fra Udir til elev Anne Margrethe Lund Gjøvik kommune

Transkript

1 fra Udir til elev Anne Margrethe Lund Gjøvik kommune

2 Gjøvik kommune Utvikling og spredning av kompetanse i Gjøvik kommune

3 Gjøvik kommune innbyggere 14 grunnskoler Voksenpedagogisk senter 3-nivå kommune, 7 tjenesteområder Et skolekontor med 4 pedagoger, 70% veilederressurs og 2 konsulentstillinger. Trykk på pedagogisk utvikling over tid.

4 Bakgrunn St.meld. nr. 16 : Vurdering, tilbakemelding og målrettet oppfølging av elevenes læringsutvikling og læringsutbytte må etter departementets oppfatning prioriteres høyere i hele grunnopplæringen Tilbakemeldinger som fremmer læring og mestring, ser generelt ut til å være mangelvare i grunnopplæringen. (St.meld. nr. 31) Evalueringen av Reform 97 viste at elever ofte er usikre på hva de skal lære og at lærerne ikke gir nok læringsstøttende tilbakemeldinger.

5 Betydningen av vurdering

6 OECD 2004, norsk vurderingskultur

7 Gjøvik kommune Systematisk skoleutvikling over lang tid Gjøvik fra tradisjonell industriby til kunnskapsby? Gjøvik var den første kommunen som fikk skoleeierprisen for systematisk arbeid med kvalitetsutvikling (2003). Prøver å anvende resultater av nyere pedagogisk forskning, knytte forskning og praksis tettere sammen. Tett samarbeid med kompetansemiljøer og anerkjente skoleforskerne. Har deltatt og deltar i flere utviklingsprosjekter, både nasjonale og egeninitierte. Alle 14 skoler har hatt alternativ arbeidstidsavtale siden 2001.

8 Status i 1996 Lav læreplankompetanse Lite variasjon i undervisningen Manglende system for kvalitetsvurdering. Tradisjonell organisering og liten fleksibilitet Eksamensresultater godt under landsgjennomsnitt.

9

10 SYSTEMATISK arbeid over tid Vurdering Utvikling Kvalitetsutvikling handler om å gjøre det vi gjør enda bedre!

11 Skolesystemet på Gjøvik 2012 Team med teamleder. Teamlederne utgjør sammen med skolelederne skolens utviklingsgruppe. Kontaktlærer med hovedansvar for elever Fleksitid/leksehjelp på alle trinn. 5,6% spesialundervisning. Sterkt fokus på tilpasset læring og læringsmål. Lokale læreplaner i alle fag på alle trinn. Et kvalitetsvurderingssystem som alle skoler bruker. (Gjøvik modellen) Systematisk kompetanse-utvikling styrt av skoleeier. LEDELSE!!!!!!

12 Skoleeiers strategi for utviklingsarbeid Sterkere kommunal styring. Synlig pedagogisk ledelse ikke bare administrativ. Bort med detaljstyringa. Skille mellom forvaltning og læring i organisasjonen. Etablere gode administrative rutiner og sentralisere oppgaver slik at rektor kan få et sterkt pedagogisk fokus. Rektor får tid til pedagogisk ledelse Arbeide med gode faglige begrunnelser. Det vi gjør, gjør vi for å øke elevenes læring og trivsel.

13 Hva er kvalitet i skolen? Er knyttet til kunnskapssyn, elevsyn og læringssyn. Kvalitet handler om å ha systemer som fremmer skolens fremste oppgave: Læring. Kvalitet handler om å ha systemer for refleksjon. Kvalitet handler også om å ha tilstrekkelig med folk og utstyr. Kvalitet handler om fornøyde foreldre og elever som trives. Kvalitet handler om gode rutiner knyttet til lovverket. (God forvaltning) Kvalitet handler om å oppnå gode resultater

14 Gjøvikmodellen kvalitetsvurdering og kvalitetssikring av grunnskolen. Lover, regler og rammeverk for skoleverket Vurdering av skolen som lærende organisasjon. Områder : Foreldreundersøkelser Skolens virksomhetsdokument Teamarbeid HMS Medarbeiderundersøkelsen (KS) Skolens kompetanse og kompetanseutvikling Trinnets/klassens årsmøte (oppsummering/egenvurdering) Skolens årlige egenvurdering Dialog møter Kommunenivå Vurdering av elevenes læring og utvikling. Områder : Elevsamtalen Foreldresamtalen Nasjonale prøver og kartlegginger Eksamensresultater. Kommunalt bestemte prøver lesing og regning Elevundersøkelsen

15 Halvårsvurderingsskjema

16 Vurdering satsningsområde i styringsdokument Å øke elevenes læringsutbytte gjennom å bedre skolenes vurderingspraksis: o Verktøy i læringsarbeidet o Forstå og vite o Tydelige tilbakemeldinger o Læringsresultater som utviklingsgrunnlag for elevers læring. o Resultatvurdering, jf Gjøvikmodellen.

17 VFL på Gjøvik så langt! 2 skoler vært med på Bedre vurderingspraksis Vurderingsprosjekt med alle skolene i samarbeid med HiL og HiH. ( ) 4 skoler ønsket å være med i satsingen Oppstartssamlinger høsten 2010 på den enkelte skole Forelesning for skolelederne med Jarl Inge Wærnæss Erfaringsdeling om arbeidet på egen skole mellom rektorene både på møter og på Its learning Halvdags felles forelesning 3.januar 2011 med Therese N. Hopfenbeck og Ida Large! Erfaringsdeling mellom skolene.

18 Resultater? Elevundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Skolene: o Elevene involveres mer gjennom utarbeidelse av kriterier, rettearbeid og egenvurdering. o Lærerne mer bevisste i forhold til å snakke om og å sette tydelige mål

19 Erfaringer med innføring av underveisvurdering? Prøv ut metoder i klasserommet! Prøving og feiling er viktig (og anbefalt)! Start med det første prinsippet! Mål og kriterier! (Elevene må involveres i egen læring.) Del erfaringer! Både de som er dårlige og de som er gode! På team, storteam og i plenum! Reflekter! Ikke bli i metodene! Tenk læring! Snakk og reflekter om det vi gjør faktisk gir elevene mer læring!

20 Fallgruber

21 Hvordan arbeide med spredning av kompetanse? Skolelederne er de viktigste når det gjelder å drive prosesser på egne skoler. Deres rolle er helt avgjørende om et endringsarbeid skal være vellykket. Den viktigste arenaen for læring for lærerne er egen arbeidsplass. Alle aktiviteter/kurs som må vise hvilken retning man vil endringen skal gå.

22 Kompetanseutvikling To kunnskapsteoretiske tilnærminger: o Instrumentell problemløsning: Kunnskap er noe som eksisterer utenfor praksiskonteksten. OPPLÆRING o Kunnskap i handling : Kunnskapen finnes og blir utøvd gjennom handlingen. LÆRING

23 Kompetanseutvikling Fra opplæring til læring: o Flere metoder for komp.utv.: Kurs, studiegrupper, prosjekt, nettverk, kollegaveiledning, hospitering, jobbrotasjon, ekskursjoner. o Komp.utv. får endret karakter: Arbeidsplassen blir læringsarena, vurderer reell kompetanse, arbeidsoppgaver definerer læringsbehovet.

24 Lærende møter!!!

25 Arenaer for spredning og refleksjon Gjøvik kommune! Fagteam pedagogene på skolekontoret møtes 1 gang i måneden. Rektormøter Ungdomsskolekretsnettverk Referansegruppa en rektor fra hver kretsnettverk Møter for skolelederne her tas hele skoleledelsen med både rektorer og inspektører. Gjerne kurs innenfor satsningsområdene. Utviklingsgruppene Fagnettverk.

26 På skolene Fellestid Teamtid Utviklingsgruppemøter Grupper på tvers av team

27 Hva virker? Å jobbe lærende Å ha tydelig og bevisst ledelse på alle plan, kommunenivå, skoleledelse, teamledelse og elevledelse. Å ha fokus på relasjoner og relasjonstekning. Å dele erfaringer og reflektere sammen!

28 Raising achievement matters For individuals o Increased lifetime salary o Improved health (half the number of disabled years) o Longer life (1.7 years of life per extra year of schooling) For society o Lower criminal justice costs o Lower health-care costs o Increased economic growth (Hanushek&Wößman, 2010) Present value to Norway of raising PISA scores by 25 points: NOK 1 trillion Present value of ensuring all students score 400 on PISA:NOK 1.5 trillion Vi kan ikke la være å endre praksis som ikke gir økt læring!!! Dylan Wiliam, Oslo, oktober 2010

29 Fra Udir til elev?

30 Fra Udir til elev?