Den stygge andungen. Etter eventyret av H C Andersen. Presenteres av Dybwikdans. Klassetrinn: klasse

Transkript

1 Den stygge andungen Etter eventyret av H C Andersen Presenteres av Dybwikdans Klassetrinn: klasse

2 Programpresentasjon Dybwikdans presenterer Den stygge andungen. Eventyret av H. C Andersen er en fantastisk historie som de fleste kjenner. Dette er den klassiske historien om svaneungen som vokser opp i en andegård. Han blir misforstått og hånet fordi han er annerledes enn de andre og til slutt rømmer han. Han gjennomgår mye vondt før han til slutt blir forvandlet til en vakker svane som alle beundrer. En historie om motgang, om det å være annerledes, men også om seier og glede. I Dybwikdans sin versjon møter barna en danser og en forteller/musiker, og forestillingen vil invitere til et nært samspill mellom utøvere og publikum. Dybwikdans sin versjon av Den stygge andungen har fått fantastisk mottakelse og den har spilt blant annet på Dansen Hus i Oslo, Festspillene i Harstad, og Haugesund Teater, samt på mange skoler i Rogaland og Vest Agder. Medvirkende Koreografi: Siri Dybwik Musikk: Nils Christian Fossdal Forteller: Nils Christian Fossdal Danser: Gerd Elin Birkeland Kostyme/scenografi: Bodil Bay Schultz Søm: Britt Stigen Martinsen Lysdesign: Bjørnar Mæland Lysdesign for turné: Karl Oskar Sørdal Lyd-/Lystekniker på turné: Thomas Lønning Dramaturg: Hilde Blesvik Studiomusiker (bratsj): Bergmund Waal Skaslien Forestillingen er støttet av RAS, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Rogaland fylkeskommune, Rogaland Teater, Norsk kulturråd, UiS For mer informasjon om dybwikdans: For mer informasjon om Den Stygge Andungen: Side 1

3 Presentasjon av utøverne Gerd Elin Birkeland, danser Gerd Elin Birkeland ble utdannet danser fra UiS i Hun har allerede rukket å medvirke i flere forestillinger i regi av dybwikdans, men dette er hennes første produksjon for DKS. Maria Hannevold, danser Maria Hannevold vikarierer for Gerd Elin mandag 17.september til og med fredag 21.september. Hun ble utdannet danser fra UiS i Hun har medvirket som trainee i dybwikdans ved tidligere anledninger. Dette er Maria sin første produksjon for DKS og dybwikdans. Nils Christian Fossdal, komponist og utøver i produksjonen. Nils Christian Fossdal er utdannet fra Rogaland Musikkonservatorium og Statens Operahøgskole. Han har vært med i dybwikdans siden oppstart i 1999 og han har komponert musikk til samtlige produksjoner for kompaniet. Han medvirker også som scenekunstner i Lykkeland og Den stygge andungen. Nils Christian Fossdal har en allsidig frilanskarriere bak seg. Etter ferdig utdanning ved Operahøgskolen var han aktiv i Gli Scapoli og han har både nasjonal og internasjonal erfaring fra scene og teater. Han har arbeidet i utallige produksjoner ved Rogaland Teater, han har også arbeidet ved Agder Teater ved flere anledninger. Han var engasjert som en av de 3 fedrene, Tom Landmark, i Mamma Mia på Folketeateret i I 2010 er han engasjert i teatergruppen Mobile Homes ved Zoe Kristiansen. I Rogaland har han vært aktiv i egne musikkproduksjoner for de aller minste, blant annet gjennom serien Galen i Halen som i mange år har produsert konserter og forestilling for barn. Side 2

4 Praktisk info - Antall elever: ca 100, ved flere elever må Dybwikdans kontaktes på forhånd. - Varighet: 32 minutter - Blending: Ja - Bærehjelp: 4 elever - Opprigg: ca 90 minutter - Nedrigg: minutter - Garderobe: ja, for to aktører. Speil må finnes. - Mat/drikke: ja, for tre aktører. Utøverne setter stor pris på å få kaffe og lunsj! Strøm: 3 kurser à 16 ampere. En ansvarlig vaktmester eventuell annen person må være tilstede ved gruppens ankomst for å redegjøre for strøm/sikringsskap. Rombeskrivelse: Forestillingen spilles på medbrakt dansematte med minstemål 8x8 meter. Elevene sitter på sidene på matten og det skal ikke settes opp stoler, gjerne puter eller matter. Rommet skal være så mørkt som mulig og dette må være gjort på forhånd. Rommet bør være ryddet for elementer som kan forstyrre elevenes opplevelse. Publikumsoppsett: Forestillingen spilles på medbrakt dansematte hvor ønskelig størrelse for matten er 8x8 meter. Barna sitter på 3 sider av matten. Bruk gjerne puter og matter, men ikke stoler. Det er ønskelig at rommet er ryddet for elementer som kan distrahere elevene under forestilling. Spørsmål om turnéplan Elin Hetland elin.hetland@rogfk.no tlf Spørsmål om programmet Sølvi Katrine Andersen solvi.katrine.andersen@rogfk.no tlf , Side 3

5 Hvordan kan Den stygge andungen knyttes opp til Kunnskapsløftet? Når dybwikdans presenterer Den stygge andungen i scenehus, er vi bevisste at forestillingen er en selvstendig kunstopplevelse. En bearbeidelse av opplevelsen vil da naturlig skje i etterkant når foreldre og barn snakker om hva de har opplevd. Forestillingen som baserer seg på et rikt tekstlig materiale, dans og musikk som de bærende virkemidlene og ikke minst en viktig og aktuell tematikk, kan på en naturlig måte knyttes opp mot mål i Kunnskapsløftet. Nå når vi turnerer i skolen, vil vi gjerne komme med noen forslag til hvordan denne forestillingen kan knyttes tett opp mot en læringssituasjon. Det er en rekke med måter å gjøre dette på og det er opp til den enkelte skole hvordan en knytter opplevelsen opp mot læringsmål. I denne omgang vil vi foreslå å knytte Den stygge andungen opp mot fagene, norsk, religion-livssyn-etikk, kunst og Håndtverk, musikk. Vi vil her komme med noen forslag: Norsk Kompetansemål etter 2. trinn uttrykk meninger å fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger. Vi foreslår: Snakk om forestillingen, fortell om opplevelsen, samtale om hva dere så. Improviser gjerne over utvalgte tekstscener, hendelser. Kompetansemål etter 4. trinn å samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtale Vi foreslår: samtal og diskuter hva dere så, hva er tematikken? Gi muntlig uttrykk for egen opplevelser. Skriftlig å beherske et tilstrekkelig ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Vi foreslår: Gi skriftlig uttrykk for hva eleven opplevde på forestilling. Beskriv erfaringer og opplevelser. Side 4

6 Religion, livssyn og etikk Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. Vi foreslår: Dette er temaet i den stygge andungen og denne målformuleringen kan diskuteres og bearbeides med utgangspunkt i elevgruppen sin modenhet. Det å snakke om hva som skjedde med den stygge andungen og så trekke paralleller til den hverdagen som eleven identifiserer seg med kan være en tilnærmingsmåte. Kunst og håndverk Kompetansemål etter 2. trinn å uttrykke egne opplevelser gjennom tegning blande og bruke primærfarger i eget skapende arbeid Kompetansemål etter 4. trinn å visualisere og formidle egne inntrykk i ulike teknikker og materialer Vi foreslår: La eleven uttrykke sin opplevelse gjennom bearbeiding via tegning, eller andre teknikker i form og farge. Her kan en variere fra en enkel individuell tegning til en felles collage som klassen lager: Musikk Vi foreslår: Det er muligheter til å knytte forestillingen opp mot målformuleringer under musisere, komponere og lytte. Gjennom samtale om denne musikken, analysering av de elementer som inngår i musikken, improvisering og dans, delta i en fremføring som er inspirert av vår forestilling er noen forslag kan en knytte den stygge andungen sine sentrale virkemidler til målene i musikkfaget. Side 5

7 Den kulturelle skolesekken er ei nasjonal satsing der kultur- og opplæringssektoren samarbeider om å nå dei måla som er nedfelt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) Kulturell skulesekk for framtida. Måla for DKS er: å medverka til at elevar i skulen får eit profesjonelt kunst- og kulturtilbod å leggja til rette for at elevar i skulen lettare skal få tilgang til, gjera seg kjende med og utvikla forståing for kunst- og kulturuttrykk av alle slag å medverka til ei heilskapleg innlemming av kunstnarlege og kulturelle uttrykk i realiseringa av skulen sine læringsmål. Rogaland fylkeskommune har ansvaret for ordninga i Rogaland og skal sikra at ho kjem alle elevar til gode og at produksjonane har høg kvalitet. Opplæringssektoren har ansvaret for å leggja føre- og etterarbeid pedagogisk til rette for elevane, medan kultursektoren har ansvaret for kulturinnhaldet i DKS og for å informera om dette i god tid. Den kulturelle skulesekken er finansiert av spelemidlar, og for skuleåret 2011/2012 har Rogaland fått i alt 12,7 millionar kroner til tiltak i grunn- og vidaregåande skular. Kvart barn i grunnskulen får minimum ein DKS-produksjon og to rikskonsertar per år. Dei vidaregåande skulane kan sjølv velja frå eit utval av produksjonar. Meir informasjon og turnéplanar finst på Side 6