektor/inspektør ved praksisskolen er ansvarlig for organiseringen av øvingsopplæringen, mens øvingslærer har ansvaret for selve gjennomføringen. I tredje studieår kan studentene (for Alu-real vil dette gjelde 2. studieår) ha en to ukers selvvalgt praksis ved andre pedagogiske institusjoner som for eksempel barnehage, skolefritidsordning, musikk- og kulturskole, videregående opplæring eller voksenopplæring. Denne delen av praksis legges til de to siste ukene av den obligatoriske praksisperioden dette studieåret, og det forutsettes at studenten har gjennomført grunnskolepraksisen på en tilfredsstillende måte. Også denne praksisen skal være veiledet. I fjerde studieår skal studentene ha en to ukers obligatorisk praksisperiode, og praksis her kan organiseres litt ulikt for de forskjellige studiefagene. Skoleovertakelse og utprøving av faglige og tverrfaglige prosjekter kan være aktuelle organiseringsformer dette studieåret. Praksisperiodene 1.studieår: Praksisen legges fortrinnsvis på 4. 7.trinn i grunnskolen, og utgjør til sammen 6 uker. 2. studieår: Praksisen dette studieåret er en allmennpraksis med realfagsprofil. Praksisen legges fortrinnsvis på ungdomstrinnet. Samlet praksis skal utgjøre 6 uker. 3. studieår: Praksisen legges fortrinnsvis på 1. 3.trinn i grunnskolen. Hvis praksis likevel gjennomføres på 4. 7.trinn, må deler av praksis legges til 1. 3.trinn i forbindelse med oppgaver innenfor GLSM faget. Samlet praksis skal utgjøre 6 uker. For studenter som velger utenlandspraksis vil den kunne gjennomføres dette studieåret ved at en slik praksis legges til 5 uker i høsthalvåret. Disse studentene vil i tilegg til disse 5 ukene også ha 3 uker praksis på våren. 4 års praksis vil falle bort for disse studentene. 31

32 4. studieår: Samlet praksis skal utgjøre 2 uker. Dersom skoleovertakelse gjennomføres, utgjør planlegging en uke og selve skoleovertakelsen en uke. Forarbeid til praksisperiodene Minst to uker før hver praksisperiode arrangeres det på høgskolen et formøte for studenter, faglærere og øvingslærere. Målsettingen med et slikt møte er å knytte fag og praksisfelt nærmere sammen, samt å begynne planleggingen for det som skal skje i praksisperioden. Praksiskonsulent og studieleder er ansvarlig for innkalling og organisering av formøtet. Ved samlingsbasert utdanning vil informasjon om praksis gis til studentene på samling eller via Fronter i forkant av praksis. Øvingslærere vil få tilsendt nødvendig informasjon. Gjennomføring av praksis Øvingslærer skal i praksisperioden til vanlig gi studentene 20 timers øvingsopplæring i uken i gjennomsnitt. Studentene skal ha 1 veiledningstime per 2 undervisningstimer. Ellers skal studentene delta i de oppgavene som øvingslærer har i grunnskolen. I veiledningstimene deltar samtlige studenter i praksisgruppa, mens det er opp til øvingslærer å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig at hele gruppa deltar samtidig i undervisningen. Dette avhenger av organisering og fysiske rammebetingelser. I forkant av undervisningen leverer studenten et veiledningsdokument til øvingslæreren, og dette dokumentet danner grunnlaget for den veiledningen som blir gitt. Dersom det ikke foreligger en særskilt praksisorganisering, skal hver praksisgruppe i løpet av praksisperioden minimum ha et praksismøte på praksisskolen med en av faglærerne. Retningslinjer for praksismøte /praksisbesøk ved praksisskolen - faglærer skal i god tid avtale tid for praksismøte med studentgruppe og øvingslærer - rektor bør (via øvingslærer) være kjent med at faglærer fra høgskolen kommer på praksisbesøk - senest dagen før et praksisbesøk skal praksisgruppa ha levert veiledningsdokument (situasjon, mål, lærestoff, læreprosess og vurdering) til faglærer - faglærer er til stede i minimum 1-2 skoletimer der studenter har ansvar for undervisningen - faglærer deltar i veiledning etter gjennomført undervisning sammen med studentgruppe og øvingslærer Fravær: Egenmelding kan brukes for inntil tre kalenderdager regnet fra første hele fraværsdag. Ved sykdom utover tre dager skal det fremlegges sykemelding fra lege. Denne leveres øvingslærer innen 48 timer fra første sykemeldingsdag, og følger siden vurderingsrapporten til praksisadministrasjonen. Samlet fravær for hele praksisperioden kan ikke overstige 10 %, og dette er uavhengig av årsakene til fraværet. Ved dokumentert fravær over 10 % må en ta igjen den delen av praksis som overstiger denne prosenten. Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen. 32

33 Dersom studenten blir sykemeldt over lengre tid, plikter studenten å gi praksiskonsulenten beskjed om friskmelding. På grunnlag av friskmeldingen vil det bli avtalt når studenten kan fullføre sin praksis (fortrinnsvis hos samme øvingslærer og ved samme praksisskole). Ved en eventuell alternativ praksis i tredje studieår, regnes fraværet atskilt for de to periodene. Permisjoner: Velferdspermisjoner inntil 2 dager kan innvilges på den enkelte praksisskole. Trenger studenten permisjon utover dette, må permisjonssøknad leveres praksisadministrasjonen i god tid i forveien. Det er viktig å merke seg at permisjoner vil bli regnet med under samlet fravær. Ved lengre permisjoner (utover 10 % av samlet praksis) vil påbegynt praksis regnes som et tellende forsøk. Dokumentasjon / praksismappe Praksisperioden skal dokumenteres i en individuell, skriftlig praksismappe. Praksismappen skal være en dokumentasjon på studentens egen læring i praksis, og skal inneholde følgende: - forventningslogg (1.studieår) - egne utviklingsmål for neste praksisperiode (2. og 3.studieår) - vurderingsrapport fra siste praksisperiode (2. og 3.studieår) Studenten har ansvaret for praksismappen, og at den blir lagt frem for øvingslærer ved oppstart på ny praksisperiode. Praksisevaluering: Studenten er forpliktet til å fylle ut og levere inn avdelingens vurderingsskjema av praksis innen avtalt tidsfrist. Ikke innlevert skjema medfører at praksis ikke kan godkjennes. Taushetsplikt: Studenten er underlagt lovbestemt taushetsplikt som gjelder for grunnskolen. Før hver praksisperiode er det rektor/inspektør ved praksisskolen sitt ansvar å påse at taushetserklæring blir undertegnet av studenten. I skriftlige arbeider hvor studentene bruker erfaringer fra praksisfeltet, kreves det person- og stedsanonymitet. Vurdering Egenvurdering og veiledende vurdering Midtveis og i siste uke av praksisperioden, leverer studenten en skriftlig egenvurdering til øvingslærer. Denne danner grunnlaget for individuelle samtaler mellom øvingslærer og student. Hvis en student i tredje studieår på grunn av alternativ praksis kun skal ha fire uker grunnskolepraksis, skal midtveisvurderingen gis etter to uker. Etter endt praksis får studentene en skriftlig vurderingsrapport. Dersom det ser ut til at studenten kan få vansker med å bestå praksis, skal også midtveisevalueringen være skriftlig. Denne sendes praksisadministrasjonen, som igjen innkaller til et møte mellom student, øvingslærer, faglærer, studieleder og praksiskonsulent (se Prosedyre ved ikke bestått praksis) Dersom en student i siste del av praksisperioden viser en svært negativ utvikling, kan studenten få ikke bestått i praksis, til tross for at det ikke foreligger en skriftlig midtveisvurdering. 33

34 Vurderingskriterier for bestått/ikke bestått Målene for hvert studieår danner grunnlaget for vurderingen, som gis ut fra følgende kriterier: Bestått Ikke bestått Har innenfor alle de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, endring- og utvikling, yrkesetisk) demonstrert et kunnskaps-/ferdighetsnivå som tilfredsstiller det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Har et kunnskaps-/ferdighetsnivå på minst ett av de 5 kompetanseområdene (faglig, didaktisk, sosial, endring- og utvikling, yrkesetisk), som ligger under det som kreves for å kunne praktisere som lærer. Prosedyre ved ikke bestått praksis Studenter som i løpet av praksisperioden opparbeider seg et udokumentert fravær på mer enn 10 % må avslutte praksisen. Praksisperioden vil i så tilfelle bli regnet som et tellende forsøk. Øvingslærer gir skriftlig beskjed til Avdeling for lærerutdanning. Ved mulighet for ikke bestått i praksis gjennomføres følgende: 1. Øvingslærer skriver midtveisvurdering, jf. retningslinjer for vurdering. 2. Praksiskonsulent i samarbeid med studieleder innkaller til møte der student, øvingslærer, studieleder, faglærer og praksiskonsulent deltar, for drøfting og avklaring av midtveisvurderinga. Også andre involverte parter kan innkalles til møtet. Praksiskonsulent har ansvar for å føre referat fra møtet. I referatet må det komme klart fram hva som må forbedres for at studenten skal få karakteren bestått. Ved ikke bestått i praksis må øvingslærer skrive en sluttvurderingsrapport, som på en avklarende og begrunnende måte redegjør for det vurderingsstandpunktet øvingslærer, i samråd med studieleder, er kommet fram til. Sluttvurderingsrapporten skal følge retningslinjer for vurdering. Sluttvurderingsrapporten må umiddelbart, og senest en uke etter praksis, sendes Avdeling for lærerutdanning. Studieleder har ansvar for videre oppfølging. Klage Ikke bestått praksis kan bare påklages med grunnlag i formelle feil. Klage over formelle feil rettes til Avdeling for lærerutdanning. Klagefristen er 3 uker fra studenten har mottatt praksisvurdering, eller er/burde vært kjent med det forhold som begrunner klagen. Høgskolestyrets klagenemnd er klageinstans, jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Der klagenemnda finner at det foreligger formelle feil som har hatt innvirkning på studentens prestasjon eller bedømmelse av denne, oppheves sensurvedtaket. Etter reglene i lov om universiteter og høgskoler 51, 2.ledd, må praksisperioden tas på ny ved en annen praksisskole. Avdeling for lærerutdanning avgjør om ny praksisperiode kan legges på et alternativt tidspunkt i årsplanen. 34

35 Ny praksis En student som har fått karakteren ikke bestått praksis, kan gjøre 1 ett nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Dersom studenten da ikke får bestått, må studenten slutte på utdanningen. Studenten skal gjøres skriftlig oppmerksom på dette før andre forsøk i praksis påbegynnes, jf. Forskrift om eksamener ved Høgskolen i Tromsø. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Studenter som har fått karakteren ikke bestått kan ikke fremstille seg til eventuelt avsluttende eksamen gjeldende studieår. Studieleder i samarbeid med praksiskonsulent innkaller studenten til møte der ny praksisperiode og det videre studieforløp avklares. Det skal føres referat fra møtet. Skriftlig avsluttende vurdering av praksisperioden For hver praksisperiode skal studentene vurderes etter karakteren bestått / ikke bestått. Studenten vurderes ut fra de mål som er satt for praksis i hvert studieår. For å få karakteren bestått, må studenten ha tilfredsstilt alle de krav som gjelder for studieåret, og som igjen representerer de fem kompetanseområdene. Øvingslærer fastsetter karakter. Vurderingsrapporten sendes til høgskolen innen en uke etter avsluttet praksis, og ved endt praksis skal studenten få en kopi av denne hos øvingslærer. Studenten må ha bestått praksis i studieåret for å kunne gå videre i praksisopplæringen. Hvis en student har fått karakteren ikke bestått i praksis, får studenten kun 1 ett nytt forsøk på å oppnå bestått karakter. Ny praksisperiode gjennomføres når ordinær praksis gjennomføres påfølgende studieår. Avsluttende vurdering av praksis Endelig praksiskarakter, etter skalaen bestått / ikke bestått, gis etter tredje studieår. Vurdering av praksis i fjerde studieår inngår i det enkelte fag, og er avhengig av hvilken organiseringsform som er valgt. Skikkethetsvurdering Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for læreryrket. Alle parter som har med praksisfeltet å gjøre har ansvar for å melde fra til høgskolens skikkethetsnemnd, hvis det foreligger tvil om studentens skikkethet for læreryrket. (se Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt ) 35

36 FAGVALG: EMNEPLAN FOR MATEMATIKK 2 for ungdomstrinnet, 30 studiepoeng English name: Mathematic 2 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den , endra i avdelingsstyret Innleiing I matematikk 2 får ein lære meir om funksjonar, statistikk og sannsynlighet. Ein del av studie går også på didaktikk knytt til ungdomstrinnet. Det er tilpassa lærarar som vil undervise på ungdomstrinnet. 2. Mål og opptakskrav 2.1 Mål Målet er å auke forståinga av fagområda funksjonslære, statistikk og sannsynlighet. I tillegg er det ein didaktisk del knytt til undervisning av funksjonar, sannsynlighet og statistikk på ungdomstrinnet. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Opptakskrav og målgruppe Målgruppe: Både vidareutdanning og 3-4 års studentar ved allmennlærarutdanninga Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald Delemne 1 : Kalkulus (Funksjonslære) Det vert lagt vekt på å vise korleis funksjonar inngår i løysinga av praktiske problem, derivasjon, integrasjon, grenseverdi, kontinuitet. Problemløysing, matematiske modellar og IKT vert også viktig. Delemne 2 : Statistikk, sannsynlighet og didaktikk Statistikk var i utgangspunktet læra om korleis ein stat kunne innhente opplysningar om fødslar, dødsfall og talet på innbyggjarar. Ein viktig del av dette var korleis ein skulle presentere desse opplysningane. No omfattar statistikk også metodar for korleis ein kan hente ut informasjon utan å telle alle. I den samanheng vert sannsynlighetsrekning sentralt. I fagdidaktikken vil teori knytt til forståing og undervisning i funksjonslære, statistikk og sannsynlighet stå sentralt. 4. Organisering og arbeidsformer 4.1 organisering Studietilbodet er samlingsbasert over eit heilt studieår med mellom 7-9 samlingar. Delemne 1 vert undervist første semester med avsluttande eksamen. Delemne 2 vert undervist i andre semester med avsluttande eksamen. Undervisninga vil veksle mellom forelesning, arbeid med oppgåver og presentasjonar frå studentane. 4.2 Praksis 36

37 Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være bestått for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgjande obligatoriske arbeidskrav må være fullført og godkjent før man kan framstille seg eksamen. Ei innlevering i deleemne 1, og to innleveringar i delemne 2 er obligatoriske. Innleveringa i delemne 1 leverast individuelt, medan den eine av dei to innleveringane i delemne 2 leverast individuelt, og den andre leverast gruppevis. 5.2 Eksamen Eksamen består av to delar : Skriftleg individuell eksamen på 6 timar i delemne 1, eksamen i desember/ januar. Munnleg individuell eksamen i delemne 2, eksamen i mai/juni. Munnleg eksamen tel 50 % og skriftleg eksamen tel 50%. Under både munnleg og skriftleg eksamen er alle trykte og skrive hjelpemiddel tillete. Dersom studenten ikkje består ein av delane er det tilstrekkelig å ta den delen på nytt. Karakter i faget får ein først når begge delane er bestått. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i Forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste foreligger ved studiestart. 37

38 EMNEPLAN FOR MATEMATIKK 3, 30 studiepoeng English name: Mathematic 3 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Vedtatt i avdelingsstyret , endra i avdelingsstyret Innleiing I matematikk 3 får ein lære meir om geometri, algebra og tallære. Ein del av studie går også på didaktikk knytt til ungdomstrinnet. Det er tilpassa lærarar som vil undervise på ungdomstrinnet. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Målet er å auke forståinga av fagområda tal, geometri med vektorrekning og matriser og algebra. I tillegg er det ein didaktisk del knytt til undervisning av tal, algebra og geometri på ungdomstrinnet. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Opptakskrav og målgruppe Målgruppe: Både vidareutdanning og 3-4 års studentar ved allmennlærarutdanninga. Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald Delemne 1 : Geometri med vektorrekning og matriser Det blir det fokusert på problemløysing. Det er naturleg å ta utgangspunkt i den historiske utviklinga i deler av emnet. Studentane skal også bruke verktøyprogrammet Cabri i dette emnet. For dei fleste vil mykje være nytt så ein vesentleg del av dette delemnet går på utvikling av eigen forståing og mindre på didaktikk. Delemne 2 : Talteori og didaktikk I talteorien vil den historiske utviklinga være eit naturleg utgangspunkt. Viktige emne vil være kvadratsetningane, figurtal, følger og rekker, primtal og delelighet. I didaktikken vil teori knytt til undervisning og forståing av emna tal, algebra og geometri stå sentralt. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt Studietilbodet er samlingsbasert over eit heilt studieår med mellom 7-9 samlingar. Delemne 1 vert undervist første semester med avsluttande eksamen. Delemne 2 vert undervist i andre semester med avsluttande eksamen. Undervisninga vil veksle mellom forelesning, arbeid med oppgåver og presentasjonar frå studentane. 4.2 Praksis 38

39 Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være bestått for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav Følgjande obligatoriske arbeidskrav må være fullført og godkjent før man kan framstille seg eksamen. Ei innlevering i deleemne 1, og to innleveringar i delemne 2 er obligatoriske. Innleveringa i delemne 1 leverast individuelt, medan den eine av dei to innleveringane i delemne 2 leverast individuelt, og den andre leverast gruppevis. 5.2 Eksamen Eksamen består av to delar: Munnleg gruppeeksamen med individuell vurdering i delemne 1, eksamen desember/januar. Skriftlig eksamen på 6 timar i delemne 2, eksamen i mai/juni. Munnleg eksamen tel 50% og skriftleg eksamen tel 50%. Under både munnlegg og skriftleg eksamen er alle trykte og skrive hjelpemiddel tillete. Dersom studenten ikkje består ein av delane er det tilstrekkelig å ta den delen på nytt. Karakter i faget får ein først når begge delane er bestått. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i Forskrift om studier og eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste foreligger ved studiestart. 39

40 EMNEPLAN FOR MATEMATIKKDIDAKTIKK FOR BARNE- OG MELLOMTRINNET, 15 studiepoeng English name: Mathematicdidactic, Primary School Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innleiing Studietilbodet i Matematikkdidaktikk for barne- og mellomtrinnet er samlingsbasert. Matematikkdidaktikk for barne- og mellomtrinnet er eit emne som tek grundig for seg den første innlæringa i matematikk, særleg med fokus på tal, talrekning og geometri. Grunnlaget for faget er det same som dei nye læreplanane og nasjonale prøver bygger på. Det vert særleg lagt vekt på undervisning med forståing og bevisst variasjon. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Målet er å vidareutvikle kompetansen i undervisning i matematikk slik at undervisninga er meir fokusert på det som er sentralt i faget og slik at ein klarer å variere undervisninga på ein bevisst måte. De fem kompetanseområdane (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse)inngår i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er lærarar som undervisar i barne og mellomtrinnet. For allmennlærarstudentar kan dette studietilbodet tas som fagval såframt man tar Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet samtidig. Opptakskrav: Generell studiekompetanse eller tilsvarande realkompetanse. 3. Innhald For å fungere godt som matematikklærar er det i følge rapporten Kompetencer og matematiklæring (Mogens Niss m.fl.) ein føresetnad at ein har kompetanse til å gjennomføre fokusert og bevisst variert undervisning, der ein framhever dei bærande ideane i eit emne tilpassa målgruppa (Undervisningskompetanse) analysere, vurdere og iverksette læreplanar (Læreplankompetanse) sjå matematikken i praktiske samanhengar slik at ein kan samarbeide med andre fag i prosjekt og samtidig få matematikkfagleg utbytte (Samarbeidskompetanse) observere og fortolke læring og utvikling (Elevutviklingskompetanse) bruke ulike vurderingsformer undervegs og til slutt, samt kommunisere dette til eleven for å hjelpe utviklinga vidare (Evalueringskompetanse) sette seg inn i ny didaktisk forsking og bruke denne til å gjennomføre eigne undervisningsforsøk og vurdere resultata av desse (Sjølvutviklingskompetanse) Som grunnlag for alt dette ligg læraren sin eigen matematikk-kompetanse. Studiet vil fokusere på undervisningskompetanse, læreplankompetanse og samarbeidskompetanse 40

41 Særleg vil undervisningskompetansen blir vektlagt. Innanfor undervisningskompetansen skal ein vise evne til bevisst språkbruk og kjennskap til språket sin betydning i matematikkundervisninga og ein skal vise evne til å kunne legge opp undervisninga tilpassa ulike uttrykksformer. Ein skal også kunne legge opp til ein strukturert mangfoldighet. Med dette er meint at ein skal kunne gjere bruk av ein mangfoldighet av aktivitetar (aktivitet, ferdighetstrening, fokus på forståing, utforsking etc) samtidig som det kjem i ein gjennomtenkt rekkefølge både den enkelte dag, i det enkelte emne og med hensyn til heile matematikken sitt mål. 4. Arbeidsformer 4.1 Generelt Ny teori vert introdusert på forelesningar. Elles baserer arbeidsformene seg på arbeid i små grupper, og for kvar kompetanse arbeider ein med oppgåver. I løpet av kurset skal ein ha vore gjennom følgjande arbeid i grupper : 1. Undervisning i praksis med fokus på henholdsvis ferdighetstrening, utforskande matematikk, aktiv matematikk og matematikk med fokus på forståing (Undervisningskompetanse) 2. Analyse av læreplanen (Læreplankompetanse) 3. Vurdering av matematikklæringa i eit prosjekt som er gjennomført på ein skule (enten ved observasjon eller ved intervju etterpå) (Samarbeidskompetanse) Det skal lagast rapportar som dekker punkta over, og desse rapportane utgjer ei arbeidsmappe. 4.2 Praksis Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være bestått for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav For å få gå opp til eksamen må arbeidsmappa med 3 rapportar være godkjent, se punkt 4.1. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhald og omfang av de obligatoriske delane av studiet. 5.2 Eksamen Munnleg eksamen i gruppe med individuell karakter. Utgangspunktet er mappa som skal vise utviklinga av kompetansen som matematikklærar, deretter går ein vidare til resten av pensum. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i forskrift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamenar nyttar ein omregningsskalaen som er gitt i forskriftens Pensumliste Pensumliste vil foreligge ved studiestart. 41

42 EMNEPLAN FOR MATEMATIKKDIDAKTIKK FOR MELLOM- OG UNGDOMSTRINNET, 15 studiepoeng English name: Mathematicdidactic Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den Innleiing Studietilbodet Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet er samlingsbasert. Matematikkdidaktikk for mellom- og ungdomstrinnet er eit emne der ein går gjennom sentrale tema innanfor matematikk og ser på korleis desse kan undervisast. Særleg er det viktig å sjå på forholdet mellom regel-læring og forståing innanfor geometri, algebra, statistikk og sannsynlighetsrekning. Ein del av studiet kjem til å utfordre studentane sin eigen forståing av matematikk. Grunnlaget for kurset er det same som dei nye læreplanane og nasjonale prøver bygger på, og eleven sine utvikling av kompetanse i matematikk vil stå sentralt. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Ei sentral målsetning er å vidareutvikle kompetansen i undervisning i matematikk slik at undervisninga er meir fokusert på det som er viktig, og slik at ein klarer å variere undervisninga på ein bevisst måte. Ei anna sentral målsetning er å arbeide med eigen forståing av matematiske emne som grunnlag for eigen undervisning. De fem kompetanseområdane ( faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse) skal inngå i mål / emneområdar for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppe er lærarar som undervisar i barne og mellomtrinnet. For allmennlærarstudentar kan dette studietilbodet tas som fagval såframt man tar Matematikkdidaktikk for barnemellomtrinnet samtidig. Opptakskrav: Matematikk 1 eller tilsvarande. 3. Innhald For å fungere godt som matematikklærar er det i følge rapporten Kompetencer og matematiklæring (Mogens Niss m.fl.) ein føresetnad at ein har kompetanse til å gjennomføre fokusert og bevisst variert undervisning, der ein framhever dei bærande ideane i eit emne tilpassa målgruppa (Undervisningskompetanse) analysere, vurdere og iverksette læreplanar (Læreplankompetanse) sjå matematikken i praktiske samanhengar slik at ein kan samarbeide med andre fag i prosjekt og samtidig få matematikkfagleg utbytte (Samarbeidskompetanse) observere og fortolke læring og utvikling (Elevutviklingskompetanse) bruke ulike vurderingsformer undervegs og til slutt, samt kommunisere dette til eleven for å hjelpe utviklinga vidare (Evalueringskompetanse) sette seg inn i ny didaktisk forsking og bruke denne til å gjennomføre eigne undervisningsforsøk og vurdere resultata av desse (Sjølvutviklingskompetanse) Som grunnlag for alt dette ligg læraren sin eigen matematikk-kompetanse. Studiet vil fokusere på undervisningskompetanse, elevutviklingskompetanse, 42

43 evalueringskompetanse og sjølvutviklingskompetanse. Vi kjem også inn på åtte kompetanseområder innan matematikk som til saman utgjer eleven sin matematiske kompetanse. Desse er tankegangs-, problembehandlings-, modellerings-, resonnements-, representasjons-, symbol og formalisme-, kommunikasjons-, og hjelpemiddelkompetanse. 4. Arbeidsformer 4.1 Generelt Ny teori vert introdusert på forelesningar. Elles baserer arbeidsformene seg på arbeid i små grupper. I løpet av kurset skal ein ha vore gjennom følgjande arbeid i grupper : 1. Undervisning i praksis med fokus på henholdsvis ferdighetstrening, utforskande matematikk, aktiv matematikk og matematikk med fokus på forståing (Undervisningskompetanse) 2. Prøve ut ulike vurderingsformer på kvarandre eller på elevar (Evalueringskompetanse) 3. Bruke ny didaktisk forsking til å utvikle, gjennomføre og vurdere eit undervisningsopplegg i matematikk (Sjølvutviklingskompetanse) Det skal lagast rapportar som dekker punkta over, og desse rapportane utgjer ei arbeidsmappe. Rapportane skal leverast individuelt. Ein del av arbeidet vert i responsgrupper slik at ein rettleier kvarandre. 4.2 Praksis Praksis skal gjennomførast i samsvar med eigne planar for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærarutdanning. Praksis, samt før- og etterarbeid knytt til denne, må være bestått for at studentar kan gå opp til avsluttande eksamen. For studentar som tek studiet som vidareutdanning gjeld ikkje kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske arbeidskrav For å få gå opp til eksamen må arbeidsmappa, med 3 rapportar være godkjent (se punkt 4.1). Årsplan/ semesterplan vil presisere innhald og omfang av de obligatoriske delane av studiet. 5.2 Eksamen Munnleg individuell eksamen. Utgangspunktet er mappa som skal vise utviklinga av kompetansen som matematikklærar, deretter går ein vidare til resten av pensum. Ved vurdering av eksamen brukar ein graderte karakterar etter ein skala med seks trinn frå A til E for bestått, og F for ikkje bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysningar finn ein i forskrift om eksamen for Høgskolen i Tromsø. Kvalitativ skildring av vurderingskriteria for lærarutdanninga er kunngjort på heimesidene til Høgskolen i Tromsø. Ved deleksamenar nyttar ein omregningsskalaen som er gitt i forskriftens Pensum Pensumliste vil foreligge ved semesterstart. 43

44 EMNEPLAN I NATURFAG 2 for ungdomstrinnet,allmennlærerutdanningen, 30 studiepoeng English name: Natural sciences 2 Planen bygger på, rammeplan av 3. april 2003 Godkjent av Avdelingsstyret for lærerutdanning, Høgskolen i Tromsø den 01. juni 2005 Justert ved dekan 20. juni Innledning Natur- og miljøfag 2 skal gi et faglig og didaktisk grunnlag for å undervise i naturfag i grunnskolen. Innholdet er særlig rettet mot undervisning på ungdomstrinnet. Sammen med Naturfag 1 vil studiet gi et godt grunnlag for å undervise naturfag i hele grunnskolen. 2. Mål og målgruppe 2.1 Mål Studiet tar sikte på at studentene skal Tilegne seg faglige kunnskaper i naturvitenskap som grunnlag for arbeid med naturfag i grunnskolen. Et nordnorsk og arktisk perspektiv vil bli vektlagt. Skaffe seg et faglig grunnlag for å utvikle undervisningsopplegg med utgangspunkt i naturen i Nord-Norge. Skaffe seg innsikt i naturfag som skolefag og vitenskapsfag, forståelse for faget som basis for arbeid i felt og laboratorium samt skaffe seg erfaring med forsøks- og utviklingsarbeid i naturfag. Tilegne seg kunnskaper om barn og ungdoms naturfagforståelse som grunnlag for å gjøre naturfaget til et spennende og virkelighetsnært fag på ungdomstrinnet. Kunne tilpasse lærestoff, arbeidsmåter og organisasjonsformer slik at naturfaget blir et opplevelsesfag for alle elever også elever med spesielle forutsetninger. Få innsikt i naturvitenskapelig forskning som foregår i Nord-Norge. Få innsikt i teknologiens betydning i skole og samfunn. Få erfaring med datateknologi i naturfagundervisning. Utvikle økt respekt for og tilhørighet med liv, natur og nærmiljø og økt medansvar for å ta vare på naturressursene. De fem kompetanseområdene (faglig-, sosial-, didaktisk-, yrkesetisk- og endrings- og utviklingskompetanse)inngår i mål / emneområder for studiet. 2.2 Målgruppe og opptakskrav Målgruppen for studiet er studenter som er - eller vil bli - lærere i grunnskolen. Studiet kan tas som en del av den fireårige lærerutdanningen eller som videreutdanning. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. 3. Innhold Studiet inneholder 5 hovedområder: 1. Didaktikk. 2. Biologi. 3. Kjemi. 4. Fysikk. 5. Geofag. Didaktikk Naturvitenskapenes egenart og naturvitenskapelige arbeids- og tenkemåter. 44

45 Tema- og prosjektarbeid i naturfagundervisning. Praktisk naturfagundervisning i felt og laboratorium, lover og forskrifter for sikkerhet i undervisningen. Læremidler i naturfag på ungdomstrinnet. Jenter og gutters holdning til og interesse for naturfag. Etiske problemstillinger knyttet til naturfaget, spesielt i tilknytning til helsespørsmål og naturforvaltning. Biologi Biologisk utvikling og grunnleggende mekanismer for evolusjonen. Oppbygging av og funksjon til virus, bakterier, plante- og dyreceller. Cellebiologi og genetikk med celledeling, genetisk variasjon, DNA og gener. Menneskekroppens bygning og funksjon; nervesystemet, transport og regulering, hormoner, forplantning, fosterutvikling, prevensjon og kjønnssykdommer. Muligheter og konsekvenser knyttet til moderne genteknologi. Økologiske prosesser fotosyntese, celleånding, nedbryting. Flora og fauna i utvalgte biotoper og økosystem relatert til Nord-Norge og arktis (hav, strand, kulturlandskap og fjell). Metodikk for feltarbeid og ekskursjoner i de utvalgte biotoper og økosystem. Kjemi Grunnstoffer og oppbygning av periodesystemet. Syre- og basebegrepet; klassifisere sure og basiske stoffer, organiske og uorganiske syrer, syrers betydning i miljøsammenheng. ph- begrepet og ph-målinger. Kjemiske reaksjoner og kjemisk likevekt, oksidasjon og reduksjon. Kjemi i hverdagen. Sikkerhet i forbindelse med laboratoriearbeid. Fysikk Elektrisitet og energi. Begreper knyttet til enkle strømkretser. Elektromagnetisme. Overføring av elektrisk energi. Bygging og programmering av enkle roboter. Datalogging. Hvordan datamaskinen kan brukes som måleinstrument. Regneark som hjelpemiddel i analyse av eksperimentelle data. Grunnleggende begreper innenfor radioaktivitet og kjernefysikk. Måling av radioaktivitet. Radioaktivitet og miljø. Atmosfæreforskning i Nord-Norge. Eksperimenter med ballong- og bakkebaserte instrumenter. Geofag Olje og gass. Sammenhenger mellom vegetasjon, jordsmonn, jordarter, bergarter og klima. Kvartærgeologi i Nord-Norge. Vær og værfenomener. Klimavariasjoner og klimautvikling. 4. Arbeids- og undervisningsformer 4.1 Generelt 45

46 Undervisningsformene vil være varierte med veksling mellom lærerstyrte og studentstyrte aktiviteter. Studentene vil arbeide med lærestoff og oppgaver som medfører observasjoner i felt, innsamling, undersøkelser, eksperimentering og bearbeiding av data. Studentene skal bli kjent med datamaskinen som hjelpemiddel i naturfaglig arbeid og i naturfagundervisning. Datateknologi vil bli brukt i forbindelse med målinger, programmering av roboter, dataanalyse, arbeid med spesielle undervisningsprogram, innhenting av informasjon fra internett og i kommunikasjon mellom studenter og lærere. Deler av det praktiske og teoretiske lærestoffet må studentene tilegne seg på egen hånd. 4.2 Praksis Praksis gjennomføres etter de generelle regler for praksis ved Høgskolen i Tromsø, Avdeling for lærerutdanning, og må være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. For studenter som tar studiet som videreutdanning gjelder ikke kravet om praksis. 5. Vurdering 5.1 Obligatoriske elementer Studiet inneholder følgende obligatoriske elementer Feltkurs i kystlandskap med inntil fem dagers varighet. Feltkurset legges utenfor Tromsø. Feltkurs i fysikk ved Andøya rakettskytefelt. Praktiske øvinger (praktisk laboratoriearbeid) med rapporter. Det skal skrives feltrapport fra de 2 feltkursene. Rapportene fra feltkursene inngår som en del av vurderingen i studiet. De to rapportene skal, i tillegg til en grundig faglig og metodisk beskrivelse av hva som er gjort, inneholde en didaktisk vurdering av det gjennomførte arbeidet relatert til aktuelle klassetrinn. Utkast av rapportene skal leveres til angitte frister. Årsplan/ semesterplan vil presisere innhold og omfang av de obligatoriske delene av studiet. 5.2 Eksamen Endelig vurdering er todelt: Rapporter fra 2 feltkurs settes i mappe og blir vurdert samlet (se punkt 5.1). En individuell muntlig eksamen hvor kandidatene kan prøves i spørsmål knyttet til teori, praktisk arbeid og feltarbeid. Den endelige karakteren fremkommer ved en vekting hvor rapporter fra feltkurs utgjør 50 % og muntlig eksamen 50 %. Ved stryk på en deleksamen, må bare denne delen tas på nytt. Ved bedømmelse av eksamen benyttes gradert karakterer etter en skala med seks trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått, med A som beste karakter. Bruk av karakterskala og andre eksamensrelevante opplysninger framgår av Forskrift om studier og eksamener ved Høgskolen i Tromsø. 6. Pensum Pensumliste foreligger ved studiestart. 46

47 Universitetet i Tromsø PENSUM Allmennlærerutdanninga med realfagsprofil studieåret INNHOLD: PENSUM OBLIGATORISKE FAG: 1. Matematikk 1 30sp 2. Pedagogikk 30sp 3. Norsk 1 30sp 4. Naturfag 1 for barnetrinnet 30sp 5. Kristendom, livssyn og religion 20sp 6. Grunnleggende lese, skrive og matematikkopplæring. GLSM 10sp PENSUM FAGVALG: 7. Matematikk 2 for ungdomstrinnet 30sp 8. Matematikk 3 30sp 9. Matematikkdidaktikk 1 for barne- og mellomtrinnet 15sp 10. Matematikkdidaktikk 2 for mellom- og ungdomstrinnet 15sp 11. Naturfag 2 for ungdomstrinnet 30 sp NB: Det tas forbehold om at det kan forekomme mindre justeringer av de enkelte pensumplaner. 47

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING General Teacher Education

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING General Teacher Education UNIVERSITETET I TROMSØ Institutt for lærerutdanning og pedagogikk FAGPLAN FOR ALLMENNLÆRERUTDANNING General Teacher Education Obligatoriske fag gjelder kull 2008 og 2009 Fagvalg gjelder kull 2007 og 2006

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere Studieplan Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring for førskolelærere 30 studiepoeng FS-kode: K2GLSM Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 10.06.14 A. Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Studieplan - Nettmat 2

Studieplan - Nettmat 2 Studieplan - Nettmat 2 Matematikk 2, nettbasert videreutdanning for lærere pa 5. - 10. trinn (30 studiepoeng) Studiepoeng: 30 studiepoeng Undervisningsspråk: Norsk Studiets omfang/varighet: Studiet har

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet

Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplan for matematikk 1MU (30 studiepoeng) - matematikk for mellom - og ungdomstrinnet Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av avdelingens studieutvalg 11.

Detaljer

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng

HØGSKOLEN I TROMSØ. MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten. Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng HØGSKOLEN I TROMSØ MUSIKK OG DRAMA I BARNEHAGEN Music and Drama in kindergarten Gjeldende fra høsten 2008. 30 studiepoeng Vedtatt av avdelingsstyret 2.5.2008 Musikk og drama i barnehagen 2008 1 1. Mål

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur

Omfang, innhold, opptakskrav. Studieprogrammets mål og struktur Grunnstudier / Årsstudium i kristendom, religion og livssyn (KRL) Grunnstudier / Årstudium i kristendom, religion og livssyn gir en bred og grundig innføring i kristendom, religion og livssyn. Studiet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006 HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: MATEMATIKK 1 Kode: MX130-C Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 17. juni 2003 (sak A30/03), med senere justeringer av dekan våren 2006

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 1 - faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) Fagplanen for matematikk 1 faglærerutdanningen for tospråklige lærere (30 studiepoeng) bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning

Detaljer

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn)

Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emne GLU1042_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:14 Religion, livssyn og etikk 1, emne 2 (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1042_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Emneplan for digital kompetanse for lærere Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av

Detaljer

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad.

VEKTINGSREDUKSJONER Emnet gir 100 % reduksjon i studiepoeng for avlagt eksamen i Naturfag 2/Natur- og miljøfag 2. Andre kurs vurderes etter søknad. EMNEKODE: 4Na2 1-7 EMNENAVN Naturfag 2 for 1-7 / Science 2 for 1-7 Innledning Emnet omhandler relevante områder av naturfag for 1.-7. trinn. Det legges vekt på å utvikle kunnskaper om bærekraftig utvikling

Detaljer

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet

Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet Andrespråkspedagogikk Kompetanse for kvalitet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Andrespråkspedagogikk 2. FS kode 3. 15 + 15 studiepoeng 4. Etablert 2012 5. Ikke relevant 6. Sist revidert 7. Innledning

Detaljer

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Emne: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Naturfag 1 Kode: Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk

Institutt for lærerutdanning og pedagogikk UNIVERSITETET I TROMSØ Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Fagplan for Faglærerutdanning i praktiske og estetisk fag gjeldende for studieåret 2009-2010 4.år 3.år Fagvalg og fordypningsfag 2 x 30

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE

HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: BACHELOR FAGLÆRERUTDANNING FOR TOSPRÅKLIGE LÆRERE Kode: LTBA2SPRÅK Studiepoeng: 180 Vedtatt: Vedtatt av Høgskolestyret i møte 22. mars 2006 (sak 027/06)

Detaljer

Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn FAGPLAN Norsk 1 i samisk grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 30 studiepoeng Dohkkehuvvon Sámi allaskuvla / Samisk høgskole dutkan- ja oahppostivrras 16.08.2010 ášši 87-10. Dohkkehuvvon hálddahushoavdda

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Matematikk GLU 5-10 Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium på et år. Innledning Studieplan 2015/2016 e skal gjennom faget matematikk bli i stand til å gjøre en

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert

STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Navn: Førskolelærerutdanning Preschool teacher education Oppnådd grad: Bachelor førskolelærer. STUDIEPLAN FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Samlingsbasert Omfang: Utdanningen er på til sammen 180 studiepoeng, og

Detaljer

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING.

FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. FAGPLAN FOR 3-ÅRIG YRKESFAGLÆRERUTDANNING PEDAGOGIKK OG PRAKSISOPPLÆRING. 1. Innledning Denne fagplanen bygger på rammeplan for yrkesfaglærerutdanning i pedagogikk (rammeplan for pedagogikk) og rammeplan

Detaljer

Fagplanens inndeling:

Fagplanens inndeling: HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: Heimkunnskap (Mat, ernæring og livsstil) Kode: HK130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Fagplanens inndeling:

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN LESING 1 Literacy Education 1 30 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/2014 Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag, januar 2013. Innledning Lese-

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Norsk 1 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere på 8. til 13. trinn. Det er organisert som et nettbasert

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7

2MA25 Matematikk. Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 2MA25 Matematikk Emnets navn: Matematikk Emnekode: 2MA25 Studiepoeng: 30 Semester: Høst / Vår Språk: Norsk 1 / 7 Læringsutbytte : Etter endt opplæring skal studentene ha kunnskaper om og ferdigheter i

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004.

Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og august 2004. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: TEGNSPRÅK Kode: TG160 Studiepoeng: 60 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 18. juni 2002 (sak A50/02) med senere justeringer av dekan våren 2003 og

Detaljer

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5

Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Matematikkdidaktikk, 5-årig integrert master MASTMAT5 Grunnstudium 300 studiepoeng 5 år Kristiansand Opptakskrav Generell studiekompetanse og ett av fagene 2MX/2MY/3MZ og ett av fagene 3MX/3FY/3KJ/3BI.

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers

Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers Fagplan for matematikk 1, nettbasert Mathematics 1 for Teachers 30 studiepoeng Varighet: 2 semestre Studieprogramkode: MA1NETT Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av 2003 Fagplanen

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn

Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Studieprogram G-GLU5-10, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.20 23:44:00 Grunnskolelærerutdanning 5. - 10. trinn Vekting: 240 studiepoeng Studienivå: Fireårig studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte: 1. Videreutdanning i Naturfag 1, Kompetanse for kvalitet, 1. 7. trinn 2. FS kode: K2NATFAG1 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 01.08.2014 5. NOKUT akkreditert 6. Sist revidert 7. Innledning Studiet

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Matematikk 3 (5.-10. trinn)

Matematikk 3 (5.-10. trinn) Matematikk 3 (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2211_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring

Studieplan. Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring Studieplan Studieåret 2014-2015 Grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent: 07.07.11 Sist revidert: 19.09.13 A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 16. juni 2008 (sak A13/08) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Matematikk 5. 10. trinn

Matematikk 5. 10. trinn 13.04.2015 Matematikk 5. 10. trinn «Det å være mattelærer er noe mer enn å være matematiker, og det å være mattelærer er noe mer enn å være pedagog» Ellen Konstanse Hovik og Helga Kufaas Tellefsen Hva

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 10. mai 2005 (asak 23/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 10. mai 2005 (asak 23/05) Fagplan HiST Avdeling i Engelsk 1 (EN130) for lærerutdanning studieåret 2005-2006 og tegnspråk Fag: ENGELSK 1 Kode: EN130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret 10. mai 2005 (asak 23/05) Fagplanens

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017

Studieplan. Kommunikasjon og språklæring i barnehagen. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret 2016-2017 dmmh.no Studieplan 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Engelsk navn Communication and language learning in early childhood

Detaljer