Organisasjonsutvikling i Norges skøyteforbund

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Organisasjonsutvikling i Norges skøyteforbund"

Transkript

1 Organisasjonsutvikling i Norges skøyteforbund Rapport fra et utvalg nedsatt av styret Rapporten diskuterer organisasjonsutvikling i Norges skøyteforbund ut fra fire sentrale mål for organisasjonen: Vekst i skøytesportens utbredelse Styrke kompetansen i organisasjonen Realisere flere anlegg Frambringe flere topptalenter Det foreslås at det settes i gang arbeid med å utvikle en organisasjonsmodell for leddet mellom klubbene og forbundet bygd på regionale kompetansesentre som driver prosjektbasert utviklingsarbeid ute i regionene

2 Organisasjonsutvikling i Norges Skøyteforbund Sammendrag og anbefalinger Formålet med organisasjonsutviklingen En organisasjonsutvikling i Norges Skøyteforbund bør ha følgende hovedformål: Bidra til vekst i organisasjonens medlemsmasse og aktivitetsnivå gjennom å styrke eksisterende lag, og skape skøytevirksomhet der den ikke finnes eller er svak i dag. Styrke kompetansen på idretten - særlig trenerkompetansen - gjennom å etablere kompetansesenter med kapasitet til å støtte lagenes utviklingsarbeid. Bidra til å få realisert flere anlegg som kan gi grunnlag for utøvelse av Norges Skøyteforbunds grener Legge grunnlag for å frambringe talentfulle utøvere som sørger for at norsk skøytesport til enhver tid har utøvere i internasjonal toppklasse. Dette krever styrking av idrettens organisasjon både sentralt og på region/kretsnivå. Tiltak regionale kompetansesentre Det foreslås at organisasjonsleddet mellom klubbene og forbundets sentralorganisasjon utgjøres av regionale kompetansesenter, med ansvar for å organisere støtteoppgaver for lagene, primært gjennom ledelse av utviklingsprosjekter ute i organisasjonen. Antakelig er 5-7 regionale kompetansesentre en hensiktsmessig antall. Det forslås at denne organisasjonen utprøves i en utviklingsfase mens den eksisterende kretsstrukturen består. Den eksisterende kretsstrukturen fases ut når de nye regionale kompetansesentrene er velfungerende. Kompetansesentrene bør plasseres i regionale noder med et betydelig befolkningsgrunnlag, med anlegg for utøvelse av de grener senteret skal støtte, og med tilgjengelige kompetanseressurser både idrettsfaglig, idrettsadministrativt, og på utdanningssiden. Kompetansesentrene skal kunne nå ut til alle lag i en region, og måten å oppnå det på er å organiseres virksomheten som prosjekter med lokal forankring. Prosjektene defineres i en regional utviklingsplan, som utarbeides med involvering fra regionens lag, og som forplikter seg til å gjennomføre dem. Sentrene må derfor ha kapasitet til å drive prosjekter, noe som krever medarbeider som er ansatt med ansvar for å gjøre dette. De vil bidra til et bedre utbytte av frivillig arbeid. Organisasjonsutvalget mener det nå er viktig å ha fokus på hvordan den nye modellen med kompetansesentre skal virke. Det må være lokalt/regionalt forankrede prosesser som avklarer hvor de skal etableres, og hvor grensene mellom dem skal gå, og det kan komme senere. 1

3 Finansiering I dag har forbundet inntekter fra NIFs finansieringsmodell på ca 2.5 mill som skapes gjennom dokumentert aktivitet innenfor barn, ungdom og bredde. Disse midlene brukes til kapasitet i forbundsadministrasjonen til å støtte breddeaktiviteten og til direkte støtte til klubbene. Ved gjennomføring av en tydelig vekststrategi, og dokumentasjon av kompetanseutviklingsarbeid i klubbene vil dette kunne økes betydelig. Med 30% vekst og en offensiv utviklingsstrategi vil ytterligere en million kunne hentes inn for formålet. Det å legge ressursene fra forbundsnivået inn i koordinerte utviklingsplaner forventes å øke effekten av disse midlene. Dette vil fortsatt ikke være tilstrekkelig til å få den kraft vi ønsker i utviklingsarbeidet. Derfor må det søkes finansiering fra regionale kilder, og fra det som det måtte være mulig å hente fra sponsorer som måtte være villig til å støtte breddeutvikling. Regionale utviklingsplaner En plangruppe lager utviklingsplaner basert på innmeldte behov og muligheter fra lagene i regionen. Prosjekter som hører til i en helhetlig utviklingsplan kan være: Rekrutterings- og vekstprosjekter o Arbeid for utbredelse av skøytesporten o Skøyteskoleutvikling Kompetanseutviklingsprosjekt o Trenerutdanning o Opplegg for utvikling av kompetanse hos trener i arbeid (trenerfora og samlinger av trener og løpere) o Ledelsesutvikling Klubbutviklingkurs Idrettens finansieringssystem, og andre finansieringskilder Opplæring i idrettens administrative støttesystemer Kommunikasjonkurs Anleggsprosjekter (fortrinnsvis i samarbeid med andre idretter og kommuner) Der det ligger til rette for det bør det være prosjekter for Samarbeid med videregående skoleverk Samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner og idrettskompetansesenter Talentutvikling Oppstart av skøytevirksomhet på nye steder Forslag til gjennomføringsprosess Gjennomføringen må forberedes godt, og det må brukes en del planleggingstid. Forbundsstyret og forbundsadministrasjonen tar ansvaret for denne planfasen. Forbundsstyret setter ned grenforankrede arbeidsgrupper som får i oppdrag å vurdere behov og plassering av kompetanseressurser i eget støtteapparat, ut fra grenens situasjon og behov. 2

4 Et sterkere strategisk samarbeid om anleggsutvikling forankres med andre isidrettsforbund gjennom integrerte anleggsprosjekter. Det etableres regionale grupper for å kartlegge behovet for utviklingsarbeid i regionene, og lage regionale utviklingsplaner. Et viktig formål med denne prosessen er å skape lokal forankring for det utviklingsarbeidet som skal gjennomføres med representanter for de miljø som skal samarbeide for å gjennomføre arbeidet. Prosessen støttes av forbundsadministrasjonen og forbundsstyret. Muligheten for å skape medfinansiering til arbeidet fra regionale kilder vil være en del av dette arbeidet. I dagens situasjon har forbundet begrenset økonomisk handlingsrom, det finnes ikke ressurser å sette inn i en kraftfull oppstart på en utviklingsprosess. Det må videre sikres at kurstilfanget som det er behov for i utviklingsprosessen er tilgjengelig. Disse forholdene tilsier at det skal brukes god tid til å forberede oppstarten og forankre hele utviklingsprosessen. I denne planperioden kan klubbmiljøene forberede utviklingsarbeidet, ved å gjennomføre klubbutviklingstiltak gjennom det eksisterende kurstilbudet i idrettens organisasjoner. Viktig kunnskap er å kunne utnytte mulighetene som ligger i idrettens finansieringssystem, slik som å registrere utviklingstiltak slik at de også gir finansiell uttelling. Forbundets styre og administrasjon vil ha en viktig rolle i å være pådriver og følge opp de regionale planprosessene. Når grunnlaget er lagt, avholdes den en storsamling der plangruppene og representantene for klubbene inviteres, og det fattes endelige beslutninger om hvordan organisasjonsutviklingen skal gjennomføres, og hvilken struktur man vil gå for. 3

5 Innholdsfortegnelse Sammendrag og anbefalinger... 1 Innholdsfortegnelse Innledning Vurderinger og anbefalinger basert på svar i spørreundersøkelsen og innsikt basert på kontakt med miljøene Trenerkompetanse Hurtigløp Situasjon Anbefaling Kunstløp Situasjon Anbefaling Andre grener Samarbeid med utdanningsinstitusjoner Anlegg Hurtigløp Kunstløp og kortbane Inline Roller derby Anbefaling Talentutvikling Hurtigløp Kunstløp Stimulering av eksisterende klubbmiljø og utvikling av nye Hurtigløp Situasjon Anbefaling Kunstløp Situasjon Anbefaling

6 2.4.3 Andre grener Kommunikasjon Besvarelsene delt i grupper prioritert viktig uviktig Anbefaling Økonomiske rammebetingelser Hvor kommer ressursene fra? Spørreundersøkelsens svar på spørsmålet om ressurstilgang Den økonomiske situasjonen i Norges Skøyteforbund Budsjettsituasjonen Finansieringsmuligheter innenfor NIFs modell Oppsummering Sammenfattende vurdering og anbefaling Vekst Hurtigløp Kunstløp Kompetanseutvikling Strukturforslag en prosjektorganisert regional kompetansesentermodell Gjennomføring av organisasjonsutviklingen Overordnet tilnærming Elementene i en regional utviklingsplan Foreslått gjennomføringsprosess Vedlegg Behov for lovendring?

7 1. Innledning Rapporten er utarbeidet av et utvalg nedsatt av NSFs styre. Utvalget har bestått av Torbjørn Digernes, leder Kari Amble Sara Hemmer Janniken Høybakk Svenn-Erik Ødegård Som grunnlag for organisasjonsutviklingstiltak i skøyteidrettene er må man bygge på de behov idrettene har for sin utvikling. Organisasjonen må bygges slik at disse behovene kan tilfredsstilles best mulig. Arbeidet har derfor vært utført som en grundig gjennomgang av behov og muligheter for utvikling, og søkt å se etter måter å organisere virksomheten som best mulig støtter opp under en ønsket utvikling. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse til kretser og lag våren 2015, og mange vurderinger i rapporten bygger på funn i denne undersøkelsen. Vurderingene baserer seg også i stor grad på utvalgets eget kjennskap til idretten og organisasjonen. Hurtigløp og kunstløp utgjør i idrettsrapporteringen pr til sammen ca 85 % av de 8252 aktive i Norges Skøyteforbund. Det er positivt at antall aktive har økt med 7,8 % fra Hurtigløp utgjør 52 %, og kunstløp 32.5 % av de aktive. Derfor har rapporten hovedoppmerksomheten på disse grenene. Det er mindre informasjon tilgjengelig om de øvrige grenene i vårt underlagsmateriale. De små grenenes forhold drøftes i den grad det er mulig, med forbehold om at noen vurderinger kan være usikre. Hurtigløp, kortbane (4.3 % av de aktive) og langløp (2.8 % av de aktive) har ofte utøvere som deltar i på tvers av grenene. Inline rulleskøyter (ca 4 % av de aktive) utøves i stor grad som sommeridrett av hurtigløpere. Roller derby (ca 4 % av de aktive) har mye mindre til felles med andre de andre skøytegrenene, og har derfor en klarere egenart enn de andre små grenene. Det er en ny sport i Norge. 6

8 2. Vurderinger og anbefalinger basert på svar i spørreundersøkelsen og innsikt basert på kontakt med miljøene. Spørreundersøkelsen som ble gjennomført på ettervinteren i 2015 hadde som formål å kartlegge de viktigste behovene som lag og kretser ser i dag. 9 kretser, 15 hurtigløpsklubber, 5 kunstløpsklubber, 3 roller derby klubber, 2 inlinemiljø (som også driver hurtigløp) har svart på undersøkelsen. Ingen kortbaneklubber har sendt inn svar. Det kunne godt ha vært flere svar, men svarene favner bredt nok til at de gir et brukbart bilde av situasjonen. Undersøkelsen reflekterer mangfoldet i skøyte-norge. Det er store ulikheter i utfordringer både mellom grener og mellom regioner i landet. Det betyr at det ikke finnes noen enkle patentsvar som representerer et sesam-sesam for organiseringen av sporten. Basert på svarene i undersøkelsen, og på den innsikt som er ervervet gjennom kontakt med og kjennskap til klubbmiljøene oppsummeres situasjon og anbefalinger i det etterfølgende. Kort oppsummering av funn fra spørreundersøkelsen Hurtigløpsklubber uten tilgang på kunstis etterspør dette. Det er tydelig at flere hurtigløpsmiljø i kystklima uten kunstis har måttet gi opp å drive konkurranseidrett. Der hvor det er velfungerende kunstisanlegg, synes det å være kapasitet i anleggene for vekst i aktiviteten. Kunstløpsklubbene opplever tilgang på ishalltid som en sterk begrensning for sin utvikling, det er for få haller og sterk konkurranse om halltiden, særlig med ishockey. Det at det er hockeysesongen som bestemmer hvor lenge ishallene er åpne oppleves som en begrensing for kunstløp, fordi kunstløp internasjonalt er en helårsidrett. Lengere åpningstider etterlyses. En klar konklusjon er at tilgang på anlegg er en meget viktig begrensing for skøyteforbundets grener. Osloregionen har meget svak anleggsdekning i forhold til folketallet. Trenerkompetanse og -kapasitet flagges av ca halvparten av svarende hurtigløpsklubber som begrensing. Kunstløpsklubbene baserer seg i stor grad på utenlandske trenere. Dette er en økonomisk utfordring for mange kubber. Tilgangen på kandidater som ønsker trenerutdanning er variabel, men en overvekt av klubber som rapporterer dette som en moderat til sterk hindring for utvikling. Det er fra en del klubber et tydelig ønske om styrking av trenerutdanningstilbudet. Flertallet av hurtigløpsklubbene rapporterer at rekruttering av nye løpere til grunnopplæring er en moderat til stor hindring for utviklingen. Kunstløpsklubbene har mindre problemer med dette. Både hurtigløp og kunstløp rapporterer at det å beholde løpere til junior- og seniornivå representerer en stor hindring for klubbenes utvikling. Omtrent alle klubbene ønsker tiltak som kan styrke eksisterende miljø, med klubbutviklings- og kompetansetiltak. Oppfatningen er at det gjerne bør utvikles flere nye skøytemiljøer. Dette sees på som krets/regionnivå og sentralnivåets ansvar. Behovet for å styrke kommunikasjon med verden rundt pekes på som viktig for å skape interesse for sporten. Av tiltak på dette feltet topper hjemmeside på nett, bruk av sosiale medier, egen mediaansvarlig, samt kontakt med lokale massemedier listen. 7

9 Det synes å være et klart behov for å styrke kompetansen i klubbene på dette feltet. Talentutvikling. I noen av kommentarene kan man hos noen klubber lese en viss motsetning mellom et breddetilbud til alle og spisset talentutvikling i noen klubber. Der hvor denne konflikten finnes, henvises det til regionnivå og nasjonalt nivå som ansvarlig for utvikling av topptalenter. Som hinder for talentutvikling skårer inspirerende treningsmiljø og for svak økonomi høyt i både hurtigløp og kunstløp. I hurtigløp kommer trenerkompetanse også høyt på lista over hinder. Hurtigløpsklubbene flagger vilje til samarbeid høyt, mens kunstløpsklubbene ligger ganske lavt på denne faktoren. 2.1 Trenerkompetanse Hurtigløp Situasjon Situasjonen når det gjelder trenerkompetanse i hurtigløp varierer betydelig fra klubb til klubb. Gjennomgående synes det å være vanskelig å motivere unge utøvere til å velge trenerutdanning og trenergjerning. Noen beskriver trenersituasjonen som en alvorlig begrensning for klubbens utvikling, mens andre rapporterer at man har tilfredsstillende dekning, og at kapasitet og kompetanse derfor ikke utgjør et akutt problem. Det uttrykkes behov for trenerutvikling gjennom erfaringsutveksling, og samlinger der forbundets topptrenere kan dele sin kompetanse og bidra til kompetanseløft. Det er blitt pekt på at mangel på ferdigstilling utdanningsløpet, «trenerløypa», som en hemsko for trenerutvikling. Det at trenerløypa ikke har blitt fullført har gjort at det stoppet helt opp med utdanning av ny trener på nivå 1 og 2 i ett til to år. Når man kontaktet forbundet i denne perioden med ønske om å få kursing var svaret at man måtte vente på de nye kursene. Når ferdigstillelsen av disse kursene stadig ble utsatt med nye halvår, ble det mye frustrasjon rundt omkring i klubbene. Å få satt i verk trenerløypa må ha høyeste prioritert fremover. Mange har tatt nivå 1 nå og venter på å få fortsette til nivå 2. Noen etterlyser tilgang på undervisningsmateriellet som for trenerutdanning, slik at det kan benyttes i lokal trenerutvikling. Flere tiltak trengs for å løfte kompetansen til trenere som har fått sin utdanning. Et aktuelt tiltak er lokale trenerfora som kan tjene som arenaer for erfaringsutveksling Anbefaling Hele trenerutdanningsløypa til topps ferdigstilles. Det må legges til rette for utdanning og utvikling av trenere, ved at det tilbys utdanning og organiseres trenersamlinger jevnlig. Grunnutdanning bør tilbys regionalt/lokalt, kvalifisering for høyere nivå tilbys sentralt, gjerne gjennom samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner når det ligger til rette for det. 8

10 Det må stimuleres til en samarbeidskultur der trenere deler erfaringer, og bidrar til felles kompetanseheving. Så langt kapasitet gjør det mulig, bør forbundets trenere dele sine erfaringer gjennom samlinger og erfaringsutveksling med trenere fra klubbene. Undervisningsmateriell for trenerutdanning gjøres tilgjengelig for den som ønsker det til trenerfora og trenersamlinger, og av den enkelte trener i sin kompetanseutvikling. Nøkkelfaktorer for kontinuerlig trenerkompetanseutvikling i klubbmiljøene er Trenere som er villig til å bruke tid på sin egen utdanning og kompetanseutvikling Regelmessig tilgang på mentorer som kan lede erfaringsutveksling og hjelpe mer uerfarne trenere videre Kunstløp Situasjon Klubbene baserer gjerne sin skøyteskoleopplæring på unge trenere, ofte løpere som nettopp har avsluttet sin aktive karriere, gjerne assistert av eldre løpere som fortsatt er aktive. I overgangen fra skøyteskole til konkurranseidrett, og i de yngre konkurranseklassene benytter klubbene gjerne trenere som er rekruttert blant tidligere løpere som har konkurrert på middels nasjonalt nivå. Kunstløp er en teknisk idrett med stort behov for individuell instruksjon. Trenerintensiteten er relativt høy allerede fra et tidlig stadium i utvikling av løpere, da løperne trener mye allerede fra et moderat nasjonalt ferdighetsnivå. Da øker kravet både til kompetanse og til arbeidsinnsats fra trenerne. Siden det er vanlig at løperen trener bare med én trener (teamarbeid mellom trenere er ikke en vanlig modell), krever dette mye av trenerne. Det har vist seg ikke å være lett å bygge opp en kapasitet av trenere med topp kompetanse ut fra tidligere norske løpere. Skal en trener kunne ta løpere til internasjonalt nivå, må treneren selv ha hatt ferdigheter på et slikt nivå. Videre må det være et tilstrekkelig sterkt idrettslig miljø, som kan danne grunnlaget for en god trenerutdanning. Den må inneholde gode kurstilbud, og oppfølging etter utdanning ved at de unge trenerne har mentorer som bidrar til å styrke kompetansen gjennom praksis. Norge er det ikke mange løpere som har vært på et så høyt nivå at de raskt etter trenerutdanning vil kunne ta løpere til et internasjonalt nivå. Mønsteret over senere årene har vært at disse løperne har valgt å gå kvalifisere seg som dommere, tekniske spesialister og kontrollere. Det å være trener for løpere som skal kvalifisere seg til internasjonalt nivå er krevende. Det er i praksis nødvendig å forplikte seg til kvelds- og helgearbeid med et omfang på timer pr uke. Det vil som oftest ikke være mulig å skape grunnlag for å gjøre trenergjerningen til et heltidsyrke. Som deltidsengasjement opplever mange unge mennesker det som en belastning utover det som er mulig ved siden av en full jobb i et annet yrke. Dette gjør at det nasjonale rekrutteringsgrunnlaget for trenere på internasjonalt nivå er svakt. Derfor har situasjonen blitt slik at gjennomgående baserer de store kunstløpsklubbene seg på å hente inn utenlandske trenere til sine toppløpere. Egne tidligere løpere får gjerne en helt basal trenerutdanning gjennom aktivitetslederkurs og trener I kurs, og trener på skøyteskolenivå og i de laveste 9

11 konkurranseklassene. Utviklingstilbudet for disse trenerne er gjennomgående ikke godt nok, slik at flesteparten av disse ikke får mulighet til å heve sin kompetanse slik at de kan ta løpere til høyt nivå. Noen av konsekvensene av denne situasjonen er: Utenlandske trenere skifter oftere klubber i Norge enn norske trenere, det betyr at det blir vanskeligere å bygge opp et langvarig kompetansegrunnlag i et klubbmiljø. Det kan være at klubbene ikke har hatt et program for å bruke de utenlandske trenerne også til å utvikle trenerkompetansen i klubben. Det blir kostbart for klubbene (og dermed for foreldrene) når disse trenerne må betales for en heltidsjobb, mens det reelle arbeidsomfanget de kan tilbys er mindre. En viss disharmoni mellom norsk idrettskultur og -verdier og den kultur de utenlandske trenerne kommer fra fører gjerne til at utbytte av de utenlandske trenernes kompetanse kan bli mindre enn man skulle forvente. Det viser seg vanskeligere enn en skulle tro å bruke kompetansen hos utenlandske trenere til å bygge kompetanse hos de norske klubbtrenerne. Det er sannsynlig at klubbledelsen opplever at de må prioritere trenerens kapasitet til å trene løperne på is, og ikke til trenerutvikling. Klubbstyrets krav til trenerne og trenernes egen motivasjon er knyttet til å få frem gode utøvere, oppnå resultater i konkurranser og drive breddeidrett. Det er svært viktig for trenernes CV og karriereutvikling å kunne vise til at de får toppløpere på nasjonalt nivå. Å bidra til å løfte andre treneres kompetanse i en klubb har ikke samme oppmerksomhet. Det bygges i liten grad opp en norskforankret kjernekompetanse i kunstløp. Mangelen på trenerkompetanse er også den viktigste hindringen for å bygge opp kunstløpsmiljøer på nye steder rundt om i landet der det er kommet ishaller. Det er den viktigste forklaring på at kunstløp ikke har økt sin geografiske utbredelse i særlig grad de siste tiårene. Veksten has skjedd i eksisterende klubber Anbefaling Det synes å være behov for å følge to strategier: Det bør legges opp til en systematisk rekruttering og utdanning av trenere fra løpere som har en aktiv karriere bak seg. Slike trenere må danne grunnstammen for trenerkapasiteten som skal besørge grunnopplæringen på skøyteskolenivå, og av løpere som i de yngre konkurranseklassene. Det bør utvikles modeller som gjør at man rekrutterer utenlandske trenere som både kan utvikle toppløperne i klubbene, og bidra til kompetanseløft blant trenerne på lavere nivå. Tilbudet for utdanning av norske kunstløpstrenere må styrkes: Kursmateriell for trenerutdanning (kunstløpsdelen av aktivitetslederkurs, trener I og II, og trener III) ferdigstilles, og stilles til disposisjon for kretser og lag Trenerkurs gjennomføres på steder der det er behov Det lages anbefalte kompetanseutviklingsopplegg for nyutdannede trenere, gjerne med bruk av de utenlandske trenerne som mentorer, og dette følges opp med trenersamlinger. Modell for bygging av trenerkompetanse i trenerteam i klubber og kretser utarbeides og utprøves. 10

12 Det lages en erfaringsutvekslingsordning som kan hjelpe klubber som er på jakt etter utenlandske trenere, som formidler kunnskap og råd om rekrutteringsmåter, forhandlinger kontrakter, og arbeidsbetingelser. Det kan være interessant å se om man kan lage en storarena for norsk kunstløpskompetanse på sosiale medier, som blant annet vil kunne benyttes som rådgivningsgruppe, og til å holde oversikt over personer med kunstløpsbakgrunn, og hvor de befinner seg landet, slik at deres kapasitet og kompetanse kan nyttiggjøres i utviklingsprosjekter Andre grener Kortbane Kortbane er en gren som må sies å være «på startstreken». Denne grenen er teknisk en del annerledes enn vanlig hurtigløp, og dersom den skal spisses til internasjonalt nivå, er det behov for å se på en påbygning av trenerutdanningen med en spesifikk kortbanekunnskap. Roller derby Roller derby er en relativt ny sportsgren i Norge. Den er i rask vekst, og det er interesse for å starte opp klubber der det ikke finnes kunnskap om dette fra før. Det er derfor et behov for et kurstilbud som gir en grunnleggende innføring i sporten. Slik roller derby drives i Norge i dag er trenermodellen stort sett «spillende trenere». Det vil si at enkelte av utøverne på laget er trenere. Den viktigste utdanningsmåten er at lagene deltar i konkurranser ute, og i såkalt «boot camps», og plukker opp mer kunnskap om sporten der. Anbefalingen er todelt: Et kurstilbud for en grunnleggende innføring i sporten Det må legges til rette for at klubber som er i gang kan delta i konkurranser der de møter bedre lag, og i «boot camps» der de kan få overført kunnskap som løfter trener og lag kompetansemessig. Inline Utvalget har ikke mottatt innspill som har konkretisert behov for trenerutdanningstilbud som er spesifikke for denne grenen Samarbeid med utdanningsinstitusjoner For å gjøre tilgangen på kompetanse på skøyteforbundets grener bedre tilgjengelig, vil et samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner som gjør at de kan ha tilbud om trenerutdanning integrert i sine studietilbud, f.eks. knyttet til kroppsøvingslærerutdanning være en god løsning. En kartlegging for å finne ut om dette er en mulig modell må gjennomføres. 11

13 2.2 Anlegg Hurtigløp De fleste steder er kunstisanlegg avgjørende for å ha akseptable treningsforhold. I innlandet er det fortsatt kaldt nok til å opprettholde naturis, men flere steder er det også i slike områder ønske om kunstis for å ha stabile treningsforhold. I kystnære områder er det i praksis ikke mulig å benytte naturis som grunnlag for konkurranseidrett. Klubbmiljøer i kystnære miljø som ikke har tilgang til kunstis, har stor sett sovnet inn på grunn av tilgang på mulighet til å utøve sporten. I de mest værutsatte områdene med mye vind og regn er det vanskelig å få til stabile treningsforhold også på åpne kunstisflater. Av de som har besvart undersøkelsen sier så å si alle som trener på åpne kunstisbaner at de ønsker seg halloverbygg. Generelt synes det å være slik at de 400 m hurtigløpsanleggene som finnes har kapasitet nok til å håndtere etterspørselen fra de klubbene som ligger nær nok til at de har akseptable reiseavstander, og at de har kapasitetsmessig rom for å utvide virksomheten. Bare de tettest år befolkede områdene (Osloregionen, kanskje Bergen) synes å kunne få kapasitetsutfordringer med dette. Prioritering av banetid er derfor ikke et presserende problem. Kunstfrosne 400 m anlegg er kostbare, og samarbeid med andre isidretter er nøkkelen til å realisere flere slike. Det er nesten ingen steder hvor hurtigløpssporten i dag står så sterkt at den kan få politisk gjennomslag for bygging av kunstisanlegg for hurtigløpsformål alene. Med heldekkende isflate, ligger det til rette for samarbeid både med kortbane, kunstløp, bandy, og hockey. Stort sett alle prosjekter under utvikling nå baseres på dette. Bandys behov for en stor isflate til seriekamper på seniornivå gjør delingen med de idrettene som har behov for vant (kunstløp, kortbane, og hockey) krevende. En god teknisk løsning for raskt å kunne montere og demontere vant vil kunne utløse mulighet for å kombinere alle disse idrettene. I tett befolkede områder vil trolig et slikt anlegg få kapasitetsproblemer på indre flate, mens det andre steder kan være utløsende for mulighetene til å realisere et anlegg. Rekrutteringsanlegg må ligge relativt nær de lokalsamfunn de skal rekruttere fra. Derfor er det bruk for mindre anlegg på steder som ligger i en region rundt et 400 m anlegg. I lokalsamfunn av den størrelse det er snakk om de fleste steder i Norge, er moderate anleggsinvestering og driftskostnader viktig for mulighetene til å realisere anleggene. Som kombinasjonsanlegg for skøyteidrettene er en rundbane på m med isdekke på hele flaten en god løsning. Den vil ha plass til en flate med hockeymål på indre flate, som kan brukes til kortbane, kunstløp, og hockey. Rundbanen kan brukes til inline utenom issesongen, og den indre flaten kan utformes for ulik bruk utenom issesongen. Halloverbygg over slike baner kan være et behov i strøk med mildt klima. Det er viktig for skøytesporten å få realisert pilotanlegg av denne typen for å demonstrere hvordan slike anlegg kan utnyttes, og hva de koster i bygging og drift. 12

14 Flere kretser har slik anlegg med på sin ønskeliste Kunstløp og kortbane Kunstløp og kortbane trenger tilgang til samme type arena, en isflate med hockeymål. Det er underskudd på hallkapasitet overalt. Dette utgjør en sterkt begrensende faktor for utvikling både av kunstløp og kortbane. Det gjør at det er presserende å stimulere til at det blir bygd flere anlegg, og at våre grener når opp i prioritering av tildeling av halltid. Hovedkonkurrent om slike anlegg er ishockey, og det er viktig å avklare hvordan man kan arbeide mer effektivt sammen med hockey om prosjektutvikling. De siste årene har det vært mindre koordinering med hockey, og en tendens til at hockeyforbundet går for seg selv, og utfordrer oss på om vi vil samarbeide med dem, eller med bandyforbundet. Årsaken til denne konflikten er at på 400 m hurtigløpsbaner er det vanskelig å kombinere hockey og bandy, på grunn av det store arealet en bandybane krever, og vantene som en hockeybane krever. Hockeys behov i tett befolkede områder er også gjerne så store at de føler at de ønsker å disponere hele kapasiteten i et nytt hallprosjekt alene. Det bør likevel ligge til rette for å få på plass et godt strategisk samarbeid med hockey, da det skulle være flere styrker enn svakheter for begge parter ved å samarbeide: Fleridrettsanlegg får lettere politisk støtte, og bedre tilskuddordninger enn anlegg for bare én idrett. I interkommunale samarbeid gir flere idretter i flere anlegg større muligheter til å finne politisk tiltrekkende modeller. Skøyteidretten har bruk for mange mindre rekrutteringsanlegg der en hockeyflate inngår som en naturlig del, og utover det våre grener har bruk for alene. Det er viktig for skøytegrenene å komme inn i planprosesser for ishaller på tidlig tidspunkt, fordi vi ser alt for ofte at anleggene er planlagt med behovene bare til hockey hensyntatt. Da blir de dårligere egnet til konkurransearenaer for våre grener. Når det gjelder den løpende prioritering av tildeling av tid i arenaene ser vi også ofte at hockey har fått posisjoner i disponering og drift av anleggene som gjør at andre idretter ikke kommer til i den grad det er rimelig. Dette forholdet forsterkes av at kunstløp er en idrett som krever mye treningstid på is fra et relativt tidlig tidspunkt i karriereutviklingen. Det er en viktig oppgave å få knesatt prinsipper for fordeling av tid i anlegg som er slik at alle legitime brukere av offentlig finansierte anlegg får tildelt en rimelig andel av kapasiteten. Et annet moment som trekkes fram fra kunstløpsklubber er at åpningstidene i ishallene bestemmes ut fra hockeysesongens varighet, og at dette ikke dekker behovet for toppløpere i kunstløp, som i praksis nå er en helårsidrett. Kunstløpsklubbene henvises da til å betale alle kostnader for å holde anleggene åpne utenom hockeysesongen. Det må argumenteres politisk for at kommunale driftsmidler må disponeres slik at de ulike idretters egenart og behov tas hensyn til. 13

15 2.2.3 Inline Det finnes en del spesiallagede rulleskøytebaner rundt om i landet. De er typisk rundbaner med ca 200 m lengde. Skøyteklubber som har slike baner islegger dem om vinteren og bruker dem til trenings- og rekruteringsbaner for hurtigløp, og de samme løperne bruker dem da ofte til inline-skøyting om sommeren. Inline bruker ellers ofte ad hoc utendørs arealer med et fast underlag som gjør de egnet til å gå på rulleskøyter (for eksempel parkeringsplasser, gang- og sykkelveier) Roller derby For denne grenen dreier det seg om å få tilgang på idrettshaller på håndballbanestørrelse til konkurranseformål, mens treningsanlegg kan anlegges der det finne overbygde flater i alt fra lager haller til industrianlegg som ikke er i bruk Anbefaling Organiseringen rundt anleggsutvikling må styrkes. Det tar lang tid å drive gjennom anleggsprosjekter av den størrelse det er snakk om her i politiske prioriteringsprosesser og planlegging og gjennomføring. Det kreves mennesker som har nærhet til de politiske prosessene, og som brenner for saken, og som kan arbeide godt sammen med samarbeidende idretter for å skape politisk gjennomslag. Samtidig trengs det god rådgivning både på politiske prosesser, finansieringskilder og teknisk anleggskompetanse, og gode koblinger til de politiske prosesser som skjer i idretten på nasjonalt nivå. Isidrettene er hver for seg ikke store i nasjonal sammenheng. Hockey har ca aktive, skøyteforbundet drøyt 8 000, curling opp mot 5 000, og bandy har ca 5500 utøver på is. Det burde være lite tvil om at disse idrettene, med en medlemsmasse på mellom og vil har større gjennomslagskraft om de klarer å stå sammen i de politiske prioriteringsprosessene, enn om de står hver for seg. Derfor er det et klart mål at isidrettene finner sammen, og blir enige om en prioritering av anlegg i sin region/krets. Et vel organisert samarbeid med mange brukergrupper vil gjøre det lettere å få politisk gjennomslag i politiske prioriteringsprosesser. Anleggene bør være fleridrettsanlegg som også gir god utnyttelse på sommertid. Flere klubber ønsker seg små rekrutteringsanlegg, hvor man kan kombinere hurtigløp, kunstløp, hockey og bandy. Dette peker i retning av at anleggsutvikling må gjøres organisert som lokalt forankrede samarbeidsprosjekter mellom ulike idretter, som støttes av sentralt plassert rådgivningskapasitet på ulike felter. De viktigste prioriteringer foregår i kommunale planprosesser, med brukerne som pådrivere, og idrettsrådene som sentrale aktører i prioriteringsprosessene. Det er ikke mulig å få realisert nye anlegg uten gjennom aktivt påtrykk fra brukeridrettene. 14

16 De lokalt forankrede prosjektorganisasjonene kan gjerne være knyttet til regionale kompetansesenter, fordi en del av prioriteringer av midler foregår på fylkesnivå, og det styrker anleggsprosjektene politisk dersom man får enighet om å drive fram interkommunale anlegg. Prosjektorganisasjonene må først og fremst sees på som politiske verktøy. Teknisk anleggskompetanse kan hentes inn utenfra, og er kritisk i visse faser av planprosessen. 2.3 Talentutvikling I dette avsnittet behandles bare hurtigløp og kunstløp, idet de øvrige grenene så langt ikke har søkt mot internasjonal toppidrett i sine grener Hurtigløp Hurtigløpsklubbene løfter i spørreundersøkelsen fram tre faktorer som viktige hinder for talentutvikling: Trenerkompetanse Å nå toppnivået krever mer erfarne trenere. Treningsmiljø Mangelen på et treningsmiljø, der det er mange nok gode utøvere til at løperne kan utfordre og inspisere hverandre. Det er vanskelig å bli bedre dersom du ikke har noen som er like god eller bedre å måle deg mot. Økonomi Treningsopplegget for topputøvere er ressurskrevende, både når det gjelder trenerkapasitet, samlinger (gjerne utenlands) og konkurransedeltakelse på internasjonalt nivå. Det er ikke vanlig at enkeltklubber klarer å få på plass alle disse elementene alene, og det motiverer klubbene til å søke samarbeid om satsingsgrupper. Erfaringen fra de siste årene viser at NSF sentralt har problemer med å skaffe økonomi til å gi støtte til utvikling av regionlag. Derfor er klubbsamarbeid om regionale satsingsinitiativ løsningen som må velges. Men fortsatt er økonomien ofte den største utfordringen. Derfor blir det ofte foreldrene som er hovedsponsor for lovende unge løpere. Videregående skoler som har idrettstilbud slik at løperne kan bruke en del av skoletidene til trening er en stor fordel, ja noen vil si en forutsetning for at løperne kan vie nok t id til sportslig utvikling. Noen skoler har internattilbud som gjør at løperne flytter til skolen. Likevel vil nok mange foretrekke satsingsgrupper som er organisert slik at løperne kan bo hjemme mens de er skolealder. Siden økonomien er sentral, kan det bli konkurranse om ressursene mellom ulike lag, og de ulike modellene kan i ulik grad være med på å bygge varig verdi for utviklingen av skøyte-norge. Da har organiseringen betydning for den langsiktige utviklingen av hurtigløpssporten, det er en ikke ukjent konfliktårsak både i skøyteidretten i i andre idretter. 15

17 Modeller hvor man kan få til konstruktivt samarbeid mellom regionlag og landslaget er det idéelle, og må være en strategi for framtidig utvikling. Dette må bli en del av fundamentet for en utvikling av regionnivået i idretten Kunstløp For kunstløp er situasjon også at talentfulle løpere, treningsmiljø, trenerkompetanse og økonomi er de sentrale ingrediensene i talentutvikling. Interessant nok skårer kunstløpsklubbene trenerkompetanse lavere som hinder for talentutvikling enn hurtigløpsklubbene. Dette har trolig med at det er vanlig at disse har utenlandske trenere som relativt nylig har vært på høyt internasjonalt nivå i klubbene. Kunstløperne har mye større utfordring med å nå det internasjonale rampelyset på grunn av at idretten er kjempestor internasjonalt, og det har ikke lykkes Norge å skape utøvere som kjemper helt i toppen internasjonalt i denne idretten siden Sonja Henie. Dette gjør at disse utøverne ikke klarer å tiltrekke seg sponsoroppmerksomhet i særlig grad. Dermed blir også ressursgrunnlaget for landslagssatsingen på et slikt nivå at forbundsgruppen heller ikke er fullfinansiert, og foreldrene må trå til med betydelig ressurser. Kunstløps-Norge har enda større problemer med å beholde løpere til høyt junior- og seniornivå enn hurtigløp. Flertallet av løperne opplever å nå et platå i sin sportslige utvikling hvor de ikke får sportslig framgang selv med stor treningsinnsats. De opplever gjerne å bli «tatt igjen» av yngre løpere. Denne situasjonen er demotiverende for fortsatt satsing, og fører til frafall. Det har vist seg å bli vanlig at de som blir med til etter videregående drar ut og trener med base i et godt kunstløpsmiljø ute. Kunstløpstalenter må utvikles i yngre alder enn i hurtigløp, derfor kreves det stor treningsinnsats allerede fra ganske ung alder, faktisk så ung at det kan komme i konflikt med de norske barneidrettsnormene. Deres unge alder gjør at det ikke er aktuelt for dem å trene annet enn fra en hjemmebase hos sin familie. Er det snakk om flytting, flytter gjerne hele familien. Den geografiske utbredelsen av kunstløp i Norge er slik at det er bare Oslo-regionen som har mer enn to klubber i samme region som har sjanse til å skape topptalenter i norsk sammenheng. Det betyr at regionsatsinger gjennom samarbeid mellom klubber ikke har den betydning det kan ha i hurtigløp. I praksis vil talentutvikling i kunstløp utover det som enkeltklubbene makter med egne ressurser måtte skje gjennom nasjonalt samarbeid, med hovedbase i Osloregionen. Klubbene må tilføres trenerutvikling og assistanse til løperutvikling gjennom to mekanismer, begge gjerne med kompetansebidrag fra utenlandske kapasiteter: Lokale/regionale samlinger som kan komme de regionale klubbmiljøenes trenere og de beste løpere til gode. Samlinger med nasjonale talentgrupper der de beste løperne trener sammen til felles inspirasjon. Nøkkelstrategien må være at å gjøre den beste kompetansen vi rår over tilgjengelig så bredt som mulig. 16

18 En veletablerte modell for løpernes utvikling er fra ganske ung alder er å delta på sommerleirer i skoleferiene. Disse oppholdene følger som oftest den vanlige modellen med individuell trening med en enkelt trener. Det brukes store ressurser fra den enkelte kunstløpsfamilie på disse treningsoppholdene. På sommerleirene trener løperne enten med egne trenere som er på leiren, eller med trenere som ikke deltar i den årlige treningen. Når det ikke er kontakt mellom løperens egen trener og leirens trener kan det bety at investeringen i sommerleiren ikke blir optimal. Det kan også bety at klubbmiljøet løperne tilhører ikke tilføres nye impulser og kompetanse. Spørsmålet bør stilles om det går an å gjøre noe med dette. En endring som skal integrere hjemmetreningen bedre med sommertreningen er ikke nødvendigvis lett å få til. En utprøving av en organisering som oppnår dette kan være en del av organisasjonsutviklingen for kunstløp. 2.4 Stimulering av eksisterende klubbmiljø og utvikling av nye I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvilke prioriteringer NSF bør ha på tiltak for å styrke skøyteklubbene Svarerne ble spurt om å gradere på en skala fra 1 til 5 betydningen av tiltak med følgende formål: - Styrke eksisterende miljø slik at de blir mer robuste - Skape flere skøytemiljø rundt eksisterende skøyteanlegg - Skape nye skøytemiljø ved knoppskyting fra nærliggende klubber - Får i gang skøyteklubber på steder som ikke har nære naboklubber Svarene var rimelig entydige: Styrking av eksisterende miljø slik at det blir mer robuste fikk topp skår fra så å si alle svarere. Dette må tolkes slik at de fleste opplever sin situasjon som sårbar, og ønsker å få iverksatt tiltak som kan gjør dem mer robuste. Blant hurtigløpsklubbene ble det gitt ganske høy skår også på å skape flere skøytemiljø rundt eksisterende anlegg det vurderes slik at det finnes uutnyttet kapasitet. Kunstløpsklubbene gir lav skår på dette, de ser ingen kapasitet som kan gi grunnlag for flere klubber i eksisterende anlegg. Knoppskytingsmodellen fikk gjennomgående lavere skår, noe som må tolkes slik at klubbene i liten grad ser at de har kapasitet å avse til bygge nye miljø. Å få i gang nye skøytemiljø der de ikke finnes fra før fikk høy skår fra en del, men med kommentar om at det må være en oppgave for kretser og forbund. Når det gjelder hvilke tiltak det er behov for i styrking av eksisterende klubber, så må disse tolkes ut fra svar på de andre delene av undersøkelsen. 17

19 2.4.1 Hurtigløp Situasjon Hurtigløp har mistet en del av sin utbredelse på grunn av klimatiske endringer som har ført til at en del skøytemiljøet har måttet gi opp å utøve idretten, rett og slett av mangel på is. Av de robuste hurtigløpsmiljøer som finnes i dag har alle utenom innlandsklubbene tilgang på kunstisanlegg, enten som utendørs kunstisanlegg, eller kunstis i haller. Der hurtigløpssporten ikke (lenger) finnes, eller har gått betydelig ned på grunn av klimatiske endringer, og mangel på kunstisanlegg, må oppbyggingen skje gradvis. Det vil være politisk vanskelig å få gjennomslag for å investere store beløp i nye anlegg uten at en tydelig brukergruppe finnes. Den veksten som er rasket å utnytte er gjennom bruk av ledig kapasitet i eksisterende anlegg. Ytterligere vekst på søkes gjennom å etablere nye mindre anlegg i områder rundt eksisterende 400 m kunstisbaner. Anleggstypen har vært beskrevet i avsnittet om anlegg Anbefaling Lag som er etablert på kunstisbaner stimuleres til vekst gjennom økt rekruttering. Det tas utgangspunkt i kretser og lag som har flagget interesse for nye rekrutteringsanlegg til å etablere samarbeid med andre isidretter om prosjekter for å realisere kunstisanlegg. Samtidig startes kompetanseutvikling for å bygge skøytemiljø for utnyttelse av anlegget. Der det ikke finnes mulighet til å komme på is, vil en hensiktsmessig måte å komme i gang på være å starte med inline rulleskøyter på sommertid Kunstløp Situasjon De aktive kunstløpsmiljøene i Norge er i konsentrerte geografiske regioner: Akershus og Oslo, Mjøsregionen, Østfold, Tønsberg, Stavanger, Bergen, Trondheim. I Tromsø og i Bjugn er det nyetablerte miljøer i spiring. Oslofjordregionen har mer enn halvparten av de store aktive klubbmiljøene. Muligheten for ekspansjon i alle regionene begrenses stort sett av tilgang på istid. Det synes å være begrenset kultur for tett samarbeid mellom nærliggende kunstløpsklubber. Kanskje kan det ha sammenheng med at nærliggende klubber konkurrerer om istid i samme hallanlegg, og til tider om bruk av knapp trenerkapasitet. Det finnes en ekspansjonsmulighet noen steder i landet hvor det er ishaller som ikke har kunstløpaktivitet. For å få bygd opp aktivitet på disse stedene trengs tre ting å komme på plass samtidig: 18

20 Det må etableres lokalpolitisk gjennomslag for å gi istid i den eksisterende hallen til en slik aktivitet dette vet vi er krevende, på grunn av at eksisterende brukere må gi fra seg tid. Det må etableres et lag (eller en gruppe i et eksisterende lag) som vil ta opp kunstløp som gren. Det må skaffes til veie trenerkapasitet/kompetanse. Dette er ofte stopperen for slike initiativ, fordi det ikke mangler en solid kompetansebase å rekruttere fra. Det synes som at modellen for å få det til på er som målrettede utviklingsprosjekt som sørger for at alle tre elementene etableres samtidig. Slike prosjekt kan forankres enten i en krets/region eller på forbundsnivå, og ressurstilgang for å gjennomføre oppbygging er avgjørende. Det er viktig at forbund og kretser er oppmerksomme når nye hallprosjekter utvikles, slik at man kan få allokert tid til forbundets grener (både kunstløp og kortbane) i prosjektene, og få i gang etableringsprosjekter. Mye skal klaffe for å skape nye livskraftige miljøer dersom de ligger langt fra andre kompetansemiljø og med begrenset befolkningsunderlag Anbefaling Det synes som at den mest fruktbare strategien for å ekspandere kunstløpssporten er å bygge ut fra styrke i befolkningstette områder. Oslofjordregionen har et samlet aktivitetsnivå og kompetansebase som gjør at de ville kunne etableres et samarbeid som kunne utvikle trenerkompetanse og kapasitet, og drive talentutvikling utover det forbundets ressurser gir rom for i dag. Et slikt samarbeid må forankres i en felles visjon mellom de deltakende lag, det kan ikke realiseres gjennom «dekret» fra overliggende organisasjonsnivå. En kraftfull regional konstellasjon her, vil også kunne gjøre seg sterkere gjeldende som en politisk røst i kampen om anleggsprioriteringer. Dette er prosesser der hver enkelt klubb og særkrets har for lite tyngde for å få gjennomslag. En smart samarbeidsstrategi med andre isidretter vil styrke den politiske posisjonen ytterligere. Det er relativt sterke miljøer i Bergen, Stavanger og Trondheim. Disse må vokse ut fra egne forutsetninger, med kompetanseutviklingsprosjekter som må søke finansiering gjennom utviklingsmidler fra idretten sentralt og fra lokale kilder. Når vekststrategien lykkes, og det bygges ut større anleggskapasitet, kan det trolig utvikles flere klubbmiljøer, dersom man kan etablere en forståelse av «fredelig sameksistens». Det er viktig at forbundet, sammen med kretsene engasjerer seg i samarbeid med andre idretter i å få fram nye hallprosjekter alle steder, ikke minst i Oslo Andre grener Roller derby er i god utvikling, og det synes å ligge til rette for en videre utvikling på den måten det har skjedd med dagens klubber. Forutsetningen er at de kommer til i passende anlegg. Kortbane er trolig primært begrenset av mangel på tilgang på ishalltid. Erfaringene fra utviklingen i Trondheim kortbaneklubb de siste par årene er at den har hatt god rekruttering til skøyteskole. Hvordan sameksistensen av kortbane og hurtigløp vil påvirke hverandres rekrutteringsmuligheter er usikkert. 19

21 2.5 Kommunikasjon I spørreundersøkelsen ble det stilt spørsmål om hvordan kretsene og klubbene vurderte tiltak og kanaler for å skape mer oppmerksomhet om skøytesporten? Undersøkelsen listet opp flere kommunikasjonskanaler og svarerne ble spurt om å gi poeng 1 uviktig 5 meget viktig. Totalt 28 klubber og kretser har svart på spørsmålene om kommunikasjon. Noen få har ikke lagt inn poeng i alle kommunikasjonskodene. Noen få klubber/kretser har ikke svart på pkt. 15. Her er tabellen og oppsummerte poeng 1 uviktig, 5 meget viktig) Kode - Facebook Twitter 70 - Instagram 72 - Hjemmesider på nett Motivasjonsvideoer 79 - Samarbeid med lokale etermedia Samarbeid med lokale aviser Egen medie/kommunikasjonsansvarlig i klubben Annet Snapchat Besvarelsene delt i grupper prioritert viktig uviktig Nettside, kommunikasjonsansvarlig og motivasjonsvideo Type Poeng 1 Nettside Kommunikasjonsansvarlig Motivasjonsvideo 79 Sosiale medier Type Poeng 1 Facebook Instagram 72 3 Twitter 70 4 Snapchat 1 Massemedier Type Poeng 1 Lokal avis Lokalt radio/tv

22 Dagens situasjon Undersøkelsen viser at klubbene og kretsene mener det er viktig å prioritere kommunikasjon. Sosiale medier er i dag like viktig som tradisjonelle mediekanaler for de fleste klubbene. Nettside og kommunikasjonsansvarlig Nettside er meget viktig for klubbene, og flere legger vekt på at det bør være en egen medie- og kommunikasjonsansvarlig i klubben. En krets påpeker at det ikke er avgjørende om det er en fast person som er ansvarlig, det viktigste er at kommunikasjonsjobben blir gjort. Noen klubber mener det er greit å dele på dette arbeidet. Sosiale medier Sosiale medier er like viktig som nettsiden og kontakten med den lokale pressen. Det er først og fremst Facebook som er skøytesportens viktigste sosiale kanal. Instagram og Twitter betraktes også som viktige kanaler, men rangeres ikke like høyt som Facebook. Kun en klubb har fremhevet Snapchat. Dette er en kanal som ungdom først og fremst bruker. TV og radio Kontakten med lokalavisene rangeres som viktigere enn kontakten med lokale radio- og tv-stasjoner. Dette kan forklares med at det ikke finnes lokale radio- og tv-stasjoner i alle miljøer. NRK har distriktssendinger i alle regioner og TV2 har medarbeidere i mange fylker, men det er vanskeligere å få på stoff i NRK, TV2 og lokale radio- og tv-stasjoner, enn i den lokale pressen. Motivasjonsvideo. Bruk av video for å motivere og lære mer om sporten betraktes som en viktig del av kommunikasjonsarbeidet Anbefaling Kommunikasjonsarbeidet bør forankres i klubbene og kretsens styre som en del av styrets strategiarbeid for å synliggjøre det positive med sporten. Etabler gjerne en ressursgruppe for PR- og info der et av styremedlemmene leder, og/eller koordinerer arbeidet sammen med andre klubbmedlemmer. Ledelsen av gruppen kan gjerne gå på omgang i løpet av en sesong, hvis arbeidet krever for mye. Det er bedre at flere deler på arbeidet, enn at ingen tar ansvar for å synliggjøre sporten gjennom ulike kommunikasjonskanaler. Nettsiden er viktig ikke bare for medlemmer, men også for å nå publikum og nye medlemmer. Nettsiden kan kobles til sosiale medier. Alle klubber/kretser i NSF bør være tilstede på sosiale medier. Klubbene og kretsene bør sjekke hvilke sosiale kanaler som fungerer best i deres miljø. Det er viktig å sjekke med ungdom i klubben hvilke sosiale medier de bruker. Ungdom er gjerne på andre sosiale plattformer enn voksne i klubbstyrene. Facebook er en sosial mediekanal først og fremst for voksne. Ungdom bruker gjerne Snapchat, Instagram, Ask, Formspring og Kik. Bruken av sosiale medier endres raskt. Det er viktig at klubbene/kretsen har etiske retningslinjer for bruk av sosiale medier foto 21

ORGANISASJONSUTVIKLING I NORGES SKØYTEFORBUND INNLEDNING TIL DISKUSJON PÅ SKØYTETINGET TORBJØRN DIGERNES STOREFJELL, 12.

ORGANISASJONSUTVIKLING I NORGES SKØYTEFORBUND INNLEDNING TIL DISKUSJON PÅ SKØYTETINGET TORBJØRN DIGERNES STOREFJELL, 12. ORGANISASJONSUTVIKLING I NORGES SKØYTEFORBUND INNLEDNING TIL DISKUSJON PÅ SKØYTETINGET TORBJØRN DIGERNES STOREFJELL, 12.-14- JUNI 2015 Bestillingen Tinget 2013 bestilte en utredning om organiseringen av

Detaljer

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008

Strategi for perioden 2008 2011. Skisse 30.05.2008 Strategi for perioden 2008 2011 Skisse 30.05.2008 Tidligere format (Tinget 2007) 1. NSF 1.1. Visjon 1.2. Hovedmål 1.3. Organisasjonskart 2. Stabs- og administrasjonsfunksjoner 2.1. Økonomi 2.2. Informasjon

Detaljer

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner

1) Satsing på fekting som toppidrett med internasjonale ambisjoner NORGES FEKTEFORBUND STRATEGISAMLING 23-24. JUNI 2012 Styret i fekteforbund ble enige om følgende overordnede strategi og langtidsplan for utvikling av norsk. Eksisterende langtidsplan opprettholdes forøvrig

Detaljer

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016

Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 Handlingsplan LK Buskerud Skikrets 2012-2016 1. Anlegg. Buskerud skikrets skal ha en anleggsplan som omfatter dagens situasjon, klubbenes planer og skikretsens ønsker for drift og utbygging: Kretsen skal

Detaljer

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med

Fana IL Skøyter. Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012. i samarbeid med Fana IL Skøyter Strategi for perioden 2008-2012 Handlingsplan for 2008-2009 2008 2012 i samarbeid med Strategi og handlingsplan for FILS for perioden 2008 2012 1. Fana IL Skøyter 1.1 1.2 Hovedmål 1.3 Organisasjonsoversikt

Detaljer

Handlingsplan Bredde 2007-2011

Handlingsplan Bredde 2007-2011 Handlingsplan Bredde 2007-2011 Visjon Skøytesporten skal være en av de mest markerte og utbredte aktiviteter for rekreasjon og mosjon på vinterstid Målgruppe Utøvere, trenere og tillittsvalgte på alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN ASKER SKØYTEKLUBB 2013-2016

HANDLINGSPLAN ASKER SKØYTEKLUBB 2013-2016 HANDLINGSPLAN ASKER SKØYTEKLUBB 2013-2016 1. visjon Det skal være gøy å gå på skøyter i Asker Skøyteklubb. Asker skøyteklubb skal gi alle skøyteløpere i alle aldre et godt skøytetilbud. Asker skøyteklubb

Detaljer

Protokoll. Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Rune Gerhardsen

Protokoll. Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Rune Gerhardsen Protokoll Styremøte #8/2013 Gardermoen 22. oktober 2013 Norges Skøyteforbund Tilstede: President Rune Gerhardsen Visepresident Torbjørn Digernes Styremedlem Teknisk hurtigløp Marcel Lesche Vanberg Styremedlem

Detaljer

Referat fra Lederseminar i Praha

Referat fra Lederseminar i Praha Tilsluttet: Norges Idrettsforbund & Olympiske komité Nordiska Tyngdlyftningsförbundet European Weightlifting Federation International Weightlifting Federation Trondheim 14.oktober 2013. Referat fra Lederseminar

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Strategi- og handlingsplan 2011-13 Gruppearbeider. NSF Ting 27.05.11 29.05.11

Norges Skøyteforbund. Strategi- og handlingsplan 2011-13 Gruppearbeider. NSF Ting 27.05.11 29.05.11 Norges Skøyteforbund Strategi- og handlingsplan 2011-13 Gruppearbeider NSF Ting 27.05.11 29.05.11 Formål og prosess Skal gi innspill til en rullert strategiplan for perioden 2011-13 Styret legger frem

Detaljer

Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007

Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007 Strategi for perioden 2003 2007 med kommentarer om status pr. 2007 Vurdering måloppnåelse 1.2 Hovedmål 2003-2007 Beskrevet målsetting Stabilisere forbundets økonomiske fundament med tilstrekkelig egenkapital

Detaljer

Trondhjems Skøiteklub - Strategi og handlingsplan 2014-2016

Trondhjems Skøiteklub - Strategi og handlingsplan 2014-2016 Trondhjems Skøiteklub - Strategi og handlingsplan 2014-2016 Hovedmål og verdigrunnlag Hovedmål Fremme skøyteidretten og skøyteglede Skape idrettsutøvere som deltar i internasjonal skøyteidrett Være inkluderende

Detaljer

Mal for oppstart av skøyteskole og rekruttering til og i klubben

Mal for oppstart av skøyteskole og rekruttering til og i klubben Mal for oppstart av skøyteskole og rekruttering til og i klubben Utarbeidet av Norges Skøyteforbund, breddeutvalget Mars 2008 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 REKRUTTERING TIL SKØYTESKOLEN...

Detaljer

norges skøyteforbund 2011-2013

norges skøyteforbund 2011-2013 norges skøyteforbund ANLEGGSPOLITISK DOKUMENT 2011-2013 2 1. ORGANISASJON a) Norges Skøyteforbund (NSF) er organisert som eget særforbund innenfor Norges Idrettsforbund (NIF) og er derfor underlagt moderorganisasjonens

Detaljer

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015)

Skipolitisk dokument (2012-2016) Skistyret. Handlingsplan (2013-2015) Skikrets BREDDEIDRETT Operative mål Operative mål 1.1 Basisrekruttering av barn Mål: NSF skal sikre at ski er en naturlig vinteraktivitet for flest mulig barn ved at 1.1.2. ski inngår som viktig del av

Detaljer

Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011. Av NSF 15. februar 2010

Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011. Av NSF 15. februar 2010 Handlingsplan NSF - Realisering av strategi for perioden 2009-2011 Av NSF 15. februar 2010 Rekruttering / barn / bredde Øke rekrutteringen i hurtigløp og kunstløp vesentlig. Skape fokus på skøyter som

Detaljer

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10

Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015. Side 1 av 10 Vi løfter sammen og skaper rene vinnere STRATEGISK PLAN 2012-2015 Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 VÅR VISJON... 3 VÅR BÆRENDE IDÉ... 3 VÅR POLICY... 3 VÅRT VERDIFUNDAMENT... 3

Detaljer

norges skøyteforbund 2011-2013 Høringsversjon

norges skøyteforbund 2011-2013 Høringsversjon norges skøyteforbund STRATEGI FOR PERIODEN 2011-2013 Høringsversjon 2 Innhold Innledning... 3 Skøyteidrettene og samfunnet... 4 Visjon og hovedmål... 5 formål... 6 KJERNEverdier... 7 hovedmål og tiltak

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan

HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan Side 1 av 7 HK EIDSBERG Sportslig handlingsplan 2014-2016 Sak 4.1 på årsmøtet 2014 (styrets innstilling) Hovedsponsor 2012-2014 Side 2 av 7 Innledning Handlingsplanen skal være styrende for den aktiviteten

Detaljer

Kampidrettenes anleggsplan

Kampidrettenes anleggsplan Kampidrettenes anleggsplan Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. KORT OM DE FEM KAMPIDRETTSFORBUNDENE... 4 3. DAGENS ANLEGGSSITUASJON FOR KAMPIDRETTENE... 4 4. SÆRLIGE UTFORDRINGER OG BEHOV FOR KAMPIDRETTENE...

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

NSF sportslige satsning kunstløp. Ledermøte 1-2. juni 2012

NSF sportslige satsning kunstløp. Ledermøte 1-2. juni 2012 NSF sportslige satsning kunstløp Ledermøte 1-2. juni 2012 Strategi- og handlingsplan 2011-13 1.2 Sportslige resultater kunstløp forslag til hovedelementer i rullert plan Hovedmål: Deltagelse i OL 2014

Detaljer

Fra kompetanseløft til elite

Fra kompetanseløft til elite NORGES KAMPSPORTFORBUND Fra kompetanseløft til elite Sportslig plan US-DAJA 05.02.2012 Med utgangspunkt i idrettspolitisk dokument for Tingperioden 2012-2014 har vi laget en ny sportslig plan. Planen beskriver

Detaljer

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING

TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING TALENTUTVIKLING OG TOPPIDRETT I TELEMARK 2010-2012 UTREDNING 27.10.2010 FORORD Denne utredningen er ment som et grunnlag i arbeidet for å legge forholdene bedre til rette for økt toppidrettssatsing i Telemark.

Detaljer

STRATEGIPLAN 2016-2020

STRATEGIPLAN 2016-2020 STRATEGIPLAN 2016-2020 VISJON, VERDIER OG VIRKSOMHET Amerikanske Idretter - FRA UNGDOM TIL LIVSSTIL Visjonen "fra ungdom til livsstil" skal prege arbeidet i organisasjonen og den organiserte aktiviteten

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015

Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Langtidsplan Midt-Norge Bandyregion 2012-2015 Dokumentet skal si noe om hvilke prioriteringer Midt-Norge Bandyregion ønsker å handle etter som administrerende myndighet i Midt-Norge de kommende år. Planen

Detaljer

Strategisk plan 2011-2015

Strategisk plan 2011-2015 Strategisk plan 2011-2015 Strategisk Plan 2011-2015 Hvorfor NIH? Idrett og fysisk aktivitet har stort omfang i norsk samfunns- og kulturliv. Alle barn møter kroppsøvingsfaget i skolen. Tre av fire barn

Detaljer

NSF sportslige satsing hurtigløp Skøytetinget 2011 Hamar 27-29. mai 2011

NSF sportslige satsing hurtigløp Skøytetinget 2011 Hamar 27-29. mai 2011 Norges Skøyteforbund NSF sportslige satsing hurtigløp Skøytetinget 2011 Hamar 27-29. mai 2011 Sportslig organisering hurtigløp 2011/2012 Forbundsgruppe Elite Olympiatoppen -faglig ressurspersoner Team

Detaljer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer

Årsklasse 16-17 år. Breddetilbud. Fordeling av treningsmengde og treningsformer Rammeplan for sportslige aktiviteter 16-17 år Årsklasse 16-17 år På dette alderstrinnet skal en legge vekt på å integrere tekniske ferdigheter i en spillsammenheng. Det betyr at en ønsker å utvikle spillernes

Detaljer

Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND

Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND Strategisk plan 2008 2012 NORGES BANDYFORBUND NORGES BANDYFORBUND Strategiplan for perioden 2008-2012 NBF - huset Visjon: -bandy-norge NBF bygger -landhockey-norge sammen med DEG -innebandy-norge Bandy

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2016-2018 retning mot 2020 Vedtatt på Forbundstinget 2016 Norges Orienteringsforbund 1 Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

NORGES SKØYTEFORBUND STRATEGI FOR PERIODEN

NORGES SKØYTEFORBUND STRATEGI FOR PERIODEN NORGES SKØYTEFORBUND STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2015 2 INNHOLD INNLEDNING...3 SKØYTEIDRETTENE OG SAMFUNNET...4 VISJON OG VERDIER...5 KJERNEVERDIER...6 STRATEGISKE FOKUSOMRÅDER FOR NSF...7 UTØVERE...8 ORGANISASJON...16

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020. Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den

HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020. Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den HØRINGSRUNDE: NAIFs Strategiplan 2016-2020 Forbundsstyret i NAIF skal legge frem en ny strategiplan for den kommende fireårsperioden, på forbundstinget 3. april Forbundsstyret sender med dette skrivet

Detaljer

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets

Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Handlingsplan for Østfold Fotballkrets Østfold Fotballkrets sin visjon er: Gjennom Fair Play skape mer og bedre fotballaktivitet Østfold Fotballkrets gjør NFFs Handlingsplan for perioden 2009 2011 gjeldende

Detaljer

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006

Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Handlingsplan for sportslig satsing for langrenn og skiskyting i Bossmo & Ytteren IL 2005/2006 Innledning: Bossmo & Ytteren IL ski er ei undergruppe i det lokale fleridrettslaget. Klubben har ved utstrakt

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006

Norges Skøyteforbund. Norges Skøyteforbund. Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund Ledermøtet sportsavdelingen Gardermoen 9-10. juni 2006 Norges Skøyteforbund Oppsummering 2005/2006 Norges Skøyteforbund kunstløp NSF kunstløp,sesongen 2005/2006

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015

STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 STRATEGIPLAN FOR TUIL TROMSDALEN FOTBALL 2012-2015 Trygg. Utviklende. Inkluderende. Langsiktig. Side 1 INNLEDNING Styret i TUIL Tromsdalen Fotball vedtok i 2010 at det skulle gjennomføres en strategiprosess

Detaljer

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres

En viktig milepel første interkommunale idrettsanlegg i Østfold realiseres Toril A. Johansen Adresse Idretten hus: Dikeveien 28, 1661 Rolvsøy Åpningstider 08:00-15:00 (15.05-14.09) 08:00-15:45 (15.09-14.04) Telefon/E-post 69 35 49 00 ostfold@idrettsforbundet.no En viktig milepel

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON 2014 Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

Idrettens anleggsdekning i Oslo

Idrettens anleggsdekning i Oslo Vedlegg 3 Idrettens anleggsdekning i Oslo I Konseptvalgutredningen som er utarbeidet i forbindelse med Behovsplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2016-2026 er det gjort rede for tilbudet av

Detaljer

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan

Norges Biljardforbund. Idrettspolitisk plan Norges Biljardforbund Idrettspolitisk plan 2010 2015 Forbundsting 8.-9.mai 2010 Norges Biljardforbund Forbundsting 2010, Oslo 8.-9.mai 1 Innledning Dette dokument er et styringsverktøy for Norges Biljardforbund

Detaljer

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON

KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON KAMPIDRETTENES ANLEGGSSITUASJON Kvantitativ undersøkelse blant idrettslag i Norges Judoforbund (NJF), Norges Bokseforbund (NBoF), Norges Kickboxing Forbund (NKBF), Norges Bryteforbund (NBrF) og Norges

Detaljer

SPORTSPLAN 2015-2018

SPORTSPLAN 2015-2018 SPORTSPLAN 2015-2018 Innledning Formål Visjon Verdier Etikk Rolle- og ansvarsfordeling i organisasjonen Hovedsatsingsområde 1. Toppidrett 2. Rekruttering og kretsutvikling 3. Utdanning og kompetanse 4.

Detaljer

Prosjekt 2014 Revitalisering av norsk FS-hopping

Prosjekt 2014 Revitalisering av norsk FS-hopping Prosjekt 2014 Revitalisering av norsk FS-hopping Innhold 1. Innledning...4 1.1. Om dokumentet...4 1.2. Bakgrunn...4 2. Prosjektets målsetning...4 2.1. Overordnet prosjektmål...4 2.2. Delmål...4 3. Prosjektgjennomføring...5

Detaljer

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate

Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Norges Kampsportforbunds Toppidrettslige handlingsplan for Karate Innledning Planen skal ses som en samlet plan for Norges Kampsportforbunds (NKF) toppidrettssatsning og talentutvikling som skal følge

Detaljer

STRATEGIPLAN FELTRITT

STRATEGIPLAN FELTRITT Det som skaper resultater er langsiktig trening, forståelse for felles mål og fokus på «å spille hverandre gode» «Det vi gjør, blir vi gode på» Innhold Innledning... 2 Feltritt inn i fremtiden frem mot

Detaljer

Norges Orienteringsforbund

Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Tingperiode 2014-2016 retning mot 2020 Vedtatt på forbundstinget 2014 Norges Orienteringsforbund Strategi 2020 Forbundstinget 2012 vedtok en langsiktig målsetting og strategi for utviklingen

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Protokoll. Styremøte #8/2011 (telefon) 26.09. 2011. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Vibecke Sørensen

Protokoll. Styremøte #8/2011 (telefon) 26.09. 2011. Norges Skøyteforbund. Tilstede: President Vibecke Sørensen Protokoll Styremøte #8/2011 (telefon) 26.09. 2011 Norges Skøyteforbund Tilstede: President Vibecke Sørensen Visepresident Erland Kroken Styremedlem Barn, bredde Kolfinna Magnusdottir Styremedlem Teknisk

Detaljer

Virksomhetsplan for Svømmeklubben Delfana 2014-2016

Virksomhetsplan for Svømmeklubben Delfana 2014-2016 Virksomhetsplan for Svømmeklubben Delfana 2014-2016 1 Innhold: Innledning.s.3 Organisasjonskart....s.3 Visjon.. s.4 Verdier..s.4 Virksomhetsidé.s.4 Hovedmål..s.4 Handlingsplan s.5 Anlegg...s.5 Organisasjon..s.6

Detaljer

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett

ORDINÆRT BILJARDTING. Langtidsplan Langtidsbudsjett ORDINÆRT BILJARDTING Langtidsplan Langtidsbudsjett Ullevål Stadion, Oslo 16.-17. juni 2012 Langtidsplan (Sak 8, del 1) Langtidsplanen skal være styrende for utviklingen av norsk biljard i årene som kommer.

Detaljer

Det store klubbledermøte 2015 «TANKER OM ORGANISASJON»

Det store klubbledermøte 2015 «TANKER OM ORGANISASJON» Det store klubbledermøte 2015 «TANKER OM ORGANISASJON» NBBFs kjerneaktivitet Rekruttere Ivareta Utvikle Ting vedtatt (klubbene) visjon: «Basketball skal være et naturlig valg for alle som ønsker å drive

Detaljer

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE

MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE MODUL 4 LEDELSE AV FRIVILLIGE Rekruttere og beholde God lag og gode spillere skapes gjennom godt organiserte klubber og gode ledere Lederne må være dyktige til å forutse, samordne og styre frivilligheten

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Til styret i stupklubber, ledere og trenere Svømmetinget 2013

Til styret i stupklubber, ledere og trenere Svømmetinget 2013 Til styret i stupklubber, ledere og trenere Svømmetinget 2013 Kjære stupeklubber, trenere og ledere Stuputvalget vil takke for fornyet tillit på årets Svømmeting. Vi er meget fornøyd med at Anna Maja går

Detaljer

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013

Ressurshefte - AKP. Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram. Ressurshefte - AKP 2013 Ressurshefte - AKP Tips og anbefaleringer til hvordan i ta grep om spørsmål fra NSFs Anerkjennelsesprogram N o r g e s S v ø m m e f o r b u n d Side 1 Vel gjennomført Anerkjennelsesprogram! Etter å ha

Detaljer

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL

REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL REKRUTERINGS PLAN NIL FOTBALL Vedtatt av styret i NIL Fotball 4. februar 2015 Side 1 av 7 Innhold 1. Innledning... 2 2. Hvordan klubben ønsker å rekruttere nye årskull... 3 2.1. Bydelserie lag:... 3 2.2.

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016

HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 HANDLINGSPLAN FOR TROMS IDRETTSKRETS 2014-2016 Hovedutfordringer for Tromsidretten 2012-2016 Flere, bedre og tidsriktige anlegg for idretten Flere og bedre idrettsarrangement Øke aktiviteten og engasjementet

Detaljer

Trial Satsnings-team for Jenter 2014

Trial Satsnings-team for Jenter 2014 1 Trial Satsnings-team for Jenter 2014 Satsningsteam for jentene. Det ble opprettet i 2012. Trial Team Girls Dette teamet skal fremme internasjonal satsing for jenter/damer. Det er tenkt at en kan dra

Detaljer

Til Asker idrettsråd. Innspill fra Asker skøyteklubb, Holmen hockey, Asker kunstløpklubb og Frisk Asker ishockey junior - Ny Asker modell

Til Asker idrettsråd. Innspill fra Asker skøyteklubb, Holmen hockey, Asker kunstløpklubb og Frisk Asker ishockey junior - Ny Asker modell Til Asker idrettsråd Innspill fra Asker skøyteklubb, Holmen hockey, Asker kunstløpklubb og Frisk Asker ishockey junior - Ny Asker modell Vi oversender med dette et foreløpig innspill fra isidrettene som

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016

STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 STRATEGIPLAN FOR VESTFOLD IDRETTSKRETS 2014 2016 INNHOLD I. Visjon og verdigrunnlag s. 3 II. Idrett, samfunn og rammevilkår s. 4 III. Organisasjonsutvikling og kompetanse s. 5 IV. Anleggspolitiske retningslinjer

Detaljer

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT

Kursplan Trener 2 Alpint. November 2015 KURSPLAN. Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT November 2015 KURSPLAN Trener 2 TRENERLØYPA ALPINT 1 Forord 1. Mål Trener 2 Alpint kurset er beregnet for skitrenere som arbeider med ungdom i utviklingsfasene; Trening for å trene - aldersklasser U14,

Detaljer

Presentasjon av Nye Asker Svømmeklubb

Presentasjon av Nye Asker Svømmeklubb Presentasjon av Nye Asker Svømmeklubb Trener-/Leder konferansen Bergen 2.September 2006 Ved Kathrine Løken Innhold Hensikt med foredraget er å fortelle om utviklingen i klubben de siste årene som en følge

Detaljer

YNGRE LEDERE I IDRETTEN

YNGRE LEDERE I IDRETTEN YNGRE LEDERE I IDRETTEN BLI EN UNG, DYKTIG IDRETTSLEDER! Nivå 3: Coaching og ledelse for unge ledere fra 18-29 år Starter opp i september 2008 Nivå 2: Lederutdanning for ungdommer fra 15 20 år Starter

Detaljer

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling

Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling Diskusjonsgrunnlag til strategiprosessen for trenerutvikling Trenerrollen og vår utdanning Treneren er en svært viktig funksjon i idretten som innehar svært mange roller. Treneren blir gjerne sett på som

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015

Anleggsutvalget. Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Anleggsutvalget Presentasjon på NCF s ting Mai 2015 Hensikt med Anleggspolitisk Plan Som del av NCF s strategiarbeid, har anlegg blitt definert som et av de viktigste satsningsområdene Hensikten med Anleggspolitisk

Detaljer

Innledning. Organisering av Bergen Badmintonklubb

Innledning. Organisering av Bergen Badmintonklubb Innledning Vi vil først få berømme NBF for initiativet om å sette i gang en konkurranse om å kåre årets ungdomsklubb 2015. Dette er et flott tiltak på flere måter. For det første vil det gi anerkjennelse

Detaljer

NSSF 2015-2017 NY TEAM STATKRAFT MODELL

NSSF 2015-2017 NY TEAM STATKRAFT MODELL NSSF 2015-2017 NY TEAM STATKRAFT MODELL NSSF MODELL TALENTUTVIKLING 15 16: Hovedtilhørighet og tilbud i klubb. Deltar på kretssamlinger, Statkraft Young Star. Konkurransearena: Kretsrenn/cup, KM, LM, HL,

Detaljer

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE

Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Treningsprogram for entreprenørskap 50 + -Tower AVKLARINGSSAMTALE Formålet med avklaringssamtalen er å samle inn opplysninger om deltakeren, hjelpe dem med å sette et mål og definere de viktigste styrkene,

Detaljer

Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016. NSFs Strategiplan 2008-2012. Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016

Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016. NSFs Strategiplan 2008-2012. Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016 NSFs Strategiplan 2008-2012 Telemarkskomiteens Handlingsplan 2014-2016 1 SKIIDRETTEN OG SAMFUNNET VISJON Mange, gode og glade skiløpere VERDIER Frivillighet, demokrati, lojalitet og likeverd Glede, fellesskap,

Detaljer

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team

Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Referat Lillehammer/ HiL Alpine Team Lillehammer har en visjon om å bli Europas mest komplette vintersportsdestinasjon Hafjell/Kvitfjell ønsker å arrangere Alpin VM 2017 Lillehammer ønsker å arrangere

Detaljer

BØSK klubbens verdier og retningslinjer. www.bosk.no

BØSK klubbens verdier og retningslinjer. www.bosk.no BØSK klubbens verdier og retningslinjer www.bosk.no HEFTETS FORMÅL Verdier og retningslinjer Bjugn/Ørland Skøyteklubb ble stiftet i oktober 1981. Klubben driver med bredde- og mosjonsaktivitet på is for

Detaljer

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett

Strategi- og målplan 2014 2018. Norsk danseidrett Strategi- og målplan 2014 2018 Norsk danseidrett Forord Kjære dansevenner! På tinget i 2014 vedtok vi en strategiplan for perioden 2014 2018. Den var omfattende, og uten tidsfrister og arbeidsfordeling.

Detaljer

Innhold ULLENSAKER ISSPORTKLUBB 1

Innhold ULLENSAKER ISSPORTKLUBB 1 Innhold Organisasjonshåndbok for Ullensaker Issportklubb (UISK)... 2 Ullensaker Issportklubb er... 2 Organisering av klubben... 2 Hovedstyret (HS)... 2 Valgkomiteen... 4 Sportslig utvalg... 4 Klubbens

Detaljer

«Retningslinjer for Selects-virksomhet»

«Retningslinjer for Selects-virksomhet» Norges Ishockeyforbunds «Retningslinjer for Selects-virksomhet» Definisjon av Selects/kommersielle aktører: Aktører som kjøper og selger «ishockeyaktiviteter», men som ikke er et organisasjonsledd innenfor

Detaljer

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017

Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms Arbeidsprogram 2015/2016 Vedtatt 17.04.2016 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram 2016/2017 Humanistisk Ungdoms arbeidsprogram beskriver hvilke politiske saker og organisatorisk satsninger

Detaljer

Trenerundersøkelsen 2013

Trenerundersøkelsen 2013 Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Rapport 2014 Senter for idrettsforskning Jan Erik Ingebrigtsen Trenerundersøkelsen 2013 Senter for idrettsforskning NTNU Samfunnsforskning AS TITTEL RAPPORT

Detaljer

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb

Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår. - et utøver og et trenerperspektiv. Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Inkludering av funksjonshemmede i klubben vår - et utøver og et trenerperspektiv Ronny Skaalien, hovedtrener Drammen Svømmeklubb Drammen svømmeklubb Mer enn bare svømming - svømmeglede, muligheter og utfordringer

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging.

Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging. Vår jobb er å få fart på is anlegg bygging. Isbjørn Arena er et anleggs selskap som er eiet av tre særforbund, Norges Skøyteforbund, Norges Curlingforbund og Norges Ishockeyforbund. Vi tror at for å få

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020

VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 VIRKSOMHETSPLAN FOR SKEDSMO SKIKLUBB 2015 2020 Innhold INNLEDNING... 3 VISJON... 3 VIRKSOMHETSIDÈ... 4 VERDIER... 4 SAMSVAR MED PLANER OG STRATEGIER I KLUBBEN (SPESIELT SPORTSLIG PLAN)... 5 HOVEDMÅL...

Detaljer

NSF inviterer til Trener 1 kurs ihh. til den nye Trenerløypa august oktober 2012 Norges Skøyteforbund

NSF inviterer til Trener 1 kurs ihh. til den nye Trenerløypa august oktober 2012 Norges Skøyteforbund Norges Skøyteforbund NSF inviterer til Trener 1 kurs ihh. til den nye Trenerløypa august oktober 2012 Norges Skøyteforbund Trenerløypa Norges Idrettsforbund har utformet et nytt rammeverk for trenerutdanning

Detaljer

Sak 8.1 Virksomhetsplan 2016-19

Sak 8.1 Virksomhetsplan 2016-19 Sak 8.1 Virksomhetsplan 2016-19 Planens hovedfokus og retning Vegard Aune og Tor-Anders Hanssen En klok læresetning om dog på engelsk Bakgrunn for ny Virksomhetsplan 2016-2019 Idrettstinget i juni vedtok

Detaljer

Lasse Hoel utviklingskonsulent Norges Svømmeforbund. Anne Lysvåg Vill i vann trener Asker Svømmeklubb

Lasse Hoel utviklingskonsulent Norges Svømmeforbund. Anne Lysvåg Vill i vann trener Asker Svømmeklubb Lasse Hoel utviklingskonsulent Norges Svømmeforbund Anne Lysvåg Vill i vann trener Asker Svømmeklubb Moro med svømming?? 3 Glad i vann? 12 85 Glad i vann Ikke glad i vann Svømmere Hvor gode er vi på å

Detaljer

Jente- rekrutteringsteam

Jente- rekrutteringsteam 28. mars 2012 1 Jente- rekrutteringsteam for Trial Satsningsteam for jentene. Det skal opprettes rekrutteringsteam for jenter i 2012. Teamet skal fremme internasjonal satsning for jenter/damer. Det er

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG

VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG VIRKSOMHETSPLAN FOR FET IDRETTSLAG 2015 2020 Positiv - Inkluderende - Aktiv Innledning - hva gjør Fet IL til et unikt idrettslag? Fet IL er et fleridrettslag som samler flere idretter i Fet under samme

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

Strategiplan NBF. Hockeyseksjonen 6/26/2013 1

Strategiplan NBF. Hockeyseksjonen 6/26/2013 1 Strategiplan NBF Hockeyseksjonen 6/26/2013 1 6/26/2013 2 Handlingsplan for «Aktivitet» Ambisjon: Flere aktive på alle alderstrinn av begge kjønn, herunder hindre frafall. Få organiserte minirunder for

Detaljer

Stavanger Bueskyttere Handlingsplan 2015-2016

Stavanger Bueskyttere Handlingsplan 2015-2016 Stavanger Bueskyttere Handlingsplan -2016 Handling Hvorfor Hvordan Vi skal etablere årlige planer og handlingsplaner som primært godkjennes ved årsmøtet. Handlingsplanene skal være basert på handlingsplanene

Detaljer

Strategidokument 2013-2016

Strategidokument 2013-2016 Strategidokument 2013-2016 Tilsluttet: Norges Idrettsforbund & Olympiske komité Nordiska Tyngdlyftningsförbundet European Weightlifting Federation International Weightlifting Federation Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer