Kunstplan for Tromsø kommune ( ) Faggruppens høringsutgave Planen er ikke realitetsbehandlet av byrådet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kunstplan for Tromsø kommune (2012-2017) Faggruppens høringsutgave 13.02.2012 Planen er ikke realitetsbehandlet av byrådet"

Transkript

1 Kunstplan for Tromsø kommune ( ) Faggruppens høringsutgave Planen er ikke realitetsbehandlet av byrådet

2 Innhold 1 Innledning 5 2 Begrepsavklaringer 9 3 Kunstens verdi og effekter 13 Kunstens egenverdi 15 Jobber og økonomi 16 Reiseliv og turisme 18 Helse og omsorg 19 Kreativitet og arbeidsliv 21 Intellektuell utvikling 22 4 Her er vi og hit skal vi 31 6 Seks viktige fellestiltak 35 K-punktet 39 Kunstfabrikken 43 Kunstpotten 46 Residensordninger 47 Kunst i det offentlige rom 50 Plakatvegger 52 Forsidefoto: Yngve Olsen Sæbbe Grafisk utforming: Ole Andreas Hoen / Stensil 7 Kunstfeltene status, utfordringer, behov og tiltak 53 Musikk 55 Scenekunst 59 Visuell kunst 63 Film 67 Litteratur 71 1

3 2

4 1: Innledning

5 Kapittel 1. Valget Fremtiden bestemmes i stor grad av valg vi gjør i dag. Og aller først må vi velge hvor vi vil. For eksempel: Skal Tromsø også i fremtiden være en moderne, åpen og innovativ by? De fleste vil svare ja på et slikt spørsmål, men da må også byen legge forholdene bedre til rette for moderne og innovative mennesker. Ikke minst kunstnere. Det er kreative og nyskapende mennesker som står for endring og utvikling. De bryter vanetenkningen og endrer verden. Den globale utviklingen viser at de byene og regionene som lykkes i vår tid, er de som legger til rette for disse. Der den tradisjonelle industrien flytter ut, flytter den kreative industrien inn. Men kreative og innovative mennesker flytter ikke lenger etter jobbene; de flytter dit de finner et miljø eller tror de vil trives og skaper sine arbeidsplasser der. For byer som lykkes er kulturnæringer og kunstnerisk virksomhet blant de viktige motorene. Derfor legger de også til rette for disse. Kulturnæringene er de raskest voksende av alle næringer i Norge og internasjonalt, og den dynamiske kjernen i kulturnæringen er kunstnerisk virksomhet. Sysselsettingen innenfor næringsgruppen «kunstnerisk virksomhet» vokste med formidable 125,8 % i perioden , og er nå den nest største blant kulturnæringene i Norge etter «trykte medier» (bøker, aviser, blader). I 1996 ble det etablert seks virksomheter innenfor kunstnerisk virksomhet i Tromsø; tilsvarende tall for 2011 er 51. Disse utgjorde nær 9 % av alle nyetableringene i Tromsø i 2011, og 69 % av disse 51 bedriftene besto av etablerere under 35 år. I 2010 var det registrert 721 personer sysselsatt i kulturrelaterte yrker i Tromsø. Dette innbefatter blant andre skapende og utøvende kunstnere, personer som jobber med ulike former for kunst- og kulturformidling samt ansatte innenfor undervisning ved Universitetet i Tromsø, på kulturskoler eller andre læresteder. 1 I tillegg kommer altså de 51 bedriftene som ble etablert i Det er likevel et paradoks at byen er så flink til å utvikle talenter og utdanne profesjonelle kunstnere, men at den ikke på en bedre måte legger til rette for at de kan virke her. Den store utfordringen i Tromsø ligger i at de frie kunstnerne altså de som står utenfor institusjonene ikke har gode nok vilkår. Derfor er de usikre, derfor flytter mange og derfor produseres det for lite kunst i byen. 1 Telemarksforskning: Norsk kulturindeks

6 Kapittel 1. Her ligger det store hullet i verdikjeden. Med bedre vilkår er sjansen god for at Tromsø beholder flere av sine kunstnere de øker til og med sjansene for at flere kommer til. I dag er disse vilkårene langt bedre andre steder i Norge. Erfaring viser også at flere kunstnere og mer lokal støtte utløser en større andel midler fra sentralt hold. Kunstplanarbeidet har avdekket en del interessante funn knyttet til økonomisk satsing på kunstfeltet i Tromsø: Tromsø kommunes tilskudd til kunstinstitusjoner, organisasjoner, festivaler og museer i 2011 kr Tromsø kommunes søkbare tilskudd til kunstproduksjon for frie kunstnere i 2011 kr Samtidig vet vi at behovet er dramatisk mye større på det frie feltet. Kulturnæringsfondet INTRO skal ikke støtte kunstproduksjon, men likevel mottok og avslo fondet i sitt første år (2010) søknader på til sammen 12 millioner kroner til ren kunstproduksjon. I 2011 sank søknadsmengden til syv millioner, trolig som følge av bedre kunnskap om INTROs virkeområde. Tromsø kommune har gjennom en årrekke hatt sterkt fokus på breddekultur og kultur- og kunstinstitusjoner. Barna eksponeres tidlig for kunst, ungdomstalentene gis muligheter til utvikling og det utdannes profesjonelle kunstnere innenfor flere felt. Kommunen har gode institusjoner og har til og med fått på plass et viktig verktøy i kulturnæringsfondet INTRO, som skal profesjonalisere og hjelpe de unge talentene eller nye aktørene mot markedene sine. Ved å initiere arbeidet med kunstplanen, erkjenner kommunen at tiden er moden for også å styrke satsingen på det profesjonelle kunstfeltet. Et spesielt fokus rettes mot den «frie» delen av kunstmiljøet, altså den som befinner seg utenfor institusjonene. Det er klokt. Og tiden er inne nå. I tillegg til kunstens egenverdi som demokratiforkjemper, stimulans til refleksjon, debattskaper og som kritisk blikk på samfunnet vi er en del av, har kunst og kunstopplevelser stor effekt på steders økonomi, næringsutvikling, sysselsetting og innovasjonsevne, reiseliv og befolkningens helse og intellektuelle utvikling. Fortsatt later det imidlertid til å være en utbredt oppfatning at kunst er «glasuren på kaka» det et samfunn kan koste på seg når andre oppgaver er sørget for. Realiteten er som denne kunstplanen viser at kunst heller er «gjæren som får alt til å vokse». Derfor er hovedmålet i kunstplanen at «Tromsø skal være det innovative og kreative kraftsenteret for nyskapende kunst i Barentsregionen». Tromsø har svært gode forutsetninger for å kunne nå dette målet. Etter mange års debatt om «kunstnerflukten» fra Tromsø, ser vi en positiv tendens. Aktiviteten øker i flere miljøer, og byen har fått et kunstakademi som allerede har gitt ringvirkninger. Gjennom å være verdens arktiske hovedstad 2 med innbyggere fra nasjoner, universitet og en sterk samisk tilstedeværelse, er Tromsø en by med betydelig internasjonalt preg og store muligheter for å lykkes i fremtiden. Men arbeidet med å styrke kunstfeltet er for stor til at den kan gjøres av Tromsø kommune alene. For å lykkes, må flere aktører løfte sammen. Næringslivet, Universitetet i Tromsø, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune vil alle nyte godt av et sterkt og innovativt kunstfelt i Tromsø, og derfor vil offentlig og privat samarbeid og samhandling være avgjørende for å nå målene i denne planen. Det er en myte at vi finner majoriteten av de sysselsatte innen kulturnæringene i offentlig sektor. Offentlig sektors andel av den totale sysselsettingen i kulturnæringene utgjorde i 2007 bare 15 %. 3 Gledelig er det derfor at det i kunstplanens proaktive arbeid har lyktes å samle disse aktørene til samarbeid om helt sentrale tiltak. Forståelse og vilje blant de viktige aktørene er en veldig god start. Denne samhandlingen må også gjelde andre kunstaktører i regionen. Skal Tromsø lykkes, må det skje sammen med de andre sterke miljøene i nord. I Tromsø har vi mye å lære av disse, og kunstplanen tror at de andre miljøene vil tjene på økt aktivitet, innovasjon og kompetanse i Tromsø. Denne førstegenerasjons kunstplan må ses på som en grunnmur byen kan bygge videre på. For å lykkes i byggingen av denne grunnmuren, må noen nye verktøy anskaffes, og disse er beskrevet i tiltakene planen foreslår. I arbeidsprosessen har et hundretalls personer sjenerøst delt av sin kunnskap og tid ved å bidra gjennom intervjuer, og disse fortjener en stor takk. Noen har bidratt ekstra mye, og prosjektledelsen vil spesielt takke Kristin Eriksen Bjørn, Line Solberg Dolmen, Aslaug Juliussen, Karl Kristian Hansen, Fredrik Forssman, Aslaug Eidsvik og Camilla Erenius. Kunstplanen retter fokus mot de tre viktige faktorene for vekst på kunstfeltet: kunstproduksjon, kunstformidling og kunstmottakelse. Den viser hvordan Tromsø kan velge en fremtid som moderne, åpen og innovativ i konkurranse med andre norske og internasjonale byer som vokser. Den gode nyheten er at man gjennom relativt beskjeden innsats kan utrette svært mye når valget først er tatt. Utgangspunktet er nemlig det beste. 2 Arktisk Råds sekretariat ble i 2011 lagt til Tromsø. 3 Østlandsforskning 12/2008: Kulturnæringene i Norge muligheter og utfordringer. 6

7 2: Begrepsavklaringer

8 Kapittel 2. Ord og uttrykk I denne planen går en del ord og uttrykk igjen. Noen av dem defineres forskjellig i ulike miljøer. Her er noen nøkkelbegreper og hvordan de er definert i kunstplanen. Profesjonell kunstner Profesjonalitet kan ha forskjellige kriterier innenfor de ulike kunstartene, så vi har her valgt å støtte oss til definisjonen i Bergen kommunes kunstplan. Som en hovedregel regnes derfor en aktør som profesjonell dersom hun/han fyller ett eller flere av følgende kriterier: Relevant utdanning Relevant kunstnerisk arbeid de siste tre årene Arbeider på et profesjonelt kunstnerisk nivå Arbeider i en profesjonell kunstnerisk sammenheng Kunstplan vs. kulturplan Tromsø kommune har i en årrekke hatt en kulturplan. Dette er den første kunstplanen. Tromsø har altså i flere år hatt en kulturpolitikk, men med denne planen introduseres et helt nytt politikkområde: kunstpolitikken. (Mer om forskjellene mellom begrepene «kultur» og «kunst» i kapittelet «Kunstens verdi og effekter».) Forskjellene kan forenklet forklares slik: Kulturpolitikken skal styrke kulturen, altså det fellesskapet som bidrar til å holde oss sammen som folk gjennom identitet, trygghet og integrering. Kunstpolitikken skal fremme vilkår for at det skal kunne skapes god kunst. Kulturnæringer Definisjonen av kulturnæringer og hvilke næringer dette begrepet inneholder, varierer fra land til land. I Norge regnes følgende som kulturnæringer: Arkitektvirksomhet, design, film, video og foto, kulturarv, kunstnerisk virksomhet, markedskommunikasjon, musikk, trykte medier samt TV og radio. Her har kunstnerisk virksomhet og design den største sysselsettingsveksten, og kunstnerisk virksomhet er nå den nest største næringsgrenen blant kulturnæringene. Østlandsforskning definerer kulturnæringer på følgende måte i rapport 12/2008 «Kulturnæringene i Norge muligheter og utfordringer»: «Kulturnæringene fremstiller kulturelle produkter for salg i et marked, dvs. kommersialiserte kulturelle uttrykk som kommuniserer gjennom estetiske symboler, tegn, bilder, farger, bevegelser, former, lyder og fortellinger.» 9

9 Kapittel 2. Kulturbaserte næringer Bedrifter og aktiviteter som indirekte har økonomisk gevinst av kunst- og kulturaktiviteter, slik for eksempel reiselivsnæringen har gjennom sine opplevelsesbaserte tjenester. Klynger En velfungerende klynge består av et antall virksomheter som innenfor et begrenset/oversiktlig geografisk område arbeider i fellesskap for å styrke sine forutsetninger for å svare på en stadig hardere konkurransesituasjon. For å forbedre sin samlede konkurransekraft etablerer bedriftene tette forbindelser og allianser med hverandre, leverandører, kundemiljøer, kunnskapsinstitusjoner og offentlige organisasjoner. En aktiv klyngeutvikling bygger systematikk og arenaer for aktørenes samspill med hverandre. Klynger har et kollektivt fokus der deltakerne konkurrerer om det de må og samarbeider om det de kan (Telemarksforskning). Triple Helix Triple Helix-begrepet brukes om effekten av at næringsliv, forskningsog utviklingsmiljø og det offentlige virkemiddelapparatet samhandler om innovasjon og utvikling. Innovasjon Regjeringen og Innovasjon Norge definerer innovasjon slik: «En ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier.» Det kunstnerstyrte visningsrommet Kurant har kommet som en positiv konsekvens av Kunstakademiet i Tromsø. 10

10 3: Kunstens verdi og effekter

11 Kapittel 3. Mange piler peker hit: Satsing på kunstfeltet blir ikke bare viktig, men helt avgjørende om Tromsø i framtiden vil være en moderne, innovativ og åpen by. I dette kapittelet ser vi nærmere på kunstens verdi og effekter. 1 «De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden.» Regjeringens beskrivelse av kunstens egenverdi i Kulturløftet II 1 Det refereres i dette kapittelet til en mengde nasjonal og internasjonal forskning og dokumentasjon som er gjort på området. Det er likevel på sin plass å kreditere organisasjonen Svensk scenkonst for rapporten Kulturens värden ock effekter (2010), hvor noen av referansene er hentet fra. 13

12 14 Kapittel 3.

13 Kapittel 3. Kunstens egenverdi Kunstens verdi ligger først og fremst i den kunstneriske prosessen og i opplevelsen ved at den skaper mening, utfordrer og utvikler oss og gir oss andre perspektiver. DETTE KALLER VI kunstens egenverdi. Begrepene «kunst» og «kultur» blir ofte brukt om hverandre, til tross for at de på mange måter er rake motsetninger. For å forstå og diskutere kunstens egenverdi, er det derfor viktig å samtidig forstå den viktige forskjellen mellom disse begrepene. Kultur kan defineres som det åndelige fellesskap av ideer, verdier og normer som uttrykker et samfunns identitet og som bidrar til å holde oss sammen som folk. Kunsten skal tvert imot flytte seg ut av det etablerte samfunnet altså kulturen for å utfordre og stille spørsmålstegn ved samtidens politikk og ormer. Dette utenforskapet gir oss nye perspektiver og ståsteder. Der kulturen skal bidra til et samfunns trygghet, identitet og integrering, skal altså kunsten gjennom sitt utenforskap gjøre oss kritiske og innovative. Kunsten jobber dermed for demokratiet og er en viktig forsikring mot vanetenkning. Et godt kunstverk flytter oss til et ståsted eller gir oss en holdning vi ikke har fra før. Det låner oss altså nye briller å se verden med, slik for eksempel Charlie Chaplin gjorde allerede i 1938 da han påbegynte filmen «Diktatoren». 15

14 Kapittel 3. Uten å forringe kunstens egenverdi, kan vi slå fast at kunsten også skaper andre verdier i samfunnet: Jobber og økonomi De som lykkes har forstått at der den tradisjonelle industrien flytter ut, flytter den kreative industrien inn. «I et krevende arbeidsmarked der kompetent arbeidskraft vil bli en knapp ressurs, intensiveres kampen om de kloke hoder.» Adm.dir. Hans Olav Karde, Sparebank 1 Nord-Norge, nov ENIGHETEN ER BRED både lokalt, nasjonalt og internasjonalt om at satsing på kreative hoder vil være svært viktig for samfunn som ønsker å utvikle seg positivt i den nye og globaliserte tiden. I 2009 ble kulturnæringen omtalt som «framtidens viktigste næringsgren og regionenes redning» i Sparebank 1 Nord-Norges konjunkturbarometer. Allerede i 2004 var kulturnæringenes del av bruttonasjonalproduktet dobbelt så stor som fra jordbruk og skogbruk til sammen i Norge og tre ganger så stor som fra fiske. 2 Kulturnæring er dessuten den raskest voksende næringen både i Norge og internasjonalt. Statistikken viser at antall sysselsatte innen kulturnæringer økte mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet i andre næringer i perioden I perioden økte sysselsettingen innen kulturnæringene i Troms med 8,5 %. UTVIKLINGSTREKK VISER at disse næringene også framover vil fungere som drivere for sysselsetting og økonomisk vekst. Samtidig har kreativiteten i kulturnæringen etter alt å dømme positiv innflytelse på andre næringer. Forskning fra Storbritannia viser at bedrifter med sterke forbindelser inn mot kulturnæringer er mer innovative enn bedrifter med svake forbindelser. 4 Det må her understrekes at kulturnæringene består av langt mer enn kunstproduksjon (se kapittelet «Begrepsavklaringer»). Østlandsforskning har i sine rapporter om kulturnæringene i 2004 og 2008 likevel funnet det riktig å konkludere med at «kunstnerisk virksomhet er den dynamiske kjernen i kulturnæringene». Kunst og et mangfoldig kulturliv er viktige faktorer for steders økonomiske utvikling. Arbeidsgivere, steder og regioner konkurrerer om høyt utdannede mennesker fordi disse bidrar med den største verdiskapingen. I dag er det vanlig at disse menneskene blir tilbudt jobber på flere steder samtidig, og de har dermed større mulighet enn tidligere til å velge hvor de vil bo. Stedet i seg selv har dermed fått større betydning for hvor de bosetter seg. 5 2 Østlandsforskning 10/2004: Kartlegging av kulturnæringene i Norge. 3 Østlandsforskning 12/2008: Kulturnæringene i Norge muligheter og utfordringer. 4 Sparebank 1 Nord-Norges konjunkturbarometer: Arena-bilaget (høst 2009). 5 Clark, Lloyd, Wong og Jain (2003): Amenties drive urban growth: A new Paradigm and policy linkages. 16

15 50% 40% 30% 20% 10% 0% Flyttemotiv 47% 24% Jobb/utdanning 9% 21% Sted/miljø RESULTATENE FRA EN STOR europeisk undersøkelse gjort av ESPON 6 ble offentliggjort i november I rapporten presenteres tall og fakta knyttet til en av de nye og sterke driverne av innovasjon og kunnskapsbasert økonomi: De kreative yrkene. Rapporten viser at veksten og sysselsettingen i dag er like avhengig av de kreative menneskene og attraktive stedene som av hvor jobbene og veksten i utgangspunktet er lokalisert. Utviklingen går altså mot at jobbene følger personene i stedet for at personene følger bedriftslokaliseringen. ESPONrapporten bekrefter den viktige rollen som kreative mennesker spiller i forhold til innovasjon, verdiskaping og regional utvikling. Den fremhever dessuten at en viktig nøkkelfaktor i den globale konkurransen om kreative arbeidere vil være å tilby attraktive steder. 7 Dette stemmer godt med undersøkelser gjort i Norge. Statistisk sentralbyrå (SSB) kartla i 2008 årsakene til at folk flytter og sammenlignet den med en tilsvarende undersøkelse gjort i Kartleggingen viser at flyttemotivene «jobb» og «utdanning» var halvert fra 1972 til 2008 samtidig som motivet «sted/miljø» mer enn doblet seg. Et steds attraktivitet bestemmes av flere faktorer, deriblant mulighetene for å oppleve kunst og å finne kreative og innovative muligheter og miljøer. Kapittel 3. KUNSTEN HAR DA OGSÅ FÅTT økt betydning i samfunnsplanleggingen. Mange byer og regioner både nasjonalt og internasjonalt bruker disse faktorene bevisst i sine utviklingsstrategier også fordi kunst og kulturminner øker antallet besøkende til en by eller region. I USA bestemte The Ford Foundation seg i 2010 for å bruke 100 millioner dollar på å støtte og sikre kunstarealer og -boliger over ti år fordi den tror at kunsten «kan spille en markant rolle i styrkingen av den lokale økonomien». The Ford Foundation har valgt finanskrisen som tidspunkt og kaller det en investering. Mange undersøkelser viser at kunstnerisk aktivitet gir store økonomiske ringvirkninger for et sted. I Tromsø gjorde Bedriftskompetanse AS en undersøkelse etter Buktafestivalen i 2008 som viste at festivalen medførte 12 millioner kroner i økonomiske ringvirkninger. Samme type undersøkelse ble gjort etter Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i 2011, og resultatet viste ringvirkninger i størrelsesorden 26 millioner kroner. Av disse gikk 8,2 millioner til utelivsbransjen, 4,9 millioner til handel, 2,9 millioner til hoteller, 1,9 millioner til kiosker, 1,5 millioner til transport og 6,6 millioner til TIFF selv. Undersøkelsen viste dessuten at hver tredje festivaldeltaker er tilreisende og at to av tre tilreisende ikke har noen spesiell tilknytning til byen. SSBs beregninger fra 2005 viste at studenters årlige forbruk i gjennomsnitt lå på kroner per år. 9 I all hovedsak bruker studentene disse pengene på stedet de studerer. I Tromsø har vi om lag 9000 studenter, som samlet bruker mer enn 1,74 milliarder kroner årlig. I dette beløpet inngår selvsagt også kunstopplevelser. SSB-tall fra 2010 viser hvor ofte studenter oppsøker kunstopplevelser: 42 % var på teater/revy/opera 1 2 ganger siste år 51 % var på kino 3 9 ganger siste år 36 % var på konsert 3 9 ganger siste år (12 % var på konsert ganger) 29 % var på kunstutstilling 1 2 ganger siste år (19 % var på kunstutstilling 3 9 ganger) Omsetningen i det nordnorske kulturnæringsmarkedet ble beregnet til i overkant av 7,5 milliarder kroner i Kunnskapsprogrammet som leverer sammenlignbar utviklingsstatistikk for europeiske regioner.. 7 ESPON: Territorial Dynamics in Europe: The Creative Workforce, nov Statistisk sentralbyrå: Bo- og flyttemotivundersøkelsen Statistisk sentralbyrå: Studenters inntekt, økonomi og boforhold, Sparebank 1 Nord-Norges Arena-bilag: Kultur og næring (vår 2005). 17

16 Kapittel 3. Reiseliv og turisme Kunstturister legger igjen betydelig mer penger enn andre turister. Og de blir lenger. DET VISER EN REKKE undersøkelser fra mange land. Kunst er blitt en stadig viktigere motor for utviklingen av kulturbaserte næringer som reiseliv og turisme. I Sverige ble det gjennomført en undersøkelse da Bob Dylan holdt konsert i Malmö i Den viste at 76 % av konsertpublikummet hadde reist til Malmö for å overvære begivenheten. De brukte i snitt 1066 svenske kroner i Malmö utenom billetten. Det ga en turistøkonomisk effekt på 6,5 millioner kroner. 11 En britisk undersøkelse av seks kunstarrangementer i Cornwall i 2007 viste at 49 % av de tilskuerne oppga kunstopplevelsen som sin hovedgrunn til at de var i Cornwall. Disse kunstturistene brukte mer enn dobbelt så mye penger på mat, drikke og annen handel som andre turister og halvannen gang mer på overnatting. Undersøkelsen identifiserer også andre effekter av kunstturismen: Potensialet for et markant bidrag til den lokale turistindustrien, kunstarrangementenes evne til å skape et bilde av Cornwall som et vitalt sted å bo og arbeide samt deres rolle som utstillingsvindu for førstegangsbesøkende. 12 I North Carolina (USA) viser en undersøkelse at kunstturister brukte nesten dobbelt så mye under oppholdet som andre turister ($102,28 mot $59,83) Turismens utredningsinstitutt (2009), på oppdrag for Malmö kommune. «GUGGENHEIM-EFFEKTEN» 12 Ekos Consulting (2007): Understanding the impact of cultural tourism in Cornwall. For The Cornwall Arts Partnership og Arts Council England. Den spanske byen Bilbao var på og begynnelsen av North Carolina Arts Council Department of Cultural Resources Raleigh:The Artful Traveler (2005). tallet i dyp krise. Industrien flyttet ut, økonomien var presset og arbeidsledigheten var på 25 %. Midt i denne krisen bestemte de lokale myndighetene seg for å investere 100 millioner dollar i et museum. I 1997 åpnet Guggenheim-museet i Bilbao, som de første tre årene ga 4 milliarder kroner i økonomiske ringvirkninger for regionen, 800 millioner kroner i skatter og mange nye arbeidsplasser. Museet har årlig nærmere 1 million besøkende og mer enn 80 % av Bilbaos turister sier at de kom dit på grunn av museet. En Bob Dylan-konsert i Malmö i 2009 ga regionen en turistøkonomisk effekt på 6,5 millioner svenske kroner. 18

17 Kapittel 3. Helse og omsorg EN MENGDE FORSKNING dokumenterer nemlig at kunstopplevelser både kan øke livslengden, lindre smerte og påvirke hjerterytme, respirasjon, blodtrykk, immunforsvar, selvbilde, sosial funksjon, motorikk og evne til kommunikasjon. Professor Lars Olov Bygren ved Universitetet i Umeå fulgte i ni år mer enn personer i alderen år. Studien viste at de som ofte opplevde kunst levde lenger enn de som ikke gjorde det. Gruppen som bare nå og da opplevde kunst hadde 33 % høyere risiko for å dø i løpet av studien, mens de som sjelden gjorde det hadde 71 % overrisiko. Resultatene er korrigert for faktorer som kjønn, fysisk aktivitet, sykelighet, utdanningsnivå og sosial gruppe. Av betydning var også hvor ofte den intervjuede hadde vært på for eksempel teater, konserter og kunstutstillinger. Jo oftere man deltok på slike arrangementer, desto mer økte livslengden. 14 Bygrens studie viste dessuten at de som sjelden gikk på teater, museum, konserter, utstillinger eller lignende hadde betydelig høyere risiko for å dø av kreft sammenlignet med flittige kunstkonsumenter. 15 Den norske overlegen Audun Myskja har gjennom flere undersøkelser vist at musikk kan påvirke kroppslige funksjoner som puls, hjerterytme, respirasjonsfrekvens, blodtrykk og kroppstemperatur. EEG-registreringer har vist at musikk kan senke hjernebølgenes frekvens, noe som igjen kan føre til reduksjon av angst, spenninger og søvnløshet. Den sansestimulering, aktivering og styrking av oppmerksomheten som musikk kan gi, vil i mange tilfeller føre til betydelig funksjonsforbedring hos eldre pasienter, både kognitivt og motorisk. Musikk kan ha betydning både for selvbilde, sosial funksjon og motorikk. Kombinasjonen av musikk og bevegelse har verdi som ledd i tiltak for eldre også for de bevegelseshemmede som blant annet slagrammede og parkinsonpasienter. Det er en utbredt misforståelse at kunstens helsemessige effekt ikke kan måles. 14 Bygren, Konlaan og Johansson: Attendance at cultural events, reading books or periodicals, and making music or singing in a choir as determinants for survival: Swedish interview survey of living conditions. British Medical Journal, 1996;313: Boinkum B. Konlaan, Lars O. Bygren og Sven-Erik Johansson: Visiting the cinema, concerts, museums or art exhibitions as determinant of survival: a Swedish fourteen-year cohort follow-up (2000). 19

18 Kapittel 3. BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM vekker internasjonal oppsikt for sitt prosjekt om musikk som medisin. Ved demensavdelingen med 25 pasienter er samtlige ansatte opplært til å bruke musikk og sang for å forebygge vold og uro. Resultatet er redusert medikamentbruk, mindre vold, redusert sykefravær og økt trivsel. Flere andre sykehjem i Bergen, Stavanger og Haugesund har tatt metoden i bruk. Den svenske forskeren Britt-Maj Wikström studerte en gruppe eldre, der enkelte under en periode fikk studere ulike bilder og samtale om disse mens resten samtalte om dagsaktuelle hendelser. Resultatene viste at «bildegruppen» hadde lavere blodtrykk og bedre allmennhelse enn den andre gruppen. De opplevde også at de var lykkeligere. 16 PÅ OG 1500-TALLET måtte man ved flere medisinske fakulteter i Europa først ha gjennomgått musikkstudiet for å komme i betraktning. Hoveddelen av studentene underviste i musikk parallelt med medisinstudiet. Nyere forskning forteller oss at dette kan ha vært klokt. Forskere ved Yale Medical School i USA har nemlig funnet ut at medisinstudentenes presisjon økte betydelig ved å introdusere dem for kunst. Etter å ha deltatt i et introduksjonsseminar i kunsthistorie, forbedret medisinstudentene sine evner til å stille riktige diagnoser med mer enn 25 % sammenlignet med kollegene som ikke deltok på seminaret Britt-Maj Wikström: Samtal kring konstbilder utifrån en pedagogisk struktur en meningsfull väg til stimulans och hälsa. Karolinska Institutet, Nancy J. Adler: The Arts & Leadership: Now That We Can Do Anything, What Will We Do? Academy of management Learning & Education, 2006, Vol. 5, no. 4. Kunstopplevelser påvirker kroppslige funksjoner og øker livslengden. Foto: Den kulturelle spaserstokken, Tromsø 20

19 Kapittel 3. Kreativitet og arbeidsliv Kreativitet er blitt den avgjørende konkurransefordelen innenfor de aller fleste næringer. Å OPPLEVE OG SKAPE KUNST kan bidra til at mennesker øker evnen til å kommunisere og utfordre tradisjonelle løsninger og visjoner. Både nasjonalt og internasjonalt ser vi en stadig sterkere trend der bedriftsledere bruker kunst og kunstnere som verktøy i prosesser for endring, utvikling og konkurransekraft. Ulike kunstbaserte metoder for utvikling av bedrifter gir ulike resultater. For eksempel kan øvelser i improvisasjonsteater forbedre kommunikasjonen hos bedriftsledere, og det å skape kunst kan gi positive effekter på medarbeidernes selvutvikling og helse. Den kunstbaserte kreativiteten har ifølge en EU-rapport en nøkkelrolle for å lykkes med bedrifts- og samfunnsutvikling. 18 UNDERSØKELSER VISER OGSÅ at kunst gir modige ledere. Et svensk forskningsprosjekt ville undersøke om innslag av kunst i lederkurs ville få effekter for lederne og deres medarbeidere. Kursdeltakerne ble delt inn i to grupper en med konvensjonelt innhold og en nyutviklet som tok utgangspunkt i musikk og dikt, der deltakerne både i grupper og enkeltvis skulle reflektere over spørsmål rundt de fire temaene liv/død, makt/frihet, svik/mot og ensomhet/kjærlighet. Vurderinger gjort av ledernes medarbeidere viste en markant forandring for de som deltok i det kunstinnrettede kurset. De ble modigere og feide sjeldnere konflikter på arbeidsplassen under teppet. Noen tilsvarende endring ble ikke registrert hos gruppen som gikk det konvensjonelle og velrenommerte kurset. Lederne og medarbeiderne vurderte selv sin psykiske helse etter kursene. En tydelig endring ble registrert særlig et halvt år etter at de ettårige kursene var gjennomført. Man så også at blodkonsentrasjonen av hormonet DHEA-S (antistress, immunsystem, muskelbygging) hadde en bedre utvikling for denne gruppen. Endringen i så vel psykisk helse og i blodanalysene var merkbare både hos lederne og deres medarbeidere KEA European Affairs (2009): The impact of culture on creativity. Rapport på oppdrag fra EU-kommisjonen. 19 Wikström,Theorell,Romanowska,Larsson: Konstnärlig stimulans av ledarskap: Hur konst, litteratur och musik påverkar etisk, estetisk och emotionell kompetens. Hur påverkas medarbetarnas hälsa? 21

20 Kapittel 3. Intellektuell utvikling Kunst øker lære- og prestasjonsevnen. Kunst gjør mennesker smartere. Skoleelever som lærer om kunst og kultur oppnår bedre karakterer i alle fag. DEN BRITISKE PROFESSOREN Ann Bamford har siden 2004 sammenlignet statistikk fra mer enn 60 land og brukt resultater etter «casestudier» fra 35 land. Funnene er klare: Elever som har tilegnet seg kunnskap gjennom kunst og kultur, oppnår bedre skoleresultater enn elever uten slik erfaring. Lærere med solid kunstfaglig kompetanse bidrar dessuten til økt selvtillit og mindre fravær blant elevene. I motsatt fall gir dårlig kunstundervisning påviselig negative effekter på den generelle læringssituasjonen, elevenes motivasjon og selvtillit. 20 ULIKE KUNSTAKTIVITETER stimulerer ulike nettverk i hjernen. Effekten på innlæringsevnen er avhengig av om kunstformen som utøves er visuell, musikalsk eller språklig. Et barns læringsevne utvikles derfor på forskjellige måter, avhengig av om barnet spiller teater, maler eller spiller et instrument. 21 Musikalsk trening forbedrer barns språklige utvikling ved at deres evne til å lære seg å lese øker og ved at de kan ta til seg en større mengde muntlig informasjon. 22 Billedkunst kan ha en positiv effekt på barns kreative tenkemåte. Barn som deltok i et billedkunstprogram i fem måneder økte sin evne til å tenke originalt og være mer effektive innenfor andre områder enn barn som ikke deltok i programmet. 23 Skoleelever som lærer om kunst oppnår bedre karakterer i alle fag. Foto: Den kulturelle skolesekken, Tromsø 20 Ann Bamford: The Wow Factor (2006), UNESCO. 21 Posner et al. (2008): How Arts Training Influences Cognition. 22 Hallam, Susan (2009): The Power of music; its impact on the intellectual, social and personal development of children and young people. University of London. 23 Catterall, James S. og Peppler, Kylie A. (2007): Learning in the visual arts and the worldviews of young children. Cambridge Journal of Education, Vol

21 4: Her er vi...

22 Kapittel 4. Tromsø har i dag et godt omdømme som kulturby. Men er den også en kunstby? Byenes bruk av midler til alle kunstformål, kr per innbygger: Stavanger 453,- Bergen 371,- Trondheim 338,- Kristiansand 332,- Drammen 311,- Tromsø 298,- DETTE ER DET NATURLIGVIS UMULIG å gi et entydig svar på. For hvordan definere og måle en kunstby? Mest effektivt er det trolig å sammenligne seg med andre, og en slik sammenligning viser at Tromsø ligger et godt stykke bak norske byer vi ellers sammenligner oss med og vi taper stadig terreng. Hvert år offentliggjør de største norske bykommunene tall for hvor mye penger de bruker på kunstformål. De offisielle KOSTRA-tallene fra 2010 viser at Tromsø bruker vesentlig mye mindre penger på dette feltet enn andre (se tabell). BERGEN FIKK SIN FØRSTE kunstplan allerede i Der begynte man med å sette seg et hovedmål: «Fram mot 2005 skal Bergen bli en mer kunstnervennlig by». I dette ligger en erkjennelse av at kunstproduksjonen og -opplevelsene i stor grad kommer som en følge av vilkårene kunstnerne har. Bergenserne hadde opplevd en «kunstnerflukt» og lå i skyggen av Oslo og mange europeiske storbyer på kunstfeltet. I ønsket om å snu utviklingen, utarbeidet kommunen en kunstplan for å ha et mer forpliktende forhold til sine kunstnere, enten de var ansatt i institusjoner eller sto utenfor. Planen la grunnlaget for en betydelig økning i satsingen på kunstproduksjon og kunstformidling. I den første planperioden ( ) gjennomførte man tiltak med en samlet kostnadsramme på 36 millioner kroner. Da man etter planperioden evaluerte virkningene av planen, ble det konkludert med følgende forbedringer: «Profesjonalisering av kunstfeltet, høyere kunstnerisk aktivitet, delvis stans av kunstnerflukten, en tydelig fortsterking av energi og vilje i kunstfeltet, seriøst fokus på kunst, på distinksjonen mellom kunst og kultur og på kunstnernes arbeidssituasjon samt en synlig prioritering av kunstfaglig kompetanse i Bergen kommunes kulturadministrasjon.» En ny kunstplan kom i 2007, der Bergen kommune la inn en opptrapping av den første planperioden (36 millioner kroner) med 70 millioner kroner. PÅ MANGE MÅTER kan vi i dag si at Tromsø opplever de samme utfordringene Bergen valgte å møte med sin kunstplan: «Kunstnerflukten» har vært debattert i mange år, og det mangler en systematisk og målrettet satsing på kunstfeltet. Spesielt er det viktig å vektlegge vilkårene for kunstnerne utenfor institusjonene, de vi kaller «frie kunstnere». 25

23 Kapittel 4. Generell situasjonsbeskrivelse TROMSØ HAR I DAG en rekke gode forutsetninger for å kunne bli et kraftsenter på kunstfeltet. Allerede fra 10-ukersalderen har innbyggerne muligheter til å stifte bekjentskap med kunst og senere lære om, skape og vise kunst i offentlig og privat regi. Kulturskolen gir et tilbud om opplæring, utfoldelse og opplevelse innen de estetiske fagområdene til alle interesserte barn, ungdom og voksne i Tromsø. Det finnes også flere private kulturskoletilbud i kommunen. Den kulturelle skolesekken (DKS Tromsømodellen) sørger for at elevene i alle grunnskolene får profesjonelle kunst- og kulturopplevelser i form av blant annet forestillinger, utstillinger, konserter og kunstnerverksteder. Her får barn og unge oppleve hvordan det er å lykkes gjennom utvikling av egne ferdigheter, med sterk vekt på at elevene får delta aktivt i å skape selv. «Talentfabrikkene» Tvibit, Kulta og Rådstua er arenaer for læring, skaperkraft og visning innenfor en rekke estetiske uttrykk, både gjennom fritidstilbud, kulturskoletilbud og til dels i samarbeid med DKS. Ungdommens Kulturmønstring (UKM) er et nettverk av små, lokale festivaler der ungdom kan delta med alle slags kulturuttrykk. Den kulturelle spaserstokken skal bidra til at eldre får et tilpasset kunst- og kulturtilbud av høy kvalitet på arenaer der de eldre befinner seg i dagliglivet. I TROMSØ KOMMUNE finnes det også utdanningsinstitusjoner med ulike tilbud. Blant annet har Kongsbakken videregående skole egen linje for musikk, dans og drama, mens Det kunstfaglige fakultetet ved Universitetet i Tromsø (UiT) tilbyr studier gjennom instituttene Kunstakademiet (samtidskunst og forfatterstudium) og Musikkonservatoriet. Kunsterne som er utdannet ved UiT er i dag svært viktige for byens kunstliv. I mange år har Musikkonservatoriet tilført byen utøvere, lærekrefter og innovatører på høyt nivå, og de positive effektene av etableringen av Kunstakademiet kom fort gjennom nyskapende kunstproduksjon, etablering av visningstedet Kurant og magasinet Mondo. Vi finner også flere kunstinstitusjoner på høyt nasjonalt nivå i Tromsø, for eksempel Hålogaland Teater, Nordnorsk symfoniorkester og Nordnorsk Kunstmuseum. Tromsøs rike festivalflora fungerer både som opplevelsesarenaer for publikum og som visningsarenaer for kunstnere, i likhet med offentlige og private rom som konsertlokaler, gallerier, kulturhus og kinoer. Tromsø er beriket med et sterkt samisk kunstmiljø, og får dessuten input fra andre deler av verden gjennom innbyggere fra mer enn 130 nasjoner. Kunstfeltet har i stor grad manglet fasiliterende aktører som forlag, produsenter og management. Her ser vi nå en bevegelse i riktig retning gjennom flere nyetableringer, ikke minst som en konsekvens av det viktige og relativt nye virkemiddelet INTRO. Kulturnæringsfondet INTRO skal stimulere til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering i kulturnæringen i Tromsøregionen, men ikke støtte kunstproduksjon i seg selv. Tromsø rommer altså muligheter for kunstopplevelser og -deltakelse for barn, unge og eldre, og byen har gode kunstinstitusjoner, en rekke utdanningsmuligheter innenfor kunstfeltet og mange visningsarenaer. Hullet i «verdikjeden» ligger i vilkårene for kunstproduksjon i det «frie» kunstfeltet. Riktignok benyttes en del av de «frie» kunstnerne til oppdrag innenfor kunstinstitusjonene, kulturskoler, DKS og utdanningsinstitusjonene, men dette ligger utenfor deres primæroppdrag å stå utenfor det etablerte for å skape ny kunst og dermed gi det etablerte samfunnet et nytt perspektiv. Og for å snu det på hodet: For at institusjonene og lærestedene skal kunne benytte seg av ressursen de «frie» kunstnerne er, er det helt avgjørende at de faktisk er her. TILBAKE TIL UTGANGSPUNKTET om Tromsø i dag er en kunstby. Hvis spørsmålet er om det produseres og vises kunst i Tromsø, er svaret ja. Er spørsmålet hvorvidt Tromsø er en kunstnervennlig by som legger godt til rette for kunstproduksjon, blir svaret mindre positivt. Dette bruker andre kommuner mer enn Tromsø på alle kunstformål per år justert etter Tromsøs innbyggertall Stavanger Bergen Trondheim Kristiansand Drammen

24 Kapittel 4. Levekår DEN SISTE LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN for profesjonelle kunstnere i Norge ble gjennomført i Den viser at de «frie» kunstnerne (frilansere og selvstendige) hadde en gjennomsnittlig årlig inntekt fra kunstnerisk arbeid på kroner. Undersøkelsen viste også stor forskjell mellom kunstnergruppene. Visuelle kunstnere (billedkunstnere, kunsthåndverkere og kunstneriske fotografer) på det frie feltet lå lavest med en gjennomsnittsinntekt på kroner. Ser man betydningen av kunstens verdi og effekter, og dermed ønsker seg kunstproduksjon, er det derfor helt nødvendig å legge forholdene til rette for den. Dette gjøres i dag for mange av institusjonene. Hålogaland Teater (HT) gir publikum i Troms og Finnmark kunstopplevelser på høyt nasjonalt nivå. Men dersom markedskreftene skulle styre teaterets aktivitet, ville billettprisene måtte mangedobles og dermed virke ekskluderende for en stor del av befolkningen. Et så svekket publikumsgrunnlag vil slå beina under videre drift, i hvert fall på dagens nivå. Derfor bruker de offentlige eierne staten, Tromsø kommune og Troms fylkeskommune betydelige ressurser for å sikre driften ved HT. Svært mange av kunstnerne utenfor institusjonene befinner seg i samme utgangssituasjon som institusjonene ved at de skaper kunst som ikke har et tilstrekkelig marked for at det skal gå rundt. Forskjellen ligger i at de ikke har på langt nær like gode rammevilkår fra det offentlige eller det private næringsliv. Konklusjon TROMSØ HAR ET STORT POTENSIAL for å bli en sterk kunstby. Det utdannes og utvikles en mengde profesjonelle kunstnere med talent og ambisjoner, og byen har gode kunstinstitusjoner og en befolkning som viser til dels stor interesse for kunst. Et vesentlig hull i verdikjeden er imidlertid vilkårene for kunstnerne som står utenfor institusjonene, de såkalt «frie kunstnerne». Offentlige tall og oppfatningen blant kunstnerne selv forteller oss at det å ta steget ut til en tilværelse som profesjonell kunstner utenfor institusjonene, er større og mer risikofylt i Tromsø enn i andre byer. For å motvirke «kunstnerflukten» og heller øke kunstproduksjonen og profesjonaliteten på feltet, er det avgjørende at vilkårene bedres spesielt for de «frie kunstnerne». Sjansen for at de frie, profesjonelle kunstnerne velger Tromsø som base for produksjon vil øke dersom vilkårene oppfattes som likeverdige med vilkårene andre steder. Tromsø må altså bli en mer kunstnervennlig by, på samme måte som Bergen ble det etter satsingen på sin kunstplan fra Både alene og sammen med regionale og nasjonale myndigheter har Tromsø kommune hatt et sterkt fokus på profesjonell kunstproduksjon innenfor institusjonene. Tiden virker nå overmoden for grep som også øker profesjonell kunstproduksjon utenfor institusjonene. Hålogaland Teater er en av Tromsøs viktige kunstinstitusjoner. Her fra forestillingen "En folkefiende" med Guri Johnson, Nils Utsi, Kristian Fr. Figenschow jr, Julia Bache- Wiig og Terje Skonseng Naudeer (bak) i Foto: Ola Røe 1 Telemarksforskning: Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, revidert utgave

25 28 Kapittel 4.

26 5:... og hit skal vi

27 Kapittel 5. Visjon: Tromsø skal bli en mer kunstnervennlig by. VI NAVIGERER ETTER visjonen for å legge til rette for mer kunstproduksjon, kreativitet og innovasjon til beste for kunstnerne, befolkningen og gjester. Det skal vi gjøre ved å holde fast ved nøkkelordene samarbeid og samhandling innenfor kunstfeltet i Tromsø mellom kunstmiljøet i Tromsø og de andre sterke kunstmiljøene i regionen og mellom store aktører som Tromsø kommune, Universitetet i Tromsø (UiT), næringslivet, Troms fylkeskommune og kunstfeltet Hovedmål: Tromsø skal være det innovative og kreative kraftsenteret for nyskapende kunst i Barentsregionen. Delmål: Bedre vilkårene for de «frie» profesjonelle kunstnerne. Øke kunstproduksjonen. Øke muligheten for at innbyggere og gjester kan oppleve kunst. Bidra til betydelig større grad av samarbeid og samhandling mellom aktører som Tromsø kommune, UiT, næringslivet, Troms fylkeskommune og kunstfeltet. Tromsø bør bli ledende på å koble kunnskap, kunst og næring. Bidra til bedre strukturering og fokus på nettverksbygging, samhandling, internasjonalisering og kompetanseheving på kunstfeltet for å stimulere kunstnerne og utnytte infrastrukturen mer optimalt. «Tromsø bør bli ledende på å koble kunnskap, kunst og næring.» Verdier: Respekt. Tromsø skal bli et kraftsenter og knutepunkt ikke på bekostning av de sterke kunstmiljøene andre steder i regionen, men i samspill med dem. Respekt for de andre miljøene i regionen er derfor helt sentralt for å kunne lykkes. Mot. I Tromsø trives vi med nytenkning og utvikler oss ved å våge å gå egne veier. Lysten til å lykkes skal overskygge frykten for å mislykkes. Generøsitet. Vi skal dele av vår kunnskap og kompetanse, og dermed spille hverandre gode. Her er menneskene på kunstfeltet i Tromsø allerede sterke. Vi skal altså samarbeide der vi kan og konkurrere der vi må. 31

28 Kapittel 5. SVÆRT MYE LIGGER allerede til rette for at byen skal lykkes i å bli det innovative og kreative kraftsenteret for nyskapende kunst i Barentsregionen: Tromsø er landsdelens største by og en av de aller største i Barentsregionen med sine nesten innbyggere. Byen er også blant de yngste både i Norge og Barentsregionen målt i gjennomsnittsalder. Tromsø har et betydelig konkurransefortrinn som internasjonal by, med sin beliggenhet i et urfolksområde nært knyttet til Russland, Finland og Sverige. Byen huser mennesker fra mer enn 130 nasjoner og har sterk samisk tilstedeværelse, også på kunstfeltet. Det finnes allerede flere sterke kunstinstitusjoner. Byen har gode muligheter for kunstopplæring og -deltakelse for barn og unge. Byen har kunstnere og miljøer innenfor alle sjangere, der det innen noen av dem er dannet velfungerende klynger og nettverk. Universitetet i Tromsø står for utdanning, forskning og formidling på høyt internasjonalt nivå. Næringslivet relaterer seg i økende grad til kunstfeltet. Tromsø kommune har i en årrekke satset på kulturfeltet og kunstinstitusjoner, og får nå kunst som eget politikkområde gjennom kunstplanen. Troms fylkeskommune har en aktiv handlingsplan for kunstfeltet i regionen. Byen har svært mange kunstinteresserte innbyggere. Kulturnæringsfondet INTRO er et redskap som skal stimulere til økt profesjonalisering, innovasjon og kommersialisering i kunst- og kulturnæringen. «Hvordan aktørene innen kunstnerisk virksomhet organiserer seg og samarbeider, kan derfor ha stor betydning for deres posisjon i produksjonssystemet. (...) I denne sammenheng vil vi også fremheve at det er særdeles viktig at ulike byer tar utgangspunkt i sin egen situasjon når de velger tilnærming og utvikler strategier. En strategi som virker i én by, virker ikke nødvendigvis i en annen. Man bør med andre ord utvikle egne strategier, men dette betyr ikke at man ikke kan lære av andre.» Østlandsforskning, 2005 KUNSTPLANEN SKAL peke på de mangler, behov og verktøy som bør på plass for at Tromsø skal bli operative og lykkes i å nå hovedmålet. Tromsø har svært gode forutsetninger for å kunne bekle rollen som motor og koordinator på kunstfeltet i Barentsregionen, og ved hjelp av noen relativt enkle og strukturelle grep vil man kunne ta steget fullt ut og bli en langt mer kunstnervennlig, åpen, innovativ og moderne by. Men byen står overfor noen utfordringer. I dag er både kunstfeltet og andre deler av bysamfunnet til dels preget av mangel på strukturering og samhandling. Potensialet for større grad av samarbeid er stort, og her ligger en viktig nøkkel for å kunne nå tydelige mål alle parter vil nyte godt av. Tromsø bør bli ledende på å koble kunnskap, kunst og næring. Universitetet i Tromsø (UiT), næringslivet, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og kunstfeltet står utvilsomt i et avhengighetsforhold til hverandre (se kapittelet «Kunstens verdi og effekter»). KUNST, FORSKNING OG TEKNOLOGI UiT jobber kontinuerlig og målrettet for å rekruttere nye studenter og fagfolk med høy kompetanse til alle fakulteter. Som vi har sett tidligere, er «sted» og «miljø» blitt stadig viktigere for hvor folk velger å bosette seg. Kunstproduksjon og -opplevelser er blant faktorene som bestemmer et steds attraktivitet. Flere av fakultetene bruker i dag lokale kunstneres kompetanse i både forsknings- og undervisningsøyemed. Samtidig nyter kunstfeltet godt av UiTs studenter og fagfolk, langt utover Det kunstfaglige fakultet. Disse er en viktig del av et lokalsamfunn med sin tilførsel av ny kunnskap og viktig kompetanse, nye impulser, aktiv deltakelse i samfunnsdebatten og samfunnsutviklingen samt som interessert publikum. På et økende antall områder ser vi at aktørene forstår sammenhengene og finner sammen, både som kunstprodusenter og kunstmottakere samt i felles prosjekter. Kunstnerne jobber i dag oftere på tvers av sjangere enn tidligere, og stadig flere søker mot forskningsmiljøene både ved UiT og Framsenteret i forskjellige faser av sin produksjon for å lære, la seg inspirere og benytte seg av annen type kunnskap og kompetanse. Far North Living Lab er et godt eksempel på en arena der forskning og kunst finner sammen. I dette laboratoriet møtes forskere fra Norut, Norinnova, innovative kulturnæringsbedrifter, kunstinstitusjoner, festivaler og enkeltkunstnere til workshops for å diskutere teknologiske muligheter og gjennomføre innovative kunstprosjekter med ny teknologi. Forskere og kunstnere kan jobbe sammen, der ideer, ønsker og løsninger videreutvikles i fellesskap for både 32

29 Kapittel 5. å utvikle ny teknologi, tilgjengeliggjøre kunst og oppdage nye kunstneriske muligheter og potensielle kommersielle løsninger for fremtiden. I dette nettverket drar dermed partene nytte av hverandres innovasjoner for å skape nye. Aktiviteten gjøres mulig med hjelp fra aktører som Bredbåndsfylket og Innovasjon Norge, og har vært basert på en betydelig del lokalt og internasjonalt finansiert forskning gjennom tidligere prosjekter ved Norut. Et tett samarbeid med flere festivaler i hovedsak Insomnia og lokale aktører som blant andre Per Martinsen, Driv, Aurora kino, Verdensteatret, Original Film og Tvibit har gjort det mulig å utføre flere spennende eksperimenter. Et av de gjennomførte prosjektene fant sted under Nordisk Ungdomsfilmfestival (NUFF) i Tromsø i Festivalen hadde invitert en gruppe palestinske filmskapere som bidro med film under arrangementet, men som på grunn av blokaden ikke fikk forlate Gaza eller møtes i fellesskap lokalt for å overvære begivenhetene via Internett. Far North Living Lab klarte likevel ved hjelp av eksperimentell P2P Next-teknologi å gjøre deler av NUFF tilgjengelig for de unge palestinske filmskaperne ved hjelp av streaming i høy kvalitet til datamaskiner i deres egne hjem. Tradisjonelle teknologiske løsninger hadde da ved flere anledninger vært prøvd, men uten hell. The World Opera er initiert og drives av professor Niels Windfeld Lund ved Universitetet i Tromsø. Her samles teknologer, teoretikere, kunstnere og bedrifter for å skape nye muligheter og løsninger basert på kjent viten og praksis. Et av fokusområdene er teknologien som gjør det mulig å overføre lyd og bilde i ekstrem hastighet mellom laboratorier og rom forskjellige steder i verden. Teknologien gjør det allerede mulig for musikere å spille sammen under for eksempel workshops og konserter selv om de fysisk befinner seg på forskjellige kontinenter. Det helsevitenskapelige fakultet, Det kunstfaglige fakultet ved UiT og Tromsø Museum - Universitetsmuseet står bak formidlings- og rekrutteringsprosjektet impuls fra Gjennom blant annet en omfattende utstilling og et nettsted med populærvitenskapelige forskningsartikler, settes fokuset på tematikken «Hjernen, hjertet og rus». I prosjektet inngikk både kunstverk av legemidler og et samarbeid med komponist Krister Hansén, som skrev et musikkstykke som kan høres på musikkstasjonen i utstillingen. Her kan publikum måle sin egen puls samtidig som de hører komposisjonen, og også sammenligne hvordan ulike typer musikk påvirker dem. Dette er bare noen få av mange eksempler på prosjekter der kunsten og forskningsmiljøet har funnet hverandre. Potensialet for mer slikt samarbeid må imidlertid ses på som meget stort. Fra Verdensoperaen i Nords forestilling "La Serva Padrona" i Kulturhuset i Tromsø i desember 2011 KUNST OG NÆRINGSLIV Vi har tidligere sett at kreativitet er blitt den avgjørende konkurransefordelen innen de aller fleste næringer. Internasjonalt ser vi en stadig sterkere trend, der bedriftsledere bruker kunst og kunstnere som verktøy i prosesser for endring, utvikling og konkurransekraft. Lotte Darsø, professor i innovasjon ved Universitetet i Aarhus, stilte spørsmålet «hva kan næringslivet lære av kunsten?» Boka Artful Creation: Learning-Tales of Arts-in-Business er et resultat av casestudier i selskaper som Bang & Olufsen, Xerox Parc og Volvo, og her beskriver hun fire muligheter for bruk av kunst i forretningslivet: 1. Kunst som dekorasjon Dette er den vanligste måten, der kunsten i hovedsak er utsmykking. Darsø viser imidlertid at denne måten også kan fungere som en strategi for bedriften. Gjennom bevisst utvalg av kunst kan den fungere som utgangspunkt for nytenkende diskusjoner, så vel internt i organisasjonen som med kunder. 2. Kunst som underholdning Bedrifter kan enten tilby sine egne ansatte billetter til kunstarrangementer eller invitere en kunstner til bedriften. Også her kan strategier i utvalget innebære at et teaterstykke eksempelvis kan være både underholdning for de ansatte og fremme nytenking. 3. Kunst som verktøy Dette innebærer at bedrifter bruker en kunstnerisk aktivitet på en mer direkte måte enn de to foregående punktene. Det kan eksempelvis dreie seg om teambyggende øvelser, lederutvikling for å fremme kommunikasjon, problemløsning samt i innovasjonsprosesser. 33

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN 2014 2017 Vedtatt i fylkestinget i Finnmark 9. oktober 2013, sak 21/13 1 Innledning Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner har samarbeidet om felles satsing innen kultur

Detaljer

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø

TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø TROMSØ ARBEIDERPARTI: Våre mål for Tromsø Kjære tromsøværing! NÆRING Vår visjon er at Tromsø skal være verdens Arktiske hovedstad. Etableringen av Arktisk råd sitt sekretariat er både en anerkjennelse

Detaljer

Kulturpolitisk manifest

Kulturpolitisk manifest Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti

Detaljer

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune Plan for Den Kulturelle Skolesekken Steigen kommune Oppvekst, 8283 Leinesfjord tlf: 75 77 88 08 1 INNLEDNING Hva er den Kulturelle Skolesekken? Den kulturelle skolesekken er en nasjonal satsing som har

Detaljer

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010

Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Kreativt partnerskap Basert på informasjon fra Creativity Culture and Education (CCE) og Paul Collard (leder for CCE) 2010 Creative Partnerships er Storbritannias flaggskip inne kreativ læring. Det administreres

Detaljer

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

PLAN FOR LURØY-SEKKEN PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning

Detaljer

Kulturindustrien i Tromsø

Kulturindustrien i Tromsø Kulturindustrien i Tromsø Erfaringer og muligheter presentert av Roar Dons Behov for innhold i opplevelsessamfunnet som vi i dag befinner oss i er sterkt økende og dagens og fremtidens eldre er villige

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken Den kulturelle skolesekken fagseminar, visuell kunst 3. nov 2011 Målsetting: å skape en arena for diskusjon om visuell kunst i DKS i Sør-Trøndelag Målgruppe: Kunstnere, kunstmiljø, kunst- og utdanningsinstitusjoner

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner

REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG. En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner REVY OG PENGER I HONNINGSVÅG En uavbrutt tradisjon siden 1929 Flere aktive idrettslag og andre frivillige organisasjoner KULTURNÆRINGER Kulturnæringer blir definert som de næringene som framstiller produkt

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN

DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DU SKULLE BARE VISST HVA BARNA DINE OPPLEVER PÅ SKOLEN DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Den kulturelle skolesekken (DKS) er en nasjonal satsing. Den er et samarbeid mellom Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1

EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 EU-programmet Creative Europe Anne-Line Aaslund, Kommunikasjonsansvarlig / Europarådgiver 01.12.14 1 01.12.14 2 Stort potensiale for kulturell og kreativ sektor Økonomisk vekst og utvikling (4,5% av EUs

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020

Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral

Detaljer

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020

Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,

Detaljer

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere WONG CHUNG-YU RANDOMATION LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud WONG CHUNG-YU Trinn: 8. - 10. Tidspunkt: 07.10. - 13.11.11 Varighet: 45 min. FAGOMRÅDER:

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Salt-stæmma. Salt-stæmma

Salt-stæmma. Salt-stæmma Salt-stæmma prosjektbeskrivelse Salt-stæmma Salten Kultursamarbeid Idé Produsere en forestilling i musikalform som skal knyttes til barn og unges Saltenidentitet i forbindelse med åpningen av STORMEN

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende

sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende sammen skal vi gjøre Stavanger-regionen åpen, energisk og nyskapende Vi arbeider med strategisk næringsutvikling i en flerkommunal storbyregion. Gjennom analyser, nettverksutvikling og utredninger fanger

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN

ATLE SPONBERG / FØRSTEAMANUENSIS FIOLIN STUDER STRYK TROMSØ Tromsø er Nord-Norges hovedstad og har både småbyens sjarm og storbyens larm. Byen er kjent for sitt pulserende uteliv og mangfoldige kulturliv. Her tilbys konserter i alle sjangrer,

Detaljer

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Planprogram Kulturplan for Trysil kommune 2014-2024 Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur 27.08.2013 Fra Kulturskolens forestilling «Off Broadway» 2012 Foto: Ola Matsson 1. Innledning og bakgrunn

Detaljer

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014

MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 Troms og Svalbard FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy)

Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) SAK 22/15 Til: Fra: Follorådet Rådmannskollegiet/sekretariatet SAKSFREMLEGG Høring Forslag til profileringsstrategi for Osloregionen (Brand Management Strategy) Forslag til innstilling: 1. Follorådet er

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest

Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Styrking av kulturnæringer i Hammerfest Rapport forprosjekt Oppsummering: Forprosjektet har gjennomført en innledende prosess for å få konkretisert og få fram muligheter knyttet til å styrke kulturnæringene

Detaljer

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle

KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD. Marianne Telle KULTURHUSENE SOM KULTURPOLITISK REDSKAP FOR KULTURELT MANGFOLD NORSK KULTURFORUMS LANDSKONFERANSE 2008 PROFESJONALITET OG MANGFOLD Marianne Telle Nestleder i Kulturhusstyret i Tromsø Administrerende direktør

Detaljer

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf.

Lindesnesregionen. Kompetanse, innovasjon og verdiskaping. Vest-Agder fylkeskommune. folkestyre - kompetanse - samarbeid www.vaf. Lindesnesregionen Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Vest-Agder fylkeskommune folkestyre - kompetanse - samarbeid Foto: Peder Austrud Kompetanse, innovasjon og verdiskaping Innhold i presentasjonen

Detaljer

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET 2010 2014 Virksomhetsidé Det medisinsk-odontologiske fakultet skal skape ny kunnskap for bedre helse gjennom forskning på høyt

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening

St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Kulturbygda i Hallingdal

Kulturbygda i Hallingdal Kulturbygda i Hallingdal - Det politiske ansvaret ligger i å legge til rette for at samfunnet vårt har rom for ulike kulturuttrykk uten å sette ett foran et annet, men gi gode livsvilkår for alle. Ola

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA

Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA Agders utfordringer Høringskonferanse VINN Agder, 8. april 2015 Hans Chr. Garmann Johnsen professor UiA 1 Disposisjon Situasjonen i dag Sysselsetting Yrkesdeltagelse Kunnskap og kompetanse Næringsstruktur

Detaljer

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM

HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM HANDLINGS- OG STRATEGIPLAN 2009-2012 FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKK I MODUM 1. Innledning Den kulturelle skolesekken (DKS) er et nasjonalt satsningsområde for å sikre profesjonelle kulturtilbud til alle

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark

Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05. Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Potensialet for ny- og verdiskaping innen opplevelsesnæringene Finnmarkskonferansen 7.9.05 Bjørn Nørstegård, Lillehammer Kunnskapspark Hvis du er opptatt av Å trekke til deg ungdom, grûndere Å satse på

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune

HVA ER BODØPILOTEN? Foto: 2 DKS Bodø kommune BODØPILOTEN HVA ER BODØPILOTEN? Bodø kommune, Nordland fylkeskommune (Nfk), Universitetet i Nordland (UiN) og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen (KKS) har inngått en samarbeidsavtale for

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende:

Voksenopplæringsforbundet i Oppland ( VOFO) sitt innspill til Kulturstrategien 2015-2020 er følgende: OPPLAND Innspill til Høringsutkast; Kulturstrategi for Oppland 2015 2020 Fra: Voksenopplæringsforbundet i Oppland Frist. 20 november 2015 Innledning og forutsetninger 1) Hovedmål for Kulturstrategien 2015-2020

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011

Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Kulturnæringa som identitetsbygger å sponse kulturlivet/lokalsamfunnet for å gjøre seg mer attraktiv Kultur- og næringskonferansen, Kristiansund 4. mai 2011 Synnøve Aabrekk, senior bedriftsrågjevar/partner

Detaljer

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene

Kreativt Europa. EUs kulturprogram. Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt. Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa EUs kulturprogram Ikke det samme som et nasjonalt prosjekt Ikke det samme som kulturprosjekt innunder EØSfinansieringsordningene Kreativt Europa Hva skiller et EU prosjekt fra et nasjonalt

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret 20.06.2007 105/07 Side 1 av 6 Tønsberg kommune JournalpostID 07/17418 Saksbehandler: Tor Inge Moseid, telefon: 33 34 83 15 Kommunale service- og støttetjenester Støperiet - Regional møteplass og formidlingsarena for kultur..

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

Når myke verdier blir harde verdier

Når myke verdier blir harde verdier Når myke verdier blir harde verdier Om kulturnæringens vekst og potensial Seniorforsker, Dr. Art Kirsti Mathiesen Hjemdahl En uforløst næringssektor EU Green Paper 2010 Det er mye uforløst potensial innen

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

Dagens unge, regionens fremtid

Dagens unge, regionens fremtid Drivkraft UNGDOM Dagens unge, regionens fremtid I fremtiden blir kampen om de gode hodene stadig hardere. Dagens unge har hele verden som lekegrind når de skal velge karriere. I dag har regionen vår en

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

UKM - Ungdommens Kulturmønstring

UKM - Ungdommens Kulturmønstring UKM - Ungdommens Kulturmønstring 2015-2017 HVA ER UKM? UKM ER EN AV DE TRE STØRSTE SATSINGENE PÅ UNGDOMSKULTUR I NORGE OG TAR MÅL AV SEG Å VÆRE NORGES STØRSTE VISNINGSARENA FOR UNGE TALENTER. UKM skal

Detaljer

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no

Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier. ue.no Vi inspirerer unge til å tenke nytt og til å skape verdier UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) SKAL BIDRA TIL Å SKAPE KULTUR FOR ENTREPRENØRSKAP Ideell organisasjon Fremmer entreprenørskap i hele utdanningsløpet

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen. Tillegg - Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for kultur og næring har møte den 08.02.2011 kl. 10.00 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf.. 7845 5223 Epost: POSTPS@alta.kommune.no Varamedlemmer

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom:

Direkte støtte til tiltak for barn og ungdom: Kulturmidler som er med og finansiere tiltak for barn og ungdom: Utviklingsplanen for Rogaland er basert på Stortingsmeldingene 38 og 39 fra 2002-2003 og på Melding om fordeling av spelemidlar for skuleåret 2004/2005 og om fordelingsordning til og med skuleåret 2006/2007

Detaljer

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017

Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 Strategier for Nordnorsk Jazzsenter 2012-2017 INNLEDNING Stiftelsen Nordnorsk Jazzsenter (NNJS) ble etablert i 1998 og er et regionalt produksjons-, formidlings- og kunnskapssenter for jazz med de tre

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene

Bodø kommune Den kulturelle skolesekken. Kulturkontakten. Informasjon til kulturkontaktene og skolene Bodø kommune Den kulturelle skolesekken Kulturkontakten Informasjon til kulturkontaktene og skolene DKS i Bodø kommune Bodø kommune skal gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) formidle profesjonell kunst

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning SEF BESTÅR AV KUNST I SKOLEN, KUNST OG DESIGN I SKOLEN OG MUSIKK I SKOLEN Til Norsk kulturskoleråd post@kulturskoleradet.no Oslo 19. juni 2013 Høring Ny rammeplan for kulturskolen, Mangfold og fordypning

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE

RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE BARENTSKULT RETNINGSLINJER OG KRITERIER FOR STØTTE INNHOLD BARENTSSAMARBEIDET 3 BARENTSKULT - BAKGRUNN 3 FINANSIERINGSKILDER FOR BARENTSKULT 4 HOVEDMÅLSETTING 4 MÅLGRUPPE 4 HVEM KAN SØKE? 4 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Kunstnerisk virksomhet

Kunstnerisk virksomhet Visjon Trondheim Symfoniorkester (TSO) skal utvikle en tydelig og særegen profil og være en moderne orkesterinstitusjon. TSO skal produsere og presentere orkestermusikk og musikkteater innenfor et bredt

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Plan for Den kulturelle skolesekken

Plan for Den kulturelle skolesekken Plan for Den kulturelle skolesekken Gildeskål kommune 2012/13 2015/16 1.0 Innholdsfortegnelse 1.0 Innholdsfortegnelse Side: 2 2.0 Innledning Side: 3 3.0 Den kulturelle skolesekken i Gildeskål kommune Side:

Detaljer

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober) Den kulturelle skolesekken i Stor-Elvdal kommune Besøksadresse: Skoleveien 50 postadresse: 2480 Koppang telefon: faks: epostadresse: koppang.skole@storelvdal.kommune

Detaljer

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran

OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran OM AV FOR MANGFOLDIGE MUSUMSBRUKERE ved professor Anne-Britt Gran Oppdragsgivere: Kulturhistorisk Museum, Universitetet i Oslo, og Norges Museumsforbund Undersøkelsen er gjennomført ved hjelp av finansiering

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer