Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området"

Transkript

1 Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre Romerike Distriktsrevisjon

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG, SAMLET VURDERING OG ANBEFALINGER SKEDSMO KOMMUNE...I FORMÅL MED PROSJEKTET... I OPPSUMMERING FOR SKEDSMO... I KONKLUSJON... IV ANBEFALINGER...V 1 INNLEDNING FORMÅL MED PROSJEKTET PROBLEMSTILLING OG KRITERIER AVGRENSNINGER OG DEFINISJONER OPPBYGGING AV RAPPORTEN DATA/METODE DATAINNSAMLING OG DATAGRUNNLAG KOSTRA-funksjoner DATAENES PÅLITELIGHET OG GYLDIGHET KOSTRA-tallenes pålitelighet og gyldighet Hvilke kontroller er foretatt? Vurdering av lokale forhold i kommunen HVILKE HENSYN MÅ TAS VED TOLKING AV KOSTRA-TALL? GEBYRENES STØRRELSE KOSTNADER SOM INNGÅR I SELVKOSTREGNSKAPET (GEBYRGRUNNLAGET) Samlede kostnader Antall tilknyttede innbyggere Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) Kostnader knyttet til kommunal tjenesteproduksjon OPPSUMMERING AV FEIL OG FORSKJELLER FOR ALLE KOMMUNENE VANN FORSKJELLER MELLOM GEBYRENE I KOMMUNENE KOSTNADER SOM INNGÅR I SELVKOSTREGNSKAPET (GEBYRGRUNNLAGET) Samlede kostnader Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) Kostnader knyttet til kommunal tjenesteproduksjon LOKALE FAKTORER SOM PÅVIRKER GEBYRNIVÅET Tilknytningstetthet Andel industri Andel vannlekkasjer Utskiftning av ledningsnettet Stordriftsfordel En vurdering av betydningen av lokale forskjeller OPPSUMMERING VANNGEBYRER AVLØP FORSKJELLER MELLOM GEBYRENE I KOMMUNENE KOSTNADER SOM INNGÅR I SELVKOSTREGNSKAPET (GEBYRGRUNNLAGET) Samlede kostnader Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) Kostnader knyttet til kommunal tjenesteproduksjon LOKALE FAKTORER SOM PÅVIRKER GEBYRNIVÅET Tilknytningstetthet...22 KOSTRA VAR-området

4 5.3.2 Andel industri Antall kjelleroversvømmelser Utskiftning av ledningsnettet Stordriftsfordel En vurdering av betydningen av lokale forskjeller OPPSUMMERING AVLØP AVFALL FORSKJELLER MELLOM GEBYRENE I KOMMUNENE GEBYRGRUNNLAGENE Samlede kostnader Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) Kostnader knyttet til kommunal tjenesteproduksjon LOKALE FAKTORER SOM PÅVIRKER GEBYRNIVÅET Kommunale/interkommunale tjenester Avfallsmengde Stordriftsfordel En vurdering av betydningen av lokale forskjeller OPPSUMMERING AVFALL...33 KILDER...35 VEDLEGG 1 KOSTRA NIVÅ 2 VEDLEGG 2 KOSTRA NIVÅ 3 VEDLEGG 3 SKILLE MELLOM VEDLIKEHOLD OG INVESTERINGER PÅ VA-SEKTOREN VEDLEGG 4 KOSTNADSFORDELINGSSKJEMA VEDLEGG 5 INNTEKTER FRA TILKNYTNINGSGEBYRER VEDLEGG 6 UTREGNINGER TIL JUSTERTE TALL VEDLEGG 7 SPØRRESKJEMA KOSTRA VAR-området

5 SAMMENDRAG, SAMLET VURDERING OG ANBEFALINGER SKEDSMO KOMMUNE Formål med prosjektet Hensikten med prosjektet er å bidra til å kvalitetssikre KOSTRA-tallene innen VAR-området, samt å kartlegge forhold som har betydning når man bruker slike tall til sammenligning mellom kommunene. Målet er å øke kvaliteten og derigjennom tiltroen til tallene. Vi vil også foreta sammenligninger mellom kommunene for relevante nøkkeltall. Vi håper at gjennomgangen vil bidra til at det blir enklere for kommunene å bruke KOSTRA-tallene. VAR-sektoren er et område som det er og har vært knyttet mye oppmerksomhet til, både fra politisk hold og fra medienes side. Vann, avløp og avfall er egne selvkostområder, der kommunene ikke har anledning til å beregne høyere gebyrer enn det kostnadene tilsier. Selvkost er imidlertid ikke noen garanti for at kommunene utfører oppgavene innen VAR-sektoren effektivt. Sammenligninger mellom kommuner er pekt på som et virkemiddel for å vurdere effektivitet innen VAR-sektoren. Oppsummering for Skedsmo Feil i KOSTRA-tallene Vår gjennomgang har ikke avdekket vesentlige feil i de økonomiske nøkkeltallene som er innrapportert til KOSTRA for Skedsmo kommune. Det er imidlertid noen avvik som skyldes feil i kommunens selvkostregnskap for Vi har ikke korrigert for dette i denne rapporten fordi feilene i liten grad påvirker KOSTRA-nøkkeltallene. Når det gjelder innrapporterte tjenesteindikatorer for VAR-sektoren, er det knyttet usikkerhet til flere av disse nøkkeltallene i kommunene. Spesielt gjelder dette vannlekkasjer og vannforbruk i industrien. Skedsmo opplyser at de har forholdsvis gode systemer for å beregne dette. Antall innbyggere tilknyttet vann- og avløpstjenestene er innrapportert med for lavt antall, med minst 1000 for hvert av områdene. Sammenligning mellom kommunene Vi vil oppsummere hvert av områdene vann, avløp og avfall for seg. Gebyrenes størrelse prisen på VAR-tjenestene er det mest interessante nøkkeltallet for abonnentene. Denne gjennomgangen har vist at både kostnadsnivå og lokale forhold i kommunene har betydning for gebyrenes størrelse. Oppsummeringene viser hvordan Skedsmo ligger an i forhold til gebyrenes størrelse og kostnader, sammenlignet med de øvrige kommunene som er med i denne undersøkelsen. For hvert av VAR-områdene har vi lagd tabeller med oversikt over gebyr- og kostnadsnivå i kommunene. Først i tabellene har vi rangert kommunene ut fra forventet gebyrnivå. Denne rangeringen er lagd på bakgrunn av lokale forhold i kommunene som antas å ha betydning for gebyrnivået. Videre i tabellene har vi satt opp årsgebyr og kostnader, for å kunne vurdere om det er sammenheng mellom disse. KOSTRA VAR-området I

6 Til slutt i tabellene bruker vi det vi har kalt justert årsgebyr og justerte kostnader, og korrigeringene er gjort på følgende måte: o Justert årsgebyr er et forsøk på å antyde hva gebyrene ville vært i 2003 dersom de hadde vært kostnadsdekkende. Vi har justert de faktiske gebyrene opp eller ned i kommunene som hadde for lavt eller for høyt gebyr i forhold til kostnadene i selvkostregnskapet. o Kostnadene for kjøp av vann- og avløpstjenester er justert i forhold til andel industri, fordi dette vil påvirke kostnad pr. tilknyttet innbygger. Korrigeringene er brukt som hjelp til å forstå de viktigste årsakene til at det er liten sammenheng mellom forventet gebyrnivå, gebyrenes størrelse og kostnader i mange av kommunene. VANN Nøkkeltall Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Lokale forhold (forventet gebyrnivå) Årsgebyr 2004* (4) (8) (1) (6) (5) (7) (3) (2) Kostnader 2003* 654 (1) (7) (4) (5) (8) 898 (2) 923 (3) (6) Justert årsgebyr* (2) (7) (1) (5) (8) (6) (3) (4) Justerte kostnader* 654 (1) (8) 881 (4) 991 (5) (7) 865 (3) 741 (2) (6) * Faktisk rangering av gebyr og kostnad er vist i parentes. En vurdering av lokale forhold gir en forventning om lavt vanngebyr i Skedsmo. Kun Aurskog- er rangert lavere, og dette er fordi kommunens geografiske beliggenhet gjør det mulig å skaffe vann til en lavere pris. Årsakene til at det forventes lavt vanngebyr i Skedsmo, er at kommunen har høy tilknytningstetthet, høy andel industri som dekker en del av kostnadene (spesielt fordi de ikke har todelt gebyrmodell), forholdsvis lav andel vannlekkasjer, lave kostnader til utskiftning av ledningsnett og flest innbyggere sammenlignet med de andre kommunene. Når det gjelder årsgebyr for kommunal vannforsyning, er Skedsmo kommune den tredje billigste kommunen. Når vi justerer for kjøp av vann til industrien, er det kun Aurskog- som har lavere kostnader. Både kostnadsnivået og gebyrenes størrelse ligger således lavt, noe som er i tråd med forventet nivå. Selv om Skedsmo kommune plasserer seg omtrent som forventet, er det noen områder kommunen bør være oppmerksom på. På vannområdet utgjør kjøp av vann fra NRV (Nedre Romerike Vannverk) nesten 70 % av kostnadene. Det er pris og mengde som avgjør kostnaden til vannkjøp. Sammenlignet med Lørenskog er kostnaden til kjøp av vann ca. 5 % dyrere pr. innbygger i Skedsmo. Kommunen bør kunne redusere kostnadene for kjøp av vann ned til samme nivå som Lørenskog ved å fokusere på lekkasjer og vedlikehold av ledningsnettet. Pris på vann er lik for de kommunene som kjøper vann fra NRV, og kommunene betaler 5,10 kr pr. kubikkmeter. Nes kjøper vann fra Sør-Odal kommune til ca. halve prisen (kr 2,63 kr pr. kubikkmeter). Videre produserer Aurskog- vannet selv til en langt lavere pris enn ved KOSTRA VAR-området II

7 kjøp fra NRV. Sammenlignet med disse to kommunene fremstår vannet fra NRV dyrt. Det er likevel ikke tilstrekkelig å sammenligne prisen fra NRV med Nes og Aurskog-, fordi geografisk beliggenhet gjør det mulig å skaffe vann til en lavere pris i disse kommunene. Når vi ser bort fra kostnadene til kjøp av vann fra NRV, ligger kostnadene til drift av vannsektoren og investeringer i ledningsnettet lavest i Skedsmo sammenlignet med de andre kommunene (fremgår ikke av tabellen). Dette er naturlig fordi kommunen har mange innbyggere å dele kostnader på (stordriftsfordeler). Forskjellen er imidlertid ikke stor mellom Skedsmo og Rælingen. Lørenskog og Nittedal har vesentlig høyere kostnad, og ligger ca. 40 % over Skedsmo. AVLØP Nøkkeltall Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Lokale forhold (forventet gebyrnivå) Årsgebyr 2004* (8) (6) (1) (7) (2) (5) (3) (4) Kostnader 2003* (8) (7) 930 (2) (6) (4) 817 (1) (3) (5) Justert årsgebyr* (8) (7) (1) (6) (3) (4) (2) (5) Justerte kostnader* (8) (7) 873 (3) (6) (4) 789 (1) 855 (2) (5) * Faktisk rangering av gebyr og kostnad er vist i parentes. En vurdering av lokale forhold gir en forventning om lavest avløpsgebyr i Skedsmo sammenlignet med de andre kommunene. Skedsmo rangeres lavt fordi de har mange innbyggere, høy tilknytningstetthet, lave kostnader til investering og drift/vedlikehold, og høy andel industri. Faktisk avløpsgebyr i Skedsmo er tredje billigst, og ligger således noe over forventet nivå. Gebyret er imidlertid litt høyt i inneværende år, og kostnadsdekkende nivå er anslått av oss til kr for Kostnad pr. innbygger er også lavere når vi korrigerer for forbruk i industrien. Etter disse korrigeringene kommer likevel Lørenskog lavere ut når det gjelder gebyrets størrelse, mens Rælingen fortsatt har lavest kostnad. For kommunene Skedsmo, Lørenskog og Rælingen ivaretar det kommunale aksjeselskapet RA-2 oppgavene med rensing og slambehandling av avløp. Denne kostnaden utgjør ca. 55 % prosent av kostnadene i Skedsmo. Kostnadene for kjøp av avløpstjenester fra RA-2 varierer lite mellom kommunene når en korrigerer for kjøp til industrien. Når vi ser bort fra kostnadene til kjøp av avløpstjenester fra RA-2, ligger drift av avløpssektoren og investeringer i ledningsnettet på omtrent samme nivå i Skedsmo som i Lørenskog og Rælingen (fremgår ikke av tabellen). Rælingen kommune har lavest kostnader, mens Skedsmo ligger høyest. Sammenlignet med Rælingen ser årsaken ut til å ligge i kostnader til lønn og driftog vedlikehold, noe som kan skyldes at Skedsmo kommune har en høyere prioritering av arbeid med ledningsnettet. KOSTRA VAR-området III

8 AVFALL Nøkkeltall Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Lokale forhold (forventet gebyrnivå) Årsgebyr 2004* (5) (2) (7) (1) (6) (8) (4) (3) Kostnader 2003* 587 (2) 702 (8) 623 (3) 556 (1) 651 (5) 702 (7) 652 (6) 633 (4) Justert årsgebyr* (1) (6) (2) (3) (7) (8) (5) (4) * Faktisk rangering av gebyr og kostnad er vist i parentes. * Andel industri har liten betydning for kostnad på avfallsområdet, og vi har derfor ikke korrigert kostnadene her. En vurdering av lokale forhold gir en forventning om et lavt gebyrnivå i Skedsmo, på samme nivå som Lørenskog kommune. Sammen med Nittedal, Rælingen, Sørum og Fet kjøper disse kommunene avfallstjenester fra ROAF (Romerike avfallsforedling). Ut fra årsgebyrer for kommunal avfallsbehandling er Skedsmo kommune rangert som fjerde billigste kommune, noe som er høyere enn hva forventningene skulle tilsi. Variasjonene mellom ROAF-kommunene er imidlertid liten, slik at det er vanskelig å bruke en slik rangering på avfall. En sammenligning av ROAF-kommunene med Nes og Aurskog- gir heller ikke gode nøkkeltall for å vurdere kostnadsnivået i ROAF. Dette skyldes at deler kostnadene knyttet til avfallsdeponiene i Nes og Aurskog- ikke er med i innrapporterte tall til KOSTRA. Det er bare antall beholdere og volum på beholderne som skiller prisen kommunene betaler til ROAF. I tillegg beregner kommunene selv et påslag for fakturering og administrering av avfallsgebyrene. En kostnadsdrivende faktor i Skedsmo antas å være at de har mange liter beholdervolum pr. innbygger. Det er bare Rælingen og Fet som har høyere beholdervolum pr. innbygger enn Skedsmo. Skedsmo er en stor og tettbebygd kommune, og ut fra kommunens beliggenhet ville det være nærliggende å anta at gebyrer på avfallsektoren var lave. Slike lokale ulikheter har imidlertid ikke betydning når tjenestene kjøpes fra ROAF. Mengden av avfall fra kommunene har heller ikke innvirkning på gebyrnivået i kommunen. Kommunen kan påvirke kostnadene ved å ha høy andel av felles store beholdere, og små dunker der det ikke er hensiktsmessig å dele med naboen. Konklusjon Vår vurdering er at Skedsmo kommune har gode rutiner for rapportering av regnskapsdata til KOSTRA innen VAR-områdene. KOSTRA-tallene har god nok kvalitet og er egnet til å foreta sammenligninger med andre kommuner. Spesielt gjelder dette nøkkeltallene som viser gebyrenes størrelse og gebyrgrunnlaget, det vil si samlede kostnader for hvert av VAR-områdene. En del andre nøkkeltall har noe svakere kvalitet. For kommunene samlet har KOSTRA-tallene slik de er innrapportert for 2003 tilfredsstillende kvalitet for vannområdet. For både avløp- og avfallsområdet er det vesentlige feil i to av KOSTRA VAR-området IV

9 kommunene, og noen mindre feil i flere kommuner. Kvaliteten på KOSTRA-tallene for 2003 for VAR-området er likevel blitt vesentlig bedre sammenlignet med Når det gjelder gebyrnivået, ligger dette noe over forventet nivå i Skedsmo på vann- og avløpsområdet. Gebyrene ligger også litt høyt i forhold til kostnadsnivået på disse områdene. Avfallsgebyret er kostnadsdekkende, med fremstår likevel litt høyt sammenlignet med de andre kommunene. Gebyret kan trolig reduseres ved å informere abonnentene om at de velger billigere løsninger når det gjelder beholdere. Det er gebyrnivået i Lørenskog og Rælingen det er mest relevant å sammenligne Skedsmo med. Kostnadsmessig kommer disse tre kommunene omtrent likt ut dersom en legger sammen de tre VAR-områdene. Skedsmo har lavest kostnad, ca. 130 kr pr. innbygger under Lørenskog og Rælingen. (Vi har da korrigert for kjøp av vann- og avløpstjenester til industrien). Gebyrene varierer betydelig mer. Totalt var VAR-gebyrene i Skedsmo 6043 for en bolig på 120 kvadratmeter i Skedsmo i Til sammenligning var gebyrene 700 lavere i Lørenskog, og 1400 høyere i Rælingen. Årsakene til dette kan ikke forklares ved å se på kostnadsnivået i kommunene. Den viktigste grunnen til forskjellene mellom Lørenskog og Skedsmo ligger i at Skedsmo har hatt en dekningsgrad over 100 % for vann- og avløpsområdet, mens Lørenskog har subsidiert vannområdet. (Overskuddene i Skedsmo er korrekt avsatt til fond.) I tillegg kan fordelinger av faste kostnader mellom husholdningsabonnenter og industrien virke inn på gebyrnivået. I høringsrunden har vi også fått opplyst at Skedsmo benytter en annen beregningsmodell for å fastsette gebyrene for en 120 kvadratmeter bolig enn Lørenskog. Hvilke utslag dette har for sammenligningen, er ikke nærmere vurdert i denne gjennomgangen. Når det gjelder gebyrnivået i Skedsmo og Rælingen, er forskjellen egentlig større enn kr 1400, fordi gebyrene er litt for høye i Skedsmo i Vi har ikke funnet andre forklaringer på dette enn at lav andel industri i Rælingen gir høye gebyrer for husholdningsabonnentene. Anbefalinger På bakgrunn av den gjennomførte undersøkelsen blir revisjonens anbefalinger: 1. Kommunen bør prioritere lekkasjesøk og vedlikehold av ledninger. Dette vil redusere kommunens kostnader, spesielt på vannsektoren. 2. Kommunen bør redusere årsgebyr for vann og avløp, dersom dette ikke allerede er gjennomført for Kommunen bør vurdere å informere abonnentene om at beholdervolum har betydning for avfallsgebyrene. 4. Skedsmo kommune bør legge større vekt på å rapportere riktige opplysninger til KOSTRA når det gjelder ikke-økonomiske nøkkeltall. Spesielt gjelder dette antall tilknyttede innbyggere. Skedsmo, 6. april 2005 Nina Neset Hovedrevisor for forvaltningsrevisjon KOSTRA VAR-området V

10 KOSTRA VAR-området VI

11 1 INNLEDNING 1.1 Formål med prosjektet Hensikten med prosjektet er å bidra til å kvalitetssikre KOSTRA-tallene, samt å kartlegge forhold som har betydning når man bruker slike tall til sammenligning mellom kommunene. Vi vil også foreta sammenligninger mellom kommunene for relevante nøkkeltall. Vi håper at gjennomgangen vil bidra til at det blir enklere for kommunene å bruke KOSTRA-tallene. For å få et best mulig sammenligningsgrunnlag, har Nedre Romerike distriktsrevisjon og Østre Romerike revisjonsdistrikt samarbeidet i dette prosjektet. Rapporten er ført i pennen av Nina Neset. Siv Kristin Mellgren fra ANØ Miljøkompetanse har også bidratt i prosjektet. 1.2 Problemstilling og kriterier I det følgende vil vi besvare følgende problemstilling: Er KOSTRA-tallene innen VAR-området pålitelige? Hva er de viktigste årsakene til at gebyrene innen VAR-sektoren varierer mellom kommunene? For undersøkelsen setter vi opp følgende kriterier: Regnskapstallene skal være riktige i henhold til kravene i KOSTRA. Tjenestedataene skal stemme overens med virkeligheten. Lokale forhold i kommunen må hensyntas ved vurdering av KOSTRA-tallene. 1.3 Avgrensninger og definisjoner Gjennomgangen retter seg i hovedsak mot forhold som har betydning for gebyrenes størrelse i den enkelte kommune. Med pålitelige tall mener vi her at tallene er gode nok til å brukes for sammenligning mellom kommunene. Der eventuelle feil er så store at de gir vesentlig utslag på nøkkeltallene, fremgår dette av diagrammene i rapporten. Mindre feil og forskjeller kommenteres bare for den kommunen det gjelder. 1.4 Oppbygging av rapporten I kapittel 2 vil vi redegjøre for datagrunnlaget, det vil si hva slags informasjon som er grunnlaget for de funnene vi redegjør for i resten av rapporten. Her finnes også en beskrivelse av hva KOSTRA-funksjonene skal inneholde, samt en vurdering av holdbarheten i den informasjonen vi har innhentet. Herunder redegjøres det for hvilke kontroller revisjonen har foretatt. Det neste kapitlet gjør rede for funn knyttet til regnskapet og tjenestedataene. Her oppsummeres feil i KOSTRA-tallene, og organisatoriske forskjeller som bør hensyntas når man skal sammenligne og tolke kommunenes KOSTRA-tall. Kapitlene 4, 5 og 6 omhandler henholdsvis vann-, avløps- og avfallsområdet. Her presenteres et utvalg av nøkkeltallene fra KOSTRA. Vi sammenligner de åtte kommunene for hvert av områdene, og redegjør for de forholdene som må hensyntas når kommunene sammenlignes. Kapitlene er bygd opp slik at vi først ser på gebyrenes størrelse. Deretter foretar vi en nærmere vurdering av kostnadene og lokale forhold som har betydning for gebyrnivået i kommunen. Til slutt i hvert kapittel har vi foretatt en rangering av gebyrene i kommunene mot kostnader og forventet gebyrnivå. Foran i rapporten oppsummeres funnene for hver kommune. KOSTRA VAR-området 1

12 2 DATA/METODE 2.1 Datainnsamling og datagrunnlag Vi har benyttet KOSTRA-tall for 2003 publisert på Statistisk sentralbyrås hjemmesider I tillegg har vi gått gjennom regnskapene for VAR-området i kommunene for Vi har også innhentet supplerende opplysninger fra vannverksregisteret og Romerike avfallsforedling (ROAF). Vi har levert spørreskjema (se vedlegg 7) til kommunene for å få oversikt over ulik praksis for regnskapsføring, og nærmere informasjon om riktigheten i andre nøkkeltall (tjenestedata) som ikke er hentet fra regnskapet. 1 Vi ønsket også å få innblikk i hvordan KOSTRA-tallene kontrolleres, og om de brukes internt og eksternt. Disse temaene er blitt diskutert i møter med VAR-sektoren i kommunene. For Rælingen kommune er alle tallene i denne rapporten beregnet av oss for vann- og avløpssektoren, med unntak av gebyrenes størrelse. Dette har sammenheng med at etter at ledningsnettet ble overført til NRV og RA-2, er ikke økonomitall rapportert til KOSTRA. Vi har med bakgrunn i regnskapslister fra disse selskapene beregnet KOSTRA nøkkeltall slik vi mener de ville blitt fremstilt i KOSTRA. Vi har imidlertid ikke mulighet til å kommentere riktigheten av de tallene vi har fått KOSTRA-funksjoner Regnskapstallene for VAR-områdene er delt inn i følgende funksjoner 2 i KOSTRA: 340 Produksjon av vann, 345 Distribusjon av vann, 350 Innsamling av avløp, 353 Avløpsrensing, 355 Innsamling av avfall og 357 Behandling av avfall. Nærmere funksjonsbeskrivelsene finnes i Håndbok for bruk av kontoplan i KOSTRA Dataenes pålitelighet og gyldighet KOSTRA-tallenes pålitelighet og gyldighet Det rapporteres to typer data til KOSTRA regnskapsdata og tjenestedata. Det er disse tallene som er grunnlag for nøkkeltallene og grunnlagsdataene som publiseres i KOSTRA. Enkelte regnskapsdata og de fleste tjenestedata rapporteres manuelt i skjema 22 og 23. Regnskapsdata hentes fra kommuneregnskapene. Alle kommunene med unntak av Sørum benytter samme kontostreng som KOSTRA. Etter vår vurdering er det en styrke, fordi det gir bedre oversikt og er enklere å kontrollere i forhold til KOSTRA-tall. I skjema 23 korrigeres det for enkelte regnskapstall 3 som ikke blir korrekte ved å legge regnskapet til grunn. For at regnskapsdataene i KOSTRA skal bli riktige, kreves det at de som fyller ut dette skjemaet har kunnskap om kommuneregnskapet for VAR-sektoren. 1 Eksempel på andre nøkkeltall er antall tilknyttede innbyggere, antall meter ledningsnett, vannlekkasje osv. 2 Funksjon i KOSTRA svarer til tjeneste i kommuneregnskapet det vil si hva som produseres med de pengene som er brukt. 3 Gjelder kapitalkostnader og indirekte kostnader. KOSTRA VAR-området 2

13 Skjema 22 inneholder data om gebyrenes størrelse og annen nøkkelinformasjon, som antall tilknyttede innbyggere, lengden på ledningsnettet, vannlekkasje, andel industri og lignende. Det er vårt inntrykk at kommunene ikke har gode systemer for å få frem korrekte tall for en del av denne nøkkelinformasjonen. Nøkkeltallene bygger av den grunn i mange tilfeller på anslag. Flere av kommunene har også nedprioritert denne rapporteringen, enten slik at tallene fra fjoråret benyttes, eller ved at skjemaet ikke er fylt ut i det hele tatt. Dette er synd, fordi flere av disse opplysningene er svært sentrale når gebyrnivået i kommunene skal vurderes Hvilke kontroller er foretatt? Regnskapsdata For regnskapstallene har vi konsentrert oss om systematiske feil fremfor enkeltstående feil, og har i hovedsak basert oss på analytiske kontroller. Det vil si at vi har foretatt ulike avstemminger, analyser og en rimelighetsvurdering av tallene. Bilagskontroll er bare gjennomført der det har vært helt nødvendig. Følgende kontroller er foretatt i alle kommunene: At regnskapstallene for funksjonene stemmer overens med tallene som er publisert på KOSTRA. Avstemming mellom kostnader ført på funksjoner innen VAR-området og ansvar VARområdet i kommuneregnskapet. Avvik mellom funksjon og ansvar er identifisert og vurdert i forhold til riktig funksjon i KOSTRA. Avstemming mellom KOSTRA-tallene og kommunens selvkostregnskap. Rimelighetsvurderinger kombinert med detaljkontroller er i tillegg gjennomført. Praksis for bokføring av investeringer og vedlikeholdskostnader er kontrollert. For kommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog og Fet er selvkostregnskapet grundig kontrollert for Tjenestedata andre nøkkeltall I vår gjennomgang har vi utfordret kommunene når det gjelder annen nøkkelinformasjon, ved å be om en vurdering av holdbarheten i innrapporterte tall. Vi har også innhentet supplerende opplysninger fra vannverksregisteret og Romerike avfallsforedling (ROAF). Vi må likevel konkludere med at disse nøkkelopplysningene holder en varierende kvalitet Vurdering av lokale forhold i kommunen Lokale forhold vil ha betydning ved sammenligning mellom kommunene. Vi har benyttet et vektingssystem for å rangere kommunene etter forventet gebyrnivå ut fra slike lokale forhold. Utredninger og analyser både fra NORVAR og SINTEF 4 er benyttet som støtte i denne vurderingen. I tillegg har vi hatt et samarbeid med ANØ Miljøkompetanse i denne delen av rapporten. Vi mener at rangeringene er et godt utgangspunkt for sammenligning mellom kommunene. Vi gjør likevel oppmerksom på at slike rangeringer bygger på skjønn, og ikke representerer noen fasit. 4 VARFIN Utredning om informasjonssystem og finansieringsregime for VA-sektoren, SINTEF Se også hjemmesiden til NORVAR NORVAR er kommunenes (VA-verkenes) ledende og samlende interesseorganisasjon innenfor VA-teknikk, og skal være en permanent samarbeidsorganisasjon på nonprofit basis som skal sikre samarbeid og utvikling innen VA-faget i Norge. KOSTRA VAR-området 3

14 3 HVILKE HENSYN MÅ TAS VED TOLKING AV KOSTRA-TALL? Vi vil i dette kapitlet redegjøre for feil vi har funnet i våre kontroller, samt for noen forskjeller mellom kommunene som kan ha betydning ved sammenligning. KOSTRA-tallene for VAR-sektoren er bygd opp som et selvkostregnskap, der inntekter, direkte kostnader og indirekte kostnader er med i oppstillingene. 5 KOSTRA-tall på nivå tre viser faktiske inntekter og utgifter i tusen kroner pr. kommune. Nivå to presenterer komponentene i selvkostregnskapet slik at det er mulig å foreta sammenligninger med andre kommuner. I denne gjennomgangen tar vi utgangspunkt i selvkostregnskapet slik det presenteres i KOSTRA, og bruker data både fra nivå 2 og 3. 6 I 3.1 går vi gjennom våre kontroller av om gebyrenes størrelse og nøkkeltall knyttet til dette, er korrekt rapportert til KOSTRA. I 3.2 går vi gjennom våre kontroller av kostnadene. Først ser vi på samlede kostnader, deretter går vi gjennom de ulike kostnadstypene i selvkostregnskapet. I 3.3 gir vi en oppsummering av de feilene som bør korrigeres før neste års innrapportering. Enkeltstående feil er tatt opp direkte med de berørte kommunene, og kommenteres ikke nærmere her. 3.1 Gebyrenes størrelse Gebyrenes størrelse er det nøkkeltallet kommunene oftest blir sammenlignet på. Dette nøkkeltallet beskriver årsgebyr i kommunene for en bolig på 120 kvadratmeter. KOSTRA viser gebyrenes størrelse slik de er i innrapporteringsåret, det vil si 2004 for de tallene vi bruker. De øvrige KOSTRA-tallene gjelder for Årsgebyret for 2004 bør ses i sammenheng med finansiell dekningsgrad 7 og avsetning til fond for Disse tallstørrelsene forteller noe om gebyret har riktig nivå. En kommune som for eksempel har dekningsgrad som ligger over 100 % har trolig for høyt årsgebyr, dersom ikke gebyrene er redusert fra 2003-nivå. Tilsvarende vil gebyrene være for lave når dekningsgraden ligger under 100 %, uten en gebyrøkning i Manglende justering av gebyrene kan skyldes at kommunen har fondsmidler som må disponeres. Over- og underdekning justeres ved avsetning til/bruk av bundet driftsfond. Fondet benyttes for å utjevne gebyrene og skal i løpet av en femårsperiode gå i null. Underskudd som ikke er dekket inn etter fem år, er tapte inntekter for kommunen 8. Overskudd må senest anvendes 5 år etter at overskuddet oppsto. 5 Selvkostregnskapet i KOSTRA er ikke nødvendigvis lik den etterkalkulasjon kommunen setter opp som note i sitt regnskap (selvkostregnskap). Resultatet bør imidlertid være det samme. 6 Se vedleggene 1 og 2 for oversikt over KOSTRA-tall. Nøkkeltall som er brukt i rapporten, er markert med uthevet skrift. 7 Finansiell dekningsgrad gir uttrykk for hvor stor andel av kommunens sektorkostnader som er dekket av gebyrinntekter hvert år. 8 Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nedre Romerike distriktsrevisjon datert den KOSTRA VAR-området 4

15 Vår kontroll av gebyrenes størrelse viser at alle kommunene har rapportert inn det årsgebyret kommunestyret har vedtatt til KOSTRA. I Nittedal ligger imidlertid innrapportert gebyr litt høyt på vann- og avløpsområdet. Dette har sammenheng med at kommunen reduserte gebyrsatsene i mars 2004, og innrapporterte tall til KOSTRA gjelder dermed gebyr for de tre første månedene i På grunn av feil i kostnadene (se 3.2.1), er det feil i innrapporterte dekningsgrader til KOSTRA for Nes og Sørum. 9 Når det gjelder avsetning til fond, har ikke Rælingen foretatt nødvendig avsetning til avfallsfond. For de øvrige kommunene er det ikke registrert vesentlige avvik. 3.2 Kostnader som inngår i selvkostregnskapet (gebyrgrunnlaget 10 ) Samlede kostnader Vannområdet For vannområdet er det ikke registrert feil i innrapporterte regnskapsdata som har betydning for sammenligning av gebyrgrunnlaget i noen av kommunene, selv om det er avdekket mindre avvik i flere av kommunene. Avløpsområdet For avløpsområdet er det registrert feil i innrapporterte regnskapsdata i Sørum, Nes og Fet. I Sørum skyldes feilen at gebyrinntekter er bokført på feil art i regnskapet. Feilen medfører at kostnad pr. innbygger i KOSTRA blir ca kr for lavt. For Nes blir kostnaden ca. 500 for lav pr. innbygger. Fet har også en mindre feil i innrapporterte tall til KOSTRA. For denne kommunen er gebyrgrunnlaget litt for høyt i KOSTRA-tallene. For de øvrige kommunene er det ikke registrert feil som har betydning for KOSTRA-tallene. Avfallsområdet Nes har tatt med for store inntekter i KOSTRA-tallene. Dette har medført store feil i KOSTRAtallene for Nes på avfallsområdet. For Aurskog, Rælingen og Sørum er de innrapporterte tallene til KOSTRA litt for høye. Tallene er justert ned av oss i tabeller og diagrammer i rapporten. Gebyrgrunnlaget er ca for høyt i Rælingen. Det er således bare Fet, Lørenskog, Nittedal og Skedsmo som har KOSTRA-tall på avfallsområdet som gir et riktig bilde av kostnadsnivået innen dette området. I tillegg til ovennevnte har Nes og Aurskog- egne avfallsdeponi. For administrasjonene i begge kommuner har det vært vanskelig å skille ut rene kostnader til husholdningsavfall. Det er derfor mulig at næringsavfall tildels har vært med å subsidiere gebyrene for husholdningene. Gebyrgrunnlaget er av den grunn antagelig for lavt i Nes og Aurskog-, uten at det er mulig å anslå hva som ville være riktig kostnad. Fra og med 2005 er det foretatt endringer i forurensningsloven 11 som pålegger kommunene å skille mellom husholdnings- og næringsavfall. Dette betyr at det for senere år må settes opp egne selvkostregnskap for husholdningsavfall. Da vil det være mulig å vurdere hvilke kostnader som kan henføres til denne tjenesten. 9 Det er en god kontroll å ta utgangspunkt i dekningsgraden oppgitt i KOSTRA og sammenholde den med dekningsgraden slik den fremkommer i kommunenes selvkostregnskap. Avvik betyr at det er feil i KOSTRA, eller i kommunens selvkostregnskap. 10 Gebyrgrunnlaget er en samlebetegnelse for de kostnader som kan tas med i en selvkostkalkyle. 11 Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars KOSTRA VAR-området 5

16 Feil knyttet til fordeling av kostnadsartene som inngår i gebyrgrunnlaget Det er en del feil knyttet til fordelinger mellom ulike kostnadstyper som inngår i gebyrgrunnlaget (lønn, andre driftskostnader, indirekte kostnader, kostnader ved kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon og kapitalkostnader). Ulik organisering av tjenestene har også betydning når en ser på fordeling av kostnadene i selvkostregnskapet. Dette vil bli nærmere kommentert under punktene og 3.2.4, der vi kommenterer de ulike kostnadselementene i gebyrgrunnlaget Antall tilknyttede innbyggere KOSTRA bruker kostnad pr. innbygger tilknyttet kommunal vann- og avløpsforsyning som sammenligningsgrunnlag. Feil rapportering av antall tilknyttede innbyggere har av den grunn stor betydning for riktigheten i KOSTRA-nøkkeltallene. Antall innbyggere tilknyttet kommunal vann- og avløpsforsyning har holdt seg på samme nivå over flere år for kommunene Fet, Nes og Sørum. Dette tyder på at dette ikke er beregnet for hvert år. Innrapporterte tilknyttede innbyggere i Skedsmo var åpenbart for lavt. I samråd med teknisk etat har anslått at antall tilknyttede innbyggere er 1000 for lavt for både vann- og avløpssektoren. For de øvrige kommunene vurderes dette nøkkeltallet som tilnærmet riktig. Når det gjelder avfall, brukes antall årsinnbyggere i KOSTRA. Årsinnbyggere er et tall som fanger opp feriebefolkning i tillegg til antall innbyggere. 12 Antall årsinnbyggere ser ut til å være noenlunde korrekt i kommunene. Sørum har ikke rapportert inn hytteabonnenter, men dette har nokså liten innvirkning på tallene. Vi har derfor ikke korrigert for denne feilen Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon er kostnader til andre 13 når kommunen ikke produserer tjenestene selv. Alle kommunene i denne undersøkelsen kjøper tjenester fra andre for ett eller flere områder. I begynnelsen av kapitlene 4, 5 og 6 finnes oversikt over hvem som ivaretar tjenestene i kommunene. Der er kun i tilfeller der hele eller deler av kommunen mottar VAR-tjenester fra andre at 300- serien 14 skal benyttes 15. For kommunal infrastruktur skiller KOSTRA mellom produksjon og distribusjon. En kommune som har egne vannledninger, men kjøper vann fra andre, skal benytte 300-serien for kostnader knyttet til vannkjøp. Ved mindre kjøp, for eksempel når en kommune som har egne renseanlegg kjøper tjenester til slambehandling, skal dette føres som ordinær driftsutgift. Kontrollen viser at flere av kommunene bruker arter i 300-serien feil, og spesielt gjelder dette for avløpsområdet. I Nittedal kjøpes det avløpstjenester fra Oslo for deler av bygda. Dette er ikke ført på art 350 slik KOSTRA legger opp til, og vi har korrigert for dette i rapporten. Aurskog-, Fet, Nes og Sørum har også gjort mindre feil når det gjelder å skille mellom 200- og 300-serien. Disse feilene finnes i oppsummeringen i Årsinnbyggere beregnes ved formelen: (Antall innbyggere) + (Antall hytteabonnenter * 3personer/ hytte * 30 bruksdager i året/ 365 dager i året). 13 For eksempel private tilbydere, andre kommuner eller ulike kommunale samarbeidsordninger. 14 Arter for kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon. 15 Se KOSTRA-veileder for 2003 side 42 og 43. KOSTRA VAR-området 6

17 For avfallsområdet (kapittel 6) er det ikke registrert feil av betydning for noen kommuner for denne indikatoren. Unntaket er Sørum, der underskudd til ANØ er ført som en kostnad på avfall med kobling til art 350 i KOSTRA 16. Dette skulle vært på art 270, og skulle bare vært ført på vann og avløp (ikke avfall) Kostnader knyttet til kommunal tjenesteproduksjon Dette er kostnader til lønn, driftskostnader (inklusiv vedlikehold), indirekte kostnader 17 og kapitalkostnader (renter og avskrivninger) for den delen av VAR-tjenestene som fortsatt produseres i kommunene. Det er disse kostnadene kommunen i første omgang kan påvirke. Kapitalkostnader og investering/vedlikehold på ledningsnettet Denne gjennomgangen viser at kommunene har noe ulik praksis med hensyn til om arbeid på ledningsnettet defineres som vedlikehold eller påkostning. Revisjonen har drøftet skillet mellom vedlikehold og påkostning på ledningsnettet i vedlegg 3 til rapporten. Konklusjonene er at det bør foretas en konkret vurdering om en utbedring på eksisterende VAanlegg er påkostning eller vedlikehold. Planmessig rehabilitering av VA-anlegg skal normalt klassifiseres som investering. I enkelte tilfeller, der arbeidet i liten grad forlenger levetiden til de anleggene som blir utbedret, vil det være riktig å vurdere planmessig rehabilitering av ledningsnettet helt eller delvis som vedlikehold. Utbedring av enkeltskader og akutte forhold er vanligvis vedlikehold. Det er først og fremst Lørenskog som har avvik i forhold til dette, fordi tilnærmet alt arbeid på ledningsnettet bokføres som driftskostnad. Konsekvensen av dette er at driftskostnadene i Lørenskog blir høye, mens kapitalkostnadene er svært lave. Nittedal definerer også størstedelen av arbeid på ledningsnettet som vedlikeholdskostnad. De øvrige kommunene har en praksis mer i tråd med retningslinjene angitt i vedlegg 3. Det er likevel nødvendig at alle kommunene foretar konkrete vurderinger allerede i budsjettprosessen om et arbeid skal klassifiseres som vedlikehold eller påkostning. Dette gjøres kun delvis i dag. Kapitalkostnadene i Nes er beregnet med for høye beløp i avgiftsgrunnlaget. Dette skyldes at avskrivninger er beregnet etter annuitetsmetoden. Fra og med regnskapsåret 2003 gjelder nye avskrivningsregler, jf. H , og disse er ikke fulgt. De øvrige kommunene har innrettet sine regnskaper etter de nye bestemmelsene. Driftkostnader (lønn, andre driftsutgifter og indirekte kostnader) Det er tildels ulik praksis når det gjelder bokføring av driftskostnader innen VAR-områdene. Dette innebærer at fordelingen av kostnadene på lønn, driftsutgifter og indirekte kostnader kan være ulik kommunene mellom. Dette er ikke nødvendigvis feil, men det medfører at det er vanskelig å sammenligne kostnader på dette nivået. Vedlegg 4 til rapporten gir en detaljert oversikt over bokføringspraksis i kommunene. Når det gjelder de indirekte kostnadene, gjennomføres langt på vei de samme vurderingene i kommunene som er med i denne undersøkelsen. Nittedal skiller seg litt ut ved at administrasjon ved teknisk avdeling og kostnader ved fakturering av gebyrene føres direkte på funksjon Dette til tross for at det gjennom de senere år ikke er belastet andre kostnader fra ANØ på tjenesten. I selvkostregnskapet bør denne kostnaden derfor føres tilbake fra avfall til vann/avløp som er de områdene som faktisk har benyttet tjenester fra dette selskapet. I tillegg er øvrige kostnader til ANØ også ført på art Indirekte kostnader er den andelen av kostnadene på funksjon 120/130 (administrasjon) som kan henføres til VAR-områdene. Dette gjøres med manuell rapportering gjennom skjema H-2140 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester, Kommunal- og regionaldepartementet, KOSTRA VAR-området 7

18 Sørum kommune har store indirekte kostnader, sammenlignet med øvrige kommuner. Administrasjonen har ikke forelagt tilfredsstillende dokumentasjon for disse kostnadene i henhold til gjeldende retningslinjer (H-2140). Direkte kostnader består av lønn og andre driftskostnader. Sort sett gjennomføres de samme avveiningene når det gjelder bokføring av andre driftskostnader i alle kommunene. Det som gjøres ulikt, er at lønnskostnader tilhørende VAR-området for uteseksjon og maskinavdeling føres direkte på funksjon for VAR-tjenestene i Nittedal og Skedsmo. I Aurskog-, Fet, Nes og Sørum fordeles kostnadene for disse avdelingene ved årets slutt på vann, avløp og vei. Dette medfører at lønnskostnaden defineres som driftskostnad i KOSTRA-tallene for disse kommunene. Deler av lønnskostnadene ved driftsavdelingene i Lørenskog blir fordelt direkte i Lørenskog. Alle løsningene kan benyttes. Vi har likevel korrigert for dette i våre sammenligninger slik at lønn for uteseksjon og maskinavdeling i Aurskog-, Fet, Nes og Sørum er tatt med i samlede lønnskostnader. I Sørum kommune er septiktømming rapportert sammen med avløp, men dette skulle vært skilt ut som egen KOSTRA-funksjon (354). Avfall Vi har registrert feil av vesentlig betydning i Nes og Rælingen, og feilene så store at alle tall må korrigeres. Nes har tatt med for store inntekter (se 3.2.1). For Rælingen har feilene sammenheng med at de har etablert en spesiell bokføringspraksis for området. Tekniske feil i SSB Gjennomgangen har også vist at det er det er feil i de tekniske beregningene i den prosentvise fordelingen av lønn på avløpssektoren. SSB er gjort oppmerksom på dette forholdet. 3.3 Oppsummering av feil og forskjeller for alle kommunene Kontrollen viser at KOSTRA-tallene slik de er innrapportert for 2003 stort sett kan benyttes uten korrigeringer for gebyrenes størrelse og for gebyrgrunnlaget for vannområdet. For avløpsområdet er det feil som er så store at vi korrigerer for dem for Sørum, Nes og Fet. For avfallsområdet er det gjort korrigeringer for Sørum, Nes, Aurskog- og Rælingen. Kvaliteten på KOSTRA-tallene for 2003 for VAR-området er likevel blitt vesentlig bedre sammenlignet med 2002 når det gjelder gebyr og gebyrgrunnlag. Undersøkelsen viser også at det er en del forskjeller på de vurderingene kommunene gjør når det gjelder bokføring av de ulike kostnadene som inngår i selvkostregnskapet. Dette har liten virkning på de totale kostnadene (gebyrgrunnlaget), men kan ha stor betydning når en vurderer de ulike kostnadselementene i gebyrgrunnlaget. Når det gjelder fordelingen mellom ulike kostnadstyper, har vi delt feil og forskjeller inn i tre grupper: 1. Feil som er så store at vi har foretatt retting av KOSTRA-tallene i våre sammenligninger i kap. 4-6: Korrigerte tall er markert med uthevet skrift i tabellene. I diagrammene fremgår også korrigeringer. o Bokføringspraksis i Rælingen og Nes medfører at nesten alle KOSTRA-tallene for avfall er feil. KOSTRA VAR-området 8

19 o Sørum har ført gebyrinntekter for avløpssektoren på feil art, noe som påvirker nesten alle kostnadene. o Nes har innrapportert for lav kostnad på avløpssektoren til KOSTRA. o Nittedal har ført kostnader for kjøp av avløpstjenester fra Oslo som en kommunal driftsutgift (200-serien), selv om dette er kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon, fordi Oslo ivaretar denne oppgaven for deler av kommunen. Konto/art 350 skal da benyttes. o I Sørum er det korrigert for dekning av underskudd i ANØ, ført som kostnad på funksjon for avfall. o Det er også avdekket gjennomgående beregningsfeil i SSB, når det gjelder prosentvis fordeling av lønnskostnader på avløpsområdet. 2. Forhold som er rettet for å få bedre tall for sammenligning mellom kommunene o For Sørum, Fet og Aurskog- har vi foretatt korrigering når det gjelder belastning av arbeidstimer utført av uteseksjon/driftsavdelinger. Slike kostnader er forsøkt anslått som lønnskostnad, av hensyn til sammenligning med de øvrige kommunene. 3. Forhold som ikke er rettet Gjennomgangen viser også at det er en del feil/ulikheter som ikke har vesentlig betydning for KOSTRA-tallene. o Skedsmo har innrapportert for lavt antall innbyggere tilknyttet kommunalt vann- og avløpsnett. Vi har justert dette med 1000 innbyggere. Forholdet ville hatt betydning for nesten alle KOSTRA-tallene. o Flere kommuner fører kjøp av konsulenttjenester på art 370 (kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon). Korrekt art er 270. o Lønnskostnader knyttet teknisk administrasjon som kan belastes VAR-områdene skal føres på funksjon 120/130, ikke som nå direkte på funksjon/tjeneste for VAR-områdene. (Dette gjelder Nittedal.) o Kommunene bør vurdere egen praksis når det gjelder skille mellom vedlikehold og påkostning. Det arbeidet som utføres på ledningsnettet er neppe så ulikt som sammenligningen i kapittel 4 og 5 viser. Dette gjelder spesielt Lørenskog og Nittedal. o I et annet revisjonsprosjekt for Skedsmo 19 ble det avdekket flere feil i kommunens selvkostregnskap. Kommunen har med bakgrunn i dette foretatt enkelte endringer som ikke er korrigert i KOSTRA-tallene. Avvikene er ikke så store at vi har funnet det nødvendig å foreta korreksjoner. o Kjøp av vann fra NRV skal føres på funksjon 340 (produksjon av vann) og art 370. Enkelte kommuner har brukt funksjon 345 (distribusjon av vann) og andre arter på 300-serien. o Kostnadene knyttet til avfall er for lave i Nes og Aurskog-. Dette skyldes at kommunenes egne fyllplasser ikke er med i innrapporterte tall til KOSTRA. o Nes har benyttet feil metode for å beregne kapitalkostnader for VAR-områdene. o Kostnader til slambehandling i kommuner som har egne renseanlegg skal føres som ordinær driftsugift (arter i 200-serien). Sørum, Fet, Aurskog- og Nes har benyttet arter i 300- serien. 19 Selvkost for vann og avløp i Skedsmo kommune, rapport fra Nedre Romerike distriktsrevisjon, 2004 KOSTRA VAR-området 9

20 4 VANN Vannforsyningen er organisert slik i kommunene: o Lørenskog, Nittedal, Skedsmo og Rælingen kjøper alt vann fra det interkommunale vannverket Nedre Romerike Vannverk (NRV). o Fet og Sørum kjøper også vann fra NRV til den delen av kommunen som forsynes av de kommunale vannverkene (ca. 70 %). Private vannverk 20 forsyner de resterende 30 % av innbyggerne i disse kommunene. o Størstedelen av innbyggerne i Nes kommune forsynes av et privat vannverk (ca. 60 %). Nes kommune kjøper vann fra Sør-Odal kommune for den delen som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. o Aurskog- kommune har egen produksjon av vann for tilnærmet hele kommunen, gjennom kommunalt vannverk Forskjeller mellom gebyrene i kommunene Figuren viser årsgebyrer, fordelt på fast og variabelt gebyr for de kommunene som har innført dette, for en standard bolig på 120 m 2 i 2004 uten merverdiavgift. Vi har korrigert årsgebyret som ble innrapportert til KOSTRA for Nittedal kommune. 22 Fastgebyr Variabelt gebyr Korrigert ned kr/år Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Av figuren ser vi at årsgebyret for vannforsyning varierer svært mye mellom kommunene. Det koster over 80 % mer i den dyreste kommunen i forhold til den billigste. Lørenskog har de laveste gebyrene, mens Fet har høyest gebyr. For en abonnent med en standard bolig er det lavest årsgebyr for vannforsyning i Lørenskog og Sørum kommune. Det ser imidlertid ut som at Lørenskog og Sørum kommune ligger på et for lavt nivå når det gjelder gebyrer for vannsektoren. Ut fra tabellen på neste side ser man at 20 Det er 3 private vannverk både i Fet og Sørum. 21 Kommunen vil i løpet av første halvår 2005 ta i bruk et nytt fullrenseanlegg til en kostnad av ca. kr 25 mill. ved Store Langsjø vannverk. 22 Bakgrunnen for justeringen av KOSTRA-tallene er at endring av satsene ble vedtatt , etter at årsgebyr ble innrapportert. KOSTRA VAR-området 10

21 gebyrene ikke er kostnadsdekkende i Begge kommunene har likevel beholdt samme nivå på årsgebyret i 2004 som i Tabellen viser kommunenes finansielle dekningsgrad 23, avsetning til/bruk av bundet driftsfond for vannforsyning i 2003 og fond pr Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Finansiell dekningsgrad Avsetning (+) /bruk (-) fond Fond per * * Usikkert pga. overdragelse av ledningsnettet til NRV/RA Dekningsgraden viser om det har oppstått overskudd eller underskudd ved oppsett av selvkostregnskapet. En årsak til at kommunene får inn for mye i gebyrinntekter er at rentenivået i 2003 ble lavere enn budsjettert. I tillegg ble avskrivningsperioden endret fra 20 til 40 år på investeringer i ledningsnett. Dette får spesielt stor virkning for kommuner med høye kapitalkostnader. I tillegg kan kommuner få et planlagt underskudd/overskudd ved at de har budsjettert med bruk/ avsetning til fond. I Sørum brukes det av oppsparte midler på fond. Høye eller lave inntekter knyttet til tilknytningsgebyr kan også ha betydning for årsgebyrenes størrelse, og spesielt på dekningsgraden. Tilknytningsgebyrene for 2003 er forholdsvis beskjedne i alle kommunene 24, og har av den grunn ikke betydning for denne sammenligningen. Kommunene Fet, Nes, og Skedsmo reduserte årsgebyret fra 2003 til 2004, mens kommunene Aurskog-, Nittedal og Rælingen økte årsgebyret i samme periode. Gebyrene for 2004 er således noe bedre tilpasset kostnadsnivået for de fleste av kommunene. Aurskog- har ut fra en slik vurdering for høye gebyrer. Kostnadsøkninger ved utbygging av fullrenseanlegg må ses i sammenheng med for høye gebyrer fram til i dag. 4.2 Kostnader som inngår i selvkostregnskapet (gebyrgrunnlaget) Samlede kostnader Figuren viser totale kostnader (driftskostnader og kapitalkostnader) pr. innbygger tilknyttet kommunal vannforsyning: kr/år/innbygger Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum 23 Finansiell dekningsgrad gir et uttrykk for hvor stor andel av kommunens sektorkostnader som er dekket av gebyrinntekter hvert år. 24 Se vedlegg 5. KOSTRA VAR-området 11

22 Aurskog- kommune har de laveste kostnadene pr. tilknyttet innbygger. Det ser ut som om det er billigere å ha egen produksjon av vann, enn å kjøpe tjenester fra andre. Her må en imidlertid være oppmerksom på at Aurskog- har to vannkilder som forsyner hele kommunen. De øvrige kommunene kunne neppe velge en slik løsning for vannforsyningen. Nittedal og Fet har det høyeste kostnadsnivået, mens Rælingen ligger lavest etter Aurskog-. Tabellen under viser en nærmere fordeling av kostnadene på vannsektoren i kommunene, presentert i prosent av driftskostnad. Kapitalkostnader er holdt utenfor. 25 Tall med uthevet skrift er korrigert etter at de er hentet ut fra KOSTRA 26. Kostnadselementer Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Lønn 37,5 7,9 4,9 27,4 9,7 4,6 10,2 9,8 Driftsutgifter/vedlikehold 53,2 30,5 33,1 21,5 12,1 11,7 9,1 19,9 Indirekte kostnader 7,3 6,1 3,7 8,7 2,8 9,4 6,3 17,3 Kjøp som erstatter komm. egenprod. 2,3 60,0 58,4 42,8 78,0 74,3 77,5 56,3 Andre inntekter -0,3-4,6-0,2-0,4-2,6 0,0-3,0-3,4 Kapitalkostnader* 31,8 17,9 0,6 36,2 11,1 9,3 8,7 7,3 *Kapitalkostnader som andel (%) av gebyrgrunnlaget (alle kostnadene). Under vil vi kommentere disse kostnadene nærmere. Vi ser på kjøp fra andre først, og deretter de kostnadene som kommunene selv har styring med Kjøp som erstatter kommunal egenproduksjon (kjøp fra andre) I Fet, Lørenskog, Nittedal, Rælingen, Skedsmo og Sørum utgjør denne posten kostnader til kjøp av vann fra Nedre Romerike Vannverk (NRV). Nes kommune kjøper vann fra Sør-Odal kommune, og benytter seg i tillegg av et privat vannverk for en del av vannproduksjonen 27. Aurskog- har ingen kostnader her, fordi de som nevnt produserer vannet selv. Pr. tilknyttet innbygger fordeler disse kostnadene seg slik: Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum 591 kr 582 kr 280 kr 873 kr 667 kr 637 kr 543 kr Det er Nes som kommer ut med klart lavest kostnad. Dette har sammenheng med at prisen på det vannet som kjøpes fra Sør-Odal (2,6 kr/m 3 ) ligger betydelig lavere enn hva NRV kan tilby sine kunder (ca. 5,1 kr/m 3 ). Fet, Lørenskog og Sørum ligger litt lavt sammenlignet med Rælingen og Skedsmo. Nittedal har høyest kostnad. En av grunnene til dette kan være at Lørenskog og Sørum har fokusert på lekkasjesøking og vedlikehold av ledninger. Dette gjør at de har mindre vann som lekker ut av ledningene, og dermed kan kjøpe mindre vann i forhold til antall tilknyttede innbyggere. Bortsett fra å fokusere på reduksjon av lekkasjer, er det lite kommunene kan gjøre for å påvirke disse kostnadene. 25 I tillegg til lønn, andre driftskostnader, indirekte kostnader og kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, inneholder samlede driftskostnader interne overføringer (290, 690 og 790) og andre inntekter. Disse er ikke med i fordelingen i KOSTRA. Summene i tabellen blir av den grunn ikke 100 %. 26 Se kap. 3.2 og vedlegg 4 for nærmere beskrivelse. 27 Årnes vannverk. KOSTRA VAR-området 12

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre

Detaljer

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre

Detaljer

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området

Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området Revisjonsrapport Vurdering av KOSTRA-tall for VAR-området For kommunene: Aurskog- Fet Lørenskog Nes Nittedal Rælingen Skedsmo Sørum Et samarbeidsprosjekt mellom Østre Romerike Revisjonsdistrikt og Nedre

Detaljer

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET

SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON SELVKOST FOR VAR-OMRÅDET LØRENSKOG KOMMUNE September 2005 Utført av Nina Neset INNHOLD 1 BAKGRUNN... 3 2 FORMÅL MED GJENNOMGANGEN... 3 3 KRITERIER FOR GJENNOMGANGEN...

Detaljer

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte.

Møtereferat 21. september KOSTRA-VAR gruppe møte. Møtereferat 21. september 2009. KOSTRA-VAR gruppe møte. Til stede: Bent Devik, KRD Øivind Ryenbakken, Oslo Kommune Liliane Myrstad, FHI Ole Lien, Norsk Vann Gisle Berge, SSB Kari B. Mellem, SSB Referent:

Detaljer

Beregning av selvkost for VA-tjenestene

Beregning av selvkost for VA-tjenestene Beregning av selvkost for VA-tjenestene Reviderte retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester og konsekvensene for VA Ved May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2013 tom år 2015, prognose år 2016, økonomiplan år 2017 tom 2020 Økonomiplan 2017-2020 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2014 tom. år 2016, prognose år 2017, økonomiplan år 2018 tom 2021 Økonomiplan 2018-2021 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Vann til 2021 Vanngebyrsatser I Hemsedal kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fa

Vann til 2021 Vanngebyrsatser I Hemsedal kommune er vanngebyret todelt, bestående av et fast abonnementsgebyr og et variabelt forbruksgebyr. Fa Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Hemsedal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for

Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Grunnlag for fastsetting av gebyrer for Vann Avløp Renovasjon Slam Feiing Økonomiplanperioden 2013-2016 Loppa kommune Behandlet i kommunestyret den 25.10.2012 Arne Dag Isaksen Driftssjef Monika Olsen Økonomisjef/ass.rådmann

Detaljer

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019

Utvikling selvkost fondene; regnskap år 2012 tom år 2014, prognose år 2015, økonomiplan år 2016 tom 2019 Økonomiplan 2016-2019 SELVKOST VAR Bardu kommune (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av framføring av vann, innsamling og rensning av avløpsvann, innsamling

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik)

Økonomiplan 2015-2018. GEBYR VAR 2015 (Vann, avløp, renovasjon, septik) Økonomiplan -2018 GEBYR VAR (Vann, avløp, renovasjon, septik) Kommunen skal løse de lovpålagte oppgavene som består av mføring av vann, innsamling og rensing av avløpsvann, innsamling og mottak av avfall,

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune

Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune Selvkostområdet for Vann, kloakk og renovasjonstjenester i Svelvik kommune 2004-2005 Attestasjoner Forvaltningsrevisjon Selskapskontroll Innsyn IT- Veiledning revisjon Regnskapsrevisjon Misligheter og

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Berlevåg kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings- tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Kommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Kommunalteknikk og eiendom. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk drift Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Kommunalteknikk og eiendom Saksmappe: 2016/8817-1 Saksbehandler: Nils Hallvard Brørs Saksframlegg Kommunale eiendomsavgifter 2017 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Plan, byggesak og teknisk

Detaljer

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER RINGERIKE KOMMUNE Notat Til: Fra: Kommunestyret Rådmannen Kopi: Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/2040-4 15875/14 231 24.06.2014 JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER Rådmannen viser

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Kommunale gebyrer - Budsjett 216 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veileder Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Høstkonferansen 14. og 15. oktober 2009 ved May Rostad, Kinei AS Kinei AS Storgata 8, 3611 Kongsberg www.kinei.no 1 Innhold Norsk Vanns

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT SAK 14/2013 FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT SELVKOST - HØRINGSRAPPORT INNSTILLING: Styret i ØRAS tar rapporten "Forvaltningsrevisjonsprosjekt selvkost ØRAS" fra Øvre Romerike Revisjonsdistrikt til orientering

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Leirfjord kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Hobøl kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/589 Inge Bones, tlf.:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/589 Inge Bones, tlf.: Dyrøy kommune Den lærende kommune Melding om vedtak Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2013/589 Inge Bones, tlf.: 77 18 92 35 231 04.12.2013 Ny forskrift om vann- og avløpsgebyrer Med

Detaljer

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010

Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 Selvkost- og gebyrberegninger - brukerveiledning Versjon 2010 Dette regnearket er et verktøy for å gjøre de selvkost- og gebyrberegninger som er nødvendig for å legge fram en sak for politisk behandling

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR

RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR GAMVIK KOMMUNE RESSURSANALYSE TALLDEL TEKNISK SEKTOR UTARBEIDET AV BEDRIFTSKOMPETANSE AS 2017 Innholdsfortegnelse Kapittel 1. Innledning... 4 1.1 Om KOSTRA... 4 1.2 KOSTRA-grupper for sammenligning...

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Grimstad kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H- 3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN

ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Tema ØKONOMISKE PREMISSER INNEN VA-SEKTOREN Økonomiske premisser innen VA-sektoren 1 Formål Levere tjenester Medfører kostnader Krever inntekter Ikke noe krav til inntjening overskudd Tillat med overskudd

Detaljer

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester

Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester Norsk Vanns veiledning Selvkostberegninger for kommunale VA-tjenester ved May Rostad, Kinei AS DIHVA og DISFVA Viktige VA-utfordringer for framtiden- Rammevilkår og regler Solstrand hotell 30. 31.mars

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2015

Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Dønna kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2016 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

Scenarioanalyse Sigdal kommune 1 Innledning. 2 Forutsetninger. 2.1 Drifts utgifter. 2.2 Indirekte kostnader. 2.3 Tilkobling. 2.

Scenarioanalyse Sigdal kommune 1 Innledning. 2 Forutsetninger. 2.1 Drifts utgifter. 2.2 Indirekte kostnader. 2.3 Tilkobling. 2. 28.08.2017 Scenarioanalyse Sigdal kommune 1 Innledning EnviDan Momentum (EDM) har på oppdrag fra Sigdal kommune utarbeidet en scenarioanalyse for å redegjøre for utvikling en i avløpsgebyr et for hytteområdet

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2015

Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Kommunale gebyrer - Budsjett 2015 Hemne kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-2140, Kommunal- og regionaldepartementet,

Detaljer

Selvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan

Selvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett 2013 og økonomiplan Selvkostområdet vann og avløp vedlegg til rådmannens forslag til budsjett og økonomiplan Innledning Dette notatet er utarbeidet som et vedlegg til rådmannens forslag til budsjett for og økonomiplan for

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre

Saksfremlegg. Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Lyngen kommune Arkivsaknr: 2018/358-1 Arkiv: 231 Saksbehandler: Tom-Jarle Isaksen Dato: 02.05.2018 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Lyngen formannskap Lyngen kommunestyre Vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Dønna kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS

Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Kommunestrukturreform og andre organisatoriske omstillinger i vannbransjen Hvordan håndtere økonomiforvaltningen ved ulike organisatoriske endringer v/rådgiver May Rostad, Kinei AS Innhold Organisatoriske

Detaljer

Tillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder:

Tillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder: Tillegg til budsjettdokument i hht formannskapets vedtak i sak 64/2014 punkt c som lyder: a) Sidene 41, 44-52 vedr. VA i budsjettdokumentet for 2015 tas ut, og erstattes med nye ved saksutsendelse til

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 231 Arkivsaksnr.: 15/995 GEBYRREGULATIV 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Gebyrregulativ for Dønna kommune 2016 med følgende endringer

Detaljer

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø

Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Plan, kulturminne, natur og nærmiljø Kapitlet omfatter følgende funksjoner: 31 Plansaksbehandling 32 Bygge og delesaksbehandling og seksjonering 33 Kart og oppmåling 335 Rekreasjon i tettsted 36 Naturforvaltning

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016

Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Kommunale gebyrer - Budsjett 2016 Lunner kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Klæbu kommune Rådmannen

Klæbu kommune Rådmannen Klæbu kommune Rådmannen KonSek Midt-Norge IKS v/eva Bekkavik Pb 2300 Sluppen 7004 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 14/16-36-033 OBE/RÅD 12.09.2014 Tilbakemelding på Klæbu kommune

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Hobøl kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalings-tjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2018/475 Arkiv: Saksbehandler: Einar Jørstad Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Miljøutvalget Formannskapet Selvkost vann og avløp - planlegging av

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Stjørdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2015 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 201 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014

23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014 23. Kostnadsdekning i vann-, avløps- og avfallssektoren, detaljplanlegging, bygge- og delesaksbehandling, kart og oppmåling. 2014 1 Opplysninger om kommunen og ansvarlig for rapporteringen Med bakgrunn

Detaljer

Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker

Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker Tema: Nøkkeltall Økonomi Kvalitet Miljø og klima Andre vurderingskriterier Oppsummering 12. Mars 2018 Bakgrunn og prosess Vedtak i FN 23. februar 2018:

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011

NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Til: Kommunestyret i Stjørdal v/ ordfører Fra: KomRev Trøndelag IKS Utarbeidet av: Mali K.H. Østerås og Rikke Haave Dato: 01.07.11 NOTAT VEDRØRENDE KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2011 Oppsummering

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018

Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Kommunale gebyrer - Budsjett 2018 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht Dok.id.: 1.2.1.1.5.7 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering)

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift

Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift Kommunal- og moderniseringsdepartementet (elektronisk innsendelse) Hamar, 12.04.2019 Vår ref.: 509.186/47/2019/ISE Høringsuttalelse forslag til ny budsjett- og regnskapsforskrift Forslaget til ny budsjett

Detaljer

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!!

SELVKOST. Et viktig område i kommune!!! SELVKOST SELVKOST Et viktig område i kommune!!! Økt fokus på dette fremover. Spes når kommuner har 100% dekningsgrad Kommunens beregninger må kunne dokumenteres Lag egen dokumentasjon (hefte) på selvkostberegningene

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017

Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Kommunale gebyrer - Budsjett 2017 Gildeskål kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Vann- og avløpsgebyrer

Vann- og avløpsgebyrer Innlandet Revisjon IKS Rapport nr 14-2008 Revisjonsrapport fra prosjekt Vann- og avløpsgebyrer For kontrollutvalget i Nord-Fron kommune Mars 2009 FORORD Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet

Detaljer

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019

Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Kommunale gebyrer - Budsjett 2019 Lyngdal kommune beregner kommunale gebyrer i tråd med Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester (H-3/14, Kommunal- og moderniseringsdepartementet,

Detaljer

Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk

Gebyrregulativ FDV-Kommunalteknikk Arkiv: Arkivsaksnr: 2017/3428-1 Saksbehandler: Magnus Åhl Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 81/17 13.11.2017 Formannskapet 91/17 04.12.2017 Kommunestyret 67/17 18.12.2017 Gebyrregulativ

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 18/ Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 18/ Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Thorleif Jacobsen Referanse THJA/2018/2267-1/231 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 18/61 27.11.2018 Kommunestyret Forskrifter for gebyrregulativ

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker

Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker Organisering av renovasjonstjenestene i nye Asker Tema: Nøkkeltall Økonomi Kvalitet Miljø og klima Andre vurderingskriterier Oppsummering 12. Mars 2018 Bakgrunn og prosess Vedtak i FN 23. februar 2018:

Detaljer

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene

Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Resultatindikatorer og benchmarking som verktøy for effektivisering av VAtjenestene Generelt Erfaringer fra NORVAR-prosjekt May Rostad, e-plan AS Driftsassistansen i Møre og Romsdal Årsmøte/kurs 3.-og

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Sørfold kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Sørfold kommunes plan for

Detaljer

Veiledning/forklaring

Veiledning/forklaring Veiledning/forklaring Modell for synliggjøring av kommunens prioritering av ressursbruk hensyntatt kommunens utgiftsbehov og frie disponible inntekter Gjennom KOSTRA har kommunene data til både å kunne

Detaljer

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Avløp 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Avløp 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang møte 11.6.2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader 2014 Innbyggere

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer

Høringsuttalelse til forslag til reviderte selvkostretningslinjer Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112, Dep. 0032 Oslo Øvre Vollgt. 6 0158 Oslo Tlf: +47 24 14 66 00 Fax: +47 24 14 66 01 www.avfallnorge.no post@avfallnorge.no DNB NOR, konto: 1607.51.16520

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Haugskott Arkiv: M20 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/332-3 Evaluering av ny vann- og avløpsforskrift og betalingsregulativet Rådmannens innstilling Kommunestyret tar rådmannens

Detaljer

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon. 100 000 Innbyggere 7,1 mrd Brutto driftsutgifter totalt i 2016 1 Innhold Område Pleie og omsorg Side 6 Område Side Kultur og idrett 21 Grunnskole 10 Sosiale tjenester 23 Vann og avløp 13 Helse 25 Barnehage

Detaljer

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN FOR TYSFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON FOR PERIODEN 2016 2019 FOR TYSFJORD KOMMUNE TYSFJORD KOMMUNE Innholdsfortegnelse Plan for forvaltningsrevisjon for Tysfjord kommune for perioden 2016 2019...

Detaljer

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS

bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS bedrevann - Resultater 2017 Norsk Vanns årsmøte i Tromsø 4.-5. september 2018 Arnhild Krogh, Norsk Vann og May Rostad, Kinei AS Formålet med bedrevann Tjenestekvaliteten Kostnadseffektiv produksjon Bærekraftig

Detaljer

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting

Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Selvkostprinsippet Hva innebærer det? 22. september 2015 Ketil Pedersen Fagansvarlig Momentum Consulting Momentum Consulting Momentum Consulting: etablert januar 2004 Kontorer i Oslo og Åndalsnes Ti ansatte,

Detaljer

NB!! Merk sted og tidspunkt!!

NB!! Merk sted og tidspunkt!! Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap/levanger Administrasjonsutvalg Møtested: Villa Gerda, Bjørnang, Skogn Dato: Mandag 17.11.2008 Tid: 09:00 NB!! Merk sted og tidspunkt!! Faste

Detaljer

GIVAS IKS OVERHOLDELSE AV SELVKOSTPRINSIPPET

GIVAS IKS OVERHOLDELSE AV SELVKOSTPRINSIPPET NEDRE ROMERIKE DISTRIKTSREVISJON REVISJONSRAPPORT GIVAS IKS OVERHOLDELSE AV SELVKOSTPRINSIPPET Gjennomført på oppdrag fra GLÅMDAL revisjon IKS MARS 2011 Utført av Nina Neset INNHOLD OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER

Detaljer

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder

Rapport Forvaltningsrevisjon 2006. Loppa kommune. Selvkostområder Rapport Forvaltningsrevisjon 2006 Loppa kommune Selvkostområder November 2006 Forord Bakgrunn for dette prosjektet er at kommunestyret i Loppa den 16. desember 2005 i sak 054/05 vedtok at en undersøkelse

Detaljer

SELVKOSTREGNSKAPET. Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter

SELVKOSTREGNSKAPET. Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter SELVKOSTREGNSKAPET Egne erfaringer Generelt om selvkost Nytt selvkostsystem Gebyrinntekter Egne erfaringer Bakgrunn Revisor i 6 år Økonomikonsulent/økonomisjef 6 år Selvkostregnskap i Narvik VAR Etterkalkulasjon

Detaljer

ENDRING AV FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, HØRING 2017 BEHANDLING AV INNKOMNE MERKNADER OG FORSLAG TIL VANN- OG AVLØPSGEBYR I SYNNFJELL ØST

ENDRING AV FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, HØRING 2017 BEHANDLING AV INNKOMNE MERKNADER OG FORSLAG TIL VANN- OG AVLØPSGEBYR I SYNNFJELL ØST ENDRING AV FORSKRIFT OM VANN- OG AVLØPSGEBYR, HØRING 2017 BEHANDLING AV INNKOMNE MERKNADER OG FORSLAG TIL VANN- OG AVLØPSGEBYR I SYNNFJELL ØST Sammendrag: Forslag til forskrift har ligget ute til høring

Detaljer

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal Innhold Grunnskole... 3 Prioritet - Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter...5

Detaljer

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune -

Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV. - Sauherad kommune - Ressursanalyse av sosialadministrasjonen i NAV - Sauherad kommune - Forprosjekt nr: 722012 2013 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn og rammer... 1 1.2 KOSTRA... 1 1.3 Kommunegrupper i KOSTRA...

Detaljer

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad

Økonomisk grunnlag Kvinesdal og Hægebostad Innhold Økonomisk grunnlag... 2 Langsiktig gjeld... 2 Pensjon... 2 Anleggsmidler... 3 Investeringene er fordelt på sektorer i perioden 2016-2020... 3 Aksjer i Agder Energi... 4 Fondsmidler... 4 Oversikt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker /09 EFFEKTIVITETSMÅLING OG BENCHMARKING I VA -SEKTOREN 2008 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200906367 : E: M00 : Jan Inge Abrahamsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 14.10.2009 67/09 EFFEKTIVITETSMÅLING

Detaljer

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den

NKRFs REVISJONSKOMITÉ. Til NKRFs medlemmer Oslo, den NKRFs REVISJONSKOMITÉ Til NKRFs medlemmer Oslo, den 19.1.2016 INFORMASJONSSKRIV 1/2016 REVISORS OPPGAVER VED REVISJON AV SELVKOSTOMRÅDER I ÅRSREGNSKAPET 0. Innledning Revisjonskomiteens informasjonsskriv

Detaljer

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.:

Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: Saksframlegg Dato: Saksnummer: Deres ref.: 06.10.2016 16/27105-1 Deres ref Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging 01.11.2016 Benchmarking

Detaljer

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/713-3 Roger Andersen,

MELDING OM VEDTAK. Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/713-3 Roger Andersen, VIKNA KOMMUNE Vikna kommune Teknisk etat her 7900 RØRVIK MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/713-3 Roger Andersen, 74 39 33 13 231 14.12.2016 Melding om vedtak - Kommunestyret

Detaljer

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene:

Som forsøkt forklart senere, så vil brutto driftsresultat påvirkes av en del spesielle ordninger for kommunene: Noen betraktninger bevilgningsbudsjettering En kommune er bevilgningsstyrt, dvs. rammer for aktiviteten til den enkelte virksomhet styres ut fra de bevilgninger som kommunestyret tildeler til oppgaven.

Detaljer

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil

KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil KRS 5: Endring av regnskapsprinsipper, regnskapsestimater og korrigering av tidligere års feil Utskriftsdato: 16.12.2017 08:28:34 Status: Gjeldende Dato: 8.10.2010 Utgiver: Foreningen for god kommunal

Detaljer

Selvkostprinsippet Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene?

Selvkostprinsippet Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene? Selvkostprinsippet Hva innebærer det og hvilke effekter har det for kommunene? En utredning om selvkostprinsippet og finansieringsmodeller Oppdragsgiver: KS Ernst & Young AS - all rights reserved. mai

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Hamarøy kommune 2008 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Hamarøy kommunes plan for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 106 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/1084-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 106 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/1084-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 106 Arkivsaksnr-dok.nr: 16/1084-7 Budsjettvedtak vedrørende avløpsgebyrer 2018 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Rådmannens innstilling 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: William Bernt Ekeli Arkivsak: 2015/1872 Løpenr.: 11104/2015

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: William Bernt Ekeli Arkivsak: 2015/1872 Løpenr.: 11104/2015 ULSTEIN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: William Bernt Ekeli Arkivsak: 2015/1872 Løpenr.: 11104/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Teknisk utval Ulstein kommunestyre Saka gjeld: GEBYR FOR FEIING OG TILSYN

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 13/2322 Saksbehandler: Knut Terje Ellefsen Forslag til ny kommunal forskrift for vann- og avløpsgebyrer, samt forslag til ny gebyrberegning Saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535 Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJON AV SELVKOSTOMRÅDET Arkivsaksnr.: 05/23535 Forslag til innstilling: 1. Bystyret ser alvorlig på de avvik som avdekkes innenfor selvkostområdet, og ber Rådmannen følge opp

Detaljer

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017

Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 Forskjellen på hvor mye private og kommunale barnehageplasser koster det offentlige RAPPORT, MAI 2017 PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND OPPDRAGSGIVER: Private Barnehagers Landsforbund RAPPORT NR: 1020142

Detaljer

Alternativ Sandbekk rensepark

Alternativ Sandbekk rensepark 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alternativ Sandbekk rensepark 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 Regnskap 2010 Selvkost =

Detaljer

Beregning av selvkost på VAR-området

Beregning av selvkost på VAR-området www.vefik.no RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON 2016 Beregning av selvkost på VAR-området MÅSØY KOMMUNE Innhold 0. SAMMENDRAG... 1 0.1 Formålet med prosjektet... 1 0.2 Revisors vurderinger og konklusjoner...

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Beregning av avgiftsgrunnlaget for vann, avløp og renovasjon i Steigen kommune 2007 Forord Dette forvaltningsrevisjonsprosjekt er gjennomført ihht Steigen kommunes plan for

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Heidi Strandvik Arkiv: 144 M 14/3378-9 Dato: 29.08.2014 KOMMUNEDELPLAN HOVEDPLAN FOR VANN OG AVLØP Vedlegg: Vedlegg 1: Hovedplan for vann og avløp 2014, inklusive

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KONTROLLUTVALGET Møtested: Lensvik skole Møtedato: 08.06.2009 Tid: 09.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 11/09 09/113 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE DEN

Detaljer