Forprosjektet er finansiert av Norsk kulturråd, SND, Arkitekthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Teknologisk institutt og Oslo Teknopol IKS

Transkript

1

2 Forprosjektet er finansiert av Norsk kulturråd, SND, Arkitekthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Teknologisk institutt og Oslo Teknopol IKS Utgitt av Forum for Kultur og Multimedia Oslo, 2003 Formgiving: S-form, Oslo Trykk: Gamlebyen Grafiske As Opplag: 2000

3 Innhold FORORD SAMMENDRAG BAKGRUNN, MANDAT OG SAMMENSETNING OG HISTORIKK Bakgrunn Mandat og sammensetning Historikk DAGENS SITUASJON: TO HØGSKOLER OG ET TEKNOLOGISK INSTITUTT Akerselva Innovasjonspark - området mellom Foss og Ankerbrua Arkitekthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo Teknologisk Institutt Norsk Senter for Design og Arkitektur Elvebakken videregående skole Universitetet i Oslo InterMedia TEORETISK BAKGRUNN FOR UTVIKLING AV NÆRINGSKLYNGER INTERAKTIV INNOVASJONSSYSTEMER OG TEKNOPOLER Innledning INTERNASJONALE ERFARINGER DUBLIN OG TAMPERE UTGANGSPUNKT FOR ET NÆRMERE SAMARBEID - SWOT-ANALYSE SWOT-analysen Nærmere om mulighetene for samarbeid MULIG VIDEREUTVIKLING AV SAMARBEIDET AKERSELVA INNOVASJONSPARK Potensialene for samordning og synergier er store Forslag til samarbeid i første fase: den nettverksbaserte løsningen OSLO KUNST&DESIGN LAB Vedlegg 1: NÆRMERE OM FORHISTORIEN Vedlegg 2: EKSISTERENDE MILJØER FOR KUNST OG KULTUR VED AKERSELVA Jazzkafeen Blå Notam Kulturkirken Jakob X-Ray Dancing Youth Atelier Nord Stageway Hausmania PNEK Vedlegg 2b: INSTITUSJONER OG MILJØER MED ADRESSER INNENFOR AKERSELVA MILJØPARK Vedlegg 3: RAPPORT FRA STUDIEREISE TIL DUBLIN NOVEMBER The Digital Hub i Dublin Utenlandske prosjekter/festivaler Vedlegg 4: NÆRMERE OM FAGLIG KONVERGENS, TEKNOLOGI OG INNHOLD REFERANSER

4 Forord Dette er forprosjektrapporten i prosjektet Akerselva Innovasjonspark. Forprosjektet startet opp sommeren 2002 og avsluttes med denne rapporten vel ett år senere. På grunnlag av anbefalingene som presenteres er det nå opp til de deltagende institusjoner og dets styrende organer å vurdere om det er grunnlag for å videreutvikle samarbeidet med et hovedprosjekt eller eventuelt en selskapsdannelse direkte, eller om samarbeidet skal termineres. Dersom det er grunnlag for videre samarbeid, vil det i løpet av sommeren etableres et interimsstyre/nytt prosjektstyre (styringsgruppe) som vil presisere mandatet og utvikle en mer konkret oppfølgings- og finansieringsplan. Den overordnede konklusjonen som trekkes av en enstemmig styringsgruppe er at det er grunnlag for å utvikle samarbeidet videre mellom Arkitekthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo og Teknologisk Institutt. Dersom en går videre med en neste fase bør det tas initiativ til å utvide prosjektet til også å omfatte UiO/InterMedia og Norsk Senter for Design og Arkitektur. Oslo Kommunes og Akershus Fylkeskommunes utviklingsselskap, Oslo Teknopol IKS, vil også kunne være med noe videre i en mellomfase/interimfase dersom dette er ønsket av partene. Samspillet med kommersielle interesser og teknologileverandører vil også være viktig. Styringsgruppen mener at videreutviklingen av samarbeidet bør skje gjennom flere faser og gjennom ulike tema, gjerne samtidig. I første omgang vil det være aktuelt å etablere et samarbeid om høyhastighetsnett mellom institusjonene og et felles profileringsprosjekt. I denne fasen bør en utvidet styringsgruppe arbeide med å utrede ulike modeller for mer institusjonalisert samarbeid. Siktemålet vil da være å etablere et felles selskap der partnere (og eventuelt andre) går inn med eierandeler og der det etableres et felles sekretariat som ivaretar og koordinerer fellestjenester, felles prosjekter, undervisning, innkjøp, profilering og henvendelser. I senere faser vil det kunne være aktuelt å gå sammen om felles investeringer, nye lokaler og infrastruktur i området. Forprosjektet har vært gjennomført som et aktivt teamarbeid i den arbeidende styringsgruppen, hvor institusjonens ledelse har lagt inn betydelig av sin tid sammen med konsulentene. Arbeidsformen har sikret god forankring, effektive beslutningsprosesser og god styring og har ført til at tillit er bygget opp mellom de sentrale aktørene. Her ligger den viktigste forutsetningen for samarbeidets videre positive utvikling. Rapporten er skrevet av prosjektleder Pål Steigan, med skriftlige bidrag og informasjon fra representanter i styringsgruppen, Inter Media, Norsk Senter for Design og Arkitektur og redigert av undertegnede. Oslo, 13 juni 2003 Knut Halvorsen Styringsgruppens leder

5

6 Sammendrag Hensikten med forprosjektet har vært å klargjøre potensialet for tettere integrasjon mellom kunst, design, arkitektur, teknologi ved Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Teknologisk Institutt (TI). Dersom en lykkes med dette vil gevinsten være styrket forskning, undervising og økt overføring av teknologi og kompetanse til næringslivet og andre offentlige institusjoner. I løpet av forprosjektet ble det klart at InterMedia (UiO) og IBM burde sees i sammenheng, og inviteres med i prosjektet. Et samarbeid med Norsk Senter for Design og Arkitektur (under etablering) har også vært vurdert og funnet ønskelig. Forprosjektet konkluderer med følgende 10 punkter: 1. De faglige miljøene ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Kunsthøgskolen i Oslo, Norsk Senter for Design og Arkitektur, InterMedia, TI og IBM, gir samlet sett grunnlag for utviklingen av næringsklynge med tyngdepunktet innen kunst, design, arkitektur og informasjonsteknologi, og det har unike forutsetninger i norsk og europeisk sammenheng. 2. Institusjonene (nevnt over) ønsker å utvikle samarbeidet videre. 3. Styringsgruppen utvides (i løpet av juni) og den nye gruppen bør få i mandat å styre nærmere definerte samarbeidsprosjekter (se punktene under), samt utrede om det er grunnlag for å etablere en mer permanent overbygning. Det etableres samtidig en eller flere faglige referansegrupper der fagpersonell fra de involverte institusjoner deltar. 4. I første fase (som starter etter at forprosjektet er avsluttet og den nye gruppen er konstituert) bør en utrede nærmere mulighetene for å knytte institusjonene sammen gjennom bredbånd. 5. I første fase bør en også iverksette et prosjekt (finansiert av SND og/eller Oslo Teknopol IKS) hvor det utvikles felles profileringsmateriell, med sikte på å styrke identiteten i samarbeidet og synliggjøre miljøet nasjonalt og internasjonalt. 6. Første fase bør avsluttes med realiseringen av en virtuell Kunst- og Design Lab (tentativt årsskiftet). 7. Spørsmålet om etableringen av en felles fysisk Kunst og Design lab for området, bør utredes videre. 8. Spørsmålet om det er grunnlag for å opprette en felles Kunst og Design Inkubator i regi av TI, bør utredes videre. 9. Dersom en kommer til at det bør etableres en felles overbygning /selskap, vil naturlige oppgaver være felles markedsføring, initiere og koordinere felles forskningsprosjekter, legge opp til flerfaglig undervisningstilbud og aktiviteter, tilby fellestjenester, koordinere felles innkjøp, og samordne interesser i forhold til lokale og sentrale myndigheter. 10.Det bør skapes møteplasser innen nettverket der folk fra bydelen og byen for øvrig, lærere og elever kan lære om og ta i bruk den nye teknologien og læremidler, og Oslo kommune oppfordres til å investere i det ytre miljøet som skaper de ytre rammene som gjør området fra Foss til Ankerbrua til et vennlig, trygt og imøtekommende område. Kunsthøgskolen flytter inn i den gamle seilduksfabrikken 6

7 1. Bakgrunn, mandat og sammensetning og historikk 1.1. Bakgrunn Grunnrisset av ideen om å utvikle et prosjekt for å styrke samarbeidet mellom kultur, design, arkitektur, scenekunst og næringsliv i Akerselva området, oppsto i stiftelsene Transform og Forum for Kultur og Media (FKoMM). Ideen ble lagt fram for flere berørte departementer og for en rekke sentrale institusjoner og bedrifter. Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) og bydelen Grünerløkka/Sofienberg ga på hver sin måte tilslutning til prosjektideen. Norsk kulturråd vedtok på sitt møte 31. oktober 2001 å bevilge til FKoMM til prosjektet, forutsatt at også andre parter bidro tilsvarende. Oslo kommune uttrykte også positiv interesse, og vedtok våren 2002 å gå inn i prosjektet i en fasilitatorrolle, gjennom det interkommunale selskapet Oslo Teknopol IKS. Dermed var det grunnlag for medfinansiering fra SND Oslo og Akershus som bidrar med kr De øvrige partene i styringsgruppen har bidratt med egne ressurser i form av tid (se under). Forprosjektet startet opp i slutten av juni 2002 og ble avsluttet i juni 2003, ett år senere. Vedlegg 1 gir en nærmere beskrivelse av bakgrunnen for prosjektet. Hovedformålet med prosjektet var se på mulighetene for å få en bedre samfunnsøkonomisk utnyttelse av eksisterende ressurser i Akerselva-området, og stimulere kompetansebasert næringsutvikling (nyskaping), i samspill med videreutviklingen av utdannings- og forskningsmiljøene i denne delen av byen. Geografisk ble prosjektet opprinnelig avgrenset til området langs Akerselva fra Seilduksfabrikken til Nybrua. En del av forprosjektet var også å kartlegge eksisterende og planlagte aktiviteter, samarbeidsmuligheter i andre deler av Osloregionen, og i den forbindelse ble det klart at InterMedia ved Universitetet i Oslo har bygd opp et fagmiljø og infrastruktur som gjør det fornuftig å se disse i sammenheng med Akerselva- miljøene. I tillegg har et samarbeid med IBM avtegnet seg. Prosjektet har således i sin sluttfase en noe videre geografisk avgrensning enn Akerselva området, selv om dette fortsatt utgjør tyngdepunktet. 1.2 Mandat og sammensetning Mandatet for forprosjektet har vært å klargjøre mulighetene for å styrke samspillet mellom kunst, design, informasjonsteknologi og næring i Oslo. Prosjektet har vært organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Styringsgruppen har bestått av følgende representanter: Adm.dir. Ola Stave, Arkitekthøgskolen i Oslo Høgskoledirektør Harald Olsen, Kunsthøgskolen i Oslo Adm.dir Lars O. Nordal, Teknologisk Institutt Daglig leder Knut Halvorsen, Oslo Teknopol (leder) Knut Tore Kringstad, SND (observatør) Harald Ciarlo, Transform (observatør) Forum for Kultur og Multimedia (FKoMM), ved Pål Steigan har fungert som sekretariat og prosjektleder. Geir Johnson har bidratt med deler av teksten i rapporten. Broverkstedet til Vulkan industrier er fra

8 1.3 Historikk Utviklingen mot et ny nærningsklynge i denne delen av Oslo føyer seg inn i en lang industrihistorisk prosess i Norge: Ved nederste fall i Akerselva lå Akergården Nedre Foss. Akerselva (Frysja) var farbar med båt opp til nedre Foss. Allerede før år 1200 lå det ei bru her. Dette var eneste kjørbare forbindelse over Akerselva mellom østre og vestre Aker i over 400 år. I 1222 tilhørte Nedre Foss cisterciensermunkene ved klosteret på Hovedøya. Munkene drev kornmølle ved Nedre Foss. Kongen overtok eiendommen etter reformasjonen og deretter ble den kalt «Kongens Mølle». Akerselva sto også sentralt da den industrielle revolusjonen kom til Norge rundt Kjøpmannssønnene Knud Graah og Adam Hiorth møttes i et spinneri i Manchester i 1840-årene. De kom tilbake til Christiania med hodene fulle av inntrykk, og med rett til å bruke manchesterteknologien i Norge. Fossene i Akerselva skulle gi kraft til spinnerier og verksteder, og i årene som fulgte ble det anlagt en rekke fabrikker. Foss spinneri ble opprettet av Thorvald Meyer, O.A. Lützow og Christian Strøm i Christiania Seildugsfabrikk ble etablert i 1856 av O. M. Hauge, Thorvald Meyer, kaptein Heyerdahl og Christian Brinch. Kaptein Heyerdahl var driftsbestyrer fra starten til han trakk seg i Fabrikken framstilte seilduk, strylerret, fiskegarnstråd og lingarn. Ettersom seilskutenes storhetstid tok slutt måtte fabrikken omstille produksjonen, og det ble blant annet laget produkter av hamp, lin og jute fram til nedleggelsen i Fabrikken sysselsatte 300 arbeidere i årene for det meste kvinner i alderen fra 15 til 60. På det meste (1912) var det over 1000 arbeidere. Foss Jernstøperi på Øvre Foss ble etablert i Christiania Seildugsfabrik ble etablert i

9 2. Dagens situasjon: To høgskoler og et teknologisk institutt 2.1 Akerselva Innovasjonspark området mellom Foss og Ankerbrua Det er ikke helt tilfeldig at Arkitekthøgskolen i Oslo (AHO), Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) og Teknologisk Institutt (TI) er blitt lokalisert like ved hverandre ved Akerselva. Om kort tid får de også selskap av Norsk Senter for Design og Arkitektur. Men det er heller ikke resultat av en overordnet plan. Faktum er at disse miljøene allerede utgjør en potensiell kompetanseklynge (Cooke 2002). Med alle småbedriftene innen design, media, reklame og informatikk som er lokalisert i området, har dette miljøet også store potensialer for å kunne utgjøre den kreative og kompetansemessige drivkraften i en næringsklynge (Porter 1990, 1998, Reve og Jackobsen 2002). Synergier og dynamisk utvikling oppstår ikke nødvendigvis som følge av geografisk nærhet alene. Det Figur 1: Akerselva innovasjonspark og kompetanseinstitusjonene er et godt utgangspunkt, men i tillegg kan det være nødvendig å skape bevissthet om miljøets potensialer, bygge tillit, og etablere en konsensus om hva som skal til for å styrke dynamikken videre. Prosjektets geografiske utgangspunkt, og grunnlaget for definisjonen av Akerselva Innovasjonspark er skissert i figur 1 under. 2.2 Arkitekthøgskolen i Oslo AHO er en vitenskapelig høgskole som driver forskning, utdanning og formidling innen arkitektur, urbanisme/ byplanlegging, industridesign (produktutvikling) og interaksjonsdesign. AHOs kunnskapsfelt har formgiving som fokus. Undervisningen formidler en faglig basis som er felles for de fagfeltene institusjonen forvalter. AHO kombinerer dybde innenfor de enkelte fagfeltene med flerfaglige og faghybride tilnærminger innenfor både undervisning, forskning og eksternt prosjektarbeid. 9

10 totyping, GIS og VR (visualisering) til å omstrukturere innhold i fagene og videreutvikle selve fagene og pedagogikken som benyttes i fagene. AHO har en forskningsbasert utdanning, i og med at forskningsresultatene benyttes direkte inn i undervisningen. De beste eksemplene på dette har AHO innen industridesign der forskningen har bidratt til ny kunnskap og kompetanse for produktutviklingsprosesser, der tidsforbruk og kostnader til produktutvikling er redusert slik at nyskapingsevnen i norsk industri kan stimuleres eller få reduserte hindringer. Arkitekthøgskolen i Oslo fasaden ut mot Akerselva Høgskolen har 70 ansatte, hvorav 9 er doktorstipendiater. I tillegg har skolen 40 eksterne doktorkandidater fra kunsthøgskolene, statlige høgskoler og fra praksis. Lærere ved skolen har en betydelig andel av tiden til forskning og utviklingsoppgaver, og sammen med doktorgrads-stipendiatene utgjør dette en betydelig forskningsressurs. Kunstnerisk, designmessig og arkitektonisk utviklingsarbeid er en omfattende del av AHOs kunnskapsutvikling. Visualisering av arkitektur og industridesign produkter er nå en selvfølge som beslutningsunderlag i utvikling av nye prosjekter. Slik form for visualisering har mange fellestrekk med scenografi, og samarbeid om dette er en interessant nyutvikling. 3D visualisering krever avansert datateknologi. IKT er et basisverktøy både i forskning og undervisning, og AHO har investert betydelige beløp for å bringe teknologi og softwareløsninger opp på et høyt nivå for tilsvarende institusjoner i en internasjonal målestokk. AHO utnytter teknologien bl.a. til avanserte softwareløsninger som Catia, Rapid pro- AHO utdanner sivilarkitekter og sivilindustridesignere. Man hadde tidligere 35 kandidater pr år innen arkitektur og 12 innen sivilindustridesign. Studiene er henholdsvis 5,5 år og 4,5 år. Fra 2000 økte AHO antall industridesignkandidater til 24 fordi man startet en utvikling på det man har kalt kommunikasjonsdesign eller interaksjonsdesign. Høsten 2002 ble antallet studenter innen arkitektur økt til 45. Det er totalt 440 registrerte studenter ved AHO. På Masternivå har AHO over 20% studenter fra andre land. Gradssystemet er endret slik at gradene fra 2003 er master i arkitektur og master i industridesign. AHO har individuell tegnesalsplass for alle studentene. AHO har også to etter-/videreutdanningstilbud til mastergrad som tilbud til arkitekter og designere som har vært ute i arbeidslivet i en del år. Det første kurset på dette nivået startet opp i 1996 innen urbanisme. Høsten 2002 startet utdanning i IT relatert design. Arkitekthøgskolen flyttet inn i nye lokaler i Maridalsveien 29 i AHO disponerer m2. Skolen har et auditorium for inntil 300 personer, og en Croquissal for inntil 150 personer og 9 tegnesaler. Skolen har følgende ressursmessige og strategiske utgangspunkt: 300 m 2 datalabber for studentbruk med 52 kraf- 10

11 tige PCer for 3D design. I tillegg har hver tegnesal to PCer og et trådløst nett for studentenes bruk av private PCer. AHO har en spesiell lab for kraftige datamaskiner med 3D scanning og videoproduksjon. AHO har et eget verksted med de mest avanserte maskiner som finnes for Rapid Prototyping og Rapid Tooling. Dette verkstedet er unikt i en norsk og europeisk målestokk m 2 verksteder for modellbygging (tre, plast, metall, lakk, gips, billeire), med moderne maskiner, bl.a datastyrte bearbeidingsmaskiner m 2 bibliotek, med 8 terminaler for datasøk i nasjonale og internasjonale databaser og registre. Galleri på 120m 2 hvor det er løpende utstillinger. Omsetning 2003: 75 mill. (doblet på seks år). 15% oppdragsforskning. I AHOs strategi plan er det slått fast at andelen oppdragsforskning skal økes. Christiania Seildugsfabrik i Fossveien på Grünerløkka 11

12 2.3 Kunsthøgskolen i Oslo Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) er en høgskole som skal drive undervisning, formidling og forskning/ kunstnerisk utviklingsarbeid innen scenefag, visuelle kunstfag og design. Med sine ca. 540 studenter og ca. 150 ansatte er KHiO landets største og viktigste høyere kunstutdanningsinstitusjon, med det bredeste spekter av utdanningstilbud. Innenfor scenekunst har KHiO utdanningstilbud innen teater (skuespiller- og sceneinstruktør-utdanning), dans (danserutdanning innen klassisk ballett, moderne dans og jazzdans, koreograf- og dansepedagogutdanning) og opera (operasangere). På det visuelle kunstområdet har KHiO fagmiljøer og utdanningstilbud som delvis er materialbaserte (keramikk, metall, tekstil, radér og litografi), delvis er av fellesfaglig karakter (farge, form, tegning) og delvis er fri kunst (kunstakademiutdanning innen maleri og todimensjonale billedmedier, skulptur og installasjon, og elektroniske medier). På designfeltet har høgskolen utdanningstilbud innen interiørarkitektur og møbeldesign, klær- og kostymedesign, og visuell kommunikasjonsdesign. Kunsthøgskolens utdanninger har til nå vært 3 årige grunnutdanninger og i noen fag 1 årige hovedfagstilbud. Dette er nå under omlegging, til 3 årige bachelor- og 2 årige mastergradsutdanninger. KHiO har i dag 25 professor- og 6 professor II-stillinger. Høgskolen har følgelig landets høyeste kompetanse på en rekke områder innenfor kunst og design. Høgskolen har dessuten 4 doktorgradsstipendiater som følger programmer ved andre institusjoner. KHiO har også deltatt aktivt i utviklingen av et eget stipendiatprogram for kunstfaglig utviklingsarbeid, der de første 3 årige stipendiatstillingene lyses ut våren Kunsthøgskolen burde følgelig ha gode forutsetninger for å drive forskning og kunstfaglig utviklingsarbeid innenfor sine fagområder. Enkelte av høgskolens fagmiljøer er kommet langt i å ta i bruk IKT som basisverktøy for både undervisning og forskning/kunstnerisk utvikling. Det gjelder i særlig grad designmiljøene og fagmiljøene for keramisk kunst og elektronisk kunst (hvor høgskolen har bygget opp en betydelig maskinpark innenfor videoredigering og lydbehandling, og har kompetanse på internasjonalt nivå innenfor videokunst Graffiti i Brenneriveien 12

13 Figur 2: Det er allerede en stor underskog av kulturinstitusjoner og -bedrifter langs Akerselva. nnovasjonsparken vil gi dem og andre et helt nytt vekstgrunnlag 13

14 Dyre Vaas skulptur Kvitebjørn Kong Valemon på Ankerbrua og internett-basert kunstnerisk kommunikasjon). Utviklingen i denne retning er også i gang innenfor høgskolens øvrige fagmiljøer. Kunsthøgskolens vedtatte samlokalisering i den gamle Seilduksfabrikken på Grünerløkka, som Arkitekthøgskolens nærmeste nabo på andre siden av Akerselva, vil innebære et stort løft for høgskolens evne til å drive tidsmessig undervisning, formidling og forsknings- og utviklingsarbeid. Samlokaliseringens 1.fase vil være et nytt scenekunstbygg på kvm. som vil bli tatt i bruk høsten Bygget vil inneholde 9 fullt utrustede scener og et titalls prøvesaler og studioer, bl.a: Amfisal/auditorium (200 sitteplasser) med stor scene, snorloft og orkestergrav. Utstyrt med moderne lys- og lydanlegg. Stort konsertflygel. Scene med snorloft (150), mobilt amfi, moderne lyd- og lysanlegg. Gangbare lysbroer. Scene med sviktgulv (100), mobilt amfi, moderne lyd- og lysanlegg. Scene med billedregi (150), mobilt amfi. Billedredigeringsrom for flerkamerateknikk i semiprofft DV-format. Tre kameraer. Moderne lydog lysanlegg. Scener (70-100), mobilt amfi, gangbare lysbroer. Moderne lyd- og lysanlegg. Prøvesaler (4 stykker, kvm) 5,70 m takhøyde, enkel lysgrid, eternettilkopling. Sviktgulv for dans. Lydstudioer med kontrollrom. 2 innspillingsstudioer à 50 kvm. takhøyde 5 m. Utstyr for stemmeanalyse. Felles lydkontrollrom med digital flersporsteknikk. Med en slik utrustning vil det nye scenekunstbygget bl.a. kunne kombinere virtuell, digital eksperimentering med fullskala scenisk utprøving. I et nettverk med tilstrekkelig kapasitet og den nødvendige programvare vil disse fasilitetene muliggjøre et kompetansesenter innenfor bl.a. scenografi på internasjonalt nivå. Samlokaliseringens 2.byggetrinn, som forhåpentligvis vil være realisert innen 4-5 år, vil utgjøre kvm. for KHiO s visuelle utdanninger og design-utdanninger. De nye lokalene vil omfatte en rekke spesialverksteder, studioer, monterings- og prosjektrom, utstillingsarealer og lignende, som vil tillate en betydelig økning i høgskolens forsknings-, utviklings- og formidlingsvirksomhet. 2.4 Teknologisk Institutt Teknologisk Institutt (TI) har som kjernevirksomhet å bistå bedrifter og andre virksomheter med å utvikle kompetanse og teknologisk innsikt. Nøkkelen er forbedringsprosesser i bedriftene og livslang læring for medarbeiderne. Målet er praktiske løsninger og lønnsomhet i den enkelte bedrift. TI har en omfattende rådgivnings- og kursvirksomhet og henter sin kompetanse bl.a. fra utviklings- og forskningsprosjekter i inn- og utland. TI har spisskompetanse innen produksjon og materialteknolo- 14

15 gi, arbeidsledelse, bygg og innemiljø, miljø og kvalitet og sikkerhet. Produksjonsbedriftene utgjør en av de største kundegruppene. Trafoen ligger vakkert til mot parken ved Akerselva TI har kompetanse på følgende områder: Web for generell profilering Web som arena/møteplass for samarbeid og kunnskapsdeling mellom interne og eksterne samarbeidspartner Web for kompetanseoversikt (hvem kan hva) Web som kanal for produkter og tjenester Finansiering, herunder EU og Forskningsrådet. TI er en sentral aktør i regionale, nasjonale og internasjonale programmer og samarbeidsprosjekter. Bak dette engasjementet ligger det bevisst satsing på kompetanse innenfor prosjektutforming, søknadsutforming og prosjektledelse mot ulike finansieringskilder slik som det 5. og 6. rammeprogrammet og nasjonale kilder (SkatteFUNN, NFR etc.).ti tilbyr å bidra med utforming av søknad, forhandling og gjennomføring av FoU-prosjekter innen sine fagområder. Eksempler på programmer der TI er tungt inne er LEONARDO DA VINCI-programmet som er EUs handlingsprogram for yrkes- og profesjonsutdanning på alle nivå. Leonardo-programmet gir prosjektfinansiering til prosjekter helt opp på Master og Ph.D. nivå. TI jobber som en brobygger mellom forskningsmiljø og bedrifter. TI kan tilby kompetanse og opplæring innenfor ulike deler av innovasjonsprosessen slik som: Teknologivurdering av ideer, markedsvurdering av produktideer, kurs i oppstart av egen bedrift etc. TIs kurs og konferansesenter kan være møteplass for deler av denne virksomheten. TI arbeider med programmer slik som «Teknologidrevet omstilling (TDO)», «INPUT Integrert 15

16 For produktideer som er blitt modne for bedriftsetablering kan TI bidra til å lage et miljø for inkubatorvirksomhet eller etablererverksted. I et etablererverksted kan vi tilby rådgivning og praktisk bistand i hele etablererprosessen fra idéstadiet til ferdig etablert virksomhet. Gjennom kurssamlinger gir TI kompetanseheving innen sentrale fagområder i etablererprosessen i form av modulbasert opplæring. 2.5 Norsk Senter for Design og Arkitektur I Hausmannsgate 16 ligger en særpreget bygningsmasse, også kalt Trafoen. Norsk Form og Norsk Designråd samlokaliseres høsten 2004 og flytter til dette særpregede bygget fra forrige århundreskifte. I den tidligere trafostasjonen skal begge institusjonene holde hus. I tillegg skal de sammen etablere Norsk Senter for Design og Arkitektur. Christiania seildugsfabrik Produktutvikling» med fokus på utvikling og forbedring av bedriftenes produksjonsprosesser og/eller produkter. TI har en praktisk angrepvinkel og jobber på bedriftens premisser. Utfordringene til bedriftene kan være alt fra testing av prototyp til å designe nye produkter og produksjonslinjer. I denne prosessen trenger TI å trekke på flere fagmiljøer og har et ønske om å kunne arbeide nærmere med design og kunstmiljø for å ivareta denne siden av produktutviklingsprosessen i bedriften. Senteret, som disponerer 1500m 2 av det totale arealet på 2.500m 2, skal romme et bredspekteret aktivitetsprogram innen fagområdene arkitektur, design og bygningsmiljø. Senteret skal romme utstillinger av varierende innhold og omfang i en hall på 700m 2 med 15 frie meter under mønet. Det blir også rom for konferansevirksomhet for opp til 150 personer, kveldsmøter og workshops. I Senteret skal også finnes en stor kafé og butikk. I tillegg til Norsk Form og Norsk Designråd sine egne aktiviteter skal fasilitetene leies ut til liknende virksomhet. Senteret vil synliggjøre en nødvendig satsning og fokus på norsk design og arkitektur sett både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Her dannes et møte mellom alle aktørene innen fagene, det være seg studenter, produsenter, utøvere og forbrukere samt aktører fra institusjoner som SND, Eksportrådet og Patentstyret. 16

17 Norsk Form og Norsk Designråd har som mål at Senteret skal bli den viktigste møteplass og ressurssenter for design og arkitektur, og at det skal dannes et interessant møte mellom næring og kultur. Senteret skal ha et innhold som i tillegg til å informere også skal skape debatt om fagene og dialog mellom aktører og samfunnet for øvrig. I regi av Norsk Form utvikles et tilbud rettet spesielt mot elever i grunnskolen og videregående skole, for studenter innen fagområdene og ulike kunst- og kulturområder. Som en arena for eksperimentering og nyskapning etableres et læringslaboratorie også kalt FORMlab hvor aktørene selv får prøve ut og erfare arkitektur- og designfagets grunnelementer som rom, konstruksjon, funksjon og materialer. Kunsthøgskolens nybygg 2.6 Elvebakken videregående skole Elvebakken videregående skole er nærmeste nabo til det kommende senteret for design og arkitektur. Skolen har lokaler både i Osterhaus gate og i Vestre Elvebakke. Den bruker også deler av Trafoen. Skolen har over 500 elever fordelt på fire studieretninger, formgivingsfag, elektrofag, medier- og kommunikasjon og allmenne fag. Skolen har utdanningstilbud for dem som ønsker å lære å fotografere, filme, jobbe med lyd, skrive, utforme trykksaker, - som ønsker å lære om grafisk design, publisering mellom flere medier, alt i digitale produksjonsformer. Grunnkurset gir innføring i medier og kommunikasjon ved bruk av tekst, lyd og bilde. Alle elever og lærere har hver sin Mac. Skolen skal få et stort nytt tilbygg som vil romme et moderne auditorium med «black box» og med plass til 300 tilhørere. Det vil bli moderne læringsverk- 17

18 Elvebakken videregående skole steder for både lærere og elever. Når skolen står ferdig i 2005 vil den framstå som et topp moderne city-gymnas. 2.7 Universitetet i Oslo- InterMedia InterMedia er tverrfakultært senter ved Universitetet i Oslo med fokus på tverrfaglig forskning, nettverksvirksomhet og koordinering av forskningssamarbeid innad ved UiO og overfor eksterne aktører. InterMedia er lokalisert i 'Mediehuset' i Forskningsparken i Gaustadbekkdalen, der senteret har utviklingsfasiliteter i InterMediaLab. I tillegg har senteret fokusområdene InterMedia Forskning og InterMedia Formidling InterMedia arbeider med læring i digitale omgivelser og med utvikling, design, kunst og bruk av IKT, der samspill mellom analyse, konstruksjon og utprøving preger arbeidsmåten. Ressurser fra senterets digitale forskningslaboratorium brukes i forskningen. InterMedia støtter også UiOs arbeid med fleksibel læring og forskningsformidling. InterMediaLab har fire faglige retninger: 1) Utvikling av web-baserte og mobile løsninger for fleksible lærings- og arbeidsomgivelser. 2) Utvikling og bruk av interaktiv video i læringssituasjoner. 3) Støtte forskere i bruk av video i feltarbeid. 4) Kommunikasjonsdesign. Laboratoriet har IKT utstyr for utvikling av løsninger for web og interaktiv video, samt moderne profesjonell infrastruktur for videoproduksjon, herunder redigerings-, postproduksjons- og studiofasiliteter, samt videokonferanse- og streamingfasiliteter. InterMedia benytter bredbåndsnettet som driftes av Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT), som gir tilknytning til andre høgskoler og universiteter gjennom UNINETT. I et samarbeid mellom UiO og Akerselva Innovasjonspark kan også andre fagmiljøer ved Universitetet trekkes inn, enten direkte eller via InterMedia. 18

19 3. Teoretisk bakgrunn for utvikling av næringsklynger interaktive innovasjonssystemer og teknopoler 3.1 Innledning De seneste årene år har den interaktive innovasjonsmodellen fått stadig større betydning som forklaringsmodell for innovasjonsprosesser i markedsbaserte kunnskapsøkonomier med mange små og mellomstore bedrifter og på bekostning av den tradisjonelle lineære innovasjons modellen som ble utviklet under den fordistiske masseproduksjonens tidsalder (Isaksen 1999). Den interaktive innovasjonsmodellen ble utviklet som en kritikk mot den lineære modellen fordi denne ikke fanget opp hvordan innovasjon skjer i små og mellomstore bedrifter. Den interaktive innovasjonsmodellen innebærer at læring og kunnskapsutvikling er en forutsetning for innovasjon, Figur 3: Enkel modell av aktører og interaksjon i et innovasjonssystem, med bakgrunn i den interaktive innovasjonsmodellen men ikke nødvendigvis bare kunnskapsutvikling ved forskningsinstitusjoner. Bedrifters evne til innovasjon avhenger av i hvilken grad man er i stand til å bygge og utnytte nettverk med andre bedrifter og relevante aktører. Innovasjon er et resultat av samarbeid med mange ulike aktører. Vi snakker om systemer som fordrer innovasjon, eller innovasjonssystemer. Ifølge Isaksen (1999) eksisterer det mange typer aktører og handlinger i innovasjonssystemer. En viktig gruppe er næringslivet som blant annet omfatter kunder og leverandører. En annen hovedgruppe er de omkringliggende institusjoner som legger til rette for og støtter opp om kunnskapsoverføringen og innovasjonsprosessene. Dette er gjerne forskningsinstitusjoner, teknologisentre, høgskoler og universiteter mfl. Den regionale 19

20 dimensjonen blir vektlagt ved at nevnte aktører er samlokalisert i en region, fordi behovet for ansikt til ansikt-møter er ofte en forutsetning i komplekse interaktive innovasjonsprosesser og behovet for å redusere transaksjonskostnader (reisetid, etablere tillitsforhold osv) er spesielt viktig i kunnskapsdrevet næringsutvikling. Korte avstander er dermed et viktig premiss for lokaliseringen. Klyngeteori er en beslektet teori, og behandler spesielt betydningen av regionale forhold i innovasjonsprosesser. Klynger kan defineres som nettverk av gjensidig avhengige bedrifter, kunnskapsproduserende institusjoner (universiteter, forskningsinstitusjoner, teknologibedrifter etc), brobyggingsinstitusjoner og kunder som knyttet til hverandre i verdikjeder. Her drives innovasjonsprosessene framover, både ved at det skjer samarbeid og konkurranse samtidig internt i klyngen, men viktigst er et klyngen er eksponert mot internasjonal konkurranse. Bare ved å konkurrere med de beste i verden vil klyngen kunne utvikle seg. Antagelsen om at klyngeteorier er viktige i forklaringen av regioners økonomiske prestasjoner og innovasjonsevne har sin opprinnelse fra slutten av 80- tallet. Michael Porter (Porter 1990) ledet et internasjonalt forskningsprosjekt der målsettingen var å forklare hvorfor næringer i noen land ble en internasjonal suksess, men ikke i andre, selv om ressursgrunnlaget var tilnærmet det samme i de ulike landene. Fire forhold ble vurdert til å ha avgjørende betydning; konkurranse, samarbeid, innovasjonspress og kunnskapsutvikling blant bedrifter innenfor relativt små geografiske områder. Prosessene mellom disse faktorene blir gjerne beskrevet som Porters diamant. Er prosessene vellykkede i den forstand at komplementariteter, innovasjonspress og kunnskapsspredning oppstår, vil verdiskaping (innovasjon, reduserte transaksjonskostnader) forekomme. Klynge- eller clusterbegrepet er upresist og komplekst, først og fremst fordi klynger vanskelig lar seg økonomisk og geografisk avgrense. Klynger med en spesiell lokal forankring kan operere på globale markeder, og lokale klynger er ofte avhengig av klynger som er globale både med hensyn til produk- Kornsiloen som ble til moderne studenthybler 20

21 sjon og innovasjonsnettverk. I de fleste klynger kan vi identifisere internasjonale, nasjonale og regionale elementer (OECD 2002). En videreutvikling av teoriene om interaktive innovasjon og klyngeteori er teknopolteoriene (Chorda 1995). Denne retningen legger spesiell vekt på kulturen og kunsten og kompetansens betydning for innovasjonsystemer i en urban kontekst. En teknopol er et byområde der det utvikles og omsettes kunst, kultur og vitenskap (Brunet 1988). En teknopolstrategi er en nærings- og byutviklingspolitikk hvor en bevisst forsøker å utløse synergier mellom kunst, kultur, forskning og næringsliv. Det som her er definert som Akerselva Innovasjonspark passer godt til den interaktive innovasjonsmodellen og dens spesielle byvariant; teknopolen. Her finnes fra før et blomstrende næringsliv, her er Oslo mest urbane kvaliteter, og her er det fra før mange innovative mennesker og miljøer. Vedlegg 2 gir en beskrivelse av kunstneriske og kulturelle miljøer i området som vil kunne bidra til en utvikling som harmonerer godt med Teknopol-modellen. Biblioteket på Arkitekthøgskolen 21

22 4. Internasjonale erfaringer Dublin og Tampere En viktig del av forprosjektet har vært å studere erfaringene med tilsvarende sentra i Europa. Spesielt har en i prosjektet sett på: e-tampere-prosjektet i Finland Medialab Europe The Digital Hub i Dublin. I tillegg har en intervjuet fagpersoner med erfaringer fra andre europeiske sentra av noenlunde samme type. Medlemmer av styrings- og prosjektgruppa besøkte Dublin i november 2002 og har hatt samtaler med de ansvarlige for prosjektet. Både i Tampere og i Dublin dreier det seg om gamle industriområder som har fått, eller er i ferd med å få, nytt innhold gjennom satsningen på kombinasjonen av forskning og ny teknologi. For Tamperes del er det kunst i tillegg. I begge tilfeller ligger disse utviklingsområdene i bykjernen. Det er altså ikke snakk om å bygge «digitale drabantbyer», men å fornye og oppdatere tradisjonsrike, sentrumsnære områder, slik at de både gir nye arbeidsplasser, skaper nye verdier og gir et bedre bymiljø for innbyggerne. Både irene og finnene har vært flinke til å se sine ressurser og muligheter i en internasjonal, og ikke minst europeisk sammenheng. Begge sentrene er som skreddersydde for EU-prosjekter, og finnene har allerede kommet godt i gang med denne typen prosjekter. Både i Tampere og i Dublin ligger det et sterkt samfunnsengasjement bak prosjektene. I Dublin er det Dublin by og den irske regjeringa som har sett mulighetene, og har tatt føringen i å bygge det partnerskapet med akademia og med private aktører som trengs for å lykkes. Det er bevilget 130 mill. euro (nesten en milliard kroner) til å utvikle The Digital Hub, og den totale kostnadsrammen er satt til 250 mill. euro. The Digital Hub skal etableres som et utbyggings- og driftsselskap med ansvar for å utvikle hele området. I Tampere er det budsjettert med at ulike offentlige instanser (Tampere by, universitetene, Tekes osv.) skal inn med ca. 45 mill. fram til 2005, mens man regner med at andre aktører (private og EU-prosjekter i hovedsak) går inn med ca. 90 mill. i den samme perioden. Tampere har en strategi som er uttrykt i blant annet følgende punkter: Tampere skal være verdensleder innen det å utvikle et informasjonssamfunn for alle borgere. Tampere skal være et senter i verdensklasse for utdanning, forskning og ekspertise. Tampere skal være en kreativ by innen utdanning i vitenskap og kunst. Tampere i de gamle fabrikklokalene ved Tammerforsen finner vi idag høyteknologi og kulturinstitusjoner Tampere City Council 22

23 Strategien er uttrykt i følgende dokument: Begge steder har man knyttet til seg sterke internasjonale partnere. MIT Medialab var på jakt etter et sted å bygge sin europeiske lab, og både Sverige og England var aktuelle i konkurransen. Dublin hadde det beste tilbudet og ble til slutt valgt av MIT. I Tampere er det Nokia som er den viktigste industriaktøren, men man har lagt mye i å få fram en underskog av små og mellomstore bedrifter, samt flere utenlandske aktører. I Dublin har The Digital Hub latt seg realisere fordi Guinness-bryggeriene for første gang selger unna en del av sine gamle fabrikklokaler og tomter, og senteret har MIT Medialab som sin viktigste internasjonale samarbeidspartner. Generelt for alle sentraene som har vært studert er at en må forholde seg bevisst til den harde internasjonal konkurranse om de dyktigste folkene, de beste ideene og prosjektene. For å lykkes må et slikt senter markedsføres og få status i internasjonale fagmiljø. Det må være meriterende å komme hit og være foreleser, bidragsyter eller «artist-inresidence». I konkurransen med andre sentra er det helt avgjørende at senteret oppnår, og klarer å markedsføre, seg som best i sin nisje. Vedlegg 3 gir en nærmere beskrivelse og referat fra studieturen til Irland. Gangbru over elva Liffey i Dublin, Poul Jensen 23

24 5. Utgangspunkt for et nærmere samarbeid SWOT-analyse 5.1 SWOT-analysen En analyse av områdets sterke og svake sider, mulighet og trusler, dvs en såkalt SWOT-analyse 1, har vært en del av forprosjektet. Tabellen under gir en oppsummering av de viktigste konklusjonene: Tabell 1. SWOT-analyse for videre utvikling av Akerselva Innovasjonspark Sterke sider Arkitekthøgskolen med interaksjons-design, rapid prototyping m.m. Svake sider Manglende helhet for området, ingen felles profil, ingen samhandlingsrom. Muligheter Skape et senter av høy internasjonal kvalitet innen kunst, design og ny teknologi. Trusler Det skapes ingen helhet, man blir sittende på hver sin tue uten samhandling. Kunsthøgskolen med et flott nybygg og med styrke innen digital kunst, scenefag og design Ingen av de større teknologibedriftene eller mediebedriftene er representert. Etablere en dynamisk samhandling som stimulerer til ny forskning, nye ideer og økt kvalitet. Ambisjonene blir for små, man når ikke opp internasjonalt. Teknologisk Institutt med styrke på fagopplæring, inkubatorvirksomhet og EU-prosjekter Deler av området er forslummet og regnes som utrygt av mange. Skape et miljø som trekker til seg de beste internasjonale kreftene som forelesere, deltakere og partnere. Det investeres, men for lite til å oppnå kritisk masse. Norsk senter for Design og Arkitektur blir etablert som et nasjonalt senter for design. Det mangler lokaler som egner seg til større arrangementer. Legge til rette for ny næringsutvikling, nye bedrifter, nye tjenester og produkter. Den ledige tomtereserven disponeres til formål som er irrelevante eller negative for helheten. Mange innovative småbedrifter. Det mangler sosiale møteplasser, kafeer m.m. langs selve Akerselva, noe som gjør området dødt. Skape en bedre og mer levende bydel med større kvaliteter for dem som bor og arbeider der. Forslummingen fortsetter, området mister sin tiltrekning, man får en negativ spiral. Mange aktive kunstnere, et stort studentmiljø. Selv om mye er blitt gjort mangler det kommunal infrastruktur, gangveier, belysning med mer. Bli en foretrukket partner for europeiske prosjekter innen kunst og design Høgskolene får ikke det løftet som skal til for å hevde seg i konkurransen. Sentrumsnært, populært område De kreative miljøene som allerede finnes vil få enda bedre muligheter. Offentlig beslutningsvegring holder de private aktørene ute. Bredbåndskabel med høy kapasitet er nylig lagt gjennom området. Det finnes tomtepotensial for kvm nye lokaler i området SWOT = Strength and Weaknesses, Opportunities and Threats.

25 5.2 Nærmere om mulighetene for samarbeid Som en oppfølging av SWOT-analysen ble det gjennomført en kartlegging av mulighetene, dvs hva institusjonene ønsket å samarbeide tettere om. Undersøkelsen ble gjennomført spesielt rettet mot de to høgskolene. Sammenfattet ser resultatet slik ut (rangert fra 1 som det viktigste til 10 som minst viktigst): Tabell 2: Prioriterte samarbeidsområder mellom AHO og KHiO Fellestiltak Beskrivelse 1) Kunst og design lab. Bidra til etableringen av en Kunst og Design lab på et nivå og med en internasjonal kvalitet, som hver enkelt aktør ikke selv er i stand til å etablere. 2) Bistand til finansiering Det bør etableres fellesaktiviteter rettet mot politikere og beslutningstagere, gjerne sammen med NFR o.l., for å skaffe finansiering til prosjekter. 3) Felles infrastruktur Bidra til å etablere en state-of-the-art infrastruktur på telekommunikasjon og digitale løsninger, herunder bredbåndtjenester. 4) Konferanse- og Konferanse- og utstillingslokaler som gjør det mulig å holde konferanser med utstillingsfasiliteter en internasjonal profil og utstillinger med stort plassbehov. 5) Ytre miljø Innovasjonsparken tilrettelegger sammen med myndigheter og utbyggere et ytre miljø som er menneskevennlig, trygt og som bidrar positivt til det helhetlige miljøet i området. 6) Inkubator organisere Det bør etableres et mentornettverk og eventuelt en inkubator som bistår med bedriftsetablering, råd, etableringstjenester, rimelig husleie o.l. Videre er det før og rett etter mentornettverk etableringen ofte bruk for prosjektledere og «management for hire». Felles tilgang til gode prosjektledere, avtaler med rekrutteringsfirma, etc. bør vurderes. 7) Rom for kunst Det tilrettelegges for samlokalisering mellom ulike aktører som har bruk for scener og visningslokaler, men som ikke nødvendigvis trenger dem permanent. Dette vil senke de samfunnsmessige kostnadene med å etablere slike steder, og vil skape muligheter for større grad av synergi og større grad av samhandling og tverrfaglighet. 8) Utadrettet informasjon Både nasjonalt, og ikke minst internasjonalt, er det behov for å gjøre den samlede kvaliteten i området kjent. Hver enkelt deltaker vil fortsette sin egen informasjon, men det å stå fram som et kraftfelt, og markedsføringen som et sterkt miljø for tverrfaglig innovasjon og utvikling, bør gjøres i fellesskap. 9) Kontaktpunkt for Eksterne interessenter vil ha bruk for oversikt over kompetanse, kontaktpersoner, innkommende henvendelser veiledning fram til de rette miljøene. En fellestjeneste gjør det lettere både for eksterne aktører og for deltakerne i innovasjonsparken. 10) Internasjonalt nettverk Opprette og vedlikehold et internasjonalt nettverk av relevante fagmiljøer som kan bidra til å øke Innovasjonsparkens internasjonale renommé. Yte assistanse for deltakerne i å finne de rette utenlandske partnerne, for eksempel i forbindelse med EUprosjekter eller liknende Opprettelsen av en lab for kunst og design rangeres som det enkelttiltaket som høgskolene anser som viktigst, samtidig er det konsensus om at en bør begynne med de tiltakene som er lettest og billigst å gjennomføre. 25

26 6. Mulig videreutvikling av samarbeidet Akerselva Innovasjonspark Figur 4: Institusjoner, kompetanseområder, aktiviteter og mulige synergier og resultater 6.1 Potensialene for samordning og synergier er store Forprosjektet har avklart at institusjonene som deltar har kompetanse i internasjonal klasse. Samtidig viser studiene at miljøene er relativt små og sårbare hver for seg. Flere av institusjonene har også planer om utvidelser og investeringer som ligger tett opp i det de andre institusjonene har, og faren for overlapping og sløsing med knappe forsknings- og utdanningsressurser er derfor tilstede. En kartlegging av de ulike institusjonenes kompetanseområder viser at de pr. i dag langt på vei utfyller hverandre på sentrale områder. I neste fase av prosjektet vil en i regi av en referansegruppe - gå mer detaljert inn i arbeidet med å kartlegge og prioritere mulige samarbeidsområder. Samarbeidspotensialene og arbeidsdelingen som foreløpig er identifisert kan oppsummeres i figuren under: Vedlegg 4 gir noen nærmere faglige og teoretiske betraktninger om synergier som kan utløses dersom miljøene føres sammen på en systematisk måte. 6.2 Forslag til samarbeid i første fase: den nettverksbaserte løsningen Styringsgruppen har kommet fram til at i første fase bør institusjonene etablere seg som et nettverk, der institusjonenes sterke sider i dag utgjør nodene og kraften i systemet. Mulighetene som ligger i allerede eksisterende infrastruktur (UNINETT) skal kartlegges mer detaljert av en arbeidsgruppe i neste fase av prosjektet. Det bør gradvis bygges opp både en myk og hard infrastruktur mellom institusjonene: Den harde 26

27 infrastrukturen vil i første omgang dreie seg om å koble institusjonene til hverandre gjennom høyhastighets bredbåndsnett. Hvis det etableres et gigabitnett med tilkopling, ikke bare til høgskolene, men også InterMedia på UiO, vil man kunne stimulere den faglige kontakten mellom miljøene og få en bedre utnyttelse av arkiver, programmer, forskere og maskinressurser. Hvis man så i tillegg gjør avtale med en program- og maskinvareleverandør (for eksempel IBM) om å leie programmer og kapasitet etter behov er man oppdatert på programvaresiden til en hver tid. Hvilke IT leverandører som kan være aktuelle skal vurderes nærmere i neste fase av prosjektet. Figur 5: Den nettverksbaserte samarbeidsløsningen Den myke infrastrukturen kan bestå i konkrete samarbeidsprosjekter og aktiviteter mellom miljøene i nettverket. Det kan være forskningsprosjekter, felles undervisningsopplegg, felles profilering og markedsføring og samordning av interesser i forhold til lokale myndigheter. Samlet vil nettverket representere en meget omfattende kompetanse. Spesielt vil det stå sterkt innen: Rapid prototyping - produktutvikling Interaksjonsdesign - kommunikasjonsdesign Interaktive media VR og visualisering Catia Bedriftsnettverk Semantisk web over kompetanse Scenefag (teater, dans, opera) Scenografi (virtuell, digital eksperimentering i kombinasjon med fullskala scenisk utprøving) Visuell kommunikasjonsdesign Interiør- og møbeldesign Keramisk kunst Elektronisk kunst 27