Desember Staten og Agder. Helge Røed og Steinar Sørheim. En rapport om statlige overføringer, sysselsetting og investeringer.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Desember 2008. Staten og Agder. Helge Røed og Steinar Sørheim. En rapport om statlige overføringer, sysselsetting og investeringer."

Transkript

1 Desember 2008 Staten og Agder En rapport om statlige overføringer, sysselsetting og investeringer Forfattere: Helge Røed og Steinar Sørheim 1

2 Tittel Forfattere Staten og Agder Helge Røed og Steinar Sørheim Rapport Prosjektrapport 28/2008 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Denne rapporten er utarbeidet av Agderforskning på oppdrag fra Aust- Agder og Vest- Agder fylkeskommune. Formålet med rapporten er å gi et bilde av virkninger av statens politikk på ulike områder sett i forhold til andre fylker og regioner i Norge. Agderforskning utarbeidet en tilsvarende rapport i 2001 og det vil bli foretatt en sammenlikning av dataene. Rapporten bygger på ulike kilder, særlig materiale som har vært utarbeidet i tilknytning til Effektuvalget, som har vurdert effektene av distrikts- og regionalpolitikken i Norge. Både denne rapporten og rapporten fra 2001 bygger på historiske tall. Sammenlikningene er derfor uttrykk for et nivå og en trend, men gir ikke det helt aktuelle bildet av situasjonen. Statsbudsjettallene i rapportene fra 2001 bygger på tall fra 1995, mens tallene i årets rapport er basert på budsjettåret

4 Innholdsfortegnelse Forord... 3 Sammendrag Statens inntekter Overføringer til kommuner og fylkeskommuner Overføringer til jordbruket Andre næringsoverføringer Statslønn Statens investeringer

5 Tabelloversikt Tabell 1: Personrettede overføringer 9 Tabell 2: Alle overføringer og skatter 11 Tabell 3: Jordbruksoverføringer 13 Tabell 4: Næringsoverføringer 14 Tabell 5: Statslønn 17 Tabell 6: Sysselsatte tjenestemenn fordelt på fylke 18 Tabell 7: Sysselsatte tjenestemenn fordelt på kommune 18 Figuroversikt Figur 1: Skatter og avgifter i Norge 7 Figur 2: Overføringer fordelt på fylke 8 Figur 3: Type overføringer fordelt på fylke 10 Figur 4: Kommune og fylkesvise overføringer fordelt på fylke 12 Figur 5: Andre overføringer fordelt på fylke 15 Figur 6: Statslønn fordelt på fylke 16 Figur 7: Statlige investeringer fordelt på fylke 19 5

6 Sammendrag Aust- Agder og Vest- Agder kommer dårlig ut når det gjelder statlige overføringer. Aust- Agder (som nå har flere innbyggere enn både Finnmark og Sogn og Fjordane) ligger helt i bunnen når det gjelder de absolutte tallene for overføringer. Vest- Agder kommer også dårligere ut når det gjelder absolutte tall for overføringene enn et fylke som Troms, som har betydelig færre innbyggere en Vest- Agder. Disse skjevhetene har sammenheng med distriktspolitiske prioriteringer og for Troms sitt vedkommende også de tunge overføringene til Universitetet i Tromsø og til Forsvaret. Ved overføring av personrettede midler kommer Aust- og Vest- Agder noe over gjennomsnittet når det gjelder overføringer per innbygger; henholdsvis 8,15 og 3,89 prosentpoeng over landsgjennomsnittet per innbygger. De tyngste elementene i dette er overføringene til kommunene og overføringene over trygdebudsjettet. Både Aust- og Vest- Agder har høg andel uføretrygdede i forhold til gjennomsnittet for landet, mens alderssammensetningen ikke skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet. Når det gjelder overføringer til kommune og fylkeskommune er Aust- og Vest - Agder i midtsjiktet, men under landsgjennomsnittet med henholdsvis 6 og 8 prosentpoeng. Det har sammenheng med at både Oslo og Akershus har så sterkt skattegrunnlag at landsgjennomsnittet trekkes sterkt oppover og de alle fleste av landets fylker blir dermed liggende under gjennomsnittet. De typisk næringssvake fylkene (Nord- Norge og indre- Østland) får kompensert dette gjennom inntektssystemet. I overføringer til næringsformål kommer både Aust- og Vest- Agder dårligere ut enn gjennomsnittet, med henholdsvis 59,1 og 49,1 prosentpoeng under landsgjennomsnittet Når det gjelder overføringer til jordbruket kommer også Aust og Vest Agder i bunnsjiktet med omkring halvparten av landsgjennomsnittet per innbygger. Det er et uttrykk for at jordbruket som næring har liten betydning i de to Agder-fylkene. Aust- Agder og Vest- Agder kommer også dårlig ut av statistikken for utbetaling av statslønn og har en utbetaling av statslønn pr. innbygger i de to fylkene som ligger helt på bunnen og utgjør mindre enn halvparten av nivået i Oslo og Troms. Dette kommer til uttrykk ved at Aust- og Vest- Agder ligger på bunnen med henholdsvis 33 og 35 prosentpoeng under landsgjennomsnittet, mens Oslo og Troms ligger 51,5 og 39,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet per innbygger. Agder-fylkene ligger midt i sjiktet når det gjelder statlig sysselsetting som andel av den totale sysselsettingen. Mye av den statlige sysselsettingen i Agderfylkene er konsentrert om fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand. Ellers fører aktivitetene knyttet til Universitet i Agder i Grimstad til at Grimstad scorer høgt. Agderfylkene kom svakere ut av statistikken over Statens investeringer for året 2005 enn tilfellet var i På noen områder (flyplasser og forsvar) ble det ikke gjort noen investeringer i Aust- og Vest- Agder i det hele tatt i

7 1. Statens inntekter Gjennom skatter og avgifter inndrar den norske staten omkring 40 % av verdiskapningen målt i brutto nasjonalprodukt. Som det går fram av vedlagte illustrasjon 1 ligger summen av skatter og avgifter i Norge litt i overkant av snittet for EU-landene og betydelig over USA, men i underkant av de øvrige nordiske landene. Figur 1: Skatter og avgifter i Norge ( ) 2. Statens overføringer Skattene og avgiftene pløyes tilbake i norsk økonomi gjennom statens egne investeringer og gjennom overføringene til privatpersoner og offentlige organer. Dette (både inndragningen og fordelingen) har stor betydning for inntektsfordelingen mellom ulike grupper og personer og for tjenesteytingen, men har også ulike konsekvenser for ulike geografiske områder. Den regionale fordelingen av de absolutte tall for overføringene gir et fortegnet bilde av de regionale effektene. De mest folkerike delene av landet har selvsagt også de største overføringene. 1 Kilde: Finansdepartementet og OECD 7

8 Figur 2: Sum overføringer fordelt på fylke. Kroner/innbygger (2005) Oslo Akershus Hordaland Rogaland Sør Trøndelag Nordland Østfold Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Troms Hedmark Oppland Telemark Vest Agder Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Finnmark Aust Agder Sum overføringer fordelt på fylke. Millioner kroner Som det går fram av denne illustrasjonen er det de mest folkerike fylkene, som Oslo, Hordaland, Akershus som får de største overføringene. Dette har selvsagt stor betydning for den økonomiske utviklingen i disse deler av landet. I den nederste delen av tabellen er det imidlertid grunn til å merke seg at Aust-Agder (som nå har flere innbyggere enn både Finnmark og Sogn og Fjordane) ligger helt i bunnen av tabellen når det gjelder de absolutte tallene for overføringer. Vest- Agder kommer også dårligere ut når det gjelder absolutte tall for overføringene enn et fylke som Troms, som har betydelig færre innbyggere enn Vest- Agder. Disse skjevhetene har sammenheng med distriktspolitiske prioriteringer og for Troms vedkommende også de tunge overføringene til Universitetet i Tromsø og til Forsvaret. Bildet blir imidlertid interessant dersom vi ser overføringer pr. innbygger (statslønn etc. er ikke med i dette). 8

9 Tabell 1: Sum overføringer av personrettede midler fordelt på fylke. Kroner/innbygger. Gjennomsnitt =100 (2005) Personrettede Fylke overføringer per innbygger Finmark 117,84 Nordland 112,17 Hedmark 111,77 Telemark 111,3 Vestfold 109,57 Aust-Agder 108,15 Østfold 108,13 Troms 107,04 Oppland 106,27 Nord-Trøndelag 105,31 Vest-Agder 103,89 Møre og 100,94 Sør-Trøndelag 99,57 Buskerud 99,22 Sogn og 97,48 Oslo 94,23 Hordaland 93,44 Akershus 90,21 Rogaland 85,22 På denne tabellen er overføringene til fylkene rangert etter antall kr. per innbygger. Det er Finnmark, Nordland, Hedmark og Telemark som får mest pr innbygger. To av de rikeste fylkene i landet målt i gjennomsnittsinntekter, Rogaland og Akershus, ligger lavest når det gjelder statlige overføringer pr. innbygger. Både Aust- Agder og Vest- Agder ligger i midtsjiktet, med henholdsvis 108,15 og 103,89 i overføringer pr innbygger. De tyngste elementene i dette er overføringene til kommunene og overføringene over trygdebudsjettet Overføringene til kommuner og fylkeskommuner utgjør til sammen ca 100 milliarder kroner (rammetilskudd og øremerkede tilskudd). Overføringene til kommunene har som formål å gi et mest mulig likeverdig tjenestetilbud i hele landet, men inntektssystemet for kommunene har også et rent distriktspolitisk element i seg. Det betyr at utkantfylker med et svakt næringsgrunnlag får mer enn fylker i sentrale strøk. Et annet viktig element i overføringene er trygdeoverføringene. De utgjør til sammen 228 milliarder kroner. Fylker med en høg andel eldre og fylker med mange på uføretrygd får større overføringer pr. innbygger enn fylker med en ung befolkning og lav andel uføretrygdede. Både Aust- Agder og Vest- Agder har høg andel uføretrygdede i forhold til gjennomsnittet for landet, mens alderssammensetningen ikke skiller seg særlig fra landsgjennomsnittet. Noen av overføringsordningene har helt eller delvis regionalpolitiske formål. Jordbruksoverføringene har for eksempel stor regionalpolitisk betydning i de deler av landet 9

10 der jordbruket har stor betydning for økonomien. Differensiert arbeidsgiveravgifter står på tilsvarende fordelaktig ut for næringssvake områder. Figur 3: Sum statlige overføringer fordelt på fylke. Kroner/innbygger (2005) Finnmark Troms Norland Sør Trøndelag Nord Trøndelag Sogn og Fjordane Hedmark Oppland Oslo HELE LANDET Telemark Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Aust Agder Buskerud Vest Agder Østfold Akershus Rogaland Personrettede Bedrifts / næringsrettede Statslønninger Kommuneoverføringer Jordbruksoverføringer Annen redusert arbeidsgiveravgift Midler fra Norges Forskningsråd Arbeidsmarkedstiltak Skatter til staten De ulike overføringene har ulik regional effekt. Statslønninger går i stor grad til kompetansearbeidsplasser (høge utdanningskrav) i de ulike regionene og har stor effekt på vekst og utvikling. Midler fra Norsk Forskningsråd har den samme effekten. Som det går fram av figuren får Oslo betydelige midler på dette området og dette er viktige faktorer bak befolkningsvekst og dynamikk i Oslo-område. Overføringer som jordbruksoverføringer, redusert arbeidsgiveravgift og arbeidsmarkedstiltak slår sterkest ut i de typiske distriktsfylkene i Innlandet og Nord- Norge. Agder-fylkene kommer svakt ut både når det gjelder statslønn, midler fra Norges Forskningsråd, samtidig som både jordbruksoverføringene, redusert arbeidsgiveravgift etc. heller ikke har stor betydning i denne delen av landet. I tabellen 2 under er det gjort en framstilling av skatt pr. innbygger og overføringer pr. innbygger i forhold til en indeks der gjennomsnittet er 100. Som det går fram av denne tabellen er det lite samsvar mellom skatt pr. innbygger og overføringer pr. innbygger. Det er en klar tendens til at overføringer pr. innbygger er omvendt proporsjonalt med skatt pr. innbygger. Samlet sett bidrar dette til å utjevne forskjeller mellom regioner. Befolkningen i Rogaland ligger for eksempel på 2. plass når det gjelder skatt pr. innbygger, og mottar minst pr. innbygger i overføringer. 10

11 Tabell 2: Sum skatter og overføringer fordelt på fylke. Kroner/innbygger. Gjennomsnitt = 100 (2005) Fylke Alle skatter per innbygger Alle overføringer per innbygger Finnmark Troms Nordland Sør-Trøndelag Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Oslo Telemark Møre og Romsdal Hordaland Aust-Agder Vestfold Vest-Agder Buskerud Østfold Akershus Rogaland Aust- Agder og Vest- Agder ligger i det lavere sjiktet når det gjelder skatt pr. innbygger (indekspoeng 87 og indekspoeng 89), men er også under landsgjennomsnittet (100 indekspoeng) når det gjelder overføringer pr. innbygger. Aust- Agder scorer 94 indekspoeng, mens Vest- Agder scorer 92 indekspoeng. Vest- Agder ligger i bunnsjiktet når det gjelder overføringer pr. innbygger, på en fjerdeplass bakfra. Indeksen for skatt viser at Nord-Norge og Innlandet ligger dårligst an, mens Oslo, Akershus og Rogaland ligger helt i toppen når det gjelder skatteinnbetaling). Dette har delvis sammenheng med et nærings- og arbeidsliv med høg lønnsevne, men også med det faktum at mange store konserner med virksomheter over hele landet skatter til kommuner i disse fylkene. Aust- Agder (indeks 87) og Vest- Agder (indeks 89) ligger i midtsjiktet, men under landsgjennomsnittet. Det har sammenheng med at både Oslo og Akershus har så sterkt skattegrunnlag at landsgjennomsnittet trekkes sterkt oppover mens resten av landets fylker dermed blir liggende under gjennomsnittet. Når det gjelder overføringene er bildet annerledes. Blant de fylkene der det betales inn minst skatt pr. innbygger (Nord-Norge og Innlandet) som får mest i overføringer pr. innbygger. Også Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder overføringer pr. innbygger. Aust- Agder og Vest- Agder ligger i bunnsjiktet når det gjelder overføringer pr. innbygger, med en indeks på henholdsvis 94 og 92 poeng. Vest- Agder ligger på 4. plass bakfra og det er 11

12 bare Rogaland, Akershus og Østfold som kommer dårligere ut. Aust- Agder ligger på 6. plass bakfra. 3. Overføringer til kommuner og fylkeskommuner Kommuneoverføringene er på totalt 97 mrd. kroner i Disse overføringene har en klar distriktspolitisk profil og bidrar i sterk grad til at de nordnorske fylkene har de størst samlede statlige overføringene regnet pr. innbygger. Kommunene i det distriktspolitiske virkeområde har i gjennomsnitt 78 % høyere overføringer enn sentrale områder. Primærkommunenes rammetilskudd gjennom inntektssystemet er hele 152 % høyere i distriktskommunene enn i sentrale områder 2. Figur 4: Kommune - og fylkesvise overføringer fordelt på fylke (2005) Finnmark Nordland Troms Sogn og Fjordane Nord Trøndelag Oppland Møre og Romsdal Telemark Vest Agder Aust Agder Sør Trøndelag Hele landet Hordaland Hedmark Vestfold Østfold Buskerud Rogaland Akershus Oslo Rammetilskudd, kommuner Øremarkede tilskudd, kommuner Andre statlige overføringer, kommune Rammetilskudd, fylkeskommunen Øremarkede tilskudd, fylkeskommunen Andre statlige overføringer, fylkeskommunen Overføringene til kommunene over ulike deler av statsbudsjettet må ses i sammenheng med hele inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene. Inntektssystemet har en del som utjevner kommunenes og fylkeskommunenes inntektsside i forhold til kommunenes og fylkeskommunenes egne skatteinntekter. Det betyr at kommuner og fylkeskommuner som har et svakt skattegrunnlag får tilsvarende høgere overføringer. Inntektssystemet inneholder også en inntektsutjevningsdel, der kommuner og fylkeskommuner som ut fra objektive kriterier har høgere utgiftsbehov (ut fra for eksempel alderssammensetninger, avstander etc.) får større 2 Kilde: ØF- rapport nr: 07/2007: Statlige utgifters geografi i

13 overføringer gjennom inntektssystemet. Inntektssystemet har i tillegg til dette en komponent som knytter seg til rene distriktspolitiske hensyn. Oslo, Akershus og Rogaland ligger på bunnen når det gjelder samlede overføringer til kommuner og fylkeskommuner pr. innbygger (mellom og pr innbygger), mens Finnmark, Nordland, Troms og Sogn og fjordane ligger i toppen (alle får overført minst pr. innbyggere). Aust- Agder og Vest- Agder får overføringer fra staten til kommuner og fylkeskommuner som så vidt er høgere enn landsgjennomsnittet. 4. Overføringer til jordbruket Overføringene til jordbruket utgjør betydelige summer og variasjonene mellom fylkene er store. I Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag er jordbruk viktige næringer og disse fylkene mottar det tredobbelte av landsgjennomsnittet i overføringer til jordbruket pr. innbygger. Også når det gjelder jordbruksoverføringene ligger Aust- Agder og Vest- Agder i bunnsjiktet med overføringer pr. innbygger med omkring halvparten av landsgjennomsnittet. Det er et uttrykk for at jordbruket har liten betydning i de to Agder-fylkene. Tabell 3: Regionalfordelte jordbruksinntekter fordelt på fylke; gjennomsnitt =100 (2005) Jordbruksoverføringer Fylke per innbygger Sogn og Fjordane 315,36 Nord-Trøndelag 313,02 Oppland 283,4 Hedmark 186,36 Nordland 157,79 Møre og Romsdal 148,17 Sør-Trøndelag 136,64 Rogaland 136,2 Troms 114,22 Finmark 82,87 Buskerud 71,52 Østfold 67,9 Vest-Agder 62,47 Hordaland 57,22 Telemark 55,45 Aust-Agder 48,39 Vestfold 44,55 Akershus 37 Oslo 0,31 13

14 5. Andre næringsoverføringer Næringsoverføringer mv. er her veldig vidt definert ved å omfatte verdien av redusert/kompensert arbeidsgiveravgift i privat sektor, arbeidsmarkedstiltak, forskingsmidler og støtte gjennom Innovasjon Norge. De utgjør mer enn 27 mrd. kroner, og har store regionale ulikheter. Høyest ligger Nord-Norge, Sogn og Fjordane, Nord Trøndelag og Oppland. Også når det gjelder andre næringsoverføringer tegner det seg et bilde som har mange likhetstrekk med overføringene til jordbruket. De fylkene som er klarest definert som næringssvake får mest. Også tabellen nedenfor er en indeks der landsgjennomsnittet er 100. Både Aust- Agder og Vest- Agder kommer dårlig ut av denne statistikken. Overføringene pr. innbygger til Vest- Agder utgjør 40,9 % av landsgjennomsnittet, mens det for Aust- Agders vedkommende utgjør 50,9 % av landsgjennomsnittet pr. innbygger. Det kan være relevant å løfte inn de store omstillingene i industrien på Sørlandet og en arbeidsledighet som inntil de siste årene har vært høgere enn landsgjennomsnittet, i en diskusjon om fordelingen av disse overføringene. Tabell 4: Regionalfordelte andre næringsoverføringer fordelt på fylke; gjennomsnitt =100 (2005) Fylke Næringsoverføringer per innbygger Oslo 37,0 Vest-Agder 40,9 Vestfold 43,1 Hordaland 50,4 Aust-Agder 50,9 Østfold 51,7 Rogaland 54,5 Akershus 72,1 Telemark 84,2 Buskerud 89,0 Sør-Trøndelag 104,8 Møre og Romsdal 124,0 Hedmark 143,3 Nordland 183,5 Troms 190,5 Nord-Trøndelag 195,5 Oppland 256,7 Sogn og Fjordane 300,2 Finnmark 389,4 Det er særlig den reduserte arbeidsgiveravgiften som bidrar til de fylkesvise forskjellene, men også mange andre ordninger har en klar overvekt i distriktene. Motsatt er det med forskningsmidlene, hvor over 90 % går til mottakere i sentrale kommuner. 14

15 Hvis vi studerer de faktiske overføringsbeløpene fordelt pr. innbygger pr. fylke ser vi det samme bildet. Aust- Agder og Vest- Agder ligger helt i bunnsjiktet på denne figuren. Figur 5: Andre overføringer fordelt på fylke pr. innbygger (2005) Finnmark Sogn og Fjordane Oppland Nord Trøndelag Troms Nordland Hedmark Møre og Romsdal Sør Trøndelag Hele landet Buskerud Telemark Akershus Rogaland Østfold Aust Agder Hordaland Vestfold Vest Agder Oslo Bedriftsutviklingstilskudd Etablererstipend Fylkesvise BU midler Investeringstilskudd Industrielle FoU kontrakterr Offentlige FoU kontrakter Tilskudd til til strukturtiltakk i fiskeflåten Verdiskapningsprogram, mat Verdiskapningsprogram, skog Najonale tiltak for regional utvikling Andre tilskuddd gjennom Invanor 6. Statslønn De statlige lønnsutbetalingene utgjør samlet 124 mrd. kroner. De er her regnet etter de ansattess skattekommune. Det er ikke overraskende høyest utbetalinger i Oslo, også regnet pr. innbygger, men også i Troms og Sør-Trøndelag har høye statslønninger. Regnet pr. innbygger er imidlertid de statlige lønningene 30 % lavere innenfor det distriktspolitiske virkeområde enn utenfor. Tyngden av de statlige lønnsutbetalingene i Oslo skyldes flere forhold. Den voksendee statlige sentraladministrasjonen med departementer og direktorater er sterkt sentralisert i Oslo og i tillegg har Oslo stor utdanningsinstitusjoner som Universitet i Oslo, BI og Høgskolen i Oslo. En tredje faktor som er med på å skape Oslo-dominansen når det gjelder statlige stillinger er de store sykehusene i Oslo. Helse Sør Øst (som også omfatter Agder-fylkene) har en stor del av sin virksomhet konsentrert i Oslo ( Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Ullevål Sykehus, Aker Sykehus. o.a. ). Troms ligger på annen plass på statistikken og dette har sammenheng med den store virksomheten Forsvaret har i Troms. 15

16 Aust- Agder og Vest- Agder kommer dårlig ut av denne statistikken og har en utbetaling av statslønn pr. innbygger i de to fylkene som ligger helt på bunnen og utgjør mindre enn halvparten av nivået i Oslo og Troms. Figur 6: Statslønn fordelt på fylke. Kroner/innbygger (2005) Oslo Troms Sør Trøndelag Akershus Finnmark Hordaland Hele landet Rogaland Nordland Buskerud Hedmark Vestfold Nord Trøndelag Oppland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Telemark Østfold Aust Agder Vest Agder Dette kommer også til uttrykk i indeksen over statslønn pr. innbygger, der Vest- Agder ligger på bunnen (65 % av landsgjennomsnittet) og Aust- Agder ligger på nest siste plass (67 % av landsgjennomsnittet). Årsaken til at Agder-fylkene kommer dårlig ut, er at de store statlige virksomhetene er dårlig representert i disse fylkene. Store deler av Forsvarets virksomhet på Sørlandet er lagt ned (Luftforsvarets befalskole på Kjevik er det eneste som er igjen), sykehusene på Sørlandet får mindre midler og har derfor færre ansatte enn andelen av befolkningen skulle tilsi, og Universitetet i Agder er betydelig mindre enn sammenliknbare institusjoner i andre deler av landet. Flyttingen av Post og Teletilsynet til Lillesand kompenserer bare i liten grad for dette. 16

17 Tabell 5: Statslønn fordelt på fylke; gjennomsnitt =100 (2005) Fylke Statslønn per innbygger Oslo 151,5 Troms 139,5 Sør Trøndelag 124,7 Akershus 118,3 Finnmark 111,9 Hordaland 104,6 Rogaland 96,6 Nordland 93,2 Buskerud 92,5 Hedmark 85,2 Vestfold 79 Nord Trøndelag 75,9 Oppland 75,1 Møre og Romsdal 74,5 Sogn og Fjordane 74,5 Telemark 73,8 Østfold 69 Aust Agder 67,3 Vest Agder 65,7 Oversikten over statlig ansatte som omfattes av det Statens Sentrale Tjenestemannsregister utgjør til sammen personer pr. 1/ Disse tallene omfatter ikke de regionale helseforetakene, statsaksjeselskaper eller statlige virksomheter som er omgjort til stiftelser. Dette utgjør 5,46 % av de sysselsatte i Norge. Andelen statsansatte i fylkene varierer meget sterkt. Det er Oslo som har det største antall statsansatte, med personer til sammen. Det utgjør til sammen 9,04 % av de sysselsatte i Oslo. De ansatte ved sykehusene kommer i tillegg til disse. Ellers varierer andelen statsansatte i prosent av sysselsettingen mellom 1,29 % i Akershus og 3,23 % i Finnmark. Også på dette området kommer Troms og Sør Trøndelag ut som de som har størst andel statlig sysselsetting. Noen kommuner med relativt få innbyggere og store statlige virksomheter har en enda større andel statsansatte. Det dreier seg om kommuner som Ås i Akershus (med Universitetet for Miljø og Biovitenskap) Leikanger i Sogn og Fjordane (som sete for fylkesadministrasjonen), Brønnøy i Nordland (som har Brønnøysundregistrene). Agder-fylkene ligger midt i sjiktet når det gjelder statlig sysselsetting som andel av den totale sysselsettingen. Mye av den statlige sysselsettingen i Agderfylkene er konsentrert om fylkeshovedstedene Arendal og Kristiansand. Ellers fører aktivitetene knyttet til Universitet i Agder i Grimstad til at Grimstad scorer høgt. 17

18 Tabell 6: Sysselsatte tjenestemenn fordelt på fylke (2007) Tabell 7: Sysselsatte tjenestemenn fordelt på kommune (2007) 18

19 7. Statens investeringer Statens investeringer har i perioden ligget på mellom 30 og 50 milliarder kroner årlig. I denne geografiske kartleggingen er fra 3,5 til 10 milliarder stedfestet, det vil si mellom 12 og 27 prosent av statens samlede investeringer. Kartleggingen omfatter veginvesteringer, investeringer i jernbane, investeringer i statlige bygg, spesielle prosjekter og luftfart. Denne oversikten bygger på en analyse av statens investeringer i perioden , hvor det ble benyttet en regionsklassifisering. Kommunene ble da klassifisert i henholdsvis storbyregioner, mellomstore byregioner, små byregioner, små senterregioner og regioner med spredt bosetning. Rapporten viser at de statlige investeringene, uansett hvilket år man ser på i perioden , er det storbyregionen som til sammen mottar den største enkeltstående delen av investeringene fra staten. I 2005 var denne andelen 40 prosent. Under en investeringstopp omkring 1997 var andelen oppe i 65 prosent. Investeringstoppen var spesielt knyttet til Oslo-regionen. Prosjektene som utgjorde denne toppen var spesielt Oslo lufthavn Gardermoen, Gardermobanen og vegprosjekter i forbindelse med flyplassen, nytt Rikshospital samt rehabilitering og oppussing av Slottet. I de seinere årene har for eksempel byggingen av Operaen i Oslo krevd en stor del av de statlige investeringene. Kartlegging av statlige investeringer vanskeliggjøres av nye finansieringsformer av offentlige virksomheter. OPS-prosjektene for vegbygging finansieres for eksempel av private, mens staten betaler for vegen over en lang periode. For Sørlandets vedkommende vet vi også at kontorbygget for Post- og Teletilsynet i Lillesand er privatfinansiert, mens utgiftene til lokaler betales i form av husleie. Det samme er tilfellet for byggingen av ny campus for Universitetet i Agder i Grimstad. Under er lagt inn en figur som viser fordeling av statens investeringer pr. innbygger i Figur 7: Statlige investeringer fordelt på fylke (2005) 3 Rolv Lea:Regional fordeling av statens investeringer Civitas

20 Ved siden av Oslo og Akershus er det de typiske distriktsfylkene med svakt næringsliv og mye spredt bosetting som kommer sterkest ut av statistikken. Den høge uttellingen for Oslos og Akershus vedkommende har sammenheng med investeringer som følge av hovedstadsfunksjonen. Agderfylkene kommer svakt ut av denne statistikken. På noen områder (flyplasser og forsvar) ble det ikke gjort noen investeringer i Aust- Agder og Vest- Agder i det hele tatt i

21 Litteraturliste Ørbeck, Morten, Alnes, Per Kristian og Hagen, Svein Erik: (2007) Statlige utgifters geografi : ØF-rapport nr. 07/2007: Østlandsforskning Lea, Rolf: (2006) Regional fordeling av statens investeringer : Civitas Røed, Helge og Cruickshank, Jørn: (2001) Staten og Agder : Prosjektrapport nr. 26/2001: Agderforskning 21

22 Vedlegg 22

23 23

24 24

25 25

26 26

27 27

28 Fou informasjon Tittel Staten og Agder - En rapport om statlige overføringer, sysselsetning og investeringer Prosjektleder Prosjektmedarbeider Oppdragsgiver Rapport type Helge Røed Steinar Sørheim Vest-Agder Fylkeskommune Prosjektrapport Rapport nr 28/2008 ISSN-nummer Tilgjengelighet til rapporten Åpen Sammendrag Statens virksomhet har stor betydning for den regionale utviklingen i Norge. Denne rapporten viser at overføring av midler hovedsakelig preges av en distriktspolitisk profil. Agderfylkene har en generelt lavere statlig investeringsrate per innbygger sammenlignet med landsgjennomsnittet. Agderfylkene får også mindre i statlige innvesteringer innenfor vei, jernbane, luftfart og statlige bygg enn landsgjennomsnittet generelt. 28

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen

Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Økonomiske rammer for det nye fylkesvegnettet Ved økonomidirektør Johnny Stiansen Netto driftsresultat Hordaland fylkeskommune 1999-2008 Netto resultatgrad fylkeskommunar Det nye fylkesvegnettet frå 1.1.2010

Detaljer

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009

Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Rapport 25. november 2009 Statens legemiddelverk Apotekdekning i Norge fra 1980 til 2009 Innhold Oppsummering... 3 Innledning... 3 Apotekdekning for hele landet...

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK 1.-2. november Demografisk utvikling v/ Sissel Monsvold, OBOS Hva skal jeg snakke om? Befolkningsvekst og - prognoser Norge Regioner

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN

BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN 1 BOSETTING OG FLYTTING BLANT PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN Av Lasse Sigbjørn Stambøl Basert på: SSB-rapport 46/2013 Bosettings- og flyttemønster blant innvandrere og deres norskfødte barn Presentasjon

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Knut Vareide. Telemarksforsking

Knut Vareide. Telemarksforsking Knut Vareide Er det attraktivt å bo i Østfold? Er det attraktivt å flytte til Østfold? Netto innenlands flytting 5 4 3 2 Det er en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst. 1 0-1 -2

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker

OVERSIKT. Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker OVERSIKT Ordrestatistikk, bygge- og anleggsvirksomhet, 2. kv. 1993: Boligbyggingen øker Ordretilgangen på boligbygg økte med 27 prosent fra 2. kvartal i fjor til samme tidsrom i år. Økningen omfattet både

Detaljer

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3.

Fakta og analyse. - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet. 3. Fakta og analyse - Konkurransesituasjonen i anleggsbransjen - Antall utlyste anbud - Kontraktsverdier - Utviklingstrekk i markedet 3. kvartal 2013 FAKTA OG ANALYSE 3. kvartal 2013 Statens vegvesen hadde

Detaljer

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap

Hvor trygg er du? Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Oktober 100 100 Tidsserie: Januar - Oktober 75 50 66 68 70 59 75 50 Sykehustilbudet Kriminalitet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Resultater NNUQ2 2009. Altinn

Resultater NNUQ2 2009. Altinn Resultater NNUQ2 2009 Altinn Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for datainnsamling 5. til 30. juni

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09

Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom. FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Rapport fra NorgesBarometeret til Postkom FolkevalgtBarometeret nr 1/09 Om NorgesBarometeret NorgesBarometeret er et meningsmålingsbyrå spesialisert på kommune-norge. NorgesBarometeret har siden 2005 gjennomført

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015.

14/52-15 9.1.2015. Departementet stiller totalt 95,6 mill. kroner til disposisjon for Siva i 2015. SIVA - Selskapet for industrivekst SF Postboks 1253 Sluppen 7462 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 14/52-15 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 Oppdragsbrev til Siva SF 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv?

Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Kva må til for at kommunen din skal bli attraktiv? Bosetting Landstinget for LNK, Sand 28 april 2011 Knut Vareide Utvikling Bedrift Besøk Attraktivitetspyramiden Steder kan være attraktive på tre måter

Detaljer

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land?

Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? Hva driver entreprenørskap i Norge og andre land? dr Tatiana Iakovleva, dr Ragnar Tveterås 7 mars,2012 http://www.uis.no/research/stavanger_centre_for_innovation_research/ Felles forskningssenter Universitet

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Vestfolds andel av statlige overføringer

Vestfolds andel av statlige overføringer NIVI-notat 2009:4 Vestfolds andel av statlige overføringer Forprosjekt Utarbeidet på oppdrag av Vestfold fylkeskommune Innhold: 1 INNLEDNING...1 2 MANDAT FOR ET HOVEDPROSJEKT...1 2.1 Avgrensing av prosjektet...2

Detaljer

Nytt inntektssystem for kommunene

Nytt inntektssystem for kommunene Kommunal- og moderniseringsdepartementet Nytt inntektssystem for kommunene Seniorrådgiver Karen N. Byrhagen KMD 11.05.16 Inntektssystemet skal bidra til: Sterke, levende lokalsamfunn i hele landet Likeverdig

Detaljer

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012

Resultater NNUQ4 2012. Patentstyret 18. januar 2012 Resultater NNUQ4 2012 Patentstyret 18. januar 2012 Innledning NNU 2012 Q4 for Patentstyret 19.11.2013 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2001 bedrifter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015.

Tabell 1. Midler som blir stilt til disposisjon for virksomheten til Innovasjon Norge i 2015. Innovasjon Norge Hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/51-23 9.1.2015 Statsbudsjettet 2015 - Oppdragsbrev til Innovasjon Norge 1. Økonomisk ramme stilt til disposisjon

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015

Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 Inntektssystemet for fylkeskommunene 2015 KMD ved underdirektør Grete Lilleschulstad og seniorrådgiver Sigurd S. Pedersen Disposisjon Reformbehov Nye kostnadsnøkler: VGO, kollektivtransport, fylkesveier,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005

Tabell 1, Samlet antall ortopediske opphold (HDG 8) fordelt etter bostedsregion og prosentvis endring fra 2003 til 2005 Ortopeditilbudet i Lærdal På nasjonalt nivå viser tabell 1 at den sterkeste veksten i forbruket av ortopeditjenester (HDG 8) fra 2003 til 2005 på RHF-nivå er for pasienter bosatt i Helse Vest. Økningen

Detaljer

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter

Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014

EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 EiendomsMegler 1s Boligmeter for desember 2014 Det månedlige Boligmeteret for desember 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 16.12.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig

Detaljer

DNBs Bedriftsbarometer for Akershus Vest = Asker og Bærum. Forventninger til 2013

DNBs Bedriftsbarometer for Akershus Vest = Asker og Bærum. Forventninger til 2013 DNBs Bedriftsbarometer for Akershus Vest = Asker og Bærum Forventninger til 203 Innledning Meget stor optimisme blant bedriftene i Asker og Bærum for 203 Bedriftene i Asker og Bærum på topp i forventningsbarometer

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai

BNL-rapport / nr.4 2012. tyveri fra byggeplassen. mai BNL-rapport / nr.4 12 tyveri fra byggeplassen 12 mai 1. Oppsummering Med jevne mellomrom har det blitt rapportert om at tyveri fra byggeplasser er et økende problem. Det har imidlertid manglet gode tall

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie

Informasjonsmøte. Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Informasjonsmøte Fylkesarkivet 26.05.2008 Svein Amblie Det statlige arkivverket Riksarkivet har ansvaret for arkivene etter den statlige sentraladministrasjonen, altså departementer og direktorater mv.,

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet

MEF-analyse. 2. kvartal 2014. MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet 2. kvartal 2014 MEF-analyse MEFs kvartalsanalyse av anleggsmarkedet Konkurransesituasjonen Antall kontrakter Kontraktsverdier Utviklingstrekk i markedet Omsetning MEF-analyse 2. kvartal 2014 Statens vegvesen

Detaljer

Resultater NNUQ2 2010 IMDi

Resultater NNUQ2 2010 IMDi Resultater NNUQ2 2010 IMDi Innledning Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer (CATI) Tidspunkt for

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland..

utgangspunktet: surt liv på det blide Sørland.. Folkehelsesamlingen Revsnes hotell 16 september 2011 Agder 2011 En region i vekst Økende industri, men konkurranseutsatt 13000 nye arbeidsplasser Økende deltakelse i arbeidslivet Total avhengighet av arbeidsmarkedet

Detaljer

utviklingstrekk. Telemarksforsking

utviklingstrekk. Telemarksforsking Næringsanalyse Telemark utviklingstrekk. Knut Vareide Telemarksforsking 1,6 180 000 0,03 4,4 1,4 Årlig vekstrate Befolkning 170 000 0,02 4,2 1,2 160 000 0,01 1,0 4,0 0,8 150 000 0,00-0,01 3,8 0,6 140 000

Detaljer

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling

Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel. Virke Analyse og Bransjeutvikling Markedsinformasjon 1. tertial 2015 Virke Byggevarehandel Virke Analyse og Bransjeutvikling Virkes månedsstatistikk for byggevarehandelen viser en omsetningsvekst på 4,5 prosent for 1. tertial 2015 Omsetningstallene

Detaljer

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010

Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 2010 1 Dreneringstilstanden i Norge - resultater fra Landbrukstelling 21 Fagmøte i hydroteknikk, 16. november 211 Geir Inge Gundersen Seniorrådgiver Statistisk sentralbyrå 1 Hvorfor en ny Landbrukstelling?

Detaljer

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011

Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 Bioenergi sysselsettingseffekter og næringsutvikling Morten Ørbeck, Østlandsforskning Bodø 30.11.2011 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge og Sverige 2. Bioenergimål, prisutvikling og rammebetingelser

Detaljer

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014

OSEAN Framdriftsrapport. Per 31. oktober 2014 OSEAN Framdriftsrapport Per 31. oktober 214 Antall legekontor med OSEAN Planlagt totalt Resultat Måloppnåelse 1644 1) 141 2) 77% 3) 1) Tall per 31.1 er basert på kundelister fra leverandørene. Dette gir

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft

Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Innovasjonsfremmende samferdsel Helhet og bærekraft Forskningsdagene Næringslivsseminar om: Bærekraft og innovasjon Høgskolen i Telemark 23. september 2009 Førsteamanuensis Dr. oecon Knut Boge Høgskolen

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg

Avsluttede saker i 3-årsperioden 2012-2014. Fylkesmannen i Østfold. Sakstype: Rettighetsklager - helse og omsorg Avsluttede saker i 3-årsperioden - Fylkesmannen i Østfold - helsetjenester i hjemmet 1 14 4 3 - plass i sykehjem 5 5 8 5 - plass i annen institusjon 4 6 3 0 - praktisk bistand og opplæring 10 18 15 10

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1

NHO. Eiendomsskatt. Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller. Delrapport 1 NHO Eiendomsskatt Utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Delrapport 1 April 2014 Eiendomsskatt utvikling i proveny, utskrivingsalternativer og regionale forskjeller Innholdsfortegnelse

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Om tabellene. April 2014

Om tabellene. April 2014 Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere", "Om statistikken - Ledige stillinger" og "Om statistikken - Sesongjustering" finner du på nav.no ved å følge lenkene under relatert informasjon på siden

Detaljer