Strategi for nye Deichman. Kulturetaten - Deichmanske bibliotek

Transkript

1 Strategi for nye Deichman Kulturetaten - Deichmanske bibliotek Januar 2010

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning: bakgrunn, utviklingstrekk og definisjoner Institusjonen Deichmanske bibliotek Samfunnsoppdraget i en ny tid Overordnede utviklingstrekk og utfordringer Nye Deichman fremtidens bibliotek av høy internasjonal standard Nye Deichman - i spennet mellom tradisjon og nyskaping, mellom det kjente og det fremmede Hovedmål for nye Deichmanske bibliotek Slagord Visjon Virksomhetsidé Hovedmål Brukergrupper Definisjon og oppsummering av strategiske satsingsområder Strategiske satsingsområder med delmål og tiltak Strategiområde 1 Styrke kjernetilbudet utvikle det brede kildeuniverset og styrke informasjonskompetansen Strategiområde 2 Aktivere kildeuniverset i det nye hovedbiblioteket formidle sammenhenger og inspirere brukere til å ytre seg Strategiområde 3 Være i kontinuerlig endring og utvikling ha en entusiastisk, endringsfokusert og effektiv driftsorganisasjon...33 ENDELIG VERSJON

3 1. Innledning: bakgrunn, utviklingstrekk og definisjoner 1.1 Institusjonen Deichmanske bibliotek Deichmanske bibliotek ble etablert og åpnet for publikum i 1785 med basis i Carl Deichmans boksamling, gitt som testamentarisk gave til Oslo i Boksamlingen er bygget opp gjennom 225 år og omfatter utgivelser fra og med 1200-tallet, med Aslak Bolts bibel som det mest verdifulle klenodium. Samlingen fremstår i dag som unik i bredde og innhold og er en viktig del av den norske kulturarven. Da biblioteket åpnet ble kvalitativt god litteratur og informasjon for første gang gjort gratis tilgjengelig for folk flest i Oslo. Grunnsteinen for det moderne folkebiblioteket var med det lagt over 100 år før Norge fikk sin første lov om folkebibliotek. Deichmanske bibliotek er siden blitt utviklet til et institusjonelt nettverk bestående av hovedbibliotek, ressursbibliotek og filialer i hver enkelt region. Hovedbiblioteket på Hammersborg og de 15 filialene har til sammen 230 ansatte og et årlig besøk på 2,5 millioner. Deichman er derved den mest brukte offentlige kulturinstitusjonen i Oslo. Antall utlån har de siste årene ligget på i overkant av 2,3 millioner i året. 1.2 Samfunnsoppdraget i en ny tid Enhver bibliotekstrategi må etableres med utgangspunkt i lovverket som regulerer all folkebibliotekvirksomhet i Norge. Lov av 20. desember 1985 om folkebibliotek tildeler folkebiblioteket et samfunnsoppdrag og kan leses som alle norske folkebiblioteks grunnleggende virksomhetsidé: Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekets rolle og ambisjon er også definert i UNESCO s manifest. Et globalt perspektiv knyttet til fred, demokrati og toleranse mellom grupper gir folkebiblioteket viktige mål: Frihet, fremgang og utvikling i samfunnet og for den enkelte er grunnleggende menneskelige verdier. Disse mål kan bare nås dersom godt opplyste borgere er i stand til å utøve sine demokratiske rettigheter og delta aktivt i samfunnslivet. En tilfredsstillende utdanning og fri og ubegrenset tilgang til kunnskap, tenkning, kultur og informasjon er forutsetninger for en konstruktiv deltakelse og for demokratiets utvikling. Folkebiblioteket, den lokale innfallsporten til kunnskap, utgjør et grunnleggende vilkår for livslang læring, evne til å treffe egne beslutninger og kulturell utvikling for den enkelte og ulike grupper i samfunnet. Dette manifest gir uttrykk for UNESCOs tro på folkebiblioteket som en levende kraft for utdanning, kultur og informasjon, og som et vesentlig element i arbeidet for å fremme fred og åndelig utvikling og velferd blant mennesker. Som fundament for ethvert folkebibliotek står i første rekke selve mediesamlingen, som stilles gratis til disposisjon for hjemlån, og dernest den kompetansen som bibliotekets personale tilbyr ENDELIG VERSJON

4 mht kildekritikk, gjenfinning og veiledning av den enkelte bruker i søk etter relevant og kvalitativt god informasjon og/eller ulike kulturuttrykk. Mediesamlingen som gjøres tilgjengelig skal både være allsidig og aktuell slik at den oppleves som relevant for mange forskjellige grupper og individer, uavhengig av demografiske og sosiale faktorer som ellers preger samfunnet. Folkebibliotekets verdinøytrale forvaltning og vederlagsfrie formidling av varierte informasjonskulturuttrykk er minst like nødvendig i det digitaliserte informasjonssamfunnet som i den tradisjonelle papirbokens tidsalder. Men for å kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag også i fremtiden må folkebibliotekets verktøy og organisering raskt fornyes. Utvikling av ny medieteknologi, nye brukermønstre og nye forventninger hos brukerne representerer allerede store utfordringer for det tradisjonelle folkebiblioteket. Etableringen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika representerer en unik mulighet til å møte disse utfordringene og løfte folkebiblioteket som institusjon og det stadig like viktige samfunnsoppdraget inn i fremtiden. 1.3 Overordnede utviklingstrekk og utfordringer Et nytt bibliotektilbud må utvikles innenfor rammen av endrede demografiske og teknologiske rammevilkår. Utfordringene folkebiblioteket står overfor er både komplekse og flertydige. På den ene siden har langt flere mennesker tilgang til langt mer informasjon enn tidligere gjennom fremveksten av internett og det globale informasjonssamfunnet. De nye digitale mediene er imidlertid gjenstand for en stadig økt kommersialisering og mye vesentlig kvalitetsinformasjon kan bli forbeholdt de som er villig til å betale. Dette vil kunne begrense bredden og variasjonen av informasjon og impulser i store deler av befolkningen, selv om vårt samfunn er blitt preget av stadig mer velstand. Det er også en stor forskjell på ulike befolkningsgruppers digitale kompetanse og mulighet til å finne frem til den relevante og beste informasjonen. Selv unge og kompetente internettbrukere kan i liten grad ha et kritisk blikk på den informasjonen de får gjennom bruk av tradisjonelle søkemotorer. Folkebiblioteket kan som tilbyder og forvalter av informasjon både tilgjengeliggjøre og bistå brukere i å finne informasjonen gjennom effektive katalogtjenester og bevisstgjøre rundt bruk av ulike kilder. Parallelt med disse utfordringene stilles mennesker i stadig større grad overfor krav om å tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livsløpet. Språkkompetanse og evne til å formulere seg på godt norsk er også en vesentlig forutsetning for å mestre krav i arbeidslivet og for å delta i samfunnslivet generelt. Folkebiblioteket kan også her spille en viktig rolle gjennom å gi alle like muligheter til livslang læring og til å utvikle sin språk- og kulturkompetanse. At biblioteket har effektive tilbud som møter barn og ungdom er av stor betydning for å sikre språkkunnskap og gode lesevaner tidlig i livet. Det norske samfunnet er allerede et flerkulturelt samfunn og i høy grad del av et globalisert samfunn. Folkebiblioteket er allerede en viktig møteplass for mennesker med annen kulturbakgrunn. Biblioteket skal både forvalte relevant og aktuelt innhold fra disse gruppenes opprinnelige kulturer, men også gi særlig anledning til å tilegne seg nødvendig kultur- og språkkompetanse forankret i det norske samfunnet. I denne sammenheng er det særlig viktig å ha gode tilbud til barn og ungdom. Et siste overordnet utviklingstrekk knytter seg til at brukere forventer at biblioteket i større grad enn før skal være et sted å tilbringe tid. Biblioteket skal ikke først og fremst være et sted for oppbevaring av bøker og for ut- og innlevering av lånte medier, men et sted der brukere kan omsette informasjon og kulturuttykk til læring og opplevelser alene eller sammen med andre. ENDELIG VERSJON

5 Biblioteket som møteplass og sosial arena der mediesamlingen underordnes brukernes aktiviteter og ulike læringssituasjoner stiller helt nye krav til utformingen av det fysiske rommet. I tillegg til disse generelle utviklingstrekkene står biblioteket og samfunnet overfor en digital revolusjon der det tradisjonelle papirmediet erstattes av digitale informasjonsbærere og helt nye markeder for kommersielle og ikke-kommersiell utveksling av kunnskaps- og kulturuttrykk. Dette stiller bibliotekets utlånsvirksomhet i et nytt lys der ny teknologi og nye prinsipper for lån og tilbakelevering av medieinnhold i biblioteket må utvikles. Samtidig er det høyst usikkert hvor mye av den trykte kulturarven som blir digitalisert. Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor raskt dette vil skje og hva slags tilgang brukere vil ha i årene fremover. Papirboka vil uansett ha en sentral plass i det moderne folkebiblioteket sammen med de digitale mediene i mange år fremover. Fordi utviklingstrekkene er så sammensatte og teknologi- og medieutviklingen er så rask og til dels uforutsigbar, er det av stor betydning at biblioteksektoren generelt og alle som planlegger nye bibliotek tar høyde for en organisering som tåler endring i rammevilkårene både på kort og lengre sikt. Både organisasjonen, mediesamlingen og selve bibliotekbygget må utvikles til fleksible og endringsdyktige institusjoner for at tilbudet også i fremtiden oppleves som relevant, treffsikkert og ikke minst kraftfullt nok til å fullbyrde det stadig like aktuelle samfunnsoppdraget. 1.4 Nye Deichman fremtidens bibliotek av høy internasjonal standard Bystyret i Oslo vedtok høsten 2009 at det skal bygges et nytt hovedbibliotek i Bjørvika. Oslo kommune iverksetter med det et historisk løft for institusjonen Deichman. Biblioteket gjøres gjennom nybygget i stand til å møte mange av utfordringene som folkebiblioteksektoren står overfor. Ikke minst gir et nytt hovedbibliotek Oslos befolkning etterlengtet plass til å oppholde seg i og bruke bibliotekrommets nye tilbud og tjenester sammen med andre. Et nytt bygg gir også bibliotekorganisasjonen anledning til å utvikle nye formidlingsformer og tjenester basert på selvbetjente og åpne mediesamlinger som til nå i stor grad har vært oppbevart i utilgjengelige tungt håndterbare magasiner. Et nytt hovedbibliotek aktualiserer også en rask omstilling fra hovedfokus på tradisjonelle, papirbaserte samlinger til nye digitale ressurser som foreløpig ikke har stor plass i det tradisjonelle folkebiblioteket. Med dette perspektivet følger også behov for ny kompetanse og opplæring i organisasjonen som i større grad vil kunne yte tjenester og fokusere sine ressurser på individuelle brukerbehov. Oslo kommune har høye ambisjoner for det nye hovedbiblioteket og det siktes mot et bibliotek av høy internasjonal standard tilpasset fremtidens brukerbehov, teknologi og medievaner. Det legges også til grunn at biblioteket skal videreutvikle sin rolle som en særlig attraktiv ressurs og stimulans for barn og unge. Biblioteket skal vektlegge lesestimulering og i særlig grad tilrettelegge for at goder som kunst, kultur og informasjon av høy kvalitet fordeles jevnere i samfunnet. Barn og voksne med flerkulturell bakgrunn skal sikres gode vilkår for å tilegne seg språk- og kulturkompetanse. Det skal videre legges til rette for livslang læring slik at enkeltmennesket gis anledning til å omstille seg og følge med utviklingen i samfunnet. Foreliggende strategidokument viser veien frem for det nye hovedbiblioteket i Oslo. Strategien kan imidlertid ikke leses uavhengig av utviklingen i resten av filialnettverket og institusjonen ENDELIG VERSJON

6 Deichman som helhet. Hovedbibliotekets satsing vil ha sterke ringvirkninger i resten av institusjonen. På et overordnet plan (visjon, virksomhetsidé og hovedmål) skal dokumentet derfor leses som retningsgivende for hele institusjonen Deichman og som styrende for utviklingen også i filialnettverket i årene fremover. Flere delstrategier og tiltak som fremkommer i dette dokumentet vil imidlertid i all hovedsak være rettet mot etableringen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika og slik ha mindre relevans, på kort sikt, for driftsbildet i filialer og lokale ressursbibliotek. Foreliggende strategi går heller ikke detaljert inn på fremtidig arbeidsdeling mellom de enkelte filialene, ressursbibliotekene og hovedbiblioteket. Strategien klargjør imidlertid at en slik arbeidsdeling må finne sted og at hovedbiblioteket som nav i biblioteknettverket vil måtte koordinere ulike fokusområder som ivaretas av de enkelte filialer eller ressursbibliotek der slike fokus hører naturlig hjemme. I den videre fremstillingen brukes begrepet nye Deichman med henvisning til hele institusjonen Deichman, mens begrepet hovedbibliotek benyttes spesifikt om institusjonen som skal utvikles og bygges i Bjørvika. ENDELIG VERSJON

7 1.5 Nye Deichman - i spennet mellom tradisjon og nyskaping, mellom det kjente og det fremmede Det er brukernes behov i tiden fremover som skal være styrende for utviklingen av nye Deichman og i særdeleshet utviklingen av det nye hovedbiblioteket som bygg betraktet. Brukernes behov er i sterk endring som følge av både ny teknologi, nye medievaner, globalisering og ikke minst overflod av informasjon fra internett og ulike kommersielle aktører. I den moderne informasjonsjungelen har folkebiblioteket en utfordring i å bli hørt og sett og ikke minst i å fremstå som en kompetent formidler av kunnskap om den nyeste medieteknologien og innholdet i disse kanalene. Samtidig er det et stort behov for organisering og kunnskap om innholdet i de nye digitale allmenningene. Bibliotekets tradisjonelle kjernekompetanse mht organisering, forvaltning og formidling av store informasjons- og tekstsamlinger må spesialiseres og innrettes slik at dette behovet dekkes. Å gjenfinne og samle den beste informasjonen på internett, fra andre bibliotek, arkiv, universitet og undervisningsinstitusjoner er mer påkrevet enn noen sinne. Det å samle og organisere tekstene og de ulike kulturuttrykkene er ikke nok. Moderne brukere forventer mer enn fri tilgjengeliggjøring av innholdet. Det moderne folkebiblioteket må aktivere og formidle sine samlinger på en måte som frister, inspirerer og lokker brukere inn i biblioteket. Den største omveltningen i det moderne folkebiblioteket er derfor ikke først og fremst knyttet til hvordan vi møter den teknologiske utviklingen, men til hvordan biblioteket går fra å være en forvalter av informasjon og kultur til å bli en aktiv formidler og redaktør som levendegjør innholdet i et skiftende program og med varierte formidlingsverktøy og inspirerende virkemidler. Det nye biblioteket skal slik vekke oppsikt, gjøre at forbipasserende stanser opp og fristes inn i et nytt og levende bibliotekrom der ukjente, sjeldne, glemte og rare sammenhenger løftes frem. Slik skal nye Deichman stå i spennet mellom det kjente og det fremmede, mellom å forvalte kjernetilbudet organisere og tilgjengeliggjøre den kollektive hukommelse full av variert informasjon og kultur - og samtidig påta seg rollen som aktiv formidler og redaktør av innholdet. Fremtidens bibliotek inspirerer på denne måten til aktiv deltagelse, fri meningsbrytning og blir med det et mer støyende og synlig bibliotek bedre rustet til å ivareta sitt samfunnsoppdrag. ENDELIG VERSJON

8 2. Hovedmål for nye Deichmanske bibliotek 2.1 Slagord Deichman inspirerer og holder Oslo våken! 2.2 Visjon Deichmanske bibliotek skal være Europas mest nyskapende, synlige og tilgjengelige bibliotek og kulturallmenning. Barn, unge og voksne skal fristes med et mangfoldig, attraktivt og overraskende kildeunivers som gjøres levende gjennom aktiv kultur- og kunnskapsformidling og som inspirerer til rike opplevelser, livslang læring, leselyst og fri meningsbrytning. Deichmanske bibliotek skal være en entusiastisk, endringsfokusert og effektiv organisasjon som tidlig avdekker nye brukerbehov og setter trender i den internasjonale biblioteksektoren. Europas mest nyskapende, synlige og tilgjengelige bibliotek og kulturallmenning - For å ivareta sitt samfunnsoppdrag skal Deichman være en synlig og en sentral ressurs i det offentlige rom. Deichmanske bibliotek skal møte fremtiden gjennom både å bevare det beste av bibliotekets kjernetilbud samtidig som en ny kulturallmenning og møteplass skal utvikles rundt de tradisjonelle funksjonene. Både det fysiske biblioteket og de digitale tjenestene skal oppleves som lett tilgjengelige og tilpasset brukeres varierte behov. Barn, unge og voksne skal fristes Deichmanske bibliotek skal også mobilisere dagens ikke-brukere og radikalt øke andelen av Oslos befolkning som benytter seg av biblioteket. Det skal legges særlig vekt på å motivere barn og unge for å stimulere kommende generasjoners leselyst, kunnskapstørst, kulturelle kompetanse og mestringsevne. Med et mangfoldig, attraktivt og overraskende kildeunivers Kildeuniverset er summen av bibliotekets medieinnhold representert ved både fysiske og digitale samlinger uavhengig av teknologi og utlåns- eller bruksmåte. Kildeuniverset inkluderer tekst, lyd, bilde, film, spill og andre relevante kulturuttrykk for bibliotekets brukere, enten disse er barn, ungdom eller voksne. Kildeuniverset er både et digitalt og fysisk rom med både fag-, skjønnlitteratur og ulike kunstneriske uttrykk som overrasker gjennom sin aktualitet, bredde og historiske dybde. Biblioteket skal ha særlig dybde og spisskompetanse på utvalgte fokusområder og skal formidle tekst og andre kulturuttrykk på en rekke fremmedspråk. Gjort levende gjennom aktiv kultur- og kunnskapsformidling - Deichmanske bibliotek skal ha Norges beste formidlingskompetanse, informasjonskompetanse og digitale kompetanse. Våre ansatte er bibliotekarer, fortellere, skuespillere, kuratorer, møteledere og fremragende serviceytere som lar brukeren møte det ukjente, konfronteres med det provoserende og oppdage det nye, det sjeldne eller det glemte enten langs hylleradene, på nettet, i utstillingsarealene, i auditoriet eller i møte med levende kunstnere og forskere eller ganske enkelt i møte med andre mennesker som ytrer seg. ENDELIG VERSJON

9 Som inspirerer til rike opplevelser, livslang læring, leselyst Deichmanske bibliotek skal være en attraktiv ressurs i kultur-, kunnskaps- og utdanningsbyen Oslo og drive frem nye nettverk og brede allianser med sikte på innholdsutveksling og omfattende popularisering av ny viten, kultur og informasjon i bibliotekets fysiske og digitale formidlingskanaler. Deichmans brukere skal inspireres og oppleve nye sammenhenger og få ny forståelse i møte med bibliotekets innhold. Slik skal Deichman spore til livslang læring, leselyst og språkstimulering hos både barn, unge og andre brukere. Fri meningsbrytning i biblioteket Fremtidens bibliotek skal innta en redaktørrolle og løfte frem variert innhold fra kildeuniverset. Slik skal biblioteket legge til rette for meningsbrytning og debatt rundt seg. Fremtidens bibliotek stimulerer til handling, egenproduksjon og frie ytringer blant brukerne. Bibliotekets fysiske rom og digitale plattform skal derfor også gi rom for interaksjon og utveksling av brukeres egne uttrykksformer og meninger. En entusiastisk, endringsfokusert og effektiv organisasjon - Endrede rammevilkår og nye brukerbehov skal hele tiden være styrende for bibliotekets utviklingsstrategier. Biblioteket skal videreutvikle en endringsfokusert og fleksibel organisasjon preget av smittende entusiasme og energi. Bibliotekets bygg og rom skal utvikles slik at de kan ta opp i seg nye tjenester og tilbud innenfor rammen av rasjonell og kostnadseffektiv drift. Deichmanske bibliotek skal ligge i tet og slik være med å definere trender i den internasjonale biblioteksektoren. 2.3 Virksomhetsidé Deichmanske bibliotek skal gi alle den mulighet for innsikt som er en forutsetning for aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn, og bidra til å sikre alle mennesker personlig utvikling gjennom kulturopplevelser og erfaring av sammenheng. Biblioteket skal gjøre kunnskap, informasjon, og kulturverdier tilgjengelig, og det skal i sin virksomhet legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Innholdet skal løftes frem og formidles i bibliotekrommet. Bibliotekets tjenester skal stilles gratis til disposisjon. 2.4 Hovedmål Deichmanske bibliotek skal generere aktivitet rundt seg store deler av døgnet og være byens mest synlige og tilgjengelige kulturinstitusjon, nærværende i folks hverdagsliv og ulike livsfaser. Deichmanske bibliotek skal stimulere alle til livslang læring og i særlig grad bidra til utvikling av språk- og kulturkompetanse hos barn og unge. Deichmanske bibliotek skal være Oslos viktigste formidler av skjønnlitteratur og skal legge til rette for å stimulere til leselyst og litterær innsikt hos brede lag av befolkningen. Deichmanske bibliotek skal være en åpen og lett tilgjengelig kultur- og kunnskapsallmenning bestående av en attraktiv digital plattform tilgjengelig på internett, et sentralt hovedbibliotek med fellesressurser og lokale ressurs- og filialbibliotek tilpasset lokale forhold og behov. ENDELIG VERSJON

10 Deichmanske bibliotek skal forvalte samfunnets kollektive hukommelse ved å tilgjengeliggjøre og utvikle mangfoldige samlinger av variert innhold i alle etterspurte og aktuelle format. Deichmanske bibliotek skal gjennom variert formidling og synliggjøring av alle former for skapte uttrykk gi tilgang til dypere innsikt og opplevelser av poetisk kraft og erkjennelse. Deichmanske bibliotek skal utvikle seg til å bli en ledende forvalter og tilbyder av digitalt innhold i takt med utviklingen av brukeres medievaner. Deichmanske bibliotek skal bli ledende i tilgjengeliggjøring av og kunnskap om ressurser på internett. Deichmanske bibliotek skal videreutvikle og styrke sin spesialkompetanse innen søk og gjenfinning av relevant og kvalitativt god informasjon samt styrke brukeres bevissthet og kunnskap om kildekritikk. Deichmanske bibliotek skal være en møteplass som gir brukerne mulighet til møter på tvers av befolkningsgrupper, aldersgrupper, religiøs eller politisk tilhørighet. Biblioteket skal bidra til å styrke Oslo som en flerkulturell og internasjonal hovedstad. Deichmanske bibliotek skal tilgjengeliggjøre kunnskap og kulturuttrykk på de språk som er særlig relevante for mennesker med en flerkulturell bakgrunn og samtidig ha gode tilbud for å stimulere disse gruppenes norske språk- og kulturkompetanse. Deichmanske bibliotek skal også mobilisere dagens ikke-brukere og etablere seg blant de 10 best besøkte folkebibliotek i Europa: o Etter to års drift av nytt hovedbibliotek skal Oslos innbyggere i gjennomsnitt besøke Deichmanske bibliotek 9 ganger per år mot 4,5 i dag. o Etter to års drift av nytt hovedbibliotek skal Oslos innbyggere være blant de mest aktive lånere i Norge og i land det er naturlig å sammenligne seg med. I gjennomsnitt skal Oslos innbyggere låne 8 medier per år mot 4,2 i dag. 2.5 Brukergrupper Biblioteket benyttes av et demografisk tverrsnitt av befolkningen. Det skal legges til rette for at hver enkelt borger skal kunne føle seg spesielt ivaretatt. Samtidig skal sterk segregering av brukergrupper unngås. Inndeling etter alder, aktivitetsgrad, tidsbruk, aktivitetstype, innholdsinteresse, mediekategori eller teknologibruk har sine fordeler og ulemper som må veies mot hverandre. Følgende grupper er alle målgrupper for biblioteket og vil ha både sammenfallende og i noen sammenhenger ulike behov i biblioteket: Oslos innbyggere med hovedvekt på barn og unge Barn (0-9) og deres foreldre Ungdom Skoleelever og deres foreldre Utdanningsinstitusjoner Studenter og forskere Voksne utdanningssøkende Pensjonister Ulike minoriteter Brukere med annet morsmål og kulturell bakgrunn Organisasjoner og lokalforeninger Bydeler og etater Mindre bedrifter og foretak Turister og tilreisende nordmenn ENDELIG VERSJON

11 3. Sammendrag og definisjon av strategiske satsingsområder Den videre fremstilingen er delt inn i tre strategiske satsingsområder. Strategiområde 1 og 3 vedrører utviklingen av hele Deichmanske bibliotek, mens strategiområde 2 i hovedsak innrettes mot utviklingen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Foreliggende kapittel er både en presentasjon av de strategiske satsingsområdene og kort sammendrag av mål og tiltak som presenteres i siste kapittel. Rekkefølgen på satsingsområdene er bevisst og tar i strategiområde 1 utgangspunkt i bibliotekets kjernevirksomhet knyttet til forvaltning og tilgjengeliggjøring av kunnskaps- og kulturuttrykk. Strategiområde 2 representerer en helt ny type aktiv formidling av kildene og ikke minst utviklingen av nye rom og tjenester som i all hovedsak forutsetter et helt nytt bibliotekbygg. Flere forhold som trekkes frem i strategiområde 2 vil imidlertid også ha stor relevans for utviklingen i filialer og ressursbibliotek gjennom utviklingsprosjekter, utprøving av nye metoder og forberedelser før flytting av hovedbiblioteket til Bjørvika. Strategiområde 3 vedrører utviklingsprosesser og organisatoriske tiltak som aktualiseres og intensiveres i forbindelse med hovedbibliotekets forberedelser til flytting. Siden Deichmanske bibliotek er et institusjonelt nettverk med sterkt sentraliserte ressurser vil dette strategiområdet i praksis også ha sterke føringer på utviklingen i hele bibliotekorganisasjonen. Strategiområde 1 Styrke kjernetilbudet utvikle det brede kildeuniverset og styrke informasjonskompetansen Vi skal videreutvikle bibliotekets samlinger til et mangfoldig kildeunivers, tilgjengeliggjøre det og frigjøre den bibliotekfaglige kjernekompetanse for brukerne. Arbeidsområder: Utvikle samlingen til et rikt og mangfoldig kildeunivers tilpasset samfunnsoppdraget og den teknologiske utviklingen. Tilgjengeliggjøre samlingen i det fysiske og digitale bibliotekrommet basert på selvbetjente løsninger. Frigjøre og utvikle bibliotekorganisasjonens kompetanse på litteratur, kildekritikk, gjenfinning av innhold og veiledning i bruk av digitale medier. Etablere en naturlig arbeidsdeling og distribusjon av samlingen mellom hovedbibliotek, filialer og Byarkivet i Oslo. Satsingsområde 1 tar utgangspunkt i bibliotekets samfunnsoppdrag og kjernetilbud (illustrert ved figuren over). Å tilgjengeliggjøre et variert og aktuelt materiale bestående av både fag- og skjønnlitteratur, musikk, film, spill og andre kulturuttrykk utgjør stadig basis for bibliotekets virksomhet. Forvaltning og utvikling av dette fysiske og digitale kildeuniverset er en nødvendig forutsetning for at biblioteket skal oppleves som relevant og aktuelt også i fremtiden. ENDELIG VERSJON

12 Per i dag består kildeuniverset i hovedsak av papirmedier. Strategiene og tiltakene retter seg mot å utvikle også den digitale delen av samlingen og å tilgjengeliggjøre alle kilder som en selvbetjent og åpen ressurs som kan oppsøkes både via bibliotekets websider og i det fysiske bibliotekrommet. Som en sentral del av bibliotekets kjernevirksomhet står også den bibliotekfaglige kompetansen mht gjenfinning av materialet, kildekritikk og veiledning av brukere som søker et bestemt innhold. Strategiområde 2 Aktivere kildeuniverset i det nye hovedbiblioteket formidle sammenhenger og inspirere brukere til å ytre seg Vi skal utvikle attraktive rom og tjenester for litteratur- og kunnskapsformidling, debatt, opplevelse, læring og lek med særlig tilrettelegging for barn og unge. Vi skal stimulere til brukeres egenproduksjon og engasjement. Arbeidsområder: Utvikle hovedbiblioteket til Oslos største kulturallmenning og møteplass for offentlig debatt og fri meningsbrytning. Utvikle hovedbiblioteket til byens senter for popularisering av ny viten og viktigste arena for livslang læring og brukeres egenproduksjon. Formidle litteratur- og kunnskapsuniverset i hovedbiblioteket som et overraskende, inspirerende og fleksibelt landskap for oppdagelse og opplevelse. Etablere rom og tjenester i hovedbiblioteket for atspredelse, dialog og kontemplasjon i rammen av attraktive, kommersielle sekundærtjenester. Utvikle hovedbiblioteket til et informasjons- og formidlingssenter for kulturaktiviteter og aktuell offentlig informasjon i Oslo. Dersom strategiområde 1 assosieres med utviklingen av tradisjonelle bibliotektjenester som er relevant for hele Deichmans organisasjon er strategiområde 2 knyttet til hvordan disse tradisjonelle tjenestene plasseres inn i en helt ny type bibliotekbygg som muliggjør nye formidlingsformer, nye romløsninger og opplevelser hos brukerne (jf. figuren over). Det som i første rekke kjennetegner det nye bibliotekbygget er at det avsettes rikelig med plass til brukeres møter med hverandre, til møter mellom brukere og ulike medier og til attraktive sekundærtjenester, bl.a. i form av varierte serveringstilbud. Biblioteket som møteplass, verksted og kulturallmenning innbyr også til i større grad å se biblioteket som et rom for dialog, utveksling og deling av informasjon brukere imellom; men også som et rom for debatt og meningsbrytning i forlengelsen av de tema som preger samfunnet eller som biblioteket selv setter på dagsorden. ENDELIG VERSJON

13 Det nye hovedbiblioteket har også varierte rom for læring, egenproduksjon, bruk av ulike medietyper og lesing. Åpningen og tilgjengeliggjøringen av kunnskaps- og litteraturkildene gjennom en selvbetjent samling (jf. strategiområde 1) innebærer muligheten for en ny type aktiv formidling og levendegjøring av det mangfoldige medieinnholdet. En slik synliggjøring av all verdens ofte overraskende sammenhenger vil være et sentralt element i det nye hovedbibliotekets identitet, og det viktigste virkemiddelet for å skape attraksjon og interesse hos nye brukergrupper. Biblioteket gjøres til en redaktør og kurator som forutsetter tilførsel av ny kompetanse og nye roller i bibliotekorganisasjonen. Den nye kulturallmenningen forutsetter også videreutvikling av bibliotekets nettverk innen utdannings- og kultursektoren. Biblioteket skal slik være en attraktiv arena for andre kultur- og kunnskapsorganisasjoners formidling. Strategiområde 3 Være i kontinuerlig endring og utvikling ha en entusiastisk, endringsfokusert og effektiv organisasjon Deichmanske bibliotek skal være en entusiastisk, endringsfokusert og effektiv organisasjon som tidlig avdekker nye brukerbehov og setter trender i den internasjonale biblioteksektoren. Arbeidsområder: Vi skal løpende måle brukeres tilfredshet og lytte til deres behov. Vi skal overvåke medie- og teknologiutviklingen og ta stilling til trender sammen med utviklingspartnere. Vi skal utvikle verktøy og prosesser som gjør oss stadig bedre. Vi skal ha en entusiastisk og omstillingsdyktig fag- og serviceorganisasjon. Våre bygg og teknologiske plattformer skal ha en gjenkjennelig identitet og samtidig stor kapasitet for endring og utvikling. Vi skal aktivt markedsføre bibliotekets tjenester og tilbud. Vi skal ha en kostnadseffektiv driftsorganisasjon understøttet av kommersielle tilbud som trekker nytt publikum og styrker egen inntjening. Tid ENDELIG VERSJON

14 På tiltaksnivå under strategiområde 1 og 2 etableres flere delprosjekt og utviklingsprosesser som gjør hele bibliotekorganisasjonen generelt og hovedbiblioteket spesielt forberedt på den omstilling som biblioteksektoren står overfor. Strategiområde 3 handler om hvilke delmål og tiltak som må ligge under disse prosessene og ikke minst hvordan utviklingsprosessene må videreføres som kontinuerlig utvikling (jf. figuren over). Både kjernetilbudet som er felles for hele Deichmanske bibliotek og de særlige nye tjenestene som utvikles ved hovedbiblioteket må forstås som produkter i endring over tid. Introduksjon av ny teknologi, utvikling av samlinger, oppbygging av organisasjon og kompetanse og ikke minst utvikling av nye bygg må planlegges ut fra et fremtidig endringsbehov og tilpassing til foreløpig ukjente rammevilkår i årene fremover. Et vesentlig element for å lykkes med en slik omstilling og utvikling er en kostnadseffektiv driftsorganisasjon som også utnytter mulighetene for egeninntjening basert på både kommersielle sekundærtjenester og samarbeid med kommersielle aktører. I det neste kapitlet brytes de tre strategiske satsingsområdene ned i strategiske delmål og tiltak innenfor rammen av de hovedmål og hovedsatsingsområder som er beskrevet hittil. De beskrevne tiltak er ikke komplette og vil kunne utfylles i den videre prosess og senere revideringer. ENDELIG VERSJON

15 4. Strategiske satsingsområder med delmål og tiltak 4.1 Strategiområde 1 Styrke kjernetilbudet utvikle det brede kildeuniverset og styrke informasjonskompetansen Vi skal videreutvikle bibliotekets samlinger til et mangfoldig kildeunivers, tilgjengeliggjøre det og frigjøre den bibliotekfaglige kjernekompetanse for brukerne. Arbeidsområder: Utvikle samlingen til et rikt og mangfoldig kildeunivers tilpasset samfunnsoppdraget og den teknologiske utviklingen. Tilgjengeliggjøre samlingen i det fysiske og digitale bibliotekrommet basert på selvbetjente løsninger. Frigjøre og utvikle bibliotekorganisasjonens kompetanse på kildekritikk, gjenfinning av innhold og veiledning i bruk av digitale medier. Etablere en naturlig arbeidsdeling og distribusjon av samlingen mellom hovedbibliotek, filialer og Byarkivet i Oslo. Utvikle samlingen til et rikt og mangfoldig kildeunivers tilpasset samfunnsoppdraget og den teknologiske utviklingen 1.1 Mediesamlingen skal være bredt sammensatt, historisk/hukommelsesmessig viktig og faglig aktuell på alle områder. Samlingen skal være oppdatert og med fokusområder samtidig som den er preget av bredde og mangfold Alle samlinger skal vedlikeholdes og oppdateres gjennom en kvalifisert faglig litteraturpolicy som styrer innkjøp og tilvekst. Dette verktøyet skal etableres og ENDELIG VERSJON

16 være til kontinuerlig ettersyn og oppdatering. Dette skal være styringsverktøyet for hele mediesamlingen Spesielt for hovedbiblioteket: Det skal det etableres og utvikles fokusområder som knyttes til Oslo eller til vår samtid. Aktuelle fokusområder er: Henrik Ibsen, Edvard Munch, miljø og tema rettet mot barn og unge Samlingen skal utvikles på områdene skjønnlitteratur, faglitteratur, tidsskrifter, aviser, musikk, lydbøker, film, tegneserier, spill og andre til enhver tid etterspurte medier Samlingen skal utvikles med øye for både det populære og det smale, men ha særlig fokus på innhold av høy kvalitet som ikke er lett tilgjengelig andre steder Samlingen skal ha en omfattende delsamling Oslo-dokumenter innen alle fagområder i samarbeid med Byarkivet i Oslo (jf. tiltak nedenfor) Det skal foretas en full opprydding av eksisterende samlinger basert på ny litteraturpolicy. Med utgangspunkt i dette skal det for hovedbiblioteket planlegges et eget flytteprosjekt knyttet til den fysiske mediesamlingen Spesielt for hovedbiblioteket: Den gamle Deichmansamlingen ivaretas og formidles i henhold til spesielle bevaringskrav. 1.2 Mediesamlingen skal utvikles slik at innholdet tilgjengeliggjøres i det format som til enhver tid foretrekkes av bibliotekets brukere (konvensjonelle eller digitale informasjonsbærere) Deichmans digitale samlinger skal målrettet bygges opp i henhold til gjeldende litteraturpolicy Relevant innhold som publiseres digitalt skal kjøpes inn digitalt. Så lenge brukere etterspør papirmedier og fysisk utgitte verk skal biblioteket tilby både de fysiske og digitale utgaver av innholdet Relevant innhold som bare er tilgjengelig i tradisjonelle medier (papir) skal beholdes inntil slikt innhold er gjort tilgjengelig i digitale medier Verktøy for bruk og formidling av digitalt innhold, som lesebrett for lesing av E- bøker, maskiner for spill, musikk og film skal tilgjengeliggjøres som del av bibliotekets tilbud etter hvert som teknologien tas i bruk av våre brukere. 1.3 Den digitale mediesamlingen skal berikes gjennom tilrettelegging for tilgang til andre arkiv, bibliotek, universitet og høyskolers samlinger. Vi skal tilgjengeliggjøre et variert og omfattende digitalt innhold som ikke formidles fritt andre steder Vi skal invitere til og organisere bredt samarbeid både med profesjonelle og amatører for å øke bibliotekets digitale samling. Vi skal samle og formidle de beste nasjonale og internasjonale bibliotek-, arkiv- og kulturdatabasene. ENDELIG VERSJON

17 1.3.2 Vi skal ta initiativ til samarbeid med aktuelle forskningsmiljø og aktører i ABMsektoren for å avklare gode felles lisensavtaler og finne teknologiske løsninger på nasjonalt nivå med Deichmans aktive deltagelse Vi skal søke alliansepartnere i både offentlig og privat sektor og markedsføre biblioteket som en attraktiv kanal for deling av digitalt innhold Vi skal etablere et delprosjekt med sikte på å systematisere det beste av nasjonale og internasjonale webressurser og gjøre slike ressurser til en del av bibliotekets samlinger og kompetanse om internett. Et samarbeid med for eksempel Google skal vurderes som del av prosjektet. 1.4 Brukerskapt innhold eller opptak gjennom lyd og bilde fra møter, arrangement, debatter og samtaler i biblioteket skal innarbeides som en del av bibliotekets samlinger Biblioteket skal stille til disposisjon digitale verktøy og arenaer der brukere gjennom kreativt arbeid alene eller i grupper kan produsere og publisere sine uttrykk Bibliotekets debatt- og arrangementsarenaer skal ha opptaksutstyr som muliggjør bevaring av innholdet som del av den åpne samlingen. ENDELIG VERSJON

18 Tilgjengeliggjøre samlingen i det fysiske og digitale bibliotekrommet basert på selvbetjente løsninger 1.5 Deichmans websider skal være den opplagte startsiden for alle brukere og ikke-brukere og være en selvbetjent digital allmenning der den enkelte kan administrere sin bruk av biblioteket overalt og alltid - og samtidig finne attraktiv informasjon om det som til enhver tid finner sted på hovedbiblioteket og filialene Vi skal etablere et overordnet utviklingsprosjekt for Deichmans websider basert på beste tilgjengelige teknologi. Tjenesten må være etablert i god tid før nytt hovedbibliotek står ferdig. Vi skal samarbeide med eksterne miljøer om kartlegging av brukerbehov og ønsker. Websidene skal være inngangsporten til å søke i bibliotekets samlinger Vi skal etablere et delutviklingsprosjekt for bibliotekkatalogen og evaluere både teknologi, rettigheter og leverandører. Katalogen skal videreutvikles og fortsatt stå som en sentral del av våre webtjenester Vi skal etablere et delutviklingsprosjekt for brukernes selvbetjening via websidene (Mappa mi ) og skreddersy funksjoner for selvbetjent utlån og innlevering, søk og informasjon mens brukerne er i biblioteket eller hjemme Vi skal etablere et delutviklingsprosjekt for lagring av brukerskapt innhold både i bibliotekets katalog og i møte med andre brukere, tjenester og ansatte på de digitale møteplasser og fora som innarbeides på den digitale plattformen Vi skal etablere et delprosjekt for tilgjengeliggjøring av de beste digitale verktøy og nettkataloger på websidene Bibliotekets websider skal gjenspeile bibliotekets satsing på barn og unge og på lesestimulering og læring Bibliotekets websider skal være flerspråklig og skal som et minimum finnes i norsk og engelsk versjon. Websidene skal ha underliggende sider innrettet mot flerkulturelle brukergrupper. 1.6 Den fysiske mediesamlingen skal i størst mulig grad være åpent tilgjengelig i publikumsområdene. Dette er en viktig faktor for å ta vare på bibliotekets atmosfære og identitet Vi skal etablere et servicedesign- og innredningsprosjekt for å utvikle effektive interiørløsninger som både gjør medier tilgjengelig i forskjellige oppstillingsformer og samtidig skaper naturlig innramming rundt brukeraktivitet og bibliotekets øvrige tjenester Spesielt for hovedbiblioteket: Vi skal bidra til at utviklingen av det nye bibliotek i størst mulig grad baseres på nært samarbeid mellom interiørarkitekt og arkitekt med sikte på praktiske løsninger som tillater mediesamlingen å utvikle seg (fleksible løsninger). ENDELIG VERSJON

19 1.7 Den fysiske og den digitale samlingen og individuelle inn- og utlån skal være selvbetjent. Frigjorte personalressurser skal benyttes til faglig veiledning, aktiv formidling og videreutvikling av virksomheten Deichmans selvbetjenings- og sikringsprosjekt skal videreføres med sikte på implementering i hele bibliotekorganisasjonen Selvbetjeningsprosjektet skal forankres i arbeidet med å utvikle nye websider (jf. strategisk mål 1.5) Vi skal etablere et prosjekt med sikte på praktisk håndtering av digitale utlån i tilknytning til bibliotekets utlånsmaskiner og mediestasjoner Spesielt for hovedbiblioteket: Vi skal i forbindelse med det nye biblioteket etablere et industridesignprosjekt for å utvikle effektive system for automatisert inn- og utlån, sortering og transport av medier i biblioteket. 1.8 Det fysiske biblioteket skal ha et tilbud som i størst mulig grad er åpent i det tidsrom det finnes interesserte brukere i nabolaget Ved hovedbiblioteket og i de filialer det er grunnlag for det etableres et begrenset fysisk areal med utvalgte tjenester som internett, innlevering av lånt materiale og lån av bestilt materiale. Tjenestene og arealet skal være tilgjengelige utover bibliotekets normalåpningstid (fra tidlig morgen og til sen kveld eller midnatt). Døgnåpent tilbud skal utredes basert på erfaringer Det etableres prøve- og utviklingsprosjekt for et tidlig/sent tilbud ved aktuelle filialer. 1.9 Deichmanske bibliotek skal være universelt utformet, biblioteket skal være enkelt å orientere seg i og hovedtyngden av fysiske og digitale tjenester og verktøy skal være tilrettelagt for folk med særlig behov Ulike interesseorganisasjoner for brukere med spesielle behov skal trekkes inn i planleggingen av både fysiske og digitale tjenester. Frigjøre og utvikle bibliotekorganisasjonens kompetanse på kildekritikk, gjenfinning av innhold og veiledning i bruk av digitale medier Strategisk mål 1.10 Den bibliotekfaglige kjernekompetansen knyttet til gjenfinning, kildekritikk og kunnskap om digitale medier skal tilbys den enkelte bruker. Vi skal yte personlig service og hjelpe brukeren til å omdanne informasjonen til læring og viten. ENDELIG VERSJON

20 Strategisk mål Vi skal etablere et bibliotekfaglig kompetanse- og serviceutviklingsprogram. Programmet skal utvikle den bibliotekfaglige kjernekompetansen i henhold til ny teknologi og nye medieformer og tilby spesialisert service Vi skal tilby våre brukere organiserte kurs og individuell veiledning i kildekritikk ved bruk av tradisjonelle og digitale mediesamlinger. Strategisk mål Vi skal utvikle et kursopplegg i kildekritikk og sørge for at det er lokaler og teknologi i biblioteket som muliggjør slik kursvirksomhet. Tjenestene skal rettes spesielt mot barn, unge og skoleklasser Vi skal videreutvikle kompetanse på å bruke internett som gjenfinningsverktøy og bevisstgjøre våre brukere om utfordringer rundt bruk av søkemotorer Vi skal tilby våre brukere organiserte kurs og individuell veiledning i bruk av IT-verktøy og nye medier Vi skal utvikle kursopplegg for bruk av IT-verktøy og digitale medier og sørge for at det er lokaler og teknologi i biblioteket om muliggjør slik kursvirksomhet. Tilbudet skal rette seg spesielt mot eldre brukere og mennesker som ikke har tilgang til denne kompetansen andre steder. Etablere en naturlig arbeidsdeling og distribusjon av samlingen mellom hovedbibliotek, filialer og Byarkivet i Oslo 1.13 Deichmanske bibliotek skal være et institusjonelt nettverk av hovedbibliotek, ressursbibliotek i regioner og filialer. Alle digitale tjenester skal være tilgjengelige ved alle avdelinger. Hovedbibliotekets fysiske samlinger skal utfylle de øvrige bibliotekavdelingenes samlinger Industridesignprosjekt omtalt under punkt skal også omfatte planlegging av logistikk, pakking og sirkulasjon av medier mellom bibliotekavdelingene Spesielle temaområder mht samlinger og kompetanse utvikles i region/filialsystem der lokalmiljø og kulturliv understøtter dette Gamle Oslo filial/ressursbibliotek utvikles som et spesialbibliotek for natur/teknikk i tidligere lokaler for Munch-museet. Samarbeid med naturhistoriske museer. ENDELIG VERSJON

21 Grünerløkka filial utvikles videre som seriebibliotek, og med innhold og kompetanse på film og pop i samarbeid med POP-senteret Holmlia videreutvikles som det flerkulturelle bibliotek med fokus på antirasisme (ARI-senteret) Det tilgjengelige bibliotek på Torshov skal videreutvikle spisskompetanse på universell uforming og formidling Temaer som lokalhistorie, byhistorie og slektsforskning skal utvikles i samarbeid med Byarkivet i Oslo. Deichmanske bibliotek vil ta initiativ til et samarbeid om deling av samlinger tilgjengeliggjøring av spesialkompetanse og åpen formidling av materialet. ENDELIG VERSJON

22 4.2 Strategiområde 2 Aktivere kildeuniverset i det nye hovedbiblioteket formidle sammenhenger og inspirere brukere til å ytre seg Vi skal utvikle attraktive rom og tjenester for litteratur- og kunnskapsformidling, debatt, opplevelse, læring og lek med særlig tilrettelegging for barn og unge. Vi skal stimulere til brukeres egenproduksjon og engasjement. Arbeidsområder: Utvikle hovedbiblioteket til Oslos største kulturallmenning og møteplass for offentlig debatt og fri meningsbrytning. Utvikle hovedbiblioteket til byens senter for popularisering av ny viten og viktigste arena for livslang læring og brukeres egenproduksjon. Formidle litteratur- og kunnskapsuniverset i hovedbiblioteket som et overraskende, inspirerende og fleksibelt landskap for oppdagelse og opplevelse. Etablere rom og tjenester i hovedbiblioteket for atspredelse, dialog og kontemplasjon i rammen av attraktive, kommersielle sekundærtjenester. Utvikle hovedbiblioteket til et informasjons- og formidlingssenter for kulturaktiviteter og aktuell offentlig informasjon i Oslo. ENDELIG VERSJON

23 Utvikle hovedbiblioteket til Oslos største kulturallmenning og møteplass for offentlig debatt og fri meningsbrytning 2.1 Hovedbiblioteket skal være Oslos største kulturallmenning og den mest brukte og omtalte møteplassen for debatter og åpne samtaler om litteratur og ulike samfunnsspørsmål. 2.2 Formidlingen og arrangementene skal stå i spennet mellom tradisjon og nyskaping, mellom det kjente og det fremmede. 2.3 Hovedbiblioteket skal aktivt sette på dagsorden litteratur eller tema som er sentrale for demokrati og ytringsfrihet også når dette er tema som kan oppleves kontroversielle for offentligheten Planleggingen av det nye hovedbiblioteket må legge til rette for romslige og varierte areal med kapasitet til flere større publikumsarrangement og møter, forestillinger, filmfremvisninger og kunstneriske innslag som forventes å finne sted i det nye biblioteket Det skal utvikle en egen arrangementsfunksjon i det nye hovedbiblioteket, med spesialisert kompetanse på området. Det skal utvikles en arrangementsrekke bestående av litterære arrangement og samfunnsdebatter med bruk av ulike virkemidler (musikk, film, kunst). Arrangementsrekken skal springe ut av og sees i sammenheng med øvrig formidlingsaktivitet i hovedbiblioteket Deler av arrangementsrekken skal markedsføres og utvikles som faste innslag med ambisjoner om å inngå samarbeid med riksdekkende medier om direkteoverføring i radio eller fjernsyn Større publikumsarrangement skal kunne overføres fra digitale kamera i bibliotekets arrangementslokaler over bibliotekets websider og siden innlemmes i den tilgjengelige samlingen for senere fremvisning Serveringsvirksomhet med variert tilbud av mat og drikke skal etableres i nær tilknytning til formidlings- og arrangementsarealene. (se for øvrig strategiske mål 2.21 og 3.14) Hovedbiblioteket skal vurdere å etablere sponsoravtaler med private eller offentlige aktører som kan bidra til å utvikle de mest ressurskrevende arrangements- og formidlingskonseptene Det skal etableres prøveprosjekt ved aktuelle filialer for større publikumsarrangement i kombinasjon med servering. Dette vil danne grunnlag for utvikling av nødvendig organisasjon, kontaktnettverk og kompetanse for å realisere ambisjonene for det nye hovedbiblioteket. 2.4 Hovedbiblioteket skal være med på å sette dagsorden for den litterære debatt i Norge og skal innta en aktiv plass i det litterære og kulturelle Oslo Hovedbiblioteket skal presentere nye bøker og forfattere gjennom varierte, formelle og mer uformelle arrangementer. Vi skal gripe fatt i pågående debatter og flytte dem inn i biblioteket og inn på bibliotekets webportal. ENDELIG VERSJON

24 2.4.2 Hovedbiblioteket skal etablere et samarbeid med forlag og andre litterære fagmiljø for å fylle hovedbiblioteket med arrangement og innhold Hovedbiblioteket skal sørge for at Oslo blir satt på kartet som en by for forfulgte forfattere og innlemme Fribyarbeidet i sine ambisjoner Hovedbiblioteket skal legge til rette for at det er attraktivt og naturlig å lansere viktige nye bøker, både fag- og skjønnlitterært, på hovedbiblioteket. (Slike arrangement kan også tilføre biblioteket inntekter.) Hovedbiblioteket skal legge til rette for at større litterære arrangement legges til Deichmanske hovedbibliotek og at biblioteket er rustet til å håndtere slike arrangement profesjonelt. For eksempel arrangement som Brageprisutdelingen, Bok i Sentrum og lignende.( Slike arrangement kan også tilføre biblioteket inntekter og positiv publisitet.) Hovedbiblioteket skal aktivt ta initiativ til å etablere samarbeid med film- og musikkmiljøet for å tilføre biblioteket både permanente og midlertidige arrangement Hovedbiblioteket skal ta initiativ til å utvikle et nært samarbeid med Popsenteret og Cinemateket. 2.5 Hovedbiblioteket skal være den mest etterspurte arena for alle som ønsker å bidra til offentlig debatt og meningsbrytning om ulike samfunnsspørsmål Hovedbiblioteket skal invitere det frivillige Oslo og organisasjonslivet til å ta i bruk bibliotekets arealer til møter, debatter og offentlige arrangement som kan belyse kjente og ukjente sider av Oslo Hovedbiblioteket skal invitere grupper og miljøer til å bruke biblioteket som forum for viktig informasjon og meningsbrytning med en folkelig profil. Utvikle hovedbiblioteket til byens senter for popularisering av ny viten og viktigste arena for livslang læring og brukeres egenproduksjon Strategiske mål 2.6 Hovedbiblioteket skal være er senter for presentasjon og offentliggjøring av ny viten og kunnskap og oppfattes som stedet der all vesentlig kunnskap, kultur og informasjon er lett tilgjengelig og komplekse sammenhenger er enkelt og lettfattelig presentert Hovedbiblioteket skal utvikle et eget fagteam med spesialisert kompetanse på formidling av vitenskap og kompleks fagkunnskap. Vi skal ha høy fag- og formidlingskompetanse innen de viktigste vitenskapsgrenene Det skal utvikles et omfattende program for forskningsinformasjon, både mht systematisk samlingsutvikling av forskningspublikasjoner også på lavere nivå, digitale presentasjoner, utstillinger, popularisering og debatt- og forelesningsprogrammer Hovedbiblioteket skal være en viktig aktør når det gjelder forskningsinformasjon, både i forhold til barn, unge, voksne, yrkesliv, organisasjonsliv og fritid. ENDELIG VERSJON