Programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R1 Geometri Algebra Funksjoner

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R1 Geometri Algebra Funksjoner"

Transkript

1 Programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R1 Dette faget bygger på Vg1 1T. Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i planet. Sentralt i hovedområdet er to tilnærmingsmåter til geometri, som utfyller hverandre. Den ene dreier seg om bruk av geometriske steder, kongruens og formlikhet til å løse problemer med rene geometriske argumenter. Konstruksjoner med passer og linjal bygger på disse begrepene. Den andre dreier seg om bruk av vektorer og koordinater til å overføre geometriske problemer til algebra. Videre handler hovedområdet om utvikling av formelle logiske argumenter og bevis i en geometrisk sammenheng. Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Regning, manipulasjon og argumentasjon med symboluttrykk er derfor helt sentralt i hovedområdet. Argumentasjon dreier seg om bruk av ulike bevistyper og logiske relasjoner. I tillegg omfatter hovedområdet sentrale begreper som polynomer, polynomdivisjon og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk og eksponentialuttrykk. Funksjoner Hovedområdet handler om analyse av hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Det dreier seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra, geometri eller praktiske områder, som analyseres med funksjoner og grafer. Videre handler hovedområdet om sammenhengen mellom en funksjon og dens deriverte. Det omfatter polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner og sammensetninger av dem. Sentrale begreper i hovedområdet er grense, kontinuitet og derivasjon. Kombinatorikk og sannsynlighet Hovedområdet handler om systematiske opptellingsmetoder som danner grunnlag for sannsynlighetsregning. Videre dreier det seg om de grunnleggende begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet og om ordnede og ikke-ordnede utvalg. Matematikk S1 Algebra Hovedområdet handler om det grunnleggende symbolspråket i matematikk. Det dreier seg om regning med bokstaver og symboler, og omforming av og regning med formler. Sentrale begreper i hovedområdet er lineære, kvadratiske og rasjonale uttrykk, logaritmeuttrykk, eksponentialuttrykk og eksponentiell vekst. Funksjoner Hovedområdet handler om å analysere hvordan en størrelse varierer avhengig av en annen. Videre dreier det seg om sammenhenger mellom størrelser fra algebra og praktiske områder som analyseres ved hjelp av funksjoner og deres grafer. Hovedområdet omfatter empiriske funksjoner, polynomfunksjoner, potensfunksjoner, rasjonale funksjoner, logaritmefunksjoner og eksponentialfunksjoner. I tillegg handler det om regresjon, gjennomsnittlig og momentan veksthastighet og om den deriverte og grafen til en funksjon. 1

2 Sannsynlighet Hovedområdet handler om sannsynlighetsregning som grunnlag for statistiske metoder som brukes for å skaffe informasjon om en populasjon på grunnlag av et tilfeldig utvalg. I tillegg omfatter hovedområdet uavhengighet og betinget sannsynlighet, ordnede og ikke-ordnede utvalg og binomiske og hypergeometriske sannsynlighetsmodeller. Lineær optimering Hovedområdet handler om lineær optimering som et nyttig verktøy innenfor økonomi. Videre dreier det seg om bruk av lineær optimering for å finne best mulige løsninger på praktiske problemer som naturlig modelleres med lineære likninger og ulikheter. Fysikk 1 Klassisk fysikk Hovedområdet handler om de eldste og mest brukte fysikklovene, og hvordan de kommer til uttrykk innen mekanikk, elektrisitetslære og termofysikk. Et sentralt prinsipp er bevaring av energi i ulike prosesser. Videre dreier det seg om grunnleggende begreper som er nødvendige for å arbeide med bølgefenomener. Moderne fysikk Hovedområdet handler om byggesteinene i naturen og hvordan de settes sammen, fra mikrokosmos til makrokosmos. I tillegg dreier det seg om informasjon som kan leses ut av stråling i ulike sammenhenger, og hvordan den kan brukes til å lage modeller som kan beskrive verden. Å beskrive naturen med matematikk Hovedområdet handler om hvordan matematikk blir brukt i fysikk, spesielt i hovedområdene klassisk fysikk og den unge forskeren. I dette hovedområdet blir matematikk brukt til å systematisere observasjoner gjennom fysiske lover. Videre dreier det seg om bruk av matematikk til å beskrive fenomener og forutsi hvordan et system vil oppføre seg i framtiden. Den unge forskeren Hovedområdet handler om at fysikk er et eksperimentelt fag, der trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere forsøk er viktig. Videre dreier det seg om kunnskap om og trening i å bruke måleinstrumenter, dokumentere forsøksoppsett, innhente data og presentere måleresultater. Hovedområdet dreier seg også om hvordan vitenskapelig kunnskap etableres, og om noen mulige konflikter og dilemmaer som kan oppstå i denne prosessen. Fysikk og teknologi Hovedområdet handler om fysiske prinsipper som ligger til grunn for noen komponenter i moderne teknologi. Videre dreier det seg om viktige forutsetninger og begrensninger i teknologien. Kjemi 1 Språk og modeller i kjemi Hovedområdet handler om kjemiens nomenklatur, og kjemiske fenomener blir forklart med modeller på mikronivå. I tillegg dreier det seg om hvordan kjemiske reaksjoner blir beskrevet med reaksjonslikninger, og hvordan de blir brukt til vurdering og beregning av ressursbruk og utbytte. Videre gir hovedområdet et innblikk i hvordan modellene har endret seg gjennom historien. Metoder og forsøk Hovedområdet handler om at kunnskaper i kjemi bygges opp gjennom prosesser med hypoteser, forsøk, observasjoner, vurderinger og begrunnede konklusjoner. Videre dreier det seg om at kjemi er et praktisk fag der det blir brukt laboratorieutstyr og utført analyser, og om hvordan teorier og modeller blir testet og illustrert gjennom forsøk. Vannkjemi Hovedområdet handler om struktur og egenskaper for vann og løsninger av stoffer i vann. Videre dreier det seg om vurdering av løselighet av stoffer i vann, både i dagliglivet og i miljømessig og industriell sammenheng. Syrer og baser Hovedområdet handler om syrer, baser og ph. Videre dreier det seg om hvordan kjemiske prosesser som skjer i vann, blir påvirket av ph. I tillegg omfatter hovedområdet forsøk og beregninger, og disse knyttes til dagligliv og helse og til industrielle prosesser og forskning. Organisk kjemi 1 2

3 Hovedområdet handler om naturlige og syntetiske organiske stoffer. Det sentrale i hovedområdet er hvordan organiske stoffer er bygd opp, og hvordan stoffene reagerer. I tillegg dreier det seg om navnsetting, som brukes til å systematisere det store antallet organiske forbindelser. Biologi 1 Den unge biologen Hovudområdet handlar om å bruke biologifaglege arbeidsmåtar i økologisk feltarbeid og i undersøkingar og forsøk i laboratoriet. Vidare dreiar hovudområdet seg om arbeid med ulike miljøutfordringar, og om vurdering av informasjon i media. Etiske sider ved problemstillingane inngår òg. Cellebiologi Hovudområdet handlar om den indre bygnaden i eukaryote celler, korleis dei ulike delane fungerer, og transport av stoff ut og inn av celler. Området omfattar i tillegg oppbygginga og formeiringa til bakteriar og virus. Fysiologien til mennesket Hovudområdet handlar om ulike typar vev, organ og organsystem og korleis dei fungerer. Samspelet mellom ulike prosessar i kroppen og reguleringa av prosessane blir òg behandla. Hovudområdet tek i tillegg opp immunforsvaret i kroppen og problemstillingar som gjeld organdonasjon. Funksjon og tilpassing Hovudområdet handlar om at utviklinga av livet på jorda har ført til eit mangfald av organismar som viser mange former for tilpassing til ulike levevilkår. Utvalde trekk frå både bygnad, funksjonar, formeiring og åtferd hos organismar blir sette i samanheng med denne utviklinga. Biologisk mangfald Hovudområdet handlar om det biologiske mangfaldet lokalt og globalt og om at trugsmål mot mangfaldet er ei av dei store utfordringane menneska står overfor. Klassifisering av artar og verdien av variasjon innanfor og mellom populasjonar er ein del av hovudområdet, i tillegg til samanhengen mellom mangfald, habitat og nisjar. Geofag 1 Geoforskning Hovedområdet handler om utforsking av geofaglige forhold i et valgt område utenfor Skandinavia. Sammenhenger mellom miljø, naturforhold og ressurser er en del av hovedområdet. Jorda i forandring Hovedområdet handler om hvordan bergarter og landformer dannes. Det dreier seg om naturlige prosesser som fører til endringer av bergarter, landformer og atmosfære. Hovedområdet handler også om at disse endringene finner sted på en tidsskala som strekker seg fra milliarder av år for jordas dannelse til timer og minutter for lokale værfenomener. Naturkatastrofer Hovedområdet handler om hvordan naturkatastrofer rammer natur, samfunn og mennesker. Videre dreier det seg om konsekvenser av naturkatastrofer, og hvordan media presenterer dem. I tillegg handler hovedområdet om organiserte tiltak ved naturkatastrofer, som varsling, beredskap og fysiske tiltak, og om betydningen av internasjonalt samarbeid. Geofaglig verktøykasse Hovedområdet handler om praktisk arbeid med forskjellige geofaglig verktøy. Det dreier seg om kart og kartlegging, digitale kart og GPS (Global Position System). Videre omfatter hovedområdet GIS (geografiske informasjonssystemer) og annen 5 bakgrunnsinformasjon, som statistikk, satellittbilder, radarplott, værkart og værprognoser. Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi er en av de faktorene som i sterkest grad er med på å endre vår tids samfunn. Digital kompetanse er nødvendig for alle, og programfaget vil bidra til å utdanne personer med bredere og mer inngående kompetanse i teknologien. Hovedinnhold Digital samtid (kjenne til digitalt utstyr, datasikkerhet, regelverk og normer) Nettsteder med multimedier (utforming av nettsteder med tekst, lys, bilde, video, animasjoner) 3

4 atabaser er digitalt arkiv. For eksempel bildearkiv, cd-samling, m.m. Aviser lager sine nettsteder som database, eks VG, Dagbladet Programfaget informasjonsteknologi er et realfag, men det har sterke koblinger til mediefag, samfunnsfag, økonomi, språkfag og formgivingsfag. Teknologi og forskningslære X Dette faget er spesielt beregnet på elever Vg2 som velger matematikk programfag Den unge ingeniøren Hovedområdet handler om teknologi i en kreativ og praktisk sammenheng. Planlegging, bygging og utprøving av teknologiske produkter inngår. Videre dreier det seg om bruk av sentrale ingeniørverktøy, materialer og byggemåter, og om bruk av sensorer og styresystemer. I tillegg handler det om vurdering av produkters funksjonalitet. Den unge forskeren Hovedområdet handler om vitenskapelige undersøkelser i aktuelle emner relatert til helse og miljø, og hvordan disse undersøkelsene planlegges, gjennomføres og presenteres. I tillegg dreier det seg om systematiske målinger og analyse av resultater. Teknologi, naturvitenskap og samfunn Hovedområdet handler om naturvitenskap og teknologi i et samfunnsperspektiv. Sentralt i hovedområdet er den historiske utviklingen og vurdering av miljømessige, kulturelle og etiske utfordringer knyttet til teknologiske nyvinninger. Hovedområdet dreier seg også om prinsipper og virkemåter for teknologiske innretninger. Programområde språk, samfunnsfag og økonomi. Engelsk Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. Derfor blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Programfaget engelsk består av tre programfag: Internasjonal engelsk Samfunnsfaglig engelsk Engelskspråklig litteratur og kultur Hovedområder for alle tre programfag er: språk og språkopplæring, kommunikasjon, kultur, samfunn og litteratur Fremmedspråk Fremmedspråk er en forutsetning for samkvem og samarbeid innen handel, reiseliv, kultur, forskning og utdanning, nasjonalt og internasjonalt. Fremmedspråk åpner for større muligheter i arbeidslivet og for studier i flere språkområder. Opplæringen i fremmedspråk skal tilrettelegges praktisk og ved bruk av ulike medier. Programfaget fremmedspråk består av tre programfag: fremmespråk nivå I, II og III. Hovedområdene er: språklæring, kommunikasjon, språk, kultur og samfunn. Fagene vi tilbyr er. Spansk II, Fransk II og Tysk II. Entreprenørskap og bedriftsutvikling Faget er det mest grunnleggende av alle økonomifag og nødvendig for alle som skal studere videre innen økonomi, jobbe i eller starte egen bedrift. Det er både yrkesrettet og allmenndannende. Faget omhandler blant annet: ten skal styres på en best mulig måte. Ungt entreprenørskap og etablering av egen bedrift kan være arbeidsmåte her 4

5 Ressursbruk, forurensing, rganisasjonsmodeller som prosjektorganisering og teamarbeid, arbeidsmiljø, etiske problemstillinger. Arbeidsmåter vil bl.a være prosjektarbeid og ungdomsbedrift. Regnearkmodeller og IT vil være nødvendige hjelpemidler i faget. Rettslære Rettslære skal gi deg forståelse for behovet for at vårt samfunn er regulert av lover og regler. Å bruke rettsreglene vil si å finne fram i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål skal avgjøres. I de tilfellene du skal komme frem til en avgjørelse på et rettsspørsmål skal du anvende juridisk metode. Metodelæren er derfor meget sentral i innlæringen av faget. Følgende lovområder behandles Arbeidsrett og likestilling Arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, slik at du får trening i å bruke rettskilder for å løse praktiske oppgaver. Medie- og informasjonskunnskap Programfaget skal medvirke til at eleven skal kunne uttrykke egne meninger og delta aktivt i demokratiske prosesser. Det fokuseres på viktigheten av å ha kunnskap og innsikt i den rollen media spiller i samfunnet. Faget vil være en god basis både for yrkesliv og studium ved høgskoler og universitet. og universitet. Hovedområder i medie- og informasjonskunnskap: Medieutvikling, uttrykksformer, medium, individ og samfunn Samfunnsøkonomi Dette faget gir innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Faget skal motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Eleven vil i dette faget tilegne seg kompetanse i økonomisk politikk og teori. Samfunnsøkonomi består av to programfag: Samfunnsøkonomi 1 Hovedområder er: markedsteori, nasjonalregnskap og økonomisk vekst, arbeidsmarked og arbeidsledighet, prisvekst og pengepolitikk, inntektsfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi Samfunnsøkonomi 2 Hovedområder er: markedsteori, økonomisk vekst, arbeidsledighet og økonomisk politikk, inntektsfordeling og miljøproblemer, internasjonal økonomi Politikk, individ og samfunn - felles programfag Dette felles programfaget skal bidra til å utvikle selvstendige individer i møte med verden, kulturer og lærestoff. Her inviteres eleven til å utvide sin toleranse overfor mangetydighet. Faget skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål. Du kan velge blant fire programfag. Disse kan velges uavhengig av hverandre: Sosialkunnskap Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder, livsfasene, velferdsforskjeller, sosiale problem, velferdsstat og menneskerettigheter Sosiologi og sosialantropologi 5

6 Hovedområder er: samfunnsvitenskapelige tenkemåter, kulturforståelse, sosialisering, produksjon og arbeid, fordeling av goder Politikk og menneskerettigheter Hovedområder er: politiske prosesser og institusjoner, demokrati og medborgerskap, internasjonale politiske systemer og aktører, internasjonale samarbeidsforhold og konflikter, menneskerettighetenes verdigrunnlag, menneskerettighetene i politisk praksis. Historie og filosofi Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning, handlinger og deltakelse i ulike fellesskap. Ved å binde sammen kunnskaper om historie og filosofi med ferdigheter i historisk tenkning og filosofisk refleksjon kan programfaget historie og filosofi åpne for nye perspektiver på mennesket i historien og historien i mennesket. Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike synsvinkler og vurdere motsetninger og konflikter i et historisk og nåtidig perspektiv. På denne måten skal programfaget bidra til å gi innsikt i og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for idealer og verdier som har preget og preger utviklingen av kulturer og samfunn. Slik innsikt kan også legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske motsetningsforhold. Programfaget historie og filosofi skal gi eleven opplæring i kildekritikk og evne til å vurdere informasjon, og til å kunne skille mellom informasjon og dokumentasjon. Dette er viktige ferdigheter for demokrati, rettsstat og vitenskap, og for aktiv deltakelse i informasjonssamfunnet. Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene. Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at eleven forstår samtiden bedre. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement. Kommunikasjon og kultur Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker, både innenfor kulturelle fellesskap og mellom mennesker med ulik bakgrunn. Norge er et flerkulturelt samfunn som omfatter både norsk og samisk kultur og ulike minoritetskulturer. Folk flytter stadig mer, både i landet og mellom ulike land, og kulturelle strømninger fra hele verden preger folks hverdag. Arbeidslivet blir stadig mer globalisert, med et voksende antall flernasjonale selskaper og internasjonale organisasjoner. I vitenskapen, utdanningssystemet og kulturlivet foregår det også økt samarbeid på tvers av landegrensene. Alt dette skaper behov for kunnskap om andre kulturer og kompetanse i å kommunisere med mennesker med annen kulturbakgrunn. Programfaget kommunikasjon og kultur skal gi innsikt i kulturmøter både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Utviklingen av informasjonssamfunnet skaper et økende behov for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon. Nye elektroniske medier stiller store krav til ferdigheter i å skape og forstå tekster som kombinerer uttrykksmidler som språk, bilde og lyd. Programfaget skal bidra til utvikling av kompetanse i å skape slike sammensatte tekster tilpasset ulike kommunikasjonssituasjoner. På denne måten kan programfaget gi et godt grunnlag for videre utdanning i praktiske og teoretiske kommunikasjonsfag. Kunnskap om kommunikasjon på tvers av og innenfor ulike kulturer skal gi den enkelte økt forståelse og respekt for sine medmennesker. Programfaget skal også gi bevissthet om kulturell tradisjon ved å vise hvordan tekster bidrar til å bevare kulturens kunnskaper, verdier og normer. Opplæringen skal bidra til den enkeltes selvutvikling og danning gjennom refleksjon over egen kultur og identitet. Programfaget kan dermed gi gode forutsetninger for å delta aktivt i informasjonssamfunnet og for å kommunisere i en globalisert verden. Opplæringen i programfaget skal tilrettelegges slik at det arbeides både teoretisk og praktisk. Gjennom analyse av og refleksjon over kulturmøter i kommunikasjon kan innsikt i fagets metoder og tenkemåter utvikles. Arbeid med formidling kan bidra til utvikling av praktiske kommunikasjonsferdigheter. 6

7 Programfag innen utdanningsprogram for idrett (ID) Breddeidrett Dette programfaget skal gi ungdom muligheter til egenutvikling gjennom bred og allsidig aktivitets- og idrettserfaring. Basistrening og fysisk aktivitet og helse er sentrale tema. Opplæringen skal bidra til å gi kunnskap om hvordan en gjennom allsidig og variert kroppsbruk kan utvikle og holde kroppen ved like. Faget skal også bidra bidra til å utdanne aktive og bevisste ungdommer til ressurspersoner i lokalmiljøet. Programfaget (breddeidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Idrettsaktiviteter, basistrening, fysisk aktivitet og helse. Toppidrett Programfaget toppidrett skal bidra til at Norge kan få bevisste idrettsutøvere som kan oppnå gode resultater både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Unge idrettsutøvere som ønsker å satse på målrettet og systematisk trening innen konkurranseidrett, skal gis mulighet til det. Opplæringen i programfaget toppidrett skal ivareta idrettens etiske og moralske verdier. Disse verdiene vil stå sentralt i den systematiske og målrettede treningen faget legger opp til. Programfaget (toppidrett 1, 2 og 3) er strukturert i tre hovedområder som utfyller hverandre og må ses i sammenheng: Treningsplanlegging, basistrening, ferdighetsutvikling. Friluftsliv Friluftsliv har tradisjonelt vært en del av måten å leve på i Norge, og er en sentral del av den nasjonale kulturen. Friluftsliv er viktig for nordmenns aktivitetsvaner og er for mange en vei til bedre helse og høyere livskvalitet. Det å være ute i ulike naturmiljøer til forskjellige årstider kan bidra til kjennskap til naturen, og forståelse av hvor viktig det er å ta vare på den. Opplæringen i programfaget friluftsliv skal bidra til kunnskap om bærekraftig utvikling og om hvordan en kan videreutvikle friluftslivet på en naturvennlig måte. Samtidig gir det et godt grunnlag for å vurdere friluftsaktiviteter som utvikles i grenselandet mellom friluftsliv, reiseliv, idrett og motorisert ferdsel. Opplæringen skal også utvikle evnen til omsorg og forpliktende samarbeid, som er forutsetninger for positive opplevelser sammen med andre. Opplæringen skal stimulere personlig utvikling ved å styrke evnen til å mestre utfordringer og gi muligheter til å flytte grenser. Naturopplevelse er selve kjernen i friluftsliv, og opplevelsesbasert læring er derfor sentralt. Praksis, refleksjonsnotater og vurdering av egen utvikling skal bidra til å oppfylle formålet med programfaget. Programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering med formgiving (FO) Design og arkitektur Design og arkitektur verkar inn på kvardagen. Dei fleste gjenstandane vi har rundt oss til dagleg, er designa. Bustaden vi bur i, kleda vi ber, avisa vi les, koppen vi drikk av, og transportmiddelet vi nyttar, dannar ramma for det livet vi lever. Programfaget skal medverke til å utvikle evna til å vurdere ny design og arkitektur i eit berekraftig miljøperspektiv og evna til å verne om kulturlandskap og kulturhistoriske miljø. Programfaget skal medverke til å utvikle aktive og medvitne forbrukarar og produsentar. Det skal òg medverke til å utvikle design, arkitektur og omgjevnader som inkluderer alle grupper i samfunnet. 7

8 Design og arkitektur speglar dei kulturelle verdiane til både individet og samfunnet. Programfaget kan gje impulsar til entreprenørskap og kulturell og samfunnsmessig forståing for oppgåvene som formgjevarane har i vår tid. De fleste avgjerslene om dei fysiske omgjevnadene våre blir tekne på grunnlag av teikningar og digitale representasjonar. Programfaget skal derfor medverke til å utvikle kunnskap om proporsjonar, målestokk og materiale, som både er ein del av allmenndanninga og eit nødvendig grunnlag for vidare studiar innanfor design og arkitektur. Opplæringa i programfaget skal bere preg av skapande og konstruktivt analyserande arbeid i verkstader. Impulsar og trendar frå nasjonale og internasjonale kulturar og urfolkkulturar er ressursar i arbeidet med idéutvikling. Samarbeid med profesjonelle designarar og arkitektar kan vere ei kjelde til inspirasjon og refleksjon i programfaget. Lokalt forankra oppgåver kan medverke til samarbeid om utvikling av miljø, innerom og uterom. Visuelle kunstfag Visuelle kunstuttrykk pregar både private og offentlege samanhengar og formidlar estetiske og menneskelege verdiar i dagens samfunn. Kunst og kultur kommuniserer tankar og verdiar og fortel om status, livssyn, makt og tilhøyrsle. Visuell og kreativ kompetanse både i personleg og profesjonell samanheng blir meir og meir viktig. Det er viktig at den einskilde får høve til å oppleve og reflektere over kunst. Visuelle kunstfag er ein sentral del av den kulturelle kompetansen og kan medverke til utvikling av medvitne samfunnsborgarar som er aktivt med i ei humanistisk utvikling av samfunnet. Visuelle kunstfag har eit allmenndannande siktemål og skal gje grunnlag for vidare studiar og profesjonsutdanningar. Visuelle kunstfag skal medverke til utvikling av kulturell kompetanse for å forstå estetiske uttrykksformer i eigen og andres kultur. Faget skal òg gjere sitt til at den einskilde utviklar ferdigheiter og kunnskap, og gje grunnlag for oppleving av kunst og kultur og forståing for det som er annleis. Den skapande verksemda i visuelle kunstfag går føre seg ved hjelp av materiale og verktøy, gjennom eige arbeid og i samhandling med andre. Opplæringa i programfaget skal omfatte både tradisjonelle og nyare teknikkar. Visuelle fag involverer kunstfeltet utanfor skulen og opnar for forståing for kunstfaga slik dei verkar i vår tid. Trykk og foto Programfaget gjev grunnlag for å forstå kor viktig trykkteknikken og fotografiet er som eigne uttrykksmiddel og som uttrykk for kulturstraumar. Trykkjemetodar har gjort det mogleg å mangfalde tekst og bilete på ein effektiv måte. Programfaget har òg eit kunstnarleg perspektiv der personleg uttrykk står i sentrum. Gjennom skapande arbeid med foto, trykk og grafiske teknikkar skal den einskilde få høve til å utvikle eige uttrykk og kunnskap om og ferdigheit innan visuell kommunikasjon. Opplæringa i programfaget skal pregast av utprøving av materiale, teknikkar og arbeidsmåtar i verkstader. Møte med foto og trykk av sentrale utøvarar, både kunstnarar og handverkarar, vil òg kunne vere eit viktig korrektiv og inspirasjon til eiga verksemd. Scenografi og kostyme Scenografi og kostyme blir nytta på ulike måtar i arrangement og oppsetjingar. Kunnskap om korleis scenografi og kostyme kommuniserer visuelt, er ein sentral del av den kulturelle kompetansen. Programfaget skal gjere det mogleg for den einskilde å skape eigne uttrykk og utvikle evna til å planleggje, produsere og gjennomføre prosjekt knytte til ulike arrangement. Programfaget skal òg medverke til å utvikle kunnskap om samanhengen mellom føremål og verkemiddel. Programfaget kan knytast til oppsetjingar, revyar og presentasjonar i skule og lokalsamfunn. I slike arrangement er det naturleg å samarbeide med idrett og kunstartar som musikk, dans og drama. Elevane får høve til å lage scenografi og kostyme for slike oppsetjingar. 8

Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST)

Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Innhold i programfag innen utdanningsprogram for studiespesialisering (ST) Programområde realfag Matematikk R 1 Dette faget bygger på Vg 1 T. Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse

Detaljer

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program

Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Læreplan i matematikk for samfunnsfag - programfag i studiespesialiserende program Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi.

Programområdet. Språk, samfunnsfag og økonomi. På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi På Sandnes vgs tilbyr vi en rekke ulike program innenfor programområdet Språk, samfunnsfag og økonomi. Nedenfor kan du lese litt om de ulike fagene: Historie

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Informasjon om programfag i studiespesialisering (ST) Innhold i de ulike programfag som tilbys ved Ole Vig vgs

Informasjon om programfag i studiespesialisering (ST) Innhold i de ulike programfag som tilbys ved Ole Vig vgs Informasjon om programfag i studiespesialisering (ST) Innhold i de ulike programfag som tilbys ved Ole Vig vgs Programområde realfag Matematikk R 1 Dette faget bygger på Vg 1 T. Geometri Hovedområdet handler

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG* 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag

Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for formgjevingsfag Læreplan i visuelle kunstfag - felles programfag i studieførebuande utdanningsprogram, programområde for Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG PROGRAMOMRÅDET REALFAG Fag Vg1 Vg2 Vg3 BIOLOGI 0 Biologi 1 Biologi 2 FYSIKK 0 Fysikk 1 +Fysikk 2 GEOFAG 0 Geofag 1 Geofag 2 INFORMASJONS- 0 Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 TEKNOLOGI KJEMI

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon

Funksjoner. Nysgjerrighet Mestring Tilhørighet Visjon MATEMATIKK R2: Geometri Hovedområdet handler om måling, regning og analyse av figurer i rommet. Videre dreier det seg om koordinater, likninger og vektorer som brukes til å bestemme figurer og beregne

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2012-2013 NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser 2

Detaljer

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST

Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole. - om programfag og fagvalg for elever på ST Fagkatalog 2015-2016 Rissa videregående skole - om programfag og fagvalg for elever på ST 1 Denne fagkatalogen er laget for deg som skal velge programområde og programfag for Vg2 og Vg3 på de studieforberedende

Detaljer

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM MATEMATIKK FOR REALFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og

Detaljer

Utdanningsprogram for studiespesialisering

Utdanningsprogram for studiespesialisering Sola videregående skole Utdanningsprogram for studiespesialisering Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi og programområde realfag Sola vgs. tilbyr et bredt utvalg av fag innenfor programområdene

Detaljer

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i medie- og informasjonskunnskap - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005

Detaljer

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012

Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012 Bø vidaregåande skule Programfag studiespesialisering VG2/VG3 2011-2012 NB! Det er ikke sikkert alle programfaga i heftet kommer i gang det vil være avhengig av elevene sine valg og skolens ressurser 2

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA

STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Greåker.vgs.no Fagvalg science STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM SCIENCELINJA Fagtilbudet PROGRAMOMRÅDER Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi PROGRA MFAG Matematikk R2 Entreprenørskap og Bedriftsutvikling

Detaljer

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLANAR FOR PROGRAMOMRÅDE FORMGJEVINGSFAG I STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM Innleiing om programområdet Studiespesialisering med programområde for formgjevingsfag er ei vidareføring av teikning,

Detaljer

1T og 1P på Studiespesialiserende

1T og 1P på Studiespesialiserende 1T og 1P på Studiespesialiserende Snart skal du velge hvilket matematikkurs du ønsker å følge på VG1. Valget ditt på VG1, kommer også å påvirke dine valgmulighetene på VG2 og VG3. Vi ønsker derfor å informere

Detaljer

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8. trinn høsten 2012 Eleven skal velge blant 8 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et 1.ønske og et 2.ønske på skjemaet som utdeles av

Detaljer

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As

ConTre. Teknologi og Design. En introduksjon. Utdrag fra læreplaner. Tekst og foto: JJJ Consult As ConTre Teknologi og Design En introduksjon Utdrag fra læreplaner Tekst og foto: JJJ Consult As Teknologi i skolen Teknologi på timeplanen Teknologi utgjør en stadig større del av folks hverdag. Derfor

Detaljer

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG

Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Fagorientering 30. jan 2013 REALFAG Biologi Biologi 1 Biologi 2 Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpasning Biologisk mangfold Den unge biologen Økologi Energiomsetning

Detaljer

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld

Detaljer

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geografi, samisk plan, fellesfag i studiespesialiserende Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/geo2-01 Formål Formålet med geografifaget er å utvikle bevissthet om forholdet mellom

Detaljer

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra

Detaljer

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn

Engineering Challenge kan være med på å oppfylle læreplanmål i disse fagene for 8.- 10. trinn Læreplanmål Engineerium ønsker å være en nyttig ressurs for lærere og elever, både ved å bidra til å oppfylle konkrete kunnskapsmål i læreplanen og ved å gi et innblikk i hvilke yrkesmuligheter som finnes

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i idrett og samfunn - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr3-01 Formål Idrett har til alle tider vært en viktig del av mange kulturer.

Detaljer

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere.

Eller elevene kan skrive en drøftingsoppgave eller et leserinnlegg til avisen, om norsk asylpolitikk generelt eller spesielt om unge asylsøkere. Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig at elevene får informasjon om forestillingen i forkant. Det øker interessen og gir et bedre utbytte av det de opplever. Dette er en

Detaljer

Kunst, design og arkitektur

Kunst, design og arkitektur Kunst, design og arkitektur Nytt studieforberedende utdanningsprogram Tidligere høring-høst 2014 Studiespesialisering med formgiving blir et eget studieforberedende utdanningsprogram. Struktur, fag og

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 27. mars 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål Forankring i kunnskapsløftet Norsk Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre

Detaljer

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8/9. trinn,

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8/9. trinn, Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8/9. trinn, skoleåret 2015-2016 Eleven skal velge blant 7 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et førsteønske og et andreønske. Det vil

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring.

Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. VEDLEGG 1 8.mai 2006 Kunnskapsløftet Forbrukerrelaterte emner - Utdrag av den nye lærerplanen for grunnskolen og videregående opplæring. Læreplan i norsk Hovedområdet sammensatte tekster viser til et utvidet

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Raushet Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? Kreativitet Engasjement

Detaljer

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans

Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN PRAKSISKURS FOR 10. TRINN Kurs i utdanningsprogram i videregående skole Foto: Fredrik Holmin PRAKSISKURS VIDEREGÅENDE SKOLES TILBUD OM PRAKSISKURS INNGÅR SOM DEL AV FAGET UTDANNINGSVALG, JF. LÆREPLANENS

Detaljer

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Design og berekraft valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Læreplankode: XXXX-XX valfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld frå

Detaljer

Programområde for studiespesialisering

Programområde for studiespesialisering Programområde for studiespesialisering Alle programfag har 5 timer (à 45 min) per uke. Hos oss vil du få en veksling mellom 2 og 3 økter à 80 minutter per uke. Vekslingen skjer etter en fast plan. Du vil

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE ELEVER OG PRIVATISTER 2014 Utdanningsprogram: Studiespesialisering Fagkoder: REA3017, REA3018, REA3020 Årstrinn: Vg2, Vg3 Programområde:

Detaljer

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1

Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8.trinn,

Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8.trinn, Tilbud om valgfag 1,5t/uke til elever på 8.trinn, skoleåret 2014-2015 Eleven skal velge blant 9 forskjellige valgfag, som er beskrevet nedenfor. Før opp både et 1.ønske, et 2.ønske og et 3. ønske på skjemaet

Detaljer

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag

BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3. Det tas forbehold om igangsetting av fag BESKRIVELSE AV PROGRAMFAGENE VG2 og VG3 Det tas forbehold om igangsetting av fag MOG/WAN Jan 2012 FLERE BESKRIVELSER AV PROGRAMFAGENE Gå inn på http://www.udir.no/lareplaner/finn-lareplan/ Skriv inn på

Detaljer

Fagvalg 2016/2017. Blindern videregående skole. Blindern videregående skole skal...

Fagvalg 2016/2017. Blindern videregående skole. Blindern videregående skole skal... Blindern videregående skole Fagvalg 2016/2017 Blindern videregående skole skal... være byens beste studieforberedende skole bidra til at elevene lykkes i høyere utdanning utvikle nysgjerrige elever som

Detaljer

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for industriell møbelproduksjon - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. desember 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings-

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015

Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Årsplan i SAMFUNNSFAG 9.klasse 2014-2015 Utforskaren Hovudområdet grip over i og inn i dei andre hovudområda i faget, og difor skal ein arbeide med kompetansemåla i utforskaren samtidig med at ein arbeider

Detaljer

Læreplan i finsk som 2. språk

Læreplan i finsk som 2. språk Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for aktivitør - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 28. mai 2015 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer