Energi Norges vurdering av NVEs anbefalinger vedr. regulering av nettvirksomheten, tariffutjevning og anleggsbidrag og utvidelse av sentralnettet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energi Norges vurdering av NVEs anbefalinger vedr. regulering av nettvirksomheten, tariffutjevning og anleggsbidrag og utvidelse av sentralnettet"

Transkript

1 Deres referanse Vår referanse Dato Olje og energidepartementet v/ Sigurd Tveitereid Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Energi Norges vurdering av NVEs anbefalinger vedr. regulering av nettvirksomheten, tariffutjevning og anleggsbidrag og utvidelse av sentralnettet Olje og energidepartementet ba i brev datert 22. juni 2009 NVE om å gjennomføre en utredning av den samlede reguleringen innen 20. januar Bakgrunnen for forespørselen var regjeringens ønske om å se nærmere på den samlede reguleringen av nettet jfr. Ot.prp.nr.62 ( ). I forbindelse med Stortingets behandling av endringer i energiloven og med bakgrunn i NVEs avleverte rapport, ønsker departementet å ta med seg bransjen og andre berørte parters innspill i den videre oppfølgingen av NVEs arbeid. Olje og energiminister Terje RiisJohansen inviterer derfor til et kontaktmøte om noen av de problemstillingene som tas opp i rapporten 22. april NVEs konklusjoner og OEDs videre oppfølging vil kunne få stor betydning for utviklingen av bransjen i tiden fremover. Energi Norge ønsker derfor allerede nå, som et innspill til det forestående kontaktmøtet, å oversende vår vurdering av NVEs anbefalinger. Sammendrag Etter Energi Norges sitt syn er dagens inntektsrammeregulering ikke en bærekraftig løsning sett i forhold til de investeringsutfordringene norske nettselskap står overfor for å få til en nødvendig utvikling av kraftsystemet. Vi mener at det er klokt og riktig at OED har tatt initiativ til et prosjekt som ser på videreutvikling av inntektsrammereguleringen fra nå og fram mot Energi Norge støtter NVEs syn om at nasjonale nettariffer ikke er en god løsning. En slik endring medfører blant annet store administrative utfordringer og kostnader og gir feil prissignal i forhold til underliggende kostnader. Det kan gi uheldige virkninger for fjernvarme og energieffektivisering særlig i distrikts Norge. Energi Norge har nedsatt en egen arbeidsgruppe som vil komme med et konkret forslag knytte til tariffutjevning i løpet av juni Energi Norge er av den oppfatning at utvidet bruk av anleggsbidrag er fornuftig og nødvendig ift. innføring av tilknytningsplikt for ny produksjon. Vi støtter derfor NVEs konklusjoner om utvidet bruk av anleggsbidrag. Dersom en ikke benytter anleggsbidrag avviker dette fra målsettingen om at tariffene skal bidra til en effektiv utnyttelse og utvikling av nettet. Det kan medføre at de mest kostbare produksjonsprosjektene blir bygd ut først.

2 2 Sentralnettets utstrekning har vært tema for mange diskusjoner i årenes løp. Nå er saken aktualisert gjennom NVEs utredning av tariffmessig sammenslåing av sentral og regionalnett samt ved Statnetts brev til OED av der Statnett ifb. med implementeringen av EUs 3 energimarkedspakke tar til orde for at det ikke bør være anledning for vertikalintegrerte selskaper å eie sentralnett. Dette er en viktig sak for mange selskap i bransjen og blir enda viktigere dersom sentralnettet utvides til også å omfatte alt av dagens regionalnett. En utvidelse av sentralnettet vil gi en utvidet kostnadsfordeling og tariffutjevning i grensesnittet mellom regionalnettet og distribusjonsnettet og for kunder direkte tilknyttet regionalnettet. Hvor stor denne effekten vil være er ikke avklart, men vi tror den vil være svært begrenset ift. sluttkundene. Vi har selv ønsket å foreta slike beregninger, men Statnett vil ikke gi oss tilgang på nødvendige data. På sikt vil en utvidelse kunne gi betydelige strukturmessige konsekvenser og undergrave den nøytrale stilling Systemansvarlige er kritisk avhengig av å ivareta ift. andre aktører i systemet. Gjennom endringer i lov og forskrift vil en eiermessig overdragelse av dagens regionalnett til Statnett og en ytterligere sentralisering av makt og myndighet kunne gradvis tvinges frem. Implementeringen av EUs 3. Energimarkedspakke vil være sentral i denne sammenheng. Energi Norge oppfatter en utvidelse av sentralnettet som lite egnet for å håndtere de problemstillinger som NVE skisserer. For å løse den politiske føringen om tariffutjevning og ivareta tariffutfordringene i dagens nettregulering i områder med stort fornybarpotensial, tilrår Energi Norge: utvidet bruk av anleggsbidrag inkl. masket nett, strukturmessige tilpasninger på regionalt nivå og/eller bruk av tariffstøtte, forsterkede investeringsincentiver og økt standardisering av tariffene gjennom forskriftsendringer og oppfølging fra NVE. Regionalt/lokalt eierskap og kompetanse til nett og nettdrift, nøytral og transparent opptreden fra Systemansvarlig og Sentralnettsoperatøren er etter Energi Norges oppfatning avgjørende for fremtidig utvikling og drift av kraftsystemet. En grunnleggende forutsetning for en eventuell utvidelse av sentralnettet er derfor at systemansvars og sentralnettsoperatørfunksjonen skilles fra eierskapet til sentralnettet, og at det innføres et reguleringsregime for sentralnettet som ikke diskriminerer de ulike eiere innenfor et og samme fellesnett. Før en eventuell beslutning om å utvide sentralnettet, må de fordelingsmessige, ressursmessige, effektivitetsmessige virkninger kvantifiseres og veies opp mot de kostnadsmessige, strukturmessige og distriktspolitiske konsekvensene endringen innebærer på sikt. I denne sammenheng bør ulike alternative modeller vurderes, inkl. strukturmessige grep på lokalt/regionalt plan som evt. kan ivareta de ønskede effekter på en bedre måte. Energi Norge forventer at en eventuell beslutning om et utvidet sentralnett underlegges en bred politisk behandling etter at de fordelingsmessige, ressursmessige og distriktspolitiske konsekvensene er kartlagt. I det etterfølgende gis en nærmere vurdering av de ulike elementene i NVEs rapport. Regulering av nettvirksomheten Vi viser også til brev m/notat datert og hyggelig møte hos dere På oppdrag fra OED har NVE gjennomgått den samlede nettreguleringen og vurdert om reguleringen er hensiktsmessig med hensyn til å optimalisere nettselskapenes insentiver for investeringer og effektiv drift av nettet.

3 3 NVE konkluderer med at inntektsrammemodellen sammen med øvrig regulering gir balanserte insentiver til effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. Energi Norge er skuffet over NVEs konklusjoner. Vi deler ikke NVEs syn og mener utredningen bringer lite nytt. Energisystemet er under kraftig utvikling i Norge og det kontinentale Europa, drevet frem av tre hovedelementer: Klimautfordringen som fører til et ønske om omlegging fra bruk av fossile energikilder til fornybare energikilder. Energieffektivisering som bl.a. fører til øket bruk av energistyring og bedre måling og dokumentasjon av energibruk ved hjelp av smarte energimålere, elektrifisering av transport osv. Behov for et mer robust og forsyningssikkert energisystem for å møte behovene for fornyelse av en aldrende infrastruktur samt å møte utfordringer som springer ut fra klimaendringer, terror/sabotasje osv. Det er en bred erkjennelse om at det skal investeres mye i norsk nettvirksomhet fram mot 2020/2030 både med tanke på forsyningssikkerhet og for å knytte til fornybar energi og nye uttakskunder. For å fremme en slik ønsket utvikling, er det viktig at nettreguleringen er hensiktsmessig utformet slik at man når de overordnede målene. Siden reguleringen frem til nå i Norge og mange land har hatt hovedfokus på kostnadseffektivisering av nettsektoren (reduksjon av kostnader med bibehold av en akseptabel leveringskvalitet), er det grunn til å undersøke om dette også er oppskriften på å møte fremtidens utfordringer. Flere har hevdet at slike reguleringsregimer ikke er gode nok for å få gjennomført nødvendige investeringer og reinvesteringer. En spørreundersøkelse gjennomført av Eurelectric underbygger at nettreguleringen blir en nøkkelfaktor for å sikre en riktig utvikling av nettet. Dagens reguleringsmodell svarer ikke på nettselskapenes utfordringer, og en ny modell må etter vårt syn utvikles og etableres. Det sluttføres nå en forstudie på fremtidig inntektsrammeregulering. NVE er med som observatør. Vi mener at det er klokt og riktig at OED tar initiativ til et prosjekt, som ser på videreutvikling av inntektsrammereguleringen fra nå og fram mot Dagens inntektsrammeregulering er ikke en bærekraftig løsning sett i forhold til de utfordringene norske nettselskap står overfor. Det må primært være økonomiske insentiver som skal føre til nødvendig videreutvikling og fornyelse av nettet. Direktereguleringer så som tilknytningsplikten for produksjon og uttak vil bare ha begrenset effekt for å få til nødvendige investeringer. Energi Norge mener dagens regulering har mange alvorlige svakheter: Manglende insentiver til riktige investeringer. Gir ikke tilfredsstillende kontantstrøm ift. nødvendige investeringer. Mangler forutsigbarhet og stabilitet. Kompleks og vanskelig å forstå. Gir uheldig forvaltningspraksis. Vanskeliggjør etablering av fornybar produksjon. Bidrar ikke til oppnåelse av klimamål og langsiktig leveringspålitelighet. Nasjonale tariffer Energi Norge har nedsatt en arbeidsgruppe som vil komme med et konkret forslag knyttet til tariffutjevning. Vi planlegger å sende dette til OED før sommerferien. Som en del av NVEs utredningsoppdrag om den samlede nettreguleringen, har NVE sett på felles nasjonale nettariffer i distribusjonsnettet. OED har gitt uttrykk for at dette er den viktigste delen av det

4 4 samlede utredningsoppdraget. NVE fraråder innføring av nasjonale tariffer, og Energi Norge deler NVEs skepsis. Nasjonale tariffer vil innebære et radikalt brudd med den prissettingspraksis som ble innført med energiloven i Dersom det skal etableres like tariffer for like kundegrupper i hele landet, innebærer det i prinsippet tariffendringer for alle kunder. Dagens tariffer må fjernes, og nye standardiserte tariffprodukter må etableres. For bedrifter som har tilpasset seg lokale tariffer, kan kostnadsendringene bli store. En fullt utjevnet tariff vil ikke gi de samfunnsøkonomisk riktige signalene til kundene om kostnadene ved bruken av nettet. Dette kan gi feil lokalisering av forbruk ift. kapasiteten i nettet. Tariffen blir forskjellig fra faktisk kostnad. Andre ulemper er: Betydelige omfordelinger av kostnader mellom områder. Vil gjøre fjernvarme og energieffektivisering mindre lønnsomt i distriktsnorge. Store administrative kostnader knyttet til etablering og drift. Kan legge grunnlag for at vi over tid får en endring av eierskap og styringen av distribusjonsnettene. NVE skriver at utjevning av tariffene på landsbasis best kan oppnås gjennom utvidelse av dagens tariffstøtteordning, finansiert over statsbudsjettet eller ved av det samlede støttebeløpet hentes inn gjennom nettleien. Energi Norge støtter tariffutjevning ved bruk av dagens ordning med støtte over statsbudsjettet som kan utvides og forbedres. Anleggsbidrag Stortinget har bedt NVE om at muligheten for å redusere anleggsbidrag vurderes, særskilt for fornybar kraftproduksjon, og om det kan sonderes mellom forbruk og produksjon når det gjelder størrelsen på anleggsbidraget, jf. Innst. 0. nr. 104 ( ). NVE har hatt et eget arbeid der de har foreslått en utvidelse av anleggsbidragsordningen som følge av tilknytningsplikt for produksjon. Energi Norge hadde anleggsbidrag som en klar forutsetning da vi støttet introduksjon av tilknytningsplikt for ny kraftproduksjon i siste lovendring. NVE konkluderer med at anleggsbidrag er et effektivt virkemiddel for å synliggjøre kostnadene ved tilknytningen. NVE skriver at et pliktig elsertifikatmarked forutsetter en samordning av praksis for anleggsbidrag i Norge og Sverige. Energi Norge støtter NVEs syn på anleggsbidrag. Anleggsbidrag er viktig både for å få bygd ut de beste prosjektene først og for å unngå at nettkostnadene ved tilknytningen ikke blir veltet over på de lokale forbrukerne. En annen konsekvens av å ikke bruke anleggsbidrag er at vi kan få et mer kostbart kraftsystem enn nødvendig. Vi viser til rapport fra Xrgia Harmoniseringsbehov ved etablering av et norsksvensk marked for grønne sertifikater som er oversendt OED. I regi av Nordenergi pågår det nå et kartleggingsarbeid som dekker regulering av tilknytning av produksjon i Norden og praktisk utforming av tariffer og anleggsbidrag i Norden med hovedvekt på Norge og Sverige. Dette arbeidet forventes avsluttet i løpet av mai måned. Utvidet sentralnett NVE anbefaler at sentralnettet tariffmessig utvides til også å omfatte alt av dagens regionale nett med uttak av de anlegg, som etter 172 i kontrollforskriften defineres som produksjonsrelaterte nettanlegg. Energi Norge oppfatter ikke en utvidelse av sentralnettet, med de forutsetninger og vurderinger NVE har lagt til grunn, som et egnet virkemiddel. NVEs vurderinger inneholder flere selvmotsigelser hvor argumenter som brukes mot nasjonale tariffer brukes som argument for å utvide sentralnettet. NVE

5 5 kvantifiserer ingen av de ønskede virkningene, og det foreligger ingen empiriske eller kvantitative vurderinger som viser verken kostnader eller nytteeffekter av å utvide sentralnettet. Alternative løsninger for å oppnå de ønskede effekter er ikke vurdert og flere sentrale problemstillinger er ikke berørt. NVE drøfter ikke videre prosess ift. evt. behov for politisk behandling eller hvorvidt NVE mener de har mandat til å foreta en utvidelse ved selv å fatte vedtak om dette. Etter Energi Norges vurdering er det viktig å legge vekt på de potensielle langsiktige virkninger også ift. strukturutvikling og eierskap til nett, før en beslutning om å utvide sentralnettet fattes. Selv om NVE i sin anbefaling legger en rekke føringer i forhold til disse spørsmål vil lov og forskrift kunne endres gradvis med begrunnelse i problemstillinger som oppstår som konsekvens av utvidelsen. Dette kan gi opphav til en uheldig vridning ift. eierskap og en uønsket strukturmessig sentralisering på bekostning av lokale og regionale løsninger. Drivkreftene for en slik utvikling synliggjøres av Statnett SF i deres brev til OED vedr. implementering av EUs 3. pakke og henstilling om en plikt til eiermessig skille mellom sentralnett og omsetning/produksjon. Videre er det en rekke forhold som vil drive utviklingen; Regionalnettets funksjon og eiernes rolle svekkes mot en tilsvarende utvidelse av Statnetts makt og myndighet. Dette forhold kan ytterligere styrkes eller svekkes gjennom fremtidige endringer i forskrifter (tariffer og inntektsrammeregulering, systemansvar, rasjonering og energiutredninger). Erfaringer ift. eksempelvis systemansvaret viser at Statnett gjennom sin tette kobling til NVE gradvis har fått utvidet sine fullmakter ved senere revisjoner av forskrift om systemansvaret. Tilliten til Systemansvarlig som nøytral driftskoordinator blir svekket. Statnetts eierandel i sentralnettet reduseres til 58% og det blir vanskeligere å skille Statnetts ulike roller fra hverandre (Netteier, Sentralnettsoperatør, Systemansvarlig, Balanse og avregningsansvarlig, Kundeansvarlig). Dette forholdet vanskeliggjøres ytterligere etter at Statnett har omorganisert sin virksomhet og slått sammen netteierfunksjonen og systemansvarsfunksjonen i en og samme divisjon. Statnett har tidligere brukt eierskap til alt sentralnett som argument for å sikre nøytraliteten ift. utøvelsen av systemansvaret. Lokal/regional interesse for å planlegge, bygge, eie og drive regionalnett svekkes ved at flere funksjoner, kompetanse og kundeansvar sentraliseres i Oslo hos Statnett. Det er videre uklart hvilke konsekvenser en evt. implementering av EUs 3. Markedspakke vil kunne få for dagens regionalnettseiere dersom departementet følger Statnetts henstilling. En direkte konsekvens vil kunne innebære at alt av dagens regionalnettsanlegg eiermessig må skilles fra produksjon og omsetning. Det er ikke avklart hvilke organisatoriske og verdimessige virkninger dette vil ha ift. aktuelle anlegg, men det er sannsynlig at verdiene av anleggene vil falle dersom implementeringen av 3.pakken innebærer en form for rekvisisjonsrett for Statnett til å overta anleggene. NVE viser til en ekstern utredning i sitt arbeid (ECgroup og SNF). Denne vurderingen gir ingen entydig støtte til NVEs konklusjoner, snarere tvert i mot. Den eksterne utredningen konkluderer bla. med følgende: Det er ikke sterke effektivitetsmessige grunner for harmonisering. Harmonisering av fastledd for uttak kan skjule behovet for rett kostnadsfordeling mellom ny produksjon og øvrige nettbrukere. For sterkt incentiv til å etablere produksjon på steder hvor nettkostnadene er høye og for lavt incentiv til kraftutbygging andre steder.

6 6 I det etterfølgende vurderes pro og contra av de ønskede virkninger NVE legger til grunn for sin anbefaling. Kostnadene ved fremtidige nettinvesteringer fordeles på flere enn kun uttakskunder regionalt Kostnadene i regionalnettet vil fordeles på flere og medføre en tariffutjevning i grensesnittet mellom dagens regionalnett og distribusjonsnett. Omdømmemessig vil dette være gunstig for de nettselskaper som kan tilby sine kunder reduserte kostnader/tariffer. Kostnadsforskjeller i nettet skjules og koblingen mellom nytte og kostnad svekkes. Dette kan gi svakere incentiver til å holde kostnadene lave. De selskaper som får økte tariffer som resultat av omfordelingen, risikerer svekket omdømme for økte kostnader kundene ikke ser nytten av. Det er usikkert hvor stor utjevningseffekten vil bli ift. det politiske ønsket om tariffutjevning for sluttkundene. Utvidet bruk av anleggsbidrag vil langt på vei løse utfordringen ift. fremtidige investeringer. Harmonisering av beregningsmetodikken for marginaltap Harmonisering er i utgangspunktet bra og støttes da det vil bidra til en riktigere prising/prissignaler ift. tap i nettet (forutsatt at dette gjøres riktig) og kan dermed bidra til en mer effektiv utnyttelse dersom prissignalene påvirker tilpasningen. Harmonisering av tariffer generelt og marginaltap spesielt må sees i et videre perspektiv enn rent nasjonalt. Dette blir særlig viktig ift. et fremtidig svensk/norsk sertifikatmarked for fornybar kraft, og ift. markedseffisiens generelt. Den foreslåtte løsningen er en særegenhet ift. resten av Norden og Europa. Den vil øke den konkurransemessige avstanden ytterligere for norske aktørene ift. aktører i andra land som opererer i samme markedsområde. Effektivitetsmessige sammenlikninger mellom Statnett og andre TSOer i Norden og Europa vil bli komplisert og utydeliggjort ytterligere. Harmonisering av metode for beregning av de marginale tap er i seg selv ikke avhengig av en utvidelse av sentralnettet. Dette kan gjøres gjennom andre grep, eksempelvis økt standardisering av regler for tariffering i forskrift og oppfølging fra NVE. Sentralisering av denne funksjonen i Statnett vil føre til mindre innsyn i beregningsgrunnlag, parametersetting og metodikk med påfølgende vanskeligheter med etter kontroll av tarifferingsgrunnlaget. Lokal/regional kompetanse og kjennskap til nettet svekkes.

7 7 Unngå uheldige lokaliseringssignaler begrunnet i historiske regionale nettkostnader En utvidelse av sentralnettet fjerner incentiver for forbruk og tilknyttede distribusjonsnett til å kortslutte regionalnettet. Historiske nettkostnader knyttet til eksempelvis større industri som legges ned eller feilinvesteringer, som ikke allerede er nedskrevet, fordeles på flere. Det er ikke uten videre gitt at uheldige historiske kostnader bør fordeles på andre. Gjennom en slik tilnærming fjernes nærheten til kostnader. NVE har ikke kartlagt omfanget av denne problemstillingen, og det er uklart i hvilken grad slike kostnader allerede er nedskrevet og om kostnadene er knyttet til generelt sett dyre forsyningsområder pga. lavt kundegrunnlag, utfordrende terreng og stor geografiske spredning av uttak. NVE argumenterer selv mot å fjerne nærheten til slike kostnader i sin vurdering av nasjonale tariffer. blemstillingene kan langt på vei håndteres gjennom NVEs konsesjonsbehandling, kraftsystemutredninger og tariffstøtte. Unngå underinvesteringer på grunn av lokale tariffvirkninger. En utjevning gjennom en fellestariff kan gi omdømmemessige fordeler for enkelte nettselskaper ved at deler av kostnadene dekkes av andre og slik sett fjerne en mulig barriere ift. investeringer. Redusert nærhet til kostnader kan i seg selv gi grunnlag for feil/overinvesteringer, ved at de tariffmessige virkninger av investeringer skjules, ref. NVEs vurdering ift. nasjonale tariffer. Det er uklart i hvilken grad det faktisk forekommer underinvesteringer i dag pga. tariffmessige virkninger og i tilfelle hvor dramatiske disse er. Dette er verken sannsynliggjort eller dokumentert av NVE. Trolig vil inntektsrammeregulering ha betydelig større innvirkning på investeringslysten enn de tariffmessige virkninger. Anlegg i regionalnettet må ha konsesjon fra myndighetene og de regionale anleggskonsesjonærene er underlagt NVEs krav ifb. regionale kraftsystemutredninger. Kraftsystemutredningsordningen, tilknytningsplikten og NVEs oppfølging bør derfor langt på vei kunne løse eventuelle problemstillinger i denne forbindelse. Gjøre det enklere å gjennomføre felles nettinvesteringer Et utvidet sentralnett kan i visse tilfeller lette investeringer ved at regionale/lokale tariffvirkninger og tilhørende negativt omdømme reduseres. Alternativt vil endringen, med de forutsetninger NVE legger til

8 8 grunn, gi Statnett sterkere økonomiske incentiver til å gjennomføre investeringen ettersom de har en bedre regulering enn de øvrige regionale nettselskaper. Det er primært den økonomiske reguleringen, som gir incentivene for investeringer. NVE har ikke kartlagt hvor store investeringer det her er snakk om eller hvor omfattende problemet er. Vi tror derfor at tariffkonsekvensene av slike investeringer vil ha en beskjeden betydning ift. de øvrige investeringsincentiver som gis gjennom den økonomiske reguleringen. Videre løser ikke et utvidet sentralnettet problemstillingen om at noen må ta kostnaden mens andre får gevinsten. Dersom endringen medfører at Statnett gjennomfører investeringene, vil dette på sikt medføre en eiermessig vridning ved at Statnett får en økende eierandel av anlegg i dagens regionalnett. Lettere håndtering av transitt mellom dagens regionalnett og dagens sentralnett Økte tapskostnader i dagens regionalnett pga. transitt vil med all sannsynlighet beregnes mer helhetlig. Utfordringen med transitt i underliggende eller parallelle nett er knyttet til at dette genererer økte tap og KILE risiko for nettier. Disse forhold er knyttet til den økonomiske reguleringen av nettene og dermed eierskapet, og ikke hvordan nettene tarifferes. Spesielt viktig er økt KILE risiko ved slik transitt. Dette berøres ikke i NVEs utredning. Begge utfordringer kan eventuelt løses gjennom avtaler mellom anleggseierne, men løses ikke ved å utvide sentralnettet. Effektivisere ressursbruken på tariffering og nettavregning En sentralisert felles enhetlig måte å tariffere og avregne nettet vil kunne gi effektiviseringsgevinster og er i utgangspunktet ikke avgrenset til regional og sentralnettet. De effektivitetsmessige gevinstene er ikke kartlagt eller kvantifisert av NVE, og det er uklart hvor store de faktisk er. Jo lenger ned i systemet fellestariffering og avregning flyttes desto større blir antall kunder som skal tarifferes og avregnes. Det vil bli en utfordring å avstemme ansvaret for oppfølgingen av kundene og kundeansvaret. Ikke minst for kundene selv vil det kunne oppstå usikkerhet ift. hvem som er kundeansvarlig. Sentraliseres ressursene og ansvaret for tariffering og avregning av regionalnettet, må også ressurser flyttes fra lokalt/regionalt nivå til sentralnettsoperatøren. Dette innebærer at den lokale/regionale nærhet og kompetanse svekkes, et behov for økt lokal/regional kompetanse i Statnett og økt sentralisering i Oslo/Statnett.

9 9 I den grad det av politiske årsaker er ønskelig å utvide dagens sentralnett tariffmessig uten at eierskap berøres, er det en rekke prinsipielle forhold Energi Norge mener må ivaretas. Endret utstrekning og myndighetenes regulering må ikke gi Statnett bedre incentiver eller konkurransemessige fortrinn til å eie, bygge og drive regionalnett. Dette innebærer bla at den samme økonomiske reguleringen må gjelde for alle som inngår i samme felles nett (reguleringsmodell og effektivitetsmåling), uavhengig av eierskap. Systemansvarligs nøytrale stilling må ikke svekkes, snarere styrkes. Denne må gjøres mer transparent enn i dag. Eierskapet til sentralnettet må derfor selskapsmessig skilles fra systemansvarsog sentralnettsoperatørfunksjonen. En grundig politisk behandling gjennom Stortinget må sikres før en eventuell utvidelse foretas. Eiere av anlegg (eller representanter for disse), som inngår i fellesnettet, må sikres medinnflytelse over egne anlegg og de anlegg som påvirker deres anlegg ift. planlegging, utvikling/investeringer og drift av anleggene. Netteiere i sentralnettet og andre berørte aktører må gjennom forskrift sikres innsyn og tilgang til informasjon om sentralnettet, herunder avregningsdata, underlag for tariffberegninger mv. Nye tilknytningskontrakter for sentralnettet må fremforhandles slik at rettigheter og forpliktelser mellom sentralnettsoperatøren og sentralnettskundene sikres. Tilknyttede nettkunder må gjennom kontrakten sikres innflytelse på nettutvikling, drift, avregning og tariffering av sentralnettet. Klare linjer ift. kundeansvar og kontakt må sikres gjennom forskrifter slik at det ikke oppstår uklarhet om netteiernes kundeansvar og sentralnettsoperatørens kundeinteresser. Avgrensningen ift. underliggende nettnivå må minst legges utenfor områdekonsesjonens virkeområde (minst primærside av nedtransformering til distribusjonsnettet). Dette gjelder også de områder hvor 132 kv kabel nett er underlagt områdekonsesjon. Videre bør følgende områder avklares nærmere: NVE og overordnet myndighet må tydeliggjøre nærmere hvorvidt tariffene skal utformes for å fremme kostnadsutjevning eller om de skal sikre effektiv drift og lokalisering av produksjon og forbruk. De strukturmessige konsekvenser av lovimplementering av EUs 3. Energimarkedspakke må avklares før beslutning om utvidelse av sentralnettet fattes. Dette for å sikre at konsekvensene av en utvidelse er avklart ift. vertikalintegrerte selskaper. Konsekvenser ift. Systemansvarliges nøytralitet må avklares (sentralnettet som forvaltningsordning øker fra km), herunder hvordan nødvendig innsyn og transparens i systemansvarliges utøvelse av systemansvaret sikres. Ressursmessige konsekvenser i Statnett og i de regionale selskapene må kvantifiseres. Mandat og sammensetning av Statnetts Brukerråd må avklares ift. en eventuell utvidelse av sentralnettet, herunder forholdet til planlegging, investeringsbeslutning og bygging av anlegg i et utvidet sentralnett.

10 10 De nye sentralnetteiernes medbestemmelse og innflytelse (drøftings og forhandlingsrett med mer.) ift. utøvelse av sentralnettsoperatørrollen må avklares, herunder hva som skal reguleres direkte i forskrift og hva som skal tas inn i ny tilknytningskontrakt for sentralnettet. Sentralnettets avgrensning må avklares dvs. hvor store deler av regionalnettet bør omfattes og alternativt om dagens distribusjonsnett bør utvides til også å omfatte deler av regionalnett, strukturmessig sammenslåing av distribusjonsenheter og regionalnett i større regionale enheter. Betydningen av manglende harmonisering av nettnivåer ift. hva som er naturlig å sammenlikne med i Norden og det øvrige Europa. Konsekvenser ift. tariffgrunnlag og felles elsertifikatsystem mellom Norge og Sverige. Alternative løsninger for å løse de utfordringer NVE beskriver på en bedre måte enn å utvide Sentralnettet. (eks. harmonisering og standardisering av dagens system gjennom endringer i forskrifter og NVEs oppfølging av konsesjonærene). Vi håper at denne gjennomgangen bidrar til å belyse problemstillingene ytterligere og at de kan være et nyttig bidrag til OEDs videre behandling av sakskomplekset. Vi stiller gjerne opp til nærmere samtaler og avklaringer i sakens anledning og vi ser frem til et interessant kontaktmøte 22. april Vennlig hilsen Energi Norge Einar Westre Direktør nett og marked Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver kraftsystem Kopi: NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Norges vassdrags- og energidirektorat Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene Utredning OED Gjennomgang av samlet reguleringen av nettselskapene Sentralnettets utstrekning Nasjonale tariffer

Detaljer

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett Deres referanse Vår referanse Dato NVE 2010045352ep/chs T Svartsund 31.01.2011 Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0301 Oslo Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag: Marginaltap Marginaltap og sentralnettets utstrekning 18. mars 2009 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den

Detaljer

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund Nasjonale nettariffer - tariffutjevning Trond Svartsund Oppdraget - felles nasjonale tariffer i distribusjonsnettet Dette ble ansett som den viktigste delen av det samlede utredningsoppdraget Oppdraget

Detaljer

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og 1K51 Bedrift Dislliklenes enelgiforening NVE Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: NVE 201004535-2 ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar 2011 Kommentarer sentralnett til NVEs forslag om felles tariffering

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Aktuelle tarifftemaer Norges vassdrags- og energidirektorat Aktuelle tarifftemaer Aktuelle tarifftemaer hos NVE Fellesmåling Konsesjonsplikt lavspenningsanlegg Tariffer utkoblbart forbruk Plusskunder Tilknytningsplikt produksjon

Detaljer

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen Marginaltapskalkulatoren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem,

Detaljer

Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker. Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett

Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker. Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett Rammebetingelser for Agder Energi Nett - status og aktuelle saker Eiermøte Agder Energi 15.februar 2010 Erik Boysen, Konserndirektør Nett Vi har sakte, men sikkert fått gehør for vår argumentasjon!"""#$

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Utvidelse av sentralnettet og nye regler for anleggsbidrag Hva betyr det for ny fornybar energi i Nord-Norge? 19. august 2009 Temaer Tilknytningsplikt for produksjon

Detaljer

Høringsuttalelse - endringer i energiloven

Høringsuttalelse - endringer i energiloven Olje- og energidepartementet Deres ref: Vår ref: 2011/12-314/2015 Vår saksbehandler: Rune Stensland Dato: 30.04.2015 Høringsuttalelse - endringer i energiloven Vi viser til høringsnotat av 15.04.2015 om

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold EBL aktiviteter 2004-2006 EBL og anleggsbidrag Anleggsbidrag og mindre

Detaljer

EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS

EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS EBL temadag om Småkraft og Nett Balansehåndtering og FoS EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - Kraftsystem, EBL EBL temadag, 21.- 22.01.09 Agenda

Detaljer

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Høringssvar til NVEs Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett Qa-wo ys-35--,q7 Statnett Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstuen 0302 Oslo Saksbeh./tlf.nr.: Gro Ballestad / + 47 23 90 32 33 Deres ref./deres dato: NVE 201004535-2 ep/chs/02.11.2010

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak Svorka Energi AS Postboks 43 6656 SURNADAL Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 /Statnett SF Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på

Detaljer

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Investeringsplikt? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Næringspolitisk verksted, 9. april 2008 Innhold NVEs rapport om investeringsplikt fra september 2007

Detaljer

EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag

EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og anleggsbidrag Norges vassdrags og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 25.06.09 Hans Olav Ween/ Trond Svartsund EBLs høringssvar tariffering av fellesmålte anlegg og

Detaljer

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Nettleiga Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen Før 2017 Prinsippa bak dagens tarriferingsmodell fekk vi i energilova 1990 Ulike former for utjamning tidelegare Differensiert moms Utjamningspott

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009

Norges vassdrags- og energidirektorat. Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Norges vassdrags- og energidirektorat Næringspolitisk verksted - distribusjonsnettariffer Aktuelt om tariffering 4. juni 2009 Temaer Tariffer for utkoblbart forbruk Anleggsbidrag Fellesmåling Konsesjonsplikt

Detaljer

Rammebetingelser for nett!

Rammebetingelser for nett! Rammebetingelser for nett! Oppfølging og status i saken vedr. anleggsbidrag/ bunnfradraget for tilkobling til nett.! Redegjørelse for kommunenes handlingsrom i relevante nasjonale prosesser (ved AU)! Arbeid

Detaljer

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar

Detaljer

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Regionalnettene i Norge NEF-konferansen 25.-26.10.2010 26.10.2010 Grimstad Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS Linjer/kabler 33-45-66-110-132 kv Transformatorstasjoner til 6-11-22 kv Regionalnettets

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM

Deres ref Vår ref Dato OED 2000/2039 EV MM Prosessindustriens Landsforening Essendrops gt. 3 Postboks 5487 Majorstua Deres ref Vår ref Dato 21.12.2000. OED 2000/2039 EV MM Klager på NVEs vedtak av 05.09.2000 om dispensasjon fra gjeldende forskrift

Detaljer

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth

Velkommen til PTK 2012. Administrerende direktør Oluf Ulseth Velkommen til PTK 2012 Administrerende direktør Oluf Ulseth Investeringer i fornybar energi gir grønn vekst Bransjen skal investere - behovet for effektive konsesjonsprosesser og raskere nettutvikling

Detaljer

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Deres ref: Vår ref: oby Dato: 1.10.2014 Høring Rapport fra ekspertgruppe om organisering av strømnettet Rapport fra ekspertgruppe om organisering

Detaljer

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden? Knut Lockert Polyteknisk forening 30. september 2010 1 Hvorfor Defo? Enhetlig medlemsmasse, gir klare meninger Kort vei til beslutninger og medbestemmelse

Detaljer

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas

Detaljer

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal

Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Saksnr: 2015/16-4 Arkiv: Saksbehandler: Ole Aasaaren Dato: 08.05.2015 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 5/2015 Arbeidsutvalg 22.05.2015 Høring Reiten-utvalgets utredning

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Anleggsbidrag i dag og videre framover

Anleggsbidrag i dag og videre framover Anleggsbidrag i dag og videre framover EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Næringspolitisk rådgiver,ebl Temadag småkraft og nett 22.01.09 Innhold Dagens regelverk Forslag

Detaljer

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Møte med statssekretær Eli Blakstad Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid

Detaljer

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak Nordkraft AS 8275 STORFJORD I TYSFJORD Vår dato: 02.05.2001 Vår ref.: NVE 200100363-2 emt/chs Arkiv: 653.4 Saksbehandler: Deres dato:: Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 94 85 Nordkrafts regionalnettstariff

Detaljer

Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL

Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt. Einar Westre, EBL Utfordringer i nett og marked nasjonalt og internasjonalt Einar Westre, EBL Oversikt Snubletråder for markedene Priser/flaskehalser Kabelforbindelser Sentralnettets utstrekning Nettariffering sentralnett

Detaljer

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 17.03.09 Innhold EBL aktiviteter 2004-2009 EBL om anleggsbidrag

Detaljer

Kraftfylka Dronning Eufemias gt Oslo

Kraftfylka Dronning Eufemias gt Oslo OED Høringsside www.regjeringen.no Kraftfylka Dronning Eufemias gt 16 0991 Oslo 26.05.15 www.kraftfylka.no Høringssvar: Endringer i energiloven om krav til selskapsmessig og funksjonelt skille Samarbeidande

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Kraftsystemet i endring Produksjonssiden Mer uregulerbart Forbrukssiden

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

Vilkårene for ny kraftproduksjon

Vilkårene for ny kraftproduksjon Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry

Detaljer

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert august 2016 Nettleien 2016 Oppdatert august 2016 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling NVEs inntektsrammer NVE fastsetter

Detaljer

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA

NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM. Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA NETTREGULERING I FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM Kristine Fiksen og Åsmund Jenssen, THEMA OM PROSJEKTET FRAMTIDENS NETTREGULERING DRIVKREFTER FOR ENDRING UTFALLSROM FOR FRAMTIDENS KRAFTSYSTEM FRAMTIDENS NETTREGULERING

Detaljer

Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven.

Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. Felles høringsnotat i forbindelse med OEDs forslag til endring i energiloven. 10.01.2014 Felles høringsnotat for selskapene Øvre Eiker Energi AS, Lier Everk AS, Flesberg Elektrisitetsverk AS, Midtnett

Detaljer

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff Filnavn: \\fiks\home-avdem\ijs\oeds_vedtak\oedvedtak2001sak13_ballangenognordkraft2002.doc Ballangen Energi AS Postboks 53 8546 Ballangen Deres ref Vår ref Dato OED 2001/1672 EV MM 13.02.2002 Klagesak

Detaljer

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg

Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige Kjetil Ingeberg Harmonisering av anleggsbidrag og tariffer med Sverige 31.5.2011 Kjetil Ingeberg 1 1 UTGANGSPUNKTET Rapport utarbeidet høsten 2009 Harmoniseringsbehov mellom Norge og Sverige Fokus på sentralnettet og

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer Jeg har blitt utfordret på følgende problemstilling: Hvilke konsekvenser har investeringene

Detaljer

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" Deres ref Vår ref Dato 14/1448-

DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT '  Deres ref Vår ref Dato 14/1448- 5 0 IX I. J DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT ' "" BKK Nett AS Postboks 7050 5020 BERGEN Deres ref Vår ref Dato 1 6 APR 2015 Klage på NVEs vedtak om vilkår for tilknytning og anleggsbidrag - nettilknytning

Detaljer

Utjevning av tariffer. En alternativ modell for omfordeling av kostnader i regionalnettet

Utjevning av tariffer. En alternativ modell for omfordeling av kostnader i regionalnettet Utjevning av tariffer En alternativ modell for omfordeling av kostnader i regionalnettet Utarbeidet for Energi Norge Desember 2010 TITTEL Xrgia AS Rådmann Halmrasts vei 16 Postboks 329 1301 Sandvika Telefon:

Detaljer

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 05.09.2018 Vår ref.: 201800654-9 Arkiv: 623 Deres dato: 28.06.2018 Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook 1 Vedtak

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Kraftnettet hva er kapitalen? Totalkapitalen for nettet: 57,35 mrd. kr 27 % 54 % Distribusjon Regional Statnett 19 % 2 Kraftnettet hva er årskostnadene? NVE tildeler

Detaljer

DERES REF.: 31071/v Høringssvar - forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet

DERES REF.: 31071/v Høringssvar - forslag om felles tariffering av regional- og sentralnettet 2'(c 24/S:7_5"---1, energi Z3 - NVE Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Agder Energi Nett AS Post: Postboks 794 Stoa, 4809 Arendal Besøk: Kjøita 18, 4630 Kristiansand Telefon: 38 60 70 00 Telefaks: 38

Detaljer

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål? Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål? EBLs Nettkonferanse 2008 Gardermoen 2.-3. desember Gunnar Martinsen, Thommessen www.thommessen.no I Rammene for forvaltningspraksis Stortinget

Detaljer

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` c DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í` Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 13/300._-3 APR2011, Oversendelse av vedtak i klagesak om tariffering i Årdal Vedtak i klagesaken om tariffering i Årdal

Detaljer

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Utforming av rammebetingelser Praktisk utforming av rammebetingelser

Detaljer

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak

Klage på tariffering av uttak til eiendommen Harastølen - enkeltvedtak Luster Energiverk AS 6868 Gaupne Vår dato: 15.08.2005 Vår ref.: NVE 200500212-7 emp/chs Arkiv: 912-653.3 Saksbehandler: Deres dato: 10.01.2005 Christina Sepúlveda Deres ref.: 22 95 98 66 Klage på tariffering

Detaljer

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL

Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL Ny nettpolitikk ny nettregulering? Einar Westre EBL 1 Mål for EBLs nettpolitikkarbeid 1. Skape politisk oppmerksomhet rundt temaet 2. Forankre temaet i politiske dokumenter 3. Implementering regulatorisk

Detaljer

Sentralnettariffen 2013

Sentralnettariffen 2013 Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd.

Detaljer

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering Endret filosofi rundt kabling hvilke konsekvenser tekniske og økonomiske kan dette få? EBL Nettkonferansen 2007 Elisabeth V. Vardheim, avdelingsleder Konsesjonsavdelingen Divisjon Utvikling og Investering

Detaljer

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg

Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg Grønne sertifikater og behov for harmonisering av tariffer og anleggsbidrag Verksted med Energi Norge, 19. mai 2010 Kjetil Ingeberg 19. mai. 2010 www.xrgia.no post@xrgia.no Problemstilling Svensk/norsk

Detaljer

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker Versjon 07. mai 2019 BAKGRUNN OG MANDAT Regjeringen skal fremme tiltak for å utjevne tariffer (Granavolden-plattformen).

Detaljer

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT

1,7JUL2012. Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Helgelandskraft AS Industriveien 7 9657 Mosjøen, i'"7-7"-` Deres ref Vår ref Dato 09/01191-4 1,7JUL2012 Helgelandskraft AS nettilknytning av Reingardsåga kraftverk

Detaljer

SAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"

SAKSUTREDNING. Høring - Reiten utvalgets utredning  Et bedre organisert strømnett SAKSUTREDNING Dato: 18.05.2015 Arkivsak: 2012/745-9 Saksbehandler: Ola Næprud 61 70 07 67 Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Kommunestyret Høring - Reiten utvalgets utredning " Et bedre organisert strømnett"

Detaljer

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg

Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen. Kjetil Ingeberg Mål og tiltak: kommentarer til NVEs planlagte endringer i reguleringen Kjetil Ingeberg 1 1 HVA ER GJORT? 2009 von der Fehr leverer rapport til OED 2010 Mindre mekanisk bruk av DEA Alderskorrigering Økt

Detaljer

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak

Svar på klage på tariffering i Aura - enkeltvedtak Statnett SF Postboks 5192 Majorstua 0302 OSLO Vår dato: 08.03.2005 Vår ref.: emk/lav Arkiv: 912-653.4 Saksbehandler: Deres dato: Lisbeth Anita Vingås Deres ref.: 22 95 91 57 Svar på klage på tariffering

Detaljer

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag? Svein Sandbakken 26. april 2012 Innhold -Hva er riktig robusthet? -Riktige incentiv i nettreguleringen? 2 Riktig

Detaljer

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME)

Energirike, Haugesund Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Energirike, Haugesund 07.08.2018 Ove Flataker Direktør, Reguleringsmyndigheten for energi (RME) Utviklingstrekk Tredje pakke, ACER Aktuelle regulatoriske spørsmål Kostnaden for kraftproduksjon endres kraftig

Detaljer

Klage på Statnetts utøvelse av tilknytningsplikten i Jondal - vedtak

Klage på Statnetts utøvelse av tilknytningsplikten i Jondal - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.04.2018 Vår ref.: 201703337-8 Arkiv: 623 Deres dato: 05.01.18/17.01.2018 Deres ref.: 16/00213-9 Saksbehandler: Andreas

Detaljer

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet

A V T A L E. mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet A V T A L E mellom Statnett som sentralnettoperatør og, som netteier i sentralnettet 1 Avtalens formål og bakgrunn Sentralnettet utgjør ett nett med flere selvstendige konsesjonærer følgelig gjelder denne

Detaljer

TVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS OG BUSKERUD NETT AS

TVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS OG BUSKERUD NETT AS Vår ref. Vår dato NVE 9704999-8 18.06.98 MM/TRS/653.4 Deres ref. Deres dato Ringeriks-Kraft AS Postboks 265 3501 HØNEFOSS Saksbehandler: Trond Svartsund, MM 22 95 90 77 TVIST MELLOM RINGERIKS-KRAFT AS

Detaljer

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge

Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Nett - et sikkert og robust klimatiltak! Oluf Ulseth, adm. direktør Energi Norge Hovedbudskap Utvikling av kraftnettet er nøkkelen for å nå klimamålene, sikre forsyningssikkerheten, og å bidra til grønn

Detaljer

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Økonomiske og administrative utfordringer EBLs temadager 21.-22. januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger Kort om BKK 175 000 nettkunder 19 500 km luftledninger og kabler

Detaljer

Temadager Regional- sentralnettet

Temadager Regional- sentralnettet Temadager Regional- sentralnettet Utfordringer i sentral- og regionalnettet Aktuelle problemstillinger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Hovedfokus i EUs energistrategi EUs interne

Detaljer

Om den nye reguleringsmodellen

Om den nye reguleringsmodellen Om den nye reguleringsmodellen Hva gjør NVE Hva gjør EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 26.05.09 Nettregulering og evige sannheter Et naturlig

Detaljer

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Deres ref.: 16624/1 22 95 92 62. Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon Clei Norges vassdrags- og energidlrektorat N V E SKL Nett AS Postboks 24 5401 STORD 2 08. 2009 Vår dato: Vår ref.: NVE 200902366-7 ep/bfl Arkiv: 623 Saksbehandler: Deres dato: Hans GeorgeDahl Deres ref.:

Detaljer

_ i (9t- DATO. Statnett har pr telefon fått forlenget høringsfristen til 6. februar.

_ i (9t- DATO. Statnett har pr telefon fått forlenget høringsfristen til 6. februar. OLJE- OG ENERCJOEPARTEMENTEr DATO 7 359.9_ i (9t- Statnett 4.2.2009 Høringssvar endringer i energiloven Vi viser til brev datert 9. desember 2008 vedlagt høringsnotat med forslag til endringer i lov 29.

Detaljer

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket

Detaljer

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL

Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken

Detaljer

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren?

Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Må energiloven endres for å møte dagens utfordringer i kraftsektoren? Einar Hope Energiforum EF og NHH Temamøte Energiforum 03.10.07 Energiloven av 29. juni 1990, nr. 50 Formål: Loven skal sikre at produksjon,

Detaljer

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder

Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011. Sigmund Kroslid, styreleder Agder Energi Konsernstrategi 2011-2014 Eiermøte 1. april 2011 Sigmund Kroslid, styreleder Historikk 2 Agder Energis virksomhet Øvrige konsernfunksjoner: Risiko og kontroll Internrevisjon Konsernsjef Økonomi

Detaljer

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet

Vedtak i sak om klage på Statnetts avregning og tariffering av reaktiv effekt i sentralnettet Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 07.03.2019 Vår ref.: 201703646-11 Arkiv: 623 Deres dato: 28.01.2019 Deres ref.: Saksbehandler: Ragnhild Aker Nordeng

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)

Regelrådets uttalelse. Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Regelrådets uttalelse Om: Forslag til endring i forskrift om systemansvaret i kraftsystemet Ansvarlig: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Høring 4-2019

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen, Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger Nydalen, 15.9.2017 Velkommen til seminar Agenda Hvem Tidsrom Innledning og velkommen Bente Monica Haaland,

Detaljer

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB)

Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) Én nettleietariff for elintensiv industri (SFHB) EnergiRikekonferansen 4. august 2015 Hva vil vi med nettprisingen? Optimal ressursallokering (tariffene må være kostnadsriktige og reflektere kostnadsansvarlighet)

Detaljer

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)?

Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hvordan vil endringer i det europeiske regelverket påvirke driften av kraftsystemet (network codes)? Hans Olav Ween Næringspolitisk rådgiver - kraftsystemer Innhold Hvorfor er EU regelverk viktig for Norge?

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS)

NVEs vurdering i klage fra Per Steen på Økning i nettleien for H1 kunder hos Nordmøre Energiverk AS (NEAS) Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Per Steen Havnegata 2 6516 KRISTIANSUND Vår dato: i a og. 2006 Vår ref.: NVE 200602158-6 emp/vem Arkiv: 912-653.3 Deres dato: 31.05.2006 Deres ref.: Saksbehandler:

Detaljer

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Energiledd Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012 Hvorfor energiledd? Et grunnleggende prinsipp for optimal ressursanvendelse er at den marginale kostnaden ved å frembringe et gode, skal være lik kjøpers

Detaljer

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL

Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskaper? Svein Eriksen KS Bedrift Trond Svartsund - EBL Tema Nødvendig med kompetanse og bemanning i nettselskap? Beredskap Funksjonskrav Lokale forhold Samarbeidsmuligheter

Detaljer

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen

Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Deres referanse Vår referanse Dato DRC 21.06.2013 Norges Vassdrags og Energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Innspill til arbeidet med kontrollstasjon for elsertifikatordningen Vi viser til

Detaljer

Sentralnettstariffen 2011

Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen 2011 Sentralnettstariffen skal bidra til effektiv bruk og utvikling av nettet, samt kostnadsdekning Statnett er i omsetningskonsesjonen fra NVE tildelt rollen som operatør av sentralnettet

Detaljer

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013

Møte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013 Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012

Detaljer

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken

VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG. 17. mars 2009 Svein Sandbakken VEILEDERE ANLEGGSBIDRAG 17. mars 2009 Svein Sandbakken 1 INNHOLD FELLES: UTTAK/PRODUKSJON Veiledernes oppbygging: Struktur og innhold Forskriftsbestemmelser Anleggskostnad Beregning av anleggsbidrag UTTAK:

Detaljer

NVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør

NVEs utfordringer. EBLs vinterkonferanse, 4. april Agnar Aas vassdrags- og energidirektør NVEs utfordringer EBLs vinterkonferanse, 4. april 2008 Agnar Aas vassdrags- og energidirektør Strategiske utfordringer Klimautfordringene Bidra til klimaløsninger Tilpasninger Europa og Norden Kapasitet

Detaljer

SOLENERGI I LANDBRUKET

SOLENERGI I LANDBRUKET SOLENERGI I LANDBRUKET 22.01.19 Andreas Bjelland Eriksen Seksjon for regulering av nettjenester, NVE Agenda - Utviklingstrekk - Hva er en plusskunde? - Regelverk - Hvorfor spesialregulering? - Hva skjer

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Regionalnettsordningen

Regionalnettsordningen Regionalnettsordningen Hva har skjedd? Januar 2010: NVE - Anbefaling til OED (gjennomgang av samlet regulering) Mars 2010: NVE Statnett oppdrag om tariffvirkninger og målebehov September 2010: Statnett

Detaljer

Et bedre organisert strømnett

Et bedre organisert strømnett Et bedre organisert strømnett Presentasjon av utredning fra ekspertgruppe oppnevnt av Olje- og energidepartementet 5. mai 2014 Eivind Reiten Mandatet 1. Gruppen skal kort drøfte hvilke oppgaver overføringsnettet

Detaljer

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 08.02.2019 Vår ref.: 201710367-13 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Velaug Amalie Mook Vedtak om at Mo

Detaljer