årganger med Skolelederen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "årganger med Skolelederen"

Transkript

1 Nr. 8 September årganger med Skolelederen Kreativitet på Vågen vgs Debatt om lærernes yrkesstatus Kunnskapsbasert praksis i Larvik

2 Har du riktig lærer på rett plass? Det hjelper lite å inneha Newtons kompetanse hvis han underviser i gym eller forming. Sørg for å ha rette fagpersoner der de gjør mest nytte. Skaff deg oversikt og kontroll. Gi rom for faglig utvikling og skap en bedre skole. Kompetansenøkkelen er verktøyet som hjelper deg i gang. Ta kontakt på TELL Reklamebyrå info consensus

3 Skolelederen Nr årgang Utgiver: Norsk Skolelederforbund Øvre Vollgt 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf: Fax: E-post: Norsk Skolelederforbund er medlem av Yrkesorganisasjonenes sentralforbund. Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad tlf E-post: Sats og trykk: Merkur-Trykk AS Tlf: Godkjent opplag 2. halvår 2009 og 1. halvår 2010: 5959 eks. ISSN Signerte artikler avspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Forsidefoto: Tormod Smedstad Annonser: Lars-Kristian Berg Brugata 14, 6. etg 0186 Oslo Tlf: Fax: E-post: Utgivelsesplan 2011 nr materialfrist utgivelse INNHOLD Leder...4 Tegneserie Forutsetninger og utfordringer...5 KS har gitt Rambøll oppdraget med en oppfølgende undersøkelse om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Hvordan fungerer avtalen i et arbeidsgiverperspektiv? Spennende tanker om lærerrollen...6 Marianne Aasen, leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, svarer på innlegget i debatten om lærernes yrkesstatus som Bjørge S. Hansen i Info Consensus hadde i forrige nummer. Lærerlegitimasjon...8 I mars i år besluttet Riksdagen i Sverige at det skulle innføres en egen legitimasjon for lærere og førskolelærere. Dette ble blant annet begrunnet i at det skal bidra til å kvalitetssikre virksomheten. Overgangsprosjektet...10 Dette er en del av NyGIV-satsingen, og målet er å støtte elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Det danses, formes og musiseres...12 Kombinasjonen av store fagmiljø innenfor estetiske programfag gjør skolen unik både nasjonalt og internasjonalt, sier rektor Bryne om Vågen videregående skole i Sandnes. Skolelederen runder 25 år...14 og mange gratulerer! Planleggingsdag...18 Planleggingsdagen står ofte i skoleutviklingens tegn. Vi besøkte Døli skole i Ullensaker ved oppstarten av et lengre utviklingsprosjekt. Ta bladet fra munnen...20 NSLFs fylkesleder i Oslo, Lillan Wittenberg, oppfordrer skolefolk til å delta i den skolepolitiske debatten. Kunnskapsbasert praksis...22 I Larvik kommune har de ansatt en kvalitetsrådgiver for å drive prosessene med helhetlig skoleutvikling. La oss forene frontene mot mobbing...24 Engasjementet for mobbebekjempelse er sterkt i skolen, men mange skoler sliter likevel med å finne riktig metode mot plageåndene, skriver NSLFs fylkesleder i Hordaland, Omar Mekki, i denne artikkelen. Ny direktør i Utdanningsdirektoratet...27 Miljøjournalistene...28 Spørrespalten...30 Denne gangen handler det om foreldremøter og delt dagsverk, kontaktlærertillegg og sykemelding. Skolelederen

4 Forbunds LEDEREN Vi har nettopp avsluttet en periode der mange løfter er gitt til både ung og gammel. Selv om denne valgkampen ble kortere og hadde mindre preg av personangrep og harde motsetninger, har vi også i høst hørt ivrige politikere på sentralt nivå tale klarere om andre partiers inkompetanse, feil og mangler enn hvordan de selv skal løse sine kjernesaker. Jeg synes det er et tankekors at sentrale politikere langt på vei lover mer velferd og bedre tjenester til barn, unge og eldre uten at de har særlig innflytelse lokalt der tjenestene faktisk skal utføres. Uansett er valgkampen over for denne gang og tiden er kommet til at løfter skal omsettes til handling. Valgresultatet viser at i mange kommuner tar nye lokalpolitikere over "stafettpinnen". I tiden som kommer vil vi erfare hvordan de i praksis lykkes i å innfri sine valgløfter. Uavhengig av hvem som sitter med makten rundt om i kommune-norge, er det mitt håp at samarbeid, løsningsfokus og målrettet innsats for å skape gode og livskraftige lokalsamfunn, vil prege kommunestyredebattene i årene som kommer. Gode og bærekraftige lokalsamfunn er avhengige av gode barnehager og skoler. Spesielt når det gjelder kvalitet i skolen har debattene fått et litt annet innhold i mange kommunestyrer de siste årene. Fra å ha diskusjoner om hvordan skolen kan drives innenfor lavest mulige budsjetter, har større åpenhet omkring læring og trivsel dreid debatten mer i retning av innhold og kvalitet på arbeidet som utføres. Det er steg i riktig retning. Vi må vite for å kunne handle klokt. Det er ikke bare viktig for elever, lærere og foreldre. Ledere må vite for å kunne sette inn rette tiltak slik at lærerne sikres mulighet for å følge opp elevene i forhold til behov og forutsetninger. Ikke mindre viktig er det at skoleeierne vet for å kunne ta de rette beslutningene og sikre gode rammevilkår og støtte til skolene. Nasjonale prøver er ett verktøy som gir kunnskap om læringsutbytte. Men de siste ukenes debatt omkring effekt og nytte av prøvene, kan tyde på at det er ulik forståelse både av hensikt med prøvene og hvordan de i praksis bør nyttes for å øke læringsutbyttet. Når prøvene brukes for å rangere skoler, kan det ikke være overraskende om det forekommer forsøk på å "pynte" litt på resultatene. Avgjørende for økt læringsutbytte og trivsel i årene som kommer er at innsatsen rettes mot det som er intensjonen med nasjonale prøver, elevundersøkelsen og øvrige tester og kartlegginger å sikre lærere, ledere, elever, foreldre og skoleeiere kunnskap slik at gode beslutninger fattes og energi og ressurser nyttes målrettet! At målrettet innsats er viktig gir OECD-rapporten "Education at a Glance 2011" signaler om. Til tross for at ingen OECD-land bruker mer offentlige midler på utdanning enn Norge, viser rapporten med resultater fra årene , at Norge kom relativt dårlig ut når det gjelder gjennomføring i videregående opplæring. Dette har vi visst lenge. Og på bakgrunn av denne kunnskapen er det også handlet. Heldigvis viser Ny GIVs "Gjennomføringsbarometer" klare tegn på at regjeringens satsing virker etter intensjonen. I tiden som kommer vil forhåpentligvis Ny GIV-strategien og andre kloke grep gi barn og unge tro på egne evner og mot og styrke til å stå på for en god fremtid! Mats & Margrete Per-Erik Pettersen/T. Smedstad 4 Skolelederen 8-11

5 Forutsetninger og utfordringer Ny undersøkelse av hvordan arbeidstidsavtalen fungerer Tekst: Tormod Smedstad KS har gitt Rambøll oppdraget med en oppfølgende undersøkelse om arbeidstidsavtalen for undervisningspersonalet. Hvordan fungerer avtalen i et arbeidsgiverperspektiv? Et sentralt element er spørsmålet om inngåelse av sentrale eller lokale avtaler og hvilket handlingsrom arbeidsgiver har i forhold til sine behov og ønsker. Det er benyttet en kombinasjon av kvalitative og kvantitative metoder for å få fram et helhetlig bilde av arbeidsgivers erfaringer og vurderinger med hvordan gjeldende avtale fungerer. Det er stor variasjon i arbeidsgivers erfaringer med lokale drøftinger og forhandlinger med utgangspunkt i SFS Det rapporteres om alt fra gode relasjoner og positive prosesser til rigide tillitsvalgte og tidkrevende forhandlinger. Mange velger å prolongere tidligere avtaler fordi de opplever at det er en barriere mot konstruktive drøftinger. Det er et flertall som bruker den sentrale avtalen. Antallet som har inngått en lokal, avvikende avtale har sunket fra 35 til 22 % siden tilsvarende undersøkelse i Dersom det er velutviklede relasjoner og god kultur for samarbeid, er det lettere å få til en avvikende avtale. De skolelederne som har inngått lokal avtale sier at den sikrer kollegialt samarbeid mellom lærerne. Det blir tid til skoleutvikling og felles refleksjon. Det mest utbredte i lokale avtaler er tidsressurs til lokale funksjoner og til lærere med byrdefullt arbeid. Flertallet av de som har inngått lokale avtaler oppgir at de fungerer godt. Det er lokale forhold som avgjør om en får tilrettelagt for en prosess med inngåelse av avvikende avtale... SFS 2213 er i seg selv lite egnet til å legge til rette for slike prosesser. Fortsatt er viktige årsaker til at den sentrale avtalen brukes at det er et krav fra organisasjonene. Det argumenteres for at den gir nok handlingsrom. Tidsaspektet og manglende enighet er også framtredende grunner til at sentral avtale benyttes. Det er ulike oppfatninger av hvorvidt SFS 2213 har bidratt til skoleutvikling. Noen mener det har bidratt til en tydeliggjøring av lærernes arbeidsoppgaver, mens andre sier det ikke har noen nytteverdi. Flere respondenter sier også at forhandlinger om lokale avtaler ikke har utviklet seg til å bli mer formålstjenlig enn ved forrige runde. De som oppgir at prosessen har blitt mer formålstjenlig, oppgir i stor grad relasjonelle aspekter, en åpen debatt, samarbeidsvilje og felles målforståelse som sentrale årsaker til dette. Respondentene i undersøkelsen sier det er for lett å falle tilbake på den sentrale arbeidstidsavtalen dersom det er uenighet. Videre sier de at den sentrale avtalen må åpne for mer handlingsrom og fleksibel tidsdisponering. Tid til felles refleksjon og skoleutvikling etterlyses. Likeledes blir det pekt på at avtalen bør ha mer fokus på fordeling av oppgaver framfor fordeling av tid. Det etterspørres en utvidelse av arbeidsåret, utvidet arbeidsplanfestet tid og endring av kravet til undervisningstid. Manges oppfatning er at dette er vanskelig å forhandle fram lokalt, og det bør derfor endres i den sentrale avtalen. n * Teksten er basert på sammendrag av under - s økelsen fra Rambøll. Du finner lenker til hele rapporten på KS sine hjemmesider Vurdering IUP. IUP ligger på utsiden og på tvers av rom, og er et viktig verktøy for planlegging av faglig utvikling for den enkelte elev. IUP-verktøyet kan basere seg på definerte maler og perioder slik at en skole kan sikre seg at kommunikasjon, og individuell oppfølging/planlegging skjer på en enhetlig måte. Med bakgrunn i gjennomførte aktiviteter, mål-oppfyllelse, dialoger og tilbakemeldinger vil en ha grunnlag for å benytte IUP-modulen til å legge individuelle planer for neste periode. Ny iphone og Android app. I slutten av september vil Fronter være tilgjenglig for iphone, ipad og Androidtelefoner. Dette er første ledd i vår satsning på mobile løsninger. I første versjon tillater appen at brukeren mottar informasjon fra egen Fronterinstallasjon i form av; meldinger, personlige meldinger, kalender, nyheter og varsler. Fraværsmodulen. Fraværsmodulen i Fronter hjelper skolen til å holde oversikt og sikrer nødvendig dokumentasjon. Nå skal alt fravær føres på vitnemålet fra og med 8. årstrinn i dager og timer. Elev og foresatte kan kreve at årsaken til fraværet blir ført på vedlegg til vitnemålet jfr: 3-41 Forskrift til opplæringslova. Fronter Nordic på Facebook. Søk opp Fronter Nordic på Facebook og klikk liker. Vi legger ut infomasjon om nødvendig eventer og messer vi kommer til å delta på, samt brukertips og nyhetsbrev indd 1 Skolelederen /19/11 1:42 PM

6 DEBATT om læreryrkets status Spennende tanker om lærerrollen Av: Marianne Aasen, Ap Dyktige fagfolk er nøkkelen til suksess. Det vet alle som jobber med kunnskap, enten i hele den store undervisnings-, og forskningssektoren vår, eller i de mange kunnskapsbedriftene det blir stadig flere av. Grunnskolen har en nøkkelrolle, som må tas tilstrekkelig på alvor. Og kanskje også analyseres i et nytt lys. Derfor er det interessant å lese seniorrådgiver Bjørge S. Hansen sin analyse og forslag til tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt. Jeg tror mye av det han skriver i Skolelederen sin augustutgave har noe for seg. Hvorfor? La meg peke på tre forhold: 1. Læreryrket må i likhet med alle andre yrker sees i lys av samfunnsutviklingen vår. Mye mer er annerledes enn at læreryrket har lavere status nå enn for 50 år siden. For eksempel er det knallhard kamp om de beste hodene mellom alle bransjer. Det er mangel på kompetent arbeidskraft i Norge. Og i motsetning til håndverkere kan vi i mindre grad importere lærere fra andre land. Det utfordrer også skolen. Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet er leder av Stortingets Kirke-, utdanningsog forskningskomite. (Foto: T.S.) 2. De unge leter etter spennende yrker og faglige utfordringer. De ønsker morsomme og utviklende studier, gode fagmiljø, spesialisering og faglig fordypning. Det finnes ungdom som ikke kan tenke seg læreryrket fordi studiet er for slapt og medstudentene ikke ambisiøse nok. 3. Nesten ingen er i samme jobb og samme yrke hele livet lenger. Når vi snakker om lærerutdanning og læreryrket ligger det implisitt fra mange at de som utdanner seg til yrket skal være der hele livet. Tradisjonelt har det vært slik, men dagens arbeidstakere ønsker i større grad å jobbe i ulike bransjer, i ulike faser i livet. Dette er bakteppet som lærerutdanningen og læreryrket må forholde seg til. Alle vi som er glad i læreryrket ønsker å snakke yrket opp og gi den status på den måten. Men som Hansen peker på, er dette neppe nok. Bjørge S. Hansen foreslår i stedet flere konkrete tiltak. Forslaget om kunnskapsnettverk har jeg stor sans for. Gode faglige nettverk er ikke noe nytt i kommunene eller på skolene. Men å gjøre det såpass systematisk er en besnærende tanke. Skolene har mye å gå på i forhold til å bli lærende organisasjoner. Hansen skriver "kunnskap og etablerte sannheter må hele tiden utfordres av en dynamisk og lærende organisasjon, slik at man kan følge med på og helst ligge i forkant av et samfunn, hvor forandringene skjer raskere og raskere." Dette krever mye av enhver organisasjon, og de som mestrer det løser oppgaver på en måte som inkluderer alle, hvor kunnskap spres og 6 Skolelederen 8-11

7 problemløsning deles. Hvor hver eneste ansatt er en ressurs som trengs til å løse de oppgaver organisasjonen har, og hvor alle sees og følges opp. Jeg er noen ganger forundret over at ikke enda flere lærere samarbeider, at ikke enda flere skoler løser utfordringer sammen og at ikke enda flere kommuner systematisk jobber sammen. Mange kommuner mangler skolefaglig kompetanse. Om de ikke ønsker sammenslåing, så bør de samarbeide. Vi har et stort potensial i å dele kunnskap og kompetanse i skolen. Fordi vi vet vi at det er mange av de samme utfordringene alle lærere, skoleledere og lærere møter; utfordringen med tilpasset opplæring, økt press på spesialundervisning og enkeltvedtak, stadig mer krav til dokumentasjon og byråkrati, rettighetsorienterte foreldre og et kravstort samfunn rundt dem som ønsker at skolen skal løse de fleste utfordringer barn og familier har. For å nevne noe. Forslaget om kunnskapsnettverk svarer på mye av dette. Å lage faglig nettverk vil sikre fokus på det som virker fram for det som ikke virker. Det vil gi erfaringsdeling, ikke personlig eierskap. Det vil gi utvikling for alle, både de faglig sterkeste og de som har mer å hente. Og ikke minst: det vil gjøre yrket mer interessant å være i. Det vil dessuten være fantastisk for en nyutdannet lærer å få bli med i! Dette trenger dessuten ikke være byråkratisk. Snarere tvert imot. Gode nettverk lever sine egne produktive liv, så lenge det lages gode rammer og organiseres hensiktsmessig. Det må selvfølgelig være skoleeier og politiske myndigheter sin rolle å legge til rette for dette. Vi bruker mye penger på skole i dag. Det er mye penger i systemet, som en skoleleder nylig uttalte på en samling i forbundets regi. Det er derfor fullt mulig å legge mer ressurser i denne type nettverk og mindre i andre former for styringssystemer. Jeg ønsker å bidra til dette. Hansen utfordrer oss politikere også på lønn for lærerne. Også nå er det litt kjedelige svaret at dette er en sak mellom to parter i arbeidslivet, hvor den ene er organisasjonene og den andre er kommunene. Slike forhandlinger skal stortingspolitikere vokte seg vel for å gå inn i. Likevel ligger denne utfordringen over Norge som kunnskapsnasjon fordi lønn er en del av beslutningsgrunnlaget når ungdom velger yrke. Jeg tar Bjørge S. Hansen sin utfordring imot med glede og inviterer han til en samtale på Stortinget om de tanker han gjør seg om lærerrollen. Jeg gleder meg til møtet allerede. n Utdanningskonferansen.no februar 2012 Clarion Bergen Airport Hotel VilVite, Marineholmen Læring uten grenser Innovasjon Forståelse Impulser Vil utdanningsrevolusjonen bli styrt av brukernes krav? Andreas Borud Elevenes opplevelse av IKT i skolen - generasjonskløft eller ubrukt potensial? Zenna Atkins Dataspill som læringsverktøy - overfladiske tidstyver eller kraftfulle læremidler? Jon Bing Klasseromsledelse og IKT - hva sier forskningen, og hva mener du? Bergensbarnehagene inn i den digitale tidsalder Marianne Aasen Derek Robertson Les mer på: IKT i opplæringen Skolelederen

8 Lärarlegitimation innføres i Sverige I Sverige får bare lærere med egen godkjenning mulighet for fast ansettelse og rett til å sette karakterer Tekst og foto: Tormod Smedstad For å få lærerlegitimasjon skal en nyutdannet lærer eller førskolelærer ha bestått eksamen og deretter vist at han/ hun passer til yrket gjennom en introduksjonsperiode på ett år. En sertifisert mentor skal gi råd og støtte i introduksjonsperioden. Kvalitetssikring I mars i år besluttet Riksdagen i Sverige at det skulle innføres legitimasjon for lærere og førskolelærere. Dette ble be grunnet i at det skal bidra til å kvalitetssikre virksomheten, bidra til prosfesjonalisering gjennom tydeligere krav, øke måloppnåelsen for elevene og øke yrkets status. Fra skolestart 2012 er det obligatorisk med et slikt "sertifikat". For de som er utdannet tidligere og er i jobb, ble det åpnet for å søke om slik legitimasjon fra 1. august i år. Sveriges Skolledarförbund fikk i sitt høringssvar gjennomslag for at alle som har en lærerutdanning og har arbeidet ett år som lærere skal kunne søke legitimasjon. Det betyr at de aller fleste skoleledere kan søke. Det svenske skolelelederforbundet påpekte også i sitt høringssvar at når Skole info consensus - enkel vei til god informasjon! Lärarlegitimationen blir et kvalitetsstempel, sier Sveriges utdanningsminister Jan Bjørklund. rektor får ansvar for å gjøre seg opp en mening om lærernes skikkethet, er det viktig at de ikke har for store personalgrupper. Innsparinger i forhold til dette vil gå utover rettsikkerheten. Mange søker nå I slutten av august var det allerede rundt lærere som hadde søkt. Det er det svenske Skolverket som utsteder legitimasjonen. Systemet innebærer også at lærerne og førskolelærerne godkjennes for et visst skoleslag, årstrinn eller i visse fag i forhold til sin utdannelse. Det skal dessuten innføres både pisk og gulrot. Det opprettes en nemnd som kan utstede advarsler og eventuelt frata lærerne sertifikatet. På den andre siden gis det nye muligheter for karrieresteg innenfor skolen. Skole Barnehage Pleie og omsorg Lærere som er i jobb, kan søke om legitimasjon digitalt gjennom Skoleverkets websider. Da legger man ved et tjenestegjøringsbevis, som er undertegnet av rektor eller skoleeier, i tillegg til eksamen papirer. Lærere og førskolelærere med eksamen etter den 1. juli 2011 kommer til å måtte betale en avgift på kroner for å få sin legitimasjon. Reaksjoner De svenske lærerstudentene er i hovedsak positive til denne reformen. Legitimasjonssystemet kommer til å gi læreryrket en høyere status og økt pro fe - sjonalisering, og det er nødvendig, uttaler Marcus Friberg i Lärarförbundet Student og Friedrich Heger i Lärarnas Riksförbunds studerandeförening. Sveriges Skolledarförbund skriver i sitt høringssvar at et system med legitimasjon, som bygger på visse kvalitetskrav, er en måte å løfte fram lærernes viktige rolle i forhold til elevenes resultater. Rektors innflytelse synliggjør rektors ansvar for det pedagogiske lederskapet. I og med at det kan bli aktuelt for en skoleleder i noen ytterst få tilfelle ikke å godkjenne en lærer, ber Sveriges Skolledarförbund om at det gis støtte og veiledning i slike tilfelle. Det kan være en kvalitetssikring om dette for eksempel skjer i et samarbeid mellom skolens ledelse og lærerutdanningen. Det har også reist seg noen kritiske røster, blant annet forskeren Jonas Vlachos fra Stockholms universitet. Han sier til det svenske bladet Skolledaren at man risikerer å øke kostnadene for de som funderer på å søke seg til læreryrket. Ikke kostnader i økonomisk forstand, men i forhold til drivkrefter som bygges inn i systemet og som påvirker hvordan mennesker handler. Det kan også oppstå flaskehalser hvor de nyutdannete lærer ne blir stående fast før de kommer seg ut på arbeidsmarkedet. n 8 Skolelederen 8-11

9 ARBEIDS- OG ELEVRETT FOR SKOLELEDERE et deltidsprogram på masternivå over ett semester Førsteamanuensis Bjørn Eriksen med snart 10 års erfaring som fagansvarlig for dette programmet, vil stå for all undervisning ved denne gjennom føringen. EMNEOVERSIKT: Arbeidsrettens særpreg, juridisk metode Arbeidsrettslige problemstillinger i kommunale ansettelsesforhold Arbeidsgivers styringsrett Rekruttere, beholde og avvikle Stillingsvern og konfliktløsning Elevrett Offentlighetsloven og forvaltningsloven Mål og prinsipper for god saksbehandling Personvern og personopplysninger Lojalitetsplikt og ytringsfrihet Hovedarbeidsavtalen, hovedtariffavtalen og tariffretten Konflikthåndtering Programmet gir en innføring i juridisk metode og tenkning vedrørende de sentrale rettslige problemer en skoleleder vil stå overfor i sin hverdag. Programmet gir grunnleggende kunnskaper innenfor forvaltnings- og arbeidsrett. Forskning viser at juridiske konflikter løses best så tidlig som mulig, på et lavest mulig nivå etter at problemet har oppstått og fortrinnsvis før de havner i rettsapparatet. Programmet er rettet mot alle skoleledere og skoleeiere som er opptatt av å forbedre sin kompetanse særlig når det gjelder arbeidsrettslige forhold. Programmet inngår også i BIs erfarings baserte mastergrad for skoleledere og vil representere den naturlige oppfølgingen for alle som har gjennomført den nasjonale rektorutdanningen enten det er i vår regi eller ikke. Programmet går over 9 undervisningsdager med oppstart januar/februar For nærmere informasjon: Handelshøyskolen BI TYNGDEN DU TRENGER

10 Overgangsprosjektet I begynnelsen av september var det nasjonal konferanse for overgangs prosjektet ett av satsingsområdene i NyGIV. Tekst og foto: Tormod Smedstad Vårt hovedsatsingsområde nå er å få flere til å gjennomføre videregående skole, sa kunnskapsminister Kristin Halvorsen på en NyGIV-konferanse i førsten av november der overgangsprosjektet sto i fokus. Vi har for eksempel behov for nye fagarbeidere i Etterspørselen etter arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning vil antakeligvis avta markant i årene framover, og de som ikke har fullført videregående opplæring skårer dårlig på alle parametre. Vi må lykkes med dette! sa en engasjert minister. Tre hovedtemaer Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Gjennomføringsbarometeret der det utarbeides felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Det fokuseres på hvordan, hva og når skal det telles. Overgangsprosjektet er et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Oppfølgingsprosjektet skal få til bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene Vi har nådd langt på under ett år. 650 lærere er skolert og 2300 elever har vært med på overgangsprosjektet. Neste år skal 1400 lærere skoleres og 574 nye skoler skal med, sa en fornøyd kunnskapsminister til de 300 frammøtte på konferansen. Hun minte også om at skolen forvalter den viktigste delen av vår nasjonalformue human kapitalen utgjør 80 %, mens oljen til sammenlikning utgjør bare 10 %. Vi har nådd langt med NyGIV på under ett år. For eksempel er 650 lærere skolert og 2300 elever har vært med på overgangsprosjektet, sier kunnskapsministeren. NyGivmetodikk Overgangsprosjektet retter seg mot de 10 prosent svakest presterende elevene. Mange faller fra i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Et faresignal er naturligvis dårlig faglig kompetanse, og et av tiltakene er derfor tilbud om intensiv opplæring i regne-, skrive og lese ferdigheter i siste halvdel av 10. klasse, slik at disse elevene får bedre forutsetninger for å gjennomføre videregående opp læring. Lærerne som skal ha dem i denne perioden, har fått kursing i en mer praktisk og variert tilnærming i fagene sine. Aktuelle elever og foreldre får tilbud om å bli NyGivelever og tegner kontrakt med skolen når det gjelder oppfølging og oppmøte. Det er også tilbud rettet inn mot perioden mellom ungdomsskole og videregående med sommeraktiviteter. Overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er en kritisk fase for elevene med lite motivasjon for å fortsette med skole. Det er bevilget 5 millioner kroner til subsidiering av sommerskole, sommerjobb eller forkurs til elever som sliter mest, fortalte kunnskap sminister Kristin Halvorsen. Det at elever som sliter får møte lærere og se seg om på sin nye videregående skole før skolestart, kan ha en veldig positiv motivasjonseffekt. Leder for overgangsprosjektet, Knut Alfarnæs i Kunnskapsdepartementet, understreker at det må legges til rette for at de lærerne som har fått egne metodikk-kurs må dele med kollegene. Dette er det rektors ansvar å organisere. Han peker også på at det har kommet mange positive tilbakemeldinger om faglig framgang så langt. Rekruttering av nye skoler går etter planen. En av utfordringe for tiltak rettet mot denne elevgruppen er inntaksordningen; det kan være veldig demotiverende hvis du allikevel ikke kommer inn på den skolen du har søkt på grunn av for lavt karakternivå. 10 Skolelederen 8-11

11 Petter og Carita På nevnte konferanse redegjorde lærerne Line Embergsrud og Jon Arild Andreassen for hvordan de hadde lagt til rette for forsterket opplæring siste halvår på 10. trinn på Søndre Land ungdomsskole. De hadde med seg elevene Petter Granum Odden og Linn Carita Lindstad som hadde deltatt i opplegget. Lærerne hadde fått intensivopplæring i NyGiv i Trondheim og var veldig fornøyd med den! Den gav inspirasjon og nye metodiske ideer blant annet ble konkretisering i forhold til matematikkundervisningen nevnt. På Søndre Land var det ei elevgruppe med 8 elever som ble plukket ut. De hadde et formøte med elever og foreldre, og så ble det tegnet en kontrakt om oppfølging. Petter forteller at han hadde slitt med matte fra 5. klasse, men han lot som han kunne det da han begynte på ungdomsskolen. I NyGiv-timene lærte han matte på en annen måte. Han hadde også slitt med muntlig aktivitet i timene. Nå rakk han opp handa mer og var mye mer med i diskusjoner. Carita hadde også problemer med matematikken og synes ikke hun hadde fått den hjelpen hun trengte. VI HAR FÅTT EN NY GIV! Lærer Line Embergsrud, elevene Petter Granum Odden og Linn Carita Lindstad og lærer Jon Arild Andreassen fra Søndre Land ungdomsskole er veldig fornøyd med NyGIv-satsingen. NyGiv-timene gjorde det morsommere å dra på skolen. Hun kunne også fortelle at hun hadde gått opp 1,4 i karaktersnitt etter å ha gjennomført opplegget. Petter og Carita, som nok hadde vært veldig tilbakeholdne i klasserommet, sto for øvrig på scenen foran 300 skoleledere og lærere og fortalte om sine erfaringer. De fikk velfortjent applaus! n Stadig flere fylkeskommuner velger lese- og skrivestøtteverktøyet Textpilot Textpilots brukervennlighet og innfrielse på pedagogiske krav er avgjørende. Med eleven i fokus Elevens behov settes stadig oftere i fokus når fylkeskommuner velger verktøy. Ved å fokusere på pedagogiske krav og brukervennlighet i anbudsrunden, er det lettere å velge noe som elevene faktisk vil bruke og som har høy faglig verdi. Internasjonal pris for brukervennlighet til Textpilot Textpilot vant nylig den internasjonale konkurransen Multimodal Challenge. Eksperter innen bruker vennlighet kåret enstemmig Textpilot som vinner på kriteriene originalitet, bruker opplevelse, nødvendig opplæring og kvalitet. Skal din skole anskaffe verktøy for lese- og skrivevansker? Vi har ansatte med pedagogisk kompetanse som kan gi deg råd, og et produkt elevene dine vil like. Ta kontakt med oss i dag for en uforpliktende prat om deres behov. Kontakt for et konkret tilbud til din skole! Kartverksveien Hønefoss Telefon Telefaks Skolelederen_8_11_Mikrodaisy.indd Skolelederen

12 Det danses, formes og musiseres Kombinasjonen av store fagmiljø innenfor estetiske programfag gjør skolen unik, sier rektor Bryne. Tekst og foto: Tormod Smedstad Det står en tuba i hjørnet på rektor Brynes kontor. Ja, han er tubaist, svarer han når jeg peker på den. Det har overhodet ikke vært tid til tubablåsing det siste året. Han har ansvaret for å få en ny videregående skole til å fungere. Til tross for formidable oppgaver virker Bryne rolig så det ser ikke ut som han har behov for mye annen utblåsing heller... I tillegg til å være musikkpedagog har Bryne en master i skoleledelse fra BI. Vågen videregående skole er plassert i Sandnes sentrum omgitt av gateløp på tre sider og en elvepromenade på den fjerde. Dette er opprinnelig et gammelt industriområde, så skolen er en del av et byutviklingsprosjekt, forklarer rektor Mats Bryne. Skoleanlegget er imponerende. Det er elegant utformet, og det er samlokalisert med kulturskole og idrettshall. Bygget utgjør hele m2. Kommunen leier lokaler av skolen så det er et utstrakt samarbeid med kulturskolen og idrettslag. Skolen er i bruk fra tidlig morgen til kl 22:30. Vi må ha veldig fokus på å få rutiner og system på plass, men vi må samtidig vokte oss for ikke å gå rett inn i mønster vi kjenner fra før, sier rektor Mats Bryne ved den nye Vågen videregående skole i Sandnes. Unikt fagmiljø Skolen åpnet ved skolestart forrige skoleår. Ikke alt var helt ferdig. Rektor Bryne medgir at det var et meget strevsomt år. Du er ansvarlig fra dag 1 selv om ikke alt er på plass. Midt opp i det hele skal du bygge en ny organisasjon med personale fra to forskjellige skoler. Skolen har 160 ansatte. Kombinasjonen av store fagmiljø innenfor estetiske programfag gjør skolen unik både nasjonalt og internasjonalt, sier Bryne. Skolen er blant annet Norges største på musikk, dans og drama med 360 elever noe som også innebærer instrumentopplæring for 180 elever. Andre utdanningsprogram er medier og kommunikasjon, studiespesia lisering med formgivingsfag og design og håndverk. Elevene Marie Øvstebø og Inger Lise Skjervik fra studiespesialisering med formgivingsfag viser fram et av dyrene som er laget med utgangspunkt i Jo Nesbøs Dr Proktor. Bryne er opptatt av at lærerne skal samarbeide og skape resultater sammen. Man skal gjøre hverandre gode gjennom å utnytte den kompetansen som finnes i kollegiet. Han berømmer personalet for måten de har taklet utfordringen med ny skole og sammenslåing av to skolekulturer på. Det har vært store omstillinger og kompetanseløft, blant annet 12 Skolelederen 8-11

13 fordi denne skolen er godt utstyrt med ny teknologi. På skolen er det alt fra store auditorier til små grupperom så her må en bruke læringsarenaene fleksibelt. Vi må bygge stein på stein og skape skolen over tid gjennom dialog. Det er viktig å være tålmodig. Vi må ha veldig fokus på å få rutiner og system på plass, men vi må samtidig vokte oss for ikke å gå rett inn i mønster vi kjenner fra før. Fagteamsmodell De har derfor satset på en fagteamsmodell. Avdelingslederne, 11 i alt, har ansvaret for to til tre fagteam hver. De har også elevansvar. Det er ledermøte hver uke. Hvert av de 21 pedagogiske fagteamene har en teamleder. Noen lærere er med i flere fagteam. Under fagteamsmodellen er lærerne organisert i arbeidslag, for eksempel kan to norsklærere ha ansvar for ei gruppe på 60 elever. Organiseringen i fagteam gir et sterkt fagfokus, men det kan bli en utfordring for blikk for helheten. Vi har derfor et eget fokus på dette, og det kan eksempelvis nevnes at vi har en elevkalender som skal styre elevenes arbeidsbelastning, forteller Bryne. En egen avdelingsleder har ansvar for inkluderende læringsmiljø. Det danses, formes og musiseres Vi tar en tur rundt i deler av det enorme skolebygget. Bryne legger stor vekt på en felles holdning til dannelse og miljø og her ønsker han tydeligvis å gå foran med et godt eksempel. På vår runde plukker han søppel og minner for eksempel elevene på at de ikke kan ta med seg kopper inn i klasserommene. Han understreker viktigheten av fel les og aktiv hold ning til nettopp dannelse og miljø. Elevarbeid: Kropp og bevegelse. Vi går innom danseelevene og studiespesialisering med formgivingsfag. På den siste treffer vi læreren Brit Iren Hetland Haavik som ble tildelt årets Gulleple på NKUL-konferansen for pedagogisk bruk av blogg. I faget design og arkitektur har de tatt utgangspunkt i Jo Nesbøs Dyr du skulle ønske ikke fantes. De kreative dyrene som elevene har formet har de tatt bilde av og laget tekster til og lagt ut til offentlig beskuelse på en godt besøkt blogg. Over har vært inne og sett på produktene et skikkelig utstillingsvindu! (http://2sfmonster.blogspot.com/). Vågen videregående skole har flere prosjekt, men musikaloppsetningen er vel det største dette skoleåret. Den involverer alle programfagområdene prosjektledelse, koreografi, musikere, kostymer, scenografi og markedsføring. Og markedsføring trengs; med et budsjett på 1 million er de avhengig av å selge om lag 1000 billetter. Forestillingen er også solgt til den kulturelle skolesekken. Pedagogisk ledelse Pedagogisk ledelse betyr tydelig prioritering, sier Bryne. Han vil gjerne tilbringe mye tid ute i feltet og ha tett kontakt med avdelingslederne. Skrive og kontorarbeidet blir ofte forskjøvet til kvelder og helger. Jeg har en ambisjon å normalisere arbeidstrykket etterhvert, avslutter Bryne. Og da kan han kanskje pakke ut tubaen igjen også? n Skolelederen

14 Skolelederen runder 25 år Redaktøren intervjuer seg selv Det skjer mye positivt i skole-norge! Vi treffes på vårt kontor i Øvre Vollgate. Tormod Smedstad har hatt ansvaret for Skolelederen siden juni Det begynner jo å bli noen år. Hvor mange skoler har du egentlig besøkt disse drøyt 7 årene som du har vært redaktør? Fordelen med å intervjue seg selv er jo at man ikke blir så overrasket over spørsmålene. Jeg var derfor forberedt på at dette kunne komme og svarer, nesten uten å blunke: 95 skoler har det blitt, videregående og barneskoler over hele landet. Jeg synes det er viktig å få dekket skolevirkeligheten forskjellige steder i vårt langstrakte land. (Måtte du bruke den klisjeen da? tenker intervjueren.) Fra Berlevåg, hvor rektor har ti mil til nærmeste rektorkollega på en 1 10-skole med 130 elever, til Vågen videregående skole i Sandnes med 160 ansatte og over 1000 elever. I tillegg har jeg besøkt sfo-er, barnehager og forskjellige voksenopplæringsteder. Jeg møter så mange engasjerte og dyktige ledere! Du har jo en ensartet målgruppe for bladet? Det er klart at det er lederfaglige spørsmål som må stå i sentrum. Jeg ønsker å fokusere på lederrollen og lederne som pådrivere i skoleutvikling. Vi har sterke miljøer når det gjelder forskning på skoleledelse i Norge, så det er også et mål å videreformidle det som skjer på forskningsfronten. Skolen er en kunnskapsbedrift og må basere sin virksomhet på kunnskap. Det å bringe gode eksempler på skoleutvikling, bidra til at man reflekterer over egen praksis, er jo også viktig. Det skjer så mye positivt i skole-norge, og det er ikke alltid det kommer fram i mediene. Det er jo godt å jobbe med et fagblad hvor du slipper å drive med sensasjonsjournalistikk og overflatiskheter. Selv om leserne er presset på tid, tror jeg mange setter pris på at framstillingene er grundige og av en viss lengde. Skole er et av de viktigste temaene vi kan holde på med! Hva med den kritiske journalistikken? Noen vil sikkert savne en mer granskende og kritisk form. Vi har sikkert litt å gå på her. (Det kommer vel et men her, tenker intervjueren og jammen gjør det!) Men. Siden det hovedsakelig er undertegnede som skriver i bladet, så kan det jo lett bli min kritiske vinkling til ting, og det vil ikke være så interessant i lengden? Bladet har reflekterte lesere. Og vi tar gjerne i mot innlegg fra folk som har tenkt selv. Det får vi da også. Tror vi stopper der. Manusfristen nærmer seg atter en gang. Jeg takker for intervjuet, og jeg hadde nær sagt: han går hver til sitt I et av Norsk Skolelederforbunds historiske dokumenter finner vi følgende: I 1983 ble SAL (Skoleadministrasjonslaget som det den gang het) åpna for rektorane, og landsmøtet i 1986 gjekk endå eit steg vidare ved å ynsjke velkomen leiarar frå den vidare gående skolen. Den grøne lappen Grunnskolen vart for trong. Stafetten gjekk til Bergen som fekk æra av, og jobben med, å etablere vårt nye organ: Skolelederen. Det er altså jubileum i år. 25 årganger med Skolelederen. Vi har i den anledning invitert folk og institusjoner til å sende hilsener. En usedvanlig oppegående og god følgesvenn fyller 25 år i disse dager, og jeg stiller meg i rekken av gratulanter! For 25 år siden erstattet Skolelederen heftet den lille grønne. I årene siden 1986 har bladet, under dyktige redaktørers ledelse utviklet seg og er i dag et meget nyttig fagblad. Jeg vet at bladet leses flittig av svært mange med særlig interesse for ledelse av oppvekst- og opplæringssektoren. Som forbundsleder er jeg opptatt av å profilere forbundet vårt og vår politikk på best mulig måte. I mine øyne har Skolelederen en viktig rolle i dette arbeidet. Ikke bare ved å formidle de utfordringer ledere står overfor i sitt daglige virke, men kanskje aller helst ved å vise frem de gode historiene. Historier om de som har lyktes i sin ledergjerning og gjerne deler sine erfaringer med andre. Og dem har det etter hvert blitt mange av! Jeg ønsker Skolelederen hjertelig til lykke med 25 års-jubileet og spår at denne spreke jubilanten ennå i mange år vil glede, inspirere og utfordre sine lesere! Gratulerer og lykke til! Solveig Hvidsten Dahl Forbundsleder 14 Skolelederen 8-11

15 Skolelederen runder 25 år Gratulerer med 25-års-jubileum! Innføringen av Kunnskapsløftet og Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem har stilt store krav til skolelederne. Landets rektorer har tatt en viktig rolle for å utvikle skolen og gjennomføre det kunnskapsløftet som Stortinget har ønsket med reformen. Dette har ikke vært en enkel oppgave og skolelederne trenger støtte i arbeidet. Bladet Skolelederen er en sentral informasjonskilde som kan bidra med slik støtte i en utfordrende tid for skolelederne. Bladet følger nøye med på direktoratets arbeidsfelt og tar opp saker som landets skoleledere må kjenne til. Vi ønsker Skolelederen til lykke med 25 år, og ser fremover mot et fortsatt godt samarbeid. Med vennlig hilsen Dag Thomas Gisholt Fungerende direktør i Utdanningsdirektoratet Jeg vil med dette gratulere Skolelederen med 25-års-jubileum! Skolelederen har i alle år vært et viktig talerør for Norsk Skolelederforbund og landets skoleledere. Det er svært viktig at vi har et eget tidsskrift som kun fokuserer på skolelederne og deres arbeidssituasjon. Gode lærere og god ledelse er nøkkelen for å lykkes i skolen. Derfor har vi satt i gang nasjonal rektorutdanning, og derfor er jeg opptatt av skoleledernes vilkår og tid til pedagogisk ledelse. Skoleledere har et spesielt ansvar for elevenes kunnskap og ferdigheter og for å utvikle et godt læringsmiljø med trygghet og trivsel. Skolen trenger oppmerksomhet og støtte i dette arbeidet. I den sammenheng er Skolelederen et viktig bidrag gjennom artikler om lederspørsmål og ledelse. Lykke til videre! Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Da jeg for noen år tilbake tok til som skoleleder, ble jeg kjent med Skolelederen som trofast havnet i postkassen på skolen der jeg jobbet. Jeg ble ganske snart fast leser av bladet, siden det ofte inneholdt artikler som engasjerte meg. Skolelederen evner å sette fokus på saker som er aktuelle for skoleledere, og er for meg en kilde til refleksjon, diskusjon og inspirasjon. Gjennom Skolelederen oppdaget jeg Norsk Skolelederforbund, der jeg som medlem opplever å være del av en organisasjon som helhetlig ivaretar mine og andre skoleledere sine interesser. Anne-Merete Mærli Hellebø Einingsleiar Fusa oppvekstsenter KS gratulerer og anerkjenner! I 25 år har Norsk Skolelederforbund utgitt Skolelederen, og KS er fast abonnent. Skolelederen er dagsordensettende og tydelig på at ledelse av og i skoler er et avgjørende premiss for utvikling av kvalitet i skolen. I KS ledelsespolicy sier vi at ledelse i kommunal og fylkeskommunal sektor handler om å lede i det skapende spenningsfeltet, og vi vet at dyktige skoleledere utgjør en viktig forskjell. KS ønsker alt godt i jubileumsfeiringen, og ser frem til videre samarbeid og gode drøftinger i tiden som kommer. Med vennlig hilsen Jan Sivert Jøsendal, Fagleder utdanning Skolelederen

16 Skolelederen runder 25 år Skolelederen 25 år, fra trykksak til fagtidskrift Som mangeårig medlem av NSLF husker jeg de første forsøk på å starte et medlemsblad for organisasjonen vår. Initiativet ble tatt i midten av 80-årene i Bergen lokallag. Olav Lundestad var første redaktør og med seg hadde han et lite redaksjonsutvalg. Minnes at de første utgavene av Skolelederen var en liten trykksak på grønne A4 ark som var brettet på midten. Interessen for, og opplaget av, bladet økte. Redaksjonen fant et egnet trykkeri og bladet begynte å ta den form vi ser i dag. En takk og til Tormod Smedstad som gjennom en årrekke har vært redaktør i Skolelederen. Han har utviklet bladet til et svært godt medlemsblad for NSLF og et ettertraktet fagtidskrift for landets skoleledere. Atle Myking rektor Søreide skole i Bergen og sentralstyremedlem i NSLF Hilsen til Skolelederen Skolelederen er et blad som gjenspeiler det som rører seg ute i skole-norge. Reportasjer om skoleutvikling og lederutfordringer, samt Bjørn Eriksens artikler om juridiske spørsmål er interessante og lærerike. Solveig Dahls betraktninger på lederplass i hvert Vi gratulerer skolelederne med Skolelederen på åremålsdagen! Dette organet er preget av noe så sjeldent som vilje til å gi en bred, nøktern og rimelig representativ dekning av spørsmål som er viktige for norsk skole. En ekstra takk derfor til Tormod Smedstad! På vegne av Handelshøyskolen BI Morten Fjeldstad Direktør, BI Bedriftsmarked nummer er god inspirasjon og ord til ettertanke i travel skolehverdag. Gratulerer med 25 års jubileet! Simen Aas Løwer Rektor, Hedrum ungdomsskole På vegne av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo sender jeg hermed våre hjerteligste gratulasjoner til Skolelederen i forbindelse med bladets 25-årsjubileum. Oppdatert kunnskap om betydningen av skoleledelse kjennetegner bladet, som gjennom lokale tema får fram generelle problemstillinger og i tillegg har et internasjonalt perspektiv på betydningen av ledelse i skolen. Alt tyder på at ledelse av utdanningsinstitusjoner vil få økt oppmerksomhet i årene som kommer, og vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med jubilanten. For ILS, Professor Sølvi Lillejord Vi gratulerer Skolelederen med 25 år: 16 Skolelederen 8-11

17 Skolelederen runder 25 år I historiens lys Av Roald Beck, tidligere forbundsleder og redaktør av Skolelederen Da Norsk Skolelederforbunds forgjenger Skoleadministrasjonslaget (SAL) i sitt landsmøte i 1986 vedtok at dets informasjonshefte Grunnskolen skulle erstattes av et medlemsblad, Skolelederen, ble ansvaret for utgivelsen lagt til SALs Informasjonsutvalg som hadde base i Hordaland fylkeslag. Den første redaktøren av Skolelederen ble Finn Steinar Andersen som ledet Informasjonsutvalget. Norsk Skolelederforbund som organisasjon utviklet seg imidlertid raskt, og landsmøtet i 1990 vedtok at redaksjonen skulle legges til sekretariatet som var blitt etablert i Oslo. En informasjonsleder ble tilsatt og overtok redaktøransvaret. Skolelederen ble medlem av Den Norske Fagpresses Forening (Fagpressen) og utvidet dermed kontakten til redaktørkolleger i andre tidsskrifter. Dette førte til at Skolelederen midt på 1990-tallet, ved hjelp av Fagpressen, som en av de første medlemsbladene fikk opprettet en internettbasert hjemmeside. Gjennom denne fikk også Norsk Skolelederforbund som organisasjon sin første forbindelse til the world wide web. Dette var et nytt og spennende område, men i begynnelsen sto nok ikke arbeidsinnsatsen i forhold til utbyttet og forhåpningene til det nye mediet. Få skoler og skoleledere var på denne tida knyttet opp mot internett - og e-post var i en sped barndom. Men grunnlaget for en utvikling var lagt. Nyheter og all form for informasjon fra sentralstyret og sekretariatet kunne nå spres på en enkel og kostnadseffektiv måte. Men fortsatt rådet oppfatningen at informasjon skulle mottas helst via tradisjonelle kanaler som papir i posten. Det var en utfordring å få medlemmene til å innse at de selv via internett kunne skaffe seg informasjon de trengte eller ønsket. Ikke bare som redaktør for Skolelederen fra 1996 til 2004, men også som forbundsleder fra 1990 til 1999, ser jeg i et tilbakeblikk at mye skjedde i løpet av kort tid og at alt henger sammen med alt. Da den daværende informasjonslederen sluttet i sin stilling i 1996, skjedde det nokså samtidig med at den statlige frikjøpsressursen for sentrale tillitsvalgte falt bort og at forbundet selv måtte finansiere disse. Det medførte en anstrengt økonomi som resulterte i at jeg i tillegg til vervet som forbundsleder også tok på meg redaktøransvaret for Skolelederen. Med hensyn til Redaktørplakaten var det problematisk, men takket være en pragmatisk holdning fra Fagpressen og forståelse for situasjonen, fikk ikke denne koplingen praktiske følger. Den pressete økonomien ble reddet ved at vi også maktet å redusere produksjonsutgiftene til Skolelederen kraftig og samtidig øke annonseinntektene. At også medlemstallet økte, ga sentralstyret et noe videre handlingsrom. Skoleverkets tariffmessige forhandlinger den gang også de lokale skjedde sentralt i departementet. Målet var da at medlemmene skulle ha resultatene i hende umiddelbart. Å skrive, trykke og etikettere et tusentalls infoskriv som skulle sendes i posten, måtte nødvendigvis ta noe tid, men gang etter gang opplevde vi at Skolelederforbundets medlemmer var de første som kunne stå med forhandlingsresultatene i hånden. Det var god reklame for forbundet. Skolelederen var i alle år henvist til å måtte satse på at ikke bare interne, men også eksterne skribenter avsto fra honorar for en artikkel. Krav om honorar fikk vi aldri fra tillitsvalgte eller medlemmer. I en periode hadde vi fruktbar kontakt med Nasjonalgalleriet som etter avtale fritt lot oss bruke fotos av sine museale kunstverk som forsidebilder. Det var leserne den gang fornøyd med. Tillitsvalgte og medlemmer etterlyste imidlertid til stadighet innlegg til debatt og en pågående, kritisk journalistikk, men når det en sjelden gang lyktes å frambringe et tema eller et synspunkt som kunne imøtekomme kravet, ble det møtt med øredøvende taushet. Som leser av dagens utgaver av Skolelederen, slår det meg at dette fortsatt er mangelvare. Med tanke på at Skolelederen snart har lagt et kvart århundre bak seg, vil jeg benytte anledningen til å ønske bladet en lang og god framtid med Vasaloppets motto som ballast: I fäders spår för framtids segrar. n Manifest mot mobbing SETT FOKUS PÅ NETT- BØLLING! Over barn i Norge mellom 9 og 16 år blir utsatt for mobbing og trusler på nett. Vi voksne har ansvar for å gjøre noe med det! Bli med på facebook.com/manifest.mot.mobbing Skolelederen

18 Planleggingsdag En test for å finne fram til hvilke personlighetstyper som finnes i personalet, danner utgangspunkt for et toårig skoleutviklingsprosjekt på Døli skole. Tekst og foto: Tormod Smedstad Jeg har stor tro på dette konseptet. Det er grundig, og det gir et godt utgangspunkt for bevisstgjøring og utvikling, sier en engasjert rektor. Jostein Mjønerud har vært rektor på Døli skole i Ullensaker siden mars i år. Prosjektet ble presentert for personale og foresatte før sommerferien, og leder- og teamutvikler Eva K. Steira er leid inn for å lede prosessen. Det hele startet på første planleggingsdag etter sommerferien. Enneagram Enneagrammet er en flere tusen år gammel beskrivelse av 9 forskjellige personlighetstyper. Disse 9 forskjellige personlighetstypene ser verden gjennom 9 ulike filtre, forklarer Eva Steira. Det gir en inngående kartlegging av menneskets dypereliggende motiver for det de gjør og er et verktøy for å forstå våre egne og andre menneskers personlighetsmønstre. Eneagrammet er en blanding av forskjellige gamle visdomstradisjoner, kombinert med vestlig psykologi. Testen som brukes kalles for RHETI (Riso-Hudson Enneagram Type Indicator) og er utviklet av Riso og Hudson som har startet The Enneagram Institute i USA. Her kan en altså finne ut om en har Diplomaten, Mentoren, Utfordreren osv som sin dominerende personlighetstype typer som er beskrevet med visse Rektor Jostein Mjønerud ved Døli skole i Ullensaker får hjelp av teamutvikler Eva K. Steira tilå lede utviklingsprosessen ved skolen. generelle karaktertrekk og som kan slå over i andre typer under press og motgang. Det er også angitt forskjellige filter som de forskjellige personlighetstypene tolker verden gjennom og som bestemmer hva vi slipper gjennom til det bevisste sinn. Bevisstgjøring Jeg jobber ikke med å endre mennesker, men å bevisstgjøre dem. Når bevisstheten øker, kommer endringen innenfra og da vil vi kunne oppnå varige endringer. Berlinmuren ble revet innenfra, og slik må det også være når vi arbeider med endrings prosesser for individ, team og organisasjoner, forteller Steira. Personalet er plassert i en hestesko på 7.trinnsklasserommet. Steira viser fram skolens visjon og stiller spørsmål til personalet hvor tent de er på denne. For å være effektiv må man vite hvilken vei man skal gå, sier hun. Visjon og verdier må integreres i arbeidet. En kan reflektere over verdiene ved å spørre om hva er grunnen til at dette er viktig for meg? Respekt kan bety forskjellige ting fra person til person, og det er viktig at forskjellige tolkninger kommer fram. Steira forteller om de forskjellige personlighetstypene. Teamutviklingsprosess Selvledelse, samspill og integrert vekst kan stå som en overordnet målsetting for prosessen de har satt i gang på skolen. Forankring av visjon og verdier og eierforhold til egen arbeidsplass står høyt på dagsorden. Team og enkeltindivider skal utvikles gjennom en coachende væremåte og lederstil, og det blir viktig å øke forståelse og bevissthet i egne atferdsmønstre. 18 Skolelederen 8-11

19 Steira snakker videre om smarte mål. Det er viktig at du fokuserer på det du ønsker, og ikke på det du ikke ønsker. SMARTE står i denne sammenhengen for at målet må være spesifikt, målbart, realistisk, tidsbestemt og enkelt. Er det noen positive eller negative sider ved at du når målet? Det å vurdere konsekvensene er også viktig. Første dag er det mye informasjon og teori. Steira understreker at de ideelt sett burde ha tatt seg tid til gruppearbeid og mer refleksjon. Vi har tilpasset dette opplegget til tid og ressurser vi har til rådighet. Personalet skal imidlertid jobbe i aksjonslæringsgrupper mellom de forskjellige modulene, og det skal være halvdagsøkter og totimers gruppearbeid med jevne mellomrom i de to årene som er planlagt, forklarer rektor Mjøneland. Større kollektiv bevissthet? Jeg ser fram til å jobbe i prosess. Det er inspirerende og lærerikt, sier lærer Hedvig-Torill Adriansen Larsen. Hun er også nestleder i klubben på skolen. Jeg tror refleksjon og større bevissthet i forhold til seg selv er viktige elementer i å bli den gode voksne i forhold til barn. Testen vi har gjennomført kan føre til større forståelse for den enkeltes egenart. Det er helt essensielt at en slik prosess ledes av en som kommer utenfra og at vi har tillit til at det foregår på en profesjonell måte. Lærer Hedvig- Torill Adriansen Larsen synes det er fint med en utviklingsprosess som legger opp til å øke bevisstheten om seg selv og sine valg. Adriansen Larsen er også opptatt av at det ikke bare er faget som er viktig, men også hvem som formidler faget. Hun påpeker at læreren som leder er et satsingsområde for Ullensaker kommune og mener at det at pedagoger setter seg selv på agendaen vil bidra positivt til at man blir tryggere som ledere. Veien videre Rektor Mjønerud understreker viktigheten av at alle trekker i samme retning og at skolen skal jobbe for å bli den beste utgaven av seg selv. Alle må være om bord på tankskipet, er hans metafor. Endringsprosesser går ikke så raskt, men vi må bli enige om hvilken retning vi skal. Han understreker også viktigheten av overskudd og energi, og det å prioritere oppgaver. Det er viktig å jobbe systemrettet. Målet er at vi blir en skole med et tydelig verdigrunnlag og en tydelig profil. Ingen skal være i tvil om hva vi står for, avslutter Jostein Mjøneland. n Skolelederen

20 Ta bladet fra munnen Er det ytringsfrihet i osloskolen? Ja, sier toppledelsen i Utdanningsetaten. Likevel uttaler de fleste ledere for osloskolen seg bekymringsverdig lite om skolespørsmål offentlig. Slik kan vi ikke ha det. Av Lillan Bustnes Wittenberg, Fylkesleder i Norsk Skolelederforbund Oslo Som leder i Norsk Skolelederforbund i Oslo, har jeg fulgt debatten om manglende ytringsfrihet i osloskolen med stor interesse. Skoleledere har en unik innsikt i hvordan skolepolitiske og administrative føringer faktisk fungerer for elever og ansatte i skolen. Som skolefolk er vi profesjonelle yrkesutøvere. Jeg tror at innbyggerne i Oslo er opptatt av hva vi mener om skolepolitiske forhold. Vi vet fra flere kjente saker at det er vanskelig og ikke minst risikabelt å ta på seg rollen som varsler i det private næringslivet. Man kan risikere strenge og til dels ulovlige sanksjoner som utfrysing, mobbing og usaklig avskjedigelse. Slik skal dette ikke være, og skolen bør gå foran som et godt eksempel. Norsk opplæring er tuftet på demok- ReSound gratulerer Vetland Skole med valg av modex til sine nyoppussede lokaler! Med sine nyoppussede lokaler har Vetland Skole blitt norges mest moderne skole og ressurssenter for hørselshemmede. ReSound er stolt over å ha blitt valgt som leverandør av hørselstekniske hjelpemidler til denne flotte skolen. Med modex-systemet i over 50 rom vil både elever og lærere få et enkelt, intuitivt og driftsikkert system til å hjelpe seg i en krevende skolehverdag. GN ReSound Norge AS Skolelederen 8-11

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.

Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning. Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06. Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer --- Handelshøyskolen BIs løsning Direktør Morten Fjeldstad, BI Bedrift/Offentlig ledelse 25.06.09 Nærmere om bakgrunnen Staten ønsker å gi alle rektorer i Norge

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Skoleringskonferanser høst 2012

Skoleringskonferanser høst 2012 Skoleringskonferanser høst 2012 Knut Alfarnæs, prosjektleder Mål for prosjektet Øke andelen som fullfører og består videregående opplæring Skape varige samarbeidsrelasjoner mellom kommuner, fylkeskommuner

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009

Prioriteringer til Stortingsvalget 2009 Til Kopi til Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk Sentralstyremedlem Mikkel Øgrim Haugen Fra Dato 7. oktober 2008 Saksnr. LS069-08/09

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Mentor Program. BI Kristiansand

Mentor Program. BI Kristiansand Mentor Program BI Kristiansand Konseptbeskrivelse Mentor programmet ved BI Kristiansand skal være et program som gir utvalgte studenter en ekstra mulighet til egenutvikling og et fortrinn ved overgang

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR

Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kreativt partnerskap i videregående skoler i Oppland 2013-14 Kreativt partnerskap HVA HVORDAN HVORFOR Kontakt: Vivian Haverstadløkken, rådgiver Kulturenheten Vivian.haverstadlokken@oppland.org www.oppland.ksys.no

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR

KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner 1. reviderte plan 2005-2008 KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR KUNNSKAPSLØFTET: REVIDERT PLAN 2006 FOR GRUNNSKOLENE I LEVANGER OG VERDAL KOMMUNER HØRINGSUTKAST MARS 2006 1. Innledning KUNNSKAPSLØFTET Verdal og Levanger kommuner Kunnskapsløftet er en ny og omfattende

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Dato: 31. januar 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ny Giv - Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring ASKI SARK-223-201005976-4 Hva saken gjelder: Frafall i videregående opplæring er en stor

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011

Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Rådsmøte i NRLU Kautokeino, 22.-23. sept 2011 Orientering fra Utdanningsdirektoratet v/ Anne-Ma Grønlie og Jørgen Nicolaysen Avdeling for skoleutvikling Kompetanse for kvalitet t Rektorutdanningen Lederutdanning

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016 VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv.

Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Eirik J. Irgens Fra gode intensjoner til varige resultater Betydningen av profesjonell ledelse i Ny Giv. Erfarings- og inspirasjonskonferanse Et fylkessamarbeid mellom Nord-Trøndelag, Møre og Romsdal og

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen

tromsfylke.no Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Troms Randi Ovesen Tore Arnesen Organisering av prosjektlederne Prosjektlederne organisert direkte under fylkesutdanningssjefen med delegert fag- og personalansvar på siden av linjeorganisasjonen men i

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)

Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008) Presseseminar: Kunnskap om hva som må gjøres med norsk skole 1. Læreren 2. Tidlig innsats 3. Styring 4. Frafall i videregående opplæring 5. Noen myter

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer